NOU 2016: 11

Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Til innholdsfortegnelse

9 Utvikling av regnskapsreguleringen for regnskapspliktige som ikke er omfattet av regnskapsdirektivet

9.1 Innledning

Delutredning I kapittel 10 omhandler regnskapsplikten. Utvalget foreslår der at de regnskapspliktige inndeles i fire kategorier, jf. lovutkastet § 1-2. Bakgrunnen for inndelingen var ønsket om å utarbeide en regnskapsregulering som i størst mulig grad er tilpasset de ulike regnskapspliktige som regnskapsreguleringen omfatter. For regnskapspliktige i kategori 1 må lovens regler og reguleringen i regnskapsstandard være tilpasset reguleringen i regnskapsdirektivet. Utvalget ga i delutredning I klare føringer på hvordan regnskapsstandarder kan utvikles for ulike klasser av regnskapspliktige (små foretak, foretak med alminnelig regnskapsplikt, store foretak, foretak av allmenn interesse) i kategori 1. For regnskapspliktige i kategori 2, som er næringsdrivende foretak som ikke er omfattet av direktivet, og kategori 4, som er ikke-næringsdrivende juridiske personer, står lovgiver fritt mht. inndeling i størrelsesklasser og materielt innhold i bestemmelsene som de regnskapspliktige skal følge, da direktivet ikke gjelder for disse regnskapspliktige. I NOU 2015: 10 har utvalget skissert grovt hva slags regnskapsstandarder en kan ha for regnskapspliktige i kategori 2 og 4. I den forbindelse uttalte utvalget at det var innstilt på å gi mer detaljerte retningslinjer for slike regnskapsstandarder og om nødvendig supplere lovforslaget med ytterligere bestemmelser om dette i delutredning II. Dette kapittelet inneholder den annonserte omtalen av regnskapsreguleringen for regnskapspliktige i kategori 2 og kategori 4.

Utvalget trakk i drøftingen av regnskapsplikt frem enkelte konkrete temaer som skulle behandles videre i delutredning II. For det første gikk en inn for en tydeligere ensretting av forenklingsreglene for små foretak i kategori 2 ved at det for disse gis adgang til en begrenset regnskapsplikt basert på at et sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven gjøres offentlig tilgjengelig. Utvalgets forslag til hvordan denne ordningen skal være, er konkretisert i dette kapittel punkt 9.2. For regnskapspliktige i kategori 4 foreslo utvalget en egen hjemmel til å gi regnskapsstandard som fraviker lovens bestemmelser, jf. lovutkastet § 1-3 annet ledd tredje punktum. I punkt 9.3 gir utvalget føringer på innholdet i en slik regnskapsstandard. En særlig gruppe innenfor kategori 4 er borettslag og eventuelt andre boligsameier. Utvalget uttalte i NOU 2015: 10 (s. 291) at hjemmelen til å gi regnskapsstandard for kategori 4-foretak også bør nyttes til å gi regnskapsstandard for borettslag. Punkt 9.4 utdyper problematikken om hvem slike særlige regnskapsregler skal gjelde for, og konkretiserer hva innholdet i dem skal være.

Utvalget pekte også på situasjonen for små ikke-næringsdrivende stiftelser. Utvalget ga uttrykk for at små ikke-næringsdrivende stiftelser med oversiktlig formuesmasse burde kunne avlegge regnskap etter enklere regler basert på kontantprinsippet (NOU 2015: 10 s. 291), og sa seg villig til å konkretisere dette i delutredning II. Etter at delutredning I ble avgitt har Regjeringen nedsatt et nytt ekspertutvalg som skal gjennomgå stiftelsesloven (se pressemelding fra Næringsdepartementet 5. februar 2016). Det fremgår av mandatet at ekspertutvalget bl.a. skal se på stiftelsenes regnskaps- og revisjonsplikt. Regnskapslovutvalget ser det som mest hensiktsmessig at stiftelsenes rammebetingelser ses i en større sammenheng av ekspertutvalget og har derfor ikke fulgt opp intensjonen som er uttrykt i delutredning I på dette konkrete punktet. Alminnelige (ikke-næringsdrivende) stiftelser er likevel omfattet av det som sies om regnskapspliktige i kategori 4 generelt i punkt 9.3.

9.2 Regnskapsregulering for regnskapspliktige i kategori 2 som er små foretak

9.2.1 Forslaget i delutredning I

Etter lovutkastet § 1-2 første ledd nr. 2 inngår følgende regnskapspliktige i kategori 2:

  1. statsforetak,

  2. selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, som ikke er omfattet av nr. 1 bokstav b, og som i løpet av regnskapsåret har hatt salgsinntekter over 40 millioner kroner, eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte som tilsvarer mer enn 20 årsverk. Indre selskap er likevel ikke regnskapspliktig.

  3. samvirkeforetak og økonomiske foreninger,

  4. næringsdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 annet ledd,

  5. enkeltpersonforetak som i løpet av regnskapsåret har hatt salgsinntekter over 40 millioner kroner, eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte som tilsvarer mer enn 20 årsverk,

  6. utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning,

  7. boligbyggelag.

Indre selskap og mindre selskap etter selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a i kategori 2 er altså ikke regnskapspliktige, og det samme gjelder mindre enkeltpersonforetak.

Som en ytterligere forenkling foreslås det i delutredning I at foretak i kategori 2 som oppfyller definisjonen av små foretak i lovutkastet § 1-5, får begrenset regnskapsplikt, jf. lovutkastet § 2-2 annet ledd.1 Om denne begrensede regnskapsplikten sies følgende i NOU 2015: 10 s. 289:

«En slik begrenset regnskapsplikt innebærer at den regnskapspliktige unntas fra plikten til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsmessige innregnings- og måleregler, men i stedet kan sette opp et nærmere angitt sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven bygget på skattemessig tidfesting av inntekter og utgifter og måling av eiendeler og forpliktelser. Det foreslås at dette sammendraget skal være offentlig tilgjengelig på samme måte som årsregnskapet for andre regnskapspliktige. Disse små foretakene i kategori 2 vil også kunne unnlate å utarbeide årsberetning. Det forutsettes at mer detaljerte regler om slik begrenset regnskapsplikt gis i regnskapsstandard.
Fordelen med begrenset regnskapsplikt som foreslått av utvalget, er for det første at fremstilling av informasjon er tilnærmet kostnadsfri for den regnskapspliktige. Beregningene til næringsoppgaven må gjøres uansett, så det eneste den regnskapspliktige må foreta seg er å summere poster som angitt i en regnskapsstandard og utferdige det i et dokument som skal være tilgjengelig for allmennheten. (…) Utvalget har ikke konkretisert hvilke opplysninger i næringsoppgaven som bør kreves opplyst ved en slik begrenset regnskapsplikt, men vil komme tilbake til dette i delutredning II.»

9.2.2 Bør forslaget om begrenset regnskapsplikt trekkes tilbake?

På grunnlag av forslaget i delutredning I har utvalget mottatt innspill om at få regnskapspliktige vil være omfattet av forslaget om begrenset regnskapsplikt, og at regnskapsregelverket derfor ikke bør kompliseres unødvendig med innføring av dette begrepet.

Tabell 9.1 som er utarbeidet av Brønnøysundregistrene viser antall godkjente årsregnskap for 2013 og antall godkjente årsregnskap avlagt etter reglene for små foretak for foretak i kategori 2.

Tabell 9.1 Fordeling av regnskapspliktige og godkjente årsregnskap for regnskapsåret 2013 fordelt på organisasjonsform

Organisasjonsform

Antall enheter

Antall godkjente årsregnskap

Totalt

Herav små foretak

Ansvarlige selskap (ANS, DA, KS)

3 416

3 799

3 670

Aksjeselskap (AS)

243 157

235 459

Allmennaksjeselskap (ASA)

241

225

Samvirkeforetak (BA, SA)

138

1 418

1 334

Boligbyggelag (BBL)

8 425

57

45

Borettslag (BRL)

8 271

Enkeltpersonforetak (ENK)

1 582

3 103

3 098

Eierseksjoner (ESEK)

-

4 616

Foreninger (FLI)

194

1 407

1215

Gjensidige forsikringsselskap (GFS)

50

42

Interkommunale selskap (IKS)

122

123

97

Norskregistrerte utenlandske foretak (NUF)

9 995

7 007

6 943

Pensjonskasser (PK)

77

77

Partrederi (PRE)

333

315

308

Europeisk selskap (SE)

4

4

Statsforetak (SF)

8

8

0

Sparebanker (SPA)

104

105

Stiftelser (STI)

7 486

7 280

7 150

Verdipapirfond (VPFO)

430

404

Andre (ANNA, SÆR)

72

314

Totalt

275 834

274 034

Aktuelle org.former

31 699

24 517

23 860

Kilde: Brønnøysundregistrene

Utvalget har ikke forsøkt å innhente informasjon om hvor mange foretak som vil være omfattet av forslaget om fritak fra regnskapsplikt etter lovutkastet § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav b (ansvarlig selskap mv.) og bokstav e (enkeltpersonforetak).2 Dersom disse foretakstypene holdes utenfor, viser tabellen at de fleste foretak som er regnskapspliktige etter lovutkastet i NOU 2015: 10 § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav c, d, f og g vil være omfattet av forslaget. Det vil følgelig være et betydelig antall regnskapspliktige som vil kvalifisere for begrenset regnskapsplikt. Statsforetak, som er regnskapspliktige etter lovutkastet § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav a, er den eneste foretakstypen som begrenset regnskapsplikt ikke er aktuelt for. Til gjengjeld finnes det bare åtte statsforetak. Basert på dette tallmaterialet opprettholder utvalget sitt forslag om begrenset regnskapsplikt.

9.2.3 Er det behov for supplering av lovutkastets bestemmelser om begrenset regnskapsplikt?

Lovutkastet i NOU 2015: 10 § 2-2 annet ledd om årsregnskapets innhold lyder:

«Årsregnskapet for regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 som oppfyller kriteriene for små foretak i § 1-5, kan bestå av et regnskapssammendrag basert på skattemessige verdier dersom dette følger av bestemmelser gitt i regnskapsstandard. Dersom den regnskapspliktige er morforetak, gjelder denne bestemmelsen bare dersom vilkårene for små konsern i § 1-11 er oppfylt.»

Det er i denne utredningen kapittel 8 foreslått at reguleringen av begrenset regnskapsplikt flyttes ut i en egen bestemmelse, nemlig § 2-7.

Lovutkastet § 1-3 om det standardsettende organ annet ledd første og annet punktum lyder:

«Det standardsettende organet skal fastsette bindende regnskapsstandarder som utfyller eller presiserer bestemmelser fastsatt i denne loven. I den grad det følger av den enkelte bestemmelse, kan regnskapsstandarder også fravike bestemmelser i denne loven.»

Når lovutkastet i NOU 2015: 10 § 2-2 annet ledd tillater at årsregnskapet kan bestå av et regnskapssammendrag basert på skattemessige verdier, følger det av dette at regnskapsstandard kan gjøre unntak fra lovutkastet kapittel 3 Alminnelige prinsipper, kapittel 4 Bestemmelser om innregning og måling og kapittel 5 Regnskapsoppstillinger. Utvalget mener imidlertid at det vil være hensiktsmessig om standardhjemmelen fremgår direkte av lovbestemmelsen, og at den formuleres på samme vide måte som hjemmelen til å gi regnskapsstandard om forenklet IFRS.

Utvalget har foretatt en gjennomgang av øvrige kapitler i lovutkastet for å vurdere om det er behov for unntak også fra andre kapitler eller bestemmelser.

Skatterapportering innebærer at tall oppgis i norske kroner. Utvalget mener derfor at det fremstår som hensiktsmessig at regnskapsvalutaen skal være norske kroner, og foreslår at adgangen til å velge funksjonell valuta som regnskapsvaluta, som gjelder for foretak som avlegger årsregnskap etter reglene om full regnskapsplikt, ikke skal gjelde for foretak som avlegger regnskap etter regelen om begrenset regnskapsplikt. Utvalget ser imidlertid ikke grunn til å begrense adgangen til å velge svensk, dansk eller engelsk som språk i årsregnskapet, jf. lovutkastet § 2-3 tredje ledd omtalt i denne utredningen kapittel 6. I denne utredningen kapittel 4 foreslås det at en regnskapspliktig kan velge et annet regnskapsår enn kalenderåret gjennom melding eller søknad til Regnskapsregisteret, jf. lovutkastet § 2-4. Annet regnskapsår enn kalenderåret kalles avvikende regnskapsår. Det følger av skatteloven § 14-1 tredje ledd at en regnskapspliktigs avvikende regnskapsår også blir den regnskapspliktiges «skatteår». Utvalgets begrunnelse for å åpne for større bruk av avvikende regnskapsår enn etter gjeldende lovgivning er knyttet blant annet til ønsket om å legge til rette for at regnskapsavleggelsen skal kunne skje på tidspunkt i året som passer best mulig med den regnskapspliktiges virksomhet, og til ønsket om å legge til rette for jevnere arbeidsbelastning for yrkesgrupper som regnskapsførere og revisorer. På bakgrunn av dette finner utvalget ikke grunn til å foreslå begrensninger på adgangen til valg av avvikende regnskapsår for regnskapspliktige som utarbeider årsregnskap etter regelen om begrenset regnskapsplikt.

Utvalget mener det er ønskelig at kravene til noteopplysninger for foretak som avlegger sitt årsregnskap etter regelen om begrenset regnskapsplikt gjøres mindre omfattende enn kravene som gjelder små foretak som avlegger årsregnskapet etter reglene om full regnskapsplikt. På bakgrunn av dette foreslår utvalget et tillegg til lovutkastet i NOU 2015: 10 § 2-2 annet ledd, som etter lovutkastet i denne utredningen er § 2-7 første ledd. Retningslinjer for standardsetters arbeid med å utvikle slike noteforenklinger omtales i punkt 9.2.4.

For resterende kapitler i lovutkastet (1, 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13) ser utvalget ikke behov for egne unntaksbestemmelser for regnskapspliktige som avlegger årsregnskap etter regelen om begrenset regnskapsplikt.

9.2.4 Detaljerte retningslinjer for utarbeidelse av regnskapsstandard

Som nevnt i innledningen til dette kapittelet er det oppnevnt et lovutvalg som skal evaluere stiftelsesloven. En del av Stiftelseslovutvalgets mandat er å vurdere om regnskaps- og revisjonsplikt skal gjelde for alle stiftelser, uansett størrelse. I denne utredningen er det derfor ikke foretatt nærmere vurdering av om det er særlige hensyn som skal ivaretas i regnskapsreglene for stiftelser. De detaljerte retningslinjene som gis for utarbeidelse av en regnskapsstandard for små regnskapspliktige i kategori 2, vil i utgangspunktet også omfatte stiftelser, men utvalget er innforstått med at Stiftelseslovutvalget vil vurdere eventuelle særlige forhold ved stiftelser som kan tilsi en annen løsning for disse.

Utvalget forutsetter at det utarbeides en egen regnskapsstandard om begrenset regnskapsplikt, som skal gjelde små foretak i kategori 2.

Forslaget innebærer at de regnskapspliktige som er omfattet, kan gå over til et «rent» skatteregnskap, det vil si at skattemessige regler for tidfesting av inntekter og utgifter og måling av eiendeler og forpliktelser benyttes. Den regnskapsinformasjonen som skal gis, skal være i samsvar med det tallgrunnlag som fremkommer av skatteregnskapet. Etter gjeldende regler for skattemessig rapportering vil tallgrunnlaget fremkomme av RF-1175 Næringsoppgave 1.3 Næringsoppgave 1 side 2 og side 3 har detaljerte krav til spesifikasjon av henholdsvis resultatregnskap og balanse.

Det justerte lovutkastet § 2-7 innebærer at det er gitt unntak fra lovutkastet kapittel 5 om regnskapsoppstillinger. En mulig regulering av regnskapsoppstillinger i regnskapsstandard kan være krav om å offentliggjøre resultatregnskapet og balanseoppstillingen fra RF-1175, eller fra tilsvarende eventuelle fremtidige ligningsskjema. Krav til spesifikasjon av linjer i ligningsskjemaet er for en del poster strengere enn lovutkastets krav til linjer i resultatregnskapet og balansen og spesifikasjonskrav som fremgår av krav til noteopplysninger. Utvalget mener derfor at standardsetter skal utarbeide regulering for oppstilling av resultatregnskap og balanse som viser informasjon på et mer aggregert nivå enn ligningsskjemaet. For å legge til rette for så enkel rapportering som mulig, skal regnskapsstandarden inneholde adgang til å oppfylle plikten til utarbeidelse av årsregnskap gjennom offentliggjøring av ligningsskjema og tilhørende noteopplysninger. Noen regnskapspliktige vil imidlertid kunne oppfatte det som en ulempe dersom de, for å komme inn under ordningen med begrenset regnskapsplikt, må offentliggjøre alle detaljene i Næringsoppgave 1. Standardsetter må tillate en oppstilling av hovedposter, eventuelt supplert med enkelte spesifikasjoner av særlig viktighet.

Utvalget har foreslått at loven skal åpne for at kravene til tilleggsopplysninger i noter for små kategori 2-foretak kan være enklere enn regnskapslovens generelle krav til tilleggsopplysninger i noter for små foretak, jf. punkt 9.2.3. De regnskapspliktige som avlegger årsregnskap etter regelen om begrenset regnskapsplikt unntas derfor fra utkastet til regnskapslov kapittel 6. Etter utvalgets oppfatning vil det være naturlig at krav til tilleggsopplysninger som ledsager ligningsskjemaet minst omfatter opplysninger om:

  1. Salgsinntekter, balansesum og antall årsverk. Begrunnelsen for dette er at salgsinntekter, balansesum og årsverk er terskelverdier som inngår ved vurderingen av om et foretaket er regnskapspliktig, og ved vurderingen av hvilken type regnskapsplikt som foreligger. I den utstrekning opplysningene finnes i resultat- eller balanserapporteringen (som i alle fall gjelder balansesum) behøver de selvsagt ikke gjentas i noter. Disse opplysningene om virksomhetens omfang er opplysninger som foretakene uansett vil måtte fremskaffe, og som vil kunne ha stor nytteverdi for regnskapsbrukerne.

  2. Opplysning om at regnskapsrapporteringen er satt opp i samsvar med bestemmelsen om begrenset regnskapsplikt. Siden små foretak i kategori 2 for sitt årsregnskap kan velge mellom regelen om begrenset regnskapsplikt og reglene om full regnskapsplikt, vil prinsippene for innregning og måling kunne variere mye. Av den grunn er det viktig å opplyse om at regnskapsrapporteringen er basert på skatterapporteringen. Bruk av skattereglene er et «enten eller-valg», hvor alternativet til regnskapsavleggelse ved bruk av tallgrunnlaget rapportert inn for skatteformål er regnskapsavleggelse etter lovutkastets regler om full regnskapsplikt. Det åpnes ikke for regnskapsavleggelse som kombinerer løsninger fra de to regelsettene.

  3. Usikkerhet om fortsatt drift. I et årsregnskap avlagt etter reglene om full regnskapsplikt innebærer bestemmelsen i lovutkastet § 3-4 om fortsatt drift at årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift, med mindre oppløsning er besluttet. Dersom oppløsning er besluttet, skal eiendeler og forpliktelser vurderes til verdien ved oppløsning. Dette innebærer ofte en lavere verdi på eiendeler enn i en fortsatt drift-situasjon. Ved bruk av skattereglene vil ikke slike nedskrivninger være tillatt. Utvalget mener derfor at det er ekstra stort behov for opplysninger om usikkerhet om fortsatt drift for små foretak som benytter seg av ordningen med begrenset regnskapsplikt

Standardsetters vurdering av behovet for ytterligere noteopplysninger vil kunne avhenge av hvor aggregert resultat- og balanserapportering som tillates.

9.2.5 Minoritetsvern – mulighet til å kreve regnskapsavleggelse etter reglene om full regnskapsplikt

Små foretak er regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider to av følgende tre terskelverdier: 70 millioner kroner i salgsinntekt, 35 millioner kroner i balansesum og 50 årsverk i regnskapsåret, jf. lovutkastet § 1-5. Dette innebærer at regnskapspliktige som representerer store verdier, vil være omfattet av forslaget om adgang til å avlegge et årsregnskap utarbeidet etter skattereglene med begrensede krav til noteopplysninger. Et slikt regnskap vil gi dårligere informasjon om resultat og stilling enn et årsregnskap avlagt etter reglene om full regnskapsplikt. Som beskrevet i delutredning I punkt 3.2 er målsettingen med regnskapsregulering å ivareta brukernes informasjonsbehov, og eiere (nåværende og potensielle) er en viktig brukergruppe. Selv en liten eierandel kan representere betydelige verdier for den enkelte eier. Utvalget foreslår derfor at årsregnskapet må utarbeides etter reglene om full regnskapsplikt dersom én eier eller ett medlem fremsetter krav om det. Å være styremedlem innebærer et ansvar for forvaltningen av den regnskapspliktige og kan medføre et økonomisk erstatningsansvar dersom oppfølging av forvaltningsansvaret er mangelfull, jf. for eksempel samvirkelova §§ 76 og 153. Utvalget foreslår derfor at et medlem av styret også skal kunne kreve at den regnskapspliktiges årsregnskap utarbeides etter reglene om full regnskapskapsplikt.

For funksjonaliteten av et system med rett for eiere/medlemmer til å kreve utarbeidelse av årsregnskapet etter reglene om full regnskapsplikt er det behov for informasjon til eierne eller medlemmene dersom en regnskapspliktig ønsker å gå over fra utarbeidelse av årsregnskapet etter reglene om full regnskapsplikt til utarbeidelse av årsregnskapet etter regelen om begrenset regnskapsplikt med en frist for eiernes eller medlemmenes innsigelser.4 Utvalget foreslår at styrevedtak om utarbeidelse av årsregnskap etter regelen om begrenset regnskapsplikt skal kreve enstemmighet og må gjøres kjent for eiere eller medlemmer før regnskapsåret begynner. Slikt styrevedtak og slik informasjon er nødvendig bare når en regnskapspliktig går over fra bruk av reglene om full regnskapsplikt til reglene om begrenset regnskapsplikt. Utvalget foreslår også at eiere og medlemmer må fremsettes skriftlig krav om bruk av reglene om full regnskapsplikt senest to måneder før regnskapsårets utgang.

9.3 Regnskapsregulering for ikke-økonomiske foreninger

9.3.1 Utvikling av gjeldende regnskapsregulering for organisasjoner

Regnskapsplikten var til og med regnskapsåret 1998 knyttet til næringsvirksomhet. Foreninger og stiftelser som ikke ble ansett som næringsdrivende i henhold til skattelovens definisjon, hadde således heller ikke lovpålagt regnskapsplikt. Ideelle organisasjoner var derfor ikke bundet av krav til regnskapsprinsipper, vurderingsregler og utarbeidelse av årsregnskap, men kunne presentere sine regnskap ut fra egne behov som i stor grad var basert på aktivitetstankegang. Stiftelser ble gradvis pålagt regnskapsplikt og fikk full regnskapsplikt fra og med regnskapsåret 1997. Utviklingen av regnskapsplikt for stiftelser er omtalt på s. 275 flg. i delutredning I.

Med regnskapsloven 1998 var det mange organisasjoner som uventet fikk lovpålagt regnskapsplikt. Alle organisasjoner som oversteg terskelverdiene i loven, samt alle stiftelser, måtte utarbeide årsregnskap etter samme prinsipper som regnskapspliktige med økonomisk formål. Denne ordningen reflekterte dårlig at organisasjoner uten økonomisk formål hadde spesielle behov knyttet til regnskapsrapportering. Kravene i regnskapsloven om artsbaserte regnskap førte til at de ideelle organisasjonenes offisielle regnskap ble mindre informative enn de hadde vært tidligere.

I forbindelse med evalueringen av regnskapsloven i 2003 foreslo Evalueringsutvalget at regnskapspliktige organisasjoner kan fravike de grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling, når dette anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. I tillegg foreslo utvalget et unntak som åpnet for at en aktivitetsbasert oppstillingsplan kunne erstatte resultatregnskapet. Forutsetningen for disse endringene var at god regnskapsskikk for organisasjoner skulle beskrives i en egen regnskapsstandard. Utvalget oppfordret standardsetter til å igangsette arbeidet med en egen regnskapsstandard for regnskapspliktige uten økonomisk formål. Endringer i regnskapsloven i samsvar med Evalueringsutvalgets forslag ble vedtatt i 2005.

Norsk RegnskapsStiftelse fulgte Evalueringsutvalgets oppfordring om å utvikle en egen regnskapsstandard for regnskapspliktige uten økonomisk formål. Arbeidet ble organisert med en prosjektgruppe og en referansegruppe med berørte organisasjoner. Et diskusjonsnotat for god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner ble publisert i 2005, og dette dannet grunnlag for et høringsutkast til regnskapsstandard om god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner samme år. Høringsutkastet ga organisasjonene anledning til å benytte standarden allerede fra 2005. For innsamlingsorganisasjoner som var medlemmer av Innsamlingskontrollen og allerede hadde krav om å utarbeide aktivitetsregnskap, var det en lav terskel for å utarbeide årsregnskap i henhold til høringsutkastet. Tidlig bruk av standarden ga nyttige innspill til videre utvikling av den.

NRS (F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner ble publisert første gang i november 2006. Med fastsettelse av en foreløpig standard var det flere som tok den i bruk, og dermed kom nye problemstillinger for dagen. Oppdatering av standarden i 2008 avklarte spørsmål knyttet til inntektsføring og fordeling av inntekter mellom samarbeidende organisasjoner, samt formålskapital. Fra og med regnskapsåret 2008 ble det obligatorisk for Innsamlingskontrollens medlemmer å avlegge regnskap etter NRS (F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner. I påvente av en avklaring av standardens fremtidige lovgrunnlag har det ikke vært foretatt ytterligere endringer i standarden siden 2008.

Per i dag er NRS (F) God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner obligatorisk for Innsamlingskontrollens medlemmer. Det vil si at alle de store innsamlingsorganisasjonene avlegger sitt offisielle regnskap etter standarden. I tillegg er standarden tatt i bruk av enkelte særforbund og idrettskretser, samt ulike andre organisasjoner som anser at det å rapportere et aktivitetsregnskap forteller mer om formålsoppnåelsen enn det et vanlig resultatregnskap gjør. Regnskapsregisteret opplyser at for regnskapsåret 2014 var det 584 godkjente årsregnskap som benyttet oppstillingsplanen for ideelle organisasjoner med aktivitetsregnskap. Selv om det er mange organisasjoner som ikke har tatt i bruk standarden fullt ut, er det mange som legger til grunn forståelsen i standarden som grunnlag for ulike problemstillinger knyttet til organisasjoner uten økonomisk formål.

9.3.2 Standardens innhold

Hensikten med et regnskap er at regnskapsbrukerne skal ha nytte av den informasjonen som gis i regnskapene. Som brukergrupper nevnes eiere og mulige investorer, långivere, eksterne rådgivere, ansatte, kunder, samarbeidspartnere og offentlige myndigheter (se omtale i delutredning I kapittel 3.2). For ideelle organisasjoner er det andre brukergrupper. Organisasjoner har ingen eiere, men de har ofte bidragsytere (offentlige eller private) og bidragsmottakere som sentrale brukere. For foreninger er medlemmer en viktig brukergruppe. For disse er det mest sentrale hvorvidt organisasjonens formål oppfylles. En ideell organisasjon er vanligvis ikke opptatt av å få størst mulig overskudd, men det er som oftest viktig for den å skaffe til veie midler som kan brukes til formålet.

Oppstillingsplaner

Den vanlige oppstillingsplanen i regnskapsloven passer ikke for organisasjoner. Gjeldende lov har derfor følgende bestemmelse: «Regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 9, 10 eller 11, og som ikke har økonomisk vinning som formål, kan avvike fra oppstillingsplanene i § 6-1, § 6-1a og § 6-2, dersom dette anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige.» Med utgangspunkt i denne bestemmelsen har regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner en egen oppstillingsplan. Standarden anbefaler at regnskapspliktige som rapporterer i henhold til standarden viser et aktivitetsregnskap i stedet for et resultatregnskap, men det er ikke noe krav. Hovedlinjene i aktivitetsregnskapet er anskaffede midler og forbrukte midler. Anskaffede midler spesifiseres på medlemsinntekter, tilskudd, innsamlede midler, opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter og andre inntekter. Forbrukte midler spesifiseres i kostnader til anskaffelse av midler, kostnader til organisasjonens formål og administrasjonskostnader. Dersom en organisasjon har flere ulike formål, skal forbruket av midler for hvert formål vises i aktivitetsregnskapet.

Balansen er stort sett sammenfallende med balanseoppstillingen i regnskapsloven. Unntakene er at tilskuddsgjeld skal spesifiseres, og at fordelingen av egenkapitalen, eller formålskapitalen som er standardens foretrukne begrep, skal vises.

Standarden har også en egen kontantstrømoppstilling.

Prinsipper for inntektsføring og kostnadsføring

For inntekter som er kombinert med en motytelse (f.eks. et salg av en gjenstand eller tjeneste), er prinsippene for inntektsføring sammenfallende med inntektsføringsprinsipper for regnskapspliktige med økonomisk vinning som formål. Mange organisasjoner mottar imidlertid inntekter uten noen motytelse. Slike inntekter periodiseres i henhold til følgende tre kriterier:

  • Organisasjonen må ha juridisk rett til inntekten

  • Det må være rimelig sikkert at inntekten vil bli mottatt

  • Inntekten må kunne måles med tilstrekkelig pålitelighet

Kostnader som kan knyttes til inntekter, skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt. Andre kostnader skal periodiseres i henhold til de tilhørende kostnadsgenererende aktivitetene som er gjennomført. Direkte kostnader og indirekte kostnader fordeles på aktivitetene etter forbruk, normalt basert på ulike fordelingsnøkler som forbruk av tid, areal eller lignende. Bevilgninger kostnadsføres i det året bevilgningen blir vedtatt selv om bevilgningene gjelder flere år fram i tid.

Egenkapital / Formålskapital

Standarden skiller mellom den egenkapitalen eller formålskapitalen som har eksternt pålagte restriksjoner, og den som har internt pålagte restriksjoner. Gaver som er gitt til et bestemt formål, og som ikke er brukt ved årsslutt, klassifiseres som egenkapital med eksternt pålagte restriksjoner. Styrets egne vedtak om bruk av midler til et gitt formål klassifiseres som egenkapital med internt pålagte restriksjoner.

Finansielle omløpsmidler

Regnskapsstandarden gir anledning til å føre finansielle omløpsmidler til virkelig verdi utover bestemmelsene i § 5-8 når investeringene enten er notert på børs eller administreres av en profesjonell kapitalforvalter, og virkelig verdi av investeringene kan måles pålitelig. Negativ utvikling av en investeringsportefølje føres som negativ inntekt.

Noteopplysninger

Standarden stiller krav om enkelte noteopplysninger utover lovens krav. Dette omfatter bl.a. en beskrivelse av de vesentligste postene i aktivitetsregnskapet, samt en beskrivelse av fordeling av kostnader mellom aktiviteter.

Årsberetning

I tillegg til de lovpålagte kravene om innhold skal alle organisasjoner gi en redegjørelse for hvilke hovedaktiviteter som har vært gjennomført, samt forklare vesentlige poster i regnskapet og beskrive framtidig utvikling. Også små organisasjoner anbefales å gi informasjon om framtidig utvikling.

Konsernregnskap

Store organisasjoner skal utarbeide konsernregnskap, og enhetene som inngår i konsernet skal rapportere etter likelydende prinsipper.

9.3.3 Regnskapsplikt for ikke-økonomiske organisasjoner i andre land

Evalueringsutvalget ga en omtale av regnskapsplikt for enheter uten økonomisk formål i NOU NOU 2003: 23 kapittel 8. Generelt var det ifølge Evalueringsutvalget lite regulering på dette området i andre land. Det fantes ikke noe direktiv og eller andre forpliktelser etter EØS-avtalen som forutsatte regnskapsplikt for organisasjoner. Sverige og Danmark hadde noe regelverk knyttet til bokføring for organisasjoner, men det forelå ikke egne regnskapsregler for slike regnskapspliktige. I USA hadde enkelte av FASBs regnskapsstandarder spesifikke krav for organisasjoner. Den mest omfattende reguleringen på området fantes i Storbritannia, hvor den daværende standardsetteren Accounting Standards Board (ASB) hadde utgitt en «Statement of Recommended Practice (SORP) – Accounting And Reporting By Charities». Denne anbefalingen har i praksis stor autoritet i Storbritannia og fungerer som en egen regnskapsstandard for organisasjoner. Den behandler de fleste problemstillinger knyttet til denne typen regnskapspliktige, og den har vært en viktig kilde for den norske regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner.

Det har ikke vært store endringer på dette området i forhold til det som fantes da Evalueringsutvalget gjorde sine undersøkelser i 2003. Det er tatt initiativ til å opprette en internasjonal regnskapsstandard for ideelle organisasjoner. Spesielt noen afrikanske land har uttrykt behov for en slik standard på grunn av mange ulike krav til regnskapsrapportering fra ulike donorer. IASB har uttalt at dersom det skal utarbeides en standard for ideelle organisasjoner, vil det ta 20 år før en slik godkjent standard vil foreligge.5

I Storbritannia har den nevnte Statement of Recommended Practice vært oppdatert flere ganger siden den ble omtalt i NOU 2003: 23, senest våren 2015 da det ble utgitt to nesten likelydende standarder, én for store organisasjoner og én for små.

9.3.4 Utvalgets rammer for ny regnskapsstandard for ideelle organisasjoner

Med ny regnskapslovgivning må regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner omarbeides slik at den blir i samsvar med nye bestemmelser. En oppdatert regnskapsstandard for ideelle organisasjoner skal bygge på prinsippene i den nye loven om regnskapsplikt. Regnskapsstandarden bør ha de samme løsninger som de som gjelder for regnskapspliktige med økonomisk formål, så langt de ikke strider med organisasjonens behov for spesialtilpasning av regnskapsrapporteringen. Det er utvalgets oppfatning at fravik fra regnskapslovens alminnelige bestemmelser i regnskapsstandarden for ideelle organisasjoners, som er hjemlet i lovutkastet § 1-3 annet ledd tredje punktum, må begrunnes i organisasjonenes egenart og behov. Da den gjeldende regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner ble utarbeidet, var det behov for en utvidet veiledning da dette var noe helt nytt, men etter nærmere ti års erfaring med slik rapportering er dette behovet antakelig ikke like stort.

Obligatorisk bruk

Det har hittil vært frivillig å ta i bruk regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner, i den forstand at verken loven eller standarden inneholder noe krav om at regnskapspliktige uten økonomisk formål må følge standardens bestemmelser. Utvalget har vurdert om det er hensiktsmessig at en regnskapsstandard for ideelle organisasjoner gjøres rettslig bindende for alle regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål. Utvalget har konkludert med at det kan oppfattes som byrdefullt for mindre organisasjoner å utarbeide regnskap etter et presist regelsett og anbefaler derfor ikke å gjøre regnskapsstandarden obligatorisk for alle. Det er imidlertid en forventing om at store organisasjoner bør ha kapasitet og kompetanse til å kunne følge en slik standard. Utvalget mener at standardsetter skal ha adgang til å fastsette at regnskapsstandarden for ideelle organisasjoner skal være obligatorisk for alle regnskapspliktige som ikke har økonomisk vinning som formål og som ikke er i kategorien for små foretak. Samtidig bør små organisasjoner oppmuntres til å benytte standarden.

Oppstillingsplaner

Utvalget mener at reglene om aktivitetsregnskap og de andre reglene knyttet til balansen bør videreføres i en ny regnskapsstandard for ideelle organisasjoner.

I den foreløpige standarden har det vært valgfritt om man vil presentere et aktivitetsregnskap eller et resultatregnskap. I en oppdatert regnskapsstandard for ideelle organisasjoner bør det være et krav for de som følger standarden å rapportere et aktivitetsregnskap, for dette gir bedre informasjon om aktiviteten i en organisasjon enn et resultatregnskap.

Forslaget til ny regnskapslov har ikke noe krav om kontantstrømoppstilling, men i henhold til delutredning I vil krav om å utarbeide kontantstrømoppstilling kunne følge av regnskapsstandard. Etter de prinsipper for standardsetting som utvalget har foreslått i delutredning I punkt 10.3.4, vil det f.eks. bli krav om kontantstrømoppstilling i foretak med alminnelig regnskapsplikt. Det er etter utvalgets syn ikke klart at en kontantstrømoppstilling har en viktig informasjonsfunksjon i regnskapet til en ideell organisasjon. Utvalget legger til grunn at en eventuell videreføring av gjeldende krav om kontantstrømoppstilling for ideelle organisasjoner forankres i en analyse som viser at nytten av slik informasjon klart overstiger kostnaden ved å utarbeide den.

Noteopplysninger

Utvalget mener at standardens krav til noteopplysninger bør differensieres på samme måte som i lovteksten slik at små organisasjoner får mindre omfattende opplysningskrav enn store organisasjoner.

Årsberetning / verbal redegjørelse

Under gjeldende rett har regnskapspliktige organisasjoner plikt til å utarbeide årsberetning etter de alminnelige bestemmelser i regnskapsloven § 3-3 og eventuelt § 3-3a. Utvalget mener at det er god grunn til å kreve at organisasjoner gir en redegjørelse om den økonomiske situasjonen og aktiviteter relatert til formålet, men det er neppe hensiktsmessig at de slavisk skal følge det rapporteringsopplegget som er etablert for foretak som har økonomisk formål. Etter lovutkastet § 1-3 har standardsetter anledning til å fastsette regnskapsstandard for regnskapspliktige i kategori 4 som fraviker fra lovens bestemmelser. Det er utvalgets intensjon at denne bestemmelsen også skal gi standardsetter hjemmel til å formulere egne krav om årsberetning / verbal redegjørelse for ideelle organisasjoner, og utvalget foreslår derfor også et tillegg til bestemmelsen om plikt til å utarbeide årsberetning der dette fremkommer eksplisitt (lovutkastet § 9-1 første ledd annet punktum).

I organisasjoner som skal rapportere om formålsoppnåelse, er det mange aktiviteter som utføres av frivillige som kan ha bidratt til vesentlig formålsoppnåelse uten at det nødvendigvis er synlig i aktivitetsregnskapet. En verbal rapportering om formålsoppnåelse er derfor ofte viktig. Det kan også være viktig å informere om planer, strategier og fremtidsutsikter. Standardsetter vil etter utvalgets forslag ha anledning til å sette spesielle krav til innholdet i styrets beretning. Det er viktig at de krav som stilles gir nyttig informasjon for regnskapsbrukerne, og at de ikke er for byrdefulle å oppfylle for regnskapsprodusentene.

Utvalget har i delutredning I foreslått at små foretak unntas fra plikten til å utarbeide årsberetning. Denne bestemmelsen utelukker ikke at standardsetter kan anbefale at også små organisasjoner skal ha verbal redegjørelse, som kan betegnes årsberetning eller noe annet.

Konsernregnskap

Det er utvalget oppfatning av det fremdeles skal være konsernregnskapsplikt for organisasjoner som ikke oppfyller kriteriene for å være små konsern. I lovutkastet § 7-2 sjette ledd fremgår det at prinsippanvendelsen i konsernregnskapet kan være forskjellige fra prinsippanvendelsen i morforetakets årsregnskap. Det vil dermed være valgfritt om man vil avlegge et aktivitetsregnskap for hele konsernet, eller om man vil avlegge et resultatregnskap med andre regnskapsprinsipper i konsernet.

Lovutkastet § 7-3 om kontroll sier at et foretak har kontroll når den regnskapspliktige har rett til å oppnevne eller avsette et flertall av medlemmene i et annet foretaks styre. Denne bestemmelsen kan tas til inntekt for at en organisasjon må konsolidere inn stiftelser/legater der den har rett til å oppnevne styremedlemmer. Det er imidlertid utvalgets oppfatning at det skal være unntak fra plikt til å konsolidere inn alminnelige stiftelser i en mororganisasjons regnskap. Standardsetter vil kunne gi andre unntak og fortolkninger av konsolideringsplikten for ideelle organisasjoner.

9.4 Regnskapsregulering for borettslag mv.

9.4.1 Boligsameier

Gjeldende rett

Eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 8.

For en nærmere beskrivelse av den historiske utviklingen av regnskapsreguleringen for boligsameier, se NOU 2015: 10 s. 277 flg.

Forslag i delutredning I

Sameier etter eierseksjonsloven ble ikke definert som regnskapspliktig i lovutkastet. Utvalget viste til at regnskapsplikten for eierseksjonssameier nylig hadde vært vurdert av et eget lovutvalg. I henhold til dette lovutvalgets forslag ville det i større grad bli opp til det enkelte sameie å vedta om det skal følge regnskapsloven, jf. NOU 2014: 6. Utvalget sluttet seg til dette forslaget, men påpekte også at en særlig regnskapsstandard for borettslag ville kunne tjene som modell for et slikt frivillig regnskap i et eierseksjonssameie.

Utvalgets vurderinger

Utvalgets forslag i delutredning I om at eierseksjonssameier ikke lenger skulle ha regnskapsplikt, men at borettslag skulle ha regnskapsplikt, møtte en del motbør i høringsrunden, blant annet i høringsuttalelser fra NBBL, OBOS og BDO. Mangelen på likebehandling av borettslag og eierseksjonssameier har også vært tatt opp av NBBL og OBOS med representanter for utvalget, blant annet i møte 5. april og i notat fra disse organisasjonene til utvalget. Med bakgrunn i de argumenter som har fremkommet i dialogen med NBBL og OBOS, ville det være naturlig for utvalget å vurdere kritisk om standpunktet i delutredning I har vært fattet på et tilstrekkelig solid grunnlag.

På den annen side var utvalgets standpunkt i delutredning I ikke noe mer enn å slutte seg til et forslag som allerede var til behandling i Kommunaldepartementet som konsekvens av forslaget i NOU 2014: 6. Å uttale seg om regnskapsplikten for eierseksjonssameier er utvilsomt innenfor utvalgets mandat, men det ville kunne oppstå en uryddig situasjon om utvalget skulle endre standpunkt på et spørsmål som er til behandling. Utvalget underrettet Kommunaldepartementet i epost 5. april 2016 at en ville se på helheten i regnskapsreguleringen av borettslag og boligsameier på nytt, og at denne prosessen ville kunne avstedkomme synspunkter som avviker fra delutredning I. Utvalgets epost ble besvart av Kommunaldepartementet ved epost 6. juni 2016, og fra denne eposten hitsettes:

«Departementet kan ikke forskuttere utfallet av behandlingen av NOU 2014: 6, heller ikke av forslaget til nye regnskapsregler. Departementet vil imidlertid understreke at det er flere hensyn som gjør seg gjeldende ved vurderingen av hvordan regnskapsreglene bør være i borettslag og eierseksjonssameier, enn at reglene av prinsipielle grunner bør være like.
Departementet gjør oppmerksom på at borettslag og eierseksjonssameier, selv om de i det ytre har mange fellestrekk, er nokså ulike former for sammenslutninger. Den historiske begrunnelsen for sammenslutningsformene er forskjellige. Et borettslag er i motsetning til et eierseksjonssameie en selvstendig juridisk person og sammenslutningsformene bygger på nokså ulike grunnprinsipper, blant annet det såkalte «brukereieprinsippet» som gjør seg gjeldende i borettslagsforhold. Det har følgelig vært et bevisst politisk valg å opprettholde to sammenslutningsformer med ulike regler for hver av dem.
Departementet peker videre på at man frem til i dag også har hatt ulike regnskapsregler for borettslag og eierseksjonssameier. Regnskapsloven § 1-2 nr. 8 oppstiller en plikt for alle borettslag til å føre regnskap etter regnskapsloven, mens en slik plikt bare gjelder for enkelte eierseksjonssameier. Videre gjelder forskrift 30. juni 2005 nr. 745 om årsregnskap og årsberetning for borettslag ikke for eierseksjonssameier. Departementet har ikke oppfattet at ulike regnskapsregler har ført til problemer i praksis.
Avslutningsvis nevner departementet at det har forståelse for at det vil forenkle de kommersielle regnskapsførernes arbeidsoppgaver dersom regnskapsreglene er like i borettslag og eierseksjonssameier. Vurderingen av hvordan reglene faktisk bør være, må imidlertid bero på en bredere og mer sammensatt vurdering.»

Utvalget antar at departementet vil foreta en slik bredere og mer sammensatt vurdering. For utvalget fremstår det dermed som mest ryddig at en ikke tar noen stilling til spørsmålet om regnskapsplikt for eierseksjonssameier i det hele tatt, og dermed viderefører gjeldende rett på området. Det ligger i dette at tilrådningen i delutredning I om å følge forslaget i NOU 2014: 6 heller ikke står ved lag. Utvalget foreslår på bakgrunn av dette at det tas inn en bokstav d i lovutkastet § 1-2 nr. 4 som viderefører den regnskapsplikten som i dag gjelder for eierseksjonssameier etter regnskapsloven § 1-2 nr. 8.

9.4.2 Borettslag

Gjeldende rett

Borettslag er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 8. De følger derfor regnskapslovens ordinære regler ved utarbeidelsen av årsregnskapet. I tillegg er det med hjemmel i regnskapsloven § 10-1 fastsatt forskrift om årsregnskap og årsberetning for borettslag (30.06.2005 nr. 745). Forskriften er formulert som et tillegg til regnskapsloven, og inneholder blant annet krav om oppstilling av disponible midler og en særskilt bestemmelse som åpner for unnlatt avskrivning på bygninger dersom det i stedet foretas vedlikehold eller vedlikeholdsavsetning.

For en nærmere beskrivelse av den historiske utviklingen av regnskapsreguleringen for borettslag, se NOU 2015: 10 s. 277 flg.

Forslag i delutredning I

Lovforslaget innebærer at borettslag inngår i kategori 4, jf. lovutkastet § 1-2 første ledd nr. 4 bokstav c. Følgende fremgår av NOU 2015: 10 s. 291:

«Etter utvalgets syn er regnskapsregler som primært har vært laget med aksjeselskaper som målgruppe, ikke egnet som regnskapsregulering for borettslag. Utvalget viser til at en har foreslått en generell hjemmel for å kunne gi avvikende bestemmelser for kategori 4, og denne bør nyttes til å fastsette regnskapsstandard. Utvalget kan eventuelt utarbeide nærmere føringer på innholdet i en slik standard i delutredning II.»

Føringer for innholdet i en regnskapsstandard for borettslag

Det er utvalgets inntrykk at dagens regulering av borettslag er godt innarbeidet og fungerer godt, noe som kan ha sammenheng med at forskriften som trådte i kraft 01.01.2006 fikk sin utforming etter tett kontakt og medvirkning fra brukerne av regnskapet. Utvalget har bare fått kjennskap til tre områder der det kan synes å være et behov for at en ny regnskapsstandard for borettslag justerer innholdet i gjeldende forskrift.

Ett område er knyttet til adgangen til å sette avskrivningssatsen for bygninger til null. Dette krever etter forskriften § 4 andre punktum at det gjennomføres faktisk vedlikehold som oppveier verdiforringelsen av bygningene, eller at det regnskapsføres en tilsvarende vedlikeholdsavsetning. Om gjennomført vedlikehold tilsvarer faktisk verdiforringelse, kan være vanskelig å vurdere, og utvalget har fått forståelsen av at borettslag tar inn standardformuleringer i noteverket som slår fast at gjennomført vedlikehold tilsvarer faktisk verdiforringelse. Utvalget anbefaler at standardsetter vurderer bestemmelsen i lys av den praksis som synes å ha utviklet seg. Tiden er kanskje moden for å tillate unnlatt avskrivning uten krav om vedlikehold eller vedlikeholdsavsetning i borettslag. I et regnskap for regnskapspliktige med økonomisk vinning som formål har avskrivning en viktig funksjon for å kunne måle periodens inntjening, men dette gjelder ikke tilsvarende i regnskap til regnskapspliktige som ikke har økonomisk vinning som formål.

Et annet område er knyttet til skillet mellom påkostninger og vedlikehold. I et historisk kost-regnskap uten avskrivninger på bygninger kan påkostninger i dag eller nær fortid ofte fremstå som uforholdsmessig store i forhold til en bygning anskaffet for lenge siden. Dette er en uunngåelig konsekvens av et regnskap etter historisk kost-prinsippet kombinert med avskrivningssats på null, og det bør kanskje avstedkomme krav om noteopplysning.

Det tredje området er knyttet til årsberetningen. Utvalgets forslag innebærer at små foretak er unntatt fra plikten til å utarbeide årsberetning. Det er utvalgets oppfatning at årsberetningsprinsipper utarbeidet med tanke på aksjeselskaper, passer dårlig for borettslag. Det kan derfor være behov for å utarbeide retningslinjer for en verbal beskrivelse av det som har skjedd i regnskapsåret og av fremtidsutsiktene som er skreddersydd for borettslag. Utvalget antar at en slik verbal beskrivelse også vil kunne være ønskelig for små borettslag. Utvalgets forslag om at små foretak fritas fra plikten til å utarbeide årsberetning vil ikke være til hinder for et krav om en skreddersydd verbal beskrivelse i små borettslag.

Utvalgets tilrådning om videre utvikling av regnskapsreguleringen for borettslag er i stor grad basert på de innspill som er mottatt gjennom dialog med NBBL og OBOS.

Fotnoter

1.

Bestemmelsen foreslås flyttet i det justerte lovkastet i denne utredningen.

2.

Også gjeldende lov har noen nedre grenser for regnskapsplikt for ansvarlige selskaper og enkeltpersonforetak, men lovutkastet innebærer betydelig høyere grenser for ansvarlige selskaper mv. For enkeltpersonforetak fremgår det av NOU 2015: 10 at de nye terskelverdiene er en kvalitativ videreføring av gjeldende grenser, og at introduksjonen av den nye terskelverdien for salgsinntekt antakelig treffer bedre som størrelsesmål enn de to andre terskelverdiene.

3.

Næringsoppgave 1 skal fra og med 2015 leveres som elektronisk vedlegg til selvangivelse eller selskapsoppgave av enkeltpersoner, ANS/DA og samvirkeforetak mv. som driver virksomhet uten å være årsregnskapspliktige etter regnskapsloven, men som har bokføringsplikt etter bokføringsloven.

4.

Utvalget har i delutredning I foreslått en bestemmelse om minoritetsvern knyttet til et foretaks ønske om bruk av forenklet IFRS, jf. lovutkastet § 2-6, men uten regulering av krav til varsling av eiere og frist for å gjøre innsigelser. Utvalget foreslår en utvidelse av bestemmelsen med regulering av dette på samme måte som foreslått ved bruk av regelen om begrenset regnskapsplikt for utarbeidelse av årsregnskap.

5.

Dette ble muntlig kommunisert på International Not-For-Profit Reporting Seminar i London i oktober 2015.

Til dokumentets forside