NOU 2016: 11

Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Til innholdsfortegnelse

18 Utkast til endring i utkast til lov om regnskapsplikt og andre lovendringer mv.

18.1 Utkast til endring i utkast til lov om regnskapsplikt

§ 1-1 første ledd skal lyde:

Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 til 4 som er hjemmehørende i Norge, samt regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav g.

§ 1-2 skal lyde:

§ 1-2 Regnskapspliktige

Regnskapspliktige etter denne loven er:

  1. Foretak med begrenset ansvar som omfattes av direktiv 2013/34/EU:

    • a. aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper,

    • b. ansvarlig selskap, kommandittselskap og partrederi som har deltakere med begrenset ansvar,

    • c. SE-selskaper etter lov om europeiske selskaper.

  2. Andre næringsdrivende foretak:

    • a. statsforetak,

    • b. selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, som ikke er omfattet av nr. 1 bokstav b, og som i løpet av regnskapsåret har hatt salgsinntekter over 40 millioner kroner, eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte som tilsvarer mer enn 20 årsverk. Indre selskap er likevel ikke regnskapspliktig.

    • c. samvirkeforetak og økonomiske foreninger,

    • d. SCE-foretak etter lov om europeiske samvirkeforetak,

    • e. næringsdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 annet ledd,

    • f. enkeltpersonforetak som i løpet av regnskapsåret har hatt salgsinntekter over 40 millioner kroner, eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte som tilsvarer mer enn 20 årsverk,

    • g. utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning,

    • h. boligbyggelag.

  3. Finansielle foretak omfattet av særskilt lovgivning:

    • a. finansinstitusjoner og andre foretak som det føres tilsyn med etter lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 1,

    • b. verdipapirfond.

  4. Følgende ikke-næringsdrivende juridiske personer:

    • a. ikke-økonomiske foreninger som på balansedagen har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte i løpet av regnskapsåret som tilsvarer mer enn 20 årsverk,

    • b. alminnelige stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 fjerde ledd,

    • c. borettslag,

    • d. eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd.

Foretak som er omfattet av første ledd nr. 2 bokstav b og f, og som har drevet virksomhet i mer enn ett år, er regnskapspliktig først når terskelverdiene er overskredet to år på rad.

Foretak som har hatt regnskapsplikt etter første ledd nr. 2 bokstav b og f, men som ett år ikke overskrider terskelverdiene, har fortsatt regnskapsplikt frem til det har vært under terskelverdiene to år på rad.

§ 1-10 annet ledd skal lyde:

Regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav f og g regnes ikke som morforetak.

§ 1-12 skal lyde:

§ 1-12 Store konsern

Konsern som oppfyller kriteriene for store foretak i § 1-6, regnes som store konsern.

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Plikt til å utarbeide årsregnskap

Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap i samsvar med bestemmelsene i denne lov.

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2 Årsregnskapets innhold

Årsregnskapet skal inneholde balanse, resultatregnskap og noteopplysninger. Resultatregnskapet skal være enten etter art, jf. § 5-2, eller etter funksjon, jf. § 5-3. Andre regnskapsoppstillinger skal utarbeides dersom dette følger av regnskapsstandard.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Regnskapsvaluta, presentasjonsvaluta og språk

Regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være norske kroner eller den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta).

Årsregnskapet skal presenteres i regnskapsvalutaen.

Årsregnskapet skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsregnskapet kan være på et annet språk.

§ 2-4 skal lyde:

§ 2-4 Regnskapsåret

Alle perioder med regnskapsplikt tilordnes et regnskapsår som uten avbrudd følger etter hverandre og ikke overlapper hverandre. Regnskapsåret omfatter hele kalendermåneder unntatt i de tilfeller inntreden eller opphør av regnskapsplikt finner sted på annet tidspunkt enn et månedsskifte. Regnskapsåret er lik kalenderåret med mindre et annet regnskapsår følger av annet eller tredje ledd.

Varigheten på et regnskapsår er tolv måneder. Den regnskapspliktiges første regnskapsår og første regnskapsår etter endring i samsvar med tredje ledd kan likevel være kortere eller lengre enn tolv måneder. Siste regnskapsår kan være kortere enn tolv måneder, eller det kan forlenges ut over tolv måneder dersom regnskapsplikten opphører innen dets innsendingsfrist i henhold til § 10-2. Regnskapsåret kan ikke i noe tilfelle være lengre enn atten måneder.

Et gjeldende regnskapsår kan vedtas endret til et nytt regnskapsår som oppfyller kriteriene i første og annet ledd. Endring av et påbegynt gjeldende regnskapsår kan bare gjøres dersom Regnskapsregisteret innen regnskapsårets utgang har innvilget søknad om slik endring. Endring til nytt regnskapsår som begynner etter utgangen av gjeldende påbegynt regnskapsår, skal meldes til Regnskapsregisteret innen utgangen av gjeldende regnskapsår. Regnskapsåret kan ikke endres hyppigere enn hvert tredje år uten tillatelse fra Regnskapsregisteret. Regnskapsregisteret kan gi bestemmelser om søknad og melding om endring av regnskapsår.

§ 2-5 annet ledd skal lyde:

For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. For filialer som ikke har eget styre, skal daglig leder i filialen eller styret i hovedforetaket underskrive.

§ 2-5 fjerde ledd skal lyde:

Bestemmelsene i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at undertegning skjer ved bruk av elektronisk signatur, forutsatt at det benyttes en betryggende metode for å autentisere de som undertegner.

§ 2-6 skal lyde:

§ 2-6 Forenklet IFRS

Regnskapsstandard kan fastsette bestemmelser om utarbeidelse av årsregnskap i samsvar med forenklet IFRS. Slik regnskapsstandard kan unnta fra bestemmelsene i kapittel 2 til 6.

Morforetak, datterforetak, tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet som inngår i konsernregnskap som utarbeides etter § 8-1 første eller fjerde ledd, kan utarbeide årsregnskap etter første ledd. Beslutning om å utarbeide årsregnskap etter første ledd må gjøres kjent for aksjeeierne før regnskapsåret begynner. Aksjeeiere som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen, kan kreve at den regnskapspliktige ikke benytter unntaket i første ledd. Slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

§ 2-7 skal lyde:

§ 2-7 Begrenset regnskapsplikt

Regnskapsstandard kan fastsette at årsregnskapet for regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 som oppfyller kriteriene for små foretak i § 1-5, kan bestå av et sammendrag av skattemessig resultatregnskap og balanse kombinert med tilleggsopplysninger. Slik regnskapsstandard kan unnta fra bestemmelsene i kapittel 2 til 6.

I årsregnskap utarbeidet etter første ledd, gjelder ikke adgangen i § 2-3 første ledd til å benytte funksjonell valuta som regnskapsvaluta.

Vedtak om å utarbeide årsregnskap etter første ledd må fattes enstemmig i den regnskapspliktiges styre og gjøres kjent for eiere eller medlemmer før regnskapsåret begynner.

Enhver som er eier, medlem eller styremedlem kan kreve at den regnskapspliktige ikke benytter unntaket i første ledd. Slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

Dersom den regnskapspliktige er morforetak, gjelder denne bestemmelsen bare dersom vilkårene for små konsern i § 1-11 er oppfylt.

§ 4-16 skal lyde:

§ 4-16 Endring i virkelig verdi og fond for ikke-resultatførte verdiendringer

Endring i virkelig verdi ved måling etter § 4-11 og § 4-13 innregnes i resultat.

Endring i virkelig verdi på sikringsinstrument i sikring som ikke er verdisikring, og endring i virkelig verdi forårsaket av valutakursendring på pengepost som utgjør en del av nettoinvestering i utenlandsk foretak, føres direkte mot fond for ikke-resultatførte verdiendringer. Fondet skal løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

§ 5-1 C.III skal lyde:

III. Fond for verdiregulering

§ 6-14 skal lyde:

§ 6-14 Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi

Det skal gis følgende opplysninger om finansielle instrumenter målt til virkelig verdi:

  1. de viktigste forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av virkelig verdi, i de tilfeller hvor virkelig verdi ikke er fastsatt med referanse til en markedsverdi,

  2. for hver kategori av finansielle instrumenter, virkelig verdi, verdiendringer som resultatføres, og de endringer som føres i fond for ikke-resultatførte verdiendringer,

  3. for hver kategori av finansielle derivater, opplysninger om instrumentenes omfang og art, herunder viktige vilkår som kan påvirke beløpet, tidspunktet og sikkerheten med hensyn til fremtidige kontantstrømmer,

  4. en oversikt over endringer i fond for ikke-resultatførte verdiendringer.

§ 6-15 skal lyde:

§ 6-15 Andre eiendeler enn finansielle eiendeler målt til virkelig verdi

Dersom eiendeler er målt til virkelig verdi etter § 4-13, skal det gis følgende opplysninger:

  1. de viktigste forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av virkelig verdi i de tilfeller hvor virkelig verdi ikke er fastsatt med referanse til en markedsverdi,

  2. for hver kategori av eiendeler målt til virkelig verdi, den virkelige verdien, verdiendringer som resultatføres, og de endringer som føres i fond for ikke-resultatførte verdiendringer,

  3. en oversikt over endringer i fond for ikke-resultatførte verdiendringer.

§ 6-16 skal lyde:

§ 6-16 Verdiregulert beløp

Dersom anleggsmidler er målt til verdiregulert beløp etter § 4-17, skal det gis en oversikt over endringer i fond for verdiregulering i regnskapsåret. Den balanseførte verdi som ville vært innregnet hvis anleggsmidlene ikke var målt til verdiregulert beløp, skal opplyses. Det skal gis en forklaring på hvordan regnskapsført skatt påvirkes av verdireguleringen.

§ 6-17 skal lyde:

§ 6-17 Andre fond

Andre fond skal spesifiseres på vedtektsbestemte fond, fond for måling etter egenkapitalmetoden og fond for ikke-resultatførte verdiendringer.

§ 6-27 skal lyde:

§ 6-27 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer mv.

Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan med angivelse av rentesats, hovedvilkår og eventuelle tilbakebetalte, avskrevne eller frafalte beløp.

§ 6-28 første ledd skal lyde:

Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner som den regnskapspliktige har hatt med morforetak, eiere som eier mer enn 50 prosent og medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan.

§ 6-42 første ledd skal lyde:

Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte transaksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold det er mellom foretaket og den nærstående part, samt andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges stilling. Opplysningene kan grupperes etter typen transaksjoner, med mindre noe annet er nødvendig for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges stilling.

§ 6-43 første ledd skal lyde:

Det skal opplyses om samlede kostnader til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til medlem av styre, ledelses- og kontrollorgan.

§ 6-45 første ledd skal lyde:

Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan, med angivelse av rentesats, hovedvilkår og eventuelle tilbakebetalte, avskrevne eller frafalte beløp.

§ 6-47 skal lyde:

§ 6-47 Spesifikasjon av salgsinntekter

Salgsinntekter skal spesifiseres på virksomhetsområde og geografisk marked.

§ 6-50 skal lyde:

§ 6-50 Spesifikasjon av lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer mv.

Det skal opplyses om lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser foretaket eller andre foretak i konsernet har gitt til personer som er omfattet av § 6-48 første ledd, herunder hvilke vilkår som gjelder, avdragsplan, utestående beløp og rentesatsen.

§ 7-1 skal lyde:

§ 7-1 Plikt til å utarbeide konsernregnskap

Regnskapspliktig som er morforetak, skal for hvert regnskapsår utarbeide konsernregnskap i samsvar med bestemmelsene i denne lov.

Plikten til å utarbeide konsernregnskap etter første ledd gjelder ikke dersom ett av vilkårene for unntak fra konsernregnskapsplikt i § 7-4, § 7-5 eller § 7-6 er oppfylt.

§ 7-2 fjerde ledd skal lyde:

Konsernregnskapet skal utarbeides i norske kroner eller den valuta virksomheten i morforetaket i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta). Konsernregnskapet skal presenteres i den valuta det er utarbeidet i.

§ 7-2 åttende ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 2-3 tredje ledd, § 2-4 og § 2-5 gjelder også for konsernregnskapet med de tillegg og unntak som følger av dette kapitlet. Det samme gjelder bestemmelsene i kapittel 3, 4, 5 og 6.

§ 7-3 tredje ledd skal lyde:

Ved beregningen av stemmeretter og rettigheter til å velge eller avsette medlemmer til styret skal rettigheter som morforetaket og morforetakets datterforetak innehar, medregnes. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morforetakets eller et datterforetaks regning. Likt med oppnevnelse eller avsettelse av medlemmer til et foretaks styre etter første ledd regnes oppnevnelse eller avsettelse til et foretaks ledelses- og kontrollorgan.

§ 7-19 skal lyde:

§ 7-19 Transaksjoner med datterforetak som ikke konsolideres

Transaksjoner med datterforetak som ikke konsolideres skal opplyses om i samsvar med § 6-42.

§ 7-20 skal lyde:

§ 7-20 Ytelser, lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer i morforetak

Opplysningskrav om ytelser, lån og sikkerhetsstillelse mv. til medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan, jf. § 6-43, § 6-45, § 6-49 og § 6-50, gjelder bare ledende personer i morforetaket.

§ 8-2 skal lyde:

§ 8-2 Unntak fra lovens bestemmelser

For årsregnskap utarbeidet i samsvar med § 8-1 tredje ledd eller fjerde ledd annet punktum, gjelder ikke bestemmelsene i denne lov § 2-2, § 2-3 første og annet ledd, kapittel 3, 4 og 5. Kapittel 6 gjelder ikke, med unntak av § 6-20, § 6-24, § 6-27, § 6-37 første og annet ledd, § 6-40, § 6-41, §§ 6-43 til 6-45 og §§ 6-48 til 6-50.

For regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap etter § 8-1 første ledd eller fjerde ledd første punktum, gjelder ikke kapittel 7, med unntak av § 7-1 første ledd, § 7-2 sjette ledd, § 7-2 åttende ledd første punktum, § 7-12, § 7-20 og § 7-21.

Kapittel 9 skal lyde:

Kapittel 9 Årsberetning

§ 9-1 Plikt til å utarbeide årsberetning

Regnskapspliktig som ikke omfattes av definisjonen av små foretak i § 1-5, og som ikke er nevnt i § 1-2 første ledd nr. 4, skal for hvert regnskapsår utarbeide årsberetning i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet. Standardsettende organ som nevnt i § 1-3 kan fastsette at regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 4 skal utarbeide årsberetning.

Årsberetningen skal ha følgende innhold:

  1. Årsberetninger etter dette kapittel skal inneholde en generell redegjørelse for virksomheten som nevnt i § 9-2 og særskilte foretaksspesifikke opplysninger som nevnt i § 9-3.

  2. Årsberetning for regnskapspliktig som er utsteder med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4 og med verdipapirer notert på regulert marked, skal inneholde en redegjørelse om foretaksstyring som nevnt i § 9-4 og opplysninger om aksjeeierforhold som nevnt i § 9-5.

  3. Årsberetning for regnskapspliktig som både er stort foretak, jf. § 1-6, og foretak av allmenn interesse, jf. § 1-7, og som har et antall årsverk i løpet av regnskapsåret på over 500, skal inneholde annen forklarende og beskrivende informasjon som nevnt i § 9-6. Regnskapspliktig som er datterforetak og har morforetak som utarbeider konsernberetning i samsvar med dette kapittel eller tilsvarende EØS-direktiv, kan likevel unnlate å gi opplysninger som nevnt i § 9-6.

Årsberetningen skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsberetningen kan være på et annet språk.

§ 9-2 Generell redegjørelse for virksomheten

Det skal gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.

Det skal gis en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av den regnskapspliktige virksomhetens utvikling, prestasjonsoppnåelse og stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet. I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, prestasjonsoppnåelse og stilling, skal analysen inneholde mål på prestasjonsoppnåelse og opplysninger om miljø- og personalmessige forhold. Der det passer, skal analysen inneholde henvisning og forklaring til størrelser i årsregnskapet.

Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, skal det opplyses om usikkerheten og om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre fortsatt drift.

§ 9-3 Særskilte foretaksspesifikke opplysninger

Det skal gis opplysninger som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges fremtidige utvikling.

Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Det skal henvises til opplysninger om egne aksjer i note, jf. § 6-20.

Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, forpliktelser, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og retningslinjer som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder retningslinjer for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering anvendes. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

Det skal redegjøres for arbeidsmiljøet og gis en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for det. Det skal opplyses om skader og ulykker. Regnskapspliktige som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk skal i tillegg opplyse om sykefravær.

Det skal redegjøres for likestilling i virksomheten, samt for tiltak som er eller planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Regnskapspliktige som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte skal redegjøre for tiltak som er eller planlegges iverksatt for å fremme formålene i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.

Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

§ 9-4 Redegjørelse om foretaksstyring

Redegjørelse om foretaksstyring skal inneholde følgende opplysninger:

  1. En angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge, samt opplysning om hvor disse er offentlig tilgjengelige.

  2. En begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1.

  3. En beskrivelse av hovedtrekkene ved internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringen.

  4. Vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5.

  5. Sammensetningen av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres eventuelle underutvalg, samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for deres arbeid.

  6. Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskifting av styremedlemmer.

  7. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis.

  8. En beskrivelse av foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres eventuelle underutvalg. Mål for retningslinjene, hvordan de har blitt gjennomført og virkningen av dem i rapporteringsperioden skal opplyses. Hvis foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.

Første ledd nr. 1, 2, 4 og 5 gjelder bare for regnskapspliktige som har utstedt aksjer eller egenkapitalbevis som er notert på et regulert marked eller på en multilateral handelsfasilitet, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 fjerde ledd.

Redegjørelsen om foretaksstyring kan alternativt publiseres som et separat dokument som det henvises til i årsberetningen.

§ 9-5 Opplysninger om aksjeeierforhold

Det skal gis følgende opplysninger om aksjeeierforhold i selskapet:

  1. En beskrivelse av vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer.

  2. En beskrivelse av hvem som utøver rettighetene til aksjer i eventuelle ansatteaksjeordninger, når myndigheten ikke utøves direkte av de ansatte som er omfattet av ordningen.

  3. Avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer, forutsatt at selskapet er kjent med slike avtaler.

  4. Vesentlige avtaler selskapet er part i hvis vilkår trer i kraft, endres eller opphører som følge av et overtakelsestilbud, samt en redegjørelse for vilkårene. I den grad det vil medføre urimelig forretningsmessig ulempe at en avtale blir kjent, kan foretaket la være å opplyse om avtalen. Unntaket kommer ikke til anvendelse dersom selskapet er forpliktet til å offentliggjøre opplysninger om avtalen i henhold til annen lovgivning.

§ 9-6 Annen forklarende og beskrivende informasjon

Det skal gis annen forklarende og beskrivende informasjon som er nødvendig for forståelsen av foretakets utvikling, stilling, prestasjon og konsekvensene av dets virksomhet, herunder opplysninger i spørsmål som gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon. Informasjonen skal omfatte:

  1. En beskrivelse av foretakets forretningsmodell.

  2. Foretakets retningslinjer for håndtering av de overnevnte spørsmålene, herunder de kontroller som er iverksatt.

  3. Virkninger av retningslinjene.

  4. De vesentligste risikoene knyttet til foretakets virksomhet som gjelder de ovennevnte spørsmålene. Der det er relevant og vesentlig, skal det opplyses om forretningsforbindelser, produkter eller tjenester som kan forventes å ha negative konsekvenser, og om hvordan foretaket håndterer disse risikoene.

  5. Andre mål på prestasjonsoppnåelse som er relevante for virksomheten.

Dersom foretaket ikke har retningslinjer for håndtering av spørsmål som gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon, skal dette begrunnes.

Der det passer, skal informasjonen inneholde henvisning og forklaring til størrelser i årsregnskapet.

Opplysninger om fremtidig utvikling eller saker som det forhandles om, kan utelates hvis styret mener at slik offentliggjøring vil være til alvorlig skade for foretakets forretningsmessige situasjon, og forutsatt at en slik utelatelse ikke vil være til hinder for å forstå foretakets utvikling, prestasjonsoppnåelse, stilling og konsekvensene av dets virksomhet.

Annen forklarende og beskrivende informasjon som nevnt i denne paragraf kan utarbeides i samsvar med et rammeverk for slik rapportering fastsatt av standardsettende organ som nevnt i § 1-3, av den Europeiske Union eller av et annet organ dersom dette følger av forskrift. Dersom utarbeidelsen er i samsvar med et slikt rammeverk, skal det opplyses om hvilket rammeverk som er fulgt.

Informasjon som nevnt i denne paragraf kan alternativt publiseres som et separat dokument som det henvises til i årsberetningen.

§ 9-7 Plikt til å utarbeide konsernberetning

Regnskapspliktig som har plikt til å utarbeide konsernregnskap i henhold til § 7-1, skal for hvert regnskapsår utarbeide en årsberetning for konsernet (konsernberetning). Konsernberetningen skal inneholde de opplysninger som kreves etter §§ 9-2, 9-3, 9-4 og 9-6 for konsernet som helhet. Den kan være integrert i morforetakets årsberetning eller et separat dokument.

Konsernberetning for regnskapspliktig som nevnt i § 9-1 annet ledd nr. 2 skal inneholde en redegjørelse om foretaksstyring i samsvar med § 9-4. Konsernberetning for regnskapspliktig som både er foretak av allmenn interesse, jf. § 1-6, og morforetak i stort konsern, jf. § 1-12, og der konsernet har mer enn 500 årsverk i løpet av regnskapsåret, skal inneholde annen forklarende og beskrivende informasjon i samsvar med § 9-6.

Når bestemmelsene i §§ 9-2, 9-3, 9-4 og 9-6 henviser til årsregnskapet eller størrelser i dette, skal dette for konsernberetningen gjelde konsernregnskapet.

Regnskapspliktig som er unntatt fra konsernregnskapsplikt etter § 7-5, og som av den grunn ikke utarbeider konsernberetning, skal i sin årsberetning gi opplysninger tilsvarende de som kreves etter § 6-39.

Konsernberetningen skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at konsernberetningen kan være på et annet språk.

§ 9-8 Fastsettelse av årsberetning og konsernberetning

Årsberetning og konsernberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

For regnskapspliktige som har styre, skal beretningen underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. For filialer som ikke har eget styre, skal daglig leder i filialen eller styret i hovedforetaket underskrive.

Har en som skal underskrive innvendinger mot beretningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i vedlegg til beretningen.

Underskrift etter bestemmelsens annet ledd og påtegnet forbehold etter bestemmelsens tredje ledd skal anses å omfatte redegjørelsen om foretaksstyring, annen forklarende og beskrivende informasjon samt rapport om betaling til myndigheter mv., jf. §§ 9-4, 9-6 og 11-1, når det er henvist til slike redegjørelser eller slik rapport i beretningen.

Bestemmelsene i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at undertegning skjer ved bruk av elektronisk signatur, forutsatt at det benyttes en betryggende metode for å autentisere de som undertegner.

Kapittel 10 skal lyde:

Kapittel 10 Offentlighet mv.

§ 10-1 Offentlighet for regnskapsdokumenter

Årsregnskapet, konsernregnskapet, årsberetningen, konsernberetningen og revisjonsberetningen (regnskapsdokumenter) er offentlige dokumenter. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret. Innsynsretten gjelder regnskapsdokumenter for fem regnskapsår forut for tidspunktet for begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn i regnskapsdokumentene hos den regnskapspliktige kan avvises dersom de er tilgjengelige i Regnskapsregisteret.

Regnskapsdokumenter utarbeidet på grunnlag av regnskapsplikt etter § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav g (filialregnskapsdokumenter) er ikke offentlige dersom den regnskapspliktige har oppfylt innsendingsplikten etter § 10-2 tredje ledd og de innsendte regnskapsdokumentene er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med lovgivningen i hjemstaten og med reglene i direktiv 2013/34/EU eller tilsvarende bestemmelser. Regnskapsregisteret kan likevel gjøre filialregnskapsdokumenter kjent for offentlige myndigheter.

Den som gjør dokumenter tilgjengelige etter begjæring i samsvar med første ledd, kan kreve et gebyr til dekning av administrative kostnader ved dette. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om slikt gebyr.

§ 10-2 Plikt til innsending av regnskapsdokumenter til Regnskapsregisteret

Senest seks måneder etter balansedagen skal den regnskapspliktige sende regnskapsdokumenter som nevnt i § 10-1 til Regnskapsregisteret, på slik måte som Regnskapsregisteret bestemmer. Det samme gjelder rapport om betalinger til myndigheter mv.

Plikt til innsending etter første ledd gjelder ikke redegjørelse om foretaksstyring og annen beskrivende og forklarende informasjon som er publisert som separate dokumenter, jf. § 9-4 tredje ledd og § 9-6 sjette ledd.

Regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav g skal i tillegg til filialregnskapsdokumenter som nevnt i § 10-1 annet ledd sende inn til Regnskapsregisteret regnskapsdokumenter som nevnt i § 10-1 første ledd for det foretaket filialen er en del av på slik måte som Regnskapsregisteret bestemmer. Disse regnskapsdokumentene skal være utarbeidet, revidert og offentliggjort i henhold til lovgivningen i hjemstaten, og de skal senest sendes til Regnskapsregisteret på tidsfristen for deres offentliggjøring etter lovgivningen i hjemstaten. Den regnskapspliktige filialen skal innen regnskapsåret begynner ha meldt denne tidsfristen til Regnskapsregisteret. Regnskapsdokumentene skal være utarbeidet på eller oversatt til norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Lov 2. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 6-3 om registrering og kunngjøring av selskapsopplysninger og dokumenter på Fellesskapets offisielle språk gjelder tilsvarende for innsending av oversettelser av årsregnskapet, konsernregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen.

§ 10-3 Regnskapsregisteret

Regnskapsregisteret føres av den Kongen bestemmer.

Regnskapsregisteret skal avvise registering av regnskapsdokumenter som det hefter mangler ved.

§ 10-4 Forsinkelsesgebyr

Dersom innsendingsplikten etter § 10-2 ikke er oppfylt innen tidsfristen, eller dersom det etter denne fristen hefter mangler ved innsendte dokumenter, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt eller mangler er rettet. Ved manglende oppfyllelse av innsendingsplikt etter § 10-2 tredje ledd begynner forsinkelsesgebyr å påløpe en måned etter at det utenlandske foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i henhold til reglene for dette i hjemstaten. Manglende oppfyllelse av innsendingsplikten kan ikke gebyrlegges for mer enn 26 uker hvert regnskapsår. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forsinkelsesgebyr.

Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret. Solidarskyldners ansvar etter dette ledd er begrenset til gebyr påløpt frem til vedkommende fratrådte sitt verv.

Regnskapsregisteret kan helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. Regnskapsregisteret kan helt eller delvis frita personer fra solidaransvar etter annet ledd i samsvar med reglene for ettergivelse av gebyr.

Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 10-5 Innkreving av forsinkelsesgebyr

Krav som nevnt i § 10-4 innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.

Kapittel 12 skal lyde:

Kapittel 12 Straff

§ 12-1 Straff

Den som betydelig overtrer bestemmelser om bokføring eller regnskap, straffes etter straffeloven §§ 392-394.

§ 13-2 tredje ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 10-2 første ledd, § 10-4 og § 10-5 gjelder tilsvarende for balanse- og resultatoppstilling som skal utarbeides etter denne paragraf. Regnskapsregisteret kan ikke gjøre innholdet kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk.

§ 13-3 skal lyde:

§ 13-3 Offentlig organs opplysningsplikt til Regnskapsregisteret

Departementet kan ved forskrift bestemme at forvaltningsorgan skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret som er egnet til å fastslå regnskapsplikt etter § 1-2. Forskriftene kan fastsette at opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt.

18.2 Utkast til lovendringer

18.2.1 Utkast til endringer i verdipapirhandelloven

§ 5-8a oppheves.

18.2.2 Utkast til endringer i aksjeloven

§ 2-8 oppheves.

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fond for verdiregulering

(1) Selskapet skal ha et fond for verdiregulering. Dersom selskapet vurderer anleggsmidler til verdiregulert beløp, skal det settes av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hvert enkelt anleggsmiddel og anleggsmidlet målt til anskaffelseskost.

(2) Fondet kan løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

(3) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av differansen etter første ledd.

§ 3-3 skal lyde:

§ 3-3 Fond for måling etter egenkapitalmetoden

Selskapet skal ha et fond for måling etter egenkapitalmetoden. Dersom selskapet regnskapsfører aksjeinvesteringer i datterselskap eller tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden, skal selskapet sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost.

Ved aksjeinvesteringer i datterselskap kan avsetning til fondet reduseres med utbytte fra datterselskap vedtatt etter balansedagen, men før morselskapet vedtar sitt årsregnskap.

Selskapet kan unnlate å sette av til fondet en forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon mellom investor og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden. En slik forskjell skal til enhver tid ikke være større enn investors gjenværende urealiserte gevinst.

§ 8-1 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:

Det skal også gjøres fradrag for balanseførte egne utviklingsutgifter, jf. regnskapsloven § 4-7.

§ 13-6 første ledd nr. 7 oppheves.

§ 15-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

Allmennaksjelovens regler om redegjørelse i § 2-6 gjelder tilsvarende, likevel slik at tidspunktet for verdsettelsen tidligst kan være åtte uker før generalforsamlingens beslutning.

18.2.3 Utkast til endringer i allmennaksjeloven

§ 2-8 oppheves.

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fond for verdiregulering

(1) Selskapet skal ha et fond for verdiregulering. Dersom selskapet vurderer anleggsmidler til verdiregulert beløp, skal det settes av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hvert enkelt anleggsmiddel og anleggsmidlet målt til anskaffelseskost.

(2) Fondet kan løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

(3) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av differansen etter første ledd.

§ 3-3 skal lyde:

§ 3-3 Fond for måling etter egenkapitalmetoden

Selskapet skal ha et fond for måling etter egenkapitalmetoden. Dersom selskapet regnskapsfører aksjeinvesteringer i datterselskap eller tilknyttet selskap etter egenkapitalmetoden, skal selskapet sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost.

Ved aksjeinvesteringer i datterselskap kan avsetning til fondet reduseres med utbytte fra datterselskap vedtatt etter balansedagen, men før morselskapet vedtar sitt årsregnskap.

Selskapet kan unnlate å sette av til fondet en forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon mellom investor og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden. En slik forskjell skal til enhver tid ikke være større enn investors gjenværende urealiserte gevinst.

§ 8-1 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:

Det skal også gjøres fradrag for balanseførte egne utviklingsutgifter, jf. regnskapsloven § 4-7.

§ 13-6 første ledd nr. 7 oppheves.

§ 13-8 første ledd nr. 3 nytt annet punktum skal lyde:

Kravet i første punktum gjelder ikke dersom samtlige aksjeeiere i selskapene som deltar i fusjonen, samtykker til dette.

§ 15-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

Allmennaksjelovens regler om redegjørelse i § 2-6 gjelder tilsvarende, likevel slik at tidspunktet for verdsettelsen tidligst kan være åtte uker før generalforsamlingens beslutning.

18.2.4 Utkast til endringer i selskapsloven

§ 2-26 fjerde ledd nye annet til femte punktum skal lyde:

Dersom selskapet vurderer anleggsmidler til verdiregulert beløp, skal selskapet ha et fond for verdiregulering som ikke kan deles ut. Det skal settes av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hvert enkelt anleggsmiddel og anleggsmidlet vurdert til anskaffelseskost. Fondet kan løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede. Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av differansen etter annet punktum. Har selskapet balanseførte egne utviklingsutgifter, skal utdeling ikke foretas uten at netto eiendeler etter utdeling er minst like store som de balanseførte egne utviklingsutgiftene.

18.2.5 Utkast til forskriftsendringer

Bokføringsforskriften § 4-2 første ledd første punktum oppheves.

Bokføringsforskriften § 4-2 første ledd annet punktum skal lyde:

Dersom den bokføringspliktiges funksjonelle valuta etter regnskapsloven er en annen enn norske kroner, kan bokføringen skje i denne valutaen.

Til dokumentets forside