NOU 2016: 11

Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Til innholdsfortegnelse

3 Konsolidert utkast til lov om regnskapsplikt

Kapittel 1 Virkeområde, standardsettende organ, definisjoner mv.

I Virkeområde

§ 1-1 Lovens virkeområde

Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 til 4 som er hjemmehørende i Norge, samt regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav g.

Kongen fastsetter regler om denne lovs anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene og kan fastsette særlige regler under hensyn til forholdene der.

§ 1-2 Regnskapspliktige

Regnskapspliktige etter denne loven er:

  • 1. Foretak med begrenset ansvar som omfattes av direktiv 2013/34/EU:

    • a. aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper,

    • b. ansvarlig selskap, kommandittselskap og partrederi som har deltakere med begrenset ansvar,

    • c. SE-selskaper etter lov om europeiske selskaper.

  • 2. Andre næringsdrivende foretak:

    • a. statsforetak,

    • b. selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, som ikke er omfattet av nr. 1 bokstav b, og som i løpet av regnskapsåret har hatt salgsinntekter over 40 millioner kroner, eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte som tilsvarer mer enn 20 årsverk. Indre selskap er likevel ikke regnskapspliktig.

    • c. samvirkeforetak og økonomiske foreninger,

    • d. SCE-foretak etter lov om europeiske samvirkeforetak,

    • e. næringsdrivende stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 annet ledd,

    • f. enkeltpersonforetak som i løpet av regnskapsåret har hatt salgsinntekter over 40 millioner kroner, eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte som tilsvarer mer enn 20 årsverk,

    • g. utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning,

    • h. boligbyggelag.

  • 3. Finansielle foretak omfattet av særskilt lovgivning:

    • a. finansinstitusjoner og andre foretak som det føres tilsyn med etter lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) § 1,

    • b. verdipapirfond.

  • 4. Følgende ikke-næringsdrivende juridiske personer:

    • a. ikke-økonomiske foreninger som på balansedagen har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et antall ansatte i løpet av regnskapsåret som tilsvarer mer enn 20 årsverk,

    • b. alminnelige stiftelser, jf. stiftelsesloven § 4 fjerde ledd,

    • c. borettslag,

    • d. eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd.

Foretak som er omfattet av første ledd nr. 2 bokstav b og f, og som har drevet virksomhet i mer enn ett år, er regnskapspliktig først når terskelverdiene er overskredet to år på rad.

Foretak som har hatt regnskapsplikt etter første ledd nr. 2 bokstav b og f, men som ett år ikke overskrider terskelverdiene, har fortsatt regnskapsplikt frem til det har vært under terskelverdiene to år på rad.

II Standardsettende organ og forskriftshjemmel

§ 1-3 Standardsettende organ

Kongen oppnevner et standardsettende organ på inntil fem medlemmer.

Det standardsettende organet skal fastsette bindende regnskapsstandarder som utfyller eller presiserer bestemmelser fastsatt i denne loven. I den grad det følger av den enkelte bestemmelse, kan regnskapsstandarder også fravike bestemmelser i denne loven. For regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 4 kan regnskapsstandarder fravike bestemmelsene i denne loven.

Kongen kan fastsette saksbehandlingsregler for organets virksomhet og kan også gi bestemmelser om hvilke regnskapsstandarder organet skal fastsette. Organet kan ikke instrueres om standardenes innhold.

§ 1-4 Forskriftshjemmel

For regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 3 kan departementet gi forskrift som utfyller eller fraviker bestemmelsene i denne loven.

III Definisjoner

§ 1-5 Små foretak

Regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider to av de tre terskelverdiene for små foretak i annet ledd, regnes som små foretak, med mindre de omfattes av unntakene i femte og sjette ledd.

Terskelverdiene for små foretak er:

  • 1. salgsinntekt: 70 millioner kroner,

  • 2. balansesum: 35 millioner kroner,

  • 3. antall årsverk i regnskapsåret: 50.

For foretak som ikke har salgsinntekter av betydning, skal inntekter fra andre kilder anses som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene er overskredet.

Regnskapspliktige som overskrider to av de tre terskelverdiene for små foretak på balansedagen, men ikke overskred to av de tre terskelverdiene for små foretak på noen av de to siste balansedager, regnes også som små foretak.

Regnskapspliktige som ikke overskrider to av de tre terskelverdiene for små foretak på balansedagen, men som overskred to av de tre terskelverdiene for små foretak på begge de to siste balansedager, regnes ikke som små foretak.

Regnskapspliktige som defineres som foretak av allmenn interesse i § 1-7, regnes ikke som små foretak.

§ 1-6 Store foretak

Regnskapspliktige som på balansedagen overskrider to av de tre terskelverdiene for store foretak i annet ledd, regnes som store foretak, med mindre de omfattes av unntaket etter fjerde ledd.

Terskelverdiene for store foretak er:

  • 1. salgsinntekt: 300 millioner kroner,

  • 2. balansesum: 150 millioner kroner,

  • 3. antall årsverk i regnskapsåret: 250.

For foretak som ikke har salgsinntekter av betydning, skal inntekter fra andre kilder anses som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene er overskredet.

Regnskapspliktige som overskrider to av de tre terskelverdiene for store foretak på balansedagen, men som ikke overskred to av de tre terskelverdiene for store foretak på noen av de to siste balansedager, skal ikke regnes som store foretak.

Regnskapspliktige som ikke overskrider to av de tre terskelverdiene for store foretak på balansedagen, men som overskred to av de tre terskelverdiene for store foretak på begge de to siste balansedager, skal regnes som store foretak.

§ 1-7 Foretak av allmenn interesse

Som foretak av allmenn interesse regnes:

  • 1. regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked,

  • 2. finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3,

  • 3. andre regnskapspliktige dersom det er fastsatt i forskrift gitt av departementet.

§ 1-8 Foretak med alminnelig regnskapsplikt

Foretak som verken er små foretak, store foretak eller foretak av allmenn interesse, regnes som foretak med alminnelig regnskapsplikt.

§ 1-9 Tilknyttet foretak

Som tilknyttet foretak regnes foretak hvor den regnskapspliktige har betydelig innflytelse, men som ikke er datterforetak eller felleskontrollert virksomhet. Betydelig innflytelse skal normalt anses å foreligge når den regnskapspliktige eier aksjer eller andeler som representerer minst 20 prosent av stemmene i foretaket.

§ 1-10 Morforetak, datterforetak og konsern

Som morforetak regnes foretak som har kontroll over ett eller flere datterforetak, jf. § 7-3. Morforetak og dets datterforetak utgjør sammen et konsern.

Regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav f og g regnes ikke som morforetak.

§ 1-11 Små konsern

Konsern som på balansedagen ikke overskrider to av de tre terskelverdiene for små konsern i annet ledd, regnes som små konsern, med mindre de omfattes av unntaket etter femte ledd.

Terskelverdiene for små konsern er:

  • 1. salgsinntekt: 70 millioner kroner,

  • 2. balansesum: 35 millioner kroner,

  • 3. antall årsverk i regnskapsåret: 50.

Beregning av om et konsern overstiger terskelverdiene etter annet ledd, foretas i samsvar med bestemmelsene i kapittel 7. Det er likevel adgang til å foreta beregningen ved å summere henholdsvis salgsinntekter og eiendeler for morforetaket og alle datterforetakene slik som de fremgår i disse foretakenes årsregnskaper, uten noen form for eliminering av konserninterne transaksjoner og mellomværende. Ved en slik beregning skal terskelverdiene i annet ledd nr. 1 og 2 være henholdsvis 84 og 42 millioner kroner. For konsern som ikke har salgsinntekter av betydning, skal inntekter fra andre kilder anses som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene er overskredet.

Konsern som overskrider to av de tre terskelverdiene for små konsern på balansedagen, men ikke overskred to av de tre terskelverdiene for små konsern på noen av de to siste balansedager, skal også regnes som små konsern.

Konsern som ikke overskrider to av de tre terskelverdiene for små konsern på balansedagen, men som overskred to av de tre terskelverdiene for små konsern på begge de to siste balansedager, skal ikke regnes som små konsern.

§ 1-12 Store konsern

Konsern som oppfyller kriteriene for store foretak i § 1-6, regnes som store konsern.

Kapittel 2 Årsregnskap

§ 2-1 Plikt til å utarbeide årsregnskap

Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap i samsvar med bestemmelsene i denne lov.

§ 2-2 Årsregnskapets innhold

Årsregnskapet skal inneholde balanse, resultatregnskap og noteopplysninger. Resultatregnskapet skal være enten etter art, jf. § 5-2, eller etter funksjon, jf. § 5-3. Andre regnskapsoppstillinger skal utarbeides dersom dette følger av regnskapsstandard.

§ 2-3 Regnskapsvaluta, presentasjonsvaluta og språk

Regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være norske kroner eller den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta).

Årsregnskapet skal presenteres i regnskapsvalutaen.

Årsregnskapet skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsregnskapet kan være på et annet språk.

§ 2-4 Regnskapsåret

Alle perioder med regnskapsplikt tilordnes et regnskapsår som uten avbrudd følger etter hverandre og ikke overlapper hverandre. Regnskapsåret omfatter hele kalendermåneder unntatt i de tilfeller inntreden eller opphør av regnskapsplikt finner sted på annet tidspunkt enn et månedsskifte. Regnskapsåret er lik kalenderåret med mindre et annet regnskapsår følger av annet eller tredje ledd.

Varigheten på et regnskapsår er tolv måneder. Den regnskapspliktiges første regnskapsår og første regnskapsår etter endring i samsvar med tredje ledd kan likevel være kortere eller lengre enn tolv måneder. Siste regnskapsår kan være kortere enn tolv måneder, eller det kan forlenges ut over tolv måneder dersom regnskapsplikten opphører innen dets innsendingsfrist i henhold til § 10-2. Regnskapsåret kan ikke i noe tilfelle være lengre enn atten måneder.

Et gjeldende regnskapsår kan vedtas endret til et nytt regnskapsår som oppfyller kriteriene i første og annet ledd. Endring av et påbegynt gjeldende regnskapsår kan bare gjøres dersom Regnskapsregisteret innen regnskapsårets utgang har innvilget søknad om slik endring. Endring til nytt regnskapsår som begynner etter utgangen av gjeldende påbegynt regnskapsår, skal meldes til Regnskapsregisteret innen utgangen av gjeldende regnskapsår. Regnskapsåret kan ikke endres hyppigere enn hvert tredje år uten tillatelse fra Regnskapsregisteret. Regnskapsregisteret kan gi bestemmelser om søknad og melding om endring av regnskapsår.

§ 2-5 Fastsettelse av årsregnskapet

Årsregnskapet skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. For filialer som ikke har eget styre, skal daglig leder i filialen eller styret i hovedforetaket underskrive.

Har en som skal underskrive innvendinger mot årsregnskapet, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i vedlegg til årsregnskapet.

Bestemmelsene i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at undertegning skjer ved bruk av elektronisk signatur, forutsatt at det benyttes en betryggende metode for å autentisere de som undertegner.

§ 2-6 Forenklet IFRS

Regnskapsstandard kan fastsette bestemmelser om utarbeidelse av årsregnskap i samsvar med forenklet IFRS. Slik regnskapsstandard kan unnta fra bestemmelsene i kapittel 2 til 6.

Morforetak, datterforetak, tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet som inngår i konsernregnskap som utarbeides etter § 8-1 første eller fjerde ledd, kan utarbeide årsregnskap etter første ledd. Beslutning om å utarbeide årsregnskap etter første ledd må gjøres kjent for aksjeeierne før regnskapsåret begynner. Aksjeeiere som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen, kan kreve at den regnskapspliktige ikke benytter unntaket i første ledd. Slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

§ 2-7 Begrenset regnskapsplikt

Regnskapsstandard kan fastsette at årsregnskapet for regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 som oppfyller kriteriene for små foretak i § 1-5, kan bestå av et sammendrag av skattemessig resultatregnskap og balanse kombinert med tilleggsopplysninger. Slik regnskapsstandard kan unnta fra bestemmelsene i kapittel 2 til 6.

I årsregnskap utarbeidet etter første ledd, gjelder ikke adgangen i § 2-3 første ledd til å benytte funksjonell valuta som regnskapsvaluta.

Vedtak om å utarbeide årsregnskap etter første ledd må fattes enstemmig i den regnskapspliktiges styre og gjøres kjent for eiere eller medlemmer før regnskapsåret begynner.

Enhver som er eier, medlem eller styremedlem kan kreve at den regnskapspliktige ikke benytter unntaket i første ledd. Slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

Dersom den regnskapspliktige er morforetak, gjelder denne bestemmelsen bare dersom vilkårene for små konsern i § 1-11 er oppfylt.

Kapittel 3 Alminnelige prinsipper

§ 3-1 Periodiseringsprinsippet

Beløp som innregnes i resultatregnskap og balanse, skal være periodisert.

§ 3-2 Forsiktighetsprinsippet

Innregning og måling skal foretas i samsvar med forsiktighetsprinsippet.

§ 3-3 Kongruensprinsippet

Inngående balanse for hvert regnskapsår skal tilsvare utgående balanse for foregående regnskapsår.

Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal innregnes direkte mot egenkapitalen, med mindre noe annet følger av regnskapsstandard.

§ 3-4 Fortsatt drift

Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift, med mindre oppløsning er besluttet. Dersom oppløsning er besluttet, skal eiendeler og forpliktelser vurderes til verdien ved oppløsning.

§ 3-5 Enkeltvurdering

De enkelte eiendeler og forpliktelser skal innregnes og måles særskilt.

§ 3-6 Bruttopresentasjon

Eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader skal presenteres brutto, med mindre annet følger av regnskapsstandard.

§ 3-7 Ensartet og konsistent prinsippanvendelse

Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede regnskapsprinsipper, som skal anvendes konsistent over tid.

§ 3-8 Rettvisende bilde

Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av eiendeler og forpliktelser, finansiell stilling og resultat.

Hvis anvendelsen av en bestemmelse i kapittel 3 til 7 i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten etter første ledd, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvisende bilde som fastsatt i første ledd.

§ 3-9 Vesentlighetsprinsippet

Bestemmelsene i kapittel 3 til 7 kan fravikes dersom virkningen av fravikelsen er uvesentlig.

§ 3-10 Substans foran form

Ved innregning, måling og presentasjon av poster i årsregnskapet skal det tas tilbørlig hensyn til det reelle innholdet i en transaksjon eller en disposisjon.

Kapittel 4 Bestemmelser om innregning og måling

§ 4-1 Klassifisering av eiendeler

Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler.

§ 4-2 Generell regel for førstegangs måling av eiendeler og forpliktelser

Eiendeler og forpliktelser skal måles til anskaffelseskost i samsvar med historisk kost-prinsippet, med mindre bestemmelsene i § 4-8 og §§ 4-11 til 4-13 gjelder.

§ 4-3 Etterfølgende måling av omløpsmidler etter historisk kost-prinsippet

Omløpsmidler skal måles til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

§ 4-4 Etterfølgende måling av anleggsmidler etter historisk kost-prinsippet

Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives planmessig over deres økonomiske levetid. Dersom den økonomiske levetiden for goodwill og balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal eiendelene avskrives over beste estimat på økonomisk levetid, maksimalt ti år.

Finansielle anleggsmidler skal nedskrives ved verdifall med mindre annet følger av regnskapsstandard. Andre anleggsmidler enn finansielle anleggsmidler skal nedskrives ved verdifall som forventes å være varig. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Nedskrivning av goodwill skal ikke reverseres.

§ 4-5 Anskaffelseskost

Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter.

Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter direkte og indirekte tilvirkningsutgifter. Indirekte tilvirkningsutgifter inngår likevel ikke i anskaffelseskost ved tilvirkning, dersom dette følger av regnskapsstandard. Distribusjonsutgifter inngår ikke i anskaffelseskost ved tilvirkning.

Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av en eiendel, skal innregnes som kostnad, med mindre det følger av regnskapsstandard at de innregnes i balansen.

§ 4-6 Tilordning av anskaffelseskost

Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer og ombyttbare finansielle eiendeler kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn, først ut) eller gjennomsnittlig anskaffelseskost.

§ 4-7 Forskning og utvikling

Utgifter til egen forskning og utvikling skal innregnes som kostnad. Utgifter til egen utvikling innregnes i balansen dersom dette følger av regnskapsstandard.

§ 4-8 Differanse ved låneopptak

Når beløpet som skal tilbakebetales på et lån, er større enn det mottatte beløp, kan differansen innregnes som eiendel i balansen dersom dette følger av regnskapsstandard.

§ 4-9 Avsetning

For forpliktelser som på balansedagen er sannsynlige eller sikre, men som har usikkert oppgjørstidspunkt eller beløp, skal det gjøres avsetning. Avsetning for forpliktelser skal måles til beste estimat for det beløp som er nødvendig for å oppfylle forpliktelsen.

Det kan også gjøres avsetning for utgifter som på balansedagen anses som sannsynlige eller sikre, men usikre med hensyn til beløp eller tidspunkt for når de vil påløpe, dersom dette følger av regnskapsstandard. Avsetning for utgifter skal måles til beste estimat.

§ 4-10 Utenlandsk valuta

Pengeposter i annen valuta enn regnskapsvalutaen måles etter kursen på balansedagen.

§ 4-11 Måling av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser til virkelig verdi

Finansielle instrumenter som nevnt i direktiv 2013/34/EU artikkel 8 nr.1 bokstav a, kan måles til virkelig verdi, med mindre annet følger av regnskapsstandard. Regnskapsstandard kan kreve måling til virkelig verdi og forby måling til virkelig verdi.

§ 4-12 Måling av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder

Regnskapsstandard kan fastsette at finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser regnskapsføres og opplyses om i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002.

§ 4-13 Måling av andre eiendeler enn finansielle eiendeler til virkelig verdi

Andre eiendeler enn finansielle eiendeler måles til virkelig verdi dersom dette følger av regnskapsstandard.

§ 4-14 Sikringsvurdering

Regnskapsstandard kan tillate eller kreve sikringsvurdering av sikring. Ved sikringsvurdering av sikring av innregnede eiendeler og forpliktelser (verdisikring) måles sikringsinstrumentet til virkelig verdi, og verdiendring knyttet til sikret risiko justerer balanseført verdi av sikringsobjektet.

§ 4-15 Virkelig verdi

Virkelig verdi for eiendeler og forpliktelser etter § 4-11 og § 4-13 er markedsverdi eller et pålitelig estimat for markedsverdi.

Når en eiendel eller forpliktelse har en observerbar markedspris i et velfungerende marked, er denne markedsprisen eiendelens eller forpliktelsens markedsverdi. Dersom det ikke foreligger noen slik markedspris for eiendelen eller forpliktelsen, men det finnes en observerbar markedspris i et velfungerende marked for en lignende eiendel eller forpliktelse eller for bestanddeler av eiendelen eller forpliktelsen, kan markedsverdi estimeres på grunnlag av denne markedsprisen. Dersom markedsverdi ikke lar seg fastsette eller estimere som beskrevet i første eller annet punktum, kan markedsverdi estimeres ved hjelp av allment aksepterte verdsettingsmetoder, forutsatt at disse gir en rimelig tilnærming til markedsverdi.

§ 4-16 Endring i virkelig verdi og fond for ikke-resultatførte verdiendringer

Endring i virkelig verdi ved måling etter § 4-11 og § 4-13 innregnes i resultat.

Endring i virkelig verdi på sikringsinstrument i sikring som ikke er verdisikring, og endring i virkelig verdi forårsaket av valutakursendring på pengepost som utgjør en del av nettoinvestering i utenlandsk foretak, føres direkte mot fond for ikke-resultatførte verdiendringer. Fondet skal løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

§ 4-17 Etterfølgende måling av anleggsmidler til verdiregulert beløp

Anleggsmidler måles til verdiregulert beløp dersom dette følger av regnskapsstandard. Avskrivninger og nedskrivninger skal foretas på grunnlag av det verdiregulerte beløp.

§ 4-18 Investering i tilknyttet foretak og datterforetak

Investering i tilknyttet foretak og datterforetak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden.

Regnskapsføring etter egenkapitalmetoden innebærer at:

  • 1. Investeringen skal regnskapsføres til den regnskapspliktiges andel av egenkapitalen, og resultatandelen skal innregnes i resultat.

  • 2. På kjøpstidspunktet skal investeringen innregnes i balansen til anskaffelseskost.

  • 3. Resultatandelen fratrukket utdelingen fra foretaket skal tillegges investeringen i balansen. Ved beregning av resultatandelen skal det tas hensyn til mer- eller mindreverdier på kjøpstidspunktet og interngevinster.

§ 4-19 Virksomhetssammenslutninger mellom foretak i samme konsern

Ved virksomhetssammenslutninger mellom foretak i samme konsern innregnes overtatte eiendeler og forpliktelser til balanseførte verdier, med mindre annet følger av regnskapsstandard. Konsernforholdet kan ikke være av forbigående art.

Kapittel 5 Regnskapsoppstillinger

§ 5-1 Balanse

Balansen skal ha følgende oppstillingsplan:

EIENDELER

  • A. Anleggsmidler

    • I. Immaterielle eiendeler

      • 1. Utvikling

      • 2. Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter

      • 3. Goodwill

      • 4. Forskudd knyttet til immaterielle eiendeler

    • II. Varige driftsmidler

      • 1. Tomter, bygninger og annen fast eiendom

      • 2. Maskiner og produksjonsanlegg

      • 3. Andre anlegg, innretninger og utstyr

      • 4. Forskudd knyttet til varige driftsmidler og varige driftsmidler under oppføring

    • III. Finansielle anleggsmidler

      • 1. Investeringer i foretak i samme konsern

      • 2. Lån til foretak i samme konsern

      • 3. Investeringer i tilknyttet foretak

      • 4. Lån til tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet

      • 5. Investeringer i aksjer, andeler og obligasjoner

      • 6. Andre fordringer

  • B. Omløpsmidler

    • I. Varer

    • II. Fordringer

      • 1. Kundefordringer

      • 2. Fordringer på foretak i samme konsern

      • 3. Fordringer på tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet

      • 4. Andre fordringer

      • 5. Krav på innbetaling av selskapskapital

      • 6. Forskuddsbetalte kostnader og opptjent inntekt

    • III. Investeringer

      • 1. Aksjer og andeler i foretak i samme konsern

      • 2. Andre finansielle instrumenter

    • IV. Bankinnskudd, kontanter og lignende

EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER

  • C. Egenkapital

    • I. Selskapskapital

    • II. Overkurs

    • III. Fond for verdiregulering

    • IV. Andre fond

    • V. Resultat fra tidligere år

    • VI. Resultat for regnskapsåret

  • D. Avsetninger

    • 1. Pensjonsforpliktelser

    • 2. Forpliktelse for utsatt skatt

    • 3. Andre avsetninger

  • E. Gjeld

    • I. Annen langsiktig gjeld

      • 1. Konvertible lån

      • 2. Obligasjonslån

      • 3. Gjeld til kredittinstitusjoner

      • 4. Gjeld til foretak i samme konsern

      • 5. Gjeld til tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet

      • 6. Øvrig langsiktig gjeld

    • II. Kortsiktig gjeld

      • 1. Konvertible lån

      • 2. Sertifikatlån

      • 3. Gjeld til kredittinstitusjoner

      • 4. Forskudd fra kunder

      • 5. Leverandørgjeld

      • 6. Vekselgjeld

      • 7. Gjeld til foretak i samme konsern

      • 8. Gjeld til tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet

      • 9. Annen kortsiktig gjeld

      • 10. Påløpte kostnader og opptjent inntekt

I stedet for oppstillingsplanen etter første ledd kan den regnskapspliktige inndele eiendeler og forpliktelser etter likviditet dersom opplysningene er spesifisert på tilsvarende måte som etter første ledd, og dette gir mer relevante og pålitelige opplysninger.

Anskaffelseskost for egne aksjer skal redusere egenkapitalen.

§ 5-2 Resultatregnskap etter art

Resultatregnskapet etter art skal ha følgende oppstillingsplan:

  • 1. Salgsinntekt

  • 2. Annen driftsinntekt

  • 3. Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer

  • 4. Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler

  • 5. Varekostnad

  • 6. Lønnskostnad

  • 7. Verdijustering av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler mv

  • 8. Verdijustering av omløpsmidler utover normale verdijusteringer

  • 9. Andre driftskostnader

  • 10. Inntekt fra investering i foretak i samme konsern

  • 11. Inntekt fra investering i tilknyttet foretak

  • 12. Inntekt fra andre finansinvesteringer

  • 13. Inntekt fra lån til foretak i samme konsern som tilhører anleggsmidlene

  • 14. Inntekt fra andre lån som tilhører anleggsmidlene

  • 15. Annen renteinntekt og lignende inntekt fra lån til foretak i samme konsern

  • 16. Annen renteinntekt og lignende inntekt

  • 17. Verdijustering av finansielle eiendeler som er anleggsmidler og finansinvesteringer som er omløpsmidler

  • 18. Rentekostnad og lignende kostnad ved lån fra foretak i samme konsern

  • 19. Annen rentekostnad og lignende kostnad

  • 20. Resultat før skattekostnad

  • 21. Skattekostnad

  • 22. Årsresultat

§ 5-3 Resultatregnskap etter funksjon

Resultatregnskapet etter funksjon skal ha følgende oppstillingsplan:

  • 1. Salgsinntekt

  • 2. Kostnad solgte varer

  • 3. Brutto resultat

  • 4. Distribusjonskostnad

  • 5. Administrasjonskostnad

  • 6. Annen driftsinntekt

  • 7. Inntekt fra investering i foretak i samme konsern

  • 8. Inntekt fra investering i tilknyttet foretak

  • 9. Inntekt fra andre finansinvesteringer

  • 10. Inntekt fra lån til foretak i samme konsern som tilhører anleggsmidlene

  • 11. Inntekt fra andre lån som tilhører anleggsmidlene

  • 12. Annen renteinntekt og lignende inntekt fra lån til foretak i samme konsern

  • 13. Annen renteinntekt og lignende inntekt

  • 14. Verdijustering av finansielle eiendeler som er anleggsmidler og finansinvesteringer som er omløpsmidler

  • 15. Rentekostnad og lignende kostnad ved lån fra foretak i samme konsern

  • 16. Annen rentekostnad og lignende kostnad

  • 17. Resultat før skattekostnad

  • 18. Skattekostnad

  • 19. Årsresultat

§ 5-4 Salgsinntekt

Salgsinntekt er det beløp som fremkommer ved salg av varer og tjenester, med fradrag for salgsrabatter, merverdiavgift og andre avgifter direkte knyttet til salget.

§ 5-5 Disponering av årsresultatet

I tilknytning til resultatregnskapet skal det opplyses om disponering av årsresultatet, med mindre det følger av regnskapsstandard at slike opplysninger gis på annen måte.

§ 5-6 Endring av oppstillingsplan

Oppstillingsplanen for balansen og resultatregnskapet skal ikke endres fra et regnskapsår til et annet. Endringer er likevel tillatt for å gi et rettvisende bilde, jf. § 3-8.

§ 5-7 Rekkefølge, oppdeling av poster og tilføyelse av poster og delsummer

Postene i balansen og resultatregnskapet skal oppføres særskilt i den rekkefølge de er nevnt i oppstillingsplanene i §§ 5-1 til 5-3. Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i balansen og resultatregnskapet foretas en ytterligere oppdeling av poster, tilføyelser av poster og tilføyelse av delsummer som ikke inngår i oppstillingsplanene.

§ 5-8 Endring av betegnelse på og sammenslåing av poster

Oppstilling av og betegnelser på poster i balansen og resultatregnskapet som innledes med arabiske tall, skal tilpasses når et foretaks særlige karakter krever det. Poster som innledes med arabiske tall, skal slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap.

§ 5-9 Sammenligning med foregående årsregnskap

For hver post i balansen og resultatregnskapet skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare, med mindre annet følger av regnskapsstandard. Regnskapsstandard kan kreve sammenligningstall for andre regnskapsoppstillinger.

Kapittel 6 Noteopplysninger

§ 6-1 Krav om noteopplysninger

I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i dette kapitlet. Små foretak skal gi de opplysninger som følger av avsnitt I og II. Foretak med alminnelig regnskapsplikt skal gi de opplysninger som følger av avsnitt I og III, mens store foretak og foretak av allmenn interesse skal gi de opplysninger som følger av avsnitt I, III og IV.

I Notekrav for alle regnskapspliktige

§ 6-2 Rekkefølge

Noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap.

§ 6-3 Rettvisende bilde

Det skal gis opplysninger dersom bestemmelsene i denne lov ikke er tilstrekkelige for å gi et rettvisende bilde som nevnt i § 3-8.

Enhver fravikelse som nevnt i § 3-8 annet ledd skal angis. Fravikelsen skal begrunnes med opplysning om betydningen den har for eiendeler og forpliktelser, finansiell stilling og resultat.

§ 6-4 Regnskapsprinsipper

Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper.

§ 6-5 Sammenligningstall

Dersom sammenligningstall etter § 5-9 ikke er sammenlignbare, skal det opplyses om dette. Dersom sammenligningstallene er endret fra tallene som er presentert for forrige regnskapsår, skal endringene forklares.

§ 6-6 Bruttopresentasjon

Det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser, samt inntekter og kostnader, som presenteres netto i resultat- eller balanseoppstilling.

§ 6-7 Sammenslåing av poster i oppstillingsplanen

Poster i oppstillingsplanen som er slått sammen etter § 5-8, skal spesifiseres.

§ 5-9 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 6-8 Endring av oppstillingsplanen

Dersom oppstillingsplanen for resultatregnskap eller balanse endres i forhold til den oppstillingsplanen som ble brukt forrige regnskapsår, skal endringen opplyses og begrunnes.

§ 6-9 Eiendel eller forpliktelse som berører flere poster

Når en eiendel eller forpliktelse berører flere poster i oppstillingsplanen, skal det opplyses om dette.

§ 6-10 Finansieringsutgifter i anskaffelseskost

Dersom finansieringsutgifter er tatt med i anskaffelseskost for egentilvirkede eiendeler etter § 4-5 tredje ledd, skal det opplyses om dette.

§ 6-11 Varer

Varer skal spesifiseres på råvarer og forbruksvarer, varer under arbeid, ferdigvarer og varer beregnet for videresalg og forskudd på varer.

Dersom resultatoppstillingen i § 5-2 er valgt, skal varekostnad spesifiseres i kostnad råvarer og forbruksvarer og andre eksterne kostnader.

§ 5-9 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 6-12 Fordringer

For hver post under B II fordringer skal det opplyses om det beløp som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. § 5-9 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 6-13 Avskrivningsperiode goodwill

Det skal opplyses om avskrivningsperiode for goodwill.

§ 6-14 Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi

Det skal gis følgende opplysninger om finansielle instrumenter målt til virkelig verdi:

  • 1. de viktigste forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av virkelig verdi, i de tilfeller hvor virkelig verdi ikke er fastsatt med referanse til en markedsverdi,

  • 2. for hver kategori av finansielle instrumenter, virkelig verdi, verdiendringer som resultatføres, og de endringer som føres i fond for ikke-resultatførte verdiendringer,

  • 3. for hver kategori av finansielle derivater, opplysninger om instrumentenes omfang og art, herunder viktige vilkår som kan påvirke beløpet, tidspunktet og sikkerheten med hensyn til fremtidige kontantstrømmer,

  • 4. en oversikt over endringer i fond for ikke-resultatførte verdiendringer.

§ 6-15 Andre eiendeler enn finansielle eiendeler målt til virkelig verdi

Dersom eiendeler er målt til virkelig verdi etter § 4-13, skal det gis følgende opplysninger:

  • 1. de viktigste forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av virkelig verdi i de tilfeller hvor virkelig verdi ikke er fastsatt med referanse til en markedsverdi,

  • 2. for hver kategori av eiendeler målt til virkelig verdi, den virkelige verdien, verdiendringer som resultatføres, og de endringer som føres i fond for ikke-resultatførte verdiendringer,

  • 3. en oversikt over endringer i fond for ikke-resultatførte verdiendringer.

§ 6-16 Verdiregulert beløp

Dersom anleggsmidler er målt til verdiregulert beløp etter § 4-17, skal det gis en oversikt over endringer i fond for verdiregulering i regnskapsåret. Den balanseførte verdi som ville vært innregnet hvis anleggsmidlene ikke var målt til verdiregulert beløp, skal opplyses. Det skal gis en forklaring på hvordan regnskapsført skatt påvirkes av verdireguleringen.

§ 6-17 Andre fond

Andre fond skal spesifiseres på vedtektsbestemte fond, fond for måling etter egenkapitalmetoden og fond for ikke-resultatførte verdiendringer.

§ 6-18 Gjeld

Det skal opplyses om gjeld som forfaller til betaling senere enn fem år etter regnskapsårets slutt. § 5-9 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

Dersom den regnskapspliktiges gjeld er pantsikret, skal det opplyses om sikkerhetens art og form.

§ 6-19 Lønnskostnader

Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser.

§ 5-9 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 6-20 Egne aksjer

Det skal opplyses om beholdningen av egne aksjer, antall, deres pålydende verdi og den andel aksjene utgjør av aksjekapitalen.

Det skal opplyses om endringer i beholdning av egne aksjer og datterforetakenes beholdning av aksjer i morforetaket i løpet av regnskapsåret. Det skal minst opplyses om:

  • 1. bakgrunnen for erverv som har funnet sted,

  • 2. antall aksjer som er ervervet, vederlag for disse og den andel de utgjør av aksjekapitalen,

  • 3. antall aksjer som er avhendet, vederlag for disse og den andel de utgjør av aksjekapitalen.

§ 6-21 Pantstillelse mv. til fordel for datterforetak og tilknyttet foretak

Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhet og garantier til fordel for datterforetak og tilknyttet foretak.

§ 6-22 Poster av ekstraordinær størrelse og betydning

Det skal opplyses om beløpet for og arten av inntekter og kostnader som er av ekstraordinær størrelse og betydning.

§ 6-23 Ikke-balanseførte forpliktelser og betingede utfall

Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser, andre forpliktelser og betingede utfall som ikke er balanseført. Det skal opplyses særskilt dersom disse forpliktelsene er sikret ved pant.

II Notekrav for små foretak

§ 6-24 Antall årsverk

Det skal opplyses om antall årsverk.

§ 6-25 Fortsatt drift

Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, skal det opplyses om usikkerheten.

§ 6-26 Opplysninger om morforetak

Regnskapspliktig som er datterforetak, skal opplyse om foretaksnavn og forretningskontor for morforetak som utarbeider konsernregnskap der den regnskapspliktige inngår i konsolideringen.

§ 6-27 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer mv.

Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan med angivelse av rentesats, hovedvilkår og eventuelle tilbakebetalte, avskrevne eller frafalte beløp.

§ 6-28 Transaksjoner med eiere og ledende personer mv.

Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner som den regnskapspliktige har hatt med morforetak, eiere som eier mer enn 50 prosent og medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan.

Opplysningene etter første ledd skal omfatte transaksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold det er mellom foretaket og den nærstående part, samt andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges stilling. Opplysningene kan grupperes etter typen transaksjoner, med mindre noe annet er nødvendig for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges stilling.

III Notekrav for regnskapspliktige med alminnelig regnskapsplikt, store foretak og foretak av allmenn interesse

§ 6-29 Opplysningsplikt om risiko mv.

Dersom den regnskapspliktige har aktiviteter som innebærer vesentlig risiko eller vesentlige fordeler som ikke er innregnet i balansen, skal det gis en beskrivelse av aktivitetenes finansielle virkning og formålet med dem.

§ 6-30 Spesifisering av driftskostnader etter art

Dersom driftskostnadene ikke er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet, jf. § 5-2, skal spesifikasjon gis etter følgende oppstilling:

  • 1. endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer

  • 2. endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler

  • 3. varekostnad

  • 4. lønnskostnad

  • 5. verdijustering på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler mv.

  • 6. verdijustering av omløpsmidler utover normale verdijusteringer

  • 7. annen driftskostnad

    § 5-9 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 6-31 Utsatt skatt

Dersom den regnskapspliktige regnskapsfører utsatt skatt, skal eiendel og forpliktelse og kostnad (inntekt) ved utsatt skatt opplyses.

§ 6-32 Anleggsmidler

For hver post for anleggsmidler skal det opplyses om:

  • 1. anskaffelseskost eller, dersom et alternativt målegrunnlag er benyttet, jf. § 4-11, § 4-12, § 4-13 og § 4-17, virkelig verdi eller verdiregulert beløp ved inngangen av regnskapsåret,

  • 2. tilgang, avgang og reklassifiseringer i løpet av regnskapsåret.

  • 3. samlede avskrivninger, nedskrivninger, reverseringer av nedskrivninger og andre verdijusteringer,

  • 4. avskrivninger, nedskrivninger, reverseringer av nedskrivninger og andre verdijusteringer i regnskapsåret.

§ 6-33 Forsknings- og utviklingsutgifter

Det skal opplyses om utgifter som har gått med til forskning og utvikling i regnskapsåret.

§ 6-34 Aksjeemisjoner

Det skal opplyses om antall og pålydende verdi av de aksjer som er tegnet i løpet av regnskapsåret.

§ 6-35 Medlemskapitalkontoer i samvirkeforetak

Samvirkeforetak som har medlemskapitalkontoer i samsvar med lov om samvirkeforetak § 29, skal gi opplysninger om årets utbetaling og avsetning. Det skal opplyses om eventuelle vedtektsbestemmelser og årsmøtevedtak eller forslag til vedtak knyttet til medlemskapitalkontoer.

§ 6-36 Finansielle eiendeler og forpliktelser målt til anskaffelseskost

For finansielle derivater som måles til anskaffelseskost, skal det opplyses om virkelig verdi etter § 4-15. Opplysningene skal gis separat for hver kategori av finansielle derivater.

For finansielle anleggsmidler vurdert til anskaffelseskost der balanseført verdi er høyere enn virkelig verdi, skal det opplyses om balanseført verdi og virkelig verdi av den enkelte eiendel eller flere eiendeler under ett, gruppert på en hensiktsmessig måte. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor nedskrivning ikke er foretatt, herunder på hvilken måte balanseført verdi er gjenvinnbar.

§ 6-37 Datterforetak, tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet

Det skal opplyses om foretaksnavn, forretningskontor og eierandel for datterforetak, tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet.

For datterforetak, tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet skal det gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet ifølge siste årsregnskap. Dette gjelder likevel ikke datterforetak som er konsolidert i konsernregnskapet eller er regnskapsført etter egenkapitalmetoden i årsregnskapet, eller tilknyttet foretak som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

Dersom en regnskapspliktig er unntatt fra konsernregnskapsplikt etter § 7-5, skal unntaket begrunnes, og det skal gis opplysninger tilsvarende de som følger av § 6-39.

§ 6-38 Deltaker med ubegrenset ansvar

Det skal opplyses om foretaksnavn, forretningskontor og foretaksform for alle foretak der den regnskapspliktige er deltaker med ubegrenset ansvar.

§ 6-39 Opplysning om morforetak mv.

Regnskapspliktig som er datterforetak, skal opplyse om foretaksnavn og forretningskontor for morforetak som utarbeider konsernregnskap der den regnskapspliktige inngår i konsolideringen. Det skal opplyses hvor konsernregnskapet er tilgjengelig.

§ 6-40 Aksjekapital, aksjeeiere mv.

Det skal opplyses om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer, med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten.

Det skal opplyses om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene kan utelates.

Det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet, samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

§ 6-41 Antall årsverk fordelt på grupper

Det skal opplyses om antall årsverk, fordelt på grupper.

§ 6-42 Transaksjoner med nærstående parter

Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte transaksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold det er mellom foretaket og den nærstående part, samt andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges stilling. Opplysningene kan grupperes etter typen transaksjoner, med mindre noe annet er nødvendig for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges stilling.

Transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i årsregnskapet dersom foretaket er unntatt fra dokumentasjonsplikten etter ligningsloven § 4-12 annet ledd.

Nærstående part i første ledd defineres på samme måte som i internasjonale regnskapsstandarder vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 1606/2002.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om at regnskapspliktige som direkte eller indirekte helt eller delvis eies av offentlig myndighet, kan unnlate å gi opplysninger som kreves etter første ledd.

§ 6-43 Ytelser til ledende personer mv.

Det skal opplyses om samlede kostnader til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til medlem av styre, ledelses- og kontrollorgan.

Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.

Når en eller flere opplysninger som nevnt i første eller annet ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har hatt slike kostnader eller forpliktelser, skal det opplyses særskilt om dette.

Det skal opplyses om forpliktelser knyttet til aksjeverdibaserte godtgjørelser til fordel for ansatte og tillitsvalgte. Det skal opplyses om arten og omfanget av de enkelte avtaler om aksjeverdibaserte godtgjørelser til fordel for de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmer av styre, kontrollkomité og andre valgte foretaksorganer med unntak av bedriftsforsamlingen. Opplysningene om avtaler som nevnt i annet punktum skal minst omfatte en beskrivelse av på hvilken måte utviklingen av verdien av aksjene eller egenkapitalbevisene i foretaket eller i andre foretak i samme konsern har påvirket beregningen av den godtgjørelsen som er utbetalt i regnskapsåret. For avtaler om aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er avsluttet ved regnskapsårets slutt, skal det opplyses om avtalens løpetid, og det skal gis en beskrivelse av på hvilken måte det er avtalt at utviklingen i aksjenes verdi vil påvirke beregningen av fremtidige utbetalinger.

For aksjeverdibaserte godtgjørelser som utelukkende gjelder utdeling av aksjer, egenkapitalbevis eller opsjoner, skal det istedenfor opplysninger som nevnt i fjerde ledd tredje og fjerde punktum gis følgende opplysninger:

  • 1. antall opsjoner som er tildelt samt aksjer eller egenkapitalbevis som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse,

  • 2. antall opsjoner som er innløst i løpet av regnskapsåret. For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer eller egenkapitalbevis som eventuelt er utdelt, innløsningskursen og eventuelle utbetalinger fra foretaket knyttet til innløsningen,

  • 3. antall opsjoner som ikke er innløst ved regnskapsårets slutt, innløsningskursen, forfallstidspunktet og hovedbetingelsene for å utøve rettighetene,

  • 4. endringer i vilkår knyttet til eksisterende aksjeverdibaserte godtgjørelser i løpet av regnskapsåret.

Fjerde ledd annet og tredje punktum og femte ledd gjelder ikke heleide datterforetak i konsern.

Allmennaksjeselskaper skal opplyse om innholdet i erklæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, jf. allmennaksjeloven § 6-16a.

§ 6-44 Godtgjørelse til revisor

Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på lovpålagt revisjon, andre attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre tjenester utenfor revisjonen. Honorarer for andre tjenester utenfor revisjonen skal spesifiseres for vesentlig forskjellige tjenester. Opplysningene skal også omfatte godtgjørelse til foretak som revisor har et særskilt samarbeid med.

§ 6-45 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere mv.

Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan, med angivelse av rentesats, hovedvilkår og eventuelle tilbakebetalte, avskrevne eller frafalte beløp.

Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen.

I aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere, og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om hvilke vilkår som gjelder for slike lån eller sikkerhetsstillelser. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn fem prosent av egenkapitalen etter balansen, skal spesifiseres. Som nærstående etter denne paragraf regnes:

  • 1. ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

  • 2. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken,

  • 3. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr. 1,

  • 4. ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapslignende forhold med, noen som er nevnt i nr. 2,

  • 5. foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 til 4, har kontroll som nevnt i § 7-3.

§ 6-46 Hendelser etter balansedagen

Det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er innregnet i resultatregnskap eller balanse.

IV Notekrav for store foretak og foretak av allmenn interesse

§ 6-47 Spesifikasjon av salgsinntekter

Salgsinntekter skal spesifiseres på virksomhetsområde og geografisk marked.

§ 6-48 Aksjeeiere mv.

Det skal gis opplysninger som nevnt i § 6-40 tredje ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og deres personlig nærstående samt de enkelte ledende ansatte og deres personlig nærstående. Som personlig nærstående regnes:

  • 1. ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,

  • 2. mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med,

  • 3. foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 og 2 har slik kontroll som nevnt i § 7-3.

Regnskapspliktige som er utstedere med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4, skal opplyse om vesentlige indirekte aksjebesittelser i foretaket. Aksjebesittelser som representerer minst 10 prosent av stemmerettene i foretaket, regnes som vesentlige etter første punktum.

§ 6-49 Ytelser til ledende personer mv.

Det skal i tillegg til opplysninger som kreves etter § 6-43, opplyses om samlet godtgjørelse og andre fordeler som er gitt til de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmene av henholdsvis styret, kontrollkomiteen og andre valgte foretaksorganer med unntak av bedriftsforsamlingen. Opplysninger om aksjeverdibasert godtgjørelse etter § 6-43 fjerde ledd annet til fjerde punktum og femte ledd skal også gis for heleide datterforetak i konsern.

Det skal gis opplysninger som nevnt i tredje til femte ledd for hver person omfattet av første ledd som har hatt ansettelsesforhold eller verv for foretaket i løpet av regnskapsåret.

Opplysninger om godtgjørelse eller honorarer skal minst omfatte:

  • 1. den totale lønn vedkommende har mottatt eller opptjent for tjenester ytt i løpet av regnskapsåret, herunder eventuelle møtehonorarer vedtatt av generalforsamlingen,

  • 2. godtgjørelse og fordeler vedkommende har mottatt fra foretak i samme konsern,

  • 3. godtgjørelse i form av overskuddsdeling eller bonusutbetalinger og grunnen til at slike ytelser er gitt,

  • 4. betydelig eller vesentlig tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder,

  • 5. betalt eller skyldig vederlag til hver tidligere administrerende direktør og styreleder i regnskapsåret i forbindelse med avslutning av vedkommendes ansettelsesforhold eller verv,

  • 6. beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse.

For ytelsesbaserte pensjonsordninger skal det minst opplyses om endringer i den enkeltes opptjente rettigheter etter ordningen i løpet av regnskapsåret. For innskuddsbaserte pensjonsordninger skal det minst gis opplysninger om innskudd i ordningen som foretaket i løpet av regnskapsåret har betalt eller er blitt skyldig for hver person som er omfattet av første ledd.

Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi særskilt vederlag ved fratredelse, opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet.

Opplysningene etter paragrafen her, og i tilfelle også opplysningene etter § 6-50, kan i stedet for i noter gis i en rapport om godtgjørelse til ledende personer. Rapporten skal inngå i årsberetningen, jf. kapittel 9.

Når en eller flere opplysninger som nevnt i tredje eller femte ledd eller § 6-43 fjerde eller femte ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har hatt slike kostnader eller forpliktelser, skal det opplyses særskilt om dette.

§ 6-50 Spesifikasjon av lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer mv.

Det skal opplyses om lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser foretaket eller andre foretak i konsernet har gitt til personer som er omfattet av § 6-48 første ledd, herunder hvilke vilkår som gjelder, avdragsplan, utestående beløp og rentesatsen.

Kapittel 7 Konsernregnskap

I Innledende bestemmelser

§ 7-1 Plikt til å utarbeide konsernregnskap

Regnskapspliktig som er morforetak, skal for hvert regnskapsår utarbeide konsernregnskap i samsvar med bestemmelsene i denne lov.

Plikten til å utarbeide konsernregnskap etter første ledd gjelder ikke dersom ett av vilkårene for unntak fra konsernregnskapsplikt i § 7-4, § 7-5 eller § 7-6 er oppfylt.

§ 7-2 Konsernregnskapets innhold

Konsernregnskapet skal inneholde balanse, resultatregnskap og noteopplysninger. Andre regnskapsoppstillinger skal utarbeides dersom dette følger av regnskapsstandard.

Konsernregnskapet skal vise morforetaket og datterforetakene som en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom konsoliderte foretak skal ikke innregnes i konsernregnskapet.

Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes årsregnskaper.

Konsernregnskapet skal utarbeides i norske kroner eller den valuta virksomheten i morforetaket i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta). Konsernregnskapet skal presenteres i den valuta det er utarbeidet i.

Konsernregnskapet skal ha samme balansedag som morforetakets årsregnskap. Dersom de fleste eller mest betydningsfulle foretak som konsolideres har en annen balansedag enn morforetaket, kan denne likevel være konsernregnskapets balansedag. Konsernregnskapet skal i så fall bygge på et delårsregnskap for morforetaket som har konsernregnskapets balansedag. Er avviket mellom balansedagene for konsernregnskapet og morforetakets årsregnskap tre måneder eller mindre, er det tilstrekkelig at det korrigeres for vesentlige transaksjoner og hendelser i den mellomliggende perioden.

Prinsippanvendelsen i konsernregnskapet kan være forskjellig fra prinsippanvendelsen i morforetakets årsregnskap.

Årsregnskap som ikke er avlagt i samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnskapet, skal for konsolideringsformål omarbeides i samsvar med de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet.

Bestemmelsene i § 2-3 tredje ledd, § 2-4 og § 2-5 gjelder også for konsernregnskapet med de tillegg og unntak som følger av dette kapitlet. Det samme gjelder bestemmelsene i kapittel 3, 4, 5 og 6.

II Kontroll, konsernregnskapsplikt og konsolideringsutelatelse

§ 7-3 Kontroll

En regnskapspliktig skal anses å ha kontroll over et annet foretak når minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

  • 1. den regnskapspliktige har flertallet av stemmerettene i et annet foretak,

  • 2. den regnskapspliktige er eier eller deltaker og har rett til å oppnevne eller avsette et flertall av medlemmene i et annet foretaks styre,

  • 3. den regnskapspliktige er eier eller deltaker og har kontroll som følge av avtale med foretaket eller som følge av foretakets vedtekter,

  • 4. den regnskapspliktige er eier eller deltaker, og flertallet av medlemmene i dette foretakets styre som har fungert de to siste regnskapsår og frem til tidspunkt for utarbeidelse av konsernregnskapet, har blitt oppnevnt i kraft av den regnskapspliktiges bruk av stemmeretter,

  • 5. den regnskapspliktige er eier eller deltaker som etter avtale med andre eiere eller deltakere i foretaket alene kontrollerer et flertall av stemmerettene i dette foretaket.

Regnskapsstandard kan fastsette at regnskapspliktig skal anses å ha kontroll over et annet foretak i andre tilfeller enn det som følger av første ledd.

Ved beregningen av stemmeretter og rettigheter til å velge eller avsette medlemmer til styret skal rettigheter som morforetaket og morforetakets datterforetak innehar, medregnes. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morforetakets eller et datterforetaks regning. Likt med oppnevnelse eller avsettelse av medlemmer til et foretaks styre etter første ledd regnes oppnevnelse eller avsettelse til et foretaks ledelses- og kontrollorgan.

Stemmeretter som gjelder egne aksjer eller andeler og aksjer og andeler som eies av datterforetaket eller av en person som handler i eget navn, men for morforetakets regning, skal ikke tas med i beregningen av stemmeretter etter denne paragraf.

§ 7-4 Unntak fra konsernregnskapsplikt for små konsern

Plikt til å utarbeide konsernregnskap gjelder ikke for morforetak i små konsern, med mindre et av foretakene i konsernet er definert som foretak av allmenn interesse, jf. § 1-7.

§ 7-5 Unntak fra konsernregnskapsplikt for underkonsern

Plikten til å utarbeide konsernregnskap gjelder ikke for regnskapspliktig som selv er datterforetak dersom den regnskapspliktiges morforetak utarbeider konsernregnskap som omfatter den regnskapspliktige og dennes datterforetak, og dette konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med direktiv 2013/34/EU, internasjonale regnskapsstandarder vedtatt etter forordning (EF) nr. 1606/2002 eller på tilsvarende måte.

Unntak etter første ledd gjelder bare dersom konsernregnskapet som omfatter underkonsernet etter første ledd, er revidert og offentlig tilgjengelig, jf. § 10-1, og det gis opplysning i note tilsvarende det som følger av § 6-39.

Dersom den regnskapspliktige er foretak hvor en aksje- eller andelseier eier mer enn 90 prosent av selskapskapitalen, gjelder adgangen til ikke å utarbeide konsernregnskap etter første ledd bare dersom de øvrige aksje- eller andelseierne godkjenner dette.

Aksje- eller andelseiere som eier minst 10 prosent av selskapskapitalen, kan kreve at det utarbeides konsernregnskap i tilfeller som omfattes av første ledd. Slikt krav må fremsettes senest seks måneder før regnskapsårets slutt.

§ 7-6 Øvrige unntak fra konsernregnskapsplikt

Plikt til å utarbeide konsernregnskap gjelder ikke dersom samtlige av foretakets datterforetak både hver for seg og samlet er uvesentlige, eller samtlige av foretakets datterforetak kan utelates fra konsolidering etter § 7-7.

§ 7-7 Konsolideringsutelatelse

Et datterforetak kan utelates fra konsolidering i følgende tilfeller:

  • 1. det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterforetaket,

  • 2. det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morforetakets utøvelse av sine rettigheter,

  • 3. aksjene eller andelene i datterforetaket er anskaffet med sikte på midlertidig eie og holdes i påvente av salg.

III Bestemmelser om innregning og måling

§ 7-8 Konserndannelse

Ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer eller andeler, skal investeringens anskaffelseskost tilordnes det overtatte foretakets identifiserbare eiendeler og forpliktelser, og eventuelt goodwill.

§ 7-9 Investering i tilknyttet foretak

Investering i tilknyttet foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet, med mindre investeringen er uvesentlig.

§ 7-10 Deltakelse i felleskontrollert virksomhet

Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet som ikke er tilknyttet foretak eller datterforetak, skal deltakelse i virksomheten konsolideres forholdsmessig i konsernregnskapet, med mindre annet følger av regnskapsstandard.

§ 7-11 Utsatt skatt

Utsatt skatt skal regnskapsføres i konsernregnskapet hvis det er sannsynlig at skatten vil komme til oppgjør for et av de konsoliderte foretakene i overskuelig fremtid.

IV Notekrav mv.

§ 7-12 Forskjellig prinsippanvendelse

Forskjellig prinsippanvendelse i årsregnskap og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes.

§ 7-13 Avvikende balansedag

Det skal opplyses i note dersom konsernregnskapet og morforetakets årsregnskap har ulik balansedag.

§ 7-14 Virkning av endring av konsernsammensetningen

Ved endring i konsernsammensetningen skal det gis opplysninger som muliggjør sammenligning med tidligere konsernregnskap.

§ 7-15 Ikke-kontrollerende eierinteresser

Dersom aksjer eller andeler i et datterforetak eies av andre enn de konsoliderte foretakene, skal deres andel av egenkapitalen og årets resultat presenteres særskilt som ikke-kontrollerende eierinteresser. I resultatregnskapet vises årsresultatet før og etter ikke-kontrollerende eierinteresser.

§ 7-16 Goodwill

Goodwill skal spesifiseres for den enkelte virksomhetssammenslutning som har funnet sted i løpet av regnskapsåret. Beregning av goodwill og eventuelle større endringer skal opplyses.

Dersom goodwill og negativ goodwill er presentert netto i balansen, skal bruttobeløpene opplyses.

§ 7-17 Virksomhetssammenslutninger mellom foretak i samme konsern

Dersom virksomhetssammenslutningen regnskapsføres til kontinuitet etter § 4-19, skal det opplyses om endring i egenkapital, navn og forretningskontor for de foretak som inngår i virksomhetssammenslutningen.

§ 7-18 Datterforetak og felleskontrollert virksomhet

Det skal opplyses om grunnlaget for kontroll i et datterforetak er basert på forhold som nevnt i § 7-3 tredje og fjerde ledd.

Dersom datterforetak er utelatt fra konsolideringen etter § 7-7, skal det opplyses om foretaksnavn og forretningskontor for datterforetaket, og utelatelsen skal begrunnes.

Dersom felleskontrollert virksomhet er forholdsmessig konsolidert, skal det opplyses om grunnlaget for felles kontroll.

§ 7-19 Transaksjoner med datterforetak som ikke konsolideres

Transaksjoner med datterforetak som ikke konsolideres skal opplyses om i samsvar med § 6-42.

§ 7-20 Ytelser, lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer i morforetak

Opplysningskrav om ytelser, lån og sikkerhetsstillelse mv. til medlemmer av styre, ledelses- og kontrollorgan, jf. § 6-43, § 6-45, § 6-49 og § 6-50, gjelder bare ledende personer i morforetaket.

§ 7-21 Antall årsverk

Det skal opplyses særskilt om antall årsverk i foretak som er forholdsmessig konsolidert.

Kapittel 8 Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

§ 8-1 Plikt og adgang til anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

EØS-avtalen vedlegg XXII punkt 10b (forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Departementet fastsetter forskrifter som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3.

Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til også å utarbeide årsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a. Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, men som ikke har konsernregnskapsplikt etter IFRS, skal utarbeide årsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a.

Regnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. Slik regnskapspliktig har anledning til å utarbeide årsregnskap på samme måte, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.

§ 8-2 Unntak fra lovens bestemmelser

For årsregnskap utarbeidet i samsvar med § 8-1 tredje ledd eller fjerde ledd annet punktum, gjelder ikke bestemmelsene i denne lov § 2-2, § 2-3 første og annet ledd, kapittel 3, 4 og 5. Kapittel 6 gjelder ikke, med unntak av § 6-20, § 6-24, § 6-27, § 6-37 første og annet ledd, § 6-40, § 6-41, §§ 6-43 til 6-45 og §§ 6-48 til 6-50.

For regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap etter § 8-1 første ledd eller fjerde ledd første punktum, gjelder ikke kapittel 7, med unntak av § 7-1 første ledd, § 7-2 sjette ledd, § 7-2 åttende ledd første punktum, § 7-12, § 7-20 og § 7-21.

Kapittel 9 Årsberetning

§ 9-1 Plikt til å utarbeide årsberetning

Regnskapspliktig som ikke omfattes av definisjonen av små foretak i § 1-5, og som ikke er nevnt i § 1-2 første ledd nr. 4, skal for hvert regnskapsår utarbeide årsberetning i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet. Standardsettende organ som nevnt i § 1-3 kan fastsette at regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 4 skal utarbeide årsberetning.

Årsberetningen skal ha følgende innhold:

  • 1. Årsberetninger etter dette kapittel skal inneholde en generell redegjørelse for virksomheten som nevnt i § 9-2 og særskilte foretaksspesifikke opplysninger som nevnt i § 9-3.

  • 2. Årsberetning for regnskapspliktig som er utsteder med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4 og med verdipapirer notert på regulert marked, skal inneholde en redegjørelse om foretaksstyring som nevnt i § 9-4 og opplysninger om aksjeeierforhold som nevnt i § 9-5.

  • 3. Årsberetning for regnskapspliktig som både er stort foretak, jf. § 1-6, og foretak av allmenn interesse, jf. § 1-7, og som har et antall årsverk i løpet av regnskapsåret på over 500, skal inneholde annen forklarende og beskrivende informasjon som nevnt i § 9-6. Regnskapspliktig som er datterforetak og har morforetak som utarbeider konsernberetning i samsvar med dette kapittel eller tilsvarende EØS-direktiv, kan likevel unnlate å gi opplysninger som nevnt i § 9-6.

Årsberetningen skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsberetningen kan være på et annet språk.

§ 9-2 Generell redegjørelse for virksomheten

Det skal gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer.

Det skal gis en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av den regnskapspliktige virksomhetens utvikling, prestasjonsoppnåelse og stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet. I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, prestasjonsoppnåelse og stilling, skal analysen inneholde mål på prestasjonsoppnåelse og opplysninger om miljø- og personalmessige forhold. Der det passer, skal analysen inneholde henvisning og forklaring til størrelser i årsregnskapet.

Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, skal det opplyses om usikkerheten og om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre fortsatt drift.

§ 9-3 Særskilte foretaksspesifikke opplysninger

Det skal gis opplysninger som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges fremtidige utvikling.

Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.

Det skal henvises til opplysninger om egne aksjer i note, jf. § 6-20.

Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, forpliktelser, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og retningslinjer som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder retningslinjer for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering anvendes. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

Det skal redegjøres for arbeidsmiljøet og gis en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for det. Det skal opplyses om skader og ulykker. Regnskapspliktige som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk skal i tillegg opplyse om sykefravær.

Det skal redegjøres for likestilling i virksomheten, samt for tiltak som er eller planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.

Regnskapspliktige som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte skal redegjøre for tiltak som er eller planlegges iverksatt for å fremme formålene i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering.

Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

§ 9-4 Redegjørelse om foretaksstyring

Redegjørelse om foretaksstyring skal inneholde følgende opplysninger:

  • 1. En angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge, samt opplysning om hvor disse er offentlig tilgjengelige.

  • 2. En begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1.

  • 3. En beskrivelse av hovedtrekkene ved internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringen.

  • 4. Vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5.

  • 5. Sammensetningen av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres eventuelle underutvalg, samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for deres arbeid.

  • 6. Vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskifting av styremedlemmer.

  • 7. Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis.

  • 8. En beskrivelse av foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til for eksempel alder, kjønn og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres eventuelle underutvalg. Mål for retningslinjene, hvordan de har blitt gjennomført og virkningen av dem i rapporteringsperioden skal opplyses. Hvis foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes.

Første ledd nr. 1, 2, 4 og 5 gjelder bare for regnskapspliktige som har utstedt aksjer eller egenkapitalbevis som er notert på et regulert marked eller på en multilateral handelsfasilitet, jf. verdipapirhandelloven § 2-3 fjerde ledd.

Redegjørelsen om foretaksstyring kan alternativt publiseres som et separat dokument som det henvises til i årsberetningen.

§ 9-5 Opplysninger om aksjeeierforhold

Det skal gis følgende opplysninger om aksjeeierforhold i selskapet:

  • 1. En beskrivelse av vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer.

  • 2. En beskrivelse av hvem som utøver rettighetene til aksjer i eventuelle ansatteaksjeordninger, når myndigheten ikke utøves direkte av de ansatte som er omfattet av ordningen.

  • 3. Avtaler mellom aksjeeiere som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer, forutsatt at selskapet er kjent med slike avtaler.

  • 4. Vesentlige avtaler selskapet er part i hvis vilkår trer i kraft, endres eller opphører som følge av et overtakelsestilbud, samt en redegjørelse for vilkårene. I den grad det vil medføre urimelig forretningsmessig ulempe at en avtale blir kjent, kan foretaket la være å opplyse om avtalen. Unntaket kommer ikke til anvendelse dersom selskapet er forpliktet til å offentliggjøre opplysninger om avtalen i henhold til annen lovgivning.

§ 9-6 Annen forklarende og beskrivende informasjon

Det skal gis annen forklarende og beskrivende informasjon som er nødvendig for forståelsen av foretakets utvikling, stilling, prestasjon og konsekvensene av dets virksomhet, herunder opplysninger i spørsmål som gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon. Informasjonen skal omfatte:

  • 1. En beskrivelse av foretakets forretningsmodell.

  • 2. Foretakets retningslinjer for håndtering av de overnevnte spørsmålene, herunder de kontroller som er iverksatt.

  • 3. Virkninger av retningslinjene.

  • 4. De vesentligste risikoene knyttet til foretakets virksomhet som gjelder de ovennevnte spørsmålene. Der det er relevant og vesentlig, skal det opplyses om forretningsforbindelser, produkter eller tjenester som kan forventes å ha negative konsekvenser, og om hvordan foretaket håndterer disse risikoene.

  • 5. Andre mål på prestasjonsoppnåelse som er relevante for virksomheten.

Dersom foretaket ikke har retningslinjer for håndtering av spørsmål som gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon, skal dette begrunnes.

Der det passer, skal informasjonen inneholde henvisning og forklaring til størrelser i årsregnskapet.

Opplysninger om fremtidig utvikling eller saker som det forhandles om, kan utelates hvis styret mener at slik offentliggjøring vil være til alvorlig skade for foretakets forretningsmessige situasjon, og forutsatt at en slik utelatelse ikke vil være til hinder for å forstå foretakets utvikling, prestasjonsoppnåelse, stilling og konsekvensene av dets virksomhet.

Annen forklarende og beskrivende informasjon som nevnt i denne paragraf kan utarbeides i samsvar med et rammeverk for slik rapportering fastsatt av standardsettende organ som nevnt i § 1-3, av den Europeiske Union eller av et annet organ dersom dette følger av forskrift. Dersom utarbeidelsen er i samsvar med et slikt rammeverk, skal det opplyses om hvilket rammeverk som er fulgt.

Informasjon som nevnt i denne paragraf kan alternativt publiseres som et separat dokument som det henvises til i årsberetningen.

§ 9-7 Plikt til å utarbeide konsernberetning

Regnskapspliktig som har plikt til å utarbeide konsernregnskap i henhold til § 7-1, skal for hvert regnskapsår utarbeide en årsberetning for konsernet (konsernberetning). Konsernberetningen skal inneholde de opplysninger som kreves etter §§ 9-2, 9-3, 9-4 og 9-6 for konsernet som helhet. Den kan være integrert i morforetakets årsberetning eller et separat dokument.

Konsernberetning for regnskapspliktig som nevnt i § 9-1 annet ledd nr. 2 skal inneholde en redegjørelse om foretaksstyring i samsvar med § 9-4. Konsernberetning for regnskapspliktig som både er foretak av allmenn interesse, jf. § 1-6, og morforetak i stort konsern, jf. § 1-12, og der konsernet har mer enn 500 årsverk i løpet av regnskapsåret, skal inneholde annen forklarende og beskrivende informasjon i samsvar med § 9-6.

Når bestemmelsene i §§ 9-2, 9-3, 9-4 og 9-6 henviser til årsregnskapet eller størrelser i dette, skal dette for konsernberetningen gjelde konsernregnskapet.

Regnskapspliktig som er unntatt fra konsernregnskapsplikt etter § 7-5, og som av den grunn ikke utarbeider konsernberetning, skal i sin årsberetning gi opplysninger tilsvarende de som kreves etter § 6-39.

Konsernberetningen skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at konsernberetningen kan være på et annet språk.

§ 9-8 Fastsettelse av årsberetning og konsernberetning

Årsberetning og konsernberetning skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

For regnskapspliktige som har styre, skal beretningen underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive. For filialer som ikke har eget styre, skal daglig leder i filialen eller styret i hovedforetaket underskrive.

Har en som skal underskrive innvendinger mot beretningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i vedlegg til beretningen.

Underskrift etter bestemmelsens annet ledd og påtegnet forbehold etter bestemmelsens tredje ledd skal anses å omfatte redegjørelsen om foretaksstyring, annen forklarende og beskrivende informasjon samt rapport om betaling til myndigheter mv., jf. §§ 9-4, 9-6 og 11-1, når det er henvist til slike redegjørelser eller slik rapport i beretningen.

Bestemmelsene i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at undertegning skjer ved bruk av elektronisk signatur, forutsatt at det benyttes en betryggende metode for å autentisere de som undertegner.

Kapittel 10 Offentlighet mv.

§ 10-1 Offentlighet for regnskapsdokumenter

Årsregnskapet, konsernregnskapet, årsberetningen, konsernberetningen og revisjonsberetningen (regnskapsdokumenter) er offentlige dokumenter. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret. Innsynsretten gjelder regnskapsdokumenter for fem regnskapsår forut for tidspunktet for begjæring om innsyn. Begjæring om innsyn i regnskapsdokumentene hos den regnskapspliktige kan avvises dersom de er tilgjengelige i Regnskapsregisteret.

Regnskapsdokumenter utarbeidet på grunnlag av regnskapsplikt etter § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav g (filialregnskapsdokumenter) er ikke offentlige dersom den regnskapspliktige har oppfylt innsendingsplikten etter § 10-2 tredje ledd og de innsendte regnskapsdokumentene er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med lovgivningen i hjemstaten og med reglene i direktiv 2013/34/EU eller tilsvarende bestemmelser. Regnskapsregisteret kan likevel gjøre filialregnskapsdokumenter kjent for offentlige myndigheter.

Den som gjør dokumenter tilgjengelige etter begjæring i samsvar med første ledd, kan kreve et gebyr til dekning av administrative kostnader ved dette. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om slikt gebyr.

§ 10-2 Plikt til innsending av regnskapsdokumenter til Regnskapsregisteret

Senest seks måneder etter balansedagen skal den regnskapspliktige sende regnskapsdokumenter som nevnt i § 10-1 til Regnskapsregisteret, på slik måte som Regnskapsregisteret bestemmer. Det samme gjelder rapport om betalinger til myndigheter mv.

Plikt til innsending etter første ledd gjelder ikke redegjørelse om foretaksstyring og annen beskrivende og forklarende informasjon som er publisert som separate dokumenter, jf. § 9-4 tredje ledd og § 9-6 sjette ledd.

Regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 2 bokstav g skal i tillegg til filialregnskapsdokumenter som nevnt i § 10-1 annet ledd sende inn til Regnskapsregisteret regnskapsdokumenter som nevnt i § 10-1 første ledd for det foretaket filialen er en del av på slik måte som Regnskapsregisteret bestemmer. Disse regnskapsdokumentene skal være utarbeidet, revidert og offentliggjort i henhold til lovgivningen i hjemstaten, og de skal senest sendes til Regnskapsregisteret på tidsfristen for deres offentliggjøring etter lovgivningen i hjemstaten. Den regnskapspliktige filialen skal innen regnskapsåret begynner ha meldt denne tidsfristen til Regnskapsregisteret. Regnskapsdokumentene skal være utarbeidet på eller oversatt til norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Lov 2. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 6-3 om registrering og kunngjøring av selskapsopplysninger og dokumenter på Fellesskapets offisielle språk gjelder tilsvarende for innsending av oversettelser av årsregnskapet, konsernregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen.

§ 10-3 Regnskapsregisteret

Regnskapsregisteret føres av den Kongen bestemmer.

Regnskapsregisteret skal avvise registering av regnskapsdokumenter som det hefter mangler ved.

§ 10-4 Forsinkelsesgebyr

Dersom innsendingsplikten etter § 10-2 ikke er oppfylt innen tidsfristen, eller dersom det etter denne fristen hefter mangler ved innsendte dokumenter, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt eller mangler er rettet. Ved manglende oppfyllelse av innsendingsplikt etter § 10-2 tredje ledd begynner forsinkelsesgebyr å påløpe en måned etter at det utenlandske foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i henhold til reglene for dette i hjemstaten. Manglende oppfyllelse av innsendingsplikten kan ikke gebyrlegges for mer enn 26 uker hvert regnskapsår. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forsinkelsesgebyr.

Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret. Solidarskyldners ansvar etter dette ledd er begrenset til gebyr påløpt frem til vedkommende fratrådte sitt verv.

Regnskapsregisteret kan helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. Regnskapsregisteret kan helt eller delvis frita personer fra solidaransvar etter annet ledd i samsvar med reglene for ettergivelse av gebyr.

Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 10-5 Innkreving av forsinkelsesgebyr

Krav som nevnt i § 10-4 innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet bestemmer annet.

Kapittel 11 Land-til-land-rapportering

§ 11-1 Rapportering om betalinger til myndigheter m.v.

Regnskapspliktige som driver virksomhet innen utvinningsindustrien, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger om sine betalinger til myndigheter på land- og prosjektnivå. Det samme gjelder regnskapspliktige som driver skogsdrift innen ikke-beplantet skog. Det skal i årsberetningen opplyses om hvor rapporten er offentliggjort.

Plikten til å utarbeide en årlig rapport etter første ledd første og annet punktum gjelder ikke for regnskapspliktige som utarbeider en årlig rapport etter tilsvarende utenlandsk regelverk. Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første ledd første punktum er tatt inn i morforetakets årlige rapport om konsernets betalinger til myndigheter utarbeidet som konsernrapportering etter reglene i denne paragraf med tilhørende forskrift eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk.

Departementet kan i forskrift fastsette at rapporteringsplikten etter første ledd bare skal gjelde for regnskapspliktige over en gitt størrelse og betalinger over gitte terskelverdier, samt fastsette andre unntak fra første ledd. Departementet kan i forskrift også fastsette at rapporten skal inneholde andre opplysninger enn betalinger til myndigheter, hva som anses som tilsvarende utenlandsk regelverk, samt gi nærmere regler om definisjoner, offentliggjøring og konsernrapportering.

Kapittel 12 Straff

§ 12-1 Straff

Den som betydelig overtrer bestemmelser om bokføring eller regnskap, straffes etter straffeloven §§ 392-394.

Kapittel 13 Forskjellige bestemmelser

§ 13-1 Plikt til å utarbeide adskilte regnskaper mv.

For å bidra til kontroll med at bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 59 blir overholdt, kan Kongen fastsette i forskrift at foretak som offentlige myndigheter har gitt særlige eller eksklusive rettigheter eller som er tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning og mottar statsstøtte uansett form, herunder subsidier, stønad eller kompensasjon, knyttet til denne tjenesten og som dessuten driver andre former for virksomhet, for hvert regnskapsår skal utarbeide en oppgave med resultatoppstilling for de forskjellige deler av virksomheten. Kongen kan gi nærmere regler om utforming, revisjon, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av slike oppgaver. Kongen kan også gi regler om innsendingsplikt til offentlige myndigheter av oppgaver som nevnt i første punktum og om innsyn for offentlige myndigheter og andre i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale.

Plikten etter første ledd gjelder uavhengig av om foretaket er regnskapspliktig etter denne lov.

§ 13-2 Resultat- og balanseoppstilling til bruk for offentlig kontroll og statistikk

Regnskapspliktig som i henhold til § 8-1 tredje eller fjerde ledd utarbeider årsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder fastsatt i medhold av § 8-1 annet ledd, skal utarbeide en egen balanseoppstilling og resultatoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 5 og i tilfelle spesifikasjon av driftskostnadene i samsvar med § 6-30.

Kravet etter første ledd gjelder ikke dersom den regnskapspliktige i årsregnskapet har stilt opp balansen og resultatregnskapet i samsvar med bestemmelsene i kapittel 5 og i tilfelle i samsvar med § 6-30.

Bestemmelsene i § 10-2 første ledd, § 10-4 og § 10-5 gjelder tilsvarende for balanse- og resultatoppstilling som skal utarbeides etter denne paragraf. Regnskapsregisteret kan ikke gjøre innholdet kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk.

§ 13-3 Offentlig organs opplysningsplikt til Regnskapsregisteret

Departementet kan ved forskrift bestemme at forvaltningsorgan skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret som er egnet til å fastslå regnskapsplikt etter § 1-2. Forskriftene kan fastsette at opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt.

Til dokumentets forside