NOU 2016: 11

Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.

Til innholdsfortegnelse

4 Regnskapsåret

4.1 Innledning

Etter mandatet punkt 8 skal utvalget vurdere gjeldende adgang til å benytte avvikende regnskapsår. Mandatpunktet lyder:

«Etter gjeldende regnskapslov skal regnskapsåret som hovedregel følge kalenderåret.
Regnskapsloven tillater likevel unntak fra hovedregelen for sesongmessig virksomhet samt for filialer og datterselskaper av utenlandske foretak hvor det utenlandske foretaket følger et annet regnskapsår enn kalenderåret. Videre er departementet gitt hjemmel til i særlige tilfeller å gjøre unntak fra hovedregelen ved enkeltvedtak eller forskrift.
Utvalget bes om å vurdere om det er grunnlag for å endre adgangen til å benytte avvikende regnskapsår. Utvalget bes ved vurderingen å se hen til hvilken adgang foretak i andre nordiske land har til å benytte avvikende regnskapsår. Ved vurderingen skal det legges vekt på om avvikende regnskapsår vil gi like god informasjon til regnskapsbrukerne som regnskaper som følger kalenderåret. Det skal videre vektlegges at ordningene som etableres skal være enkle å administrere for Regnskapsregisteret, skatteetaten og andre kontrollmyndigheter.»

4.2 Gjeldende rett

Regnskapsloven § 1-7 lyder:

«Regnskapsåret er kalenderåret. Avvikende regnskapsår kan benyttes dersom dette på grunn av sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets informasjonsverdi. Regnskapspliktig som er filial eller datterselskap av utenlandsk foretak, kan benytte avvikende regnskapsår for å ha samme regnskapsår som det utenlandske foretaket. Departementet kan i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.
Den regnskapspliktiges første regnskapsår, første avvikende regnskapsår eller siste avvikende regnskapsår kan være kortere eller lengre enn 12 måneder. Regnskapsåret kan likevel ikke i noe tilfelle være lengre enn 18 måneder.
Ved oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet.»

Utgangspunktet er at regnskapsåret følger kalenderåret. Det er to unntak fra denne hovedregelen. Det første unntaket gjelder i det tilfellet hvor den regnskapspliktige driver sesongmessig virksomhet og bruk av avvikende regnskapsår vil øke regnskapets informasjonsverdi. Det følger av Ot.prp. nr. 39 (2004 – 2005) punkt 4.4.5 at adgangen til å bruke avvikende regnskapsår skal forstås i samsvar med Skattedirektoratets (tidligere) dispensasjonspraksis. Skattedirektoratet la i sin vurdering vekt på at den vesentlige del av virksomhetens aktivitet må finne sted innenfor en periode på inntil seks måneder og strekke seg over et årsskifte. Et eksempel på slik sesongmessig virksomhet vil være et alpinanlegg som driver virksomhet i vinterhalvåret. Et utsalgssted for turister som driver virksomhet i sommerhalvåret vil derimot ikke kunne anses som sesongmessig virksomhet siden virksomheten ikke strekker seg over et årsskifte. En privatskole som driver fra august til juni, vil ha virksomhet som strekker seg over et årsskifte, men lengden på virksomhetsperioden er mer enn seks måneder (Sæther og Busvold 2013). I tillegg til å drive sesongmessig virksomhet må det grunngis at avvikende regnskapsår vil øke regnskapets informasjonsverdi. I NOU 2003: 23 punkt 5.2.5 argumenteres det for at dette vilkåret vil være oppfylt hvis et avvikende regnskapsår gir større sikkerhet i vurderingen av regnskapsposter, som for eksempel kundefordringer og varelager.

Det andre unntaket fra hovedregelen om at årsregnskapet skal følge kalenderåret, gjelder i det tilfellet hvor den regnskapspliktige er filial eller datterforetak av utenlandsk foretak og bruk av avvikende regnskapsår vil gi sammenfallende regnskapsår med det utenlandske foretaket. Det samme gjelder foretak som er indirekte eid av det utenlandske foretaket, såfremt de mellomliggende foretakene benytter avvikende regnskapsår. Det er den regnskapspliktige selv som vurderer om vilkårene for avvikende regnskapsår i regnskapsloven § 1-7 er oppfylt.

Ut over de to unntakene som er tatt inn i bestemmelsen om regnskapsåret, er det adgang for Finansdepartementet til i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak å åpne for bruk av avvikende regnskapsår. Finansdepartementet har ikke benyttet forskriftshjemmelen. Kompetansen til å fatte enkeltvedtak om bruk av avvikende regnskapsår er overført til Skattedirektoratet. Dispensasjon ved enkeltvedtak innvilges særlig i tre tilfeller. Det første gjelder foretak som gjennom samarbeidsavtaler inngår i et internasjonalt forpliktende samarbeid uten at de er filialer eller datterforetak av utenlandske foretak. I slike samarbeidsforhold vil ofte fordeling av kostnader og overskudd skje på grunnlag av samlet resultat. Det kan derfor være hensiktsmessig at det enkelte foretak som inngår i samarbeidet, følger samme regnskapsår. Det andre tilfellet gjelder tilknyttede foretak mv. som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i et årsregnskap med avvikende regnskapsår, og det tredje tilfellet er humanitære organisasjoner som kan ha behov for avvikende regnskapsår på grunn av utstrakt internasjonalt samarbeid.

Det følger av regnskapsloven § 1-7 annet ledd at første regnskapsår, første avvikende regnskapsår eller siste avvikende regnskapsår kan være kortere eller lengre enn 12 måneder. Regnskapsplikten inntrer ved etablering av den regnskapspliktige, for eksempel fra tidspunkt for signering av stiftelsesdokumentet for aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-9. Dette vil som regel skje inne i et kalenderår. Den regnskapspliktige kan avgjøre om årsregnskapet for første år skal avsluttes ved første årsskifte eller ved neste årsskifte. Regnskapsåret kan likevel ikke under noen omstendighet strekke seg over mer enn 18 måneder. Det innebærer at foretak som etableres før 1. juli, må avlegge første årsregnskap 31. desember første år. Foretak som etableres mellom 1. juli og årsslutt, kan velge mellom å avslutte første årsregnskap 31. desember første år eller forlenge årsregnskapet slik at det avsluttes 31. desember neste år.

Etter regnskapsloven § 1-7 tredje ledd skal regnskapsåret avsluttes på oppløsningstidspunktet. Oppløsningstidspunktet kan fastsettes på ulike måter avhengig av selskapsform og omstendigheter for øvrig. For aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper vil dette normalt være tidspunktet for når generalforsamlingen beslutter endelig oppløsning og det sendes melding om dette til Foretaksregisteret, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 16-10.

For regnskapsåret 2014 var det rundt 1400 regnskapspliktige med avvikende regnskapsår eller rundt 0,5 % av totalen. Til sammenligning var det om lag 900 regnskapspliktige som benyttet avvikende regnskapsår i 1999.1 I Sverige var det 144 458 foretak av de som inngår i hovedgrunnlaget for BNP-beregningene, som benyttet avvikende regnskapsår i 2014, dvs. rundt 13,4 %.2

4.3 Tidligere utredninger om regnskapsår

Adgangen til å velge avvikende regnskapsår ble vurdert i forarbeidene til gjeldende regnskapslov (NOU 1995: 30 punkt 10.1.1 og Ot.prp. nr. 39 (2004 – 2005) punkt 4.4.3). Regnskapslovutvalget 1990 uttaler følgende (punkt 10.1.1):

«Hensynet til sammenlignbarhet tilsier at alle regnskapspliktige følger samme regnskapsår.
Fra kontrollsynspunkt kan det være en fordel at samtlige skattytere foretar regnskapsavslutning på samme tidspunkt. Dette forenkler arbeidet med avstemminger, og det blir enklere å innhente informasjon fra eksterne kilder.
Enkelte informasjonshensyn kan på den annen side tilsi en adgang til avvikende regnskapsår. Dersom virksomheten er sterkt sesongbetont, kan et annet avslutningstidspunkt enn årsslutt gi mer informative årsregnskaper. I enkelte selskaper vil resultatet fra perioder med særlig høyt aktivitetsnivå være av uforholdsmessig betydning for selskapets samlede resultat. Dersom en slik sesongaktivitet pågår for fullt ved kalenderårets slutt, vil de skjønnsmessige vurderinger ofte bli kompliserte og regnskapsresultatet lite representativt. Regnskapsavslutning på et tidspunkt i året hvor selskapets beholdninger, fordringer etc. er særdeles lave, vil kunne redusere usikkerheten ved skjønnsmessige vurderinger.
Dersom det er lavt aktivitetsnivå i perioder i løpet av kalenderåret, kan det dessuten være kostnadseffektivt å henlegge administrative oppgaver, eksempelvis regnskapsavslutningsarbeid, til slike perioder.»

I opprinnelig versjon av regnskapsloven av 1998 ble det tatt inn en hovedregel om at regnskapsåret skulle følge kalenderåret. Denne hovedregelen hadde ikke noe unntak ut over en hjemmel for departementet til i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak å tillate avvikende regnskapsår. Kompetanse til å vurdere søknader om avvikende regnskapsår ble først delegert til Kredittilsynet (nåværende Finanstilsynet), og fra 1. januar 2002 til Skattedirektoratet. Evalueringsutvalget 2002 foreslo å utvide adgangen til avvikende regnskapsår (NOU 2003: 23 punkt 5.2.5):

«Etter utvalgets syn bør utgangspunktet fortsatt være at regnskapsåret skal følge kalenderåret, men adgang til å velge avvikende regnskapsår bør utvides dersom brukerhensyn tilsier det. Utvalget foreslår at foretakene skal kunne velge avvikende regnskapsår dersom dette øker selskapenes informasjonsverdi for brukerne. Eksempelvis kan informasjonsverdien øke dersom omfanget av poster som må estimeres og skjønnsmessig fastsettes kan reduseres ved valg av avvikende regnskapsår. Selv om det kan være kostnadseffektivt at regnskapsavslutningsarbeid legges til perioder med lavt aktivitetsnivå, vil utvalgets forslag ikke åpne for at regnskapsprodusentene kan velge avvikende regnskapsår ut fra denne begrunnelsen.»

Det ble her særlig pekt på behov for avvikende regnskapsår for regnskapspliktige med sesongpreget virksomhet. I høringsrunden til NOU 2003: 23 ble det reist innvendinger mot ytterligere adgang til å bruke avvikende regnskapsår fra Toll- og avgiftsdirektoratet og fra Skattedirektoratet. I Ot.prp. nr. 39 (2003 – 2004) punkt 4.4.4 vises det til følgende uttalelse fra Toll- og avgiftsdirektoratet:

«Toll- og avgiftsdirektoratetstøtter ikke forslaget om endring av § 1-7, og viser til at forslaget kan føre til periodiseringsproblemer i ulike kontrollsammenhenger. Med utgangspunkt i tollvesenets arbeid med kredittvurdering av foretak tilsier dette at regnskapsåret i størst mulig utstrekning bør følge kalenderåret. Direktoratet viser videre til at regnskap mellom foretak vil bli mer sammenlignbare og man hindrer at foretak som gjennom året har hatt en sterk svingning i soliditeten velger å avgi regnskap på et tidspunkt der denne er høyest.»

Skattedirektoratet uttalte følgende (Ot.prp. nr. 39 (2003 – 2004) punkt 4.4.4):

«Skattedirektoratet har i sin vurdering lagt vekt på at den vesentligste delen av aktiviteten finner sted innenfor en periode på inntil 6 måneder. Eksempel på dette er vinteraktiviteter som drift av skitrekk. Vi har forståelse for at enkelte foretak p.g.a. sesongsvingninger og lignende, vil ønske et annet regnskapsår som kan gi et mer informativt årsregnskap. Utfra kontrollmessige hensyn stiller Skattedirektoratet seg likevel negativ til en ytterligere adgang til avvikende regnskapsår.
Det skattemessige inntektsåret følger regnskapsåret, en endring av regnskapsåret vil derfor også påvirke perioden for det skattemessige inntektsår, og har derfor stor betydning for skatteetaten.
Det legges ned et betydelig arbeid innen skatteetaten for effektivt å utnytte elektroniske tredjemannsopplysninger ved ligningen. For å effektivt kunne innhente slike opplysninger elektronisk, er det utvilsomt en fordel at regnskapspliktige skattytere har en felles dato for regnskapsavslutning. Dette muliggjør at dataene kan innhentes elektronisk fra avgiverne (VPS, banker m.v.) på en felles dato. Et økt antall skattytere med avvikende regnskapsår, vil derfor redusere kontrollverdien av slike opplysninger vesentlig.
For skattytere med avvikende regnskapsår og dermed skattemessig inntektsår, vil likevel fristen for innlevering av selvangivelse først være ved den ordinære frist for selvangivelse innlevering. Dette kan medføre en vesentlig utsettelse av endelig skatteoppgjør for disse selskapene. For skatteetaten kan dette være uheldig for kontrollarbeid og ved inndriving av eventuell restskatt.
Innberetning av arbeidsgiveravgift følger kalenderåret. Avvikende regnskapsår medfører derfor et betydelig merarbeid for selskapene med å avstemme avgiftsgrunnlaget mellom regnskapsår og kalenderår, og for skatteetaten ved kontroll av avstemningene. De samme utfordringer har man for de som leverer årsoppgave for merverdiavgift, eller som har et avvikende regnskapsår som ikke avsluttes i en måned som også avslutter en merverdiavgiftstermin.»

Departementet sluttet seg til Evalueringsutvalgets forslag om å utvide adgangen til avvikende regnskapsår ved å ta inn et unntak for sesongpreget virksomhet og for filial eller datterforetak til utenlandsk foretak. Med hensyn til forståelsen av hva som skulle betraktes som sesongmessig virksomhet, uttalte departementet at Skattedirektoratets dispensasjonspraksis når det gjaldt avvikende regnskapsår skulle legges til grunn (Ot. prp. nr. 39 (2003 – 2004) punkt 4.4.5). Dispensasjonsmuligheten falt for øvrig bort da unntaket for sesongmessig virksomhet ble lovfestet, men ble tatt inn igjen i regnskapsloven fra 1. juli 2006 (Ot.prp. nr. 44 (2005 – 2006) punkt 6.1).

4.4 Regnskapsår i Sverige og Danmark

Sverige

Sverige har en mer liberal regulering av regnskapsåret enn Norge. Reguleringen fremgår av bokföringslagen kapittel 3. Regnskapsåret skal ha en lengde på 12 måneder, jf. kapittel 3 § 1 første ledd. Det følger videre av annet ledd at fysiske personer (enkeltpersonforetak mv.) og ansvarlig selskaper (handelsbolag) der en fysisk person skal beskattes for hele eller deler av virksomheten, skal ha et regnskapsår som faller sammen med kalenderåret. Det er gitt hjemmel til Skatteverket til å kunne unnta fra bestemmelsen i § 1 annet ledd i særlige tilfeller, jf. § 2. Andre foretak kan velge avvikende regnskapsår, jf. § 1 tredje ledd. Det betyr blant annet at aksjeselskaper kan velge et annet regnskapsår enn kalenderår.

Ved valg av avvikende regnskapsår må balansedagen falle sammen med siste dag i måneden. Som regnskapsår kan dermed velges mellom 11 ulike tolvmånedersperioder i tillegg til kalenderåret. Det er følgelig ikke fri adgang til å velge en hvilken som helst balansedag i kalenderåret. I 1999-versjonen av bokföringslagen var adgangen til å velge balansedag mer begrenset enn det som følger av gjeldende lov. Valgadgangen for avvikende regnskapsår var begrenset til tre ulike 12-månedersperioder: 1. mai til 30. april, 1. juli til 30. juni og 1. september til 31. august. Denne valgadgangen ble endret i 2010 til den som følger av gjeldende lov.

For de foretak som faller inn under valgadgangen i kapittel 3 § 1 tredje ledd, er det ikke nødvendig å oppgi noen spesiell grunn for valgt regnskapsår eller å sende søknad til Skatteverket. Ved senere endring av regnskapsår må det derimot gis godkjenning fra Skatteverket etter innsendt søknad, jf. § 6. Det er derimot viktige unntak fra denne hovedregelen. Hvis foretaket først har valgt avvikende regnskapsår, kan det fritt uten å sende søknad til Skatteverket, endre regnskapsår til kalenderår. Derimot må det gis godkjenning av Skatteverket ved overgang fra kalenderår til avvikende regnskapsår og fra overgang fra ett avvikende regnskapsår til et annet. Det er unntak fra denne hovedregelen hvis endringen er nødvendig for å oppnå sammenfallende regnskapsår etter bestemmelsene i kapittel §§ 4 og 5 første ledd. Etter § 4 skal at et foretak som driver flere virksomheter, ha samme regnskapsår for disse virksomhetene, og etter § 5 første ledd gjelder dette tilsvarende for foretak som inngår i samme konsern. Skatteverket kan tillate bruk av ulike regnskapsår for konsernforetak hvis det foreligger særlige grunner, jf. § 5 annet ledd.

Regnskapsåret kan være kortere eller lengre enn 12 måneder ved oppstart av virksomhet (inntredelse av bokføringsplikt) og ved endring av regnskapsåret, men høyst 18 måneder, jf. bokföringslagen kapittel 3 § 3. Ved opphør av virksomhet kan regnskapsåret være kortere enn 12 måneder, men ikke lengre enn 12 måneder.

Danmark

Danmark har på samme måte som Sverige ingen hovedregel som sier at regnskapsåret skal følge kalenderåret. Reguleringen av regnskapsåret følger av årsregnskabsloven § 15 som sier at regnskapsåret skal omfatte en periode på 12 måneder. Ved oppstart kan regnskapsåret være kortere eller lengre enn 12 måneder, men det kan ikke overstige 18 måneder. Hvis regnskapsåret endres, kan perioden ved omlegging ikke overstige 12 måneder. I visse tilfeller kan imidlertid perioden ved omlegging omfatte opptil 18 måneder hvis det er nødvendig å endre regnskapsår for å oppnå samme regnskapsår i flere virksomheter. Det er vist til tre typetilfeller i § 15 tredje ledd: ved etablering av konsernforhold, ved etablering av deltakelse i felleskontrollert virksomhet og ved fusjon. I konsern er det krav om sammenfallende regnskapsår for konsernforetakene med mindre dette ikke er mulig på grunn av forhold som er utenfor morforetakets og datterforetakets kontroll, jf. § 15 femte ledd. Ved endring av regnskapsår skal det gis beskjed til Erhvervsstyrelsen senest fem måneder etter utløpet av det regnskapsår som ønskes endret, jf. § 15 fjerde ledd.

4.5 Avvikende regnskapsår og skatt

Norge

Regnskapspliktige som har avvikende regnskapsår etter regnskapsloven, skal skattemessig benytte det avvikende regnskapsåret som inntektsår, jf. ligningsloven § 4-4 nr. 2 og skatteloven § 14-1 tredje ledd. Av ligningsloven følger det at skattepliktige som har annet regnskapsår enn kalenderår, kan legge et annet år til grunn for ligningen dersom vilkårene for unntak fra hovedregelen om at regnskapsåret følger kalenderåret er oppfylt. Næringsoppgaven kan likevel ikke omfatte en periode på mer enn 12 måneder. Det følger videre av bestemmelsen i ligningsloven § 4-4 nr. 2 at «[s]katteyter som går over til å nytte et annet regnskapsår enn tidligere, skal levere særskilt næringsoppgave for tiden mellom avslutningen av det forrige og begynnelsen av det nye regnskapsåret». Av skatteloven § 14-1 tredje ledd følger det at for næringsdrivende regnskapspliktig skattyter med avvikende regnskapsår fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar i det året ligningen utføres. Det vil si at et foretak med regnskapsår som løper fra 1. juli år x1 til 30. juni år x2, skal benytte skattereglene som gjelder for år x2, når næringsoppgave og selvangivelse leveres innen 31. mai år x3. Endringer i skatteloven vil ha tilbakevirkende kraft for skattytere som har avvikende regnskapsår.

I forbindelse med utvalgets vurdering av avvikende regnskapsår ble det hentet inn synspunkter fra en referansegruppe i Skatteetaten ledet av utvalgsmedlem Rune Tystad. Referansegruppen bekreftet at de innvendinger direktoratet hadde mot økt adgang til avvikende regnskapsår i høringsrunden til NOU 2003: 23, fortsatt har relevans. Skatteetaten benytter pliktige innsendte tredjepartsopplysninger ved ligningen. For regnskapspliktige med regnskapsår som avsluttes på annen dato enn 31.12, vil nytten av slike tredjepartsopplysninger bli svekket. Referansegruppen mener at en utsettelse av endelig skatteoppgjør for skattytere med avvikende regnskapsår kan avhjelpes ved å ha flere innsendingsfrister i løpet av året, for eksempel slik ordningen er i Sverige (se omtale under). Skatteetaten har imidlertid ikke et IT-system som kan håndtere flere innsendingsfrister i dag. Det er planer om et nytt IT-system, men dette vil tidligst kunne tas i bruk i 2022 for næringsdrivende.

Det er også enkelte andre utfordringer ved avvikende regnskapsår enn de som ble påpekt av referansegruppen. Dersom det gis større adgang til å velge avvikende regnskapsår, kan dette medføre visse skattemessige tilpasninger, jf. omtalen over. Det er likevel uklart hvor stor effekt dette vil ha. Avvikende regnskapsår kan også medføre merarbeid for de regnskapspliktige ved avstemming av avgiftsgrunnlag for arbeidsgiveravgift mellom regnskapsår og kalenderår, og for skattemyndighetene ved kontroll av avstemmingene. Etter innføringen av elektronisk rapportering av arbeidsgiveravgift på månedsbasis (A-ordningen) vil avstemmingsproblematikken for den regnskapspliktige bli minimal.

Sverige

Det skattemessige inntektsåret i Sverige følger regnskapsåret på samme måte som i Norge. Til forskjell fra Norge kan selvangivelse mv. i oppstartsåret omfatte mer enn 12 måneder, men ikke mer enn 18 måneder. Ifølge Skatteverket får endrede skatteregler i utgangspunktet ikke tilbakevirkende kraft i Sverige.3 Det betyr at et skattevedtak i desember 2015 normalt vil ha gyldighet for inntektsår som begynner etter dette tidspunktet, for eksempel fra 1. januar 2016 eller senere. Derimot kan skatteregler som er til gunst for skatteyter, fastsettes med tilbakevirkende kraft. Til og med 2012 var den alminnelige innleveringsfristen i Sverige for selvangivelser 2. mai. Dette gjaldt også for de foretak som hadde avvikende regnskapsår. Fra og med 2013 ble det innført en ordning med fire innleveringsfrister for selvangivelsen.

Adgangen til å velge avvikende regnskapsår er begrenset til å gjelde juridiske personer i Sverige, dvs. at for eksempel aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan velge avvikende regnskapsår, jf. også omtale over. Ifølge Skatteverket skjer det ingen regelmessig innhenting av tredjepartsopplysninger for denne typen foretak. Slik innhenting er kun aktuell ved bokettersyn mv. Av den grunn ser ikke Skatteverket store utfordringer med økt adgang til avvikende regnskapsår for disse. Når det gjelder andre foretak, slik som ansvarlige selskaper og enkeltpersonforetak mv., opplyser Skatteverket at mye av beskatningen bygger på bruk av tredjepartsopplysninger.4 For disse er det således ikke tillatt å bruke avvikende regnskapsår.

Danmark

Skattepliktig inntekt beregnes for en periode på 12 måneder. For aksjeselskaper finnes reguleringen av det skattemessige inntektsåret i selskabskatteloven § 10. Hovedregelen er at inntektsåret følger kalenderåret, jf. selskabsskatteloven § 10 første ledd. Det skattepliktige selskapet kan derimot velge et annet inntektsår enn kalenderåret, for eksempel et inntektsår som følger et avvikende regnskapsår. Hovedregelen er at inntektsåret skal være 12 måneder, men ved endring av regnskapsår, ved oppstart av virksomhet eller ved opphør av virksomhet kan inntektsåret være kortere eller lengre enn 12 måneder. I enkelte tilfeller kan også inntektsåret omfatte mer enn en regnskapsperiode. Dette kan for eksempel forekomme hvis et selskap med regnskapsår 1. juli til 30. juni får tillatelse til å endre regnskapsåret til kalenderåret med en overgangsperiode fra 1. juli til 31. desember. Her kan inntektsåret være oppdelt i to regnskapsperioder, for eksempel 1. juli til 30. juni og 1. juli til 31. desember.

Et tidligere benyttet inntektsår kan velges omlagt til et annet inntektsår hvis det er begrunnet i sesongmessige forhold, endring i bransjen, nye forretningsforbindelser eller konserntilhørighet, jf. selskabsskatteloven § 10 annet ledd. Selskapet skal innen utløpet av inntektsåret som ønskes omlagt, gi beskjed om dette til SKAT. Hvis betingelsene for omlegging ikke er til stede, kan den skattepliktige søke om å få omlagt inntektsåret.5

4.6 Regnskapsår og utarbeidelse av nasjonal statistikk

Norge

Statistisk sentralbyrå bruker regnskapsopplysninger for utarbeidelse av nasjonal statistikk og vil kunne bli berørt ved endring av reguleringen av regnskapsåret. Statistisk sentralbyrå har uttalt følgende om avvikende regnskapsår i en e-post til utvalget sendt 22. oktober 2015:

«Bruken av regnskapsdata til statistiske formål skiller seg fra øvrig bruk ved at vi ser på informasjonen for mange enheter under ett. For effektiv utnytting av regnskapsinformasjon i statistikken er det derfor viktig at datagrunnlaget er ensartet og basert på felles prinsipper, regler og definisjoner. Avvikende regnskapsføring mellom foretakene vil da skape problemer for sammenligning og tolkning av dataene. Med andre ord vil øket bruk av avvikende regnskapsår svekke vår mulighet til sammenligning mellom år.
SSB benytter regnskapsinformasjon som grunnlag for å lage strukturstatistikk og nasjonalregnskap. Begge disse områdene er regulert i EØS-avtalen og underlagt egne rettsakter. I henhold til disse skal statistikkene følge kalenderåret. Dersom omfanget av avvikende regnskapsår blir omfattende vil det svekke SSBs muligheter til å benytte administrative data i statistikkproduksjonen. Resultatet kan da bli at oppgavebyrden øker ved at SSB kan bli nødt til å sette i gang egne undersøkelser for å få fram data for kalenderår.
Gitt vårt behov og lovpålagte krav om å utarbeide statistikk for kalenderår, samt klare forventinger til SSB om å gjenbruke allerede innsamlede data (skattedata) for å holde oppgavebyrden overfor næringslivet så lav som mulig, ønsker vi at hovedregelen om at regnskapsåret skal følge kalenderåret videreføres.»

Statistisk sentralbyrå uttaler at det vil være utfordringer med en større adgang til avvikende regnskapsår. Dette gjelder spesielt de forpliktelsene som gjelder utarbeidelse av nasjonal statistikk. Nasjonalregnskapet skal i henhold til 2008SNA/ESA utarbeides for kalenderår, og det er problematisk å benytte årsregnskaper (administrative data) for perioder som avviker fra kalenderåret. Statistisk sentralbyrå uttaler videre i en e-post til utvalget sendt 27. februar 2016:

«Dersom regnskapslovutvalget går inn for å åpne mulighetene for å benytte «avvikende regnskapsår», vil SSB av hensyn til blant annet nasjonalregnskapet be om tilleggsundersøkelser for å fordele regnskapsvariablene på kalenderår. Dette vil isolert gi øket oppgavebyrde, uten at en kan si sikkert hvor stort omfang dette vil få.»

Sverige

Svenske Statistiska centralbyrån (SCB) melder ikke om store utfordringer ved at det er åpnet for større adgang til avvikende regnskapsår i Sverige. Juridiske personer, slik som aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, kan velge avvikende regnskapsår. I 2014 var andelen foretak med avvikende regnskapsår som inngikk som hovedgrunnlag for BNP-beregningen i Sverige, som nevnt om lag 13 %.6 SCB ga utvalget følgende svar i e-post sendt 20. november 2015 på spørsmål om hvilke utfordringer avvikende regnskapsår medfører ved utarbeidelse av nasjonal statistikk:

«Det är inget stort problem för SCB. För de stora företagen efterfrågar vi bokslut mellan 2014-01-01 och 2015-04-30 i insamlingen för FEK2014. Vi får därmed en ganska bra överensstämmelse med undersökningsåret för de flesta av de betydande företagen. För de mindre företagen använder vi admin data från Skatteverket och tar då den period som avslutas någon gång under 2014-01-01 och 2014-12-31. För dessa kan perioden alltså i värsta fall bestå av endast en månad av aktuellt räkenskapsår. I den kvalitetsrapport som vår metodstatistiker tar fram varje år har en grov skattning av vilken «periodiseringseffekt» de brutna räkenskapsåren leder till gjorts. Dessa uppgifter visar att nettoomsättningen underskattas med cirka 10 miljarder SEK, vilket motsvarar 0,14 procent av totala nettoomsättningen inom svenskt näringsliv (uppgifterna avser år 2013).
Även om det inte är något stort problem kan det ibland ställa till det lite vid insamlingen när företag byter räkenskapsår. Det blir extra administration kring detta och beslut behöver tas om vilken period vi ska efterfråga och vad företaget har möjlighet att lämna för uppgifter. Vissa uppgifter såsom investeringar blir svåra att beräkna när inte perioderna hänger ihop. Problemet blir förstås större ju större företaget är som byter räkenskapsår.
Det finns vissa planer på att använda admin data för perioden t.o.m. 30/4 liksom för de stora företagen. Detta har blivit möjligt genom nya rutiner från Skatteverkets sida, men utredning på området krävs och det arbetet har inte inletts ännu.»

4.7 Regnskapsår og innsending av årsregnskap mv.

Regnskapsregisteret har som mottaker av årsregnskap mv. en viktig rolle i innsamling og distribusjon av regnskapsopplysninger. Regnskapsregisteret har uttalt følgende i et notat utvalget 20. oktober 2015 om avvikende regnskapsår:

«Gjeldende lovgivning bestemmer at regnskapsåret i utgangspunktet skal følge kalenderåret. Dette gir Regnskapsregisteret en relativt forutsigbar «sesong», hva angår innsending av årsregnskap. Som følge av at arbeidet med innsendte årsregnskap i stor grad er sesongbetont, er Regnskapsregisteret avhengig av å ansette ekstrahjelper og ferievikarer for å avhjelpe med saksbehandling av innsendte årsregnskap. En liberalisering av adgangen til å benytte avvikende regnskapsår vil kunne medføre jevnere «sesong» for Regnskapsregisteret.
Per i dag er det noen utfordringer knyttet til enheter som benytter avvikende regnskapsår, men som ikke melder dette til Regnskapsregisteret. De fleste som ikke benytter kalenderåret får ikke Regnskapsregisteret kjennskap til før årsregnskapet sendes inn, eller at det iverksettes sanksjonering mot enheten. Det er derfor ønskelig, uavhengig av hvilken adgang som gis, at det lages en klar regel som sier at avvik fra hovedregel om regnskapsår skal meldes til Regnskapsregisteret. Dette vil også være viktig i forhold til at en del manuelle oppfølgingsoppgaver som må gjøres i dag, på sikt kan automatiseres.
Dersom liberalisering av adgangen til å benytte avviklende regnskapsår medfører at det gis flere ulike innsendingsfrister, vil det medføre store systemtekniske endringer for Regnskapsregisteret. Dette kan vise seg å være problematisk å løse innenfor dagens systemer. Dagens frister for innsending av årsregnskap gjør at det i dag er to runder med sanksjonering mot enheter som ikke har sendt inn komplett årsregnskap. Ett sanksjoneringsløp som starter når fristen for enheter med avslutning 1.7 – 31.12 utløper 31.7, og ett som starter når fristen for enheter med avslutning 1.1 – 30.6 utløper den 28.2/29.2. Dersom dette ikke lar seg løse innenfor dagens systemer, vil det kunne medføre relativt store manuelle jobber i forhold til sanksjonering og oppfølging av regnskapsplikten. En forutsetning for oppfølging av regnskapsplikten er at Regnskapsregisteret har oppdatert informasjon, i forhold til regnskapsperioden for hver enkelt enhet.»

4.8 EØS-rett

Regnskapsdirektivet (2013/34/EU) inneholder ikke egne bestemmelser om regnskapsår. Direktivet gjelder derimot for årsregnskapet, noe som implisitt må forstås som at regnskapsperioden som hovedregel er 12 måneder.

4.9 IFRS for SMEs

IFRS for SMEs krever at regnskapet («finansregnskap») presenteres minst en gang hvert år, jf. nr. 3.10. Et foretak som beslutter å endre regnskapsår kan ved overgangen til nytt regnskapsår ha en lengre eller kortere rapporteringsperiode enn 12 måneder, jf. nr. 3.10. Det skal da opplyses om dette og hvorfor det er valgt en lengre eller kortere rapporteringsperiode. Det følger ikke av IFRS for SMEs at regnskapsåret skal sammenfalle med kalenderåret. Det betyr at regnskapet kan avsluttes på en hvilken som helst dag i kalenderåret. Tilsvarende regulering finnes i IAS 1 nr. 36.

4.10 Utvalgets vurderinger

Det må vurderes om gjeldende ordning med avvikende regnskapsår skal innskrenkes, videreføres uendret, eller om det skal gis ytterligere adgang til avvikende regnskapsår. I denne vurderingen må det foretas en vekting av fordeler og ulemper ved ulike alternativer for regulering av regnskapsåret.

Utvalget er bedt om å vurdere om avvikende regnskapsår vil gi like god informasjon til regnskapsbrukerne som regnskaper som følger kalenderåret. Det er særlig to forhold som er relevante å trekke inn ved vurdering av dette. Det ene er behovet for sammenlignbar informasjon mellom foretak. Det andre er tilpasning av regnskapsåret til sesongpreget virksomhet. Hensynet til sammenlignbar informasjon ble vurdert av Regnskapslovutvalget 1990. Ifølge dette tilsier behovet for sammenlignbar informasjon at adgangen til å bruke avvikende regnskapsår bør begrenses. Utvalget viser imidlertid til at avvikende regnskapsår tillates i mange land, herunder Sverige og Danmark. Dette gjør at hensynet til sammenlignbarhet ikke blir et tungt argument ved analyse av foretak på tvers av land. Ved konjunkturnedgang eller konjunkturoppgang vil bruk av avvikende regnskapsår kunne ha betydning dersom en skal sammenligne hvilken effekt konjunkturendringen har på foretakenes økonomi. Effekten av konjunkturendringen oppstår imidlertid ikke på samme tid for alle foretak slik at verdien av samme balansedag likevel vil kunne være begrenset. Det kan derfor vanskelig ses at argumentet om sammenlignbarhet alene er tungtveiende nok til å begrunne gjeldende restriktive bestemmelser om regnskapsåret.

Hvis regnskapsåret sammenfaller med foretakets virksomhetssyklus, vil regnskapet gi oppdatert informasjon om resultat og balanse kort tid etter endt syklus. Omfanget av poster som må estimeres og fastsettes skjønnsmessig, vil også være på sitt laveste. Dette gjelder for eksempel vurdering av verdien på varelager og kundefordringer. Det kan derfor argumenteres for at et regnskap som er tilpasset virksomhetssyklusen, vil gi bedre informasjon til regnskapsbrukerne enn et regnskap utarbeidet etter et annet regnskapsår. Annerledes er det hvis den regnskapspliktige velger et regnskapsår som går på tvers av virksomhetssyklusen. Da vil kvaliteten på informasjonen i regnskapet kunne falle, snarere enn øke. For å oppnå de fordeler som ligger i økt kvalitet på regnskapsinformasjonen, må den regnskapspliktige i større grad enn hva tilfellet er etter gjeldende regulering få adgang til faktisk å tilpasse regnskapsåret til foretakets virksomhetssyklus. Etter gjeldende regulering er denne adgangen begrenset til regnskapspliktige som har en kort virksomhetssyklus (det vesentligste av virksomheten skal løpe over seks måneder), og hvor virksomhetssyklusen i tillegg passerer et årsskifte.

En mer liberal regulering av regnskapsåret kan innebære en rekke fordeler. For de regnskapspliktige kan det være kostnadseffektivt at arbeidet med avslutning av regnskapet legges til perioder med lavt aktivitetsnivå. Hvis avslutningen av regnskapet legges til den perioden av året som passer best med foretakets virksomhetssyklus, vil regnskapsbrukerne kunne få mer informative regnskaper. Dette skyldes både det faktum at rapporteringen omfatter en avsluttet virksomhetssyklus og dermed gir oppdatert informasjon om resultat og balanse, og det forhold at poster som verdsettes og/eller periodiseres, kan bestemmes med større sikkerhet.

Mange foretak benytter ekstern hjelp av regnskapsfører og er underlagt revisjonsplikt og må fremlegge regnskapet for revisjon. Gjeldende regulering gir en konsentrert årsavslutningsperiode som gir høy arbeidsbelastning for disse yrkesgruppene. Det vil bli enklere å få den nødvendige hjelp til regnskapsrapporteringen hvis arbeidsbelastningen i større grad kan fordeles utover i året. For regnskapsførere og revisorer vil liberalisering av avvikende regnskapsår trolig medføre en jevnere arbeidsbelastning. Svært høy arbeidsbelastning i en begrenset periode kan resultere i dyrere og kvalitetsmessig dårligere tjenester.

Ved tidligere utredninger har innsigelser mot avvikende regnskapsår i hovedsak blitt fremmet av Skattedirektoratet. Innsigelsene gjelder kontrollhensyn, utfordringer med innfordring av restskatt som følge av utsatt skatteoppgjør og mer krevende avstemming av innberetning av arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. I tillegg har Toll- og avgiftsdirektoratet kommet med innsigelser når det gjelder kredittvurdering ved søknad om tollkreditt. Skatteetaten bruker tredjepartsopplysninger i ligningen, og større adgang til avvikende regnskapsår vil være en utfordring for effektiv ligning og kontroll. Innvendingene som ble reist av Skattedirektoratet i høringsrunden til NOU 2003: 23 har fortsatt gyldighet. Uttalelser fra Skatteverket i Sverige tyder imidlertid på at slike hensyn i noen grad er håndterbare. Der er adgangen til avvikende regnskapsår begrenset til juridiske personer (aksjeselskaper mv.). Skatteverket opplyser i den forbindelse at tredjepartsopplysninger i all hovedsak hentes inn i forbindelse med bokettersyn og ikke ved ordinær ligning av disse enhetene.

Dersom Norge åpner opp for avvikende regnskapsår etter samme modell som i Sverige, ville det ha vært ønskelig at dette ble ledsaget av en tilsvarende oppmykning av frister for innlevering av selvangivelse. Skatteetaten har per i dag ikke IT-systemer som kan håndtere flere selvangivelsesfrister. Det er ventet at Skatteetaten om noe tid vil få nye IT-systemer som kan gjøre en ordning med mindre regulering av regnskapsåret håndterbar.

Årsoppgave for arbeidsgiveravgift er nå erstattet av elektronisk rapportering av arbeidsgiveravgift på månedsbasis (A-ordningen). Innføringen av A-ordningen gjør at eventuell avstemmingsproblematikk er redusert til et minimum for de regnskapspliktige. Det vil imidlertid fortsatt kunne oppstå behov for avstemming for skatteetaten ved at årets tolv A-meldinger må summeres og avstemmes mot regnskapet.

Statistisk sentralbyrå uttaler til utvalget at større adgang til avvikende regnskapsår vil føre til problemer i forhold til å utarbeide nasjonal statistikk. Byrået sier blant annet at det kan bli aktuelt å pålegge tilleggsrapportering for regnskapspliktige som velger avvikende regnskapsår, noe som isolert sett vil øke de administrative byrdene for de regnskapspliktige. Statistiska centralbyrån i Sverige har en noe annen ordning for innsamling av grunnlagsstatistikk. Der hentes det inn statistikkopplysninger direkte fra de største foretakene, mens for de mindre foretakene hentes det inn opplysninger fra Skatteverket. Statistiska centralbyrån uttaler også at avvikende regnskapsår ikke anses som et stort problem når det gjelder å utarbeide nasjonal statistikk. Utvalget ba Statistisk sentralbyrå om å foreta en vurdering av den svenske løsningen. Byrået har i notat til utvalget 26. mai 2016 uttalt følgende (se vedlegg 2 til dette kapittelet):

«Sverige har en mer liberal regulering av avvikende regnskapsår enn Norge, og ifølge Statistiska Centralbyrån (SCB) har 13,4 prosent av svenske foretak valgt å benytte seg av mulighetene til avvikende regnskapsår. Disse representerer imidlertid over 20 prosent av den samlede omsetningen til svenske foretak. Men i Sverige henter SCB inn regnskapsinformasjon direkte fra de 600 største foretakene med krav om et regnskap som har sluttdato i løpet av regnskapsårets første kvartal. Denne informasjonen erstatter administrative data som grunnlagsdata for disse foretakene i årsstatistikk. Dermed har ikke avvikende regnskapsår for store foretak konsekvenser for kvaliteten på svensk statistikk, men det er verdt å merke seg at store svenske foretak samlet sett står overfor en større oppgavebyrde til svenske myndigheter enn den oppgavebyrden tilsvarende norske foretak har til norske myndigheter pr. i dag. For resterende foretak benyttes administrative data, i tillegg til direkte rapporterte tilleggsopplysninger fra om lag 17 000 foretak. I Norge henter SSB i dag inn tilleggsopplysninger fra ca. 14 800 foretak.
SSB ser for seg to måter å løse utfordringer rundt avvikende regnskapsår: En løsning kan være at SSB innfører en direkte rapportering av regnskapsopplysninger fra de største norske foretakene til SSB, på samme måte som gjøres i Sverige. En alternativ løsning kan være å innføre en kvartalsvis rapportering for de samme foretakene. Da kan disse benyttes for å etablere regnskap på kalenderår.»

Samlet sett tilsier denne gjennomgangen at en mer liberal regulering av avvikende regnskapsår vil medføre noen utfordringer for skatteetaten og Statistisk sentralbyrå. Like fullt ser det ut til at disse utfordringene lar seg løse, jf. opplysningene utvalget har fått fra svenske myndigheter om dette.

Utvalgets samlede avveining er at fordelene med en mer liberal regulering av regnskapsåret overgår ulempene. Utvalget foreslår at de regnskapspliktige skal kunne vedta det regnskapsåret som passer dem best, likevel slik at regnskapsårets slutt (balansedagen) må være den siste dagen i en måned. Dette tilsvarer i hovedsak det som gjelder i Sverige.

En slik regulering vil gi 12 ulike innsendingsfrister. En forutsetning for at adgangen til avvikende regnskapsår skal være håndterlig for Regnskapsregisteret er at Regnskapsregisteret får vite om den regnskapspliktiges regnskapsår i tide. Dette søkes løst ved at den regnskapspliktige har plikt til å sende inn melding til Regnskapsregisteret ved endring av regnskapsåret. Dersom Regnskapsregisteret ikke har mottatt noen melding om regnskapsår fra den regnskapspliktige, vil det oppfattes slik at regnskapsåret er lik kalenderåret. Lovutkastet § 2-4 inneholder en slik teknisk hovedregel om at regnskapsåret er kalenderåret.

Utvalget foreslår at det skal sendes slik melding til Regnskapsregisteret innen utgangen av regnskapsåret før det regnskapsår som ønskes endret. Ved endring av regnskapsåret med virkning for inneværende år må det sendes søknad til Regnskapsregisteret. Denne søknaden må være innvilget av Regnskapsregisteret innen utgangen av det regnskapsåret som søkes endret. Det vil følgelig ikke være tilstrekkelig at søknaden er sendt inn til Regnskapsregisteret innen utgangen av regnskapsåret. Regnskapsregisteret har antydet i notat sendt til utvalget 2. mars 2016 at en løsning med meldeplikt og søknadsplikt vil være håndterlig (se vedlegg 1 til dette kapittelet). Adgangen til å søke endring av regnskapsår med virkning for inneværende år bør imidlertid begrenses til de tilfeller hvor endring av regnskapsår er nødvendig for å oppnå samme balansedag i konsernforhold, samme balansedag for tilknyttet foretak og samme balansedag for felleskontrollert virksomhet. For å sikre sammenlignbar regnskapsinformasjon og for å unngå uheldig regnskapsmessige tilpasninger, bør adgangen til å endre regnskapsår over tid begrenses. Det foreslås at endring av regnskapsår uten tillatelse fra Regnskapsregisteret ikke skal skje hyppigere enn hvert tredje år.

Lengden på regnskapsåret bør som hovedregel være 12 måneder. Det bør imidlertid tillates kortere eller lengre regnskapsår enn 12 måneder ved oppstart av virksomhet og ved endring av regnskapsåret, men likevel begrenset oppad til 18 måneder. Det foreslås at siste regnskapsår kan være kortere enn 12 måneder eller lengre enn 12 måneder dersom regnskapsplikten opphører innen frist for innsending av regnskapet, jf. § 10-2.

Utvalget viser til at Regnskapsregisteret har foreslått en meldingsordning om avvikende regnskapsår for filialer av utenlandsk foretak. Lovutkastet har i siste punktum en hjemmel for Regnskapsregisteret til å gi bestemmelser om søknad og melding om endring av regnskapsår.

Vedlegg 1 til kapittel 4: Notat 2. mars 2016 fra Regnskapsregisteret til Regnskapslovutvalget

1. 12 ulike innsendingsfrister og sanksjoneringsfrister

Som vi ga uttrykk for på møtet, vil alternativ a. være uaktuelt på grunn av utviklingskostnaden, samt at nytt saksbehandlingssystem er underveis. Videre er dagens system så gammelt (1993) at det er noe usikkerhet om systemet kan takle en slik endring.

Basert på de opplysningene vi har per i dag, viser våre estimater at kartlegging, utvikling og testing vil kreve ca. 1500 t.v.

I tillegg til utviklingskostnaden, vil det bli en økning i ressursbruk for å følge opp 12 tidspunkter for ileggelse av forsinkelsesgebyr, og oversendelse til tingrett, i forhold til dagens to. Dette kan videre gi utfordringer i høysesong, med stor restanse. Brønnøysundregistrene har som nevnt et pågående prosjekt for å utvikle nytt felles saksbehandlingssystem for hele etaten. Av den grunn vil det være vanskelig å få tilgang til ressurser for å gjennomføre en slik omfattende endring. Det vil uansett ikke være hensiktsmessig å gjøre en så stor endring i et saksbehandlingssystem som skal fases ut om få år.

Ikrafttredelse før den nye saksbehandlingsløsningen er på plass, vil medføre at Brønnøysundregistrene må gjøre de tekniske tilpasninger to ganger – i gammelt og nytt system. En eventuell implementering i gammelt system, vil også innebære et behov for å benytte sentrale personalressurser fra utviklingen av nytt system. For det tilfelle at dette personellet ikke kan bidra i den kritiske oppstartfasen av «Saksbehandlingssystem tilpasset eBR» anses risikoen for forsinkelse, og dermed også kostnadsøkninger, som påtakelig. En forsinkelse av prosjektet med f. eks et halvt år, er i den foretatte usikkerhetsanalysen for KS2 anslått å gi en ekstra kostnad på 40 MNOK.

På bakgrunn av dette ser vi en utsettelse som skissert i alternativ b, med sanksjonering etter samme frister som i dag, som den beste løsningen for Regnskapsregisteret.

2. Hjemmel for Regnskapsregisterets kontroll

Vi har i dag en formalkontroll av innsendte årsregnskap, og ikke en innholdskontroll, dette medfører at Regnskapsregisteret ikke har noe ansvar for innholdet i årsregnskapene som offentliggjøres. En differensiering av kontrollen basert på om årsregnskapet er revidert eller ikke, vil tillegge Regnskapsregisteret et ansvar for innholdet, noe vi ser på som svært uheldig. Videre vil dette grense til revisors kontroll av årsregnskapet, og en slik rolleblanding bør unngås, all den tid Regnskapsregisteret ikke skal ha en rolle som «godkjenningsorgan».

Som vi diskuterte på møtet er vårt ønske at; ny regnskapslov skal legge til rette for forenkling og en større grad av automatiserte kontroller. Differensieringen av kontrollen, som ligger i forslaget, kan i så måte gi motsatt effekt, i den forstand at det kan resultere i mer manuell kontroll. Dette vil igjen medføre at Regnskapsregisteret trenger mer ressurser enn det som i dag er tilgjengelig.

3. Forsinkelsesgebyr

Som følge av at rettsgebyret nylig har økt, sammenligning med tilsvarende regelverk i Sverige og Danmark, samt mange henvendelser og medieoppslag om det urimelig høye beløpet på forsinkelsesgebyret, ønsker Regnskapsregisteret at det ses på om forsinkelsesgebyret etter hvert har fått en urimelig størrelse.

Forsinkelsesgebyret størrelse baserer seg på gjeldende rettsgebyr, som ble økt vesentlig fra 1.1.2016. Etter økningen av rettsgebyret utgjør maksimalt forsinkelsesgebyr kr. 46 700,- for regnskapsåret 2014 og vil utgjøre kr. 53 300,- for regnskapsåret 2015.

I svar fra Brønnøysundregistrene (BR) av 26.6.2015 på høringsforslaget til endring i rettsgebyrloven (se vedlegg) foreslår BR å endre forskrift til regnskapsloven, slik at satsene for forsinkelsesgebyr fremgår direkte og ikke lenger er knyttet til rettsgebyret.

At gebyret løper i 26 uker anser Regnskapsregisteret som en riktig løsning, da dette har sammenheng med tvangsavviklingsprosessen. Dersom perioden gebyret løper reduseres, vil det kunne oppstå et «vakuum» hvor det ikke er noen insentiv til innsending. Dette følger av at tvangsavviklingsprosessen ikke avhenger av forsinkelsesgebyrprosessen. Videre vil vi presisere at vi har mange tilbakemeldinger som går på at forsinkelsesgebyret er svært høyt sammenlignet med blant annet aksjekapitalkravet.

Regnskapsregisteret har ikke utredet gebyrstørrelsen nærmere. Det er heller ikke utredet andre faktorer, hva gjelder beløpets størrelse.

Regnskapsregisteret ønsker ingen differensiering på størrelse av gebyret avhengig av størrelse på selskapet eller organisasjonsform, da dette blant annet vil medføre store tekniske utfordringer og manuelle oppfølginger som igjen vil medføre store kostnader og større ressursbehov.

Samtidig med vurdering av forsinkelsesgebyrets størrelse, kan det også være naturlig at Regnskapslovutvalget vurderer hvorvidt solidaransvarsordningen knyttet til betaling av forsinkelsesgebyret fungerer hensiktsmessig. Vi kjenner ikke til at det er andre krav mot selskap der det finnes en solidaransvarsordning. Til informasjon viser betalingsstatistikk for 2015 fra Statens innkrevingssentral at 50 % av alle betalte krav gjøres opp av selskapet, og 50 % av solidarskyldnere.

4. Melding og søknad om endring av regnskapsår

Det er gjort estimater for utvikling av løsning for melding/søknad om endring av regnskapsår. Denne utviklingskostnaden kan forsvares ved at løsningen vil gi Regnskapsregisteret muligheten til å motta andre henvendelser i samme grensesnitt. Dermed vil vi oppnå en mer effektiv saksbehandling av andre saker. Det vil heller ikke være ressurskrevende å behandle og registrere endring av regnskapsår. Dette fordi melding om endring av regnskapsår skal behandles maskinelt, og omfanget av antall søknader om endring av regnskapsår forventes å være relativt lavt.

Våre estimater viser et ressursbehov på ca. 400 t.v. til kartlegging, utvikling og testing.

Offentliggjøring av opplysning om balansedato fremstår som uproblematisk gjennom dagens systemer og via www.brreg.no. Videre vil en orientering om endret regnskapsår enkelt kunne meldes til kredittopplysningsbransjen.

5. Erklæring fra NUF

Her kan vi se for oss en tilsvarende løsning som for melding om endring av regnskapsår, med et meldeskjema i Altinn. Avhengig av formuleringen som gir hjemmel for å kreve en erklæring fra enheter som ikke oppfyller betingelsene for regnskapsplikten, kan noe av denne saksbehandlingen automatiseres. Dette vi i så tilfelle være et stort fremskritt sammenlignet med dagens situasjon, der henvendelser som gjelder regnskapsplikt for NUF er relativt ressurskrevende.

Vedlegg 2 til kapittel 4: Notat 26. mai 2016 fra Statistisk sentralbyrå til Regnskapslovutvalget

Behovet for utvidet rapportering til Statistisk sentralbyrå ved en liberalisering av regnskapsloven

Statistisk sentralbyrå (SSB) er gjennom statistikkloven pålagt å benytte administrative datasystemer der dette er mulig, og dekker hovedvekten av behovet for regnskapsdata ved gjenbruk av årsregnskaper, næringsoppgave 2 og andre ligningsskjema fra Brønnøysundregistrene og Skatteetaten. Dette gir ingen direkte merbelastning for foretakene, men det kan være rapportert tilleggsinformasjon av hensyn til den offisielle statistikken. God tilgang på registerinformasjon har bidratt til at SSB kan begrense direkterapporteringen til et utvalg av foretakene og opplysninger som det er lite hensiktsmessig å innarbeide i årsregnskapet og næringsoppgaven. Behovet for direkterapportering skyldes i hovedsak ulike enhetsdefinisjoner, utilstrekkelig innhold eller utilstrekkelig hyppighet på innsamlet informasjon.

For en gitt statistikk i en gitt periode, må nødvendigvis datagrunnlaget for de enhetene som inngår i utgangspunktet være knyttet til den samme perioden. Det er et problem for kvaliteten at en stadig større andel av regnskapene som ligger til grunn for statistikkene har varierende periodisering. Den norske næringsstatistikken og nasjonalregnskapet er basert på internasjonale retningslinjer som fastslår at disse skal følge kalenderåret. Ved økt omfang av regnskapspliktige som benytter avvikende regnskapsår vil bearbeiding av data bli mer krevende i tillegg til at usikkerheten i grunnlagsmaterialet øker ytterligere. Om omfanget av bruk av avvikende regnskapsår vurderes som for høyt, kan SSB av hensyn til kvaliteten på næringsstatistikken og nasjonalregnskapet i større grad være nødt til å foreta egen datainnhenting for å fordele regnskapsvariablene på kalenderår.

Sverige har en mer liberal regulering av avvikende regnskapsår enn Norge, og i følge Statistiska Centralbyrån (SCB) har 13,4 prosent av svenske foretak valgt å benytte seg av mulighetene til avvikende regnskapsår. Disse representerer imidlertid over 20 prosent av den samlede omsetningen til svenske foretak. Men i Sverige henter SCB inn regnskapsinformasjon direkte fra de 600 største foretakene med krav om et regnskap som har sluttdato i løpet av regnskapsårets første kvartal. Denne informasjonen erstatter administrative data som grunnlagsdata for disse foretakene i årsstatistikk. Dermed har ikke avvikende regnskapsår for store foretak konsekvenser for kvaliteten på svensk statistikk, men det er verdt å merke seg at store svenske foretak samlet sett står overfor en større oppgavebyrde til svenske myndigheter enn den oppgavebyrden tilsvarende norske foretak har til norske myndigheter pr. i dag. For resterende foretak benyttes administrative data, i tillegg til direkte rapporterte tilleggsopplysninger fra om lag 17 000 foretak. I Norge henter SSB i dag inn tilleggsopplysninger fra ca. 14 800 foretak.

SSB ser for seg to måter å løse utfordringer rundt avvikende regnskapsår: En løsning kan være at SSB innfører en direkte rapportering av regnskapsopplysninger fra de største norske foretakene til SSB, på samme måte som gjøres i Sverige. En alternativ løsning kan være å innføre en kvartalsvis rapportering for de samme foretakene. Da kan disse benyttes for å etablere regnskap på kalenderår.

Hvor mange prosent av foretakene som i Sverige velger å følge kalenderåret i dag gir ikke direkte overførbar informasjon om hvor stor andel av foretakene i Norge som kan komme til å rapportere med avvikende regnskapsår om noen år. Både regnskapsregelverket og kravene til utforming av nasjonal statistikk er i stadig utvikling, og fremtidens behov for grunnlagsmateriale må tilpasses fremtidens krav til statistikkene SSB skal levere. Dersom det skulle vise seg at en større andel av omsetningen i Norge kommer fra foretak som benytter avvikende regnskapsår enn tilfellet har vært i Sverige, for eksempel at så mange små foretak rapporterer med avvikende regnskapsår at det skaper relativt stor og signifikant usikkerhet knyttet til størrelsen på viktige variabler i gitte næringer, må SSB vurdere mer omfattende tiltak.

Fotnoter

1.

Opplysninger gitt av Eirik Knutsen i Statistisk sentralbyrå.

2.

Opplysninger gitt av Barbro von Hofsten i Statistiska centralbyrån.

3.

Opplysninger gitt av Roland Åkerblom i Skatteverket.

4.

Opplysninger gitt av Roland Åkerblom i Skatteverket.

5.

Opplysninger fra Peter Hedegaard Hansen i SKAT.

6.

Opplysninger gitt av Barbro von Hofsten i Statistiska centralbyrån.

Til dokumentets forside