NOU 2019: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019

Til innholdsfortegnelse

6 Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer

Driftsresultatet for fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer1 samlet var nesten 31 milliarder kroner i 2018, mot 46 milliarder i 2017. Det var lavere driftsresultat i leverandørvirksomhet som bidro til nedgangen. Ressursbaserte næringer hadde et driftsresultat på nærmere 49 milliarder kroner i 2018, om lag som året før og litt høyere enn i 2016.

Leverandørvirksomhet hadde et negativt driftsresultat på nærmere 22 milliarder i 2018. Også i 2017 viste de føreløpige tallene et negativt driftsresultat. Driftsresultatet i 2018 trekkes i hovedsak ned av tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass, som hadde et negativt driftsresultat på 23 milliarder kroner, mot et negativt driftsresultat på 16 milliarder kroner året før.

Ikke-stedbundne næringer hadde et driftsresultat på om lag 5 milliarder kroner i 2018 mot 11 milliarder i 2017. Reduksjonen skyldes hovedsakelig dårligere driftsresultat i oljeraffinering, og produksjon av maskiner og metallvarer.

Tabell 6.1 Driftsresultat fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer. Milliarder kroner

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017*

2018*

Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer:

42,1

59,3

50,4

40,0

49,1

53,7

55,6

57,3

45,9

31,4

Ressursbaserte næringer

8,8

25,8

21,3

15,3

20,6

27,8

30,6

45,3

49,4

48,6

Leverandørvirksomhet

13,7

13,5

10,2

7,1

11,3

7,7

6,7

0,9

-15,0

-22,1

Ikke-stedbundne næringer

19,7

20,0

19,0

17,7

17,2

18,2

18,3

11,2

11,5

4,9

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnadsandelen i fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer er illustrert i figur 6.1. Ressursbaserte næringer hadde en oppgang i lønnskostnadsandelen fra 54 prosent i 2017 til 55 prosent i 2018. Lønnskostnadsandelen har falt hvert år siden 2012 da andelen var på 76 prosent. Det var økning i driftsresultatet i produksjon av metaller som bidro mest til at lønnskostnadsandelen gikk ned. Ellers er lønnskostnadsandelen samlet for ressursbaserte næringer relativ sett lav fordi området omfatter fiske, aquakultur og skogbruk som i stor grad består av selvstendig næringsdrivende.

Figur 6.1 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt, fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer

Figur 6.1 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt, fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnadsandelen i leverandørvirksomhet økte fra 99 prosent 2016 til 136 prosent i 2017. Foreløpige tall for 2018 viser ytterliggere økning til 158 prosent. De siste 5 årene har den gjennomsnittlig lønnskostnadsandel vært 115 prosent. Den høye lønnskostnadsandelen i 2017 og 2018 skyldes et stort negativt driftsresultat i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass.

Lønnskostnadsandelen i ikke-stedbundne næringer økte fra 86 prosent i 2017 til 93 prosent i 2018. Gjennomsnittet i femårsperioden 2014–2018 var 85 prosent. Med unntak av tekstil-, beklednings- og lærvareindustri økte lønnskostnadsandelen i alle næringsgruppene i aggregatet.

Industri

Fastlandbasert konkurranseutsatt industri hadde et driftsresultat på 17 milliarder kroner i 2018, mot 27 milliarder i 2017, jf. tabell 6.2. Driftsresultatet i ressursbaserte industrinæringer lå i 2018 på 11 milliarder kroner, mot 14 milliarder i 2017. Produksjon av næringsmidler og trelast hadde lavere driftsresultat i 2018 enn i 2017. De øvrige næringsområdene i aggregatet hadde et noe høyere driftsresultat i 2018 enn året før. Driftsresultatet i leverandørindustri falt noe hovedsakelig som følge av negativt driftsresultat i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Ikke-stedbunden industri er det samme aggregatet som ikke-stedbundne næringer. Driftsresultatet for disse næringene samlet var 5 milliarder i 2018 mot 12 milliarder i 2017.

Tabell 6.2 Driftsresultat fastlandsbasert konkurranseutsatt industri. Milliarder kroner

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017*

2018*

Fastlandsbaserte konkurranseutsatte industri1

18,1

28,0

24,5

23,4

22,4

26,7

28,1

21,7

27,1

17,3

Ressursbaserte industrinæringer

-3,3

5,0

3,1

3,0

1,5

6,3

8,8

8,6

14,3

11,4

Leverandørvirksomhet industri

1,8

3,1

2,4

2,8

3,7

2,2

0,9

1,9

1,4

0,9

Ikke-stedbundne industrinæringer

19,7

20,0

19,0

17,7

17,2

18,2

18,3

11,2

11,5

4,9

* Foreløpige tall.

1 Fastlandsbasert konkurranseutsatt industri omfatter alle industrinæringer utenom næringen Trykking og reproduksjon av innspilte opptak. For oversikt over næringene i aggregatet, se boks 6.1.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 6.2 viser lønnskostnadsandelen til fastlandsbasert konkurranseutsatt industri. Lønnskostnadsandelen i ressursbaserte industrinæringer lå på 81 prosent i 2018, opp fra 76 prosent i 2017. Gjennomsnittet for 2014–2018 var 82 prosent. Lønnskostnadsandelen i produksjon av næringsmidler økte med 6 prosentpoeng mellom 2017 og 2018.

Industrigruppene i leverandørvirksomhet hadde en lønnskostnadsandel på 97 prosent i 2018, mot 95 prosent i 2017. Gjennomsnittet de 5 siste årene, fra 2014 til 2018, var 95 prosent. Lønnskostnadsandelen økte i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, mens den falt i verftsindustri og annen transportmiddelindustri.

Figur 6.2 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt for fastlandsbasert konkurranseutsatt industri

Figur 6.2 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt for fastlandsbasert konkurranseutsatt industri

Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnadsandeler med og uten selvstendiges arbeidsinntekt

Lønnskostnadsandelene som presenteres i TBU-rapporten (kapittel 6 og tidligere i dette vedlegget) viser arbeidstakernes lønnskostnader regnet som andel av faktorinntekt (summen av driftsresultat og lønnskostnader). Faktorinntekten er altså den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. De selvstendiges avlønning av arbeidsinnsats er en del av driftsresultatet og regnes ikke som lønnskostnad.

I figurene 6.3 og 6.4 sammenliknes de tradisjonelle lønnskostnadsandelene med andeler der selvstendiges arbeidsinnsats er lagt til lønnskostnadene, henholdsvis for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge og industri (1970–2018). De selvstendiges arbeidsinntekt er avregnet til gjennomsnittlig lønnsnivå i de respektive områdene.

Figur 6.3 Lønnskostnadsandeler og lønnskostnadsandeler inkludert selvstendiges arbeidsinntekt. Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. 1970–2018

Figur 6.3 Lønnskostnadsandeler og lønnskostnadsandeler inkludert selvstendiges arbeidsinntekt. Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. 1970–2018

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 6.4 Lønnskostnadsandeler og lønnskostnadsandeler inkludert selvstendiges arbeidsinntekt. Industri. 1970–2018

Figur 6.4 Lønnskostnadsandeler og lønnskostnadsandeler inkludert selvstendiges arbeidsinntekt. Industri. 1970–2018

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figurene viser at lønnskostnadsandelen, inklusive selvstendiges anslåtte lønnskostnader, for Fastlands-Norge har nærmet seg tradisjonell lønnskostnadsandel over tid. I 1970 lå den 19 prosentpoeng over, men falt gradvis fram til 2012 da det var 8 prosentpoeng over. Fra 2012 til 2018 har justert lønnskostnadsandel ligget stabilt rundt 7,4 prosentpoeng over. Denne utviklingen kan forklares med at i 1970 var 18 prosent av de sysselsatte såkalte selvstendig næringsdrivende, mens fra 2012 utgjør de selvstendige i underkant av 6 prosent. Reduksjonen i antall selvstendige har vært spesielt stor for primærnæringene, men antallet er også redusert i varehandel og industri. Tallene for industrien er regnet tilbake til 1970. Avviket mellom justert og tradisjonell lønnskostnadsandel har falt etter 1970 da avviket var 5,3 prosentpoeng til rundt 2 prosentpoeng fra 2000. Dette gjenspeiler at det relativt sett har blitt færre selvstendige i industrien.

Boks 6.1 Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer

Konkurranseutsatte næringer er definert som næringer der summen av eksportandel av bruttoproduktet i næringen lagt sammen med importandel av konsum av produkter i næringen overstiger 50 prosent. De konkurranseutsatte næringene er inndelt i ressursbaserte næringer, leverandørvirksomhet og ikke-stedbundne næringer. Ressursbaserte næringer er definert ved at de er avhengige av naturressurser til produksjon, leverandørvirksomhet begrenset ved at de leverer mye til petroleumsvirksomhet innenlands og utenlands, og ikke-stedbundne næringer er konkurranseutsatte næringer som ikke er avhengige av norske naturressurser. Inndelingen består av følgende næringer:

Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer

Fastlandsbasert konkurranseutsatt industri

Ressursbaserte næringer:

Utvinning av råolje og naturgass

Bergverksdrift

X

Fiske, fangst og akvakultur,

X

Skogbruk

X

Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler

X

X

Produksjon av metaller

X

X

Produksjon av papir og papirvarer

X

X

Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri

X

X

Leverandørvirksomhet:

Rørtransport

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass

X

Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr

X

X

Verftsindustri og annen transportmiddelindustri

X

X

Ikke-stedbundne næringer:

Utenriks sjøfart

Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri

X

X

Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner

X

X

Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri

X

X

Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri

X

X

Produksjon møbler og annen industriproduksjon

X

X

Kilde: NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi.

Fotnoter

1.

Jf. NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. Se definisjon i boks 6.1.

Til dokumentets forside