NOU 2019: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019

Til innholdsfortegnelse

6 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene

  • Disponibel realinntekt for Norge steg med 5,1 prosent fra 2017 til 2018. Regnet per innbygger tilsvarte det en vekst på 4,4 prosent. Både produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten, endringer i bytteforholdet og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt til veksten.

  • Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,3 prosent i 2018. Regnet per innbygger var økningen 1,6 prosent.

  • Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av netto faktorinntekt) er foreløpig beregnet til i underkant av 90 prosent i industrien i 2018. Dette var nærmere 6 prosentpoeng høyere enn i 2017. Under oppgangskonjunkturen fra 2003 til 2007, var til sammenlikning gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 75 prosent, mens gjennomsnittet de siste 20 årene har vært 81 prosent.

  • I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er lønnskostnadsandelen beregnet til 68 prosent i 2018. Dette er litt høyere enn i 2017, og litt høyere enn gjennomsnittet de siste 20 årene, som er på 67 prosent.

6.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge steg med om lag 7,7 prosent fra 2017 til 2018. Disponibel inntekt for Norge anslås til 3 015 milliarder kroner i 2018, noe som utgjør 568 000 kroner per innbygger.

Disponibel realinntekt for Norge økte med 5,1 prosent fra 2017 til 2018, mot 4,6 prosent i 2017. Regnet per innbygger vokste realinntekten med 4,4 prosent i 2018 og 3,8 prosent året før. Både produksjonsvekst, endring i bytteforholdet og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, jf. tabell 6.2. Produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten trakk opp realinntekten med 1,8 prosentpoeng, mot 1,5 prosent i 2017. Produksjonen i petroleumsvirksomheten trakk ned disponibel realinntekt med 0,6 prosentpoeng, etter positive bidrag de tre foregående årene. Utviklingen i bytteforholdet, og da i sin helhet knyttet til prisutviklingen på petroleum, bidro til å trekke opp realinntekten med 3,9 prosentpoeng i 2018, mot 2,7 prosent i 2017. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,2 prosentpoeng i 2018, mot et bidrag på 0,3 prosentpoeng i 2017.

Tabell 6.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner1

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017*

2018*

Bruttonasjonalprodukt

2 431

2 594

2 796

2 968

3 076

3 147

3 118

3 119

3 304

3 537

– Kapitalslit

396

414

437

461

485

523

555

569

589

614

= Nettonasjonalprodukt

2 035

2 180

2 359

2 507

2 591

2 624

2 563

2 550

2 715

2 923

+ Formuesinntekt mv., netto

13

28

26

24

33

99

129

132

137

144

= Nasjonalinntekt

2 048

2 208

2 385

2 532

2 624

2 723

2 692

2 682

2 852

3 068

+ Stønader mv., netto

-30

-36

-40

-39

-47

-49

-56

-56

-53

-53

= Disponibel inntekt for Norge

2 018

2 172

2 345

2 493

2 577

2 674

2 636

2 626

2 800

3 015

* Foreløpige tall.

1 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 6.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før

Figur 6.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I siste 10-årsperiode økte disponibel realinntekt med til sammen 5,3 prosent, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,5 prosent. I gjennomsnitt har det største bidraget kommet fra produksjonsveksten i Fastlands-Norge. Endring i rente- og stønadsbalansen har også bidratt positivt i gjennomsnitt de siste ti årene. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten og endring i bytteforholdet har derimot i gjennomsnitt dratt ned veksten i disponibel realinntekt i løpet av perioden.

Figur 6.2 Bytteforholdet overfor utlandet.1 2008=100

Figur 6.2 Bytteforholdet overfor utlandet.1 2008=100

* Foreløpige tall

1 Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom indeksen for eksport- og importpriser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte med 8,0 prosent i 2018, mot en økning på 6,6 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

Tabell 6.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1. Prosent

Gj.snitt 2009–2018

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017*

2018*

Disponibel realinntekt for Norge

0,5

-11,2

3,4

4,9

3,8

0,6

1,2

-3,2

-2,8

4,6

5,1

Vekstbidrag fra:2

Produksjonsvekst i petroleumsvirksomhet3

-0,4

-0,5

-1,2

-0,9

-0,4

-1,3

-0,3

0,7

0,1

0,2

-0,6

Produksjonsvekst ellers

1,3

-2,3

1,4

1,7

3,1

2,0

1,8

1,1

1,0

1,5

1,8

Endring i bytteforholdet

-0,8

-9,1

2,7

4,4

1,0

-0,1

-2,8

-5,7

-4,0

2,7

3,8

Herav prisutvikling petroleum

-0,6

-8,2

2,0

4,8

1,0

-0,4

-2,3

-4,6

-3,8

2,6

3,9

Endring rente- og stønadsbalansen

0,5

0,8

0,4

-0,2

0,0

0,0

2,4

0,8

0,0

0,3

0,2

* Foreløpige tall.

1 Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs. innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.

2 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

3 Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 6.3 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017*

2018*

Nettonasjonalprodukt

-9,2

7,1

8,2

6,3

3,3

1,3

-2,3

-0,5

6,5

7,7

Faktorinntekt

-10,1

7,1

8,7

6,6

3,1

1,0

-3,0

-1,2

6,6

8,0

– Lønnskostnader

3,0

2,8

6,4

6,8

5,8

4,6

3,1

1,7

3,5

4,9

= Driftsresultat

-25,7

14,1

12,1

6,2

-0,7

-4,6

-13,1

-6,8

13,3

14,0

– Driftsresultat i olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

-39,1

12,9

29,8

5,2

-7,2

-14,6

-31,0

-32,4

56,1

43,8

Driftsresultat i øvrige næringer

-7,8

15,0

-3,1

7,5

6,8

5,4

1,1

7,1

-1,5

-2,2

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning, ettersom driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

Driftsresultatet for økonomien som helhet økte med 14 prosent fra 801 milliarder kroner i 2017 til 913 milliarder kroner i 2018, i følge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Tallene vil være gjenstand for revisjon, og de første anslagene er forbundet med stor usikkerhet. Driftsresultatet for 2016 og 2017 er revidert med henholdsvis -5,5 og 14 milliarder kroner siden TBUs rapport i 2018. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gas. Ifølge foreløpige tall bidro petroleumsvirksomheten til å trekke opp driftsresultatet med 124 milliarder kroner fra 2017 til 2018, mens driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge gikk ned med 12 milliarder kroner i samme periode. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet gikk opp fra om lag 35 prosent i 2017 til om lag 45 prosent i 2018.

Industriens driftsresultat gikk ned med om lag 36 prosent fra 27 milliarder i 2017 til 17 milliarder i 2018. Sammenlignet med året før var det nedgang i driftsresultatet på de fleste næringsområder. Mye av dette kan forklares av at prisene på innsatsfaktorer økte mer enn produsentprisene, blant annet som følge av sterk prisvekst på energibruk. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge avtok fra 2017 til 2018. Driftsresultatet i industrien for 2016 og 2017 er for øvrig nedjustert ned siden TBUs rapport i 2018. Nedjusteringen er henholdsvis 6,6 og 11,0 milliarder kroner. For begge årene er det meste av revisjonen knyttet til områdene oljeraffinering og farmasøytisk industri som begge er gruppert under råvarebasert industri i tabell 6.4. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultatet i industrien og andre næringer. I vedlegget er næringene gruppert annerledes enn i kapittel 6.

Tabell 6.4 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017*

2018*

Alle næringer

678,3

773,6

867,5

921,5

915,4

873,6

758,8

707,0

800,7

912,8

Ideelle organisasjoner, boligtjenester, eget bruk, lønnet arbeid privat hush.

23,2

24,1

22,5

15,2

14,1

15,0

18,0

16,1

13,9

14,5

Markedsrettet virksomhet1

655,1

749,5

844,9

906,3

901,3

858,7

740,8

690,8

786,9

898,3

Olje- og gassutvinning inkl. rørtransport

317,8

358,9

465,8

489,8

454,3

387,9

267,8

181,0

282,6

406,3

Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge

334,1

385,1

373,5

410,1

437,6

460,6

462,8

500,0

488,6

478,1

Industri

18,2

28,5

25,0

23,9

22,9

27,0

28,5

22,1

27,5

17,5

Herav:

Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.2

15,3

15,7

16,0

16,8

16,0

14,8

8,2

2,2

0,0

-3,3

Råvarebasert industri3

-0,9

4,4

0,9

0,4

-0,3

4,0

11,1

8,5

14,7

11,5

Øvrige industrinæringer4

3,8

8,5

8,1

6,7

7,2

8,2

9,1

11,4

12,8

9,2

* Foreløpige tall. Residuale størrelser i nasjonalregnskapet som driftsresultatet kan bli gjenstand for store revisjoner når endelig årsregnskap foreligger.

1 Markedsrettet virksomhet omfatter produksjonsenheter som har mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.

2 Verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri mv omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, elektriske produkter mv i tillegg til bygging av skip og oljeplattformer/moduler og reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.

3 Råvarebasert industri omfatter raffinering, produksjon av papir, kjemiske råvarer, farmasøytiske produkter, gummi- og plastprodukter, andre ikke-metallholdige produkter samt metaller (aluminium, ferrolegeringer, nikkel mv.).

4 Øvrige industrinæringer omfatter næringsmiddelindustri, tekstil- og lærvarer, trevarer, trykkerivirksomhet, møbler og annen industrivirksomhet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

De foreløpige tallene for 2018 viser at de samlede lønnskostnadene var 1 649 milliarder kroner, en økning på 4,9 prosent fra 2017. Markedsrettet virksomhet hadde en lønnskostnadsvekst på 5,3 prosent, og lønnskostnadene var om lag 1 082 milliarder kroner i 2018. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som begge hadde en vekst på 4,3 prosent. Se vedleggstabell 4.9 for en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer. I mange bransjer er det stort innslag av selvstendige. Lønnskostnadsandeler inkludert verdien av de selvstendiges arbeidsinntekt vises i vedlegg 6.

Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i totalen for markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge. Lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var 68,3 prosent i 2018, som er noe høyere enn gjennomsnittet de ti siste årene.

Figur 6.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1

Figur 6.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1

* Foreløpige tall for 2017 og anslag for 2018.

1 Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Overnatting- og servering omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering, kantiner, gatekjøkken og puber/barer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 89,5 prosent i 2018. Dette er en av de høyeste andelene registert. Det er stor usikkerheten i de første anslagene. I årene 2013–2017 var andelen i gjennomsnitt 85 prosent. Andelen varierer klart med konjunkturene, og i perioden med oppgangskonjunktur fra 2003 til 2007 falt andelen gradvis. Den var 81 prosent i 2002 og falt til 73 prosent i 2006. Deretter steg den svakt i de to påfølgende årene. I tiårsperioden 2009–2018 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel også 85 prosent, mens den var 78 prosent i årene 1998–2007. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av lønnskostnadsandelen i industrien og andre næringer.

For næringsområdet teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen, lå lønnskostnadsandelen på over 100 prosent i 2018, dette var en økning fra 97 prosent i 2017. Siden 2009 har lønnskostnadsandelen økt med over 25 prosentpoeng. Den høye andelen i 2018 forklares med høyt negativt driftsresultat i næringsområdet som omfatter tjenester tilknyttet petroleumsvirksomheten. Ser man på næringsaggregatet utenom tjenester til petroleumsindustri var lønnskostnadsandelen 87 prosent. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultat og lønnskostnadsandel i denne næringsgruppen. Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og kommunikasjon var 81 prosent i 2018. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet på 78 prosent for siste 5 års periode. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 73 prosent i 2018. Også det er noe høyere enn gjennomsnittet på 71 prosent for 2014–2019. Fra 2009 og fram til 2016 varierte lønnskostnadsandelen i overnattings- og serveringsvirksomhet mellom 80 og 83 prosent, men har de siste 2 årene ligget lavere. I 2018 er lønnskostnadsandelen foreløpig beregnet til 79 prosent.

Boks 6.1 Inntektsbegreper i nasjonalregnskapet

Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet.

Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem, vil imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter av fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer. Nasjonalinntekten er den samlede inntekt som kan fordeles på landets innbyggere, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge. Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.

Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekt som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt for Norge, eller for en enkelt næring, er således lik summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekt for Norge er videre lik nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at driftsresultatet beregnes som restpost, må en regne med til dels store feilmarginer i disse tallene.

6.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, det vil si etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren.

Figur 6.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene. Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av hvordan driftsresultatet i petroleumsnæringene utvikler seg. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var på 49 prosent i 2018, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var på 56 prosent. I 2017 var andelene på henholdsvis 50 og 56 prosent.

Figur 6.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent

Figur 6.4 Disponibel inntekt for husholdninger. Andel av disponibel inntekt for Norge i prosent

* Foreløpige tall for 2017 og 2018.

Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget.

Husholdningenes disponible inntekt økte nominelt med 4,4 prosent i 2018. Prisveksten i husholdningenes konsum, målt med nasjonalregnskapets konsumdeflator1, var på 2,0 prosent. Dette førte til at disponibel realinntekt økte med 2,3 prosent samlet for husholdningssektoren, mot en vekst på 1,3 prosent i 2017.

Figur 6.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før

Figur 6.5 Vekst i disponibel realinntekt for husholdninger. Prosentvis endring fra året før

* Foreløpige tall for 2017 og 2018.

Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget.

Tabell 6.5 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftstypene bidro til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 2009–2018. Lønn, som er den største inntektskomponenten i husholdningssektoren, bidro til å trekke opp veksten i disponibel realinntekt i 2018 med 2,4 prosentpoeng. I 2017 trakk lønn opp realinntekten med 1,3 prosentpoeng.

Bidraget fra skatt av inntekt og formue til utviklingen i disponibel inntekt vil, med denne type dekomponering, være negativt så lenge realinntektene øker, og det ikke er store reduksjoner i beskatningen. I 2018 bidro skatt av inntekt og formue til å redusere husholdningenes disponible realinntekt med 0,8 prosentpoeng. Bidraget har i gjennomsnitt redusert veksten i disponibel realinntekt med 1,2 prosentpoeng i perioden 2009 til 2018.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 2009–2018 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Bidraget i 2018 var 0,2 prosentpoeng. Dette er lavere enn gjennomsnittet de siste 10 årene, som var på 1,0 prosentpoeng.

Tabell 6.5 Bidrag til vekst i disponibel realinntekt. Prosentpoeng.

20163

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017*

2018*

gj.snitt 09–18*

Vekst i disponibel realinntekt i prosent

-1,9

3,2

2,5

4,1

4,4

3,9

2,6

5,3

-1,9

1,3

2,3

2,8

Vekst i disp. realinntekt ekskl. aksjeutbytte

-0,1

3,4

2,0

4,1

4,4

3,8

2,1

2,1

-0,1

1,3

2,3

2,5

Bidrag fra

Inntekter

– Lønn

1204,3

0,8

1,2

4,8

4,6

3,0

1,7

0,7

-0,8

1,3

2,4

2,0

– Blandet inntekt1

123,4

-2,5

1,1

0,3

-0,4

0,0

0,1

0,9

-0,3

-0,2

0,1

-0,1

– Formuesinntekter

127,6

-2,6

0,8

0,7

0,7

0,1

0,7

3,0

-2,8

0,5

-0,4

0,1

herav: mottatt aksjeutbytte

67,2

-0,1

0,5

0,1

0,2

0,3

0,6

3,3

-1,8

0,0

0,1

0,3

– Offentlige stønader

468,0

2,0

1,1

1,4

1,6

0,8

1,3

1,4

0,3

0,4

0,2

1,0

– Andre inntekter, netto

170,7

1,5

-0,7

0,4

0,6

1,3

0,2

0,2

0,0

-0,3

1,1

0,4

Utgifter

– Skatt av inntekt og formue

687,3

-0,8

-1,6

-2,6

-2,8

-1,8

-1,0

-1,7

1,1

-0,3

-0,8

-1,2

– Formuesutgifter

102,7

4,1

0,7

-0,8

-1,0

-0,2

-0,2

1,0

0,6

-0,4

-0,1

0,4

Korreksjon for indirekte målte banktjenester2

61,4

0,8

-0,1

-0,2

1,0

0,7

-0,2

-0,2

-0,1

0,2

-0,2

0,2

* Foreløpige tall.

1 Blandet inntekt er den delen av driftsresultatet som tilfaller husholdningssektoren. Dette inkluderer også beregnet avkastning av boligkapitalen.

2 Se boks 6.2 for begrepsforklaring.

3 Størrelsene i milliarder kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget.

Husholdningenes formuesinntekter består i hovedsak av renter på bankinnskudd og aksjeutbytte samt beregnet avkastning på forsikringskrav, mens formuesutgiftene stort sett omfatter gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom (se boks 6.2). I 2018 trakk formuesinntektene ned disponibel realinntekt med 0,4 prosentpoeng, mens de i 2017 trakk opp realinntekt med 0,5 prosentpoeng. Økte formuesutgifter (renteutgifter) bidro til å trekke ned disponibel realinntekt med 0,1 prosentpoeng i 2018.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per innbygger kan for 2018 anslås til om lag 277 000 kroner, mot 267 000 i 2017.

Tabell 6.6 viser vekst i disponibel realinntekt per innbygger fra 2009 til 2018, både med og uten aksjeutbytte. I denne 10-årsperioden var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 1,6 prosent, mens veksten utenom aksjeutbytte var 1,4 prosent. I 2018 var det en oppgang i disponibel realinntekt per person på 1,6 prosent.

Tabell 6.6 Vekst i disponibel realinntekt per innbygger. Vekst fra året før i prosent

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017*

2018*

gj.snitt 09–18

Disponibel realinntekt per innbygger

1,9

1,2

2,7

3,1

2,7

1,5

4,2

-2,8

0,5

1,6

1,6

Disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte per innbygger

2,1

0,8

2,8

3,0

2,5

1,0

1,0

-1,0

0,5

1,6

1,4

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå for Beregningsutvalget.

Boks 6.2 Noen begreper knyttet til husholdningenes inntekter

En personhusholdning kan ha inntekt fra flere kilder, utenom lønnsinntekt. Blandet inntekt er driftsresultatet fra næringsvirksomhet som tilfaller husholdningssektoren. Den inkluderer avlønning for arbeid utført av eierne eller deres familie. Denne størrelsen inkluderer også en beregnet avkastning av boligkapitalen (ofte omtalt som driftsresultatet fra egen bolig). Husholdningene kan ha formuesinntekter som består av renteinntekter på bankinnskudd, utbytte på aksjer, avkastning på forsikringskrav og leieinntekter fra landeiendom. Husholdningen kan også ha inntekter fra pensjoner og trygder.

Det er grunn til å merke seg at varige konsumgoder utenom bolig ifølge konvensjonene i nasjonalregnskapet regnes som konsumert i sin helhet det året de anskaffes. I tråd med dette inngår derfor ikke beregnet avkastning på varige konsumgoder utenom bolig som inntekt i nasjonalregnskapets inntektsregnskap. Husholdningene er derimot eiere av produksjonssektoren for boligtjenester, og den beregnede avkastningen på boligkapitalen legges til inntekten.

Beregninger av disponibel realinntekt krever en omregning til faste priser, dvs. en må dividere den løpende inntekten med en prisindeks. Valget av prisindeks er ikke opplagt. Det vanlige er å deflatere husholdningenes inntekter med en felles prisindeks – enten konsumprisindeksen eller nasjonalregnskapets prisindeks for husholdningers totale forbruk. I beregningene i kapittel 6.3 er den sistnevnte prisindeksen benyttet.

Et grunnleggende prinsipp i nasjonalregnskapet er at inntekter og utgifter skal føres påløpt. Det innebærer at enkelte inntektskomponenter som inntektsføres i nasjonalregnskapet, ikke nødvendigvis utbetales til husholdningene det aktuelle året. Et eksempel på dette er avkastning på husholdningenes forsikringskrav som føres som inntekt og betraktes dermed som sparing og finansinvestering. Husholdningenes forsikringskrav er i hovedsak verdien av beholdningene i livsforsikring og pensjonsfond.

Omvurdering av aktiva og lignende ikke realiserte aksjegevinster/tap, endringer i verdien av boligkapitalen og lignende, inngår ikke i begrepet disponibel inntekt. Slike omvurderinger av aktiva vil påvirke forbruksmulighetene over tid, men hører begrepsmessig hjemme i et kapitalregnskap for husholdningene.

Indirekte målte bank- og finanstjenester defineres som tjenester produsert av finansielle foretak som de ikke tar betalt for ved hjelp av gebyrer, men gjennom rentemarginer. Med det menes at finansinstitusjonene har lavere rente på innskudd/innlån enn på utlån. Siden det er knyttet administrasjon og ressursbruk til disse indirekte betalte bank- og finanstjenestene, betraktes de som produksjon i finansinstitusjonene og kalles indirekte målte bank- og finanstjenester. Husholdningenes del av rentemarginene inkluderes i husholdningenes konsum samt i produktinnsatsen, for eksempel i husholdningenes boligproduksjon. Rentemarginen, som er en teknisk størrelse, skal ikke påvirke husholdningenes sparing. Derfor legges et beløp, som er like stort som summen av husholdningenes konsum av rentemarginen og det som er «betalt» via produktinnsats, til den disponible inntekten. Denne tekniske korreksjonen sørger altså for at effekten av rentemarginen ikke påvirker husholdningenes sparing.

Fotnoter

1.

KPI er inkludert i nasjonalregnskapets konsumdeflator i sin helhet. KPI dekker likevel ikke alle konsumgruppene i nasjonalregnskapet, blant annet mangler prisinformasjon om finansielle tjenester som bankenes rentemarginer overfor husholdningene. Heller ikke kjøp i utlandet, enten det er på reiser eller direkte over internett er inkludert i KPI. Det medfører at nasjonalregnskapets konsumdeflator kan avvike fra KPI. I 2018 var KPI-veksten på 2,7 prosent, mens konsumdeflatoren økte 0,7 prosentpoeng mindre. Kjøp i utlandet forklarer 0,4 prosentpoeng av denne differansen, mens 0,2 prosentpoeng blir forklart av finansielle tjenester (rentemarginen).

Til dokumentets forside