NOU 2019: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019

Til innholdsfortegnelse

2 Lønnsutviklingen samlet og etter kjennetegn

  • For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2017 til 2018 var 2,8 prosent.

  • Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble redusert fra 2017 til 2018, ifølge lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. I 2018 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 88,5 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte per september. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 87,1 prosent av menns lønn.

  • Veksten i gjennomsnittslønn eksklusive opsjons- og naturalytelser fra september 2017 til september 2018 var 3,2 prosent for administrerende direktører i privat sektor og 3,5 prosent for toppledere i offentlig forvaltning. Dette var noe høyere enn lønnsveksten for alle lønnstakere, som var 2,9 prosent fra september 2017 til september 2018.

  • Lønnsspredningen målt ved Gini-koeffisienten er tilnærmet uendret etter 2015, mens lønnsforskjellene økte over tiårsperioden 2006 til 2015.

2.1 Lønnsutviklingen samlet og i enkelte næringer

Dette og de følgende avsnittene presenterer utviklingstrekk i lønn i hovedsak basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå klassifisert etter kjønn og andre kjennetegn.

Tabell 2.1 viser gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper etter nasjonalregnskapet og lønnsstatistikken. Lønnsstatistikken er basert på inndeling etter næring og institusjonell sektorgruppering. Dette er en annen gruppering av virksomheter enn inndeling etter forhandlingsområder. Det er også andre forskjeller i avgrensning, i tillegg til forskjeller i beregningsmetoder. Forskjellene mellom årslønnsberegningene i dette kapittelet og kapittel 1 er omtalt i vedlegg 2.

Tabell 2.1 Årslønnsvekst1 fra året før i prosent for alle grupper og for tre hovedsektorer i økonomien

Lønnsstatistikken

Nasjonalregnskapet

Alle grupper

Industrien

Varehandel

Offentlig forvaltning3

2009

4,2

-

4,2

3,0

-

2010

3,7

3,62

2,92

2,92

-

2011

4,2

4,1

4,6

3,6

4,5

2012

4,0

4,0

4,6

3,2

4,2

2013

3,9

3,9

3,7

3,4

3,8

2014

3,1

3,0

2,8

1,6

3,5

2015

2,8

2,8

2,5

3,2

2,9

2016

1,7

1,7

1,5

2,8

2,2

2017

2,3

2,2

2,1

2,8

2,6

2018

2,8

3,0

2,8

2,6

2,8

Samlet vekst 2008–2013

21,7

21,7

17,2

Gj. sn. per år4

4,0

4,0

3,2

Samlet vekst 2013–2018

13,4

13,4

12,3

13,7

14,8

Gj. sn. per år4

2,5

2,5

2,3

2,6

2,8

Årslønn 2018, per årsverk

556 300

551 800

564 800

494 400

535 400

Årslønn 2018, heltidsansatte

584 100

585 000

539 500

Antall årsverk5 2018

2 360 200

2 261 973

199 516

277 653

735 000

1 Populasjonen og beregningsmetoder er forskjellig fra det som brukes i tabell 1.1. Lønnsveksten er per årsverk etter nasjonalregnskapet og for «Alle grupper». For varehandel og for alle bedrifter i industrien er lønnsveksten for heltidsansatte fram til og med 2009, men per årsverk i årene etterpå.

2 Lønnsveksten er fra og med 2010 beregnet av Statistisk sentralbyrå på grunnlag av lønnsstatistikk (strukturstatistikk) og informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen til og med 2014.

3 Populasjonen og beregningsmetoder er forskjellig fra det som brukes i tabell 1.1, som er basert på forhandlingsområder. Fra 2016 basert på SSBs sektorgruppering. Omfatter statlig forvaltning (inkl. helseforetakene) og kommunal og fylkeskommunal forvaltning.

4 Geometrisk gjennomsnitt.

5 For lønnsstatistikken vises antall heltidsekvivalenter i grunnlaget for lønnsstatistikken.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

For lønnstakere under ett var årslønnsveksten 2,8 prosent fra 2017 til 2018, ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Nominell årslønnsvekst og reallønnsvekst for Norge siden 1970 vises i boks 2.1.

Boks 2.1 Lønnsutviklingen 1970–2018

Figur 2.1 Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst 1970–2018

Figur 2.1 Nominell lønnsvekst og reallønnsvekst 1970–2018

Note: Tall for 2017 og 2018 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I denne boksen presenteres utviklingen i nominell lønn (årslønn i nasjonalregnskapet, se vedlegg 2) og reallønn1 siden 1970. Den nominelle lønnsveksten var høy på midten av 1970-tallet, med over 17 prosent i 1975. Dette ga en reallønnsvekst på over 5 prosent. Reallønnsveksten var også over 5 prosent i 1971. Til tross for sterk prisvekst på 1970-tallet var veksten i reallønn samlet for dette tiåret forholdsvis sterk. Lavere lønnsvekst i 1979 skyldtes i stor grad innføring av lønns- og prisstopp. På 1980-tallet varierte lønnsveksten mellom 11,9 prosent i 1981 og 4,4 prosent i 1989. Lønnsveksten i 1988 og 1989 var påvirket av inntektsreguleringslover.2 Reallønnsveksten på 1980-tallet sett under ett var lav, og negativ i flere år. Siden begynnelsen av 1990-tallet har både lønns- og prisveksten stort sett vært klart lavere enn på 1970- og 80-tallet, men reallønnsveksten har vært høy. I 2011 og 2012 bidro lav prisvekst til høy reallønnsvekst, men med høyere prisvekst og lavere nominell lønnsvekst falt reallønnsveksten i årene etter. Lavere gjennomsnittlig nominell lønnsvekst og forholdsvis høy prisvekst førte til et fall i reallønnen på 1,8 prosent i 2016. I 2017 og 2018 har årslønnsveksten tatt seg opp. Dette ga reallønnsvekst i 2017, mens prisstigningen nesten utlignet veksten i nominell årslønn i 2018.

Figuren viser reallønnsvekst basert på vekst i årslønn. Utviklingen i reallønn per time har i enkelte år økt mer som følge av nedsatt ukentlig arbeidstid med lønnskompensasjon. Slike endringer fant sted både på 1970- og 1980-tallet.

1 Vekst i nominell lønn deflatert med konsumprisindeksen.

2 Se kapittel 6 i: Eivind Thomassen og Lars Fredrik Øksendal (2017). Modellbyggere. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene 1967–2017. Pax Forlag 2017.

Ifølge lønnsstatistikken var årslønnsveksten i industrien i alt fra 2008 til 2018 noe høyere enn i varehandel totalt, men i 2015, 2016 og 2017 økte gjennomsnittlig årslønn mer i varehandel enn i industrien. Lønnsveksten i industribedrifter i alt har i 10-årsperioden vært litt lavere enn for NHO-bedrifter i industrien, jf. tabell 1.1. Lønnsveksten for disse to gruppene har vært noe forskjellig i de enkelte år.

2.2 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

I dette avsnittet presenteres tall for utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell mellom kvinner og menn målt for heltidsansatte eller per årsverk der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Lønnsbegrepet er månedslønn per september.

Forskjeller i kvinners og menns yrkesdeltakelse, bransje/sektortilknytning, utdanning, arbeidserfaring og kompetanse er fortsatt viktige faktorer bak lønnsforskjellene. Det samme er kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet. Kvinner og menn arbeider i næringer og bransjer med ulik lønnsevne og avtaledekning, og de har ulike stillinger på arbeidsplassene. Både endret antall ansatte kvinner og menn og endring i ulikhetene mellom dem over tid, kan dermed påvirke lønnsforskjellene slik de måles her. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering. Kvantifisering av ulike bidrag til utviklingen i gjennomsnittlig lønnsforskjell krever egne analyser. Statistisk sentralbyrå jobber med å gjøre bruk av en metode for dekomponering av lønnsforskjellen som er undersøkt av det islandske statistikkbyrået i samarbeid med Eurostat. Utvalget vil følge opp dette når resultatene foreligger.

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Når en veier alle grupper sammen, får en et samletall som uttrykker de totale lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge. I tabell 2.2 presenteres tre ulike måter å beregne dette på: Gjennomsnittslønn for heltidsansatte, gjennomsnittlig lønn per årsverk og medianlønn for heltidsansatte. Medianlønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse på lønnen og så finne lønnsnivået for personen i midten. Ved en slik beregningsmetode vil de høyeste og laveste lønnsnivåene være uten betydning.

Fra 2017 til 2018 minket lønnsforskjellen mellom heltidsansatte kvinner og menn med 0,4 prosentpoeng. Kvinnene tjente i gjennomsnitt 88,5 prosent av menns lønn i 2018. Også når deltid inkluderes, ble lønnsforskjellen mindre i 2018. Samlet er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn større når deltid inkluderes.

Målt ved medianlønn falt de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med 0,4 prosentpoeng fra 2016 til 2017 og ytterligere 0,2 prosentpoeng fra 2017 til 2018. Ved å sammenlikne medianlønn i stedet for gjennomsnittslønn, er forskjellene mellom kvinner og menn mindre. Hovedårsakene til at vi har mindre lønnsforskjeller målt på denne måten, er at menn i større grad enn kvinner er å finne blant de med høyt lønnsnivå og at flere kvinner enn menn er å finne blant de med lavt lønnsnivå. I beregningene av gjennomsnittslønn betyr høye enkeltlønninger blant menn mer enn lave enkeltlønninger blant kvinner.

Sett over en lengre tidsperiode, var det for heltidsansatte en tilnærming fra 2008 til 2015 hvor forskjellen ble redusert med 1,4 prosentpoeng. Fra 2015 er det brudd i serien på grunn av innføringen av A-ordningen, men også etter 2015 har forskjellene blitt videre redusert. Når vi inkluderer deltidsansatte, ble forskjellen fra 2008 til 2015 redusert med 2,2 prosentpoeng. Her også har forskjellene blitt redusert etter 2015. Ser vi på forskjellen i medianlønn mellom kvinner og menn, ble lønnsforskjellene redusert fra 2008 til 2015 med 1,7 prosentpoeng og forskjellene ytterligere redusert etter 2015.

Kvinner og menn fordeler seg ulikt på næringer med ulikt lønnsnivå, og dette bidrar til forskjellen i lønnsnivå mellom kvinner og menn under ett. I tillegg er det forskjeller i gjennomsnittslønnen for kvinner og menn innen næringer. For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter næring (2009–2018) vises det til tabell 4.11 (heltidsansatte) og tabell 4.12 (heltids- og deltidsansatte) i vedlegg 4.

Tabell 2.2 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns for hhv. heltidsansatte, per årsverk og medianlønn2

Månedslønn per dato1*12

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

20154

2016

2017

2018

Menn 2018

Kvinner 2018

Gjennomsnittslønn per dato1 for heltidsansatte

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

87,7

87,0

87,6

88,1

88,5

606 960

537 240

Gjennomsnittslønn per dato1 per årsverk3

84,7

85,0

85,3

86,5

85,8

86,2

86,1

85,3

86,1

86,7

87,1

581 040

506 040

Medianlønn2 per dato1 for heltidsansatte

91,8

92,9

92,9

94,2

93,4

94,3

92,9

93,0

93,5

93,9

94,1

535 800

504 240

1 Månedslønn per september.

2 Medianlønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakere etter størrelse og så finne lønnsnivået for personen i midten.

3 Heltids- og deltidsansatte hvor deltidsansatte er omgjort til heltidsekvivalenter.

4 Brudd i statistikken i 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 2.3 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanningslengde for heltidsansatte. Fra 2017 til 2018 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn målt etter utdanningslengde redusert for de som har universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år. Samlet for alle kvinner og menn har lønnsforskjellene blitt mer redusert enn innenfor den enkelte utdanningslengde. Dette har bl.a. sammenheng med at andelen kvinner blant ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning har økt.

Det er minst lønnsforskjell for de som har grunnskoleutdanning. Størst lønnsforskjell er det for ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år, men dette varierer mellom næringene, se vedleggstabell 4.13. For utviklingen i lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter utdanningslengde (2009–2018) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.14 i vedlegg 4.

Kvinner står for om lag 4 av 10 arbeidsforhold med heltid. Deltidsarbeid er langt mer utbredt blant kvinner enn blant menn, og kvinner står for nær halvdelen av heltids- og deltidsarbeidsforhold under ett.

Tabell 2.3 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns etter lengste utdanning. Heltidsansatte

Månedslønn per dato1 *12

Andel kvinner2

Menn

Kvinner

2009

2010

2011

20123

2013

2014

2015

20154

2016

2017

2018

2018

2018

2009

2018

Grunnskole

89,7

90,6

90,9

90,9

90,9

90,8

90,3

89,6

89,2

89,1

89,2

459 240

409 440

34

30

Videregående skole

83,1

83,6

83,8

84,7

84,1

83,9

83,4

83,2

83,6

83,8

83,6

573 480

479 640

35

30

– Herav fagutdanning

80,9

81,1

81,2

81,1

568 920

461 160

18

Universitet eller høgskole, t.o.m. 4 år

79,5

79,8

79,6

80,5

80,0

80,4

79,4

78,4

79,0

79,3

79,5

697 920

554 880

54

56

Universitet eller høgskole lengre enn 4 år

81,4

81,8

81,4

81,5

81,7

81,4

80,8

80,0

80,8

81,2

81,1

836 520

678 600

40

47

Alle heltidsansatte

86,7

87,2

87,2

88,3

87,9

88,4

87,7

87,0

87,6

88,1

88,5

606 960

537 240

41

40

1 Månedslønn per september.

2 I prosent av antall heltidsansatte/arbeidsforhold med heltid.

3 Fra og med 2012 er det inkludert utdanningskoder fra spørreundersøkelsen om utdanningsnivå blant innvandrere.

4 Brudd i statistikken i 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Figur 2.2 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns i gjennomsnitt etter alder, se også tabell 4.15 i vedlegg 4. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er større enn gjennomsnittet for de over 40 år. Fra 2017 til 2018 ble lønnsforskjellene redusert for alle aldersgrupper. Figur 2.3 viser gjennomsnittslønn for kvinner og menn etter alder i 2018. Dette er et tverrsnitt over alle fødselskohorter, og det kan ikke uten nærmere analyse slås fast om bildet av økende forskjeller med økende alder speiler mindre forskjeller i yngre generasjoner eller at forskjeller øker gjennom kvinners og menns yrkesløp.

Figur 2.2 Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns etter alder. Heltidsansatte. Månedslønn per september

Figur 2.2 Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns etter alder. Heltidsansatte. Månedslønn per september

Note: Brudd i statistikken i 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Figur 2.3 Gjennomsnittslønn for kvinner og menn etter alder. Heltidsansatte. Månedslønn i kroner per september 2018, omregnet til lønn per år

Figur 2.3 Gjennomsnittslønn for kvinner og menn etter alder. Heltidsansatte. Månedslønn i kroner per september 2018, omregnet til lønn per år

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjeller/inntektsforskjeller mellom kvinner og menn ellers i rapporten

Lønnsforskjeller og inntektsforskjeller mellom kvinner og menn er også omtalt i forbindelse med lønnsforskjeller i ulike forhandlingsområder (kapittel 1.3.8), lønnsutviklingen etter yrke (kapittel 2.3), lønnsutviklingen for ledere (kapittel 2.6), og lønnsfordeling og andel lavlønte (kapittel 2.7). I kapittel 7 vises fordeling av kapitalinntekter mellom kvinner og menn.

2.3 Lønn etter yrke

Yrkeskodene i dette avsnittet er basert på yrkesstandarden STYRK-08. Standarden bygger på de to klassifikasjonsprinsippene kompetansenivå og grad av spesialisering. Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavenes krav til kompetanse. Hovedregelen er at ansatte som utfører samme arbeidsoppgaver, skal ha samme yrkeskode.

I tabell 2.4 er det tatt utgangspunkt i heltidsansatte etter firesifret yrkeskode. For å begrense datamengden er det her kun sett på de yrker hvor det er minst 15 000 heltidsansatte, dvs. 15 000 arbeidsforhold med heltid.

Veksten i gjennomsnittslønn fra september 2017 til september 2018 var 2,9 prosent. For yrkene her var det høyest lønnsvekst blant sykepleiere (4,1 prosent), spesialsykepleiere (4,0 prosent) og anleggs- og industrimekanikere (3,9 prosent). Lønnsveksten var lavest blant barnehage- og skolefritidsassistenter (1,7 prosent) og førskolelærere og helsefagarbeidere (1,9 prosent). Tilgang til og avgang fra et yrke gjennom året kan påvirke gjennomsnittslønnen i yrket.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er små i yrker innen barnehage, renhold og undervisning, mens forskjellene er størst for varehandelssjefer, bilmekanikere, elektrikere og administrerende direktører.

Tabell 2.4 Gjennomsnittslønn per september for heltidsansatte etter yrke1. Vekst fra september året før

Lønnsvekst fra året før, prosent

Månedslønn*12

Antall arbeidsforhold med heltid

Kvinners lønn som andel av menns, pst.

Andel kvinner pst.

2016

2017

2018

2018

2018

2018

2018

Høyere saksbehandlere i offentlig og privat virksomhet

1,8

3,0

2,9

583 560

60 841

88

63

Grunnskolelærere

2,5

1,5

2,7

536 280

60 068

98

74

Butikkmedarbeidere

3,0

2,3

3,1

415 080

43 233

90

47

Kontormedarbeidere

2,1

2,4

3,2

472 080

40 110

92

75

Selgere (engros)

2,5

2,9

2,9

625 200

39 749

89

27

Tømrere og snekkere

3,0

2,9

2,8

434 520

37 502

90

1

Barnehage- og skolefritidsassistenter mv

2,3

2,6

1,7

378 720

36 644

100

84

Administrerende direktører

2,1

2,5

3,2

947 880

34 839

83

21

Sykepleiere

2,5

2,5

4,1

522 720

28 029

94

89

Varehandelssjefer

2,6

2,3

2,6

580 800

27 253

77

45

Helsefagarbeidere

1,7

2,1

1,9

436 320

26 972

98

80

Førskolelærere

1,9

3,0

1,9

470 520

26 505

102

90

Lagermedarbeidere og material-forvaltere

2,6

2,6

3,1

463 320

25 281

96

13

Elektrikere

2,8

3,2

2,1

496 920

24 256

83

2

Andre administrative ledere

2,0

2,4

2,5

797 400

22 839

84

48

Renholdere i virksomheter

1,9

2,3

2,8

399 240

22 409

98

73

Universitets- og høyskolelektorer/-lærere

1,4

1,6

2,1

604 920

22 370

93

49

Andre ingeniører

1,3

2,2

2,8

660 000

21 934

95

18

Systemanalytikere/-arkitekter

2,4

2,7

2,7

735 240

21 464

93

22

Sivilingeniører (bygg og anlegg)

2,2

2,4

2,0

751 920

20 431

91

18

Lastebil- og trailersjåfører

2,2

2,1

2,5

439 200

20 255

95

2

Lektorer mv. (videregående skole)

2,2

1,9

2,7

576 000

20 226

100

53

Spesialsykepleiere

2,1

2,9

4,0

576 000

18 630

94

88

Bilmekanikere

3,0

2,7

2,6

440 160

17 831

82

2

Anleggsmaskin- og industrimekanikere

1,0

2,8

3,9

495 840

16 708

86

3

Anleggsmaskinførere

2,7

2,2

3,8

478 320

16 680

91

3

Bygningsingeniører

2,5

2,5

2,7

638 760

16 257

91

17

Alle yrker2

1,7

2,4

2,9

579 360

1 732 119

89

40

1 Gjelder yrker på firesifret nivå etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08) med minst 15 000 arbeidsforhold på heltid. Disse yrkene omfattet i 2018 44 prosent av alle heltidsansatte. I tabellen er yrkene sortert etter antall arbeidsforhold.

2 Inkluderer også heltidsansatte i yrker hvor det er mindre enn 15 000 arbeidsforhold.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

2.4 Lønn etter utdanning

Det er store forskjeller på hvor mange ansatte som har henholdsvis lengre/ kortere utdanning i de forskjellige næringene, jf. figur 2.4 og vedleggstabell 4.16. For eksempel i industrien har 8 prosent av de ansatte universitets- eller høgskoleutdanning utover 4 år, mens det i staten er 37 prosent. Andelen med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år er over 55 prosent i kommune/fylkeskommune mens den er 15 prosent i industrien. Mens andelen med fagutdanning er 41 prosent i bygge- og anleggsvirksomhet, 35 prosent i industrien og 24 prosent i varehandel, er andelen under 10 prosent i både staten, kommuner og fylkeskommuner og i helseforetakene.

I enkelte næringer er andelen personer i noen av utdanningslengdene ganske liten. For eksempel innenfor skoleverket er det kun 2 prosent av de ansatte som har grunnskoleutdanning. I bygg og anlegg og i varehandel er det kun mellom 3 og 5 prosent som har universitets- eller høgskoleutdanning lengre enn 4 år. Det er i tillegg en ikke ubetydelig andel lønnstakere med uoppgitt utdanning, og denne andelen er særlig høy i bygge- og anleggsvirksomhet. Det er viktig å poengtere at statistikk for lønn etter næring og utdanningslengde ikke tar hensyn til yrkenes kompetansekrav.

Figur 2.4 Ansatte fordelt på utdanningslengde. Heltidsansatte. 2008–2018.1 Prosent

Figur 2.4 Ansatte fordelt på utdanningslengde. Heltidsansatte. 2008–2018.1 Prosent

1 Brudd i statistikken i 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og KS.

Ansatte med universitets- og høgskoleutdanning over 4 år har økt mest som andel av de ansatte siden 2008, jf. figur 2.4. Andelen med videregående skole eksklusive fagutdanning og andelen med grunnskole som høyeste utdanning er redusert i samme periode. Figuren viser kun utviklingen for heltidsansatte i noen næringer. Hadde vi inkludert deltidsansatte og tatt med flere næringer ville fordelingen mellom de ulike utdanningslengdene kunne blitt noe annerledes.

Lønnstakere med lang utdanning har i gjennomsnitt høyere lønnsnivå enn lønnstakere med kort utdanning. Antall år med utdanning er imidlertid ikke i seg selv bestemmende for lønn, som avhenger av en rekke faktorer. Figur 2.5 viser lønnsnivåer (målt i faste 2018-kroner) for perioden 2008–2018 etter utdanningslengder innen enkelte næringer.

Lønnsforskjellene mellom de ulike utdanningslengdene er større i privat enn i statlig og kommunal sektor, ved at grupper med lang utdanning har lavere gjennomsnittslønn i offentlig forvaltning enn i privat sektor. I helseforetakene, staten og i industrien er lønnsnivå for fagutdannede høyere enn for lønnstakere med videregående skole eksklusive fagutdanning, mens det motsatte er tilfelle i varehandel, finanstjenester og kommune/fylkeskommune.

Fra 2008 til 2018 (justert for bruddet i 2015) ble den relative lønnsforskjellen mellom lengste og korteste utdanningslengde redusert eller var uendret innen de seks næringene i figuren. Det samme gjelder forskjellene mellom ansatte med universitets- og høgskoleutdanning over 4 år og videregående skole, og mellom ansatte med kortere universitets- og høgskoleutdanning og fagutdannede. Mellom ansatte med videregående skole og grunnskole økte forskjellen eller var uendret i de samme næringene.

Figur 2.5 Lønnsspredning etter utdanning1,3,4,5,6. Lønn (månedslønn*12) for heltidsansatte i faste 2018-kroner2. 2008–2018

Figur 2.5 Lønnsspredning etter utdanning1,3,4,5,6. Lønn (månedslønn*12) for heltidsansatte i faste 2018-kroner2. 2008–2018

1 Fra og med 2012 er opplysninger fra SSBs spørreundersøkelse om innvandrernes utdanningsnivå inkludert.

2 Deflatert med konsumprisindeksen.

3 Personer med fagutdanning og eksklusive fagutdanning er inkludert i gruppen videregående skole.

4 For kommune/fylkeskommune er tallene fra KS.

5 Brudd i statistikken i 2015.

6 Med unntak av tall fra kommune/fylkekommune er månedslønnen basert på utdanningslengden fra året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS og Beregningsutvalget.

Tabell 2.5 viser lønnsnivå i 2018 og samlet lønnsvekst de seneste fem årene etter næring og utdanningsnivå. Som nevnt over er noen av gruppene forholdsvis små, jf. figur 2.4 og vedleggstabell 4.16. For små grupper vil veksten i gjennomsnittslønnen lett påvirkes av endringer i gruppen, og veksttallene for uoppgitt utdanning viser stor variasjon mellom de ulike næringene. Disse tallene må tolkes med forsiktighet. Tabell 4.16 i vedlegg 4 viser også årlig lønnsvekst 2009–2018.

Tabell 2.5 Gjennomsnittslønn1 i 2018 og samlet vekst 2013–2018 for heltidsansatte etter næring og utdanningslengde5

I alt

Grunnskole

Videregående skole

Av dette: Fagutdanning2

Universitet eller høgskole til og med 4 år

Universitet eller høgskole, lengre enn 4 år

Uoppgitt eller ingen fullført utdanning

Industri

Vekst, pst.

12,4

12,7

12,6

13,1

11,8

9,0

10,3

Nivå, kr

581 640

456 600

552 120

555 840

732 120

873 960

458 520

Bygge- og anleggsvirksomhet

Vekst, pst.

15,7

14,8

15,7

16,0

14,9

12,1

14,3

Nivå, kr

534 360

436 440

554 160

559 920

710 040

867 240

439 320

Varehandel

Vekst, pst.

13,7

15,4

14,3

15,5

8,4

7,1

17,5

Nivå, kr

537 120

454 920

530 400

524 400

643 560

740 040

440 880

Finanstjenester 3

Vekst, pst.

18,7

11,1

18,6

17,7

12,4

15,0

46,5

Nivå, kr

803 760

581 160

658 920

624 600

830 760

974 760

968 880

Statsansatte

Vekst, pst.

13,5

12,6

13,7

15,8

12,6

10,8

14,3

Nivå, kr

594 000

468 240

533 640

539 400

588 840

651 480

550 080

Kommune og fylkeskommune 4

Vekst, pst.

15,8

15,9

14,2

13,9

14,4

13,5

21,1

Nivå, kr

542 760

427 800

478 680

435 720

560 520

655 680

622 560

- herav skoleverket 4

Vekst, pst.

14,5

14,0

13,8

13,8

13,9

13,2

15,5

Nivå, kr

569 280

421 560

464 280

437 880

569 520

628 200

612 000

Kommune og fylkeskommune ekskl. skoleverket 4

Vekst, pst.

16,9

16,1

14,2

14,0

15,5

13,5

22,3

Nivå, kr

527 640

428 520

480 480

435240

552 600

690 600

624 720

Helseforetak

Vekst, pst.

17,2

12,5

15,9

14,4

17,9

10,7

23,6

Nivå, kr

619 680

402 720

474 120

499 080

556 680

861 240

627 120

1 Månedslønn per september/desember *12.

2 Som fagutdannet regnes: a) alle som har fagutdanning med godkjent fagbrev eller svenneprøve i henhold til Lov om fagopplæring i arbeidslivet som fullførte utdanning i henhold til register for befolkningens høyeste utdanning (BHU), og b) alle som har bestått teknisk fagskole som høyeste fullførte utdanning i henhold til register for BHU.

3 Omfatter bank og forsikring og annen finansiell tjenesteyting.

4 Kilde: KS.

5 Med unntak av tall fra kommune og skoleverk er månedslønnen basert på utdanningslengden fra året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og KS.

2.5 Lønnsutviklingen for deltidsansatte

Tabell 2.6 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde fra 2017 til 2018. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte, og andel arbeidsforhold med deltid i lønnsstatistikken1. Tallene i tabellen er med unntak av kommunene/fylkeskommunene basert fullt ut på tall for A-ordningen.

Tabell 2.6 Lønn per heltidsekvivalent1 for deltidsansatte etter næring2, 2018. Lønnsvekst i prosent fra samme måned året før

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Deltidsansattes lønn regnet om til heltidsekvivalenter, i prosent av heltidsansattes lønn

Antall deltidsansatte i prosent av alle arbeidsforhold

Industri

1,6

438 360

75,4

20

Bygge- og anleggsvirksomhet

2,4

443 160

82,7

24

Varehandel, reparasjon av motorvogner

2,4

376 080

70,0

45

Transport og lagring

2,9

452 040

81,1

26

Overnattings- og serveringsvirksomhet

4,1

333 480

81,7

62

Informasjon og kommunikasjon

3,5

559 080

76,9

11

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

3,7

601 680

74,9

9

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

3,1

567 720

82,1

20

Forretningsmessig tjenesteyting

2,8

405 360

80,9

49

Offentlig forvaltning:

Kommuner og fylkeskommuner3

1,9

483 300

88,9

47

herav undervisning3

2,0

543 400

94,0

37

Statlig forvaltning herav helsetjenester (helseforetak)

4,6

553 680

89,3

37

Statlig forvaltning eksklusive helsetjenester (staten)

2,3

519 600

87,5

13

Alle næringer

2,5

441 720

76,2

37

1 Månedslønn per september ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Månedslønnen per heltidsekvivalent for deltidsansatte er regnet ut på grunnlag av gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke for de heltidsansatte, dvs. arbeidsforhold med stillingsprosent på 100 % eller mer. Dersom gjennomsnittlig arbeidstid for heltidsansatte er 37 timer i uka, vil for eksempel en deltidsansatt som arbeider 15 timer i uka ha en vekt på 0,41 (15/37) regnet som heltidsekvivalent. Lønnen for deltidsansatte regnet per heltidsekvivalent framkommer ved å multiplisere lønnen til vedkommende deltidsansatt med 2,47 (37/15).

2 Standard for næringsgruppering (SN2007).

3 Tall fra KS. Per desember.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Forskjellen i lønn mellom deltidsansatte og heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. Disse sammenhengene kan variere mellom bransjer. For eksempel er det mange unge deltidsansatte i varehandel (figur 2.6), og stor aldersforskjell kan bidra til forskjellen i gjennomsnittslønn mellom heltids- og deltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder, og i utdanning. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte næringer har høyere gjennomstrømning enn heltidsansatte og dermed lavere ansiennitet.

Figur 2.6 Fordeling av arbeidsforhold etter alder og arbeidstid i utvalgte næringer. September 2018

Figur 2.6 Fordeling av arbeidsforhold etter alder og arbeidstid i utvalgte næringer. September 2018

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 2.7 Deltidsansattes lønn (i heltidsekvivalenter), i prosent av heltidsansattes lønn. 2008–20181

Figur 2.7 Deltidsansattes lønn (i heltidsekvivalenter), i prosent av heltidsansattes lønn. 2008–20181

1 Brudd i statistikken i 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig årlig lønn (månedslønn*12) per heltidsekvivalent i september 2018 på kr 441 720, en vekst på 2,5 prosent fra samme tid 2017. Per september 2018 hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig årlig lønn på kr 579 360, en vekst på 2,9 prosent fra 2017.

Lønnen til deltidsansatte per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn, varierte i 2018 fra 70 prosent for ansatte i varehandel til 89 prosent for ansatte kommuner og fylkeskommuner og i helseforetakene, med et gjennomsnitt for alle på 76,2 prosent.

I figur 2.7 presenteres deltidsansattes lønn i prosent av heltidsansatte for årene 2008 til 2018. På grunn av innføringen av A-ordningen er det et brudd i 2015. Det var sannsynligvis tidligere en over-rapportering av vanlig arbeidstid på 37,5 timer per uke, og i tillegg fanger man nå bedre opp deltid enn det som var tilfellet i den utvalgsbaserte statistikken før 2015. Deltidsansattes lønn som andel av heltidsansattes lønn gikk litt ned i 2018.

2.6 Lønnsutviklingen for ledere

Dette delkapittelet omhandler lønnsstatistikk for heltidsansatte administrerende direktører i privat sektor inklusive offentlig eide foretak. Administrerende direktører er ansatte med yrkeskode 1120 Administrerende direktør, iht. STYRK-08, og statistikken kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak. Det benyttes samme lønnsbegrep som i tabell 1.1, dvs. avtalt lønn med faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonus.

I avsnittet Lønnsutviklingen for administrerende direktører inklusive opsjons- og naturalytelser benyttes et utvidet lønnsbegrep der opsjons- og naturalytelser og overtidsbetaling er inkludert. I avsnittet Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig forvaltning er lønnsbegrepet fast avtalt lønn (grunnlønn/regulativlønn) og faste og variable tillegg.

Lønnsveksten er regnet som endring fra september/desember det ene året til samme tidspunktet året etter, og kan i det enkelte år ikke direkte sammenliknes med veksten i gjennomsnittlig årslønn fra det ene året til det andre slik den framkommer i tabell 1.1. Over tid vil det likevel bli stor grad av samsvar mellom disse to måtene å beregne lønnsveksten på.

Lønnsutviklingen eksklusive opsjons- og naturalytelser

Tabell 2.7 viser at veksten i gjennomsnittslønn fra september 2017 til september 2018 var 3,2 prosent for administrerende direktører i privat sektor og 3,3 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. Dette var noe høyere enn lønnsveksten for alle lønnstakere, som var 2,9 prosent fra september 2017 til september 2018.

Tabell 2.7 Gjennomsnittslønn1 for heltidsansatte administrerende direktører i enkelte næringer i privat sektor2. Eksklusive opsjons- og naturalytelser. Lønnsvekst i prosent fra samme måned året før

Lønnsvekst, prosent

Lønnsnivå, kroner

2018

Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns

Antall 2018

Andel kvinner, pst.

2018

Gj.snitt4 2015–2018

2016

2017

2018

2017

2018

Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenesteyting

÷0,6

÷8,7

÷2,7

10,6

2 446 680

-

-

185

16,8

Industri

2,7

2,0

0,8

5,3

1 130 880

96,8

99,6

3 336

10,6

Bygge- og anleggsvirksomhet

3,4

3,6

4,2

2,3

831 480

99,9

103,2

4 470

4,2

Varehandel, reparasjon av motorvogner

3,1

4,5

2,1

2,6

865 800

77,1

77,6

5 590

16,5

Transport og lagring

2,3

1,8

3,3

1,7

1 242 840

110,5

108,7

1 459

10,1

Overnattings- og serveringsvirksomhet

2,8

3,6

2,5

2,4

584 400

94,8

92,9

2 516

37,6

Informasjon og kommunikasjon

2,9

3,0

1,4

4,2

1 243 920

90,7

92,6

2 031

16,3

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

4,2

2,7

5,8

4,0

2 029 200

77,3

80,2

840

22,1

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

1,6

÷2,5

2,7

4,6

924 120

87,5

82,4

4 249

20,8

Forretningsmessig tjenesteyting

2,9

2,4

0,8

5,6

891 240

93,2

88,8

1 989

22,3

Alle næringer i privat sektor

2,5

2,0

2,4

3,2

945 000

81,4

81,4

33 571

20,2

Memo: Offentlig forvaltning3

3,1

2,5

3,4

3,3

1 090 800

96,0

97,0

2 148

42,8

1 Månedslønn per september ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.

2 Privat sektor inklusive offentlig eide foretak. Omfatter ikke helseforetak.

3 Omfatter yrkene toppledere i offentlig administrasjon og administrerende direktører i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene. Heltidsansatte.

4 Geometrisk gjennomsnitt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnsveksten for ledergruppene i tabellen varierer noe fra år til år. Gjennomsnittslønnen for direktører i utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenesteyting var fortsatt lavere i 2018 enn i 2015, på tross av høy vekst i 2018. For administrerende direktører i privat sektor under ett steg gjennomsnittslønnen med 2,5 prosent per år i gjennomsnitt fra september 2015 til september 2018. Den høyeste veksten blant gruppene i tabellen i denne perioden finner vi i finansierings- og forsikringsvirksomhet med 4,2 prosent. I samme periode var gjennomsnittlig årlig vekst 3,1 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig sektor, og 2,3 prosent for heltidsansatte lønnstakere under ett. Målt som gjennomsnittlig årlig vekst fra september 2015 til september 2018 økte lønningene i industrien med 2,7 prosent for administrerende direktører og med 2,2 prosent for alle heltidsansatte.

Blant administrerende direktører i privat sektor i 2018 utgjorde gjennomsnittslønnen for kvinner 81,4 prosent av gjennomsnittslønnen for menn, det samme som i 2017. Lønnsforskjellen var størst i varehandel mv. og i finansierings- og forsikringsvirksomhet. I industrien og bygge- og anleggsvirksomhet var gjennomsnittslønnen tilnærmet lik, og i transport og lagring var den høyere for kvinner enn for menn. I disse næringene er imidlertid andelen og antallet kvinnelige administrerende direktører lave. For alle næringer samlet var hver femte administrerende direktør en kvinne. Andelen kvinner var lavest i bygge- og anleggsvirksomhet og høyest i overnattings- og serveringsvirksomhet, blant næringene i privat sektor i tabellen. Andelen kvinnelige toppledere og administrerende direktører er betydelig høyere i offentlig forvaltning enn i privat sektor, og forskjellen mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn er noe mindre.

Lønnsutviklingen inklusive opsjons- og naturalytelser

Tabell 2.8 viser at gjennomsnittslønnen inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører økte med 3,2 prosent fra september 2018 til samme tidspunkt i 2018.

Tabell 2.8 Gjennomsnittslønn1 per september inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører2. Vekst fra september året før i prosent. 2009–2018

2009

2010

2011

2012

2013

2014

20152

2016

2017

2018

Lønnsnivå 2018

Herav opsjons- og naturalytelser

Adm. direktører

-1,5

5,1

4,0

0,0

3,0

0,7

-

1,9

2,5

3,2

964 800

22 000

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Til og med 2014: Administrerende direktører og andre med lederfunksjoner i foretak med 10 eller flere ansatte. Fra og med 2015: Basert på A-ordningen, og omfatter alle administrerende direktører. Privat sektor inklusive offentlig eide foretak. Omfatter ikke helseforetak

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Mange som telles som administrerende direktør i statistikken leder forholdsvis små foretak og utfører antagelig ikke de oppgavene eller har det ansvaret en vanligvis forbinder med en administrerende direktør. Tabell 2.10 viser lønnsnivå og lønnsvekst for administrerende direktører etter foretaksstørrelse.

I tabell 2.9 er administrerende direktører rangert etter stigende lønnsnivå og inndelt i desiler. Tabellen viser at lederne i 10. desil hadde en gjennomsnittslønn på om lag 2,8 millioner kroner per september 2018. Opsjons- og naturalytelser for denne gruppen var 126 000 kroner. Som i året før, var lønnsveksten i 2018 lavest i de to laveste desilene.

Tabell 2.9 Gjennomsnittslønn1 etter desiler per september 2018 for administrerende direktører2. Inklusive opsjons- og naturalytelser. Vekst i prosent fra året før

Desiler

Lønnsnivå 2018

Lønnsvekst fra året før

Opsjons- og naturalytelser 2018

1

331 400

1,9

3 400

2

460 400

1,8

2 900

3

541 900

3,1

4 300

4

608 200

2,7

4 300

5

688 300

3,1

5 100

6

782 800

2,9

7 600

7

913 800

2,4

8 700

8

1 104 100

2,3

11 200

9

1 423 800

3,0

17 500

10

2 794 300

4,4

126 000

I alt

964 800

3,2

22 000

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Privat sektor inklusive offentlig eide foretak. Omfatter ikke helseforetak.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2.10 viser gjennomsnittlig lønnsnivå og lønnsutvikling for administrerende direktører etter foretaksstørrelse. Det gjennomsnittlige lønnsnivået er lavest i de minste foretakene. Det kan være flere årsaker til dette, herunder næringsvise forskjeller i foretaksstørrelser og forskjeller i sammensetningen av lederne, blant annet gjennom at statistikken omfatter flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak. Det er ingen tydelig sammenheng mellom foretaksstørrelse og årlig vekst i gjennomsnittlig lønn for administrerende direktører. I 2018 økte gjennomsnittslønnen mest i foretak med 100–249 ansatte.

Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige administrerende direktører var per september 2018 om lag 81 prosent av lønnsnivået for mannlige administrerende direktører. Forskjellen var størst i de største foretakene. For kvinnelige administrerende direktører økte gjennomsnittslønnen fra september 2017 til samme tidspunkt i 2018 med 3,4 prosent, mens økningen for menn var 3,3 prosent. Fra 2017 til 2018 steg andelen kvinner blant administrerende direktører fra 19,3 til 20,2 prosent. Andelen økte for alle foretaksstørrelser, men mest i de største foretakene.

Tabell 2.10 Gjennomsnittslønn1 per september 2018 inklusive opsjons- og naturalytelser for administrerende direktører etter foretaksstørrelse2. Vekst fra samme måned året før i prosent

Antall ansatte i foretaket

Antall adm. direktører

Samlet lønnsnivå1

Herav: Opsjons- og naturalytelser

Lønnsvekst fra året før

Kvinners gjennomsnitts-lønn i prosent av menns

Andel kvinner, pst.

1–9

15 513

705 700

7 500

2,8

82,7

19,9

10–24

7 109

900 900

17 400

3,3

79,2

17,8

25–99

5 728

1 172 100

25 100

1,8

78,7

17,0

100–249

1 660

1 665 400

41 500

4,0

76,1

20,2

250 og over

3 561

1 561 300

61 400

0,6

68,5

31,4

Alle

33 571

964 800

22 000

3,2

81,0

20,2

1 Månedslønn inkl. overtid *12 med tillegg av opsjons- og naturalytelser. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser.

2 Privat sektor inklusive offentlig eide foretak. Omfatter ikke helseforetak.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig forvaltning

Statistikken for toppledere i offentlig forvaltning er delt opp på følgende måte, som presentert i tabell 2.11:

Tabell 2.11 Gjennomsnittslønn1 per dato for toppledere i offentlig forvaltning. Lønnsvekst fra samme måned året før i prosent

Kommuner og fylkeskommuner2

Staten

Offentlig forvaltning, i alt3

2009

6,2

8,4

6,4

2010

5,5

3,7

4,8

2011

5,5

4,3

4,8

2012

5,3

3,5

4,4

2013

4,9

5,0

4,6

2014

4,7

2,4

3,9

2015

4,4

7,9

5,5

2016

4,4

4,84

4,74

2017

3,7

4,8

3,8

2018

4,25

2,1

3,5

Lønnsnivå 2018

1 071 300

1 313 200

1 166 900

Antall personer 2018

432

189

649

1 Omfatter fast avtalt lønn (grunnlønn/regulativlønn) og faste og variable tillegg. Gjennomsnittslønn er definert som månedslønn per september (staten) eller desember (kommuner og fylkeskommuner) multiplisert med 12.

2 Beregnet av KS med utgangspunkt i PAI-registeret, kommunenøkkelen og direkte henvendelser til kommuner og fylkeskommuner.

3 Beregnet på grunnlag av kolonnene for Kommuner og fylkeskommuner og Staten samt den høyest lønnede administrerende direktøren i hvert foretak i næringen Helsetjenester i statsforvaltningen, slik foretak er identifisert i foretaks- og virksomhetsregisteret i SSB.

4 Brudd i statistikken. I 2016 og 2017 omfattes den som antas være toppleder i hvert foretak i staten basert på yrkeskode og lønn. I TBUs rapport for 2015 omfattet statistikken den høyest lønte heltidsansatte i hvert foretak. Veksttallene for 2015–2016 er basert på metoden i 2016. Øverste leder er identifisert ved stillingskode for årene før 2014.

5 Ikke inkludert prosjektrådmenn. I forbindelse med kommunesammenslåinger er det i enkelte kommuner tilsatt en prosjektrådmann i tillegg til fungerende rådmann. Dersom prosjektrådmennene også inkluderes ville lønnsveksten vært 5,3 prosent.

Kilde: Beregningsutvalget, Statistisk sentralbyrå og KS.

  • Kommuner og fylkeskommuner: Øverste administrative leder (rådmenn).

  • Staten: Øverste leder i virksomheter i det statlige tariffområdet (angitt som virksomhet i hovedtariffavtalen i staten).

Offentlig forvaltning i alt: Kommuner og fylkeskommuner, staten og administrerende direktør i næringen Helsetjenester i statsforvaltningen (før 2016 de regionale helseforetakene, herunder også de forskjellige helseforetakene) vektet sammen.

Det er små grupper det er beregnet lønnsvekst for. Endringer i antallet som er med i gruppene, kan derfor gi forholdsvis store utslag i beregnet lønnsvekst.

Lønnsveksten for toppledere i offentlig forvaltning under ett var i gjennomsnitt 3,5 prosent fra september/desember 2017 til september/desember 2018. For toppledere i kommuner og fylkeskommuner var lønnsveksten 4,2 prosent. For toppledere i staten var lønnsveksten 2,1 prosent. For tiårsperioden 2008 til 2018 var gjennomsnittlig, årlig lønnsvekst for toppledere 4,7 prosent i staten, 4,9 prosent i kommuner/fylkeskommuner og 4,6 prosent i offentlig forvaltning under ett.

Toppledere i offentlig forvaltning omfatter også en mindre gruppe av administrerende direktører i helsetjenester i statsforvaltningen. Lønnsnivået for denne gruppen var i september 2018 1 653 300 kroner, og lønnsveksten var i gjennomsnitt 1,5 prosent fra 2017 til 2018, og 3,5 prosent i gjennomsnitt per år for perioden 2008 til 2018.

Per desember 2018 var gjennomsnittslønnen for toppledere i kommuner og fylkeskommuner 1 071 300 kroner. I staten tjente topplederne i gjennomsnitt 1 313 200 kroner per september 2018.

2.7 Lønnsfordelingen

Tallene som presenteres i dette avsnittet omfatter en sammenveiing av lønnen for alle2 lønnstakere basert på et materiale fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsbegrepet er det samme som benyttes i tabell 1.1, dvs. fast avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid. Det gis et bilde av lønnsfordelingen på et gitt tidspunkt, mens lønn for den enkelte varierer over yrkesløpet.

Tabell 2.12 og figur 2.8 viser fordelingen av samlet lønn for alle ansatte. Tabellen viser hvor stor del av samlet lønnssum de ulike lønnsgruppene (desilene) mottar. I 2018 mottok de 10 prosentene med lavest lønn (desil 1) 5,2 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (desil 10) mottok 20,1 prosent. Det er små endringer i disse andelene de seneste årene.

Figur 2.8 Lønnsnivå1 og andel av samlet lønnssum2 per desil og for de øverste persentilene i lønnsfordelingen, heltidsekvivalenter, alle ansatte. 2018

Figur 2.8 Lønnsnivå1 og andel av samlet lønnssum2 per desil og for de øverste persentilene i lønnsfordelingen, heltidsekvivalenter, alle ansatte. 2018

1 Gjennomsnittlig årlig lønn (månedslønn*12) per september. Per heltidsekvivalent.

2 Andel av samlet lønnssum i prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

På grunn av omlegging av statistikken i 2015 er tallene for år etter 2015 ikke direkte sammenliknbare med årene før. Tall for 2015 beregnet etter den tidligere metoden viser en forskyvning i lønnsfordelingen mot høyere andeler av samlet lønn til gruppene (desilene) med de høyeste lønningene fra 2006 til 2015. Se også tabell 4.20 i vedlegg 4 og omtalen i NOU 2016: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016.

Gini-koeffisienten er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt. Etter den nye statistikken er Gini-koeffisienten 0,210 i 2018. Figur 2.9 viser utviklingen i Gini-koeffisienten over tid. Lønnsspredningen for kvinner og menn under ett har gjennomgående økt på 2000-tallet, mens det er små endringer etter 2015 og det siste året. Over de seneste ti årene har veksten i gjennomsnittslønn vært minst i den laveste desil og størst i den øvre delen av fordelingen. Mens gjennomsnittslønnen i den laveste desilen har økt med 2,1 prosent målt som årlig rate i perioden, har veksten for alle vært 3,1 prosent. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke utviklingen i lønnsfordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte.

Figur 2.9 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere 1997–2018

Figur 2.9 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere 1997–2018

Note: Brutto månedslønn for alle ansatte (heltidsekvivalenter). Brudd i statistikken i 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2.12 viser en oppsplitting av desil 10 i persentiler. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) hadde en gjennomsnittslønn på 2 044 320 kroner og mottok 3,7 prosent av samlet lønn i 2018, det samme som i 2016 og 2017. Andelen av samlet lønn som persentilene i øverste desil mottar økte svakt eller var stort sett uendret i perioden 2006–2015 (beregnet med den gamle metoden), jf. også at veksten i gjennomsnittslønn fra 2006 til 2015 varierer lite mellom persentilene.

Tabell 2.12 Fordelingen av samlet lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte

Andel1

Lønnsnivå 20183

Årlig vekst 2008–20184

2008

20152

2016

2017

2018

Alle

100,0

100,0

100,0

100

100

547 320

3,1

Desil 1

5,6

5,3

5,3

5,2

5,2

285 120

2,1

Desil 2

7,0

6,7

6,7

6,7

6,7

366 120

2,8

Desil 3

7,6

7,4

7,4

7,4

7,4

406 440

2,9

Desil 4

8,2

8,0

8,1

8,0

8,0

439 680

3,0

Desil 5

8,8

8,7

8,7

8,7

8,7

476 280

3,1

Desil 6

9,4

9,4

9,4

9,4

9,4

513 600

3,2

Desil 7

10,1

10,2

10,2

10,2

10,2

556 680

3,2

Desil 8

11,1

11,1

11,1

11,2

11,2

613 440

3,3

Desil 9

12,8

13,1

13,0

13,1

13,1

716 040

3,4

Desil 10

19,4

20,2

20,1

20,0

20,1

1 100 280

3,2

Gini-koeffisient

0,193

0,210

0,208

0,208

0,210

Persentil 91

1,5

1,5

1,5

1,5

1,5

813 360

3,4

Persentil 92

1,5

1,5

1,5

1,5

1,5

840 360

3,4

Persentil 93

1,6

1,6

1,6

1,6

1,6

870 360

3,4

Persentil 94

1,6

1,7

1,7

1,7

1,7

906 000

3,3

Persentil 95

1,7

1,7

1,7

1,7

1,7

949 080

3,3

Persentil 96

1,8

1,8

1,8

1,8

1,8

1 001 280

3,3

Persentil 97

1,9

2,0

2,0

2,0

2,0

1 072 320

3,3

Persentil 98

2,1

2,2

2,1

2,1

2,1

1 172 280

3,3

Persentil 99

2,3

2,5

2,4

2,4

2,4

1 333 800

3,3

Persentil 100

3,5

3,8

3,7

3,7

3,7

2 044 320

2,9

Menn

100,0

100,0

100,0

100,0

100

581 040

3,0

Desil 1

5,3

4,9

5,1

4,9

4,9

286 320

2,0

Desil 2

6,7

6,4

6,3

6,4

6,4

373 080

2,7

Desil 3

7,4

7,1

7,1

7,1

7,1

414 360

2,8

Desil 4

8,0

7,7

7,8

7,8

7,8

451 320

2,8

Desil 5

8,6

8,5

8,5

8,5

8,4

490 200

2,9

Desil 6

9,2

9,1

9,2

9,2

9,2

534 600

3,0

Desil 7

10,1

10,1

10,1

10,1

10,1

587 520

3,2

Desil 8

11,2

11,4

11,4

11,4

11,4

661 560

3,3

Desil 9

13,3

13,5

13,5

13,5

13,5

785 400

3,3

Desil 10

20,2

21,2

21,1

21,0

21,1

1 225 560

3,1

Gini-koeffisient

0,210

0,231

0,229

0,229

0,230

Kvinner

100,0

100,0

100,0

100,0

100

506 040

3,3

Desil 1

6,2

5,7

5,7

5,7

5,6

284 640

2,3

Desil 2

7,5

7,1

7,1

7,1

7,1

357 480

2,9

Desil 3

8,1

7,9

8,0

7,9

7,9

399 120

3,1

Desil 4

8,6

8,5

8,5

8,5

8,4

427 320

3,2

Desil 5

9,2

9,2

9,1

9,2

9,1

461 640

3,2

Desil 6

9,8

9,8

9,8

9,8

9,8

494 760

3,3

Desil 7

10,4

10,4

10,5

10,5

10,5

529 320

3,4

Desil 8

11,2

11,2

11,3

11,3

11,3

571 080

3,4

Desil 9

12,3

12,5

12,5

12,5

12,6

635 160

3,6

Desil 10

16,9

17,6

17,6

17,7

17,8

899 520

3,9

Gini-koeffisient

0,155

0,171

0,171

0,173

0,175

1 Andel av samlet lønnssum i prosent.

2 Brudd i statistikken i 2015.

3 Gjennomsnittlig årlig lønn (månedslønn*12) per september. Per heltidsekvivalent.

4 Gjennomsnittlig årlig vekst i prosent. Geometrisk gjennomsnitt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 2.12 viser også fordelingen av lønn blant kvinner og menn, og figur 2.9 viser utviklingen i Gini-koeffisienten for kvinner og menn. Spredningen i lønn målt ved Gini-koeffisienten er større blant menn enn kvinner; 0,230 for menn og 0,175 for kvinner i 2018. På den annen side har spredningen, målt som prosentvis økning i Gini-koeffisienten, økt mer blant kvinner enn blant menn over tid. Dette ser en også ved at veksten i gjennomsnittslønn over de siste ti årene har vært særlig stor for de øverste desilene blant kvinner.

Tabell 2.13 viser fordelingen av lønn blant ansatte i privat sektor og i offentlig forvaltning. Gjennomsnittlig er lønnsnivået for de lavest lønte høyere i det offentlige enn i privat sektor, og de høyest lønte har høyest lønnsnivå i privat sektor. I offentlig forvaltning mottok i 2018 desil 1 5,9 prosent av samlet lønnssum, mens desil 10 mottok 16,6 prosent. I privat sektor mottok desil 1 5,0 prosent av samlet lønnssum, mens desil 10 mottok 21,4 prosent. At lønnsspredningen er større i privat sektor enn i offentlig forvaltning ses også ved at Gini-koeffisienten er 0,233 i privat sektor og 0,153 i offentlig forvaltning.

Lønnsspredningen økte fra 2008 til 2015 i både privat og offentlig sektor, målt ved Gini-koeffisienten. Det er små endringer etter 2015. Over de seneste ti årene har veksten i gjennomsnittslønn vært minst i den laveste desil i begge sektorer, mens lønningene har økt mest i de øverste desilene.

Tabell 2.13 Fordelingen av samlet lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte, etter sektor. Prosent og kroner

Andel1

Lønnsnivå 20183

Årlig vekst 2008–20184

2008

20152

2016

2017

2018

Offentlig forvaltning

Alle

100

100,0

100

100

100

534 480

3,4

Desil 1

6,9

6,0

6,0

5,9

5,9

313 920

2,6

Desil 2

7,8

7,6

7,6

7,6

7,5

402 000

3,1

Desil 3

8,4

8,2

8,2

8,2

8,2

436 920

3,2

Desil 4

8,9

8,8

8,8

8,8

8,8

470 880

3,2

Desil 5

9,4

9,3

9,4

9,3

9,3

499 560

3,3

Desil 6

9,9

9,9

9,9

9,9

9,9

527 880

3,3

Desil 7

10,4

10,4

10,4

10,4

10,4

558 120

3,3

Desil 8

11,0

11,1

11,1

11,1

11,1

594 120

3,4

Desil 9

11,9

12,2

12,2

12,2

12,2

652 320

3,6

Desil 10

15,4

16,5

16,4

16,6

16,6

888 480

4,0

Gini-koeffisient

0,125

0,149

0,149

0,152

0,153

Privat sektor

Alle

100

100,0

100

100

100

553 560

3,0

Desil 1

5,3

5,0

5,0

5,0

5,0

275 760

2,0

Desil 2

6,6

6,4

6,4

6,4

6,4

353 520

2,7

Desil 3

7,3

7,1

7,1

7,1

7,1

392 640

2,9

Desil 4

7,9

7,6

7,7

7,7

7,7

424 560

2,9

Desil 5

8,5

8,3

8,3

8,3

8,3

460 800

3,0

Desil 6

9,2

9,1

9,1

9,1

9,1

502 080

3,1

Desil 7

10,0

10,0

10,0

10,0

10,0

555 600

3,2

Desil 8

11,3

11,4

11,4

11,4

11,4

630 600

3,3

Desil 9

13,4

13,7

13,6

13,6

13,7

756 120

3,3

Desil 10

20,5

21,5

21,4

21,3

21,4

1 184 160

3,2

Gini-koeffisient

0,216

0,235

0,233

0,232

0,233

1 Andel av samlet lønnssum i prosent.

2 Brudd i statistikken i 2015. Gini-koeffisienten i 2015 beregnet etter gammel metode var 0,140 for offentlig forvaltning og 0,231 for privat sektor.

3 Gjennomsnittlig årlig lønn (månedslønn*12) per september. Per heltidsekvivalent.

4 Gjennomsnittlig årlig vekst i prosent. Geometrisk gjennomsnitt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene av lønnsfordelingen, se tabell 2.14. Her er fordelingen først beregnet for heltidsekvivalenter for kvinner og menn under ett, og deretter er det telt opp hvordan henholdsvis kvinner og menn fordeler seg på desilene. I 2018 var 59,7 prosent av kvinnene og 49,5 prosent av mennene i desilene 1–5. Samtidig var 11,3 prosent av kvinnene og 24,1 prosent av mennene i de to øverste desilene. Fra 2006 til 2015 gikk andelen kvinner i de laveste desilene ned, mens andelen i de høyeste desilene var om lag uendret. Det er brudd i statistikken i 2015. Etter 2015 har andelen kvinner i de øvre desilene økt, mens andelen har gått ned for menn.

Tabell 2.14 Andelen av kvinner og menn i hver desil, heltidsekvivalenter. Prosent

Kvinner

Menn

Desil

2016

2017

2018

2016

2017

2018

1

15,2

15,3

15,5

11,3

11,5

11,6

2

12,0

12,2

11,9

10,6

10,5

10,9

3

12,6

12,4

12,3

8,7

8,9

8,7

4

10,1

10,0

10,0

9,3

9,3

9,4

5

10,4

9,9

10,0

8,6

8,9

9,0

6

10,4

10,5

10,5

8,5

8,4

8,3

7

9,9

9,9

9,8

8,7

8,6

8,7

8

8,7

8,7

8,8

9,7

9,6

9,5

9

6,4

6,5

6,6

11,5

11,3

11,2

10

4,3

4,5

4,6

13,2

13,0

12,8

Alle

100

100

100

100

100

100

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

En mye benyttet lavlønnsgrense har vært 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i tariffområdet LO – NHO-området. En slik definisjon av lavlønnsgrensen ville tilsvare kr 405 370 for et fullt årsverk uten overtid i 2018.

Med denne definisjonen av lavlønn var 18 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2018, jf. tabell 2.15. For kvinner er andelen 19 prosent og for menn 17 prosent. Lavlønnsandelene er uendret fra 2015.

Tabell 2.15 Andel lavtlønte1, beregnet lavlønnsnivå1, gjennomsnittlig og median2 årlig lønn3 for heltidsansatte. Prosent og kroner

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

20154

2016

2017

2018

I alt

18

17

17

17

17

17

17

18

18

18

18

Menn

16

15

15

16

16

16

16

17

17

17

17

Kvinner

21

21

20

19

19

20

19

19

19

19

19

Lavlønnsnivå1

312 300

321 800

332 900

345 400

356 800

366 400

376 000

377 100

384 600

394 200

405 370

Gjennomsnitt

439 000

456 800

474 900

491 700

510 200

525 200

540 200

540 500

549 600

562 950

579 360

Median2

394 300

410 400

425 000

442 000

457 300

472 200

485 400

483 400

493 900

506 130

520 770

1 Definert som lønnsnivå lavere enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området.

2 Medianlønn er lønnen for lønnstakeren i midten av fordelingen, når lønnstakerne er sortert etter lønn.

3 Månedslønnen per september *12.

4 Brudd i statistikken i 2015.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fotnoter

1.

Dette må ikke forveksles med sysselsatte ifølge sysselsettingsstatistikken.

2.

I datamaterialet er lønnen til deltidsansatte omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Lønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med lønnen for de heltidsansatte slik at man kan beregne gjennomsnittlig lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte.

Til dokumentets forside