NOU 2021: 2

Kompetanse, aktivitet og inntektssikring— Tiltak for økt sysselsetting

Til innholdsfortegnelse

Referanser

Aaberge, R., Langørgen, A. og Lindgren, P. (2017). The distributional impact of public services. I Atkinson, A. B., Guido, A.-C. og Marlier, E. (red.): Monitoring social Europe. Luxembourg: Eurostat.

Aaberge, R., Eika, L., Langørgen, A. og Mogstad, M. (2019). Local governments, in-kind transfers, and economic inequality, Journal of Public Economics, 180(C).

Aaberge, R., Modalsli, J. H. og Vestad, O. L. (2020). Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser. Analyse 2020:13. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Aagestad, C., Tyssen, R., Johannessen H. A., Gravseth H. M., Tynes, T., Sterud, T. (2014). Psychosocial and organizational risk factors for doctor-sertified sick leave: a prospective study of female health and social workers in Norway. BMC Public health, 1016.

Aagestad, C., Bjerkan, A. M. og Gravseth, H. M. (2017). Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenlikning. Rapport 18:3. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Acemoglu, D. og Restrepo, P. (2017). Robots and jobs: Evidence from US labor markets. Working Paper 23285. Cambridge: NBER.

Aldersgrenseutvalget (2016). Seniorer og arbeidslivet – aldersgrenser og tilpasninger. Rapport fra et partssammensatt utvalg. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Alfonso, J. H., Thyssen, J. P., Tynes, T., Mehlum, I. S. og Johannessen, H. (2015). Self-reported occupational exposure to chemical and physical factors and risk of skin problems: a 3-year follow-up study of the general working population of Norway. Acta DermatoVenereol, 95(8).

Algan, Y. og Cahuc, P. (2010). Inherited trust and growth. American Economic Review, 100.

Alne, R. H. (2016). Jobber de uføretrygdede mer etter uførereformen i 2015? Arbeid og velferd, 2016(3).

Alne, R. H. (2018a). Economic incentives, disability insurance and labor supply. Working Papers in Economics 2018:2. Universitetet i Bergen: Institutt for økonomi.

Alne, R. (2018b). Uføretrygd og arbeid: Jobber de uføretrygdede mer etter reformen i 2015? Arbeid og velferd, 2018(3).

Alsos, K. (2019). Tariffavtalenes regulering av lønn under sykdom. Digitalt vedlegg til NOU 2019: 7.

Alstadsæter, A., Bratsberg, B., Eielsen, G., Markussen, S., Røed, K. og Raaum, O. (2020). Koronakrisen etter 10 uker – Hvem er (ikke) tilbake i jobb? Oslo: Frischsenteret.

Andersen, S. K., Ibsen, C. L., Alsos K., Nergaard K. og Sauramo P. (2015). Changes in wage policy and collective bargaining in the Nordic countries – comparison of Denmark, Finland, Norway and Sweden. I Gyes, G. V. og Schulten, T. (red.): Wage bargaining under the new European Economic Governance. Alternative strategies for inclusive growth. Brussel: ETUI.

Andersen, T., Holmstrøm B., Honkapohja, S., Korkman, S., Søderstrøm, H. T. og Vartiainen J. (2007). The Nordic model, embracing globalization and sharing risks. The Research Institute of the Finnish Economy. Helsinki: ETLA.

Andersen, T. (2019). Labour market policies in Denmark. Digitalt vedlegg til NOU 2019: 7.

Andreasson, U. (2017). Tillid – det nordiske gull. København: Nordisk ministerråd.

Andresen, M. (2007). Folketrygden 40 år. Arbeid og velferd, 2007(3).

Andresen, S., Reegård, K. og Rogstad, J. (2016). Å sette pris på lærlinger. Finansiering av læreplasser i Norge og Danmark. Notat 2016:15. Oslo: Fafo.

Arbeids- og sosialdepartementet (2017). En mer effektiv og framtidsrettet hjelpemiddelformidling – for økt deltakelse og mestring. Rapport fra et ekspertutvalg. Oslo.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2016). Fattigdom og levekår i Norge. Rapport 2016:4. Oslo.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2017). Fattigdom og levekår i Norge. Rapport 2017:4. Oslo.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2019a). Arbeidsorientert uføretrygd – innspill til sysselsettingsutvalget. Notat 4.11.2019. Oslo.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2019b). Årsrapport 2018. Oslo.

Arbeidsforskningsinstituttet (2019). Arbeidsinkludering og mentor. Delrapport 2. Rapport 2019:4. Oslo.

Arntz, M., Gregory, T. og Zierahn, U. (2016). The risk of automation for jobs in OECD countries: A comparative analysis. Social, Employment and Migration Working Papers. Paris: OECD.

Autor, D. og Reynolds, E. (2020). The nature of work after the COVID crisis: Too few low-wage jobs. Essay 14. The Hamilton Project, Brookings.

Bakken, A. (2019). Ungdata 2019: Nasjonale resultater. Rapport 2019:9. Oslo: NOVA.

Balsvik, R., Jensen, S. og Salvanes, K. G. (2015). Made in China, sold in Norway: Local labor market effects of an import shock. Journal of Public Economics, 127.

Barone, G. og Mocetti, S. (2016). Inequality and trust; New evidence from panel data. Economic Inquiry, 54(2).

Barrett, G. og Riddell, W. C. (2016). Ageing and literacy skills: Evidence from IALS, ALL and PIAAC. Education Working Papers 145. Paris: OECD.

Barth, E., Moene, K. O. og Wallerstein, M. (2003). Likhet under press. Oslo: Gyldendal.

Barth, E., Moene, K. O. og Willumsen, F. (2014). The Scandinavian model – an interpretation. Journal of Public Economics, 117.

Barth, E., Bryson A. og Dale-Olsen, H. (2017). Union density. Productivity, and wages. Discussion Papers 11111. Bonn: IZA.

Barth, E. (2019). Sysselsettingsutviklingen i Norge i forhold til andre land. Digitalt vedlegg til NOU 2019: 7.

Becken, L.-E., Lien, M. I., Busch, R. og Berg, H. (2016a). Evaluering av Hedmarksmodellen – NAVs håndtering av aktivitetskravet ved uke 8 i en sykmelding. Underveisrapport. Rapport 2016:05. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Becken, L.-E., Lien, M. I., Busch, R. og Berg, H. (2016b). Sluttevaluering av Hedmarksmodellen – NAVs håndtering av aktivitetskravet ved uke 8 i en sykmelding. Rapport 2016:12. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Behaghel, L. Crepon, B. og Sedillot, B. (2008). The perverse effects of partial employment protection reform: The case of French older workers. Journal of Public Economics, 2008(92).

Bennett, P., Blundell, R. og Salvanes, K. G. (2020). A second chance? Labour market returns to adult education using school reforms. Discussion Paper 13592. Bonn: IZA.

Berg, H., Solheim, Ø. B., Raustøl, J. og Staalesen, P. D. (2014). Bruken av gradert uførepensjon. Rapport 2014:13. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Berg, H., Gleinsvik, A., Klingenberg, S. og Solheim, Ø. B. (2015). Sykefraværet i bygg- og anleggsnæringen under finanskrisen. Rapport 2015:1. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Berg, O., von Brasch, T., Cappelen, Å., Holm, M. B., Raknerud, A., Tretvoll, H. og Vigtel, T. C. (2020). Drivkrefter bak svak etterspørsel i økonomien. Rapport 2020:32. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Digitalt vedlegg.

Berge, C., Johannessen, J. H. og Næsheim, H. (2012). Internasjonal sammenligning av sykefravær. Er arbeidskraftundersøkelsene egnet som datakilde? Rapport 2012:6. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Berglund, T., Håkansson, K., Isidorsson, T. og Alfonsson, J. (2017). Temporary employment and the future labour market status. Nordic journal of working life studies, 7(2).

Bhuller, M., Mogstad, M. og Salvanes, K. G. (2017). Life cycle earnings, education premiums, and internal rates of return. Journal of Labor Economics, 35(4).

Bhuller, M., Kostøl, A. og Vigtel, T. C. (2020). How broadband internet affects labor market matching. Discussion Paper 12895. Bonn: IZA.

Billington, M. G. og Gabrielsen, E. (2017). The older the better? Are younger Norwegian adults losing ground on basic numeracy skills? Nordic Studies in Mathematics Education, 22(1).

Billington, M., Nissinen, G. K. og Gabrielsen, E. (2017). When investment in basic skills gives negative returns. Adult Education Quarterly, 67(2).

Brage, S., Kann, I. K. og Thune, O. (2013). Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Arbeid og velferd, 2013(3).

Brage, S. og Nossen J. P. (2015). Aktivitetskrav og midlertidig stans av sykepenger – hvordan påvirkes sykefraværet? Arbeid og velferd, 2015(3).

Brage, S. og Thune, O. (2015). Ung uførhet og psykisk sykdom. Arbeid og velferd, 2015(1).

Bragstad, T. og Sørbø, J. (2014). Hvem er de unge med nedsatt arbeidsevne? Arbeid og velferd, 2014(1).

Bragstad, T. (2017). Arbeidsavklaringspenger – om aktivitet i ytelsesforløpet. Rapport 2017:2. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Bragstad, T. (2018). Vekst i uføretrygding blant unge. Arbeid og velferd, 2018(2).

Bratberg, E., Nilsen, Ø. A. og Vaage, K. (2015). Assessing the intergenerational correlation in disability pension recipiency. Oxford Economic Papers, 67(2).

Bratholmen, N. V. L. og Ekren, R. (2020). Hvordan går det med elever som ikke får læreplass? Gjennomføring i videregående opplæring og tilknytning til arbeidsmarkedet. Rapport 2020:34. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Bratsberg, B., Fevang, E. og Røed, K. (2010). Disability in the welfare state: An unemployment problem in disguise? Discussion Paper 4897. Bonn: IZA.

Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2011). Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge. Rapport 2011:1. Oslo: Frischsenteret.

Bratsberg, B., Fevang, E. og Røed, K. (2013). Job loss and disability insurance. Labor Economics, 24.

Bratsberg, B. og Raaum, O. (2013). Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns- og arbeidsvilkår. Samfunnsøkonomen, 2013(3).

Bratsberg B., Raaum O. og Røed K. (2016). Flyktninger på det norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet, 33(3).

Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2017). Immigrant labor market integration across admission classes. I Nordic economic policy review. Labour market integration in the Nordic countries. TemaNord 2017:520. København: Nordisk ministerråd.

Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2019). Social insurance design and the economic integration of immigrants. I Calmfors, L. og Sánchez Gassen, N. (red.): Integrating immigrants into the Nordic labour markets. København: Nordisk ministerråd.

Bratsberg, B. og Raaum, O. (2021). Utenlandsk arbeidskraft i Norge 1990–2017. Digitalt vedlegg.

Brochmann, G. og Grødem, A. S. (2019). Absorption capacity as means for assessing sustainable immigration. EMN Norway occasional paper.

Bråthen, M. og Nielsen, R. A. (2016). Uførereformen. Konsekvenser for yrkesaktiviteten. Rapport 2016:27. Oslo: Fafo.

Bufdir (2020). Barrierer for deltakelse i arbeidslivet. Hentet 25.11.2020 fra https://bufdir.no/ Statistikk_og_analyse/Nedsatt_funksjonsevne/Arbeid/Barrierer_for_deltakelse_i_ arbeidslivet/#heading6993.

Buvik, M., Thun, S. og Øyum, L. (2018). Partssamarbeid og forbyggende arbeidsmiljøarbeid. Hva er et godt forebyggende arbeidsmiljøarbeid og hvordan bidrar partssamarbeidet til dette? Trondheim: SINTEF.

Böckerman, P. og Ilmakunnas, P. (2017). Do good working conditions make you work longer? Evidence on retirement decisions using linked survey and register data. Discussion Paper 10964. Bonn: IZA.

Böheim, R. og Leoni, T. (2020). Do employee’s sickness absences react to a change in costs for firms? Evidence from a natural experiment. Scandinavian Journal of Economics, 122(2).

Børing, P. og Skule, S. (2013). Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv. Arbeidsnotat 2013:3. Oslo: NIFU.

Caliendo, M. (2016). Start-up subsidies for the unemployed: Opportunities and limitations. World of Labour, March 2016. Bonn: IZA.

Caliendo, M. og Tubbicke, S. (2019). New evidence on long-term effects of start-up subsidies: Matching estimates and their robustness. Discussion Paper 12261. Bonn: IZA.

Caliendo, M., Mahlstedt, R., van den Berg, G. J. og Vikstrøm, J. (2020). Side effects of labor market policies. Discussion Paper 13846. Bonn: IZA.

Calmfors, L. (2014). How well is the Nordic model doing? Recent performance and future challenges. I The Nordic model – challenged but capable of reform. TemaNord 2014:531. København: Nordisk ministerråd.

Calmfors, L., Ek, S., Kolm, A.-S., Pekkarainen, T. og Skedinger, P. (2018a). Olika vägar til jobb. Rapport. Stockholm: Arbetsmarknadsekonomiska rådet.

Calmfors, L., Danielsson, P., Ek, S., Kolm, A. S., Pekkarinen, T. og Skedinger, P. (2018b). Hur ska fler komma in på arbetsmarknaden? Stockholm: Dialogos förlag.

Cappelen, Å., Dapi, B., Gjefsen, H. M. og Stølen, N. M. (2020). Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040. Rapport 2020:41. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Card, D., Kluve, J. og Weber, A. (2018). What works? A meta-analysis of recent active labor market program evaluations. Journal of the European Economic Association, 16(4).

Christensen, J. O. og Knardahl, S. (2010). Work and neck pain: a prospective study of psychological, social, and mechanical risk factors. European Journal of Pain, 151(1).

Christensen, J. O. og Knardahl, S. (2012). Work and back pain: a prospective study of psychological, social and mechanical predictors of back pain severity. European Journal of Pain, 16(6).

Christensen, J. O., Nielsen, M. B., Finne, L. B. og Knardahl, S. (2018). Comprehensive profiles of psychological and social work factors as predictors of site-specific and multi-site pain. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 44(3).

Cockx, B., Bollens, J. og Lechner, M. (2019). Priority to unemployed immigrants? A causal machine learning evaluation of training in Belgium. Discussion Paper 12875. Bonn: IZA.

Cools, S., Hardoy, I. og von Simson, K. (2018). Sosial bakgrunn, utdanning, arbeid og stønader til personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne. Rapport 2018:12. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Dahl, E. S. og Flatabø, B. T. (2018). NAV-ytelsene frem mot 2060 – En forenklet analyse av store penger. Rapport 2018:1. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Dahl, E., Bergsli, H. og van der Wel, K. A. (2014). Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Oslo: Høyskolen i Oslo og Akershus.

Dahl, G. B. og Gielen, A. C. (2018). Intergenerational spillovers in disability insurance. Working Paper w24296. Cambridge: NBER.

Dahl, S., Holmås, T. H., Skjeret, F. og Kjerstad, E. (2007). En kartlegging av holdninger til sykefravær i Norden. Rapport 2007:23. Bergen: SNF.

Dahlberg, M., Edmark, K. og Lundqvist, H. (2012). Ethnic diversity and preferences for redistribution. Journal of Political Economy, 120(1).

Dale-Olsen, H., Hardoy, I., Storvik, A. og Torp, H. (2005). IA-avtalen og yrkesaktivitet blant personer med redusert funksjonsevne. Rapport 2005:9. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Dale-Olsen, H., Strøm, M., Østbakken, K. M. og Barth, E. (2018). Avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning. Rapport 2018:5. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

De Jong, P. (2015). Recent changes in Dutch disability policy. Amsterdam: University of Amsterdam and Aarts.

Deloitte (2018). Evaluering af reform af førtidspension og fleksjob: hovedrapport. København.

Deloitte (2019). Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Helhetlig anbefaling om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Oslo.

Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (2012). Det store TTA-projekt. Proces-, effekt- og økonomisk evaluering. København.

DISCUS (2017). Rundt om fleksjob: Evaluering af reform af førtidspension og fleksjob. Aarhus.

DISCUS (2018). Evaluering: Udvikling i fleksjob. Aarhus.

Djuve, A. B., Kavli, H. C., Braanen Sterri, E. og Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker – for hvem? Rapport 2017:31. Oslo: Fafo.

Dostie, B. (2015). Do train-or-pay schemes really increase training levels? Industrial Relations: A Journal of Economy and Society, 54(2).

Dyrstad, K., Mandal R. og Ose, S. O. (2014). Evaluering av Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapport A25820. Trondheim: SINTEF.

Dølvik, J. E., Fløtten, T., Hippe, J. M. og Jordfald, B. (2014). Den nordiske modellen mot 2030. Et nytt kapittel? Rapport 2014:46. Oslo: Fafo.

Ekspertgruppen for bedriftshelsetjenesten (2018). Hva bør skje med BHT? En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgaver. Rapport. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Ekspertgruppe til Arbeidsdepartementet (2010). Tiltak for reduksjon i sykefravær: Aktiviserings- og nærværsreform. Rapport. Oslo: Arbeidsdepartementet.

Engebretsen, L., Salvanes, S. og Vassengen, J. F. (2012). Midlertidige stillinger – et springbrett til permanente stillinger.Økonomiske analyser, 2012(5). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Ennis, S., Gonzaga, P. og Pike, C. (2017). Inequality: A hidden cost of market power. www.oecd.org/daf/competition/inequality-a- hidden-cost-of-market-power.htm. Paris: OECD.

Esping-Andersen, G. (1990). The three worlds of welfare capitalism. Oxford: Polity Press.

Eurobarometer (2015). Special Eurobarometer 437. Discrimination in the EU. Brussel.

Eurofound (2014). Third European quality of life survey —Quality of life in Europe: Families in the economic crisis. Luxembourg.

EY og Vista Analyse (2019). Evaluering av fastlegeordningen. Rapport utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oslo.

Fabius, R., Loeppke, R. R., Hohn, T., Fabius, D., Eisenberg, B., Konicki, D. L. og Larson, P. (2016). Tracking the market performance of companies that integrate a culture of health and safety – An assessment of corporate health achievement award applicants. Journal of Occupational and Environmental Medicine, 58(1).

Fagbevægelsens Hovedorganisation (2017). Evaluering af reform om førtidspension og fleksjob – LO, FTF og Akademikernes forslag til justering af reformen. Hentet fra https://fho.dk/wp-content/uploads/lo/2017/11/171101-lo-ftf-ac-foep-fleksreform.pdf.

Faggruppen for IA-avtalen (2018). Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2018. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Faggruppen for IA-avtalen (2019). Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2019. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Faggruppen for IA-avtalen (2020). Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2020. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Faragher, E. B., Cass, M. og Cooper, C. L. (2005). The relationship between job satisfaction and health: a meta-analysis. Occupional and Environtal Medicine, 62(2).

Fedoryshyn, N. (2018). Sysselsetting blant unge. Analyse 2018:19. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Fedoryshyn, N. (2019). Tobarnsforeldre jobber mest. Artikkel. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Fedoryshyn, N. (2020). Dårligere start på arbeidslivet for lavt utdannede. Analyse 2020:1. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Fevang, E., Røed, K., Raaum, O. og Zhang, T. (2004). Undersysselsatte i Norge: Hvem, hvorfor og hvor lenge? Rapport 2004:7. Oslo: Frischsenteret.

Fevang, E., Markussen, S., Røed, K. og Vigtel, T. C. (2016). Bevegelser inn i, mellom og ut av NAVs ytelser. Rapport 2016:2. Oslo: Frischsenteret.

Fevang, E., Hardoy, I. og Røed, K. (2017). Temporary disability and economic incentives. Economic Journal, 127(603).

Fevang, E. (2020). Helserelaterte ytelser og skjult arbeidsledighet – en diskusjon om mulige sammenhenger. Søkelys på arbeidslivet, 37(3).

Fevang, E., Markussen, S. og Røed, K. (2020). Gråsoner i arbeidsmarkedet og størrelsen på arbeidskraftreserven. Rapport 2020:1. Oslo: Frischsenteret. Digitalt vedlegg.

Finne, L. B., Christensen, J. O. og Knardahl, S. (2014). Psychological and social work factors as predictors of mental distress: a prospective study. PLoS One, 9(7).

Fløtten, T. og Jordfall, B. (2019). Den norske modellen – en supermodell. Notat utgitt av Fafo, Arbeidsgiverforeningen Spekter og LO Stat.

Foged, M. og Peri, G. (2016). Immigrants’ effect on native workers: New analysis on longitudinal data. American Economic Journal: Applied Economics, 8(2).

Foldspang, L., Mark, M., Rantz, L. L., Hjorth, L. R., Langholz-Carstensen, C. H., Poulsen, O. M., Johansson, U., Ahonen, G. og Aasnæss, S. (2014). Working environment and productivity – A register-based analysis of Nordic enterprises. Rapport. København: Nordic Council of Ministers.

Folkehelseinstituttet (2020). Systematic review: Education to improve labor market opportunities. Report. Oslo.

Forslund, A. (2018). Subventionerade anställningar. Avvägningar och empirisk evidens. Rapport 2018:14. Uppsala: IFAU.

Forslund, A. (2019). Employment outcomes and policies in Sweden during recent decades. Digitalt vedlegg til NOU 2019: 7.

Fougner, J. (2019). Norsk arbeidsrett. Styringsrett, samarbeid og arbeidstakervern. Oslo: Universitetsforlaget.

Frey, C. B. og Osborne, M. A. (2013). The future of employment: How susceptible are jobs to computerization? Oxford: Oxford Martin School.

Friberg, J. H. (2016). Arbeidsmigrasjon. Hva vet vi om konsekvensene for norsk arbeidsliv, samfunn og økonomi? Rapport 2016:2. Oslo: Fafo.

Furuberg, J. og Thune, O. (2019). 674 000 tapte årsverk i 2018. Arbeid og velferd, 2019(3).

Försäkringskassan (2017). Ökad kunnskap för bättre stöd tilbaka från sjukskrivning. Stockholm.

Galaasen, A. M., Friis-Petersen, S., Haugen, A., Lande, S., Lysø, N., Selnes, C. og Tkachenko, O. (2017). Aktiv eller passiv med arbeidsavklaringspenger? Rapport 2017:1. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Gautun, H. (2020). En utvikling som må snus – Bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien. Rapport 14. Oslo: NOVA.

Gjelsvik, M., Nymoen, R. og Sparrman, V. (2020). Cointegration and structure in Norwegian wage – price dynamics. Econometrics, 8(3).

Gleditsch, R. F., Thomas, M. J. og Syse, A. (2020). Nasjonale befolkningsframskrivinger 2020: Modeller, forutsetninger og resultater. Rapport 2018:21 Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Gleinsvik, A., Klingenberg, S. og Mastekaasa, A. (2014a). Internasjonal sammenligning av sykefravær: Hovedrapport. Rapport 2014:5. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Gleinsvik, A., Klingenberg, S. og Mastekaasa, A. (2014b). Internasjonal sammenligning av sykefravær: Delrapport 1. Rapport 2014:3. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Godøy, A. (2014). Sykefravær og permitteringer i bygg og anlegg etter finanskrisen. Søkelys på arbeidslivet, 4(31).

Godøy, A. og Dale-Olsen, H. (2018). Spillovers from gatekeeping – Peer effects in absenteeism. Journal of Public Economics, 167.

Gould, E. D. og Hijzen, A. (2016). Growing apart, losing trust? Working Paper 16:176. Washington: IMF.

Grødem, A. S., Nielsen, R. A. og Strand, A. H. (2014). Unge mottakere av helserelaterte ytelser. Fordelingen mellom offentlig og familiebasert forsørgelse av unge NEET. Rapport 2014:37. Oslo: Fafo.

Görlitz, K. og Tamm, M. (2016). The returns to voucher-financed training on wages, employment and job tasks. Economics of Education Review, 25.

Halvorsen, K. og Stjernø, S. (2008). Work, oil and welfare. The welfare state in Norway. Oslo: Universitetsforlaget.

Halvorsen, K. og van der Wel, K. A. (2015). The bigger the worse? A comparative study of the welfare state and employment commitment. Work, employment and society, 29(1).

Halvorsen, K. og van der Wel, K. A. (2018). Har oljen bidratt til å svekke arbeidsmoralen i Norge? Tidsskrift for velferdsforskning, 21.

Hansen, I. L. H., Steen Jensen, R. og Fløtten, T. (2020). Trøbbel i grenseflatene. Samordnet innsats for utsatte barn og unge. Rapport 2020:2. Oslo: Fafo.

Hardoy, I. og Schøne, P. (2006). The part-time wage gap in Norway: How large is it really? British Journal of Industrial Relations, 44(2).

Hardoy, I., Røed, K., von Simson, K. og Zhang, T. (2017). Effekter av arbeidsmarkedspolitikk rettet mot ungdom i Europa – en meta-analyse. Søkelys på arbeidslivet, 34(3).

Hardoy, I. og Zhang, T. (2018). Fra flukt til etablering i det norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet, 36(1–2).

Hauge, L. og Halvorsen, B. (2019). Hva vet vi om alder og produktivitet i arbeidslivet. Notat 4. Oslo: Senter for seniorpolitikk.

Hem, K. (2011). Bedriftenes kostnader ved sykefravær. Rapport A19052. Oslo: SINTEF.

Hernæs, E., Markussen, S., Piggott, J. og Røed, K. (2016). Pension reform and labor supply. Journal of Public Economics,142(C).

Hernæs, Ø., Markussen, S. og Røed, K. (2017). Can welfare conditionality combat high school dropout? Labour Economics, 48.

Hernæs, Ø. (2018). Hvordan påvirker økt bruk av vilkår for sosialhjelp sysselsetting og lønnsfordeling? Søkelys på arbeidslivet, 35(1–2).

Hermansen, Å. (2014). Additional leave as the determinant of retirement timing – retaining older workers in Norway. Nordic journal of working life studies, 4(4).

Hermansen, Å. og Midtsunstad, T. (2018). The effect of retaining bonus on delaying early retirement – financial incentives revisited. Nordic journal of working life studies, 8(1).

Hjemås, G., Holmøy, E. og Haugstveidt, F. (2019). Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og omsorg mot 2060. Rapport 2019:12. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Hoen, M. F., Markussen, S. og Røed, K. (2018). Immigration and social mobility. Discussion paper 11974. Bonn: IZA.

Holbæk-Hanssen, J. D. (2020). Holdninger til sykefravær: Hva mener befolkningen? Arbeid og velferd, 2020(1).

Holden, S. og Sparrman, V. (2018). Do government purchases affect unemployment? The Scandinavian Journal of Economics, 120(1).

Holmås, T. H., Monstad, K. og Reme, S. E. (2019). IPS oppfølgingsstudie. NORCE Norwegian Research Centre, Universitetet i Oslo.

Hotvedt, M. J. og Alsos, K. (2020). The future of Nordic labour law. Facing the challenges of changing labour relations. Report from The future of work: Opportunities and Challenges for the Nordic Models. TemaNord 2020:534. København: Nordisk ministerråd.

Hungnes, H. og Strøm, B. (2020). Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Rapport 2020:45. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Hvinden, E. C. og Nordbø, E. W. (2016). Oljeprisfallet og arbeidsmarkedet. Aktuell kommentar 2016:7. Oslo: Norges Bank.

Høeg, M. B. (2018). Førtidspension og fleksjob – Flere på arbejdsmarkedet. København: Dansk Arbejdsgiverforening.

Høst, H. (2011). Praksisbrev – et vellykket tiltak mot frafall. Hva er lærdommene? Rapport 2011:27. Oslo: NIFU.

Ingelsrud, M. H., Ellingsen, D. og Steen, A. H. (2020). Norsk arbeidsliv 2020.Hele Norge på dugnad – konsekvenser og konstanter. Oslo: YS/Arbeidsforskningsinstituttet AFI.

International Energy Agency (2020). World Energy Outlook. Paris.

IPSOS (2019). Norsk seniorpolitisk barometer 2019. Oslo: IPSOS.

Jacobsen, O. (2018). AFP i privat sektor – endringer i mottak av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Arbeid og velferd, 2018(1).

Jensen, F., Pettersen, A., Frønes, T. S., Kjærnsli, M., Rohatgi, A., Eriksen, A. og Narvhus, E. K. (2019). PISA 2018. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Oslo: Universitetsforlaget.

Jentoft, N. og Olsen, T. S. (2009). Ikke av vond vilje. Rapport 2009:6. Kristiansand: Agderforskning.

Johannessen, H. A., Tynes, T. og Sterud, T. (2013). Effects of occupational role conflict and emotional demands on subsequent psychological distress: a 3-year followup study of the general working population in Norway. Journal of Occupational and Environmental Medicine, 55(6).

Johannessen, H. A., Gravseth, H. M. og Sterud T. (2015). Psychosocial factors at work and occupational injuries: A prospective study of the general working population in Norway. American Journal of Industrial Medicine, 58(5).

Kalstø, Å. M. (2019). Hvilke rekrutteringskanaler benytter virksomhetene? Notat 2019:1. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Kann, I. C., Thune, O. og Galaasen, A. M. (2013). Gir lavere sykefravær færre på langtidsytelser? Arbeid og velferd, 2013(3).

Kann, I. C., Lima, I. A. Å. og Kristoffersen, P. (2014). Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet. Arbeid og velferd, 2014(3).

Kann, I. C. og Kristoffersen, P. (2015). Arbeidsavklaringspenger – helt forskjellig fra forløperne? Arbeid og velferd, 2015(3).

Kann, I. C. og Lima, I. Å. (2015). Tiltak i NAV Hedmark ga færre nye mottakere av arbeidsavklaringspenger. Arbeid og velferd, 2015(2).

Kann, I. C., Yin, J. og Kristoffersen, P. (2016). Arbeidsavklaringspenger – utviklingen i hvem som kommer inn. Arbeid og velferd, 2016(2).

Kann, I. C. og Dokken, T. (2019). Flere har avsluttet arbeidsavklaringspenger etter regelverksendringene i 2018 – De fleste til uføretrygd eller jobb. Arbeid og velferd, 2019(3).

Kantar TNS (2018). Helsepolitisk barometer 2018. Rapport. Oslo.

Keute, A. og Drahus, K. M. (2017). Livslang læring 2008–2017. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren. Rapport 2017:23. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Knardahl, S., Sterud, T., Nielsen, M. og Nordby, K. C. (2016). Arbeidsplassen og sykefravær – Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(2).

Knardahl, S., Johannessen, H., Sterud, T., Härmä, M., Rugulies, R., Seitsamo, J. og Borg, V. (2017). The contribution from psychological, social, and organizational work factors to risk of disability retirement: a systematic review with meta-analysis. BMC Public Health, 17(1).

Koldberg, L. (2020). Likestilling i korona-tider – hvem gjør hva? Rapport 2020:2. Hamar: Likestillingssenteret.

Kompetanse Norge (2019a). Livslang læring 2008–2018. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren. Rapport. Oslo.

Kompetanse Norge (2019b). Kompass. Seniorer – kompetanse og muligheter på arbeidsmarkedet. Oslo.

Koning, P. og Lindeboom, M. (2015). The rise and fall of disability insurance enrollment in the Netherlands. Journal of Economic Perspectives, 29(2).

Konings, J. og Vanormelingen, S. (2015). The impact of training on productivity and wages: firm-level evidence. Review of Economics and Statistics, 97(2).

Kostøl, A. R. og Mogstad, M. (2012). Betydningen av økonomiske insentiver for arbeidsmarkedsdeltakelsen til uførepensjonister. Økonomiske analyser, 2012(3).

Kostøl, A. R. og Mogstad, M. (2014). How financial incentives induce disability insurance recipients to return to work. American Economic Review, 104(2).

Krzyzanowski, M., Jedrychowski, W. og Wysocki, M. (1986). Factors associated with the change in ventilatory function and the development of chronic obstructive pulmonary disease in a 13-year follow-up of the Cracow Study. Risk of chronic obstructive pulmonary disease. American Review of Respiratory Disease, 134(5).

Kunnskapsdepartementet (2018). Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019–2022. Oslo.

Kvamstad-Lervold, B., Holte, E. A. og Johansen, U. (2019). Fremtidsmuligheter i maritime næringer. Rapport OC2019 A-120. Trondheim: SINTEF.

Lande, S. og Selnes, C. (2017). Årsaker til sen oppstart i første tiltak for NAV-brukere med nedsatt arbeidsevne. Arbeid og velferd, 2017(2).

Larsen, K. A., Berg, H., Klingenberg, S. og Gleinsvik, A. (2011). Utfall på arbeidsmarkedet for voksne som fullfører videregående utdanning. Rapport 2011:4. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Lazazzara, A., Karpinska, K. og Henkens, K. (2013). What factors influence training opportunities? Three factorial surveys exploring the attitudes of HR professionals. The international journal of human resource management, 24(11).

Lazear, E. (1981). Agency, earnings profiles, productivity and hours restrictions. American Economic Review, 71.

Lesner, R. V. (2019). A literature review on the effectiveness of employer targeted disability employment policies. Digitalt vedlegg til NOU 2019: 7.

Lidén, H. og Trætteberg, H. S. (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp: Delrapport 1. Rapport 2019:12. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning.

Lien, H. (2019). Sykefravær i Norge og seks andre nordeuropeiske land 1983–2017. Analyse 2019:8. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Lien, L. (2020). Kompetansetiltak, jobbmobilitet og langtidsfravær. Kunnskapsstatus. Notat 2020:8. Oslo: Fafo.

Lima, I. A. Å. og Nicolaisen, H. (2016). Helse og legeerklæring i arbeidsevnevurderingen. Arbeid og velferd, 2016(1).

Lima, I. A. Å., Kann, I. C. og Brage, S. (2017). NAVs håndheving av aktivitetskravet for sykmeldte. Forsøk med Hedmarksmodellen. Arbeid og velferd, 2017(1).

Lima, I. A. Å. og Furuberg, J. (2018). Hvem starter i Kvalifiseringsprogrammet og kommer de i arbeid? Arbeid og velferd, 2018(3).

Lima, I. og Grønlien, E. (2020). Flere mottar uføretrygd og sosialhjelp etter innstramming i AAP-regelverket. Arbeid og velferd, 2020(2).

Lykkegård, E. K., Nielsen, J. og Hornecker, M. (2019). Debat: Tudetosset at presse fleksjobbere på lønnen. Altinget. Hentet fra https://www.altinget.dk/.

MacDonald, D., Prinz, C. og Immervoll, H. (2020). Can disability benefits promote (re)employment? Considerations for effective disability benefit design. Social, Employment and Migration Working Papers 253. Paris: OECD.

Madsen, P. K. (2003). «Flexicurity» through labour market policies and institutions in Denmark. I Auer P. og Cazes S. (red.): Employment stability in an age of flexibility. Genéve: International Labour Office.

Mahlberg, B., Freund, J., Cuaresma, C. og Prskawetz, A. (2013). Ageing, productivity and wages in Austria. Labour Economics, 22.

Maibom, J., Rosholm, M. og Svarer, M. (2017). Experimental evidence on the effects of early meetings and activation. Scandinavian Journal of Economics, 119(3).

Mandal, R. (2012). Mellom nasjonale grensesnitt og lokale veiledere: Saksbehandling av krav om uførepensjon i NAV forvaltning. Rapport 23687. Trondheim: SINTEF.

Mandal, R., Ofte, H. J., Jensen, C. og Ose, S. O. (2015). Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger (AAP) som ytelse og ordning? Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Rapport A26778. Trondheim: SINTEF.

Markussen, E. (2014). Utdanning lønner seg: Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002. Rapport 2014:1. Oslo: NIFU.

Markussen, E., Daus, S. og Hovdhaugen, E. (2020). Fra 16 til 30: Om utdanning, jobb og inntekt for 9341 unge fra Østlandet, 14 år etter at de gikk ut av tiende klasse i 2002. Rapport 2020:2. Oslo: NIFU.

Markussen, E., Grøgaard, J. B. og Hjetland, H. N. (2018). Jeg vet ikke hva alternativet skulle vært. Evaluering av lærekandidatordningen og av ordningen med tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov. Rapport 2018:8. Oslo: NIFU.

Markussen, S. (2012). The individual cost of sick leave. Journal of Population Economics, 25(4).

Markussen, S., Mykletun A. og Røed, K. (2012). The case for presenteeism – Evidence from Norway’s sickness insurance program. Journal of Public Economics, 96.

Markussen, S. og Røed, K. (2016). Leaving poverty behind? The effects of generous income support paired with activation. American Economic Journal: Economic Policy, 8(1).

Markussen, S. og Røed, K. (2018). En ny og smartere sykelønnsordning. Samfunnsøkonomen, 2018(1).

Markussen, S. og Røed, K. (2020). Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtning fra skole og arbeidsliv? Søkelys på arbeidslivet, 37(4).

Markussen, S., Røed, K. og Schreiner, R. C. (2017). Can compulsory dialogs nudge sicklisted workers back to work? Economic Journal, 128(610).

Mastekaasa, A. (2016). Kvinner og sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(2).

Medietilsynet (2019). Norsk medieøkonomi. Ein rapport om den økonomiske utviklinga i norske medieverksemder 2014 – 2018. Fredrikstad.

Mehlum, I. S., Kjuus, H., Veiersted, K. B. og Wergeland, E. (2006). Self-reported work-related health problems from the Oslo Health Study. Occupational medicine, 56(6).

Mehlum, I. S. (2011). Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Tidsskriftet Den Norske Legeforening, 131(2).

Midtbøen, A. H. og Rogstad, J. (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv. Rapport 2012:1. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Midtbøen, A. H. (2015). Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(1).

Midtsunstad, T., Nielsen, R. A. og Hermansen, Å. (2012). Effects of companies initiative to reduce early retirement among older workers. Nordic journal of working life studies, 2(3).

Midtsundstad, T., Mehlum, I. S. og Hilsen, A. I. (2017). The impact of the working environment on work retention of older workers. Paper 2017:9. Oslo: Fafo.

Midtsunstad, T. og Nielsen, R. A. (2019). Heving av aldersgrensen for stillingsvern. Rapport 2019:27. Oslo: Fafo.

Midtsundstad, T. (2019). A review of the research literature on adult learning and employability. European Journal of Education, 54(1).

Moene, K., Barth, E., Krueger, I., Lind, J. T. og Mehlum. H. (2009). Den skandinaviske modellen og økonomisk ulikhet. Vedlegg til NOU 2009: 10.

Moene, K. (2013). Velferdsstatens bærende krefter. I Festskrift, Arbeidsdepartementet 100 år. Oslo: Arbeidsdepartementet.

Moland, L. E. (2013). Heltid-deltid – En kunnskapsstatus. Rapport 2013:27. Oslo: Fafo.

Moland, L. E. (2015). Større stillinger og bedre drift – Evaluering av programmet Ufrivillig deltid. Rapport 2015:25. Oslo: Fafo.

Moland, L. E. og Bråthen, K. (2019). En ny vei mot heltidskultur – Resultater fra forprosjektering i åtte kommuner og en landsdekkende undersøkelse. Rapport 2019:15. Oslo: Fafo.

Mæland, P. A. (2020). Vi stoler mer på politikerne, men mindre på naboen. Bergens Tidende 6.4.2020.

Nasjonalt folkehelseinstitutt (2018). Folkehelserapporten. Nettrapport, https://www.fhi.no/nettpub/hin/. Oslo.

Nedelkoska, L. og Quintini, G. (2018). Automation, skills use and training. Social, Employment and Migration Working Papers 202. Paris: OECD.

Nergaard, K. (2018). Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv – Sluttrapport. Rapport 2018:38. Oslo: Fafo.

Nergaard. K. (2020a). Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2018/2019. Notat 2020:12. Oslo: Fafo.

Nergaard, K. (2020b). Hjemmekontor og digitale løsninger. Faktaflak april 2020. Oslo: Fafo.

Ng, T. og Feldman, D. (2013). How do within-person changes due to aging affect job performance? Journal of Vocational Behaviour, 83.

Nicolaisen, H. og Kann, I. C. (2019). Hvem får hva og hvorfor? Utdanning, opplæring og unge NAV-brukere. Arbeid og velferd, 2019(1).

Nilsen, Ø. A. og Reiso, K. H. (2014). Scarring effects of early-career unemployment. Nordic Economic Policy Review, 2014(1).

Norges Bank (2020). Pengepolitisk rapport: Med vurdering av finansiell stabilitet. Pengepolitisk rapport, 2020(2).

Nossen, J. P. og Brage, S. (2015). Aktivitetskrav og midlertidig stans av sykepenger – hvordan påvirkes sykefraværet? Arbeid og velferd, 2015(3).

Nossen, J. P. og Sørbø, J. (2015). «Friskmelding til arbeidsformidling» – en ordning som bør benyttes oftere? Arbeid og velferd, 2015(2).

Nossen, J. P. og Helde, I. (2016). Svangerskapsrelatert sykefravær: Hvor mye benyttes refusjonsordningen for sykepenger? Notat 2016:3. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Nossen, J. P. og Sundell, T. (2020). Sykefraværet i Norge den første tiden etter pandemiutbruddet. Arbeid og velferd, 2020(2).

Ny Analyse (2017). Teknologi og kompetanse i endring. Digitaliseringen og framtidig kompetansebehov for Unios helseforbund. Oslo.

Næsheim, H. og Sundt, C. (2016). Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet i Norge og Sverige i 2015. Årsaker til ulik andel sysselsatte. Rapport 2016:42. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Nätti, J. og Nergaard, K. (2019). Dualization or normalisation of part-time work in the Nordic countries: work insecurity and mobility over time. I Nicolaisen, H., Kavli, H. C. og Steen Jensen, R. (red.): Dualisation of part-time work – The development of labour market insiders and outsiders. Bristol: Bristol University.

Nøkleby, H., Berg, R., Nguyen, L., Blaasvær, N. og Kurtze, N. (2015). Helseeffekter av arbeid. Notat 2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Nøkleby, H., Blaasvær, N. og Berg, R. C. (2017). Supported Employment for arbeidssøkere med bistandsbehov: en systematisk oversikt. Rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet.

OECD (2008). Employment outlook 2008. Paris.

OECD (2010). Employment outlook 2010. Paris.

OECD (2012). Employment outlook 2012. Paris.

OECD (2013a). Skills outlook 2013. First results from the survey of adult skills. Paris.

OECD (2013b). Employment outlook 2013. Paris.

OECD (2013c). Mental health and work: Norway. Paris.

OECD (2014). Employment outlook 2014. Paris.

OECD (2015a). Economic outlook 2015. Paris

OECD (2015b). Fit mind, fit job. From evidence to practice in mental health and work. Paris.

OECD (2015c). In it together: Why less inequality benefits all. Paris

OECD (2018a). Employment outlook 2018. Paris.

OECD (2018b). Risks that matter. Main findings from the 2018 risks that matter survey. Paris.

OECD (2018c). Investing in youth: Norway. Paris.

OECD (2019a). Government at a glance 2019. Paris.

OECD (2019b). Economic surveys Norway 2019. Paris.

OECD (2019c). Employment outlook 2019. Paris.

OECD (2019d). Labour force statistics 2019. Paris.

OECD (2019e). Part-time and partly equal: Gender and work in the Netherlands. Paris.

OECD (2019f). Getting skills right. Future-ready adult learning systems. Paris.

OECD (2019g). Working better with age. Paris.

OECD (2020a). Employment outlook 2020. Paris.

OECD (2020b). Identifying and addressing employment barriers in Belgium and Norway. Implementing the OECD jobs strategy. Paris.

OECD (2020c). Education at a glance 2020. OECD indicators. Paris.

OECD (2020d). Job retention schemes during the COVID-19 lockdown and beyond. Paris.

Olaussen, T. G. (2020). Tillitsbarometeret – Arendalsuka 2020. https://responsanalyse.no/ blogg/tillitsbarometeret-arendalsuka-2020/.

Olberg, D., Steen, J. R. og Tønder, A. H. (2017). Tariffavtalene som virkemiddel i kompetansepolitikken. Notat 2017:14. Oslo: Fafo.

Olsen, B. (2019). Færre på heltid blant innvandrere. Artikkel. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Olsen, D. S., Bubikova-Moan, J., Aamodt, P. O., Skjelbred, S.-E., Elken, M., Waagene, E. og Larsen, E. H. (2018). Realkompetansevurdering: En studie av systemet for vurdering av realkompetanse i utdanning og arbeidsliv. Rapport 2018:10. Oslo: NIFU.

Olsen, D. S og Børing, P. (2019). Kompetanseutvikling og livslang læring blant seniorer innen akademikeryrker. Rapport 2019:14. Oslo: NIFU.

Olsen, T. S., Jentoft, N. og Jensen, H. C. (2009). Et liv jeg ikke valgte. Om unge uføre i fire fylker. Rapport 2009:9. Kristiansand: Universitetet i Agder og Agderforskning.

Omholt, E. L. (2019). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019. Rapport 2019:33. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Oppfølgingsgruppen for IA-avtalen (2016). IA-avtalen 2014–2018 – Underveisvurdering. Rapport. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Ose, S. O., Dyrstad, K., Brattlid, I., Slettebak, R., Jensberg, H., Mandal, R., Lippestad, J. og Pettersen, I. (2013). Oppfølging av sykmeldte – fungerer dagens regime? Oppfølgingsplaner, dialogmøter, rapportering, kontroller og sanksjoner. Rapport A24297. Trondheim: SINTEF.

Ose, S. O., Kaspersen, S. L. og Kalseth, J. (2018). Sykefraværsoppfølging i Danmark, Finland, Island, Nederland, Norge, Sverige og Tyskland. Rapport 2018:1047. Trondheim: SINTEF.

Oslo Economics (2016). Arbeids- og velferdsetatens arbeid med langtidsledige. Rapport. Oslo.

Oslo Economics (2018). Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten. Utredning for Arbeids- og sosialdepartementet. Oslo.

Oslo Economics (2019a). Årsaker til økt tilstrømming til uføretrygd blant unge. Delrapport: Psykiske helseproblemer blant ungeEn litteraturgjennomgang. Oslo.

Oslo Economics (2019b). Aldringens betydning for helse, arbeidskapasitet og arbeidsprestasjoner. Notat 2018:32. Oslo.

Oslo Economics (2020). Psykisk helse og uførhet blant unge. Rapport 2020:43. Oslo.

Oxford Research (2018). Gode erfaringer. Sluttrapport fra evalueringen av mentortiltaket. Kristiansand.

Oxford Research (2019). Evaluering av tilretteleggingsordningene.Sluttrapport fra evalueringen av tilretteleggingsordningene Inkluderingstilskudd og Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd. Kristiansand.

Paccagnella, M. (2016). Literacy and numeracy. Proficiency in IALS, ALL and PIAAC. Education Working Papers 142. Paris: OECD.

Pajarinen, M., Rouvinen, P. og Ekeland, A. (2015). Computerization threatens one-third of Finnish and Norwegian employment. ETLA Briefs. Helsinki: The Research Institute of the Finnish Economy.

Palme, M. og Persson, M. (2019). Sick pay insurance and sickness absence: Some cross-country observations and a review of previous research. Digitalt vedlegg til NOU 2019: 7.

Partssammensatt arbeidsgruppe (2019). Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022. Forslag fra partssammensatt arbeidsgruppe 1. mai 2019. Oslo.

Pedersen, A. W., Grødem, A. S., Rasmussen, M. B. og Wagner, I. (2019a). Inntektssikring for befolkningen i yrkesaktiv alder – en sammenligning av syv nordeuropeiske land. Notat. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Pedersen, A. W., Grødem, A. S. og Wagner, I. (2019b). Trygdepolitikk og trygdemottak i åtte nordeuropeiske land. Rapport 2019:4, Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Pekkarinen, T. (2019). Education efforts for immigrants. I L. Calmfors og N. Sánchez-Gassen (red.): Integrating immigrants into the Nordic labour markets. Nord 2019:24. København: Nordisk ministerråd.

Pensjonspolitisk arbeidsgruppe (2020). Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen. Rapport 2020. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Philip, U. N., Duvarci, F. og Glenny, A. (2016). Effekterne af førtidspensions- og fleksjobreformen for unge i kontanthjælpssystemet og på ressourceforløb. København: Beskæftigelsesministeriet.

Pichler, S. og Ziebarth, N. R. (2019). The pros and cons of sick pay schemes: Testing for contagious presenteeism and noncontagious absenteeism behavior. Journal of Public Economics, 171.

Proba samfunnsanalyse (2015). Livslang læring og ansettbarhet for arbeidstakere over 55 år. Rapport 2015:11. Oslo.

Proba samfunnsanalyse (2018). Arbeidsgiverperspektiv på inkludering – En undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter. Rapport 2018:12. Oslo.

Proba samfunnsanalyse (2019). Resultater av oppfølgingstiltak – Delrapport 1. Rapport 2019:8. Oslo.

Proba samfunnsanalyse (2020). Resultater av oppfølgingstiltak – Delrapport 2/sluttrapport. Rapport 2020:8. Oslo.

Prosjektgruppen for bedriftshelsetjenesten (2020). Bedriftshelsetjenesten – Utviklingsprosjekt 2020. Rapport. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Rachel, L. og Summers, L. H. (2019). On falling neutral real rates, fiscal policy, and the risk of secular stagnation. Brookings papers on economic activity. BPEA Conference Drafts, 7. – 8. mars, 2019.

Rangul, V. og Kvaløy, K. (2020). Selvopplevd helse, kroppsmasse og risikoatferd blant ungdommer i Nord-Trøndelag 2017–19: Helsestatistikk-rapport nummer 1 fra Ung-HUNT4. HUNT Forskningssenter. Levanger: NTNU.

Rege, M., Telle, K. og Votruba, M. (2009). The effect of plant downsizing on disability pension utilization. Journal of the European Economic Association, 7(4).

Reiling, R. B., Salvanes, K. V., Sandsør, A. M. J. (2019). Tverrsektorielt samarbeid i skolen. Effekt av NAV-veileder i videregående skole på deltakelse i videregående opplæring og inaktivitet. Rapport 2019:17. Oslo: NIFU.

Reiremo, T. A. (2016). The compositional effect – The decline in labor market participation of low-skilled males. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.

Reme, S. E., Monstad, K., Fyhn, T., Øverland, S., Ludvigsen, K., Sveinsdottir, V., Løvvik, C. og Lie, S. A. (2016). Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS): Sluttrapport. Bergen: Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret.

Riksrevisionen (2016). Är sjukskrivning bra för hälsan? Rapport 2016:31. Stockholm.

Riksrevisjonen (2016). Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar. Dokument 3:12 (2015–2016). Oslo.

Riksrevisjonen (2017). Revisjonsrapport for 2017 om uførereformen. Oslo.

Riksrevisjonen (2018). Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i NAV. Dokument 3:5(2017–2018). Oslo.

Rosholm, M., Skipper, L. og Sørensen, K. L. (2018). Effektevaluering af sygedagpengereformen. København: Beskæftigelsesministeriet.

Røed, M., Bratsberg, B. og Schøne, P. (2011). Bidrar innvandring til å «smøre hjulene» i arbeidsmarkedet? Søkelys på arbeidslivet, 28(3).

Røed, M., Schøne P. og Umblijs, J. (2019). Flyktningers deltagelse i arbeid og utdanning, før og etter introduksjonsordningen. Rapport 2019:8. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Røed, K. og Skogstrøm, J. F. (2014). Job loss and entrepreneurship. Oxford Bulletin of Economics and Statistics, 76(5).

Salvanes, K. V., Reiling, R. B. og Sandsør, A. M. (2018). Utdanning som arbeidsrettet tiltak for ungdom med redusert arbeidsevne. Søkelys på arbeidslivet, 35(1–2).

SCB (2020). Utvecklingen för tidsbegränsat anställda 2005–2019. Statistiska meddelanden. AM 110 – Arbetskraftsundersökningarna – Tema. Stockholm.

Schafft, A. (2008). Psykiske lidelser og arbeidsintegrering i Skandinavia: En kunnskapsstatus. Rapport 2008:4. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet.

Schafft, A. og Spjelkavik, Ø. (2014). Arbeidsgiverperspektiver på inkludering: Hva er god inkluderingskompetanse? Rapport 2014:5. Oslo. Arbeidsforskningsinstituttet.

Schramm-Nielsen J., Lawrence, P. og Sivesind, K. H. (2004). Management in Scandinavia. Culture, context and change. Storbritannia: Edward Elgar.

Schreiner, R. C. (2019). Unemployed or disabled? Disability screening and labor market outcomes of youths. Memorandum 2019:5. Oslo: Department of Economics. University of Oslo.

Schwerdt, G., Messer, D., Wößman, L. og Wolter, S. (2012). The impact of an adult education voucher program: Evidence from a randomized field experiment. Journal of Public Economics, 96(7–8).

Segaard, S. B. (2020). Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Rapport 2020:10. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Seip, Å. (2018). Etter- og videreutdanning i tariffavtalene i offentlig sektor. Rapport 2018:37. Oslo: Fafo.

Senter for lønnsdannelse (2015). Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler. Rapport 2015:2. Oslo.

Senter for seniorpolitikk (2020). Norsk seniorpolitisk barometer 2020. Oslo.

Shiller, R. (2006). A new cosmopolitan social class emerges. Taipei Times. Tapei City.

SINTEF (2016). Evaluering av bedriftshelsetjenesten i Norge. Rapport A27819. Trondheim.

Skans, O. N. (2011). Scarring effect of the first labour market experience. Discussion Paper 5565. Bonn: IZA.

Skjerve, T. og Simeou, E. (2018). Balansekunst – hvordan beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet. Notat. Oslo: Virke.

Skjerve, T. (2020). Balansekunst – hvordan og hvorfor beskrive kompetanse som bygges opp i arbeidslivet. Notat. Oslo: Virke.

Sletten, M. A. og Bakken, A. (2016). Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer. En kunnskapsoversikt og en empirisk analyse. Notat 2016:4. Oslo: NOVA.

Solem, P. E. (2017). Aldring og arbeidsprestasjoner. Tidsskrift for norsk psykologforening, 55(1).

Staalesen, P. D., Berg, H. og Heglum, M. A. (2018). Arbeidsgiverperspektivet i inkludering. Rapport 2018:12. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (2015). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015. Rapport 16:3. Oslo.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (2018). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018. Rapport 19:3. Oslo.

Statistisk sentralbyrå (2019). Konjunkturtendensene 2019/4. Oslo.

Sterud, T. og Tynes, T. (2013). Work-related psychosocial and mechanical risk factors for low back pain: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway. Occupational and Environmental Medicine, 70(5).

Sterud, T., Johannessen, H. A. og Tynes, T. (2014). Work-related psychosocial and mechanical risk factors for neck/shoulder pain: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway. International Archives of Occupational and Environmental Health, 87(5).

Storey, D. J. og Green, F. J. (2010). Small businesses and entrepreneurship. Harlow: Pearson.

Strand, A. H., Bråthen, M. og Grønningsæter, A. B. (2015). NAV-kontorenes oppfølging av unge brukere. Rapport 2015:41. Oslo: Fafo.

Strand, A. H., Grønningsæter, A. B., Nielsen, R. A. og Holte, J. H. (2020). Tid for aktivering. Evaluering av forsterket ungdomsinnsats i NAV. Rapport 2020:19. Oslo: Fafo.

Strøm, M., von Simson, K. og Østbakken, K. M. (2018). Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet. Rapport 2018:2. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Strøm, M. og von Simson, K. (2020). Atypisk arbeid i Norge, 1995–2019: Omfang, arbeidstakervelferd og overgangsrater. Rapport 2020:12. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Strøm, S., Holden, S., Rasmussen, I. og Wøien Hansen, V. (2015). Pensjonsrelaterte aldersgrenser: Fordeler og ulemper ved å heve dem. Rapport 2015:01. Oslo: Vista analyse.

Styrelsen for arbejdsmarked og rekruttering (2017). Fleksjobbernes arbejdsmarked. Styrelsen for arbejdsmarked og rekruttering. København.

Sundt, C. (2019). Færre barn, flere i heltidsjobb. Analyse 2019:19. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Svalund, J. (2011). Undersysselsetting og ufrivillig deltid – Varighet og veien videre. Rapport 2011:34. Oslo: Fafo.

Svalund, J. og Veland, G. (2016). Aldersgrenser for oppsigelse og særordninger for eldre i arbeidslivet. Rapport 206:22. Oslo: Fafo.

Svalund, J. og Berglund, T. (2018). Fixed-term employment in Norway and Sweden: A pathway to labour market marginalization? European Journal of Industrial Relations, 24(3).

Sveinsdottir, V., Lie, S. A., Bond, G. R., Eriksen, H. R., Tveito, T. H., Grasdal, A. L. og Reme, S. E. (2019). Individual placement and support for young adults at risk of early work disability (the SEED trials). A randomized controlled trial. Scandinavian Journal of Work, Environment and Health, 45(1).

Talberg, N. (2019). Fra festtaler til realitet. Bruken av kompetansebestemmelsene i tariffavtalene i privat sektor. Rapport 2019:7. Oslo: Fafo.

Tøssebro, J., Wik, S. E. og Molden, T. H. (2017). Arbeidsgivere og arbeidsinkludering. Ringer i vannet – et bidrag til økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne. Trondheim: NTNU.

Uni Helse og Uni Rokkansenteret (2016). Effektevaluering av individuell jobbstøtte (IPS): Sluttrapport. Bergen.

Utdanningsdirektoratet (2018). Utdanningsspeilet 2018. Oslo.

Utvalget Norge mot 2025 (2020). Innspill til nasjonalbudsjettet 2021 fra utvalget Norge mot 2025. Oslo: Finansdepartementet.

Vabø, M., Drange, I. og Amble, N. (2019). Den vanskelige deltidsknuten. En særnorsk utfordring som rammer unge helsefagarbeidere. Fagbladet samfunn og økonomi, 2019(1).

Van Borm, H., Burn, I. og Baert, S. (2019). What does a job candidate’s age signals to employers? Discussion Paper No. 12849. Bonn: IZA.

Van der Noordt, M., Ijzelenberg, H., Droomers, M. og Proper, K. I. (2014). Health effects of employment: a systematic review of prospective studies. Occupational and Environmental Medicine, 71(10).

Vestad, O. L. (2013). Labour supply effects of early retirement provision. Labour Economics, 25(C).

Vigtel, T. C. (2018). The retirement age and the hiring of senior workers. Labour Economics, 51.

Vogt, K. C., Lorentzen, T. og Hansen, H. T. (2020). Are low-skilled young people increasingly useless, and are men the losers among them? Journal of Education and work.

von Brasch, T., Gjelsvik, M. L. og Sparrman, V. (2018). Deunionization and job polarization – a macroeconomic model analysis for a small open economy. Economic Systems Research, 30(3).

von Brasch, T., Hungnes, H. og Strøm, B. (2019). Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Rapport 2019:37. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

von Simson, K. (2009). Kan vikarbyråarbeid være et springbrett til arbeidslivet for ikke-vestlige innvandrere? Søkelys på arbeidslivet, 26(3).

von Simson, K. (2012). Veier til jobb for ungdom uten fullført videregående opplæring: Kan vikarbyråer og arbeidsmarkedstiltak lette overgangen fra utdanning til arbeidsliv? Søkelys på arbeidslivet, 29(1–2).

von Simson, K. (2016). Effekten av arbeidsmarkedstiltak og vikarbyråarbeid på overgang til jobb og utdanning for arbeidsledig ungdom uten fullført videregående skole. Søkelys på arbeidslivet, 33(3).

von Simson, K. (2019). Kunnskapsoversikt: Effekter av arbeidsmarkedstiltak mv på arbeidstilbud og sysselsetting, norske erfaringer. Digitalt vedlegg til NOU 2019: 7.

Von Sonsbeek, J.-M. og Gradus, R. (2013). Estimating the effects of recent disability reforms in the Netherlands. Oxford Economic Papers, 65(4).

Vrålstad, S. og Wiggen, K. S. (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Rapport 2017:13. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Waddell, G. og Burton, A. K. (2006). Is work good for your health and well-being? London: The Stationary Office (TSO).

Walbækken, M. og Ibenholt, K. (2020). Bærekraftig og sirkulær handel med varer og tjenester. Rapport 2020:19. Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse.

Wikstrøm, E. og Liff, R. (2019). Chefens betydelse för ett längre arbetsliv. Rapport 2008:10. Delegationen för senior arbetskraft. Stockholm.

Willén, A., Vaage, K. og Johnsen, V. J. (2020). Interactions in public policies: Spousal responses and program spillovers of welfare reforms. Discussion paper 2020:20. Bergen: Norges Handelshøyskole.

Winje, E., Schefer, M., Fjose, S. og Grimsby, G. (2019). Klimaomstilling i norsk næringsliv. Rapport 2019:95. Oslo: Menon Economics.

Wollscheid, S., Flatø, M., Hjetland, H. N. og Smette, I. (2017). Effekter av opplæringstiltak for tospråklige elever og kompetansehevingstiltak for voksne innvandrere. Rapport 2017:30. Oslo: NIFU.

Østbakken, K. M. (2016). Kontantstøtteordningen. Omfang og effekter på sysselsetting i Norge og Norden. Rapport 2016:5. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Til dokumentets forside