2 Sysselsettingsutvalgets mandat, sammensetning og arbeid
2.1 Utvalgets oppnevning og mandat
Sysselsettingsutvalget er et utvalg hvor arbeidet har skjedd i to faser. I fase én gikk en ekspertgruppe gjennom kunnskapsgrunnlaget og analyserte utviklingen i Norge sammenlignet med andre land. Gruppen foreslo tiltak for å øke sysselsettingen og redusere unødig langvarige stønadsforløp. Ekspertgruppen la fram sin utredning 28. mars 2019, NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting.
I fase to har partene i arbeidslivet og fagekspertene fortsatt drøftingen med utgangspunkt i forslagene fra ekspertgruppen og andre forslag som er fremmet i fase to.
Sysselsettingsutvalget i fase to ble oppnevnt av regjeringen i statsråd fredag 5. april 2019 og fikk følgende mandat:
Sysselsettingsutvalgets arbeid skjer i to faser. I fase én gikk ekspertgruppen gjennom kunnskapsgrunnlaget og analyserte utviklingen i Norge sammenlignet med andre land.
Utvalget skal i sitt arbeid legge mandatet for ekspertgruppen til grunn, og skal drøfte og bygge videre på analyser og anbefalinger som ble lagt fram 28. mars i NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting. Utvalget kan også vurdere eventuelle andre forslag for å øke sysselsettingen.
Ekspertgruppen ble oppnevnt av regjeringen i statsråd fredag 12. januar 2018 og fikk følgende mandat:
«Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen har tradisjonelt bidratt til god produktivitetsutvikling, god omstillingsevne, høy yrkesdeltakelse, lav arbeidsledighet og jevn inntektsfordeling. Modellen omfatter blant annet gode offentlige systemer for inntektssikring for personer i yrkesaktiv alder, gratis utdanning og sjenerøs studiefinansiering og et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Samtidig er modellen avhengig av høy sysselsetting og relativt høyt skattenivå for å være økonomisk bærekraftig.
Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er sysselsatt i Norge er forholdsvis høy, særlig fordi mange kvinner og seniorer deltar i arbeidslivet. Det er likevel noen urovekkende trekk i det norske arbeidsmarkedet. Sysselsettingen for viktige kjernegrupper, og, særlig menn og blant unge aldersgrupper har vist en avtakende trend. Utviklingen gjennom de siste 10–12 årene synes dessuten å ha gått i motsatt retning av land som Sverige, Tyskland og Storbritannia. Selv om noe kan forklares ved oljeprisfall og ulik konjunkturutvikling, er utviklingen bekymringsfull. Blant menn i de mest arbeidsføre aldersgruppene er andelen sysselsatte i Norge nå lavere enn i mange land vi ønsker å sammenligne oss med. Sysselsettingen blant funksjonshemmede er heller ikke særlig høy sammenlignet med andre OECD-land, og Norge har en høyere andel av befolkningen på langvarige, helserelaterte ytelser. Innvandrere, særlig med bakgrunn fra Asia, Afrika mfl. (landgruppe 3), har dessuten en klart lavere deltakelse i arbeidsmarkedet enn andre grupper. Relativt lav gjennomsnittlig arbeidstid per sysselsatt, bidrar dessuten til at antall arbeidede timer per innbygger er lavere i Norge enn i mange andre land.
Blant de som står utenfor arbeidslivet i Norge, er det mange som mottar offentlige ytelser, særlig fra folketrygden, men også fra kommunale ordninger. I tillegg til å sikre inntekt skal ordningene bidra til å hjelpe den enkelte stønadsmottaker til å komme i arbeid og aktivitet. Andelen av befolkningen som mottar en helserelatert ytelse, er nå langt høyere enn for 30–40 år siden. Denne gruppen utgjør størstedelen av de i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Særlig bekymringsfull er veksten blant personer under 30 år, samtidig som yrkesdeltakelsen i denne aldersgruppen har falt. Blant disse er det mange med lettere psykiske lidelser. Det er betydelig frafall fra videregående utdanning, og personer med lav utdanning er overrepresentert blant de som står utenfor arbeidslivet.
En hjørnestein i det norske samfunnet er høy andel sysselsatte i befolkningen. For den enkelte betyr det å ha en jobb både stabil inntekt, personlig utvikling og deltakelse på en sosial arena. Samtidig er gode fellesfinansierte velferdsordninger avhengige av balanse mellom hvor mange som bidrar til inntektene og hvor mange som mottar, noe som er tydelig adressert blant annet i Perspektivmeldingen. En aldrende befolkning legger press på offentlige finanser gjennom økende pensjonsutgifter og økende utgifter til helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester. Muligheten til å dekke voksende utgifter gjennom økt bruk av oljeinntekter vil ikke være til stede på samme måte som tidligere. Samtidig blir det flere i eldre aldersgrupper med lav sysselsetting, og en stadig lavere andel av befolkningen vil befinne seg i det som tradisjonelt har blitt ansett som yrkesaktiv alder. Robotisering og utvikling av nye teknologier og digitale løsninger gir økt spesialisering og økende kvalifikasjonskrav i arbeidslivet, og det er usikkert hvordan dette vil berøre ulike næringer og yrker. Det kan forventes fortsatt betydelig innvandring til Norge i årene som kommer. Mange av disse har relativt lav kompetanse, og det er en utfordring å integrere disse i arbeidsmarkedet samtidig som personer med lavt utdanningsnivå allerede er overrepresentert blant de som står utenfor arbeidslivet i Norge. Med et høyt og sammenpresset lønnsnivå og høye krav til produktivitet påvirkes Norge spesielt av globaliseringen. Det er en utfordring å sikre at arbeidskraften også i framtiden har etterspurt kompetanse, og produktivitet i tråd med lønnsnivået.
På denne bakgrunn skal ekspertgruppen analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, samt analysere utviklingen i mottak av inntektssikringsytelser. Ekspertgruppen skal foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid, at flere får utnyttet sin arbeidsevne, og at færre får unødig langvarige stønadsforløp eller faller utenfor arbeidslivet på en varig stønad. Ekspertgruppen vil bli etterfulgt av et utvalg med representanter fra partene i arbeidslivet. Dette utvalget skal da kunne drøfte og bygge videre på de analysene og anbefalingene som ekspertgruppen har kommet med.
Utfordringene knyttet til fallende sysselsettingsandeler reiser mange problemstillinger og berører flere politikkområder. Regjeringen har drøftet viktigheten av høy sysselsetting for den langsiktige bærekraften i statsfinansene og pekt på utfordringer og utviklingstrekk senest i Perspektivmeldingen 2017. Også en rekke utvalg og ekspertgrupper har analysert, og analyserer, tilgrensende temaer. Ekspertgruppen bør i utgangspunktet ikke duplisere disse analysene, men står fritt til å supplere med egne analyser der dette er relevant. Det vises blant annet til rapporten «Et NAV med muligheter» og oppfølgingen i Meld. St. 33 (2015–2016) Nav i en ny tid – for arbeid og aktivitet, NOU 2017: 6 Offentlig støtte til barnefamiliene, NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi, Brochmann-utvalgene, Delingsøkonomiutvalget og Produktivitetskommisjonen. Det vises det til at det nylig er satt ned et utvalg som skal vurdere innretningen av videregående opplæring og at et ekspertutvalg for finansiering av livsopphold ved voksnes opplæring skal levere sin utredning innen 1. desember 2018. Det vises også til pågående arbeid i Kompetansebehovsutvalget, som skal vurdere hva slags kompetanse norsk arbeidsliv vil trenge i framtiden.
Ekspertgruppen skal heller ikke gjøre en særskilt vurdering av systemet for lønnsdannelsen. Det vises i den sammenheng til NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi og NOU 2016: 15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk
Ekspertgruppens mandat omfatter i hovedsak områder som ikke er nylig utredet eller blir utredet i andre sammenhenger.
Ekspertgruppen skal:
Gi en samlet analyse av den trendmessige sysselsettingsutviklingen for ulike grupper i Norge. Ekspertgruppen skal sammenligne med andre land og peke på mulige forhold som kan forklare eventuelle forskjeller.
Analysere om det er strukturelle trekk ved det norske arbeidsmarkedets funksjonsmåte som kan føre til lav sysselsettingsandel, herunder arbeidskraftens mobilitet geografisk og mellom næringer og yrker. Ekspertgruppen skal identifisere og foreslå mulige tiltak til forbedringer.
Vurdere om det er forhold og utviklingstrekk ved arbeidsmarkedet som gjør det særlig krevende å inkludere særskilte grupper i arbeidslivet og/eller utfordrer muligheten til samtidig å opprettholde høy sysselsetting og et høyt lønnsnivå.
Vurdere mulige tiltak som kan bidra til at arbeidskraften har den nødvendige kompetansen. Dette blant annet på bakgrunn av at robotisering og utvikling av nye teknologier og digitale løsninger gir økt spesialisering og økende kvalifikasjonskrav i arbeidslivet.
Vurdere mulige tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant personer som har nedsatt funksjonsevne, nedsatt produktivitet eller ikke kan jobbe full tid. Ekspertgruppen skal herunder trekke på erfaringer fra utlandet.
Gi en samlet analyse av utviklingen i mottak av de ulike inntektssikringsordningene for personer i yrkesaktiv alder i Norge. Utvalget skal sammenligne situasjon og utvikling for mottak av inntektssikring i Norge med andre land, og peke på mulige forhold som kan bidra til å forklare forskjellene.
Vurdere om offentlige overføringer og støtteordninger til personer i yrkesaktiv alder er tilstrekkelig formålsrettet og egnet til å støtte opp under økt yrkesdeltakelse og sysselsetting. I denne vurderingen inngår betydningen av aktivitetskrav knyttet til de ulike ordningene. Herunder skal ekspertgruppen se på forholdet mellom de helserelaterte ordningene og øvrige inntektssikringsordninger, og vurdere hvordan de ulike ordningene påvirker den enkeltes muligheter til å komme i arbeid og aktivitet. Ekspertgruppen skal i tilknytning til dette komme med anbefalinger på mulige endringer i systemet som kan understøtte økt sysselsetting, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Ekspertgruppen skal vurdere samfunnsøkonomiske, statsfinansielle og administrative konsekvenser av sine forslag til tiltak, samt konsekvenser sett fra et brukerperspektiv, i tråd med kravene i utredningsinstruksen. I sine vurderinger av tiltak skal ekspertgruppen vektlegge regelforenkling. Ekspertgruppen kan bestille utredninger i den grad den selv ikke har kompetanse eller mulighet til å foreta den nødvendige innhenting av kunnskap. Det legges til grunn at ekspertgruppen har kontakt med partene i arbeidslivet. Minst ett av ekspertgruppens forslag skal kunne gjennomføres innenfor uendrede budsjettrammer.»
Sysselsettingsutvalgets mandat fokuserer på langsiktige strukturelle utfordringer i arbeidsmarkedet, hvordan man skal få utsatte og marginale grupper i arbeid og hvordan helserelaterte ordninger og øvrige inntektssikringsordninger påvirker den enkeltes muligheter til å komme i arbeid og aktivitet. Mandatet ble gitt før koronapandemien i 2020. Koronapandemien og smitteverntiltakene som ble innført i mars 2020, kombinert med et stort fall i oljeprisen, har gitt dramatiske utslag i arbeidsmarkedet. Det har blant annet vært en kraftig midlertidig økning i arbeidsledigheten og rekordhøyt omfang av permitteringer. Dette medfører nye store utfordringer i norsk økonomi og på arbeidsmarkedet.
Arbeids- og sosialdepartementet vurderer i brev til utvalgsleder i juni 2020 likevel at de mer langsiktige, strukturelle utfordringene som er utgangspunktet for Sysselsettingsutvalgets mandat og forslagene til Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe (NOU 2019: 7) er minst like relevante som tidligere. Utvalget ble gitt utvidet frist for å sluttføre sitt arbeid basert på gjeldende mandat, og basert på det arbeidet som var gjort i utvalget før koronapandemien brøt ut i Norge.
Sysselsettingsutvalget fase to avga sin utredning til Arbeids- og sosialdepartementet 11. februar 2021.
2.2 Utvalgets sammensetning
Sysselsettingsutvalget har i fase to hatt følgende sammensetning:
Professor Steinar Holden, leder, Bærum
Professor Grete Brochmann, Oslo
Professor emeritus Lars Calmfors, Stockholm
Assisterende Fylkesdirektør i NAV Hilde Høynes, Kristiansand
Seniorforsker Knut Røed, Oppegård
Forsker Kristine von Simson, Lillestrøm
Administrerende direktør i NHO Ole Erik Almlid, Bærum
Administrerende direktør i Spekter Anne-Kari Bratten, Bærum
Leder i LO Hans-Christian Gabrielsen, Asker
Områdedirektør i KS Tor Arne Gangsø, Vågå
Leder i YS Erik Kollerud, Drammen
Leder i Unio Ragnhild Lied, Stranda
Administrerende direktør i Virke Ivar Horneland Kristensen, Asker
Leder i Akademikerne Kari Sollien, Gjøvik
Medlemmene fra organisasjonene i arbeidslivet har hatt faste varamedlemmer som har deltatt på møtene:
Avdelingsdirektør i KS Rune Bye
Fagsjef i Unio Henrik Dahle
1. nestleder i LO Peggy Hessen Følsvik
Direktør i NHO Nina Melsom
President i Tekna (vara for Akademikerne) Lise Lyngsnes Randeberg
Direktør i Virke Stian Sigurdsen
1. nestleder i YS Hans-Erik Skjæggerud
Arbeidslivsdirektør i Spekter Anne Turid Wikdahl
Medlemmene fra organisasjonene i arbeidslivet har også hatt faste bisittere som har deltatt på møter:
Roger Bjørnstad, LO
Anne Aartun Bye, NHO
Nina Skrove Falch, YS
Anders Vollen, Virke
Olav Wendelbo Kvam, Spekter
Rune Soleng, KS
Nina Sverdrup Svendsen, Akademikerne
Henrik Dahle, Unio
Utvalget har hatt et sekretariat som har vært ledet av Sverre Try (Arbeids- og sosialdepartementet) og med følgende medlemmer: Rune Aslaksen, Anders Nærø og Hanne Haugen Jordheim (Arbeids- og sosialdepartementet), Eivind Breidlid og Morten Petter Johansen (Finansdepartementet) og Johannes Sørbø (Arbeids- og velferdsdirektoratet). Elin Høifoss (Arbeids- og sosialdepartementet) har utført faste sekretæroppgaver for utvalget. Martin Hewitt deltok i sekretariatet fra oktober 2019 til februar 2020. I tillegg har flere medarbeidere i Arbeids- og sosialdepartementet bidratt i arbeidet, herunder Bjørn Dølvik, Synnøve Nymo, Reinert Leirvik, Ragnhild Nerstein, Karine Handegaard Bakken, Sigrid Russwurm, Tone Kjeldsberg, Anna Skårberg, Roger Lorås og Åne Osmunddalen.
2.3 Utvalgets arbeid
Utvalgets møter
Utvalget har i løpet av perioden fra juni 2019 til januar 2021 avholdt 18 møter. Alle møtene har vært endagsmøter, eller kortere, og vært gjennomført i Oslo eller digitalt.
Utvalget har invitert flere innledere til disse møtene:
Avdelingsdirektørene Sturla Berg Helgesen og Tone Sollien, Kunnskapsdepartementet
Forskerne Astrid Grasdal, Universitetet i Bergen, og Solveig Ose, SINTEF
Direktør Colin Campbell og fagansvarlig Merete Holten, Posten Norge
Rådgiver Cecilie Loe-Eriksen og tillitsvalgt Laila Evensen, Drammen kommune
HR-leder Inger Lovise Lunde og hovedtillitsvalgt Irene Skuggen Olsen, ISS
Arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng og direktør Erik Oftedal, NAV
Seminar
Utvalget arrangerte et seminar for utvalgte brukerorganisasjoner 18. september 2019, dvs. de som inngår i Sentralt brukerutvalg i NAV. Seminaret hadde som formål å ha kontakt med brukerorganisasjoner i prosessen, og gi mulighet til å komme med innspill til utvalget.
Utvalgets leder, professor Steinar Holden, innledet og presenterte ekspertgruppens forslag, og representanter fra flere brukerorganisasjoner holdt forberedte innlegg.
Brukerorganisasjonene ble også invitert til å levere skriftlige innspill i etterkant av seminaret. Utvalget mottok innspill fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Kreftforeningen, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Unge funksjonshemmede.
Studietur
Utvalgets leder og deler av sekretariatet var på studietur til København i juni 2019 for å få informasjon om fleksjobbordningen i Danmark. Der møtte de representanter for Styrelsen for arbeidsmarked og rekruttering (STAR) i Danmark, konsulentbyrået DISCUS og Jobcenter København, som orienterte om gjennomføring og erfaringer med fleksjobbordningen i Danmark.
Bestilte utredninger
Utvalget har bestilt og fått gjennomført to eksterne utredninger, som følger som digitale vedlegg til utvalgets rapport:
Statistisk sentralbyrå: Drivkrefter bak svak etterspørsel i økonomien.
Frischsenteret: Gråsoner i arbeidsmarkedet og størrelsen på arbeidskraftreserven.
I tillegg har Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum (Frischsenteret) laget en beskrivelse av utenlandsk arbeidskraft i Norge, som også er gjort tilgjengelig for utvalget og følger som digitalt vedlegg til utvalgets rapport.
Arbeidet under koronapandemien
I begynnelsen av mars 2020 førte usikkerhet rundt koronapandemien til at det ble vanskelig å gjennomføre utvalgets arbeid. 12. mars innførte myndighetene omfattende og inngripende tiltak for smittevern, og utvalgets arbeid ble da inntil videre stilt i bero.
Utvalget gjenopptok sitt arbeid i august 2020, men usikkerhet rundt koronasituasjonen, reiserestriksjoner og restriksjoner knyttet til gruppestørrelse og avstandskrav har vanskeliggjort utvalgets arbeid fra høsten 2020. Møter er gjennomført med til dels fysisk og til dels digital deltakelse. Etter oktober 2020 er åtte møter gjennomført digitalt.
2.4 Forholdet mellom forslag i utvalgets fase én og to
Sysselsettingsutvalgets arbeid har skjedd i to faser. I fase én foreslo en ekspertgruppe en rekke tiltak for å øke sysselsettingen og redusere unødig langvarige stønadsforløp, se NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt sysselsetting. I fase to har partene i arbeidslivet og fagekspertene fortsatt drøftingen med utgangspunkt i forslagene fra ekspertgruppen og andre forslag som er fremmet i fase to.
I fase to har utvalget drøftet alle store og omfattende forslag fra NOU 2019: 7, men det er også enkelte forslag som ikke er drøftet nærmere i fase to. På disse områdene vil NOU 2019: 7 fortsatt representere ekspertgruppens syn, mens partsrepresentantene ikke har tatt stilling til disse forslagene i arbeidet i fase to.
2.5 Relevante utredninger og prosesser
Sysselsettingsutvalgets arbeid må ses i sammenheng med at det parallelt har pågått og fremdeles pågår andre tilgrensende utredninger og prosesser som drøfter tema med betydning for arbeidsmarked og sysselsetting. Det gjelder særlig på kompetansefeltet:
Etter- og videreutdanningsutvalget leverte sin rapport 4. juni 2019 (NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne). Rapporten ble sendt på høring, med frist 23. september 2019.
Livsoppholdutvalgets rapport (NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering av livsopphold), som ble levert under fase én av Sysselsettingsutvalget, har også vært på høring, med frist 30. august 2019.
Liedutvalget om videregående opplæring leverte sin hovedutredning i desember 2019 (NOU 2019: 25 Med rett til å mestre — Struktur og innhold i videregående opplæring). Rapporten ble sendt på høring, med frist 1. juli 2020.
Kompetansebehovsutvalget leverte sin tredje rapport 10. februar 2020 (NOU 2020: 2 Fremtidige kompetansebehov III — Læring og kompetanse i alle ledd).
Kunnskapsdepartementet overleverte 22. april Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet.
Regjeringen har varslet at det vil komme en stortingsmelding om fornyelse av videregående skole våren 2021.
Disse prosessene er nærmere omtalt i kapittel 6. I lys av det omfattende arbeidet som har vært gjort og som gjøres i disse prosessene, og som partene i arbeidslivet også er involvert i på forskjellige måter, har utvalget valgt å fokusere på problemstillinger med særlig betydning for sysselsettingen, og avgrense seg mot en del av dette sakskomplekset. Det vises for øvrig til mandatet i avsnitt 2.1 for ytterligere avgrensinger mot tidligere utredninger.
Relevante utredninger og prosesser knyttet til koronapandemien
Koronapandemien og smitteverntiltakene som ble innført i mars 2020, parallelt med at oljeprisen falt, ga dramatiske utslag i arbeidsmarkedet og i norsk økonomi. Det ble raskt satt i verk midlertidige tiltak med sikte på å skjerme individer, husholdninger og bedrifter fra inntektstap og konkurs. Eksisterende støtteordninger ble utvidet og nye ordninger ble midlertidig innført. Blant de viktigste tiltakene finner vi utvidede rettigheter til inntektssikring for arbeidstakere og selvstendige, redusert lønnsplikt for bedrifter ved permittering, en kompensasjonsordning for bedrifter med stor omsetningssvikt, lånegarantiordninger, redusert arbeidsgiveravgift og utsatt skatt.
Regjeringen opprettet en egen ekspertgruppe under ledelse av professor Steinar Holden som vurderte koronatiltakene. De leverte tre rapporter våren 2020:
Samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – covid-19. Rapport fra ekspertgruppe på oppdrag for Helsedirektoratet 7. april 2020.
Covid-19 – samfunnsøkonomisk vurdering av smitteverntiltak – andre rapport. Rapport fra ekspertgruppe på oppdrag for Helsedirektoratet 22. mai 2020.
Covid-19 – Analyse av økonomiske tiltak, insentiver for vekst og omstilling. Rapport fra ekspertgruppe på oppdrag for Finansdepartementet 26. mai 2020.
De midlertidige tiltakene drøftes og besluttes i andre prosesser, også mens utvalget arbeider, og utvalget har derfor ikke drøftet disse tiltakene.
Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen av koronapandemien og til konsekvensene av den. Koronapandemien kan ha gitt varige endringer som påvirker grunnlaget for verdiskaping, produksjon, sysselsetting og velferd. Regjeringen har satt ned et eget utvalg, «Norge mot 2025» ledet av Jon Gunnar Pedersen, som skal vurdere hvordan konsekvenser av virusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi fram mot 2025. På grunnlag av sine analyser og beskrivelser skal utvalget foreslå tiltak for økt verdiskaping. Tiltakene skal blant annet underbygge langsiktige mål om et velfungerende arbeidsmarked og høy sysselsetting. Utvalgets arbeid vil dreie seg om hvordan vi vender tilbake til «den nye normalen».
I lys av dette utvalget, og i lys av Sysselsettingsutvalgets mandat, har Sysselsettingsutvalget i liten grad drøftet hvordan den generelle økonomiske politikken bør innrettes som følge av koronasituasjonen. De langsiktige, strukturelle utfordringene som er utgangspunktet for Sysselsettingsutvalgets mandat, blir imidlertid trolig forsterket som følge av koronapandemien, se kapittel 4. Derfor har koronapandemien også stor betydning for beskrivelse og vurderinger i denne rapporten.