Høring - utkast til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret

Vedlagt følger på generell høring utkast til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Loven skal erstatte lov av 17. juli 1953 nr. 9 om Sivilforsvaret. I tillegg sendes på høring forslag til endring i arbeidsmiljøloven § 1- 6, som innebærer at tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret skal omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 07.10.2008

Vår ref.: 200408231-/AHO

Vedlagt følger på generell høring utkast til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Loven skal erstatte lov av 17. juli 1953 nr. 9 om Sivilforsvaret.

I tillegg sendes på høring forslag til endring i arbeidsmiljøloven § 1- 6, som innebærer at tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret skal omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet.

Departementet ber om tilbakemelding på lovutkastet innen 7. oktober 2008.

Det forutsettes at departementene videresender høringsutkastet til underliggende etater og eventuelt andre berørte instanser som ikke er omtalt som høringsadressater i dette brevet.

GENERELT OM LOVFORSLAGET

Lov av 17. juli 1953 om sivilforsvaret (sivilforsvarsloven) var et resultat av fem år med krig, hvor man hadde sett behov for å opprette en tydelig organisasjon med ansvar for å iverksette tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen. Sivilforsvarsloven er i hovedsak innrettet med dette formål for øye.

Fremvekst av nye trusselbilder, der risiko for uønskede hendelser i fredstid har fått en mer fremtredende rolle, tilsier at lovens bestemmelser moderniseres og oppgraderes. Denne dreining i trusselbildet, tilsier større synliggjøring av Sivilforsvarets fredstidsfunksjoner, og et lovverk som favner både uønskede hendelser i krig og i fred.

Sivilbefolkningen har etter folkeretten krav på beskyttelse i krig, og tradisjonelle sivilforsvarstiltak som varsling, evakuering og tilfluktsrom videreføres som sentrale elementer i loven.

Sivilforsvaret skal fremdeles ha klare forpliktelser knyttet til beskyttelse av sivilbefolkningen. Samtidig forutsetter loven bred medvirkning fra en rekke aktører utenfor Sivilforsvaret, og understreker lovens grunnidè om felles ansvar for vern av sivilbefolkningen.

Kommunene har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Kommunene er i henhold til sitt grunnleggende ansvar pålagt krav til beredskapsforberedelser på ulike områder. Det foreligger imidlertid i dag ingen lovhjemmel for en sektorovergripende kommunal beredskapsplikt. En slik lovbestemmelse vil kunne bidra til at kommunene vurderer samfunnssikkerhet i et mer helhetlig perspektiv. Departementet foreslår derfor at det i loven nedfelles en slik plikt for kommunene, noe som innebærer krav til gjennomføring av sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeidelse av beredskapsplan. Lovforslaget er gitt en utforming som gir åpninger for å knytte den kommunale beredskapsplikten til øvrige kommunale planprosesser.

LOVENS FORMÅLSBESTEMMELSE

Departementet foreslår følgende formålsbestemmelse for loven:

”Loven skal bidra til å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uønskede hendelser i krigs- og fredstid.

Loven skal bidra til at private og offentlige aktører, herunder virksomheter, kommuner og Sivilforsvaret, gjennomfører tiltak for sikring av sivilbefolkningen ved uønskede hendelser i krigs- og fredstid.”

Begrepet ”uønsket hendelse” står sentralt i lovens bestemmelser, og er nærmere definert i utkastet § 3.

I lovforslaget er det ikke knyttet noen betingelse om at den uønskede hendelsen må være av akutt karakter. Loven regulerer også aktivitet som foregår i forkant og etterkant av en beredskapsinnsats. Loven regulerer dermed både skadeforebyggende, skadebegrensende og normaliserende tiltak.

Loven fordrer medvirkning fra en rekke offentlige og private aktører. Sentralt i denne sammenheng står plikter pålagt virksomheter, kommuner og Sivilforsvaret. 

LOVENS STEDLIGE VIRKEOMRÅDE

Nåværende sivilforsvarslov er ikke gitt anvendelse på Svalbard og Sysselmannen har derfor ingen oppgaver etter denne loven.

Departementet mener det er grunn til å vurdere i alle fall delvis anvendelse av loven for Svalbard, spesielt med tanke på forslaget om kommunal beredskapsplikt. Det foreslås et eget forskriftsarbeid om dette, hvor lokale myndigheter og relevante fagmiljøer vil bli trukket inn.

FULLMAKT TIL Å ERKLÆRE SIVILFORSVARSBEREDSKAP

Gjeldende sivilforsvarslov gir hjemmel for Kongen til å erklære sivilforsvarsberedskap når riket er i krig eller krig truer. Sivilforsvarsberedskap er en beredskapsgrad hvor alle planlagte sivilforsvarstiltak skal eller kan settes i verk og hvor Sivilforsvarets organisasjon settes i høyeste alarmberedskap.

Departementet foreslår å videreføre innholdet av denne bestemmelsen.

Dreining i trusselbildet, med økt fokus på hendelser i fredstid, tilsier at bestemmelsen også gjøres gjeldende for større kriser og katastrofer i fredstid. Ulike rettsvirkninger av erklært sivilforsvarsberedskap, herunder innskrenket bevegelsesfrihet og utvidet tjenesteplikt for sivilforsvarsmannskap, vil således kunne være relevante momenter også ved større fredstidshendelser.

ALLMENNHETENS BISTANDS- OG OPPLYSNINGSPLIKT

Lovens system forutsetter bred medvirkning fra en rekke aktører, herunder private, virksomheter og offentlige organer. Slik medvirkning er avgjørende for lovens gjennomslagskraft i praksis.

Dagens Sivilforsvarslov gir generelle, vide bestemmelser om bistands- og opplysningsplikt. Slike generelle hjemler går etter departementets syn lengre enn de behov som her anses å foreligge, og bør, ut fra rettssikkerhetshensyn, gis et klarere og mer presist innhold.

Etter departementets syn kan disse hensynene i hovedsak ivaretas ved å knytte bestemmelser om bistandsplikt til lovens ulike særbestemmelser (se herunder utkastet §§ 9, 14, 25, 28, 30 og 37).

I tillegg foreslås en bestemmelse som presiserer allmennhetens bistandsplikt til Sivilforsvaret i akuttsituasjoner (se utkastets § 5). Gjeldende sivilforsvarslov inneholder ingen bestemmelser om rett til erstatning for skade som følge av pålagt innsats etter reglene for allmennhetens bistandsplikt. Slik innsats vil kunne bevirke skade på person og materiell, og bør etter departementets syn kunne kompenseres gjennom særlige erstatningsbestemmelser.

Erstatningsbestemmelser inntas etter modell av lov av 14. juni 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven).

SIVILFORSVARETS OPPGAVER OG ANSVAR

Sivilforsvarets hovedforpliktelse skal fremdeles være knyttet til beskyttelse av sivilbefolkningen i krig og når krig truer.

Fra at faglig og samfunnsøkonomisk perspektiv synes det fornuftig å benytte Sivilforsvarets ressurser også ved hendelser i fredstid. Erfaringer fra slike hendelser tilsier at det bør finnes særlige forsterkningsressurser som kan bistå nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen katastrofeinnsats. Forsterkning fra Sivilforsvaret kan gis gjennom å tilføre ressurser på personell- og materiellsiden, herunder gjennom å tilføre fagkompetanse som etatene selv ikke disponerer.

Sivilforsvaret skal fortsatt være en sentral samvirkeaktør i det norske redningskonseptet. Dette innebærer at Sivilforsvaret skal ta initiativ og følge opp samarbeid med nødetatene, kommunene, Fylkesmannen, militære myndigheter, frivillige organisasjoner og andre.

Tilfluktsromtjeneste avvikles som primæransvar for Sivilforsvaret, jf. eget punkt om tilfluktsrom. Sivilforsvaret vil imidlertid kunne bistå med råd og veiledning til eiere og brukere av tilfluktsrom, samt yte forsterkning i beredskapssituasjoner.

Tjenesteplikt i Sivilforsvaret

Departementet foreslår å videreføre prinsippet om alminnelig tjenesteplikt i Sivilforsvaret.

Tjenestens art og innhold tilsier reduksjon av øvre aldersgrense for tjenestegjøring fra 65 til 55 år. Det skal fortsatt være mulig etter avtale å antas til tjeneste, dersom man har passert øvre aldersgrense for tjenestegjøring. Slik tjeneste vil være resultat av rene avtalemessige forhold, og anses derfor ikke nødvendig å regulere særskilt.

Ordningen med antagelse av frivillige mellom 16 og 18 år til tjeneste i Sivilforsvaret foreslås opphevet, fordi slik tjenestegjøring etter forholdene vil kunne komme i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser om barnearbeid.

Tjeneste utenfor landets grenser skal som hovedregel være basert på frivillighet. Som en sikkerhetsventil for tilfeller der frivillige ordninger ikke gir tilfredsstillende rekruttering, foreslås Kongen i statsråd tillagt myndighet til å gi bestemmelser om disponeringsplikt for tjenestepliktige i Sivilforsvaret.

Det inntas egne disiplinærbestemmelser i loven, som forutsettes supplert med forskriftsbestemmelser. Bestemmelsene er søkt samkjørt med disiplinære bestemmelser for militære og sivile vernepliktige mannskap.

Tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret utsettes for risiko med grunnlag i lovpålagt tjenesteplikt. Det er derfor av avgjørende betydning at sikkerheten ved tjenesten er tilfredsstillende ivaretatt. Arbeidsmiljøloven inneholder blant annet bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet, men det synes noe uklart om disse bestemmelsene også omfatter tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Departementet fremmer derfor forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 1-6, slik at tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret er med i opplistingen av personell som omfattes av arbeidsmiljølovens helse-, miljø-  og sikkerhetsbestemmelser.

KOMMUNALE PLIKTER

Generelt

Departementet ønsker i det vesentlige å videreføre de oppgaver og det ansvar som tilligger kommunene etter gjeldende sivilforsvarslov. Det er imidlertid behov for å oppdatere loven på enkelte punkter, slik at den avspeiler de behov som i dag anses å foreligge. I tillegg foreslås innføring av kommunal beredskapsplikt, jf nedenfor.

For kommunens oppgaver under evakuering, se eget punkt om evakuering under ”Sivile beskyttelsestiltak”.

Kommunal beredskapsplikt

Departementet foreslår at det i loven nedfelles bestemmelser om kommunal beredskapsplikt, med krav til kommunene om gjennomføring av sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeidelse av beredskapsplan. Lovforslaget er gitt en utforming som gir åpninger for å knytte den kommunale beredskapsplikten til øvrige kommunale planprosesser.

Gjennom arbeidet med den sektorovergripende ROS - analyser skal kommunen kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i lokalsamfunnet, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer, og hvordan de eventuelt kan påvirke lokalsamfunnet. ROS - analysen skal bidra til at kommunen vurderer samfunnssikkerhet i et overordnet perspektiv. Analysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven.

Med utgangspunkt i ROS - analysen skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Planen skal være en operativ plan for kommunens håndtering av kriser, og skal blant annet inneholde plan for krisehåndtering, varsling, evakuering og informasjon til publikum/presse.

For kommuner som har kommunedelplan for samfunnssikkerhet og beredskap, kan beredskapsplanen utarbeides som handlingsdel til denne planen.

Lagring og vedlikehold av sivilforsvarsmateriell

Kommunene kan i dag pålegges å lagre og vedlikeholde sivilforsvarsmateriell for lokal bruk på egen bekostning. Oppfølgningen har vært varierende. Ansvaret for lagring og vedlikehold av sivilforsvarsmateriell bør legges på den myndighet som i følge sine ordinære virkemidler har de beste forutsetninger for å løse oppgavene. Departementet mener at statens organer vil kunne ivareta slike oppgaver best, gjennom fordeling av materiellressurser og plassering av lagre, og ved ansvar for vedlikehold av materiell. Vedlikeholdsoppgaver forutsettes dermed å bli ivaretatt med samme kvalitetsmessige standard, uavhengig av hvor det enkelte lager lokaliseres.

Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs og skal herunder være en støtte for kommunene og deres innbyggere. Desentralisert lagring av sivilforsvarets innsatsutstyr kommer kommunens innbyggere direkte tilgode. Kommunene har et grunnleggende ansvar for å ivareta innbyggernes trygghet og sikkerhet. Departementets syn er derfor at finansieringsprinsippet i gjeldende lov bør videreføres og kommunene bør dekke den samme andel kostnader til lagring og vedlikehold av sivilforsvarsmateriell.

Kostnader ved lagring og vedlikehold av sivilforsvarets materiell bør imidlertid underlegges en mer rettferdig fordeling mellom kommunene. Nærmere bestemmelser om utgiftsfordeling mellom kommunene kan fastsettes av Kongen.

SIVILE BESKYTTELSESTILTAK

EVAKUERING

Departementet foreslår at dagens bestemmelse om krigsutflytting, erstattes med bestemmelser som gir Kongen myndighet til å beslutte evakuering i krig eller når krig truer.

Departementet ser i tillegg behov for en lovhjemmel som gir den enkelte kommune myndighet til å beslutte evakuering i fredstid, for tilfeller som ikke er av akutt karakter. Enkelte hendelser vil imidlertid kunne ha et omfang som tilsier at beslutning om evakuering tas av statlige myndigheter. Nærmere avgrensning på dette området foreslås overlatt til forskriftsregulering.

I den grad situasjonen er av akutt karakter, vil politiet alltid kunne beslutte evakuering etter politilovens bestemmelser.

Gjennomføring av evakuering

Gjennomføring av evakuering forutsetter et apparat som kan ivareta ledelsesfunksjoner, samt stille ressurser til rådighet for ivaretakelse av operative oppgaver. Etter departementets syn vil kommunen kunne ivareta slike oppgaver. Den enkelte kommune skal, som i dag, dekke kostnader forbundet med evakuering.

Sivilforsvaret vil kunne bistå den enkelte kommune med personell og materiell i forbindelse med evakuering.

For effektuering av evakueringspåbudet vil det etter forholdene kunne være behov for bistand fra politiet. I ytterste konsekvens vil dette kunne innebære fjerning av personer fra evakueringsområdet. Lovens tekst om politiets tvangsmakt følger politilovens mønster.

VARSLING

Varsling er et av de sentrale, tradisjonelle sivilforsvarstiltakene. Hensikten med varsling som sivilforsvarstiltak har tradisjonelt vært å gi varsle om viktig informasjon fra myndighetene og gi varsel ved luftangrep.

Sivilforsvarsloven har ingen bestemmelser som direkte omhandler varsling.

Varslingens betydning som sentralt element i beredskapsplaner både i krig og fred tilsier at ordningen synliggjøres direkte i loven. Det bør i tillegg gis klare hjemler for Sivilforsvarets adgang til å installere og inspisere varslingsanlegg på eiendommer.

Selv om staten ved Sivilforsvaret vil ha ansvaret for etablering og drift av et system for varsling av befolkningen, mener departementet at også andre, etter forholdene, bør kunne pålegges å varsle allmennheten. Virksomheter som utgjør en særskilt fare for omgivelsene bør således kunne pålegges å etablere ordninger for varsling av allmennheten. Det overlates til Kongen å gi bestemmelser på angjeldende område.

TILFLUKTSROM OG TILFLUKTSROMTJENESTE

Tilfluktsrom er beskyttelsesrom som skal vernebefolkningen mot skader ved krigshandlinger.

Etter departementets syn bør det foretas en ny utredning av tilfluktsrom som beskyttelseskonsept. Inntil slik utredning er foretatt, foreslås dagens lovhjemler videreført. Myndighetene sikres dermed mulighet for bygging av tilfluktsrom i det omfang som til enhver tid anses formålstjenlig.

Tilfluktsrom skal i fredstid kunne benyttes til andre formål, for eksempel ulike fritidsaktiviteter eller næringsformål. En grunnforutsetning for slik bruk vil imidlertid være at tilfluktsrommets verneevne ikke reduseres.

For å ta seg av befolkningen som søker til og oppholder seg i offentlige og private tilfluktsrom, har det til nå vært forutsatt at Sivilforsvaret stiller med egne styrker (tilfluktsromtjeneste). Sivilforsvarsloven har i dag ingen bestemmelser om ansvarsforhold ved klargjøring og drift av tilfluktsrom i beredskapssituasjoner.

Ansvaret for vedlikehold av tilfluktsrom tilliger eier og bruker av tilfluktsrommet. Ut fra ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet finner departementet det prinsipielt riktig at tilfluktsrom i beredskapssituasjoner følger de samme retningslinjer. Kommunene skal som eiere av offentlige tilfluktsrom inneha nødvendige ressurser og kompetanse for ivaretakelse av tilfluktsromtjeneste. På samme måte skal eier og bruker av private tilfluktsrom ha ansvar for tilfluktsromtjeneste i beredskapssituasjoner.

Departementet foreslår derfor at tilfluktsromtjeneste avvikles som primæransvar for Sivilforsvaret. Sivilforsvaret vil imidlertid kunne bistå med råd og veiledning til eiere og brukere, samt yte forsterkning i beredskapssituasjoner.

EGENBESKYTTELSESTILTAK FOR EIENDOM OG VIRKSOMHETER

Egenbeskyttelse etter sivilforsvarslovens bestemmelser omfatter sivilforsvarstiltak i hus, herunder opprettelse av private tilfluktsrom, og beskyttelsestiltak for større bygninger og større industrielle bedrifter (industrivern).

Plikten til å etablere industrivern er nærmere regulert i forskrift av 29. november 1996 om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter mv. Av forskriften fremgår det blant annet at industrielle og håndverksmessige bedrifter, som sysselsetter 40 eller flere personer i året, kan pålegges å etablere egenbeskyttelsestiltak.

Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO) er ved ovennevnte forskrift pålagt å organisere og føre tilsyn med egenbeskyttelsen ved de industrivernpliktige bedrifter.

Gjeldende lovbestemmelser hviler på en avlagt organisering av Sivilforsvaret, og må derfor oppdateres.

Departementet foreslår i lovutkastet å videreføre innholdet av gjeldende lovbestemmelser, men gir signaler om at virksomheters potensial for uønskede hendelser og konsekvenser av disse bør være utslagsgivende for hvorvidt det utløses en plikt til å etablere egenbeskyttelsestiltak for virksomheten. Nærmere utvelgelseskriterier kan nedfelles i forskrift etter loven.

Ved utformingen av forskriftsbestemmelser må det blant annet ses hen til eksisterende lovgivning av beredskapsmessig karakter. 

Sivilforsvarsloven § 41a – særlige sikrings- og reservetiltak for elektrisitetsverk og damanlegg med mer

Av sivilforsvarsloven § 41a fremgår blant annet følgende:

”Departementet kan bestemme at eier og bruker av elektrisitetsverk og damanlegg av enhver art skal treffe særlige reserve- og sikringstiltak, for så vidt anleggene ikke går inn under lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. kapittel 6. Det samme gjelder gassverker.

Ved anlegg av enhver art, som kan medføre fare for omgivelsene hvis de blir ødelagt, kan det etter nærmere bestemmelse av departementet pålegges eier og bruker å treffe særlige sikringstiltak.”

Bestemmelsen forvaltes av Olje- og energidepartementet.

Bestemmelsen ble til i en tid med mindre grad av lovregulering, og må langt på vei oppfattes som en sikkerhetsforanstaltning for regulering av forhold som ikke omfattes av særlovgivning. Dagens lovsituasjon er en annen, med til dels omfattende regulering av ulike sektorer. Bestemmelsens eksistens og eventuelle omfang må derfor vurderes i lys av den lovgivning som har kommet til i ettertid.

Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg er under revisjon. Det arbeides for at alle hjemler for krav og pålegg om sikkerhet ved dammer følger forskriftens bestemmelser. Denne forskriften anses å ville overflødiggjøre bestemmelsen om damanlegg i sivilforsvarsloven og bestemmelser om statlig refusjon, jf. sivilforsvarsloven § 42 tredje ledd.

Bestemmelsens øvrige virkeområde antas ettikke å ha nevneverdig praktisk betydning ved siden av annen lovgivning som i dag foreligger. I utgangspunktet er departementet derfor innstilt på å fjerne bestemmelsen fra loven.

Departementet imøteser imidlertid kommentarer på dette punkt, herunder innmelding av eventuelle behov som vil kunne tilsi videreføring av bestemmelsen.

EKSPROPRIASJONSBESTEMMELSER

Gjeldende sivilforsvarslov inneholder bestemmelser om avståing av fast eiendom, rettigheter og løsøre til sivilforsvarsformål.

Bestemmelsene foreslås videreført, med enkelte språklige og tidsmessige forenklinger.

TILSYN

Bestemmelser som berører tilsyn forekommer noe spredt i dagens sivilforsvarslov, og foreslås systematisert i utkastet til ny lov.

For kommunal sektor anser departementet det som nødvendig og hensiktsmessig med statlig tilsyn knyttet til bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt og kommunale tilfluktsrom. Tilsynet skal følge regler i kapittel 10A i lov 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner.

HÅNDHEVING OG SANKSJONER

Bestemmelser om håndheving og sanksjoner er i gjeldende sivilforsvarslov inntatt i kapittel VI om egenbeskyttelse. En rekke av disse bestemmelsene ble endret med virkning fra 1. januar 2001 i forbindelse med harmonisering av HMS-etatenes regler om kontroll og reaksjon, jf. Ot. prp. nr. 67 (1999-2000).

Departementet foreslår å videreføre de håndhevings- og reaksjonsbestemmelser som ble inntatt ved ovennevnte lovendring. 

Lovens straffebestemmelse er tilpasset endringer i straffelovens alminnelige del.

Tilsyn med kommunene skal følge bestemmelser i kapittel 10A i kommuneloven. Dette innebærer at eventuelle sanksjoner overfor kommunene følger kommunelovens bestemmelser.

FORVALTNINGSLOVEN

Forvaltningslovens regler gjelder også for sivilforsvarslovens område, men med enkelte tilpasninger for ivaretakelse av lovens formål.

Gjeldende lov gir mulighet for å gjøre unntak fra reglene om forhåndsvarsling i tilfeller der slik varsling vil kunne medføre at gjennomføringen av tiltaket forsinkes på en uheldig måte. Bestemmelsen foreslås videreført i lovutkastet.

I tillegg bør Kongen gis myndighet til å bestemme at vedtak etter loven ikke skal kunne kreves grunngitt eller påklages ved større uønskede hendelser.

Bestemmelsene er søkt samkjørt med tilgrensende lovgivning av beredskapsmessig karakter.

ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Lovutkastet er i sin karakter i stor grad innrettet mot uønskede hendelser i fred og krig. Dette betyr at de økonomiske og administrative konsekvensene av flere av forslagets bestemmelser først vil manifestere seg dersom en slik situasjon skulle oppstå.

Gjennom bestemmelser om kommunal beredskapsplikt, beslutning og gjennomføring av evakuering og lagring og vedlikehold av sivilforsvarsmateriell, tillegges kommunene en sentral rolle etter loven. Disse bestemmelsene viderefører i hovedsak det ansvar og de oppgaver som tilligger kommunene etter gjeldende rett. De økonomiske og administrative konsekvensene av disse bestemmelsene antas derfor å være minimale.

For nærmere detaljer vises det til eget punkt om økonomiske og administrative konsekvenser i vedlagte høringsutkast.

Med hilsen

Andreas Agersborg e.f.
avdelingsdirektør 

Arild Holmsen
seniorrådgiver

Departementene
Akademikerne
Branntjenestemennenes yrkesorganisasjon
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Energibedriftenes landsforening
Forskningsrådet
Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Greenpeace Norge
Hovedredningssentralene
Kommunene
Kommunenes Sentralforbund
KS bedrift
Kvinners frivillige beredskap
Landsforeningen for sivilt beredskap
Landsorganisasjonen i Norge
Miljøstiftelsen Bellona
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
NetCom
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Norges sivilforsvarsforbund
Norsk Folkehjelp sanitet
Norsk brannbefals landsforbund
Norsk brannvernforening
Norsk kommunalteknisk forening
Norsk luftambulanse
Norsk rikskringkasting
Norske kvinners sanitetsforening
Næringslivets hovedorganisasjon
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Næringslivets sikkerhetsråd
Oljeindustriens landsforening
Prosess- og foredlingsindustriens landsforening
Redningsselskapet (NSSR)
Redningstjenestens personalforbund
Sametinget
Samerådet
Sivilt beredskaps tjenestemannslag
Telenor
Telfo – tekniske entreprenørers landsforening
YS

Til toppen