I følge vedlagte liste

Vår ref 98/7070 A AG TL
Dato: 08.02.00

Nye forskrifter som erstatter forskrift 11.11.88 nr. 930 om grense for når overformynderiet skal forvalte midler og forskrift 11.11.88 nr 931 om plassering av umyndiges midler

Justisdepartementet har fastsatt ny forskrift i medhold av vergemålsloven § 63 om

beløpsgrense for når overformynderiet skal forvalte umyndiges midler. Samtidig er det fastsatt forskrift i medhold av vergemålsloven §§ 62, 64 og 71 om plassering av umyndiges midler. De nye forskriftene følger vedlagt.

Forskriftenes anvendelsesområde er ikke begrenset til umyndiges midler. I likhet med de tidligere forskriftene kommer de nye forskriftene til anvendelse også for myndige personers midler som etter lov skal forvaltes på samme måte som umyndiges midler eller som etter gyldig bestemmelse av arvelater eller giver skal forvaltes av overformynderiet, jf vergemålsloven § 62 annet ledd.

1.1.1 Beløpsgrensen

Det følger av vergemålsloven § 63 at dersom den umyndiges midler utgjør mindre enn ett beløp fastsatt av departementet, plikter ikke overformynderiet å forvalte det.

Beløpet ble ved Justisdepartementets forskrift 11.11.88 nr. 930 fastsatt til kr 30.000,-. Justisdepartementet har nå økt dette beløpet til kr 75.000,- da det har stått uendret siden 1988.

På bakgrunn av innspill fra enkelte av høringsinstansene har vi vurderte å knytte beløpet opp mot en regulerbar størrelse som f eks folketrygdes grunnbeløp. Av hensynet til en praktisk gjennomføring av overformynderiets forvaltning har vi imidlertid valgt et fast beløp.

Beløp som allerede er innestående hos overformynderiet, men hvor midlene beløper seg til verdier under kr 75.000,- kan i utgangspunktet fortsatt bli stående i overformynderiet til tross for den nye beløpsgrensen. Av vergemålsloven § 63 fremgår det at overformynderiene ikke har plikt til å forvalte beløp som er lavere enn den fastsatte beløpsgrensen. At overformynderiene i medhold av vergemålsloven § 62 har adgang til også å forvalte beløp som er lavere enn den fastsatte grensen er imidlertid klart. Det er derfor ikke nødvendig at overformynderiene av eget tiltak tilbakeføres beløp som er lavere enn kr 75.000,-. Dersom overformynderiene mottar henvendelser om at man ønsker beløpet utbetalt og finner dette ubetenkelig, bør imidlertid midlene utbetales.

Ved utbetaling av midler må overformynderiet gjøre vergene spesielt oppmerksom på vergemålsloven § 53 der det fremgår at penger som ikke skal styres av overformynderiet og som vergen ikke må ha i kasse til utbetalinger, skal settes i bank i den umyndiges navn.

2. Plasseringsforskriften

Det har vært en betydelig utvikling av nye plasseringstilbud i markedet siden den någjeldende forskrift om plassering av umyndiges midler trådte i kraft i 1988. En viktig del av revisjonsarbeidet har derfor vært å vurdere hvorvidt nye plasseringstilbud tilsier endrede plasseringsregler. I tillegg har det vært behov for å vurdere forskriften i forhold til EØS-avtalen. Det var også behov for en redaksjonell gjennomgang for å gjøre forskriften mer strukturert og brukervennlig.

Av vergemålsloven § 64 første ledd fremgår det at midler som forvaltes av overformynderiet skal plasseres med tilstrekkelig sikkerhet og slik at de gir tilfredsstillende avkastning. Forskriften må holde seg innenfor den rammen som her er fastsatt i loven og lovbestemmelsen må iakttas av overformynderiene ved valg mellom forskriftens enkelte plasseringsalternativer.

Ved vurderingen av hvilke plasseringsalternativer forskriften bør åpne for, har vi spesielt lagt vekt på følgende forhold;

• Hensynet til sikkerhet må veie tungt fordi loven gir anvisning på en tvungen statlig formuesforvaltning.
• Det er et overformynderi i hver kommune. Loven stiller i utgangspunktet ikke formelle krav til overformyndernes kvalifikasjoner når det gjelder økonomiforvaltning, herunder kjennskap til finansmarkedet. Forskriften må derfor gi en oversiktlig og uttømmende fremstilling av lovlige plasseringsalternativer, og forvaltningen bør ikke være for komplisert.
• Valg av plasseringsregler må sees i sammenheng med organiseringen av økonomiforvaltningen. Det er ikke aktuelt å innføre organisatoriske endringer nå. Slike endringer vil bli vurdert i forbindelse med totalrevisjonen av vergemålsloven.

Spesielt om forholdet til EØS-avtalen:

Kapitaldirektivet art. 1 og EØS-avtalen art. 40 setter visse grenser når det gjelder muligheten for å avgrense de tillatte plasseringer til Norge og i norske kroner. Disse reglene er ikke absolutte og suppleres av domstolskapte prinsipper om allmene hensyn . Prinsippet gir deltakerlandene mulighet til å innføre restriksjoner så lenge det ikke foreligger fellesskapslovgivning på området. Det foreligger ikke slik felleskapslovgivning når det gjelder offentlig forvaltning av umyndiges midler.

Vi har foretatt en avveining mellom hensynet til fri kapitalflyt og behovet for begrensninger. Hensynet til sikker forvaltning av umyndiges midler må anses som et relevant allment hensyn.

Vi har lagt til grunn at det i forhold til umyndiges midler bør stilles krav til sikring av fordringene i norske kroner og slik at finansinstitusjonene, som debitor, er hjemmehørende i Norge. Kravet om at finansinstitusjonen skal være hjemmehørende i Norge gjelder likevel ikke for plasseringer i Verdensbanken, jf forskriften § 7 første ledd c.

Strukturen i forskriften:

Kapittel I inneholder en definisjon av forskriftens anvendelsesområde og har i tillegg generelle regler om overformynderiets forvaltning.

Kapittel II inneholder en uttømmende oversikt over lovlige plasseringsalternativer.

Kapittel III inneholder utfyllende regler til de enkelte plasseringsalternativer og har bestemmelser om risikospredning.

Kapittel IV inneholder regler om ikrafttreden, opphevelse av tidligere forskrift og overgangsbestemmelser.

Generelle kommentarer til forskriften:

Av § 3 fremgår det at reglene i plasseringsforskriften er uttømmende og at det ikke er adgang til å plassere midler på annen måte enn det som fremgår av kapittel 2. Unntak fra hovedregelen er kun gjort for midler som er plassert på annen måte når de kommer inn til overformynderiet. Vi gjør i denne sammenheng også oppmerksom på at testator eller giver etter reglene i vergemålsloven § 89 kan bestemme at midler som gis eller testamenteres bort til en umyndig skal forvaltes eller brukes på en nærmere fastsatt måte.

Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse påpekt at de sikreste plasseringsformer sett fra et kreditt- og markedsrisikosynspunkt er bankinnskudd, statsobligasjoner og obligasjoner garantert av staten med gjenværende løpetid begrenset oppad til 2-3 år. Obligasjoner med lengre løpetid vil kunne bli utsatt for en ikke ubetydelig markedsrisiko.

Justisdepartementet har på denne bakgrunn vurdert hvorvidt det skal stilles krav til gjenværende løpetid på verdipapirene. Vi har ikke funnet grunn til å innføre slike begrensninger nå, men vil henstille til overformynderiene om å ta hensyn til verdipapirenes gjenværende løpetid når de velger plasseringsalternativer. Det vises i denne forbindelse til den alminnelige regelen i vergemålsloven § 64 og den nye plasseringsforskriften § 2 der det fremgår at midlene skal plasseres med tilstrekkelig sikkerhet.

Justisdepartementet har i denne omgang valgt ikke å innføre ulike regler for midler som er underlagt individuell forvaltning og midler som er plassert i felles formuesmasser. Hensynet til likebehandling av innskyterne og fordelene med et enkelt regelverk har vært avgjørende når vi har valgt ikke å innføre uensartede regler. Vi gjør oppmerksom på at spørsmålet om organiseringen av økonomiforvaltningen vil bli drøftet i forbindelse med totalrevisjonen av vergemålsloven.

Når vi i § 14 har lagt opp til at reglene om risikospredning i § 9 ikke skal tre i kraft før 01.01.2001, er det fordi overformynderiene skal få mulighet til å foreta eventuelle omplasseringer uten et for sterkt tidspress. Ved nye plasseringer gjelder imidlertid § 9 fra forskriftens ordinære ikrafttredelsesdato.

Forskriftsendringene antas ikke å ville medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for det offentlige.

Med hilsen

Anne K. Herse
avdelingsdirektør

Trine Linge
førstekonsulent

ADRESSATER:

Departementene
Kredittilsynet
Verdipapirsentralen
Riksrevisjonen
Regjeringsadvokaten
Norske kommuners sentralforbund
NHO
LO
Advokatforeningen
Norges statsautoriserte revisorers forening
Norges registrerte revisorers forening
Den norske bankforening
Sparebankforeningen
Verdipapirfondenes forening
Norges forsikringsforbund
Norges boligbyggelag (NBBL)
NFPU (Norsk forbund for psykisk utviklingshemmede)
FFO
Norges Handicapforbund
Barneombudet
Norges forskningsforbund
Norges kommunerevisorforbund
Fylkesmennene
Alle landets kommuner v/overformynderiene
Skifterettene