Ot.prp. nr. 36 (1996-97)

Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Til innholdsfortegnelse

Forslag til lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Kapittel 1 Formål og verkeområde

§ 1-1 Verkeområdet for lova

Lova gjeld grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i offentlege skolar og lærebedrifter dersom ikkje noko anna er særskilt fastsett.

Lova gjeld privat opplæring så langt det følgjer av kapittel 13 og §§ 15-2, 16-1 andre leddet og 16-2 femte leddet.

For grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring spesielt organisert for vaksne som kommunen eller fylkeskommunen har ansvar for, gjeld §§ 1-2, 1-3, 2-3 andre leddet, 3-4 første leddet, 7-5, 10-1, 14-5, 15-1, 16-1 første leddet og 16-2. For spesialundervisning for vaksne etter § 5-2 gjeld kapittel 5.

§ 1-2 Formålet med opplæringa

Opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.

Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.

Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen.

Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.

Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen, moralsk og humanistisk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane og lærlingane i den personlege utviklinga deira. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten.

§ 1-3 Forskrifter

Departementet kan gi forskrifter for å fylle ut dei overordna måla og prinsippa for opplæringa.

Kapittel 2 Grunnskolen

§ 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Barn og ungdom har rett og plikt til offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Unntak frå plikt til offentleg grunnskoleopplæring gjeld dersom dei på annan måte får tilsvarande opplæring.

Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.

Grunnskoleopplæringa skal ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år.

Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det.

Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale.

Den offentlege grunnskolen er gratis. Kommunen skal halde elevane i grunnskolen med lære- og lesebøker, skrive- og teiknemateriell og anna undervisningsmateriell.

§ 2-2 Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid

Departementet gir forskrifter om samla tid til opplæring i grunnskolen.

Kommunen kan gi forskrifter om undervisningstid ut over timerammene i forskriftene etter første leddet. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

Opplæringa skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret.

Kommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

Departementet kan gi forskrifter om rammer for dagleg skoletid og om pausar for elevane.

§ 2-3 Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa

Grunnskoleopplæringa skal omfatte kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast.

Departementet gir forskrifter om fag- og timefordelinga og om læreplanar som fastset innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevane og om klage på vurdering.

Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter andre leddet og i samsvar med § 1-2 og forskrifter etter § 1-3.

Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet.

§ 2-4 Opplæringa i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Fritak frå religiøse aktivitetar m.m.

§ 2-5 Målformer i grunnskolen

Kommunen gir forskrifter om kva målform som skal vere hovudmål i dei enkelte skolane. Hovudmålet skal nyttast i skriftleg opplæring og i skriftleg arbeid. Frå og med 8. klassetrinnet vel elevane sjølv kva skriftleg hovudmålform dei vil bruke.

I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleleiinga skal likevel i størst mogleg grad ta omsyn til talemålet til elevane i ordval og uttrykksmåtar.

Foreldra vel målform i lærebøkene til elevane til og med 7. klassetrinnet. Frå og med 8. klassetrinnet vel elevane sjølv. I norskopplæringa skal elevane ha lærebøker på hovudmålet.

Når minst ti elevar på eitt av klassetrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til eigen klasse dersom det ikkje blir mindre enn ti elevar igjen i den klassen eller i kvar av dei klassane elevane går ut frå. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i den klassen som er oppretta etter deling. Kommunen avgjer ved kva skole i kommunen tilbodet om opplæring på anna hovudmål skal givast.

Elevar som blir overførte til ein ny skole med eit anna hovudmål enn det dei har hatt på klassetrinna 1-4, har framleis rett til skriftleg opplæring på det opphavlege hovudmålet. Dei har rett til norskundervisning i eiga gruppe, uavhengig av kor mange dei er.

Dei to siste åra i grunnskolen skal elevane ha opplæring i begge målformer. Departementet kan gi forskrifter om fritak frå opplæring i sidemålet for elevar som får særleg språkopplæring.

§ 2-6 Teiknspråkopplæring

Elevar som har teiknspråk som førstespråk, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova.

Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til.

Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter.

§ 2-7 Finskopplæring for elevar med kvensk-finsk bakgrunn

Når minst tre elevar med kvensk-finsk bakgrunn ved grunnskolar i Troms og Finnmark krev det, har elevane rett til opplæring i finsk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Frå og med 8. klassetrinnet vel elevane sjølv om dei vil ha opplæring i finsk.

Departementet kan gi forskrifter om alternative former for opplæring etter første leddet når opplæringa ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale på skolen.

§ 2-8 Opplæring for elevar frå språklege minoritetar

Departementet gir forskrifter om plikt for kommunane til å gi særleg opplæring for elevar frå språklege minoritetar.

§ 2-9 Ordensreglement og liknande

Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.

Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.

Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

§ 2-10 Bortvising

Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på klassetrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på klassetrinna 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen.

Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Foreldra til elevar på klassetrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvising for resten av dagen.

§ 2-11 Permisjon frå den pliktige opplæringa

Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker.

Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute.

Kapittel 3 Vidaregåande opplæring

§ 3-1 Rett til vidaregåande opplæring

Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa.

Elevar og lærlingar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter.

Heile retten må normalt takast ut innan fire år etter at grunnskolen er fullført, og innan fem år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven eller lærlingen løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot.

Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, skal så langt som mogleg få vidaregåande opplæring i ytterlegare 2 år når eleven etter sakkunnig vurdering treng det.

Søkjarar har rett til inntak på eitt av tre alternative eittårige grunnkurs som dei har søkt på, og på to års vidaregåande opplæring som byggjer på grunnkurset. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt grunnkurs, har rett til inntak på dette kurset innanfor ein kvote fastsett av departementet ved forskrift.

Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev eller ein lærling har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald.

Departementet gir forskrifter om inntak.

Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje elevane og lærlingane å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr til eige bruk som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Fylkeskommunen kan krevje betaling av elevane for utgifter til å kopiere slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter.

§ 3-2 Omfanget av den vidaregåande opplæringa i tid

Departementet gir forskrifter om samla tid til opplæring i den vidaregåande opplæringa, også om samla læretid for lærlingar.

Opplæringa i skole skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret.

Fylkeskommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

Departementet kan gi forskrifter om rammer for dagleg skoletid og for pausar for elevane.

§ 3-3 Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa

Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse, dokumentert delkompetanse eller anna avslutta vidaregåande opplæring.

Opplæringa i skole skal omfatte grunnkurs og vidaregåande kurs i fleire steg. Kvart kurs skal normalt ha lengd som eitt skoleår.

Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år.

Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole.

Vidaregåande skolar skal gi tilbod om teoriopplæring for lærlingar og om kortare kurs.

Departementet kan gi forskrifter om avvik frå denne opplæringsordninga for særskilde, små fag, for lærlingar som ikkje fell inn under § 3-1 og for lærlingar med særskilde behov. Departementet gir forskrifter om kva fag som skal ha læretid i bedrift.

§ 3-4 Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa

Departementet gir forskrifter om kurstilbod, fag- og timefordeling og om læreplanar som fastset innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og lærlingar og om klage på vurdering.

Elevane og lærlingane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med §§ 1-2 og 3-3 og forskrifter etter § 1-3.

Departementet kan etter søknad frå fylkeskommunen gi ein skole løyve til avvik frå forskrifter om læreplanar. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå skoleutvalet.

§ 3-5 Fag- og sveineprøve utan læreforhold og skole

Det er mogleg å ta fag- og sveineprøva på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 % lengre enn den fastsette læretida. Fylkeskommunane ved yrkesopplæringsnemnda avgjer om den praksisen eleven viser til, kan godkjennast, og kan i særlege tilfelle godkjenne kortare praksis.

§ 3-6 Oppfølgingstenesta

Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter § 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter § 3-8 eller § 4-6.

Departementet gir forskrifter om oppgåvene til oppfølgingstenesta.

§ 3-7 Ordensreglement og liknande

Fylkeskommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på ein annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva for tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.

Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.

Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

§ 3-8 Bortvising og tap av rettar

Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort i inntil fem dagar. Rektor sjølv vedtek å vise bort ein elev etter leddet her etter å ha rådført seg med lærarane til eleven.

Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven visast bort frå resten av det grunnkurset eller vidaregåande kurset eleven er teken inn på. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av lengda på kurset kan fylkeskommunen også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å treffe vedtak etter leddet her om bortvising eller tap av retten til vidaregåande opplæring.

Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.

Kapittel 4 Vidaregåande opplæring i bedrift

§ 4-1 Kven som er lærling

Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i § 3-4.

§ 4-2 Særlege rettar og plikter for lærlingen

Lærlingen er arbeidstakar i lærebedrifta, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar, jf. likevel § 4-6 siste leddet.

Når læretida er over, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale bli inngått.Lærlingar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skole.

§ 4-3 Godkjenning av lærebedrift

Bedrifter som tek på seg opplæring av éin eller fleire lærlingar, må vere godkjende av yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3. Som lærebedrift kan godkjennast enkeltbedrifter, offentlege etatar eller institusjonar og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring). Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter § 3-4 om innhaldet i opplæringa og ha ein fagleg kvalifisert person som har ansvaret for og tilsynet med opplæringa (fagleg leiar). Departementet kan gi nærmare forskrifter om vilkår for godkjenning av lærebedrifter.

§ 4-4 Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m.

Opplæringa skal skje i samsvar med den fastsette læreplanen. Lærlingen skal få fri til å gjennomføre teoriopplæringa utanfor lærebedrifta. For fag med teorikrav ut over grunnkurs og vidaregåande kurs I må lærebedrifta dekkje kostnadene for tilleggsopplæringa.

Lærebedrifta skal leggje vekt på å skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og skoletida til lærlingen skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget.

Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller sveineprøva som blir halden nærmast den tida da læretida er ute. Lærebedrifta stiller nødvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten til produktet. Dersom fagprøva eller sveineprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene, får skolen eigedomsretten til produktet av prøva.

Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen tilfredsstillande opplæring, skal ho melde frå til yrkesopplæringsnemnda.

Lærebedrifter får tilskot frå fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet.

§ 4-5 Lærekontrakt

Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til.

For å bli gyldig må kontrakten godkjennast av yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3, og han får da verknad frå den tida arbeidsforholdet tek til. Departementet kan gi nærmare forskrifter om innhaldet i og forma på kontrakten.

Lærlingar som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift, jf. § 3-3 sjette leddet, skal ha ei prøvetid på seks månader. Skriftleg lærekontrakt må opprettast seinast ein månad etter at læreforholdet tok til. I prøvetida kan både lærebedrifta og lærlingen seie opp læreforholdet. Reglane i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. §§ 58 og 63 gjeld også når lærlingen ikkje er skriftleg tilsett på ei bestemt prøvetid.

Det er ikkje nødvendig med samtykke frå verje når det blir skrive lærekontrakt.

§ 4-6 Endring og heving av lærekontrakt

Lærekontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert yrkesopplæringsnemnda skriftleg om det, jf. § 12-3.

Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen dersom

Yrkesopplæringsnemnda avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.

Når lærlingen frivillig hevar lærekontrakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1 bort dersom yrkesopplæringsnemnda ikkje vedtek noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve ein lærekontrakt etter krav frå lærebedrifta, beheld lærlingen retten til vidaregåande opplæring med mindre vedtaket fastset at retten fell bort.

Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lærebedrifta eller før det blir gjort vedtak om tap av rettar, skal lærlingen kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket.

Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan læretida avbrytast i samband med permisjon.

Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger fyller vilkåra for godkjenning etter § 4-3, eller dersom yrkesopplæringsnemnda finn at opplæringa ikkje er tilfredsstillande, skal nemnda medverke til å skaffe lærlingane ny læreplass for resten av læretida. Den nye lærebedrifta går inn i lærekontrakten i staden for den tidlegare lærebedrifta. Etter samtykke frå fylkeskommunen kan læretida i den nye lærebedrifta gjerast inntil eitt år lengre dersom lærlingen har fått mangelfull opplæring.

Læreforholdet kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar som har prøvetid etter § 4-5 tredje leddet.

§ 4-7 Tilsyn i den enkelte lærebedrifta

Éin eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den faglege leiaren føre tilsyn i lærebedrift med at

  • -

    opplæringsforholda i lærebedrifta er tilfredsstillande

  • -

    det blir skrive lærekontraktar

  • -

    læreplanane for faga blir følgde

  • -

    lærlingane får den teoriopplæringa dei har krav på.

§ 4-8 Straff

Den som grovt forsømmer sitt opplæringsansvar eller tilset lærling utan å inngå skriftleg lærekontrakt eller unnlet å leggje lærekontrakten fram for yrkesopplæringsnemnda for godkjenning, kan straffast med bøter.

Kapittel 5 Spesialundervisning for barn, unge og vaksne

§ 5-1 Rett til spesialundervisning

Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.

I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

§ 5-2 Spesialundervisning for vaksne

Vaksne som på grunn av sjukdom eller skade har behov for fornya grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring. Det same gjeld vaksne som tidlegare har mangla eller fått eit mangelfullt grunnskoletilbod og som derfor har behov for grunnskoleopplæring.

Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring. Opplæringa skal skje under fagleg og pedagogisk rettleiing og ansvar. Slik opplæring er unnateken frå kompetansekrava i § 10-1 i lova.

§ 5-3 Sakkunnig vurdering

Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller § 5-2, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast.

Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til

  • -

    eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet

  • -

    lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa

  • -

    realistiske opplæringsmål for eleven

  • -

    om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet

  • -

    kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.

Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga.

Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1, § 5-2 og § 5-7.

§ 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning

Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning og melde frå til rektor når slike behov er til stades.

Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og § 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak.

Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

§ 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa

Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for - og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen.

Klassestyraren til eleven skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven. Rektor sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen.

§ 5-6 Pedagogisk-psykologisk teneste

Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen.

Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.

§ 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder

Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans og bør omfatte foreldrerådgiving.

For spesialpedagogisk hjelp gjeld § 5-4 andre og tredje leddet i lova. § 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar.

§ 5-8 Helsetenestetilbod

Departementet kan gi forskrifter om helsetilsyn og medisinsk hjelp for elevar som får spesialundervisning.

§ 5-9 Statens plikt til å sørgje for læremiddel

Departementet skal sørgje for at det blir utarbeidd lærebøker og andre læremiddel for spesialundervisning.

Kapittel 6 Samisk opplæring

§ 6-1 Definisjonar

I lova her tyder

  • -

    same: person som kan skrivast inn i samemanntalet, jf. § 2-6 i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (samelova), og barn av dei som kan skrivast inn

  • -

    samisk: nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk

  • -

    samisk distrikt: 1) det samiske forvaltningsområdet etter § 3-1 i samelova, 2) andre kommunar eller delar av kommunar etter forskrifter gitt av Kongen i statsråd etter at Sametinget og dei kommunane og fylkeskommunane spørsmålet gjeld, har fått uttale seg.

§ 6-2 Samisk opplæring i grunnskolen

I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk.

Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa.

Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til éin eller fleire skolar i kommunen.

Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk.

Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.

Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. klassetrinnet etter første, andre og femte leddet.

§ 6-3 Samisk vidaregåande opplæring

Samar i vidaregåande opplæring har rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.

Departementet kan gi forskrifter om at visse skolar, kurs eller klassar skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa. Fylkeskommunen kan også elles tilby slik opplæring.

§ 6-4 Innhaldet i opplæringa

Forskrifter om læreplanar etter § 2-3 og § 3-4 skal gi pålegg om opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknyting til dei ulike fagområda. Innanfor rammer fastsette av departementet gir Sametinget forskrifter om innhaldet i slik opplæring.

Sametinget gir forskrifter om læreplanar for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa, og om læreplanar for særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa. Forskriftene må liggje innanfor omfangs- og ressursrammer fastsette av departementet.

Departementet gir forskrifter om overordna mål og prinsipp for grunnskoleopplæringa for elevar som får opplæring i og på samisk og forskrifter om andre særskilde samiske læreplanar for grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Sametinget skal i samråd med departementet lage utkast til desse forskriftene.

Kapittel 7 Skyss og innlosjering

§ 7-1 Skyss og innlosjering i grunnskolen

Elevar i 2.-10. klasse som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. klasse/førskolen er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda.

Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda.

Kommunen skal innlosjere elevar når dagleg skyss ikkje er forsvarleg. I vurderinga skal det særleg leggjast vekt på forhold som gjeld den enkelte eleven, til dømes alder, funksjonshemming, reisetid og tryggleik, og om dagleg skyss fører til ekstraordinære kostnader eller vanskar for kommunen. I tvilstilfelle avgjer foreldra om eleven skal skyssast eller innlosjerast.

Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelevar som er innlosjerte.

§ 7-2 Skyss og innlosjering i den vidaregåande skolen

Elevar i vidaregåande skole som bur meir enn seks kilometer frå skolen, har rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjersle. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. Departementet kan gi forskrifter om at skyssbehovet til elevane i særskilde tilfelle kan dekkjast på andre måtar.

Fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for elevar i vidaregåande skole som bur slik til eller som har så lang veg at dei ikkje kan nytte dagleg skyss til skolen. Om nødvendig skal fylkeskommunen byggje elevheim.

§ 7-3 Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke

Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden.

§ 7-4 Reisefølgje og tilsyn

Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt.

§ 7-5 Skyss for vaksne med rett til opplæring

§§ 7-1, 7-3 og 7-4 gjeld også for vaksne med rett til opplæring etter § 5-2.

§ 7-6 Skyss for barn under opplæringspliktig alder

Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 har rett til skyss når det på grunn av særlege omsyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa. § 7-1 tredje og fjerde leddet og § 7-4 gjeld tilsvarande.

Kapittel 8 Organisering av undervisninga

§ 8-1 Skolen

Grunnskoleelevane skal til vanleg gå på den skolen dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.

§ 8-2 Klassen

Alle elevar har rett til å høyre til ein klasse. For bestemde delar av opplæringa kan elevane organiserast på andre måtar.

Kvar klasse skal ha ein klassestyrar med særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen, blant anna kontakten med heimane.

§ 8-3 Klassedelingstal

Når skoleåret tek til, kan ein klasse i grunnskolen ikkje ha meir enn

  • -

    12 elevar når det er fire årskull eller meir i klassen

  • -

    18 elevar når det er tre årskull i klassen

  • -

    24 elevar når det er to årskull i klassen

  • -

    28 elevar når det er eitt årskull i klassen i 1.-7. klassetrinn

  • -

    30 elevar når det er eitt årskull i klassen i 8.-10. klassetrinn.

Når det er fleire årskull i same klassen i grunnskolen, skal årskulla i klassen vere samanhengande dersom skolen har elevar i årskulla.

Skolen kan ikkje samtidig ha aldersblanda og aldershomogene klassar innanfor same klassetrinn, eller parallelle aldersblanda klassar. Skolen kan likevel ha aldersblanda klassar innanfor kvart av hovudtrinna 1.-4. klasse, 5.-7. klasse og 8.-10. klasse, dersom det er grunngitt med omsynet til elevane ved skolen.

Når skoleåret tek til, kan ein klasse i vidaregåande skole ikkje ha meir enn 30 elevar. I studieretningsfag i yrkesfaglege studieretningar kan ein klasse ikkje ha meir enn 15 elevar når skoleåret tek til.

Dersom det er grunngitt med omsynet til elevane i klassen, kan kommunen eller fylkeskommunen vedta å gjere unntak frå reglane i første og fjerde leddet. Av eige tiltak eller etter klage frå elevane i klassen kan departementet setje eit slikt vedtak til side eller krevje at det blir tilført ekstra ressursar til undervisninga i vedkommande klasse. Klagen skal behandlast etter reglane i forvaltningslova.

§ 8-4 Pedagogressursar i første klasse i grunnskolen

1. klasse/førskolen med meir enn 18 elevar skal ha to lærarar i kvar undervisningstime. Delar av undervisninga kan likevel givast av éin lærar dersom det blir kompensert i andre delar av undervisninga.

Kapittel 9 Leiing, funksjonar, utstyr og læremiddel i skolen

§ 9-1 Leiing

Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.

Som fagleg, pedagogisk og administrativ leiar på kvar skole skal det tilsetjast ein rektor. Kravet om rektor gjeld ikkje grunnskole for klassetrinna 1-7 med 30 elevar eller mindre.

Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå regelen i andre leddet.

§ 9-2 Rådgiving og skolebibliotek

Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter.

Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek.

§ 9-3 Utstyr og liknande

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behovet deira. Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel.

Departementet kan gi forskrifter om tryggleiken til elevane.

§ 9-4 Lærebøker

Lærebøker som blir brukte i skolen, skal vere godkjende av departementet. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Departementet kan halde lærebøker i enkelte fag utanfor kravet om godkjenning.

I andre fag enn norsk kan det berre brukast lærebøker som ligg føre på bokmål og nynorsk til same pris. I særlege tilfelle kan departementet gjere unntak frå denne regelen.

Lesebøkene i norskfaget i grunnskolen skal ha nok tilfang på begge målformer slik at elevane lærer å lese både bokmål og nynorsk.

§ 9-5 Grunnskoleanlegga

Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar.

Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar.

På grunnskolar og i kombinerte anlegg for grunnskolar og andre formål skal det ikkje serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting.

Kapittel 10 Personalet i skolen

§ 10-1 Kompetansekrav for undervisningspersonell

Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Kompetansekrav for undervisningsstillingar er fastsett i lov 8. juni 1973 nr 49 om lærarutdanning med forskrifter.

Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for medarbeidarar i opplæring spesielt organisert for vaksne etter lova her.

§ 10-2 Krav om kompetanse for rektor

Den som skal tilsetjast som rektor, må oppfylle kompetansekrava i lov 8. juni 1973 nr 49 om lærarutdanning med forskrifter.

§ 10-3 Kompetansekrav for personell ved faste leirskolestader

Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for personell ved faste leirskolestader.

§ 10-4 Utlysing av stillingar

Undervisningsstillingar og rektorstillingar skal lysast ut offentleg. Kravet om slik utlysing gjeld ikkje for stillingar som er ledige for eit kortare tidsrom enn seks månader, eller når arbeidsgivaren skal tilby stillinga til ein arbeidstakar eller tidlegare arbeidstakar i verksemda med heimel i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø m.v. § 60 om oppseiingsvern og § 67 om førerett til ny tilsetjing.

§ 10-5 Val mellom fleire søkjarar

Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga.

§ 10-6 Mellombels tilsetjing

Dersom det ikkje er søkjarar som fyller dei kompetansekrava som er fastsette i denne lova, kan andre tilsetjast mellombels. Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode, skal tilsetjinga vare til og med 31. juli.

§ 10-7 Praksisplassar i skolen

Departementet kan i det enkelte tilfellet eller i forskrifter gi pålegg om at kommunar eller fylkeskommunar skal gi studentar frå universitet og høgskolar praksisopplæring og rettleiing i skolen, og om val av den som skal stå for praksisopplæringa.

§ 10-8 Etterutdanning

Staten, fylkeskommunen og kommunen skal medverke til at undervisningspersonell, skoleleiarar og personell med særoppgåver i skoleverket får etterutdanning, med sikte på å fornye og utvide fagleg og pedagogisk kunnskap og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.

§ 10-9 Omgrepet verksemd i fylkeskommunen og kommunen

Som arbeidsgivar for personale i opplæringsverksemd etter lova her skal fylkeskommunen eller kommunen reknast som éi verksemd i forhold til § 60 nr. 2 og § 67 i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø.

§ 10-10 Politiattest

Den som skal tilsetjast i grunnskolen, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep mot barn.

Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette i grunnskolen.

Kommunen kan krevje politiattest etter første leddet også for andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen.

Departementet gir nærmare forskrifter.

§ 10-11 Tariffavtalar om lønns- og arbeidsvilkår

For stillingar som går inn under denne lova, blir lønns- og arbeidsvilkåra fastsette i tariffavtale. Kongen i statsråd fastset kven som skal forhandle med dei tenestemannsorganisasjonane som har rett til å forhandle om lønns- og arbeidsvilkår.

Kapittel 11 Organ for brukarmedverknad i skolen

§ 11-1 Samarbeidsutval ved grunnskolar

Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, éin for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet.

Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen.

Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet. Kommunen kan nemne oppsamarbeidsutvaletsom styre for skolen etter § 11 i kommunelova. Dersom kommunen nemner opp eit anna styre for skolen ennsamarbeidsutvalet, skal minst to representantar for foreldrerådet vere med i styret. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg.

Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage. Etter avtale kan ei tilsvarande ordning etablerast mellom privat barnehage og kommunal skole. Utvalet skal ha to representantar for elevane, éin representant for undervisningspersonalet, éin representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen og to representantar for foreldrerådet i barnehagen. I tillegg til dei representantane for kommunen som følgjer av første og tredje leddet, kan eigaren av barnehagen nemne opp inntil to medlemmer.

§ 11-2 Elevråd ved grunnskolar

Ved kvar grunnskole skal det for klassetrinna 5-7 og for klassetrinna 8-10 vere eit elevråd med éin representant for kvar klasse. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten.

Ein medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgåve å hjelpe elevrådet i arbeidet. Denne elevrådskontakten har møte- og talerett i elevrådet.

Leiaren for elevrådet kan kalle inn til møte i rådet i samråd med elevrådskontakten. Rådet skal i alle høve kallast inn når ein tredel av medlemmene i rådet eller rektor krev det.

Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane.

§ 11-3 Klasseråd i grunnskolen

For kvar klasse i grunnskolen skal det vere eit klasseråd der alle elevane er medlemmer. Klassestyraren skal vere støtte for klassen i klasserådsarbeidet. Klassestyraren har møte- og talerett.

Klasserådet skal fremje interessene til elevane i klassen og saman med lærarane og foreldra arbeide for å skape godt miljø i klassen. Klasserådet skal uttale seg i saker det får frå elevrådet.

§ 11-4 Foreldreråd ved grunnskolar

På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer.

Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.

Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren for arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane.

§ 11-5 Skoleutval ved vidaregåande skolar

Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skoleutval med representantar for dei tilsette og fylkeskommunen og to representantar valde av elevrådet. Rektor ved skolen skal vere representant for fylkeskommunen.

Skoleutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen.

Fylkeskommunen kan nemne opp skoleutvalet som styre for skolen etter § 11 i kommunelova. Dersom fylkeskommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn skoleutvalet, skal minst to representantar for elevrådet vere med i styret. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg.

§ 11-6 Elevråd og allmøte ved vidaregåande skolar

Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd med minst éin medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet blir valt ved skriftleg røysting.

Elevrådet skal blant anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane.

Dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. Elevrådet er bunde av vedtak i allmøte i saker som er nemnde i innkallinga til møtet når meir enn halvparten av elevane på skolen er til stades og røystar.

§ 11-7 Fellesreglar

Råda og utvala etter reglane i §§ 11-1 til 11-6 vel sjølv leiar og nestleiar. Dei vel også sekretær.

§ 11-8 Elevrepresentantar i fylkeskommunale nemnder

Representantar for elevane har møte- og talerett i fylkeskommunale nemnder etter tilsvarande reglar som gjeld tilsette, jf. § 26 i kommunelova.

§ 11-9 Foreldreutvalet for grunnskolen

Departementet nemner opp Foreldreutvalet for grunnskolen. Utvalet skal ha leiar, nestleiar og fem andre medlemmer. Funksjonstida er fire år. Departementet gir nærmare forskrifter om arbeidet i foreldreutvalet.

§ 11-10 Dispensasjon

Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå reglane i §§ 11-1 til 11-7.

Kapittel 12 Organ knytte til fagopplæring i bedrift

§ 12-1 Rådet for fagopplæring i arbeidslivet

Kongen nemner opp eit råd for fagopplæring i arbeidslivet. Rådet skal hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremje fagopplæring. Rådet skal ha representantar for partane i arbeidslivet og for departementet. Meir enn halvparten av medlemmene skal representere arbeidslivet med like mange medlemmer frå arbeidsgivarane og frå arbeidstakarane. Departementet fastset samansetjinga av og oppgåvene til rådet.

Rådet skal uttale seg før departementet vedtek

  • -

    overordna retningslinjer for innhaldet i opplæringa i fag eller arbeidsområde som har læretid i bedrift

  • -

    forskrifter om fagprøve og sveineprøve.

Rådet skal også uttale seg om framlegg frå tariffpartar på området eller departementet om at eit fag eller arbeidsområde skal førast inn under fagopplæringa, eller ikkje lenger skal vere underlagt fagopplæringa.

§ 12-2 Opplæringsråd

Kvart fag eller fagområde som kan ha læretid i bedrift, skal vere knytt til eit fagleg opplæringsråd. Departementet avgjer etter framlegg frå Rådet for fagopplæring i arbeidslivet kva for opplæringsråd som skal skipast, storleiken på opplæringsråda, kva for fagleg felt det enkelte opplæringsrådet skal dekkje og reglement for arbeidet til opplæringsråda. Reglementet skal innehalde reglar om sekretariat eller sekretærfunksjon.

Departementet nemner opp opplæringsråd. Funksjonstida er fire år. Det enkelte opplæringsrådet skal ha like mange representantar for arbeidsgivarane og for arbeidstakarane, oppnemnde etter framlegg frå tariffpartane i arbeidslivet. Leiaren og nestleiaren skal veljast for to år blant representantane for partane. Opplæringsrådet skal dessutan ha andre medlemmer med brei kjennskap til innhaldet i opplæringa og til oppgåvene for rådet, men slik at representantane for arbeidsgivarane og arbeidstakarane til saman har fleirtal.

Opplæringsrådet skal utarbeide framlegg til sluttkompetanse for fag eller arbeidsområde som har læretid i bedrift. Rådet skal gi fråsegn om innhaldet i opplæringa i slike fag eller arbeidsområde, og også om den samla læretida for faget eller arbeidsområdet.

Rådet skal uttale seg før departementet

  • -

    vedtek forskrifter om å få godskrive tidlegare skole, kurs eller anna fagopplæring som læretid eller praksistid

  • -

    godkjenner ei fagutdanning frå eit anna land som likeverdig med ei norsk fagutdanning

  • -

    vedtek forskrifter om korleis teorikrava i eit fag skal dekkjast når forskriftene om innhaldet i opplæringa ikkje krev at lærlingen har gjennomgått grunnkurs og vidaregåande kurs før opplæringa i bedrift

  • -

    vedtek forskrifter om ei anna opplæring med greidd eksamen som kan godkjennast som teoretisk del av fagprøva for kandidatar som tek prøve utanom læreforhold.

§ 12-3 Yrkesopplæringsnemnder og yrkesutval

Fylkeskommunen nemner opp yrkesopplæringsnemnd med oppgåver etter §§ 4-3, 4-5, 4-6 og 12-4.

Nemnda skal ha sju medlemmer med personlege varamedlemmer. To medlemmer skal nemnast opp etter framlegg frå arbeidstakarorganisasjonane og to etter framlegg frå arbeidsgivarorganisasjonane. Dessutan skal det nemnast opp ein lærlingrepresentant. Fylkeskommunen nemner også opp éin medlem med spesiell innsikt i nærings- og sysselsetjingsspørsmål og éin medlem med spesiell innsikt i skolespørsmål. Funksjonstida til nemnda er den same som for fylkestinget. Lærlingrepresentanten blir oppnemnd for to år om gongen. Fylkeskommunen peiker ut leiar og nestleiar i nemnda for to år om gongen.

Éin representant for fylkesarbeidskontoret og éin representant for fylkeskommunen har møte- og talerett og rett til å få meininga si protokollert.

Nemnda høyrer ikkje inn under instruksjonskompetansen til fylkeskommunen ved behandlinga av faglege spørsmål. I arbeidet med andre oppgåver høyrer nemnda inn under instruksjonskompetansen til fylkeskommunen.

Fylkeskommunen stiller sekretariat med leiar for nemnda.

Departementet kan gi nærmare forskrifter om arbeidet i nemnda, blant anna om kva for oppgåver som kan delegerast til sekretariatet.

Nemnda skal nemne opp eit rådgivande yrkesutval for kvart av faga eller fagområda, eller nytte prøvenemnda som yrkesutval. Departementet kan gi forskrifter om samansetjinga av og verksemda til yrkesutvala.

§ 12-4 Oppgåvene til yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda fører tilsyn med opplæringa i bedrifter etter denne lova. Nemnda har utviklingsansvar og skal ta initiativ for å fremje fagopplæringa i arbeidslivet.

Yrkesopplæringsnemnda formidlar elevar til dei lærebedriftene ho har gjort avtale om læreplassar med. Departementet kan gi forskrifter om framgangsmåten.

Yrkesopplæringsnemnda nemner opp, eventuelt i samarbeid med andre fylkeskommunar, éi eller om nødvendig fleire prøvenemnder for det faget det er prøvekandidatar i.

Yrkesopplæringsnemnda skriv ut fagbrev og sveinebrev på grunnlag av greidd prøve.Yrkesopplæringsnemnda godkjenner praksis for kandidatar som melder seg til fagprøve eller sveineprøve utan læretid, jf. § 3-5.

Nemnda gir rapport til fylkeskommunen, Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og departementet om verksemda si og om tiltak som er viktige for fagopplæringa.

Fylkeskommunen kan påleggje nemnda andre oppgåver i tilknyting til fagopplæringa.

Departementet kan i forskrifter påleggje nemnda andre oppgåver i tilknyting til fagopplæringa enn dei oppgåvene som følgjer av denne paragrafen og av kapittel 4 i lova.

§ 12-5 Læreplangrupper

Departementet nemner opp læreplangrupper som skal hjelpe til i arbeidet med å fastsetje innhaldet i opplæringa i fag eller arbeidsområde som har læretid i bedrift.

Læreplangruppene skal vere samansette med like mange representantar frå arbeidslivet og frå skolesida. Opplæringsråda gjer framlegg om dei medlemmene i læreplangruppene som skal ha bakgrunn frå arbeidslivet.

§ 12-6 Klagenemnd for fag- og sveineprøver

Departementet nemner opp klagenemnder som er klageinstans for klager på vedtak om ikkje bestått fag- eller sveineprøve. Kvar nemnd skal ha tre medlemmer. To av medlemmene skal ha fagutdanning. Departementet fastset kven som skal vere leiar og nestleiar.

Når det skal oppnemnast klagenemnder for fag- og sveineprøver, skal opplæringsrådet for faget gi innstilling.

Medlemmene med personlege vararepresentantar, blant anna leiar og nestleiar, blir oppnemnde for fire år om gongen.

§ 12-7 Medlemmer av råd og nemnder

Den som blir oppnemnd eller vald som medlem av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, av opplæringsråd, av prøvenemnder eller klagenemnder, er pliktig til å ta imot vervet. Medlemmer kan likevel krevje seg fritekne for ei ny oppnemning i like lang tid som dei har gjort samanhengande teneste. Den som har fylt seksti år, kan krevje seg friteken.

Kapittel 13 Privat opplæring

§ 13-1 Bruk av lova for private grunnskolar

Private grunnskolar skal godkjennast av departementet. Det skal givast godkjenning når skolen oppfyller krava i andre og tredje leddet. Den som driv privat grunnskole utan godkjenning, kan straffast med bøter.

§§ 1-2, 1-3 og 2-3 i lova med forskrifter gjeld for innhaldet og for vurdering i privat grunnskole så langt reglane ikkje kjem i strid med Noregs internasjonale plikter eller med det formålet opplæringa får statstilskot på grunnlag av, jf. § 13-3.

For private grunnskolar gjeld også §§ 2-2, 2-5 første, andre og sjette leddet, 2-9, 2-10, 2-11, 8-2, 8-3, 8-4, 9-1, 9-2, 9-3, 9-4 tredje leddet, 9-5, 10-1, 10-2, 10-6, 10-10, 11-1, 11-2, 11-3, 11-4, 11-7, 11-10, 15-1, 16-3, 16-4 og kapittel 17. § 11-1 i lova gjeld ikkje for private grunnskolar som får statstilskot etter § 13-3.

Elevar på skolar som får tilskot etter § 13-3, har rett til skyss etter § 7-1 i lova, men ikkje ut over kommunegrensa i den kommunen der eleven bur. Elevane har rett til skyss etter § 7-3 også ut over kommunegrensa. Ansvaret til kommunen og fylkeskommunen etter § 14-4 gjeld tilsvarande.

Kapittel 5 i lova her om spesialundervisning gjeld for elevar på skolar som får statstilskot etter § 13-3. Kommunen utarbeider sakkunnig vurdering og gjer vedtak om spesialundervisning etter kapittel 5 i lova og dekkjer utgiftene til dette.

Den som eig ein privat grunnskole godkjend etter første leddet, har den kompetansen og det ansvaret som kommunen elles har. Når skolen etter denne lova er pålagd å ha eit styre, skal kompetansen og ansvaret liggje hjå styret.

Departementet kan gjere unntak frå krava i andre og tredje leddet for utanlandske og internasjonale grunnskolar i Noreg.

§ 13-2 Bruk av lova for privat opplæring i heimen

For privat grunnskoleopplæring i heimen (heimeopplæring) gjeld krava etter § 13 -1 andre leddet.

§ 13-3 Statstilskot til private skolar

Departementet kan etter søknad gi ein privat grunnskole som er godkjend med heimel i § 13-1, eller ein privat vidaregåande skole, rett til årlege driftstilskot etter § 13-4. Skolen må anten vere skipa

Før departementet gjer vedtak om rett til tilskot for ein grunnskole, skal vertskommunen gi fråsegn. Før departementet gjer vedtak om rett til tilskot for ein vidaregåande skole, skal vertsfylket gi fråsegn.

Vedtaket om rett til tilskot skal omfatte eit avgrensa elevtal eller eit avgrensa tal på klassar og eit særskilt opplæringstilbod.

Dersom skolen blir overdregen, skal den nye eigaren gi melding om det til departementet.

Departementet kan trekkje retten til tilskot tilbake dersom skolen ikkje oppfyller vilkåra i denne lova med forskrifter eller andre vilkår for tilskotet. Retten til tilskot kan likevel ikkje trekkjast tilbake dersom skolen rettar på forholdet innan ein rimeleg frist som departementet set.

Departementet kan gi nærmare forskrifter om vilkår for retten til tilskot.

§ 13-4 Utrekning av tilskot og eigenandelar

For utrekning av tilskot og eigenandelar gjeld lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private skular.

§ 13-5 Inntak av elevar

Skolar som får statstilskot etter § 13-3, skal ha heile landet som inntaksområde og vere opne for alle som fyller vilkåra for inntak i tilsvarande offentleg skole. Departementet kan gjere unntak frå dette kravet.

Ved inntak skal søkjarar med rett til opplæring etter denne lova prioriterast. Skolane skal ha eit inntaksreglement som viser prioriteringa av søkjarar dersom søkinga er større enn kapasiteten til skolen. Reglementet kan fastsetje ei prioritering ut frå det religiøse eller etiske formålet til skolen eller ut frå andre saklege omsyn.

Melding om inntak av elevar i grunnskolar skal sendast til heimkommunane til elevane. Melding om inntak av elevar i vidaregåande skolar skal sendast til heimfylka til elevane.

§ 13-6 Styre

For skolar som får statstilskot etter § 13-3, nemner skoleeigaren opp eit styre som skal vere det øvste ansvarlege organet for skolen. Med samtykke frå departementet kan to eller fleire skolar ha felles styre.

Styret vedtek sjølv budsjett, reglement og instruksar for skolen og eventuelt internat knytt til skolen, og storleiken på skolepengane.

Styret vedtek sjølv innanfor rammene av lova kva for stillingar det skal vere på skolen og kva for oppgåver dei skal ha.

Styret har ansvaret for rekneskapen.

Rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie meininga si og få ho ført i protokollen har

Elevrepresentantar i grunnskolen skal ikkje vere med når styret drøftar saker som er omfatta av lov- eller forskriftsfest teieplikt. Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå reglane under femte leddet punkta a-f.

§ 13-7 Private vidaregåande skolar som får statstilskot

For private vidaregåande skolar som får statstilskot etter § 13-3, gjeld §§ 1-2, 1-3, 3-2, 3-7, 3-8, 8-2, 8-3, 9-1, 9-2, 9-3, 10-1, 10-2, 10-6, 11-6, 11-7, 11-8, 11-10, 15-1, 16-3, 16-4 og kapittel 17. §§ 3-3 og 3-4 i lova med forskrifter gjeld så langt dei ikkje kjem i strid med Noregs internasjonale plikter eller med det formålet skolen får tilskot på grunnlag av, jf. § 13-3.

Elevar i vidaregåande skolar som får statstilskot etter § 13-3, har rett til skyss etter § 7-2 i lova, men ikkje ut over fylkesgrensa i det fylket der elevane bur. Elevane har rett til skyss etter § 7-3 også ut over fylkesgrensa. Ansvaret til fylkeskommunen etter § 14-4 gjeld tilsvarande.

Kapittel 5 i lova her om spesialundervisning gjeld for elevar på skolar som får statstilskot etter § 13-3. Fylkeskommunen utarbeider sakkunnig vurdering og gjer vedtak om spesialundervisning etter kapittel 5 i lova og dekkjer utgiftene til dette.

Fylkeskommunen gjer vedtak om bortfall av retten til vidaregåande opplæring etter § 3-8.

Styret ved private vidaregåande skolar som får statstilskot etter § 13-3, har elles den kompetansen og det ansvaret som høyrer til fylkeskommunen.

§ 13-8 Lønns- og arbeidsvilkår

Med mindre noko anna er avtalt mellom skolen og den tilsette, har undervisningspersonalet og det administrative personalet på private skolar som er omfatta av denne lova, rett til dei same lønns- og arbeidsvilkåra som personalet i tilsvarande offentlege skolar.

§ 13-9 Tilskot til elevar på utanlandske eller internasjonale skolar

Til elevar i utanlandske eller internasjonale grunnskolar i Noreg eller til norske statsborgarar som er elevar i utanlandske eller internasjonale grunnskolar i utlandet, kan det givast eit tilskot til kompletterande undervisning. Til elevar i utanlandske eller internasjonale vidaregåande skolar i Noreg eller norske statsborgarar som er elevar i utanlandske eller internasjonale vidaregåande skolar i utlandet, kan det givast eit tilskot til delvis å dekkje skolepengane. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

Kapittel 14 Ansvaret til kommunen, fylkeskommunen og staten

§ 14-1 Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp.

Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen. Ansvaret gjeld ikkje elevar og andre som fylkeskommunen har ansvaret for etter § 14-2.

Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett i kommunen, og om refusjon av utgifter som andre kommunar har til grunnskoleopplæring.

Offentlege grunnskolar skal vere kommunale. I særlege tilfelle kan staten eller fylkeskommunen drive grunnskolar. Fylkeskommunen må ha godkjenning frå departementet.

Kommunen skal ha skolefagleg kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået.

§ 14-2 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp

Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for klientar i sosiale og medisinske institusjonar som fylkeskommunen har ansvaret for å drive.

Departementet gir nærmare forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om ansvaret til fylkeskommunen.

§ 14-3 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring

Fylkeskommunen skal oppfylle retten til vidaregåande opplæring etter denne lova for alle som er busette i fylkeskommunen.

Fylkeskommunen skal gi tilbod til søkjarar utan rett etter § 3-1. Departementet gir nærmare forskrifter, også om omfanget av tilbodet.

Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett i fylkeskommunen, og om refusjon av utgifter andre fylkeskommunar har til vidaregåande opplæring. Departementet kan påleggje fylkeskommunen å setje i gang vidaregåande opplæringstilbod som omfattar søkjarar frå andre fylke.

Fylkeskommunen har ansvaret for vidaregåande opplæring i fengsel. Departementet kan i særlege tilfelle påleggje fylkeskommunen oppgåver i samband med anna opplæring i fengsel.

Fylkeskommunen skal planleggje og byggje ut det vidaregåande opplæringstilbodet under omsyn til blant anna nasjonale mål, ønska til søkjarane og det behovet samfunnet har for vidaregåande opplæring i alle utdanningsretningar og for ulike aldersgrupper, og under omsyn til ansvaret sitt for opplæring i fengsel og i sosiale og medisinske institusjonar og behovet for spesialundervisning.

Offentlege vidaregåande skolar skal vere fylkeskommunale. I særlege tilfelle kan staten eller ein kommune drive vidaregåande skolar. Kommunen må ha godkjenning frå departementet.

§ 14-4 Ansvaret for skoleskyss mm.

Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskoleelevar og vaksne som har rett til skyss på grunn av særleg farleg eller vanskeleg skoleveg. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne. Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss, reisefølgje og tilsyn etter reglane i kapittel 7. Kommunane betaler refusjon etter persontakst for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne som blir skyssa av fylkeskommunen.

Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg.

Departementet kan gi forskrifter om heimreiser, reisefølgje og opphald for dei som må innlosjerast for å få hjelp eller opplæring etter denne lova.

§ 14-5 Vaksenopplæringa

Staten har ansvaret for den generelle utviklinga av vaksenopplæringa. Kommunen har ansvaret for planlegging og utvikling av grunnskoleopplæring for vaksne i kommunen. Fylkeskommunen har ansvaret for planlegging og utvikling av vidaregåande opplæring for vaksne i fylket.

Dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan dekkje behovet for opplæring gjennom eksisterande tilbod, kan gjennomføringa av opplæringa overlatast til studieforbund som er godkjende etter lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring § 10.

§ 14-6 Oslo kommune

Oslo kommune har også dei rettane og pliktene som i denne lova ligg på fylkeskommunen.

§ 14-7 Tilskot frå staten

Staten gir tilskot til å dekkje delar av utgiftene til kommunane og fylkeskommunane. Tilskotet blir normalt gitt som eit rammetilskot etter reglar gitt av departementet.

Kapittel 15 Tilsyn og kontroll

§ 15-1 Statleg tilsyn og kontroll

Departementet gir råd og rettleiing i spørsmål som gjeld verksemder etter denne lova og skal elles samarbeide med kommunar, fylkeskommunar og eigarar av private skolar for å sikre eit godt og likeverdig opplæringstilbod i samsvar med lov og forskrifter.

Departementet fører tilsyn med verksemder etter denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon.

Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med denne lova eller med forskrifter gitt med heimel i lova, kan departementet gi pålegg om å rette på forholda.

Departementet kan gi forskrifter om å rapportere om og evaluere opplæringsverksemd som er omfatta av denne lova.

§ 15-2 Kommunalt tilsyn med heimeopplæring

Kommunen fører tilsyn med den pliktige opplæringa for barn og unge som ikkje går på skole, og kan kalle dei inn til særskilde prøver. Kommunen skal krevje at barnet eller den unge skal gå i skole dersom dei krava lova her med forskrifter stiller til heimeopplæringa ikkje er oppfylte.

Kapittel 16 Bruk av forvaltningslova. Opplysningsplikt

§ 16 -1 Bruk av forvaltningslova

Forvaltningslova gjeld for verksemd som etter lova her blir driven av forvaltningsorgan, med dei særreglane som er fastsette i lova her.

Reglane om teieplikt i §§ 13 - 13e i forvaltningslova gjeld for private skolar godkjende etter § 13-1 og for private skolar som får tilskot etter § 13-3 i lova her. Forvaltningslova gjeld for enkeltvedtak om inntak og bortvising av elevar i skolar som får tilskot etter § 13-3 i lova her. Elles gjeld forvaltningslova så langt ho sjølv bestemmer.

§ 16-2 Særlege reglar om klageinstans

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen. For enkeltvedtak i personalsaker gjeld likevel reglane om klageinstans i § 28 i forvaltningslova.

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak og spesialundervisning i den vidaregåande opplæringa og enkeltvedtak om tap av retten til vidaregåande opplæring etter § 3-8 og § 4-6.

I samband med klage på inntak i vidaregåande opplæring kan departementet ikkje overprøve eit vedtak i fylkeskommunen om kva for grunnkurs eller vidaregåande kurs eller kva for skole ein søkjar skal takast inn på. For slike vedtak gjeld reglane om klageinstans i § 28 i forvaltningslova. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak til eit særskilt grunnkurs på grunnlag av sakkunnig vurdering.

Opplæringsrådet er klageinstans for enkeltvedtak i yrkesopplæringsnemnda i saker der nemnda ikkje kjem inn under instruksjonskompetansen til fylkeskommunen, jf. § 12-3.

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak i private skolar som får tilskot etter § 13- 3 i denne lova når elevar er partar.

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter § 5-2.

§ 16-3 Opplysningsplikt til barneverntenesta

Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.

Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. §§ 4-10 til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 4-24 i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov

17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar.

§ 16-4 Opplysningsplikta til sosialtenesta

Personalet i skolar etter denne lova skal i klientsaker gi råd og rettleiing til sosialtenesta. Personalet skal vere på vakt overfor forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenesta, og skal av eige tiltak gi sosialtenesta opplysningar om slike forhold. Av eige tiltak kan opplysningar berre givast med samtykke frå eleven, eventuelt frå foreldra, eller så langt opplysningane elles kan givast utan hinder av teieplikta.

Kapittel 17 Iverksetjing og overgangsreglar. Endringar i andre lover

§ 17-1 Iverksetjing

Lova setjast i verk frå den tida Kongen fastset. Lova kan setjast i verk frå ulik tid.

§ 17-2 Overgangsreglar

Personell i grunnskolen som er tilsett i uoppseieleg stilling når lova blir sett i verk, kan ikkje seiast opp. For dette personellet gjeld framleis § 24 nr. 1 andre leddet og nr. 2 i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.

For ein periode på fem år frå lova blir sett i verk skal skolar som har skipa ei leiingsordning etter § 17 nr. 4 tredje leddet i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen vere unnatekne frå kravet om rektor etter § 9-1 andre leddet.

Retten til tiårig grunnskole etter § 2-1 gjeld barn som er fødde i 1991 og seinare. Andre barn og unge har rett til niårig grunnskole, men rykkjer opp eitt klassetrinn, slik at dei avsluttar grunnskolen i 10. klasse.

Dei skolane som når lova her blir sett i verk, er godkjende og får tilskot med heimel i lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova) § 3 bkst. d, skal framleis ha rett til tilskot på dei vilkåra som gjaldt før lova her blei sett i verk.

§ 17-3 Oppheving av andre lover

Følgjande lover opphevast:

§ 17-4 Endringar i andre lover

1. Lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

§ 26 første leddet bkst. h nr. 2 skal lyde:

2. Private skoler som eies av selveiende institusjoner og som mottar tilskudd etter

  • -

    lov av 12. november 1948 om brevskular

  • -

    lov av 28. mai 1976 om voksenopplæring

  • -

    lov av 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar

  • -

    lov av 11. juli 1986 nr. 53 om eksamensrett forfor og statstilskudd til private høyskoler (privathøyskoleloven)

  • -

    lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova).

Slike skoler er likevel skattepliktig for formue i og inntekt av økonomisk virksomhet utenom undervisning og forskning.

2. Lov 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring

§ 7 andre leddet bkst. a skal lyde:

a) legg fram vitnemål for at han har greidd full fagprøve etter lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) eller etter tidlegare gjeldande lov eller fagprøve etter føresegner gjevne med heimel i handverkslova og, om så er, tilleggsprøve som nemnt i § 8,

3. Lov 8. juni 1973 nr. 49 om lærarutdanning:

§ 1 nr. 1 skal lyde:

1. Utdanningskrav for undervisningsstillingar, skoleleiarstillingar og stillingar med pedagogiske særoppgåver ved skolar som kjem inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), og skolar godkjende etter lov 8. juni 1984 om folkehøgskolar.

3. Lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring

§ 2 nr. 1 skal lyde:

1. Studiearbeid i tilskottsberettigede studieforbund.

§ 2 nr. 2 blir oppheva.

§ 2 nr. 3 blir ny nr. 2 og skal lyde:

2. Alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne.

§ 2 gjeldande nr. 4 blir ny nr. 3 og skal lyde:

3. Etterutdanning og kortere kurs som ikke er deler av førstegangsutdanning ved høgre utdanningsinstitusjoner.

§ 2 nr. 5 blir oppheva.

§ 2 gjeldande nr. 6 blir ny nr. 4 og skal lyde:

4. Arbeidsmarkedsopplæring.

§ 2 gjeldande nr. 7, 8 og 9 blir nye nr. 5, 6 og 7.

Nytt § 2 tredje ledd skal lyde:

For grunnskoleopplæring og videregående opplæring spesielt organisert for voksne gjelder opplæringsloven.

§ 3 første leddet nr. 3 skal lyde:

3. Arbeidsmarkedsopplæring.

§ 3 første leddet nr. 4 skal lyde:

4. Tilskott til fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og institusjoner, bedrifter og landssammenslutninger av bedrifter etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

§ 4 første leddet nr. 2 blir oppheva.

§ 4 første leddet nr. 3 blir ny nr. 2 og skal lyde:

2. Tilskott til organisasjoner og institusjoner etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

§ 4 andre leddet blir oppheva.

§ 5 første leddet nr. 2 blir oppheva.

§ 5 første leddet nr. 3 blir ny nr. 2.

§ 5 andre leddet blir oppheva.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Studieforbundenes oppgaver

Etter denne lov er studiearbeid blant voksne ubundet av bestemte pensa og eksamener en oppgave for de frivillige, ideelle studieforbund.

Studieforbundene skal også kunne engasjere seg i alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne (jfr § 7), og i tilbud om førstegangsutdanning spesielt organisert for voksne i henhold til opplæringsloven § 14-5 annet ledd.

§ 7 første leddet skal lyde:

Alternative tilbud om førstegangsutdanning som er spesielt tilpasset interesser og behov hos voksne med praksis fra arbeids- og samfunnsliv skal kunne utvikles. Arbeidet kan foregå i regi av høgre utdanningsinstitusjoner og tilskottsberettigede studieforbund.

§ 7 andre leddet skal lyde:

Styringsorgan som nevnt i § 15 godkjenner alternative tilbud og eksamensordninger på det høgre nivå.Gjennomføring av alternative tilbud fra tilskottsberettigede studieforbundforutsetter samtykke fra ansvarlig myndighet for det regulære tilbud.

§ 8 første leddet skal lyde:

Den arbeidsdeling mellom offentlige utdanningsinstitusjoner og frivillige studieforbund som er forutsatt i §§ 3, 4, 5, og 6, kan i særlige tilfeller fravikes dersom utdanningsbehov ikke blir dekket av foreliggende tilbud. I slike tilfeller kan:

§ 9 andre leddet skal lyde:

Departementet kan fastsette at lærerstillinger i statlige utdanningsinstitusjoner helt eller delvis skal tillegges oppgaver i voksenopplæringen. Faste deltidsstillinger for voksenopplæring kan opprettes.

Nytt § 10 fjerde ledd skal lyde:

For studieforbund for og blant samer gjelder ikke kravet etter første ledd om at de må bestå av to eller flere organisasjoner og kravet etter annet ledd punkt d om at de må ha landsomfattende virksomhet.

§ 10 fjerde, femte og sjette leddet blir nye femte, sjette og syvende leddet.

§ 13 blir oppheva.

§ 17 blir oppheva.

§ 17 a skal lyde:

§ 17 a. Alternativ førstegangsutdanning på høgre nivå

Kostnadene til gjennomføring av alternativ førstegangsutdanning for voksne på høgre nivå dekkes i sin helhet av staten.

§ 18 blir oppheva.

§ 19 skal lyde:

§ 19 Voksenopplæring i studieforbund.

Studieforbund som er godkjent etter denne lovs § 10, kan få tilskudd fra det offentlige etter følgende regler:

Staten:

Departementet gir forskrifter.

Fylkeskommunen og kommunen:

Fylkeskommunen og kommune yter tilskudd til voksenopplæring i studieforbund. Det skal utarbeides forskrifter for fordelingen. Forskriftene må ikke diskriminere mellom organisasjonene. Forskriftene bør gi mulighet for prioritering av tiltak og målgruppe.

§ 20 andre leddet skal lyde:

Bedriftsopplæring kan organiseres i samarbeid med offentlig utdanningsinstitusjon, folkehøgskole, tilskottsberettigede studieforbund, landssammenslutning av bedrifter eller i bedriftens egen regi.

§ 20 fjerde leddet skal lyde:

Til opplæring organisert etter denne paragraf yter staten, innenfor rammen av Stortingets årlige bevilgning, 80 prosent av den kostnadsfaktor som fastsettes.

§ 23 skal lyde:

§ 23. Arbeidsmarkedsopplæring

Arbeidsmarkedsopplæring finansieres over særskilt statlig bevilgning som arbeidsmarkedspolitisk tiltak. Departementet gir forskrifter i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene.

Ny § 26 skal lyde:

§ 26 Private yrkesrettede opplæringstilbud som ikke blir gitt av det offentlige

Departementet kan godkjenne private yrkesrettede opplæringstilbud som ikke blir gitt av det offentlige, med rett til tilskudd etter lov 14. juni 1985 nr. 73 § 26 Tilskotsregel nr. 6.

§ 21 i loven her gjelder ikke for slike opplæringstilbud.

Departementet kan gi forskrifter.

Ny § 27 skal lyde:

§ 27 Tekniske fagskoler

Departementet kan gi forskrifter om opplæringens innhold ved tekniske fagskoler.

§ 26 blir ny § 28.

I følgjande lovreglar blir orda «regler», «nærmere regler», «særlige regler» eller «bestemmelser» endra til «forskrifter»:

§§ 2 andre leddet, 3 andre leddet, 7 tredje leddet, 8 andre leddet, 9 første leddet, 10 tredje og siste leddet, 11 andre leddet, 15, 20 femte leddet, 21, 22 og 25 tredje leddet.

4. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

§ 34 skal lyde:

§ 34 Forbud mot barnearbeid.

Personer som er under 15 år eller skolepliktige etter lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), må, utenom de tilfeller som er nevnt i § 35, ikke nyttes til arbeid som går inn under loven.

§ 38 første leddet skal lyde:

Arbeidstida for barn og ungdom skal legges slik at den ikke hindrer skolegang som de trenger for sin utdanning, eller hindrer dem i å dra nytte av undervisningen.

5. Lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova)

§§ 1 - 25, 26 Tilskotsregel nr. 10, 29 og 31 - 33 blir oppheva.

6. Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold

§ 3-8 andre leddet skal lyde:

For opplæring i og på samisk gjelder reglene i og i medhold av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

7. Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

§ 2-4 andre leddet første punktum skal lyde:

Kongen kan samtykke til at det i forhold til andre som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, fravikes fra lovbestemt taushetsplikt som er fastsatt i denne loven og i følgende lover: Lov av 8. januar 1960 nr. 1 om godkjenning av sykepleiere § 11, lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern § 7, lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 13 til 13 f, lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus § 16, lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer § 6, lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager § 21, lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger §§ 31 og 34, lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-6, lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 8-8 og lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 16-1.

8. Lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager

§ 5 skal lyde:

§ 5 Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole

Kommunen kan bestemme at det skal være et felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. Der begge parter ønsker det, kan det etableres tilsvarende ordning for privat barnehage og kommunal eller privat skole. Samarbeidsutvalget settes også i slike tilfeller sammen etter § 4 tredje ledd, men slik at foreldrene/foresatte og ansatte fra både barnehagen og skolen skal være representert, jf. lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 11-1 femte ledd.

Til dokumentets forside