Ot.prp. nr. 48 (1998-99)

Om lov om endringer i lov 28 februar 1997 nr 19 om folketrygd og i enkelte andre lover (medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring)

Til innholdsfortegnelse

6 Endringer i attføringsstønadene

6.1 Generelt om attføringsstønader

Til medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak, kan det ytes attføringsstønad. Med unntak av stønad til husholdsutgifter, skal attføringsstønadene dekke konkrete utgifter medlemmet har i forbindelse med gjennomføringen av et yrkesrettet attføringstiltak.

Attføringsstønadene er regulert i forskrift 30 september 1993 nr 0916 om attføringsstønad og omhandler stønad til dekning av utgifter til skolemateriell m v, fadder, arbeidstrening, daglige reiser, hjemreiser, bolig, flytting og hushold. De fleste av disse stønadene fungerer etter sin hensikt. For de fleste av stønadene vil det derfor bare være aktuelt å foreta mindre endringer.

Stønad til husholdsutgifter synes imidlertid ikke å fungere tilfredsstillende. Departementet foreslår derfor å avvikle denne.

6.2 Husholdsutgifter

Etter forskrift om attføringsstønad kan det bl a ytes stønad til dekning av husholdsutgifter under gjennomføring av attføringstiltak. Stønad til husholdsutgifter er imidlertid etter sitt formål en stønad til livsopphold. Den bryter således med det alminnelige prinsipp om og forutsetninger for, utformingen av attføringsstønader. Selv om den ikke er konkret knyttet opp mot merutgifter som følge av gjennomføring av et attføringstiltak, ytes den som alle andre stønader bare i forbindelse med gjennomføringen av attføringstiltak. Retten til stønad til husholdsutgifter faller således bort i f eks ventetidsperioder som ikke inngår som en del av den enkeltes handlingsplan for attføring. Den enkeltes ventetid for å komme i gang med attføringstiltak og handlingsplanens utforming får dermed utilsiktede økonomiske konsekvenser. I praksis kan derfor stønad til husholdsutgifter forskjellsbehandle attføringspengemottakerne på et noe tilfeldig grunnlag. I tillegg har stønaden medført store administrative problemer.

Den tidligere ordningen med «stønad til løpende faste utgifter» er forløperen til «stønad til husholdsutgifter». Stønaden ble revidert i 1994, og revisjonen innebar en standardisering og forenkling. I ettertid har det likevel vist seg at ordningen fortsatt ikke fungerer tilfredsstillende.

Stønaden er basert på en «levekostnadsfaktor» som skal dekke mottakerens og eventuelle familiemedlemmers utgifter til livsopphold eksklusive boutgifter. Levekostnadsfaktoren ble regnet ut på grunnlag av standardsatser for sosial stønad i et utvalg kommuner. Stønaden til den enkelte utmåles ved at faktiske boutgifter og standardiserte levekostnadsfaktorer sammenholdes med husstandens samlede nettoinntekter. Maksimal stønad er på 5090 kroner per måned for å dekke utgifter som overstiger attføringspengene eller mottakerens og ektefellens samlede inntekter.

Ved at stønad til husholdsutgifter etter sitt formål er en stønad til livsopphold, kommer den til dekning av de samme type utgifter som den egentlige livsoppholdsytelsen under attføring, attføringspengene, skal dekke. I fastsettelsen av kompensasjonsgraden for attføringspenger er det imidlertid tatt hensyn til at den enkelte skal kunne opprettholde en akseptabel levestandard. Merutgifter som følge av selve deltakelsen på attføringstiltak vil kunne dekkes av de øvrige attføringsstønadene. At enkelte mottakere av attføringsytelser gjennom stønad til husholdsutgifter således får to ulike ytelser til dekning av den samme type utgift, er etter departementets vurdering uheldig.

Det er et alminnelig prinsipp for utformingen av trygdeordninger at det er en rimelig balanse mellom hensynet til den enkeltes velferd og hensynet til at ordningen skal gi økonomisk motivasjon til å tilnærme seg arbeidslivet. Når stønad til husholdsutgifter for enkelte gir en samlet økonomisk ytelse som ligger høyere enn den lønnsinntekten vedkommende kan forvente seg ved overgangen til ordinært arbeid, brytes denne alminnelige forutsetning. Departementet ser dette som urimelig.

Videre viser erfaringene med stønaden at den kan føre til et press fra attføringssøkeren om å komme inn på et aktivt attføringstiltak så raskt som mulig, uavhengig av om tiltaket er hensiktsmessig for vedkommende.

Arbeidskontorene må innhente dokumenterte opplysninger om en rekke forhold vedrørende den enkeltes og familiemedlemmers inntektsforhold og om familiens boutgifter, ved forvaltningen av denne stønadsordningen. Når opplysninger til grunn for beregningen endres, må stønaden til husholdsutgifter beregnes på ny. Fordi det ofte skjer endringer av betydning, er ordningen uforholdsmessig personellkrevende. Det er ønskelig at de administrative ressurser i større grad kan anvendes til å gi faglig råd og veiledning til dem som gjennomgår yrkesrettet attføring.

En overvekt av høringsinstanseneer negative til forslaget, herunder Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norsk Revmatikerforbund, Norges Handikapforbund, Norsk Omskoleringsforbund, Norsk Attføringsforum, Seniorforum for Attføring, Landsorganisasjonen i Norgeog Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Flere uttaler at de ser at ordningen har vist seg å ha uheldige sider, men at de likevel frykter konsekvensene av en avvikling og av den grunn ikke ønsker å støtte forslaget.

Flere instanser fremhever også at endringen vil slå spesielt uheldig ut for de medlemmer som ikke har barn, fordi de ikke vil få noen form for kompensasjon, (se forslaget om innføring av stønad til barnetilsyn under punkt 6.3) for bortfallet av stønaden.

På den annen side støttes forslaget av Arbeidsdirektoratet, Husbanken og Næringslivets Hovedorganisasjon. Arbeidsdirektoratet påpeker at ordningen er så komplisert at den ikke lar seg forene med overgang til etterskuddsvis utbetaling hver 14 dag på grunnlag av meldekort, og timeavkorting fra første arbeidet time (se nedenfor under punkt 7.1 om disse forslagene). Direktoratet mener at det er helt vesentlig at også høringsnotatets forslag vedrørende stønad til husholdsutgifter gjennomføres.

Husbanken peker i sin uttalelse på at personer på attføringstiltak ikke innvilges stønad til husholdsutgifter dersom de mottar bostøtte fra Husbanken, jf forskrift om attføringsstønad. Denne samordningen medfører en rekke administrative problemer både i Husbanken og i Arbeidsmarkedsetaten. Husbanken ser på denne bakgrunn dagens ordning med husholdsstønad som unødig ressurskrevende og lite hensiktsmessig ut fra et forvaltningsmessig synspunkt. En avvikling av husholdsstønaden vil for Husbankens del bety at de får frigjort ressurser til å forvalte sitt eget regelverk.

Også andre instanser berører forholdet til Husbanken. Norges Handikapforbund mener at en form for bostøtte er nødvendig for mange under attføring og uttaler at det er behov for å finne fram til løsninger på dette når Husbankens tilskuddsordninger skal gjennomgås på nytt.

Slik departementet vurderer høringsinstansenes uttalelser, er det stort sett enighet om at ordningen har uheldige sider og medfører mange problemer. Det er virkningene av en avvikling høringsinstansene først og fremst reserverer seg mot.

Departementet vil bemerke at dagens ordning med stønad til husholdsutgifter ikke bør videreføres. Stønaden kan i praksis virke tilfeldig og dermed urimelig stønadsmottakerne i mellom. I tillegg har det vist seg at stønaden gir svært høy kompensasjon ved høye boutgifter, noe som ikke alltid hjelper de som har størst behov for bistand. Dette, sammen med de forvaltningsmessige belastninger ordningen innebærer, tilsier en opphevelse av stønaden. Departementet vil på denne bakgrunn opprettholde forslaget om å avvikle husholdsstønaden.

For å legge grunnlaget for en stønadsordning som er mer robust i forvaltningsmessig sammenheng og som samtidig ivaretar et behov for kompensasjon, er det foreslått å innføre en ny stønad til barnetilsyn. Denne stønaden skal dekke utgifter til pass av barn når mottakeren av attføringspenger er under aktiv deltakelse i tiltak. Med unntak av den nye stønaden til dekning av utgifter til pass av barn, kan ikke departementet se at det utover livsoppholdsytelsen attføringspenger med eventuelle tillegg, finnes faktiske forhold som bør kompenseres innenfor attføringsregelverket.

Sammenlignet med dagens ordning vil derfor medlemmer som i dag mottar stønad til husholdsutgifter, og som ikke har utgifter til pass av barn, ikke komme inn under nye eller andre ordninger innenfor attføringssystemet som virker kompenserende. For denne gruppen vil det dermed være viktig med en rimelig overgangsperiode, slik at de kan få tid til å innrette seg på det nye regelverket. Det er redegjort for prinsippene for overgangsregler nedenfor under punkt 9. Departementet opprettholder forslaget om bortfall av husholdsstønaden.

6.3 Stønad til utgifter til barnetilsyn

Etter gjeldende regelverk får deltakere på yrkesrettet attføring ingen direkte kompensasjon for å dekke nødvendige utgifter til tilsyn av barn i den tiden de deltar i aktive attføringstiltak. Som det følger av redegjørelsen over under punkt 6.2, er imidlertid utgifter til tilsyn av barn på grunn av deltakelse på attføringstiltak, en type merutgift som det etter departementets vurdering er rimelig å gi tilskudd til dekning for. Uten en tilfredsstillende barnepassordning vil omsorg for barn kunne hindre deltakelse og en effektiv gjennomføring av konkrete attføringstiltak for den enkelte. På denne bakgrunn foreslår departementet at det innføres en ny ordning med stønad til barnetilsyn. Det er en forutsetning for å innføre en slik ordning at stønad til husholdsutgifter avvikles i tråd med forslaget over.

Det foreslås at regelverket for en slik ny stønadsordning blir tilsvarende regelverket for tilsynstillegg etter forskrift 4 desember 1990 nr 0948 om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid (kursstønadsforskriften). Etter bestemmelsene her ytes det tilsynstillegg for å dekke dokumenterte og nødvendige utgifter til stell og pass av barn under 10 år. Dersom barn over 10 år må ha kontinuerlig pleie og stell pga sykdom, skade eller lyte, kan det gis tilsynstillegg også for disse. Det er også anledning til å få tillegg for andre familiemedlemmer som trenger tilsyn og pleie.

Tilsynstillegget for deltakere på arbeidsmarkedstiltak med kursstønad er 68 kroner per dag for første barn ( om lag 1 360 kroner per måned) og 35 kroner per dag for hvert av de øvrige barna ( om lag 700 kroner per måned). Ytelsene er skattefrie.

Få av høringsinstansene har uttalt seg om dette forslaget isolert. Flere knytter imidlertid sine merknader opp mot en avvikling av husholdsstønaden. Norges Handikapforbund mener at utgifter til barnetilsyn bør refunderes 100 prosent mot dokumenterte utgifter. Departementet opprettholder forslaget.

Til dokumentets forside