Ot.prp. nr. 48 (1998-99)

Om lov om endringer i lov 28 februar 1997 nr 19 om folketrygd og i enkelte andre lover (medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring)

Til innholdsfortegnelse

8 Administrative og økonomiske konsekvenser

8.1 Samlede økonomiske konsekvenser

Utbetalingene er for 1999 budsjettert til 3 350 mill kroner til rehabiliteringspenger, 3 420 til attføringspenger og 898 til attføringsstønader, til sammen 7 668 mill kroner. Beregninger utført av Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser at totalvirkningen av endringsforslagene her og den innstraming i reglene for unge uføre som trådte i kraft 1 januar 1998, kan anslås å være utgiftsnøytral når reformen er gjennomført fullt ut. Det forventes administrativ effektivisering. Den vil bli brukt til tettere oppfølging og bedre attføring.

Det er flere forhold som påvirker de samlede økonomiske konsekvensene av forslaget til endrede beregningsregler for attførings- og rehabiliteringspenger. Utbetalingene vil isolert sett øke som følge av det nye kompensasjonsnivået på om lag 66 prosent og økningen i minste årlige ytelse fra 1 G til 1,6 G. Merutgiftene vil imidlertid delvis motsvares av økt skatteinngang. Skatteprovenyet vil øke både som følge av at skattebasen blir større i og med de økte utbetalingene og som følge av at attførings- og rehabiliteringspengene blir pensjonsgivende inntekt og derfor beskattes med høyere trygdeavgift enn tidligere (fra 3,0 til 7,8 pst). I og med at ytelsene blir pensjonsgivende, vil imidlertid fremtidige pensjons- og trygdeytelser kunne bli høyere. I tillegg vil skatteprovenyet øke noe ved at det halve særfradraget fjernes. På den annen side vil det kunne bli noe redusert skatteinngang som følge av fjerningen av friinntekt før avkorting av attføringspenger.

Avviklingen av stønad til husholdsutgifter medfører reduserte utgifter, mens innføringen av barnetilsynstillegg under deltakelse på attføringstiltak gir økte utgifter. Effekten av å fjerne stønaden til husholdsutgiftene vil være noe større enn de økonomiske konsekvensene av innføringen av barnetilsynstillegget.

Omleggingen fra behovsprøvde forsørgingstillegg til et fast, standard barnetillegg på nivå med barnetillegget i dagpengeordningen vil innebære økte utbetalinger.

Beregningene til Finansdepartementet viser at det blir merutbetalinger med ca en halv milliard til rehabiliteringspenger og noe mindre til attføringspenger før skatt. Økningen vil således være forholdsmessig større for medisinsk rehabilitering enn for yrkesrettet attføring. Skatteinngangen vil på den annen side øke, blant annet gjennom høyere trygdeavgift, slik at merutgiftene vil reduseres betydelig etter skatt. Disse beregningene tar ikke hensyn til administrative innsparinger, tilpasninger fra mottakerne eller endringer i sammensetningen av mottakerne. For å holde endringen utgiftsnøytral vil de økte skatteinntektene for kommunene trekkes inn. I dette er det ikke tatt hensyn til at det i en overgangsperiode med overgangsordninger vil bli noe ekstra utgifter.

De foreslåtte endringer i samordningsloven har ingen økonomiske konsekvenser.

8.2 Oversikt over økonomiske konsekvenser for ulike grupper

Den følgende omtale av økonomiske konsekvenser for ulike grupper, bygger på sammenlikninger for tenkte grupper og hva de ville ha fått henholdsvis før og etter lovendringene.

8.2.1 Kompensasjonsgrad

Det er mange faktorer som er ulike i de to beregningsmåtene. Det er for omfattende å gi oversikt over alle de mulige endringer som kan forekomme. En har derfor regnet på en del typiske tilfeller. I disse eksemplene har en konsentrert seg om de med jevn inntekt over perioden for opptjening og uten andre inntekter eller spesielle skatteforhold. Går en ut fra slike enkle typeeksempler finner vi følgende:

De foreslåtte reglene vil innebære at grupper med opptjeningstid opp til og med 28 år vil få økte rehabiliterings-/attføringspenger. Dette vil særlig omfatte nykommere på arbeidsmarkedet som ikke har vært i lønnet arbeid i tiden før de får attføringspenger.

Grupper uten opptjeningstid eller med lav tidligere inntekt (under 110 000 kroner per år) vil få vesentlige forbedringer på grunn av at minstenivået blir hevet fra 1 G (45 370 kroner) til 1,6 G (72 592 kroner).

Grupper med opptjeningstid på 40 år eller mer, og som i de 20 årene de har tjent mest, har hatt en gjennomsnittlig inntekt mellom om lag 90 000 kroner og 147 000 kroner (2 G - 3,25 G) vil få noe redusert ytelse. Reduksjonen er på det meste fra en kompensasjonsgrad på 76 prosent til 69,3 prosent etter skatt, dvs et fall i kompensasjonsgraden på maksimalt 6,7 prosentpoeng eller ca 8,8 prosent redusert ytelse. Det blir også en viss reduksjon for de med inntektsgrunnlag på 9,5 G (431 015 kroner) og oppover. Personer som mottar løpende ytelser ved ikrafttredelsen av nye beregningsregler, sikres imidlertid gjennom overgangsordninger om lag samme netto ytelser i en rimelig periode, se nedenfor under punkt 9.

8.2.2 Attføringsstønader

Attføringsstønadene foreslås opprettholdt som i dag med unntak av stønaden til husholdsutgifter. Denne foreslås avviklet, se redegjørelsen ovenfor under punkt 6.

Stønaden til husholdsutgifter er en stønadsform som er sammensatt av mange komponenter. Mange individuelle vurderingskriterier vil gi forskjellige og til dels tilfeldige utslag for det enkelte medlem. Det gjør at de økonomiske konsekvensene er knyttet til hvert enkelt individ og med varierende konsekvenser over tid da grunnlaget for tilståelse av beløp kan forandre seg relativt hyppig.

I 1997 var det i gjennomsnitt 30 000 mottakere av attføringspenger. Det var kun rundt 20% av disse som samtidig hevet stønad til husholdsutgifter. Disse mottok husholdsstønad varierende fra mindre beløp og opp til maksimumsbeløpet på 5090 kroner (1999).

Det er spesielt personer med høye boutgifter i forhold til husholdets samlede inntekter som mottar husholdsstønad. Når boutgiftenes andel av hver enkelts økonomi er betydelig, vil det i alminnelighet kunne forklares med at personen har lav inntekt eller høy inntekt, men med tilsvarende høye boutgifter. Fordelingen på kjønn er om lag lik. Rundt halvparten av de som mottar stønad til husholdsutgifter, har barn under 10 år. Dette er omlag 10 prosent av de som mottar attføringspenger som ledd i yrkesrettet attføring.

Departementet har vært opptatt av at sistnevnte gruppe får en særskilt kompensasjon. Omsorg for barn og eventuell mangel på barnepass kan utgjøre et faktisk hinder for å få gjennomført nødvendig yrkesrettet attføring. På dette punktet er det nødvendig med en særskilt ordning som delvis vil komme i stedet for husholdsstønaden. Ordningen må, i motsetning til husholdsstønaden, være enklere å administrere og klarere knytte kompensasjonen til det reelle behovet. Forslaget om å innføre stønad til barnetilsyn tilfredsstiller disse krav.

8.2.3 Personer som har attføringspenger og lønnsinntekt

Personer som har inntekt ved siden av attføringspengene, kan i dag tjene inntil 0,5 G ( 22 685 kroner) per år, uten reduksjon i attføringspengene. Forslaget innebærer at dette fribeløpet fjernes og at attføringspengene reduseres i forhold til arbeidet tid, se punkt 7.2 om gradering. Dette vil redusere samlede inntekter for personer som tilpasser seg dagens regelverk med en inntekt innen dette beløpet.

8.3 Administrative konsekvenser

Et viktig mål med den foreslåtte endringen av beregningsreglene, er å redusere det administrative arbeidet og dermed frigjøre ressurser til oppfølging i trygdeetaten av mottakere av rehabiliteringspenger og til attføringsfaglig arbeid i arbeidsmarkedsetaten.

Dagens regler er kompliserte og arbeidskrevende for de to etatene og vanskelig å forstå for stønadsmottakerne. Det fører til at det administrative arbeidet knyttet til innhenting av opplysninger, beregning, kontroll, anvisning, endring og utbetaling særlig av attføringspenger og attføringsstønader er ressurskrevende.

Informasjon til stønadsmottakerne er vanskelig og tidkrevende dersom det skal gjøres på en fullt ut tilfredsstillende måte. Mottakerne har problemer med å kontrollere om beregningene er riktige.

En ordning med innføring av etterskuddsvis utbetaling på bakgrunn av meldekort og faste satser for tillegg og stønader, vil kunne føre til vesentlig reduksjon i feilutbetalinger og redusert administrasjon. Det er ikke mulig å fastslå nøyaktig hvor mye administrative ressurser de to etatene samlet vil spare ved å innføre ny ordning.

De foreslåtte endringer i samordningsloven har ingen administrative konsekvenser.

Til dokumentets forside