Ot.prp. nr. 48 (1998-99)

Om lov om endringer i lov 28 februar 1997 nr 19 om folketrygd og i enkelte andre lover (medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring)

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

Denne lovproposisjonen er utarbeidet i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet og Finansdepartementet.

Hovedformålet med de endringsforslag som settes fram, er å endre beregningsreglene for rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10 og attføringspenger etter kapittel 11. Det foreslås at beregningen for disse to ytelsene til livsopphold løsrives fra dagens system hvor beregningen følger reglene for uførepensjon. Det foreslås at ytelsene i stedet skal beregnes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt siste kalenderår, eventuelt de tre siste kalenderår, forut for tidspunktet da arbeids-/inntektsevnen ble nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Disse to ytelsene vil etter forslaget fortsatt ha felles beregningsgrunnlag, kompensasjons- og minstenivå. På andre punkter foreslås mindre endringer for attføringspengenes vedkommende som skal tilpasse ytelsen til det yrkesrettede attføringsarbeidet i arbeidsmarkedsetaten.

Kompensasjonsnivået foreslås satt til 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Det gir en dagsats på 1/260 av 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Dagsatsen ytes for fem dager per uke.

Minste årlige ytelse for rehabiliterings- og attføringspenger foreslås satt til 1,6 ganger G (G= grunnbeløpet i folketrygden). Med dagens G på 45 370 kroner blir minste årlige ytelse 72 592 kroner. Minste årlige ytelse er i dag 1 G, gitt forutsetningen om full beregnet trygdetid på 40 år.

Dagens regler inneholder særregler om beregning av tilleggspensjon til unge uføre som også gjelder for rehabiliterings- og attføringspengemottakere. Personer som fyller vilkårene for slik tilleggspensjon, skal fortsatt være sikret et brutto stønadsnivå på samme nivå som tidligere.

Det foreslås videre at rehabiliteringspenger og attføringspenger blir pensjonsgivende inntekt. Trygdeavgiften foreslås som en konsekvens av dette hevet fra 3 til 7,8 prosent. Det er samme prosentsats som for vanlige arbeidstakere og for mottakere av sykepenger og dagpenger under arbeidsløshet. Dagens halve særfradrag som gis til rehabiliterings- og attføringspengemottakere, foreslås fjernet. Forslaget om en kompensasjonsgrad på 66 prosent har tatt utgangspunkt i endringene i trygdeavgiften og skatten. Med dette tas sikte på at omleggingen som foreslås her og innstrammingen i regelverket for unge uføre som trådte i kraft 1 januar 1998, samlet sett skal være utgiftsnøytral.

Gjeldende forsørgertillegg består av ektefelletillegg og/eller barnetillegg og er behovsprøvet. Ektefelletillegget foreslås avviklet. Barnetillegget foreslås erstattet med et fast standardisert barnetillegg. Barnetillegget som foreslås innført, tilsvarer barnetillegget i dagpengeordningen under arbeidsløshet og er på 17 kroner per stønadsdag per barn.

Attføringsstønaden «stønad til husholdsutgifter» foreslås avviklet. I stedet foreslås innført en egen stønad til barnetilsyn for deltakere i attføringstiltak.

For ytelser under yrkesrettet attføring, attføringspenger og attføringsstønad, foreslås innført etterskuddsvis utbetaling. Utbetalingen foreslås basert på innsending av meldekort etter samme system som for dagpengene under arbeidsløshet. Dette legger til rette for at arbeidsmarkedsetaten kan overta beregningen av attføringsytelsene, en oppgave som nå ligger i trygdeetaten.

Det foreslås også at attføringspenger skal kunne ytes med en inntektsevne redusert ned til 40 prosent. I dag ytes ikke attføringspenger med mindre inntektsevnen er redusert med minst 50 prosent. Parallelt foreslås det fastsatt i loven at graden av reduksjon i inntektsevnen som hovedregel skal fastsettes etter faktisk arbeidet tid i attføringsperioden. Dette vil gi grunnlag for å gradere attføringspengene etter dette prinsippet. Videre foreslås det at adgangen til å tjene opp til 0,5 ganger grunnbeløpet fjernes, slik at attføringspengene graderes etter første arbeidet time.

Det er i dag ikke bestemmelser i folketrygdloven kapittel 11 som regulerer hva som skjer ved midlertidige avbrudd i gjennomføringen av et attføringsopplegg. På grunn av de konsekvenser dette har for den enkelte, foreslås dagens praksis på dette punktet lovfestet. Det øker forutberegneligheten for medlemmet og bidrar til å sikre en lik praksis.

Rehabiliterings- og attføringspengene reduseres i dag under opphold i institusjon. Det er nødvendig med en endring av reglene for beregning av reduksjonen, tilpasset de nye forslagene om endret beregningsmåte for livsoppholdsytelsene.

Også enkelte bestemmelser i kapittel 3, 21, 22 og 23 i folketrygdloven må endres som en følge av den foreslåtte omleggingen.

Det blir lagt opp til overgangsregler slik at stønadsmottakerne ved ikrafttreden kan regne med å beholde om lag samme netto ytelsesnivå i en rimelig periode. Overgangsreglene må også et stykke på vei ta hensyn til den administrative gjennomføringen ved at arbeidsmarkedsetaten skal overta ansvaret for beregningen av ytelser etter forslagene, mens trygdeetaten har forvaltet de beregningsreglene som nå gjelder. Inntil videre vil trygdeetaten stå for utbetaling av ytelsene også etter omleggingen.

Til dokumentets forside