15 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget innebærer at myndigheten, herunder særlig Post- og teletilsynet, på kort sikt blir tillagt arbeidskrevende oppgaver som isolert sett innebærer et økt ressursbehov, mens det på lengre sikt kan innebære mindre ressursbruk enn i dag. Det økte ressursbehovet på kort sikt vil kunne kompenseres ved den effektiviseringsprosess Post- og teletilsynet har startet. Relokalisering av tilsynet vil imidlertid i en overgangsperiode medføre høyere driftsutgifter og svekket effektivitet i tillegg til flyttekostnader ol. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjetter.

15.1 Nærmere om konsekvensene for myndigheten

Lovforslaget vil kunne få betydelige konsekvenser for myndighetens ressursbruk. Dette knytter seg til flere forhold.

Utarbeidelse av markedsanalyser og vurdering av sterk markedsstilling vil særlig i en overgangsfase kunne kreve stor ressursinnsats. Dette skyldes hovedsakelig at det vil være mer ressurskrevende å utarbeide slike analyser etter det nye regelverket sammenlignet med de markedsanalyser som utarbeides etter gjeldende regelverk. Også etter den første overgangsfasen vil det måtte settes av betydelige ressurser til dette arbeidet, da myndigheten etter EU-regelverket vil få en plikt til å vurdere og å analysere de relevante markedene jevnlig.

Mydigheten skal etter lovforslaget - innen visse rammer - og etter en skjønnsmessig vurdering, pålegge aktører med sterk markedsstilling et sett av forpliktelser tilpasset det konkrete tilfellet. Disse forpliktelsene som pålegges ved enkeltvedtak, vil kunne påklages.

Både den skjønnsmessige vurderingen av virkemiddelbruken og klagebehandlingen antas å føre til økt ressursbruk.

Lovforslaget innfører et nytt harmoniseringsledd gjennom den nye konsultasjonsordningen. Plikten til å konsultere ESA om visse planlagte vedtak vil medføre økt ressursbruk, blant annet knyttet til oversetting av visse typer varslede vedtak til engelsk og oversendelse av slike vedtak til ESA. Konsultasjonsordningen innebærer også at myndigheten blir høringsinstans for tilsvarende varslede vedtak fra EU- og EØS-landenes tilsynsmyndigheter. Det er usikkert hvilket omfang dette vil kunne få, men - ikke minst etter utvidelsen av EU - vil dette kunne bli en betydelig saksmengde. Det må derfor avsettes ressurser og innarbeides rutiner internt i tilsynet for å håndtere den nye oppgaven som høringsinstans for slike vedtak, og det må også avsettes ekstraressurser til oversettelser av forslag til vedtak og svar til slike forslag.

Forslaget om endring av organiseringen av den nasjonale klageordning vil innebære at Samferdselsdepartementets kompetanse som klageinstans for klager over enkeltvedtak Post- og teletilsynet vil treffe med hjemmel i lov om elektronisk kommunikasjon med tilhørende forskrifter i sin helhet (med unntak av adgangen til å endre eller oppheve et vedtak fra klagenemnda dersom departementet finner at sterke samfunnsmessige hensyn tilsier det) overføres til Statens teleforvaltningsråd, hvis navn endres til Klagenemnda for elektronisk kommunikasjon. Denne endring av organiseringen av den nasjonale klageordning, kombinert med at det forventes en utvikling med flere og tyngre klagesaker vil innebære behov for å tilføre den nye nemnda flere ressurser slik at det kan bygges opp et miljø med ekspertise til å kunne håndtere klagesakene på en effektiv og betryggende måte. Departementet mener at det vil være nødvendig å etablere et sekretariat som kan forberede sakene for behandling i den nye nemnda. Dette kan ikke kompenseres ved overføring av ressurser fra departementet, på grunn av økt arbeidsbelastning som følge av andre deler av lovforslaget. Årlig budsjettbehov til drift av råd og sekretariat anslås til om lag 1,5 mill. kroner.

Andre deler av lovforslaget kan også få konsekvenser for myndighetens ressursbruk, men her er usikkerheten større. Dersom myndigheten vil måtte sikre leveringspliktige tjenester gjennom anbudsutlysning, vil anbudet måtte sendes ut på anbudskonkurranse i hele EU/EØS-området. Ressursbruken knyttet til et slikt arbeid vil kunne bli omfattende.

Bortfall av konsesjonsplikt for aktør med sterk markedsstilling ventes ikke å redusere ressursbehovet siden konsesjonsforpliktelser skal videreføres i avtaler eller pålegg.

En av hensiktene med det nye reguleringsregimet fra EU har blant annet vært å tilrettelegge for en gradvis overgang fra sektorspesifikk konkurranseregulering til mer generell konkurranseregulering. Lovforslaget er ment å tilrettelegge for en slik overgang også i Norge. Når dette målet nås vil det trolig være mindre behov for å avsette ressurser knyttet til regulering av markedet sammenlignet med dagens situasjon.

Grunnet de forhold som er omtalt ovenfor vil overgangen til nytt regelverk likevel ikke medføre ressursbesparelser for myndigheten i overskuelig fremtid. I en overgangsperiode vil ressursbruken knyttet til administrasjonen av regelverk heller øke som følge av gjennomføringen av det nye regelverket. Tilsynet har tidligere blitt pålagt å gjennomføre rasjonaliseringer i sin organisasjon. Dette arbeidet er allerede påbegynt. Som følge av den økte ressursbruken knyttet til gjennomføringen av det nye regelverket er det imidlertid ikke grunn til å tro at rasjonaliseringsgevinsten i enkelte deler av organisasjonen vil kunne resultere i en tilsvarende rasjonalisering for tilsynet som helhet. Deler av rasjonaliseringen vil «spises opp» av økte oppgaver som beskrevet ovenfor, og av relokaliseringsprosessen.

15.2 Nærmere om konsekvensene for markedsaktørene og næringslivet

Lovutkastets endring fra plikter fastsatt i lov, forskrift eller konsesjon til pålegg i enkeltvedtak som er rettet mot en eller flere aktører vil gjøre reguleringen mer målrettet. Fokus vil i større grad være på konkrete saker. Lovutkastet angir rammene for tilsynsmyndighetens virkemiddelbruk, og dette vil bidra til at aktørene får mer forutsigbare rammebetingelser enn nå f.eks. ved investeringsplanlegging.

Myndighetenes arbeid med markedsanalyser og vurdering av adekvate virkemidler antas å kreve større grad av bistand fra markedsaktørene, herunder innsendelse av opplysninger. Sammen med evt. merarbeid som følge av konsultasjonsordningen vil dette vil kunne bli tidkrevende og belastende for markedsaktørene på kort sikt, men være fordelaktig på lengre sikt på grunn av harmonisering.

Lovutkastets bestemmelser om sikring av fortsatt levering ved konkurs hos tilbyder mv., vil innebære at levering fra sentrale tilbydere og tilbydere med kunder med vitale samfunnsfunksjoner sikres. Det vil gi et sikkerhetsnett for viktige deler av næringslivet som brukere av elektronisk kommunikasjon. På denne annen side vil dette innebære økte kostnader hos tilbydere som blir underlagt forpliktelsene. Tilbyderne vil imidlertid ha mulighet til selv å velge løsning; forsikringsordning, avtale mellom tilbydere, privat fondsordning el., og gjennom det i noen grad påvirke kostnaden.

Lovutkastets bestemmelser om konflikter over landegrenser søker blant annet å etablere en ramme for løsning av konflikter mellom tilbydere innenfor EØS-området på tvers av ulike landegrenser. Samarbeid mellom ulike involverte lands myndigheter antas å bidra til reduserte kostnader for de berørte tilbydere ved at det i mindre grad vil bli nødvendig for dem å føre saker innenfor andre lands jurisdiksjoner.

15.3 Oppsummering

Lovforslaget medfører isolert sett nye oppgaver og økt ressursbruk for myndigheten, i hvert fall på kort sikt. På lengre sikt vil ressursbruken, avhengig av markedsutviklingen, kunne bli mindre. Departementet mener imidlertid at de foreslåtte endringer i myndighetenes virkemiddelbruk og organisering totalt sett vil føre til positive samfunnsøkonomiske konsekvenser.