9 Frekvensforvaltning og satellittbaneposisjoner
9.1 Kort om lovforslaget
Kapittelet omhandler bestemmelser om forvaltningen av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret, herunder om frekvensplanlegging og tildeling av tillatelser til bruk av frekvenser. Viktige hensyn ved frekvensforvaltning vil være å bidra til effektiv utnyttelse av frekvensressursen gjennom virksom konkurranse og internasjonal harmonisering av frekvensplanlegging og bruk.
Videre inneholder kapittelet bestemmelser om registrering av satellittbaneposisjoner og om statens anledning til å søke regress hos virksomhet som det er foretatt slik registrering på vegne av.
9.2 Beskrivelse av gjeldende rett
Generelt
Bruk av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret er en forutsetning for drift av alle typer trådløse kommunikasjonsnettverk, f.eks. mobilkommunikasjon og kringkasting av radio og TV. Frekvenser benyttes imidlertid også til annet enn drift av trådløse kommunikasjonsnettverk, f.eks. ulike virksomheter innen forskning, utvikling og observasjonstjenester.
Etter gjeldende teleregulering kan frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret ikke tas i bruk uten at det foreligger tillatelse fra telemyndigheten, jf. teleloven § 5-3. Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret utgjør en begrenset naturressurs, og med bakgrunn i økende etterspørsel etter ledige frekvenser stilles det stadig større krav til myndighetenes forvaltning av denne ressursen.
Forvaltningsoppgaven kan deles inn i to hovedoppgaver, nærmere bestemt frekvensplanlegging og frekvenstildeling. I tillegg kommer oppgaver knyttet til tilsyn og håndhevelse av regler og de tillatelser til frekvensbruk som er gitt. Frekvensforvaltning skal baseres på prinsipper om åpenhet, objektivitet, transparens, ikke-diskriminering og proporsjonalitet.
Frekvensplanlegging
Frekvensplanlegging er en viktig forutsetning for å kunne utnytte frekvensressursene effektivt og for å kunne gi frekvenstillatelser. Arbeidet med frekvensplanlegging består i å utarbeide en overordnet og langsiktig plan for å utnytte det elektromagnetiske frekvensspekteret innenfor rammen av telereguleringen og de folkerettslige forpliktelsene og det internasjonale samarbeidet, regionale og globale, som finnes på området.
Når det gjelder de folkerettslige forpliktelsene som må respekteres i forbindelse med frekvensplanleggingen, utgjør forpliktelsene etter EØS-avtalen, avtaler i tilknytning til Den internasjonale teleunionen (ITU), Verdens handelsorganisasjon (WTO) og det europeiske samarbeid innenfor European Conference of Postal and Telecommunications Administrations (CEPT) det viktigste rammeverket for telemyndighetens arbeid. I tillegg kommer andre internasjonale forpliktelser som f.eks. internasjonal nødkommunikasjon for luftfart og sjøfart.
Nasjonale og internasjonale frekvensplaner deler inn det elektromagnetiske frekvensspekteret i ulike frekvensbånd. De ulike frekvensbåndene planlegges til bruk for enkelte, eller grupper av, radiotjenester. Internasjonalt er frekvensplanleggingen utformet for å bidra til å regulere forholdet mellom staters frekvensbruk. Frekvensplaner begrenser til en viss grad hva et bestemt frekvensbånd kan brukes til ved at båndet allokeres til bestemte radiotjenester. Enkelte frekvenser er i henhold til egne folkerettslige avtaler avsatt til bestemte formål, f.eks. nødsamband for sjø- og lufttransport. I slike tilfeller er bruk av frekvensene til disse formålene en plikt for statene som er bundet av avtalene. EU gir i enkelte tilfeller bindende regler om frekvensplanlegging (allokering) som er EØS-relevante. Eksempel på dette er frekvenser til GSM-teknologi som EØS-landene er forpliktet til å allokere til GSM for å sikre felleseuropeisk operasjon av GSM.
Videre vil radiogrensesnitt i en standard eller gruppe av standarder kunne være relevant ved frekvensplanlegging når radioutstyr produseres i samsvar med dette. Standardisering av radioutstyr gjennomføres ved arbeid gjennom standardiseringsinstitutter som et samarbeid mellom ulike deltagere fra industrien, men der også myndigheter deltar. Det som tilbys av radioutstyr kan legge føringer for hvordan frekvensplaner utformes for at ressursene skal kunne tas i bruk. Når radiogrensesnittet i standarder legges til grunn for frekvensplanlegging må hensynet til å legge til rette for å la aktører konkurrere på grunnlag av teknologi tas med i avveiningen.
ITU har som del av det internasjonale radioreglementet utarbeidet en frekvensallokeringstabell 1. Tilsvarende arbeides det innenfor CEPT med langsiktig strategisk planlegging for bruk av frekvensspekteret. Landene i CEPT tar sikte på å implementere en felles europeisk allokeringstabell innen år 2008 2. Vår nasjonale frekvensplan bygger i stor grad på ITUs og CEPTs allokeringstabeller. I den grad EU fatter bindende vedtak som er EØS-relevante om harmonisert frekvensbruk, vil dette måtte legges til grunn ved nasjonal frekvensplanlegging.
I tillegg til rettslig bindende regler om hva et frekvensbånd skal brukes til i Norge, f.eks. innenfor EØS eller avtaler om nødkommunikasjon, kan andre internasjonale frekvensplaner være av mindre bindende karakter for frekvensbruk i Norge. Norge må uansett ikke forårsake forstyrrelser for radiotjenester i andre land hvor tjenesten er i samsvar med ITUs radioreglement. På den annen side har norske radiotjenester kun krav på beskyttelse mot forstyrrelser fra radiotjenester i andre land dersom de norske tjenestene er i samsvar med radioreglementet. I disse tilfellene står Norge mao. i utgangspunktet fritt mht. hvilken radiotjeneste som kan benyttes. Det er graden av beskyttelse mot forstyrrelser fra radiotjenester i andre land som avgjøres av radioreglementet.
Frekvenstildeling
Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret kan som nevnt ikke tas i bruk uten at det foreligger tillatelse. Tildeling av frekvenstillatelser må skje innenfor rammene av gjeldende teleregulering, nasjonale frekvensplaner og internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til.
Gjeldende teleregulering inneholder ikke særlige saksbehandlingsregler som må legges til grunn ved frekvenstildelinger. Telemyndigheten ved Post- og teletilsynet står i utgangspunktet fritt til å bestemme til hvem og på hvilken måte frekvenstillatelsene skal fordeles, men forvaltningslovens alminnelige saksbehandlingsregler og grenser for skjønnsutøvelsen vil måtte respekteres ved tilsynets avgjørelse. I tillegg til grensene etter nasjonal regulering, vil Post- og teletilsynet videre være forpliktet til å følge overordnede EØS-rettslige krav om at fordelingen må skje etter en åpen, ikke-diskriminerende og oversiktlig fremgangsmåte, jf. lisensdirektivet 97/13/EF.
Telemyndigheten har benyttet ulike tildelingsmetoder for fordeling av frekvensressurser i Norge, både fortløpende tildelinger etter hvert som interessenter til frekvensene har meldt seg, skjønnhetskonkurranser og auksjon. Telemyndigheten velger i utgangspunktet den mest formålstjenlige tildelingsmetode, men ved behandlingen av Ot.prp. nr. 87 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon (teleloven) ble det tatt forbehold om at bruk av auksjon ved fremtidige frekvenstildelinger må forelegges Stortinget på forhånd med mindre konsesjonstildelingen anses å være av begrenset omfang. I St.meld. nr. 32 (2001-2002) Om situasjonen i den norske mobilmarknaden foreslås det imidlertid at Samferdselsdepartementet selv får anledning til fritt å velge tildelingsmetode for fordeling av mobilkonsesjoner.
Satellittbaneposisjoner
Satellittbaneposisjoner er nærmere regulert iht. folkerettslige avtaler om bruk av verdensrommet som Norge har sluttet seg til. Bruk av en bestemt satellittbaneposisjon, herunder geostasjonære posisjoner ( «fast posisjon» i rommet i forhold til jorden), utelukker andres bruk av samme posisjon. Bruken av satellittbaneposisjoner meldes til internasjonalt register som føres av ITU.
Ettersom innmeldingsordningen bygger på folkerettslige avtaler inngått mellom stater, er det statene som har rettslig handleevne. Private rettssubjekter som ønsker å foreta en innmelding til registeret, må gjøre dette gjennom norske myndigheter. Post- og teletilsynet er i dag tillagt oppgaven med å melde inn norske satellittbaneposisjoner.
Innmeldinger skal iverksettes og gjennomføres på åpne, transparente, objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Det er følgelig et krav om at alle skal ha tilgang til å kunne anmode om at Post- og teletilsynet iverksetter innmelding. ITUs innmeldingsordning bygger på et system med fortløpende registrering, og Post- og teletilsynet skal på samme måte behandle anmodninger i den rekkefølge de mottas.
Det kan knyttes vilkår til å iverksette en innmelding. Hvilke vilkår som kan stilles vil bero på en konkret vurdering, men må ligge innenfor rammene av alminnelig forvaltningsrett og -prinsipper. Det vil blant annet kunne være aktuelt å stille vilkår om bistand til gjennomføringen av innmelding. Vilkår som fastlegger en plikt for aktøren til å bistå, kan også omfatte utlevering av opplysninger og bistand som er nødvendig for at Post- og teletilsynet skal kunne utføre sine oppgaver i forhold til arbeidet i ITU, særlig forberedelser til og gjennomføringen av World Radio Conference (WRC).
9.3 Bakgrunnen for lovforslaget
Europaparlamentets og -rådets beslutning om frekvenspolitisk regelsett i det europeiske fellesskap, 676/2002/EF, inneholder bestemmelser om harmonisering av betingelsene for tilgang til og effektiv utnyttelse av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret. Av hensyn til implementeringen av denne beslutningen, er det foreslått å gjøre tilpasninger i gjeldende bestemmelser om nasjonal frekvensforvaltning i teleloven kap. 5.
Som omtalt ovenfor i kap. 6, inneholder det nye regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon og tilhørende tjenester fra EU et nytt tillatelsesdirektiv (2002/20/EF), der det legges opp til at individuelle tillatelser skal begrenses til å omfatte nummer og frekvenser. For implementering av det nye regelverket er det behov for å gjøre tilpasninger i forhold til gjeldende regulering av frekvenstillatelser i teleloven kap. 5.
Radiokommunikasjon har i de senere årene utviklet seg til viktig vekstområde. Sett i lys av informasjonssamfunnets krav om øyeblikkelig informasjonsadgang og -distribusjon, uavhengig av tid og sted, får frekvensressursene stadig større betydning for utviklingen av økonomien. Etterspørselen etter frekvensressurser er voksende på grunn av den tekniske, markedsmessige og regulatoriske utviklingen, noe som igjen har medført at det stilles stadig strengere krav til myndighetenes forvaltning av ressursen. For å oppnå effektiv utnyttelse og internasjonal harmonisering videre fremover når det gjelder forvaltning og bruk av frekvensressursene, ser departementet behov for å gjennomgå gjeldende regler på området. Med bakgrunn i at frekvensressursene utgjør basis for forskjellige typer elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, er det videre et behov for å legge til rette for en ensartet frekvensforvaltning uavhengig av hvilke nett eller tjenester ressursen skal benyttes til.
Når det gjelder oppgaven med innmelding av satellittbaneposisjoner til det internasjonale registeret som føres av ITU, ser departementet behov for å tydeliggjøre og bedre grunnlaget for denne oppgaven gjennom å oppstille en egen lovbestemmelse. Videre ser departementet behov for å tydeliggjøre hvilke vilkår som kan stilles i forbindelse med slik innmelding. I forhold til konvensjonen om erstatningsansvar 3, påtar stater som foretar en innmelding til registeret som føres av ITU, seg rollen som såkalt «Launching State». Når staten gjør det mulig for private rettssubjekter å nyttiggjøre seg satellittbaneposisjoner og innta dette som en del av sin (kommersielle) virksomhet, er det etter departementets vurdering behov for å tydeliggjøre at det er et grunnlag for å pålegge det samme rettssubjektet å ta det potensielle erstatningsansvaret forbundet med denne virksomheten gjennom vilkår om regresskrav.
9.4 Nærmere om lovforslaget
9.4.1 Frekvensplanlegging
Forslaget til bestemmelse om frekvensplanlegging er i hovedsak en videreføring av gjeldende telelov § 5-2. Bestemmelsen om frekvensplanlegging skal sikre at radiofrekvensene i det elektromagnetiske frekvensspekteret forvaltes effektivt, samt gi grunnlag for at det kan utstedes gode og oversiktlige frekvenstillatelser. En egen bestemmelse om frekvensforvaltning synliggjør frekvensforvaltningens to hovedoppgaver: Det gjennomføres først frekvensplanlegging og deretter gis det individuelle tillatelser til frekvensbruk.
Arbeidet med frekvensplanlegging er av en annen karakter enn det å gi tillatelser. Frekvensplanleggingen består blant annet i å utarbeide en overordnet og langsiktig plan for å utnytte det elektromagnetiske frekvensspekteret innenfor rammen av gjeldende regulering og de folkerettslige forpliktelsene og internasjonale samarbeid, både regionalt og globalt, som finnes på området. I forslag til ny bestemmelse presiseres det at utarbeidelse av nasjonal frekvensplan må skje innenfor rammen av internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til.
Av hensyn til å oppnå harmonisert og effektiv frekvensbruk er det viktig at informasjon om frekvensallokering, -tilgjengelighet og -anvendelse er offentlig. Publisering av informasjon bør gjøres på en brukervennlig og tilsvarende måte som i andre europeiske land. Bestemmelsen inneholder derfor krav om at nasjonal frekvensplan skal gjøres offentlig tilgjengelig. Det kan i denne sammenheng blant annet vises til nytt rammedirektiv og til frekvensvedtaket. Oppgaven med frekvensplanlegging omfatter også frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret som brukes til andre formål enn elektronisk kommunikasjon.
9.4.2 Frekvenstillatelser
Selv om alle elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester i utgangspunktet bare skal omfattes av en generell tillatelse, er det likevel nødvendig med individuelle tillatelser i forbindelse med bruk av frekvenser for å unngå at det oppstår skadelig interferens. Det fremgår derfor av lovutkastet at frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret ikke kan tas i bruk uten etter tillatelse fra myndigheten. Frekvenstillatelse kan enten gis som individuell tillatelse eller som generell tillatelse i form av forskrift. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av tilsvarende regel i gjeldende telelov § 5-3. Viktige hensyn ved fordeling av individuelle tillatelser er å sikre effektiv utnyttelse av frekvensressursen gjennom virksom konkurranse, fri bevegelighet for tjenester og harmonisert frekvensbruk i EØS-området.
Tillatelsesdirektivet begrenser hvilke vilkår som kan stilles ved tildeling av individuell frekvenstillatelse, og liste med nærmere vilkår som kan stilles fremgår av eget vedlegg til direktivet. Dersom det stilles vilkår, skal disse videre være objektivt begrunnet, forholdsmessige, ikke-diskriminerende og oversiktlige (transparente). Lovutkastet inneholder på denne bakgrunn en egen bestemmelse med oversikt over vilkår som kan stilles ved vedtak om frekvenstillatelse.
Lovforslaget inneholder utkast til bestemmelse om anledning for myndigheten til å begrense antallet frekvenstillatelser og om prosedyrer som i tilfellet må følges dersom det gjøres et slikt vedtak. Hensynet til effektiv utnyttelse av frekvensressursene, brukernes interesser og konkurransehensyn vil stå sentralt i myndighetens vurdering. Når etterspørselen etter bestemte frekvenser er større enn tilgjengelig frekvensressurs, bør fordelingen av tillatelser til bruk av disse frekvensene skje på en oversiktlig måte uten forskjellsbehandling. I utkast til bestemmelse er dette nærmere presisert.
Det nye tillatelsesdirektivet inneholder egne bestemmelser om saksbehandlingstid for søknader om tillatelse til bruk av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret. Lovutkastet inneholder derfor en egen bestemmelse om saksbehandlingstid som gjennomfører denne forpliktelsen.
Gjeldende telelov § 5-5 inneholder bestemmelse om tilbakekall av frekvenstillatelse. Tilsvarende bestemmelse videreføres i lovutkastet, men det foretas der en tydeliggjøring av grunnlaget for å kunne kalle tilbake en allerede gitt tillatelse.
Selv om det ikke kommer eksplisitt til uttrykk i gjeldende teleregulering, kan individuelle frekvenstillatelser som utgangspunkt og hovedregel ikke overdras til andre uten myndighetenes samtykke. For mobilkonsesjoner kommer dette til uttrykk gjennom vilkår i konsesjonene. I St.meld. nr. 32 (2001-2002) Om situasjonen i den norske mobilmarknaden foreslås det at omsetningsforbudet fortsatt bør gjelde for tillatelser til bruk av frekvenser avsatt til etablering og drift av offentlige systemer for mobilkommunikasjon, men at det som følge av implementering av nytt regelverk om elektronisk kommunikasjon likevel vil bli vurdert om det skal etableres en hjemmel som gjør det mulig å åpne for omsetning. I samsvar med direktivet er det i lovutkastet foreslått en bestemmelse der myndigheten kan bestemme at innehaver av frekvenstillatelse kan gis anledning til å overdra denne. I den grad myndigheten gir innehaver anledning til å overdra frekvenstillatelsen, inneholder lovutkastet regler som skal sikre at overdragelsen skjer etter prosedyrer som er fastlagt av myndigheten, at overdragelsen offentliggjøres og at hensynene til effektiv ressursutnyttelse gjennom virksom konkurranse og harmonisert bruk av frekvensene ivaretas ved overdragelsen.
Lovforslaget inneholder en bestemmelse om adgang til å kunne kreve vederlag utover administrasjonsgebyrer for rett til bruk av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret. Krav om vederlag foreslås enten forhåndsfastsatt ved enkeltvedtak av myndigheten eller fastsatt i forbindelse med auksjon av frekvenstillatelse. Dersom det oppstilles vederlagskrav, må det sikres at kravet er ikke-diskriminerende, oversiktlig og forholdsmessig avpasset i forhold til å oppnå effektiv bruk av ressursene gjennom virksom konkurranse.
9.4.3 Satellittbaneposisjoner
Av hensyn til å tydeliggjøre forvaltningsoppgaven med å foreta norsk innmelding til ITUs register for satellittbaneposisjoner, inneholder lovforslaget en bestemmelse der denne oppgaven blir lagt til myndigheten. Forslaget innebærer kun en lovfesting av dagens ordning.
I henhold til konvensjon 29. mars 1972, påtar stater som foretar innmelding til ITU-registeret seg erstatningsansvar for eventuell skade som voldes av romgjenstand. Av hensyn til at staten skal kunne holdes skadesløs i tilfelle slikt erstatningsansvar skulle utløses, inneholder lovutkastet bestemmelse som gir staten hjemmel til å kunne kreve regress for skade voldt av romgjenstand som tilhører en virksomhet som det er foretatt innmelding på vegne av. Myndigheten kan kreve at virksomhet som ønsker innmelding til registeret, skal stille sikkerhet gjennom forsikring eller garanti for erstatningsforpliktelse som den norske stat kan pådra seg i denne sammenheng.
9.5 Høringsinstansenes syn
Telenor viser til bruken av begrepene «frekvensplan» og «frekvensplanlegging» ifm. utøvelsen av den nasjonale frekvensforvaltningen. Av hensyn til at dette rent frekvensfaglig er mer spesifikke og tekniske begreper, foreslår Telenor at disse i den nye loven erstattes med begrepene «nasjonal frekvensdisponeringsplan» og «frekvensdisponeringsplanlegging» eller «frekvensadministrasjon».
Telenor viser til at de for tilbud av satellittbasert bedriftskommunikasjon hovedsakelig benytter eksklusive frekvenser i Ku-båndet basert på allokeringstabell utarbeidet av ITU. Idet slik frekvensbruk normalt sett ikke kommer i konflikt med andre offentlige eller private kommunikasjonstjenester i Norge eller internasjonalt, mener Telenor at konsesjonsplikten for bruk av jordstasjoner i eksklusive frekvensbånd for satellitt bør avvikles og at dette bør hjemles i forskrift.
I forhold til bestemmelsen om tillatelse til bruk av frekvenser, foreslår Telenor av hensyn til problemer med å få tilgang til nok frekvenser spesielt i de lavere frekvensbåndene, at det bør lovfestes at myndighetene ved tildelingen bør prioritere den lovmessig pålagte tjeneste- og sambandsutbyggingen.
NetCom mener at det med grunnlag i erfaringene fra fordelingen av frekvenstillatelser ved auksjon, må foretas en bred faglig gjennomgang av premissene for valg av tildelingsmetode og for hvordan tildelingene skal gjennomføres for å sikre likeverdige konkurransevilkår ved tildeling og forvaltning av frekvenser. Det understrekes at berørte aktører må gis anledning til å komme med innspill i denne sammenheng. NetCom skriver videre at de støtter innføringen av muligheten til å overdra frekvenser, og tror dette kan være et element i å gjøre frekvensbruk mer effektiv og fleksibel.
UPC mener i likhet med NetCom at hovedregelen bør være at frekvenstillatelser skal kunne overdras, og anfører i denne sammenheng at dette bør kunne skje uten at det settes spesielle vilkår i tillegg til de som følger av konsesjonen.
Post- og teletilsynetmener det bør komme klart frem av bestemmelsen om tillatelse til bruk av frekvenser at en søknad om frekvenstillatelse kan avslås dersom det er fare for at en tildeling vil føre til etablering eller styrking av dominerende posisjon i et eller flere markeder, og mener at det i et slikt tilfelle faktisk bør vurderes om ikke en søknad skal avslås.
Post og teletilsynet mener det også er ønskelig med en presisering slik at bestemmelsen i utkastet § 6-3 får overskriften «Vilkår for frekvenstillatelser», samt at det gjøres en presisering i bestemmelsens siste ledd slik at det fremheves at det er risikoen ved eller knyttet til elektromagnetisk stråling som kan reguleres.
Konkurransetilsynet har i tillegg til merknader som knytter seg mer til den språklige fremstillingen i lovutkastet, bemerket at det er positivt at det kan stilles vilkår til tillatelser om bruk av frekvenser og til at virksom konkurranse er et sentralt utgangspunkt når det skal stilles vilkår. Når det gjelder begrensning av antallet frekvenstillatelser, mener Konkurransetilsynet at dette bør skje ved at frekvenstillatelsene tildeles etter auksjon. Slik Konkurransetilsynet ser det, vil en auksjon utformet på riktig måte være den fremgangsmåten som best sørger for effektiv bruk av samfunnets ressurser. I forhold til bestemmelsen om regressansvar fremhever Konkurransetilsynet at bestemmelsen bør praktiseres på en slik måte at den ikke i seg selv representerer et (betydelig) ekstra etableringshinder.
Alcatel viser til at tildelte frekvenstillatelser for radioaksess for en stor del står ubenyttet blant annet som følge av måten disse har blitt tildelt på og som følge av nedgangstidene i telemarkedet generelt. Samtidig vises det til at disse frekvensinnehaverne blokkerer for aktører som ønsker tildeling av slike frekvenser. Som en del av overgangsregler og ved nye tildelinger foreslår Alcatel at ubenyttede frekvenser som andre er interessert i, trekkes tilbake dersom utbygging ikke skjer innen en gitt periode.
IKT-Norge understreker betydningen av likeverdige konkurransevilkår ved tildeling av ledige frekvenser, og viser i denne sammenheng til at det er lagt opp til å lyse ut utbygging av det digitale bakkenettet ved bruk av skjønnhetskonkurranse, uten at det er lagt opp til å kreve inn avgifter for bruk av frekvensspekteret slik som for mobilkonsesjonene. IKT-Norge understreker også at det bør være vid adgang til å overdra frekvenser.
EL & IT Forbundet og LO mener det i bestemmelsen om tillatelse til bruk av frekvenser bør tas inn en bestemmelse om prioritering av frekvenser for leveringspliktige tjenester i utkantområder hvor det ikke finnes andre realistiske sambandsalternativer.
Advokatforeningen mener på generelt grunnlag at bestemmelsene om frekvensforvaltning i større grad bør harmoniseres med norsk forvaltningsrett, og at det fremstår som uklart i hvilken grad bestemmelsene suppleres av alminnelig forvaltningsrett.
9.6 Departementets vurderinger
Departementet finner ikke grunn til å erstatte begrepene «frekvensplan» og «frekvensplanlegging» i lovutkastet med de alternative begrepene som foreslått av Telenor. Selv om «frekvensdisponeringsplan» og «frekvensdisponeringsplanlegging» kanskje er mer beskrivende begreper, er begrepene som brukt i lovutkastet allerede godt innarbeidet idet disse allerede benyttes i gjeldende telelov.
Departementet finner grunn til å etterkomme Konkurransetilsynets merknad om at uttrykket «effektiv bruk av ressursene» i lovutkastet §§ 6-1 og 6-2, bør erstattes av uttrykket «effektiv bruk av samfunnets ressurser» av hensyn til å skape en innholdsmessig og språklig sammenheng mellom konkurranseloven og ny lov om elektronisk kommunikasjon.
Når det gjelder Konkurransetilsynets merknad om at det må foretas et valg mellom uttrykkene «effektiv bruk av ressursene» i lovutkastet § 6-1 og « sikring av effektiv bruk av ressursene gjennom virksom konkurranse» i lovutkastet § 6-2, finner departementet at en språklig og innholdsmessig sammenheng i lovutkastet tilsier at uttrykket i lovutkastet § 6-2 bringes i overensstemmelse med § 6-1. Av hensyn til best mulig implementering av de relevante direktivene, mener departementet likevel det er nødvendig at lovteksten § 6-2 inneholder en henvisning til «bærekraftig konkurranse» som virkemiddel i denne sammenheng.
Til merknaden om at bestemmelsene om frekvensforvaltning i større grad bør harmoniseres med norsk forvaltningsrett, vil departementet understreke at alminnelig forvaltningsrett kommer til anvendelse ved praktisering av bestemmelsene i lovutkastet kap. 6. Likevel krever implementeringen av de relevante direktiver at det i tillegg tas inn prosessuelle regler som skiller seg noe fra reglene som følger av alminnelig forvaltningsrett.
I forhold til Telenors merknad om at konsesjonsplikten for bruk av jordstasjoner i eksklusive frekvensbånd for satellitt bør avvikles og at dette bør hjemles i forskrift, vises det til at det nye regelverket for elektronisk kommunikasjon åpner for generelle tillatelser til frekvensbruk for det tilfellet at det er relativt liten fare for at det oppstår skadelig interferens, jf. merknadene til lovutkastet § 6-2. Departementet vil likevel understreke at det må skje en konkret vurdering av frekvensmyndigheten før individuell tillatelse kan bli erstattet med en generell tillatelse i form av forskrift.
Merknaden fra Post- og teletilsynet om at det bør komme klart frem av lovutkastet § 6-2 at en søknad om frekvenstillatelse kan avslås dersom det er fare for at tildelingen vil føre til etablering eller styrking av dominerende posisjon i ett eller flere markeder, etterkommes ved at det gjøres en presisering om dette i merknadene til bestemmelsen.