Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 95 (2003-2004)

Om lov om europeisk meldeplikt for tekniske regler (EØS-høringsloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Nærings- og handelsdepartementet legger med dette frem forslag til lov om europeisk meldeplikt for tekniske regler (EØS-høringsloven). Loven gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 98/48/EF av 20. juli 1998 (heretter omtalt som 98/34-direktivet). Lovforslaget implementerer 98/34-direktivets bestemmelser om melding (notifisering) av forslag til tekniske regler i sin helhet. Når det gjelder direktivets bestemmelser om melding av standarder, er disse ikke innarbeidet i loven, bl.a. på bakgrunn av at melding av standarder foregår via nasjonale og europeiske standardiseringsorganer til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og Europakommisjonen (Kommisjonen), se nærmere beskrivelse av denne prosedyren i kapittel 4.2 nedenfor. Nærings- og handelsdepartementet legger likevel frem forslag til en forskriftshjemmel for det tilfellet at det senere viser seg at standardiseringsdelen av informasjonsprosedyren bør reguleres nærmere.

Lovforslaget stiller krav til statlige forvaltningsorgan om å informere ESA, og derigjennom Kommisjonen, andre EØS-stater (EU-statene og EØS/EFTA-statene) og Sveits om forslag til nye tekniske regler, inkludert regler om informasjonssamfunnstjenester. Plikten til å melde forslag til tekniske regler følger både av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen. Dette er bakgrunnen for at Sveits er part i ordningen.

Lovforslagets bestemmelser om meldeplikt mv. skal forhindre at det oppstår handelshindringer i strid med EØS-avtalen som følge av norske tekniske regler. Gjennom informasjonsprosedyren vil Kommisjonen/ESA, EØS-statene og Sveits få mulighet til å komme med kommentarer til planlagte regler. EFTA-statene Island, Liechtenstein og Sveits samt ESA kan dessuten, i forhold til norske forslag til tekniske regler, fremme såkalte utførlige uttalelser om at det planlagte tiltaket kan skape hindringer for fri bevegelighet for varer eller tjenester, på samme måte som Kommisjonen og EU-statene kan fremme utførlige uttalelser til forslag fra EU-statene. Tilsvarende kan Norge avgi utførlige uttalelser om EFTA-statenes forslag og gi kommentarer til alle EFTA- og EU-statenes forslag.

Fra det tidspunkt ESA mottar melding om forslag til tekniske regler, starter en tre måneders stillstandsperiode før de tekniske reglene kan vedtas. Dersom en EØS-stat, Sveits eller ESA avgir en utførlig uttalelse utsettes stillstandsperioden ytterligere en eller tre måneder, avhengig av hva slags tekniske regler det gjelder. Kommentarer som fremsettes fra Kommisjonen/ESA og andre EØS-stater eller Sveits i denne perioden, skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til ved den videre forberedelse av de tekniske reglene. Slike kommentarer medfører ingen forlengelse av stillstandsperioden.

Stillstandsplikten gjelder ikke dersom vedkommende myndigheter av presserende årsaker må kunne vedta og iverksette tekniske regler på meget kort varsel (98/34-direktivets formulering) for å verne menneskers eller dyrs liv eller helse, opprettholde den offentlige sikkerheten, mv.

Dersom lovens bestemmelser om meldeplikt ikke følges, kan de tekniske reglene i utgangspunktet ikke anvendes eller påberopes overfor borgerne (privatpersoner, bedrifter, organisasjoner mv.). Det samme gjelder dersom tekniske regler vedtas før stillstandsperioden er utløpt. Tekniske regler som ikke er meldt til ESA må stadfestes etter en prosedyre som er fastsatt i loven før de kan anvendes eller påberopes. Dette bygger på rettspraksis fra EF-domstolen.

Til toppen
Til dokumentets forside