Kapittel I Alminnelige regler

Til § 1 Lovens formål

Bestemmelsen fastsetter lovens formål og følger opp direktivets målsettinger om å forhindre at det oppstår ulovlige hindringer for den frie bevegeligheten av varer eller hindringer for den frie bevegeligheten av, eller etableringsadgangen for, informasjonssamfunnstjenester på EØS indre marked. Gjennom EØS-høringen gis det informasjon om det på nasjonalt nivå er i ferd med å innføres tekniske regler som kan skape handelshindringer. Ved hjelp av reglene om stillstandsplikt i lovforslaget § 6 gis Kommisjonen, ESA, EØS-statene og Sveits mulighet til å reagere på slike forslag til tekniske regler.

Meldeplikt m.m. for standarder er ikke regulert i dette lovforslaget, men det er tatt inn en hjemmel i lovforslaget § 14 slik at nærmere regulering kan skje ved forskrift.

Lovforslagets bestemmelser om meldeplikt av tekniske regler og stillstandsplikt gjelder i forhold til ikke-harmonisert regelverk, dvs. nasjonale tekniske regler som ikke tilnærmet ordrett gjennomfører harmonisert EØS-regelverk. Se nærmere om lovens virkeområde i lovforslaget § 2. Hva som er en «teknisk regel» er definert i lovforslaget § 3 nummer 1.

Til § 2 Saklig og stedlig virkeområde

Loven stiller krav om at statlige forvaltningsorganer som utarbeider tekniske regler ved for eksempel lov eller forskrift skal sende slike forslag til ESA. Begrepet statlige forvaltningsorganer omfatter regjeringen, departementene, direktoratene, mv.. Kommuner og fylkeskommuner faller utenfor begrepet.

Denne bestemmelsen fastsetter uttømmende de unntak som gjelder plikten til å melde utkast til tekniske regler til ESA. Lovforslaget §§ 7 og 8 fastsetter unntak fra stillstandsplikten.

Gjennomføring av harmoniserte EØS-bestemmelser

I første ledd bokstav aunntas forslag til tekniske regler som fastsetter tekniske spesifikasjoner eller regler om informasjonssamfunnstjenester som gjennomfører bindende EØS-rettsakter. Når EØS-statene vedtar felles regler gjennom harmoniserte direktiver eller forordninger, fjernes ulikheter i nasjonale regelverk, og tekniske handelshindringer skal dermed unngås. Det er da ikke behov for en EØS-høring. Unntaket forutsetter at EØS-forordningen eller EØS-direktivet gjennomføres i norsk rett uten nasjonale tilpasninger. Svært ofte forutsetter eller åpner EØS-rettsakter for nasjonale tilpasninger, for eksempel ved at rettsakten kun angir minimumskrav som så kan fylles ut av nasjonalstatene eller ved at rettsakten på annen måte legger opp til valgfri harmonisering. Dette har særlig vist seg å gjelde regler om informasjonssamfunnstjenester. Unntaket er blitt tolket svært strengt av EF-domstolen, som bl.a. har uttalt at dersom de tekniske reglene åpner for et eget spillerom eller skjønn vil de ikke omfattes av unntaket, jf. sak C-390/99 (Canal Satélite Digital) hvor det ble fastslått at man ved etablering av et nasjonalt system for forhåndsgodkjennelse ikke lenger omfattes av unntaket.

EØS-rettsakter om elektronisk kommunikasjon er nevnt som eksempel på områder som dekkes av unntaket i første ledd bokstav a. EØS-rettsakter på dette området omfatter den såkalte «EUs reguleringspakke» på området elektronisk kommunikasjon, som for tiden består av direktiv 2002/19/EF, 2002/20/EF, 2002/21/EF, 2002/22/EF og 2002/58/EF.

Anvendelse av beskyttelsesklausuler

Første ledd bokstav bunntar forslag til tekniske regler som benytter beskyttelsesklausuler som er fastsatt i bindende EØS-rettsakter. En del direktiver (bl.a. de såkalte «nye metode» direktivene) 1 inneholder beskyttelsesklausuler som gjør det mulig å gjøre unntak fra hele eller deler av det aktuelle direktivet. Dersom man benytter seg av en beskyttelsesklausul er det tilstrekkelig at melding skjer i henhold til det aktuelle gjennomføringsregelverket. Det er således ikke noe krav om i tillegg å melde reglene i henhold til 98/34-direktivet.

Fullbyrding av dom fra EFTA-domstolen

Etter første ledd bokstav c,trenger ikke tekniske regler som utelukkende fullbyrder en dom avsagt av EFTA-domstolen meldes. Det samme gjelder ved fullbyrdelse av rettsavgjørelser som nevnes i artikkel 6 i EØS-avtalen og ODA artikkel 3.

Oppfylling av anmodning fra ESA

Ifølge første ledd bokstav der man ikke forpliktet til å melde endringer av en teknisk regel som utelukkende har til hensikt å fjerne dennes hindrende virkninger når dette skjer på anmodning fra ESA.

Oppfylling av internasjonale avtaler

Etter første ledd bokstav eunntas forslag til tekniske regler som oppfyller forpliktelser som følger av internasjonale avtaler og som fører til vedtakelse av felles tekniske spesifikasjoner eller regler om informasjonssamfunnstjenester i EØS. Begrunnelsen for dette unntaket er det samme som for unntaket i bokstav a, nemlig at regler som vedtas innenfor EØS på bakgrunn av internasjonale avtaler, i prinsippet ikke skaper handelshindringer for varer eller hindring for fri bevegelighet eller etableringsadgang for informasjonssamfunnstjenester. For at vilkåret om «felles tekniske spesifikasjoner eller regler om informasjonssamfunnstjenester» skal oppfylles, må alle EØS-landene være parter i den internasjonale avtalen. Dessuten må avtalene ikke åpne for nasjonale tilpasninger ved gjennomføring av avtalene. Gjøres det slike tilpasninger, skal disse meldes til ESA.

Regler om produkter innenfor landbruks- og fiskerisektoren

Første ledd bokstav f unntar forslag til tekniske regler om produkter innenfor landbruks- og fiskerisektoren med mindre disse omfattes av EØS-avtalen. Regler innenfor landbruks- og fiskerisektoren er i stor grad unntatt EØS-avtalen. Myndighetene vil derfor ikke være forpliktet til å melde tekniske regler innenfor disse sektorene, så lenge det som disse reglene omfatter er unntatt EØS-avtalen.

Anvendelse av RAPEX-meldinger

Ifølge første ledd bokstav gunntas forslag til tekniske regler som er meldt til ESA gjennom meldesystemet for forbrukerprodukter som utgjør en alvorlig risiko (RAPEX). 98/34-direktivet artikkel 10 nr. 1 gjør unntak fra meldeplikten for de tilfeller der medlemsstatene anvender artikkel 8 nr. 1 i direktiv 92/59/EØF om alminnelig produktsikkerhet 2 . Direktiv 92/59/EØF artikkel 8 nr. 1 er nå erstattet av endringsdirektiv 2001/95/EF artikkel 12 nr. 1. Artikkel 12 etablerer RAPEX-systemet for rask utveksling av informasjon mellom medlemsstatene og Kommisjonen (for Norges del ESA) om vedtak som hindrer, begrenser eller pålegger særlige vilkår for eventuell markedsføring eller bruk av produkter fordi de utgjør en alvorlig risiko for forbrukeres helse og sikkerhet.

Artikkel 12 er ikke direkte gjennomført i norsk rett, da dette er en bestemmelse som bare regulerer forholdet mellom norske myndigheter og ESA.Unntaket omfatter tekniske regler (hastevedtak) truffet med hjemmel i produktkontrolloven §§ 4 og 6 bokstav a.

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 10 nr. 1 av den konsoliderte versjonen av 98/34- og 98/48- direktivene.

Regler om investeringstjenester

Etter annet leddunntas regler som vedtas for investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer etter direktiv 93/22/EF og regler som vedtas for markeder eller organer som utfører oppgaver i forbindelse med oppgjør for slike markeder. Direktiv 93/22/EF er gjennomført ved lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) og lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel.

Disse bestemmelsene er unntatt for hurtig å kunne regulere finansielle markeder hvor situasjonen kan skifte raskt og uforutsigbart.

Selv om reglene som omfattes av annet ledd er unntatt fra lovforslagets krav om melding og stillstand mv. før nasjonal vedtakelse, skal reglene likevel meldes til ESA etter vedtakelse i samsvar med lovforslaget § 13.

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 1 nr. 5 fjerde ledd av den konsoliderte versjonen av direktivene.

I fjerde leddåpnes det for at Kongen i forskrift kan bestemme at loven også skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Til § 3 Definisjoner

Tekniske regler

Nummer 1definerer begrepet «tekniske regler». «Teknisk forskrift» er begrepet som benyttes i den norske oversettelsen av 98/34-direktivet. I den engelske utgaven av direktivet benyttes «technical regulation». I lovforslaget benyttes begrepet tekniske regler i stedet for teknisk forskrift, da dette begrepet etter departementets oppfatning er et mer dekkende uttrykk i forhold til norsk regelverksterminologi.

Tekniske regler omfatter for det første tekniske spesifikasjoner eller andre krav, herunder instrukser om omsetning eller bruk av et produkt, jf. bokstav a. Tekniske regler omfatter videre krav til informasjonssamfunnstjenester, herunder instrukser om omsetning, etableringer eller bruk av slike tjenester, jf. bokstav b. For både bokstav a og b er det et krav at de tekniske spesifikasjonene mv. må gjelde i hele eller en større del av Norge. I henhold til uttalelser fra Kommisjonen, skal «en større del» leses som «en viktig del» av landet.

For at tekniske spesifikasjoner mv. som omfattes av bokstav a og b skal kunne betegnes som «tekniske regler» må ytterligere to vilkår være oppfylt. For det første skal de være påbudt å overholde (ufravikelige). Tekniske spesifikasjoner mv. kan gjøres ufravikelige på to måter; rettslig (gjennom rettsregler gitt av offentlige myndigheter) eller faktisk (der sjansen for å motta en ytelse fra myndighetene øker eller er betinget av overholdelse av nærmere angitte tekniske spesifikasjoner). Faktisk ufravikelighet omfattes fordi også dette lett vil kunne påvirke den frie bevegeligheten for varer eller tjenester. Vilkåret om ufravikelighet utgjør den vesentligste forskjellen mellom tekniske regler og tekniske standarder, ved at tekniske standarder utarbeides av private aktører og at det er frivillig om man vil anvende en standard eller ikke. For det andre må de tekniske spesifikasjonene eller kravene/bestemmelsene ha innflytelse på omsetningen eller bruken av det aktuelle produktet.

Begrepet tekniske regler omfatter også regler som forbyr produksjon, import, omsetning eller bruk av et produkt, samt regler som forbyr ytelse, omsetning, etablering eller bruk av en informasjonstjeneste , jf. bokstav c og d.

I annet leddgis det eksempler på typer dokumenter mv. som vil omfattes av første ledd bokstav a til d, bl.a. avtaler der offentlige myndigheter er avtalepart. Anbudsgrunnlag ved offentlige innkjøp er unntatt, da det finnes særlige prosedyrer for slike prosesser. Regler om økonomiske tiltak som påvirker forbruket av produkter eller informasjonssamfunnstjenester ved å motivere til å følge slike krav kan for eksempel være tekniske regler knyttet til skattemessige tiltak. Artikkel 1 nr. 11 annet ledd i 98/34-direktivet gir flere eksempler.

Tekniske regler kan være bestemmelser i f.eks. lov eller forskrift. Det er kun tekniske regler vedtatt av statlige forvaltningsorganer som omfattes av loven, jf. lovforslaget § 2 første ledd første punktum. Tekniske regler kan også være bestemmelser i avtaler der myndigheter er avtalepart. Motivet for å innføre nye tekniske regler, f.eks. miljøbeskyttelse, er uvesentlig. Det kan heller ikke stilles krav om at regler må gjelde produkter som er beregnet til normal bruk e.l., for at de skal kunne karakteriseres som «tekniske regler». Også f.eks. bestemmelser om alkometre som kun benyttes av politiet til særlige formål vil kunne være tekniske regler.

Gjennomføring av frivillige standarder i lov, forskrift mv. slik at standarden blir obligatorisk, vil være tekniske regler. Det vises i denne sammenheng til § 5 tredje ledd om at når forslaget til en teknisk regel kun er en gjengivelse av en internasjonal eller europeisk standard, er det tilstrekkelig at meldingen inneholder en referanse til den aktuelle standarden. Gjelder det derimot en nasjonal standard, må standardteksten meldes.

Bestemmelsen i nummer 1 gjennomfører artikkel 1 nr. 11 av 98/34-direktivet.

Tekniske spesifikasjoner

«Tekniske spesifikasjoner» i nummer 2er dokumenter som inneholder tekniske krav til et produkt. Listen i lovteksten er ikke å anse som uttømmende. Også krav til produktets sammensetning, form, vekt, innpakning, presentasjon, levetid, energiforbruk osv. vil kunne omfattes av begrepet.

Fremstillingsmetoder og prosesser i forbindelse med produksjon av produkter beregnet til konsum, dyrefôr og legemidler påvirker vanligvis selve produktet. På bakgrunn av dette regnes alle produksjonsmetoder for nevnte produkter som tekniske spesifikasjoner jf. bokstav a.I forhold til øvrige produkter er det ikke sikkert at slike metoder påvirker selve produktet. Det er derfor i bokstav bstilt som vilkår at fremstillingsmetodene påvirker de gjeldende produktene. Dette betyr at produksjonsmetoder som ikke har noen konsekvens for produktenes egenskaper ikke omfattes av definisjonen.

Bestemmelsen i nummer 2 gjennomfører artikkel 1 nr. 3 av 98/34-direktivet.

Andre krav

Med begrepet «andre krav» i nummer 3siktes det til krav som stilles til et produkt i løpet av livssyklusen. De «krav til bruk, resirkulering, gjenbruk» som er nevnt som eksempler i lovforslaget, viser til de viktigste tilfellene, men er ikke en uttømmende oppramsing. For å omfattes av begrepet «andre krav» skal kravene ha en betydningsfull innvirkning på produktets sammensetning, natur eller omsetning.

Bestemmelsen i nummer 3 gjennomfører artikkel 1 nr. 4 av 98/34-direktivet.

Produkter

Nummer 4definerer hvilke produkter som omfattes av loven. Dette er de fleste industriprodukter og enkelte landbruksprodukter som eksplisitt er tatt inn i EØS-avtalen.

Begrepet «produkt» er meget vidt. EF-domstolen har innenfor rammen av regelverket om det frie varebyttet trukket en grense mot produkter som «ikke kan vurderes i penge og som derfor ikke kan tænkes at gøres til genstand for handelstransaktioner». 3 Det vises i denne sammenheng til at avfall skal betraktes som et produkt. 4 Det samme gjelder elektrisitet. 5

Når det gjelder industriprodukter (utstyr) som benyttes i fiskerisektoren, omfattes disse kun i den grad de aktuelle tekniske reglene om produktet ikke er å anse som ressursforvaltningsbestemmelser, herunder fiskerireguleringer, f.eks. regler om maskevidde for garn eller sorteringsrist i reketrål. På samme måte vil industriprodukter (utstyr) i landbrukssektoren som er regulert ut fra markeds- og næringshensyn, være unntatt lovens virkeområde.

De landbruksprodukter som omfattes av EØS-avtalen, og dermed lovforslaget, finnes i protokoll 3 om bearbeidede landbruksvarer, jf. artikkel 8 nr. 3 bokstav b. I tillegg finnes det bestemmelser om avskaffelse av tekniske handelshindringer på vin i protokoll 47. I vedlegg I til avtalen finnes særlige bestemmelser og ordninger om veterinære og plantesanitære forhold, jf artikkel 17. Det finnes også regler knyttet til landbruksprodukter i vedlegg II kapittel XII om næringsmidler, samt vedlegg II kapittel XXVII om alkoholsterke drikker. Tekniske regler knyttet til landbruksproduktene nevnt ovenfor faller inn under lovens omfang, dersom regelverket ikke har bakgrunn i markeds- og næringshensyn. Regelverk med bakgrunn i markeds- og næringshensyn er unntatt lovens virkeområde.

Bestemmelsen i nummer 4 gjennomfører artikkel 1 nr. 1 av 98/34-direktivet.

Informasjonssamfunnstjenester

I nummer 5defineres begrepet informasjonssamfunnstjeneste. En slik tjeneste skal for det første «normalt ytes mot vederlag». Dette betyr i henhold til EF-domstolens uttalelser bl.a. at vederlagsfrie ytelser fra det offentlige, f.eks. utdanning og innenfor sosiale og kulturelle områder ikke omfattes av begrepet informasjonssamfunnstjenester. Imidlertid omfattes tjenester som ytes uten vederlag for mottakeren så fremt tjenesten utgjør en form for økonomisk virksomhet. Det er således på det rene at f.eks. markedsføring over Internett er en informasjonssamfunnstjeneste.

Det stilles også krav om at en slik tjeneste skal ytes «over avstand», dvs. at partene (tjenesteyter og mottaker) ikke er til stede samtidig. Begrepet er formulert med tanke på begrepet «fjernkommunikasjonsmetode» i direktiv 97/7/EF (fjernsalgsdirektivet) artikkel 2 nr. 4. Direktivet er gjennomført i lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) § 6 bokstav b. Avgjørende for om det er tale om fjernkommunikasjon, er at kommunikasjonen skjer uten at partene er til stede fysisk og samtidig. Som et eksempel kan nevnes online-tjenester, dvs. at kommunikasjonen f.eks. skjer over Internett.

En informasjonssamfunnstjeneste skal videre «formidles elektronisk», hvilket betyr at tjenesten sendes fra avsenderstedet og mottas på bestemmelsesstedet ved hjelp av elektronisk behandling (herunder digital komprimering) og lagring av data, og som i sin helhet overføres, transporteres og mottas via tråd, radio, optiske midler eller andre elektromagnetiske midler. Denne definisjon av «formidles elektronisk» betyr at lovforslaget dekker tjenester hvis innhold overføres, transporteres og mottas i et nettverk.

Videre oppstilles det krav om at tjenesten skjer «på individuell anmodning fra en tjenestemottaker». Dette betyr at kringkasting over radio eller tv, som definert i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 1-1 første ledd, ikke oppfyller kravet om individuell anmodning og derved ikke omfattes av begrepet. Derimot omfattes tjenester av typen «video-on-demand», dvs. video på forespørsel. 6

Som eksempel på rettsområder som faller innenfor definisjonen av informasjonssamfunnstjenester kan nevnes regulering av elektronisk signatur, datakriminalitet, elektronisk handel og domenenavn. Den veiledende listen i vedlegg V til direktiv 98/48 gir eksempler på tjenester som ikke er å anse som informasjonssamfunnstjenester.

Bestemmelsen i nummer 5 gjennomfører artikkel 1 nr. 2 av den konsoliderte versjonen av direktivene.

Regler om informasjonssamfunnstjenester

Bestemmelsen i nummer 6definerer begrepet «regler om informasjonssamfunnstjenester». Definisjonen er begrenset til krav av generell art som gjelder tilgang til informasjonssamfunnstjenester og ytelse av slike tjenester.

Som eksempel på dette kan nevnes krav om oppstart av virksomhet, herunder krav om autorisasjon og tillatelse, og drift av virksomhet, herunder regulering av erstatningsansvar for tilbydere av informasjonssamfunnstjenester.

I tillegg er det et vilkår at reglenes begrunnelse, innhold og formål, direkte og åpenlyst, helt eller delvis, vedrører informasjonssamfunnstjenester. Forslag til regler anses ikke å vedrøre informasjonssamfunnstjenester dersom reglene kun påvirker tjenesten på en indirekte eller tilfeldig måte.

Definisjonen omfatter i utgangspunktet ikke føring og forvaltning av offentlige informasjonsdatabaser.

Bestemmelsen i nummer 6 gjennomfører artikkel 1 nr. 5 av den konsoliderte versjonen av direktivene.

Kapittel II Meldeplikt

Til § 4 Meldeplikt for tekniske regler

I følge første ledd skal forslag til tekniske regler meldes til ESA. I mange situasjoner vil det være hensiktsmessig å melde forslag til tekniske regler til ESA samtidig som de sendes på alminnelig nasjonal høring. På den måten vil man spare tid ved lov- eller forskriftsarbeidet. Dersom det etter slik høring foretas vesentlige endringer, må forslaget meldes på ny, jf. bestemmelsens annet ledd. Dette betyr at man bør vente med å melde forslag til tekniske regler til ESA dersom man kan forvente omfattende endringer i forslaget etter den alminnelige høringen. Samtidig bør de tekniske reglene være så gjennomarbeidet når de meldes til ESA at det er liten risiko for at de må gjennomgå vesentlige endringer etter å ha vært til EØS-høring. At det kun er «forslag» som skal meldes til ESA, innebærer at det ikke kan meldes en vedtatt tekst, selv om det f.eks. uttrykkelig fremgår at de tekniske reglene ikke vil tre i kraft før etter at informasjonsprosedyren er gjennomført.

Meldingen til ESA skal sendes via Nærings- og handelsdepartementet. Meldingen, inklusive meldingsskjemaet, skal sendes elektronisk.

Plikten til å melde forslag til tekniske regler til ESA påligger det organ som er ansvarlig for utarbeidelsen av reglene. Dersom det er tvil om hvorvidt et forslag til tekniske regler skal meldes i henhold til dette lovforslaget, bør man kontakte ESA. Dette er for å unngå at meldepliktige lover eller forskrifter ikke meldes, med de konsekvenser dette har. Nærings- og handelsdepartementet vil også kunne bistå ved tvilsspørsmål.

Etter bestemmelsens annet leddskal forslag til tekniske regler meldes på nytt til ESA dersom det gjøres endringer som i vesentlig grad endrer virkeområdet, forkorter tidsplanen for gjennomføring, eller innfører nye eller strengere krav i forhold til det tekstforslaget som opprinnelig ble meldt Ved tvil om en endring vil medføre ny melding, kan norske myndigheter henvende seg til ESA. Nærings- og handelsdepartementet vil også kunne gi bistand.

Dersom vesentlig endrede forslag til tekniske regler ikke meldes på ny til ESA, vil dette medføre samme konsekvens som om reglene i første omgang ikke var meldt til ESA, jf. lovforslaget kapittel IV.

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 8 nr. 1 første ledd og tredje ledd av den konsoliderte versjonen av direktivene.

Til § 5 Krav til meldingens innhold mv.

Bestemmelsen stiller krav til meldingen som skal sendes til ESA i henhold til lovforslaget § 4.

Første leddfastsetter at det er forslag til tekniske regler som skal meldes, og at meldingen skal inneholde en begrunnelse for hvorfor det er nødvendig å innføre den eller de tekniske reglene, så fremt begrunnelsen ikke allerede fremgår av regelforslaget.

Meldingen skal inneholde forslag til tekniske regler på norsk og engelsk. Det er lagt til grunn i 98/34-direktivet at teksten som skal meldes til ESA skal foreligge både på originalspråk og på et av de offisielle EU-språkene. Slik sett skulle norske myndigheter kunne sende inn forslag på for eksempel norsk og dansk. Det har likevel i lengre tid vært underforstått at man ikke fritt kan velge et hvilket som helst EU-språk, men må oversette forslagene til engelsk, se bl.a. uttalelser i St.prp. nr. 81 (1989-90). Nærings- og handelsdepartementet har derfor foreslått å lovfeste at tekstforslagene skal foreligge på engelsk i tillegg til norsk.

Melding om forslag til tekniske regler skal sendes til ESA i et skjema. Skjemaet kan bl.a. mottas fra Nærings- og handelsdepartementet.

Det fremgår av artikkel 8 nr. 1 annet ledd i 98/34-direktivet at medlemsstatene «om nødvendig [skal] oversende teksten til de lover og forskrifter som hovedsakelig og direkte ligger til grunn [for den tekniske regelen], dersom det er nødvendig å kjenne en slik tekst for å kunne vurdere rekkevidden av forslaget til teknisk forskrift». Nærings- og handelsdepartementet foreslår i lovforslaget annet ledd først punktumen noe strengere ordlyd enn i direktivet. Dette skyldes at ESA, i tråd med EF-domstolens praksis, normalt krever å få alle aktuelle og relevante bestemmelser i tilknytning til forslaget til tekniske regler. Dersom de ikke mottar nødvendig dokumentasjon vil ESA kreve at meldingen kompletteres. Normalt vil dette bety at hele lov- eller forskriftsteksten skal vedlegges. Men dersom det dreier seg om en stor lov/forskrift og det kun er en mindre del som er relevant, vil det være tilstrekkelig å vedlegge relevante deler av loven eller forskriften. Stillstandplikten, jf. lovforslaget § 6, omfatter imidlertid kun de tekniske reglene.

Fra tidspunktet ESA mottar forslag til tekniske regler og meldingsskjema, vil stillstandsperioden begynne å løpe, jf. lovforslaget § 6. Selv om ESA trenger ytterligere opplysninger, bakgrunnsmateriale mv. vil dette i utgangspunktet ikke endre tidspunktet for når stillstandsperioden begynner å løpe.

I følge annet ledd annet punktumer det tilstrekkelig at meldingen kun innholder den tekniske regelen eller de tekniske reglene, dersom det gjøres endringer i regelverk som tidligere har vært meldt til ESA.

Når forslaget til en teknisk regel kun er en gjengivelse av en internasjonal eller europeisk standard, er det tilstrekkelig at meldingen inneholder opplysninger om den aktuelle standarden, jf. bestemmelsens tredje ledd.

I fjerde leddstilles krav om ytterligere opplysninger dersom forslaget til tekniske regler særlig tar sikte på å begrense omsetning eller anvendelse av et kjemisk stoff, preparat eller produkt av hensyn til folkehelsen eller vern av forbrukerne. Meldingen skal i slike tilfeller også inneholde et sammendrag av, eller henvisning til, relevante opplysninger om det aktuelle stoffet, preparatet eller produktet. Meldingen skal angi hvilke virkninger regelen ventes å ha på folkehelsen, for forbrukervernet og miljøet samt en risikovurdering. Der det er hensiktsmessig skal risikovurderingen foretas i samsvar med de generelle prinsippene for risikovurdering av kjemiske stoffer som er nevnt i forskrift 4. mai 1995 nr. 460 om vurdering og kontroll av risikoer ved eksisterende stoffer artikkel 10 nr. 4 eller i forskrift 1. juli 1996 nr. 715 om forhåndsmelding av nye kjemiske stoffer § 4 fjerde ledd. Disse forskriftene gjennomfører henholdsvis forordning (EØF) nr. 793/93 og direktiv 67/548/EØF sist endret ved direktiv 92/32/EØF.

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 8 nr. 1 første, annet og fjerde ledd av den konsoliderte versjonen av direktivene, tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 146/1999 artikkel 1 bokstav b.

Kapittel III Stillstandsplikt

Til § 6 Stillstandsplikt

Etter første leddinnføres en midlertidig stillstandsperiode på tre måneder for forslag til tekniske regler, regnet fra den dato ESA mottar meldingen. Stillstandsperioden skal gi ESA/Kommisjonen, andre EØS-stater og Sveits tilstrekkelig tid til å kommentere forslaget.

Meldepliktens omfang svarer som tidligere nevnt ikke alltid til stillstandsplikten. Det er kun de tekniske reglene i et lov- eller forskriftsforslag som omfattes av stillstandsplikten.

I tråd med direktivet skiller lovforslaget mellom å gi utførlige uttalelserog å gi kommentarer. Det fremkommer av henvendelsen hvorvidt det dreier seg om det ene eller det andre. Det er kun ved utførlige uttalelser at stillstandsperioden utvides. Dette gjør ESA oppmerksom på i sin henvendelse. Det er kun EØS EFTA-statene, Sveits og ESA som kan gi utførlige uttalelser mens alle EØS-statene, Sveits, ESA og Kommisjonen kan gi kommentarer. Selv om mottaker av kommentarer ikke er forpliktet til å endre forslaget i tråd med kommentarene, bør mottaker så langt det er mulig ta hensyn til dem i den videre forberedelsen av regelen, jf. annet ledd.

Bestemmelsens tredje leddgjelder dersom en EØS EFTA-stat, Sveits eller ESA avgir en utførlig uttalelse innenfor tre-måneders-perioden omtalt i første ledd. Når det gis en utførlig uttalelse utvides stillstandsperioden avhengig av hvilken type regel man står overfor, til henholdsvis fire eller seks måneder. For forslag til regler om tjenester og forslag til tekniske regler i form av avtale utvides stillstandsperioden med én måned. For alle andre forslag til tekniske regler utvides stillstandsperioden med tre måneder .

En utførlig uttalelse fra ESA avgis dersom forslaget til tekniske regler inneholder bestemmelser som innebærer handelshindringer i strid med EØS-avtalen. I motsetning til ved kommentarer skal mottaker av den utførlige uttalelsen opplyse ESA om hvordan man vil følge opp uttalelsen og fjerne den aktuelle handelshindringen. ESA vil kommentere oppfølgingen. Dersom man unnlater å følge dette kravet kan ESA reise traktatbruddssøksmål ihht ODA artikkel 31. Selv om endringer etter en utførlig uttalelse medfører en vesentlig endring av det forslaget som opprinnelig ble meldt, trenger man ikke å melde forslaget på ny til ESA, jf. lovforslaget § 2 første ledd bokstav d. Det kan nevnes at Norge per i dag aldri har mottatt en utførlig uttalelse.

Bestemmelsen gjennomfører artiklene 8 nr. 2 og 9 nr. 1 av den konsoliderte versjonen av direktivene, tilpasset ved EØS-beslutning nr. 16/2001 artikkel 1 nr. 3 og 4.

Til § 7 Unntak fra stillstandsplikten ved behov for umiddelbar vedtakelse

Denne bestemmelsen gjør unntak fra stillstandsplikten i lovforslaget § 6. Bestemmelsen lemper imidlertid ikke på meldingskravene etter §§ 4 og 5 eller kravet i § 13 om at endelig tekst må sendes til ESA.

I bestemmelsens første leddangis tilfeller hvor stillstandsplikten kan settes til side. Her nevnes bl.a. vern av folkehelsen og den offentlige sikkerhet samt vern av dyrs helse. Begrepet « offentlig sikkerhet» skal tolkes vidt og omfatter både sikkerhet av personer og sikkerhet av infrastruktur som veier, bruer, tunneler, mv.

Bestemmelsen stiller krav om at situasjonen er alvorlig. Det stilles også krav om at situasjonen har vært uforutsigbar. Med begrepet «uforutsigbar situasjon» menes noe som er uventet eller har skjedd plutselig, med andre ord en situasjon der normale tiltak ikke hadde vært tilstrekkelige. Som eksempler på situasjoner som omfattes av bestemmelsens første ledd kan nevnes oppdagelse av munn- og klovsyke eller farlige stoffer som kan ødelegge f.eks. drikkevann.

De finansielle tjenestene som omtales i annet ledder tjenester som ikke kun er en gjennomføring av EØS-rettsakter, jf. lovforslaget § 2 første ledd bokstav a. Her stilles kun vilkår om at situasjonen er alvorlig, ikke at den også må være uforutsigbar.

Ifølge bestemmelsens tredje leddskal forslag til regler likevel meldes på vanlig måte etter kapittel II. Det må da opplyses hvilke årsaker som nødvendiggjør en umiddelbar innføring av tiltakene. Adgangen til å kunne påberope seg disse unntaksbestemmelsene er begrenset. Meldingen som sendes ESA skal derfor nøye begrunnes. Her skal man bl.a. særlig vektlegge uforutsigbarheten av og alvoret ved den farlige situasjonen vedkommende myndighet står overfor, samt den absolutte nødvendigheten av å treffe umiddelbare tiltak for å avverge den.

Ifølge 98/34-direktivet artikkel 9 nr. 7 kan Kommisjonen i forkant av vedtak prøve hvorvidt det foreligger ekstraordinære forhold som unntar fra stillstandsplikten. Ved EØS-beslutning nr. 16/2001 artikkel 1 nr. 4 er hele artikkel 9 erstattet. I den tilpassede teksten gis det ikke mulighet for ESA i forkant å prøve hvorvidt vilkårene i unntakene er oppfylt. ESA kan imidlertid alltid i ettertid prøve om de aktuelle bestemmelser utgjør en teknisk handelshindring.

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 9 nr. 7 av den konsoliderte versjonen av direktivene, som tilpasset ved EØS-beslutning nr. 16/2001 artikkel 1 nr. 4.

Til § 8 Andre unntak fra stillstandsplikten

På lik linje med unntaksbestemmelsene i lovforslaget § 7, må forslag til tekniske regler som omfattes av unntakene i denne bestemmelsen meldes i samsvar med lovforslaget kapittel II.

I denne bestemmelsen oppstilles to generelle unntak. Etter bokstav aunntas tekniske regler som tar sikte på forbud mot produksjon under forutsetning av at det ikke hindrer den frie bevegeligheten av varer. Bestemmelser om fri bevegelighet av varer (det frie varebyttet) fremgår av EØS-avtalen del II. Dette unntak er aldri blitt påberopt, og Kommisjonen har uttalt at den har vanskeligheter med å finne et eksempel der slike regler ikke samtidig påvirker den frie bevegeligheten av varer.

Etter bokstav bunntas regler om økonomiske tiltak som påvirker forbruket av produkter eller informasjonssamfunnstjenester ved å oppmuntre til overholdelse av disse reglene. Disse reglene er unntatt fordi de anses å være effektive redskaper for å gjennomføre politikk som påvirker forbrukernes adferd på en måte som samtidig ivaretar miljø- og forbrukerhensyn. Se også merknad til § 3 nr. 1 annet ledd.

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 10 nr. 2 og 4 av den konsoliderte versjonen av direktivene.

Kapittel IV Rettsvirkninger ved brudd på loven

Til § 9 Uanvendelighet

Brudd på meldeplikten etter kapittel II og III, medfører i visse tilfeller at ikke-meldte tekniske regler blir uanvendelige eller ikke kan påberopes overfor den enkelte. Bestemmelsen bygger på EF-domstolens praksis om rettsvirkninger av manglende overholdelse av 98/34-direktivets krav.

Bestemmelsen skal tolkes i samsvar med EF-domstolens rettspraksis. Bestemmelsen skal også, så langt som mulig, tolkes i samsvar med fremtidig praksis fra EF-domstolen. Det vises i denne sammenheng til at det ved fortolkning og gjennomføring av EØS-avtalen skal tas tilbørlig hensyn til de prinsipper som er fastlagt gjennom de relevante rettsavgjørelser som EF-domstolen har truffet etter undertegningen av EØS-avtalen, jf. EØS-avtalen artikkel 6, jf. ODA artikkel 3.

Det presiseres at all type virksomhet som er beskyttet av reglene om fri bevegelighet av henholdsvis varer og informasjonssamfunnstjenester, også skal være beskyttet av lovbestemmelsen om uanvendelighet.

Det fremgår av bestemmelsen at vedtatte tekniske regler som ikke er meldt til ESA i samsvar med lovens krav, ikke kan anvendes eller påberopes overfor den enkelte. Det samme skal gjelde dersom stillstandsplikten ikke er overholdt. Uttrykket «anvendes eller påberopes» skal i samsvar med EF-domstolens praksis dekke pålegg fra det offentlige, avtaleforhold mellom private og det offentlige og avtaler mellom private parter. Begrepet «den enkelte» dekker således privatpersoner, foretak, organisasjoner m.v. Det skal imidlertid bemerkes at bestemmelsen ikke er til hinder for at partene i en avtale kan fastsette at en umeldt regel skal gjelde i avtaleforholdet, på samme måte som en avtale kan henvise til et forslag til tekniske regler som ennå ikke er vedtatt.

Brudd på meldeplikten eller stillstandsplikten medfører ikke automatisk at de ikke-meldte tekniske reglene blir uanvendelige. I samsvar med EF-domstolens praksis må det foreligge en eller annen form for hindring for den frie bevegeligheten av varer og informasjonssamfunnstjenester.

Når det gjelder hindringer for produksjon, import, omsetning eller bruk av et produkt i henhold til bokstav a, vises det til definisjonene, jf. § 3.

Begrepet omsetning dekker både reklame og salg. Eksport av produkter er ikke nevnt i dette punktet. Begrunnelsen for det er at EØS-retten tillater omvendt diskriminering, dvs. det å behandle egne innbyggere dårligere enn andre. Det betyr at EØS-retten ikke hindrer restriksjoner på eksport, forutsatt at restriksjonene også gjelder nasjonal omsetning, dvs. at eksportrettet næring ikke diskrimineres i forhold til innenlandsk næring, jf. EF-domstolen sak C-15/79 (Groenveld).

I bokstav bnevnes hindringer for ytelse, omsetning, etablering eller bruk av informasjonssamfunnstjenester. Informasjonssamfunnstjenester er definert i § 3 nummer 5. Begrepet omsetning vil også her dekke både reklame og salg.

Til § 10 Melding og stadfestelse etter vedtakelse

Første ledd stiller krav om at en teknisk regel som er vedtatt uten først å være meldt etter bestemmelsene i denne loven, umiddelbart skal meldes til ESA etter §§ 4 og 5, det vil si som forslag til regel på vanlig måte. Det gjelder både dersom den tekniske regelen ikke er blitt meldt etter kravene i §§ 4 og 5 og dersom den tekniske regelen er blitt vedtatt før stillstandsperioden etter § 6 er løpt ut.

Bestemmelsen omfatter tekniske regler som allerede har trådt i kraft og tekniske regler som ennå ikke har trådt i kraft men som ved lov er vedtatt av Stortinget og sanksjonert av Kongen, eller ved forskrift er sanksjonert av Kongen eller av det organ som har blitt tildelt delegasjon av lovgivningsmyndighet til å fastsette forskriften.

Plikt til å melde allerede vedtatte tekniske regler etter denne bestemmelsen påligger normalt det samme organ som etter lovforslaget § 4 opprinnelig hadde plikt til å melde forslaget til ESA.

Tekniske regler som er meldt i samsvar med første ledd skal stadfestes (ratihaberes), se annet ledd. Det oppstilles to krav før de vedtatte tekniske reglene kan stadfestes. For det første må stillstandsperioden ha løpt ut, jf. lovforslaget §§ 6 til 8. For det andre må den tekniske regelen forbli uendret, dvs. at den ikke skal justeres på grunn av mottatte kommentarer (jf. lovforslaget § 6 annet og tredje ledd) eller av annen grunn. Dersom det er behov for å endre den tekniske regelen, dvs. endre en allerede vedtatt lov eller forskrift, må dette skje på vanlig måte i henhold til kravene i bl.a. forvaltningsloven og utredningsinstruksen, og deretter meldes i henhold til kravene i kapittel II og III.

Ifølge Grunnloven § 77 skal Lagtinget etter å ha bifalt en av Odelstinget foreslått lovbeslutning sende beslutningen til Kongen med anmodning om sanksjonering. Etter at Kongen har undertegnet lovbeslutningen er den blitt en lov, jf. Grunnloven § 78. Stadfesting er rettslig og prinsipielt noe annet enn sanksjon etter Grunnloven § 78. Mens Kongens sanksjon er en forutsetning for at et lovvedtak truffet av Stortinget skal være gyldig, er Kongens stadfesting etter lovforslaget her, en forutsetning for at en gyldig vedtatt lov som opprinnelig ikke er meldt til ESA, skal bli anvendelig.Ny sanksjon etter stadfesting er ikke nødvendig. I forhold til forskrifter er det tilstrekkelig at det organ som har fastsatt forskriften stadfester den på ny.

Til § 11 Kunngjøring i Norsk Lovtidend

Departementet ser det som hensiktsmessig å kunngjøre at en stadfestelsesprosedyre etter § 10 er satt i gang. På den måten vil det være kjent at tekniske regler i det aktuelle regelverket kan være uanvendelig eller ikke kan påberopes. På bakgrunn av dette stiller første ledd krav om at melding om at slik prosedyre er igangsatt skal sendes Norsk Lovtidend til kunngjøring. Denne plikten retter seg mot den som har sendt inn meldingen til ESA etter lovforslaget § 4, jf. § 10 første ledd.

Etter andre ledd skal stadfestelsen, det vil si opplysningen om at loven eller forskriften er stadfestet, kunngjøres i Norsk Lovtidend. Plikten til å kunngjøre selve regelverket er regulert av forvaltningsloven § 38.

Ved kunngjøringen etter kravene i denne bestemmelsen skal kravene i § 12 om henvisning til denne loven følges, jf. tredje ledd.Etter kunngjøringen av stadfestelse av tekniske regler skal reglene sendes til ESA, via Nærings- og handelsdepartementet, i henhold til kravene i § 13.

Det stilles ikke formkrav til hvordan Norsk Lovtidend skal orienteres om pågående stadfestelsesprosedyre etter første ledd. Det stilles heller ikke krav til hvordan kunngjøringen etter annet ledd skal gjøres. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det vil være behov for å kunne gi nærmere veiledning og regulering i forhold til nevnte formkrav. Departementet foreslår derfor at det i lovforslaget § 15 inntas hjemmel til å regulere slike forhold i forskrift.

Kapittel V Forskjellige bestemmelser

Til § 12 Henvisning til denne loven

Når endelig lov- eller forskriftstekst kunngjøres skal det i hjemmelsanvisningen henvises til 98/34-direktivet som endret ved 98/48-direktivet, og denne loven. På denne måten vil det være mulig å kontrollere at tekniske regler er meldt i samsvar med denne loven.

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 12 av den konsoliderte versjonen av direktivene.

Til § 13 Informasjon til EFTAs overvåkningsorgan

Det fremgår av denne bestemmelsen at vedkommende myndigheter skal sende den endelige teksten til en tidligere meldt teknisk regel, til ESA. Den endelige teksten skal oversendes på originalspråket og trenger ikke å oversettes. Det er ikke krav om å på ny sende med tidligere vedlegg, for eksempel relevante bestemmelser i lov eller forskrift, jf. § 5 annet ledd første punktum. Teksten skal sendes elektronisk via Nærings- og handelsdepartementet. Bestemmelsen skal sikre at ESA får mulighet til å kontrollere at norske myndigheter har overholdt sine forpliktelser i henhold til informasjonsprosedyren. Det kan for eksempel dreie seg om hvorvidt det er tatt hensyn til en utførlig uttalelse fra en annen EØS EFTA-stat, Sveits eller ESA.

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 8 nr. 3 av den konsoliderte versjonen av direktivene.

Til § 14 Meldeplikt m.m. for standarder

98/34-direktivet inneholder som tidligere nevnt også bestemmelser om meldeplikt for forslag til nasjonale tekniske standarder, jf. artiklene 2 til 7.

Meldeplikten for forslag til standarder er ikke foreslått lovfestet. Dersom det i fremtiden skulle vise seg nødvendig å regulere denne, foreslår departementet at det tas inn en forskriftshjemmel for dette formål i loven.

Til § 15 Forskrifter til loven

Departementet kan ved forskrift nærmere regulere utforming og kunngjøring av meldinger jf. lovforslaget §§ 4, 5 og 11, og om norske utførlige uttalelser og kommentarer til andre staters forslag til regler jf. lovforslaget § 6.

Kapittel VI Sluttbestemmelser

Til § 16 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelse

For å unngå en situasjon med betydelig rettsusikkerhet forslår Nærings- og handelsdepartementet at det tas inn en overgangsbestemmelse om at denne loven ikke skal gjelde for tekniske regler som allerede er vedtatt.

Til § 17 Andre lovendringer

Forvaltningsloven § 38 omhandler formkrav og kunngjøring av forskrifter. Av bestemmelsens første ledd bokstav a fremgår det at en forskrift skal inneholde en utrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften. For å få frem at formkravene til en forskrift blir påvirket at dette lovforslaget, foreslås det at det gjøres en endring i forvaltningsloven § 38 ved å regulere at det også skal gjøres en henvisning i samsvar med § 12. Dette betyr at det for forskrifter i tillegg til hjemmelsanvisningen, også skal henvises til 98/34-direktivet og EØS-høringsloven.