Overgangsordning for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania

Resultat: Prop. 58 L (2011-2012) | Innst. 230 L (2011-2012) | Lovvedtak 60 (2011-2012) | Lovanmerkning 1 (2011-2012)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 20.10.2011

Vår ref.: 11/4101

Overgangsordningene for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania
 

1. Innledning

Bulgaria og Romania ble EU-medlemmer 1. januar 2007 og EØS-medlemmer 1. august 2007. Norge innførte da overgangsordninger for arbeidsinnvandrere fra Bulgaria og Romania. Overgangsordningene medfører krav om oppholdstillatelse for arbeid, herunder krav til lønnsnivå. Overgangsordningene gjaldt for to år fra 1. januar 2007 til 1. januar 2009, med mulighet for forlengelse i ytterligere tre år. Regjeringen har videreført overgangsordningene til utgangen av 2011. I henhold til EØS-utvidelsesavtalen kan Norge ikke forlenge ordningene etter 2011 med mindre man kan vise til ”alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet”. Regjeringen skal nå beslutte om overgangsordningene skal avvikles fra 1. januar 2012. 

 


2. Overgangsordningene 

Den 1. mai 2004 ble EU utvidet med 10 nye medlemsland, herav 8 land fra Øst-Europa (EU-8). Landene ble samtidig EØS-medlemmer. For EU-8 ble det innført overgangsordninger i de fleste av de ”gamle” EØS-landene, herunder Norge. 

Overgangsordninger er nasjonale bestemmelser om adgangen til arbeidsmarkedet for borgere fra de nye EØS-landene, men skal ikke være mer restriktive enn de regler som gjaldt ved undertegningen av EØS-utvidelsesavtalen.  

Overgangsordningene i Norge for EU-8 ble avviklet 2009, og er nå avløst av en registreringsordning. Dette betyr at personer fra EU-8 ikke lenger trenger tillatelse for å oppholde seg og arbeide i Norge, man kan nøye seg med å registrere.  

Ved innlemmelsen av Bulgaria og Romania i EU innførte 15 EU-land overgangsordninger. 10 EU-land åpnet for arbeidsinnvandring fra disse land uten betingelser, dette var EU-8, Sverige og Finland, sistnevnte med en særlig registreringsordning. Overgangsordningene er stort sett begrunnet med hensyn til balansen i nasjonale arbeidsmarkeder. Ordningene har tatt ulike 

former, men har det til felles at de krever en arbeidskontrakt før arbeidstillatelse gis. Etter de første to år (til 1. januar 2009) kunne overgangsordningene forlenges yterligere tre år uten nærmere vilkår. Det er prinsipielt mulig med en yterligere forlengelse på to år etter 2012. Dette krever imidlertid at det konstateres eller er fare for alvorlige forstyrrelser (ubalanser) på arbeidsmarkedet. 

Den europeiske kommisjonen har nylig godkjent en anmodning fra Spania om å nekte nye innvandrere fra Romania adgang til det spanske arbeidsmarkedet, fram til utgangen av 2012. Dette skjer med henvisning til klausulen om alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet. Beslutningen begrunnes med høy ledighet blant rumenere i Spania og i det spanske arbeidsmarkedet generelt, og en stor vekst i arbeidssøkere fra Romania. Det er første gang at denne klausulen er i bruk. 15 av 26 EU-land har ingen restriksjoner på adgang til sine nasjonale arbeidsmarkeder for personer fra Romania, herunder Danmark og Sverige. 

 

De norske overgangsordningene 

Overgangsordningene i Norge gjelder for personer fra Bulgaria og Romania som har et ansettelsesforhold i Norge (arbeidstakere). De må søke om oppholdstillatelse ved norske utenriksstasjoner i hjemlandet eller ved personlig frammøte hos politiet i Norge. Arbeidsgiveren kan også søke på vegne av arbeidstakeren. Søkeren kan begynne å arbeide når han/hun har levert inn en fullstendig søknad. Søkeren må dokumentere et konkret tilbud om fulltidsstilling før søkeren kan få oppholdstillatelse. Lønns- og arbeidsvilkår må være de samme som for norske arbeidstakere i samme type jobb (lønn i henhold til tariff eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke). Oppholdstillatelsen er ikke knyttet til en bestemt type arbeid, arbeidstakerens fagkompetanse eller et bestemt arbeidssted, og det er ikke nødvendig å søke om ny oppholdstillatelse selv om man senere skifter arbeidsgiver. Bulgarere og rumenere som har hatt lovlig opphold i Norge som arbeidstaker i de siste tolv månedene følger det alminnelige regelverket for EØS-borgere. Bulgarere og rumenere kan reise til Norge og oppholde seg her i inntil seks måneder som arbeidssøkende uten å søke om oppholdstillatelse.  

  

3. Vurderinger   

I henhold til EØS-utvidelsesavtalen kan ikke overgangsordningene forlenges etter 2011, med mindre det foreligger alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet. Hvis Norge velger å videreføre overgangsordningene vil det måtte meddeles ESA, som så vil foreta sin vurdering av om vilkårene for videreføring foreligger. 

Ledigheten er lav i Norge og sysselsettingen høy sammenlignet med andre land, men også i historisk perspektiv. Det er for tiden ikke tegn til alvorlige forstyrrelser verken i arbeidsmarkedet generelt eller i delarbeidsmarkeder.  

Bakgrunnsnotatet som følger vedlagt viser at innvandringen fra Bulgaria og Romania er moderat, og at personer fra disse landene ikke skiller seg fra personer fra andre EU-land i Øst-Europa når det gjelder sysselsetting, ledighet og bruk av familierelaterte ytelser.  

Opphevelse av overgangsordningene medfører administrative lettelser for arbeidsinnvandrerne selv, for arbeidsgivere og for forvaltningen. På grunn av relativt få personer innebærer dette likevel bare små økonomiske besparelser for forvalting og arbeidsgivere.   

 

4. Ønske om synspunkter 

Departementet ber om eventuelle synspunkter på oppheving eller videreføring av overgangsordningene. Hvis dere mener overgangsordningene bør videreføres, ber vi om å få opplyst hvilken dokumentasjon som legges til grunn.       

Vi ber om svar innen 20. oktober 2011. Vi ber om at svaret også sendes på e-post til postmottak@ad.dep.no.   

 

Med hilsen 
Rune Solberg (e.f.) 
Ekspedisjonssjef 

Ola Ribe 
Avdelingsdirektør  

 

Vedlegg: bakgrunnsnotat