Oversikt over arbeidet i Sikkerhetsrådet i mars 2001

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oversikt over Sikkerhetsrådsarbeidet i mars 2001

Sikkerhetsrådet har i mars konsultert, debattert og/eller fattet vedtak om følgende saker:

  • Situasjonen i Burundi
  • Liberia – innføring av sanksjoner
  • Irak – UNMOVIC rapporten
  • Irak – Olje-for-mat
  • Situasjonen i Kosovo
  • Afghanistan, humanitære situasjonen etter innføring av sanksjoner
  • Åpent møte om oppfølging til Millennium Summit
  • Situasjonen i Makedonia
  • Situasjonen i DR Kongo
  • Etiopia/Eritrea – UNMEE mandatforlengelse
  • Georgia - Abkhazia
  • Åpent møte om Bosnia Hercegovina
  • Midtøsten
  • Sierra Leone – UNAMSIL mandatforlengelse
  • Situasjonen i Guinea Bissau
  • Somalia – sikkerheten for hjelpepersonell
  • Orientering om situasjonen i Bougainville

Norske prioriteringer – aktuelle saker

Konfliktforebygging og fredsbygging

Midtøsten: Sikkerhetsrådet behandlet den 27. mars et resolusjonsutkast fremlagt av de alliansefrie land (NAM) etter ønske fra den arabiske gruppe om etablering av en observatørstyrke i Midtøsten. Siktemålet med en slik styrke skulle primært være å beskytte den palestinske sivilbefolkningen. Utkastet var i alt vesentlig identisk med en lignende tekst som ikke samlet nødvendig støtte i desember 2000.

Under den formelle avstemningen oppnådde forslaget fra NAM-gruppen 9 stemmer, deriblant Russland og Kina. Norge, sammen med Frankrike, Storbritannia og Irland avsto. Ukraina deltok ikke i avstemningen. USA benyttet for første gang på fire år sin vetorett, og fremholdt at det var både uheldig og unødvendig at resolusjonen om en observatørstyrke kom til avstemning på det nåværende tidspunkt. Det ble videre fremholdt at freden måtte initieres i regionen og ikke i Sikkerhetsrådet. En rolle for FNs generalsekretær i fredsprosessen krevde et klart mandat fra et samlet Sikkerhetsråd.

Forut for avstemningen arbeidet Norge sammen med de andre vesteuropeiske land aktivt og intenst for å komme fram til en tekst som kunne samle bredest mulig støtte og som kunne hindre et amerikansk veto. Dessverre lyktes man ikke å komme fram til enighet. Det var heller ikke mulig å få NAM-landene til å gå med på en utsettelse av avstemningen ettersom de ønsket å få et resultat før avslutningen av det arabiske toppmøtet i Amman.

På norsk side var man under behandlingen i Sikkerhetsrådet opptatt av å få oppslutning om en tekst som kunne ha en positiv betydning for situasjonen i regionen. Man la også vekt på at Sikkerhetsrådet sto samlet og kunne spille en aktiv og konstruktiv rolle i Midtøsten og at FNs Generalsekretær ble gitt et klart mandat for sine videre fredsbestrebelser.

Balkan: Sikkerhetsrådets behandling av Balkan-spørsmål har i mars fokusert på Kosovo, sørserbia (Presevo dalen) og Makedonia (FYROM). Det ble holdt to regulære møter om Kosovo. Utviklingen i sørserbia og FYROM ledet i tillegg til møter med NATOs Generalsekretær, hvor Norge sto som vertskap, og med FYROMs utenriksminister Kerim. Rådet vedtok SRes 1345 om situasjonen i FYROM 21. mars, hvor man tar sterkt avstand fra volden, inkludert terrorisme, i deler av FYROM og enkelte kommuner i sørserbia, utført av bevæpnete albanske grupper. Det ble også gitt en orientering av Høy-representant Petritsch om situasjonen i Bosnia-Herzegovina i et åpent møte 22. mars.

Georgia: Situasjonen i Georgia ble drøftet på et privat møte i Sikkerhetsrådet 21. mars. Spørsmålet om Abkahzias politiske status og tilbakevending av flyktninger var sentrale tema. Norge uttrykte støtte til en fredelig løsning på konflikten og til prinsippet om Georgias territorielle integritet. Norge yter betydelig støtte til flyktninger og internt fordrevne i Georgia.

Fredsbevarende operasjoner

Under drøftelsene om forlengelse av UNMEE på grensen mellom Etiopia og Eritrea, uttrykte man fra norsk side bl.a. tilfredshet med at personell raskt og effektivt var blitt utplassert i området. Man ga imidlertid uttrykk for bekymring over manglende fremgang i prosessen med å etablere en midlertidig sikkerhetssone mellom partene. Norge understreket også at UNMEE må gis full bevegelsesfrihet i området, og at begge parter må gi UNMEE full informasjon om sine minefelt langs fronten. Fra norsk side støttet man en 6 måneders forlengelse av UNMEEs mandat til 15. september 2001. Videre gikk man fra norsk side inn for å støtte grensemarkeringssamarbeidet gjennom avsetting av midler til dette over UNMEEs budsjett. Dette spørsmålet vil bli gjenstand for videre behandling i Rådet.

I forbindelse med Rådets behandling av UNAMSILs mandat, ga Norge støtte til Generalsekretærens anbefaling om å forlenge mandatet til 30.9.01 og utvide styrken til 17.500 mann. Det ble imidlertid advart mot utelukkende å se de militære aspekter, idet det ble påpekt at også underliggende årsaker så som fattigdom og behovet for en politisk prosess måtte holdes i fokus. Regjeringens ansvar for å utbre sivilt styre i takt med UNAMSILs videre deployering ble understreket. I tråd med norsk Brahimi-strategi understreket man DDR-programmets betydning for en normalisering av situasjonen i Sierra Leone. Norge ville fortsette å støtte programmet og ville også kunne vurdere å bidra med ytterligere sivile polititjenestemenn til CIVPOL dersom dette var ønskelig. Det ble uttrykt bekymring over flyktningesituasjonen i Guinea, og involverte regjeringer og det internasjonale samfunn ble oppfordret til å gjøre sitt ytterste for å stanse lidelsene. I denne forbindelse ble det gitt uttrykk for alvorlig tvil mht RUFs oppriktighet mht våpenhvileavtalen og ønske om fred

Afrika

I forbindelse med fokus på Vest-Afrika i Sikkerhetsrådet fortok statssekretær Johansen medio mars en reise i regionen. Reisen hadde følgende hovedfokus: Konfliktene i Vest-Afrika i en regional kontekst, herunder Ecowas' rolle, økonomiske anliggender i krig og konflikt, arbeidet i Sikkerhetsrådet, den politiske og humanitære situasjon, herunder bl.a. beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne og tilgang til disse.

Norge deltok i en orientering om opprettelse av en spesialdomstol for Sierra Leone, gitt av vise-generalsekretær Hans Corell. Sikkerhetsrådet holdt i mars også regulære orienteringer om situasjonen i hhv. Burundi og DR Kongo.

Sanksjonspolitikk

I den utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget 20. mars omtalte utenriksministeren bl.a. den sanksjonspolitikk som Norge vil legge til grunn for arbeidet i Rådet. Målretting, effektivitet og humanitære konsekvenser er stikkord i denne forbindelse. Frankrike har i mars invitert Rådet til konsultasjoner om et forslag om å opprette en permanent mekanisme for overvåking av sanksjonsregimer.

Fra norsk side har vi fremholdt behovet for effektiv overvåking av eksisterende sanksjonsregimer, med særlig vekt på å motvirke uheldige humanitære konsekvenser.

Regimet i Liberia har gjennom en årrekke spilt en destabiliserende rolle i Vest-Afrika ved sin støtte til bl.a. den brutale opprørsbevegelsen RUF i Sierra Leone. Norge deltok aktivt i prosessen med å vedta sanksjoner mot Liberia for å stoppe landets diamant- og våpenhandel med opprørsbevegelsen. Norge ville ikke uten videre la sanksjonene ramme Liberias tømmerindustri, som opprinnelig var inkludert i sanksjonsforslaget, da vi mente dette kunne få negative følger for sivilbefolkningen. De målrettede sanksjonene mot Liberia er nødvendig for å kunne legge grunnlaget for en politisk løsning på konfliktene i Vest-Afrika. Sanksjonene ble vedtatt 7. mars og vil bli iverksatt 7. mai med mindre Liberia bryter forbindelsene med opprørsbevegelser i regionen.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål

I forbindelse med behandlingen av sanksjoner mot Afghanistan, støttet Norge gjennomføringen av sanksjonene og la avgjørende vekt på at sanksjonene er målrettede, og at de iht. UN-OCHAs rapport av 23 ds så langt ikke rammer sivilbefolkningen. Sikkerheten for humanitært personell ble tatt opp av Norge i forbindelse med FNs Høykommissær for flyktninger, Ruud Lubbers, orientering fra sin reise i Sierra Leone og Guinea. Dette kom ytterligere i fokus i forbindelse med gisseltaking av FN-ansatte og medarbeidere i Leger uten grenser i Mogadishu, Somalia, 27. mars. Norge utarbeidet elementer til en presseuttalelse ved Rådets President, hvor det ble lagt vekt på umiddelbar frigivelse av gislene og full respekt for sikkerheten til humanitært personell. I lys av gisselepisoden i Mogadishu er sikkerhetssituasjonen slik at det for tiden ikke ligger til rette for en fredsbyggende FN-operasjon i landet. Menneskerettigheter og rettsstaten var tema for Norges innlegg i debatten om situasjonen i Guinea Bissau 29. mars.

Behandlingen av Irak-spørsmål

Lederen for FNs våpeninspektørgruppe UNMOVIC, Hans Blix, fremla gruppens fjerde kvartalsrapport. Fordi gruppen fremdeles nektes adgang til Irak, er virksomheten begrenset til forberedende tiltak. I debatten som fulgte i Sikkerhetsrådet etter at Blix’ orientering var gitt, ga samtlige rådsmedlemmer uttrykk for at Irak må oppfylle de krav som følger av resolusjon 1284, og slippe inn UNMOVICs inspektører. Man beklaget sterkt at Irak ikke var villig til å samarbeide med FN, hvilket er en forutsetning for suspensjon av sanksjonene.

FNs Generalsekretær gjennomgikk i sin rapport status for olje-for-mat programmet. Han betonte Iraks manglende oppfølgning av programmet på vesentlige områder. Generalsekretæren ga samtidig uttrykk for bekymring over antallet kontrakter som er tilbakeholdt av Sanksjonskomitéen. Under den påfølgende debatt i Sikkerhetsrådet oppfordret samtlige medlemmer Irak til å forbedre sitt samarbeide med FN når det gjelder en bedre gjennomføring av olje-for-mat programmet, herunder økning av Irak sin oljeeksport. Norge ga som formann for Sanksjonskomitéen uttrykk for at komitéen tar sikte på å avholde en ny runde med tekniske møter for å gå gjennom tilbakeholdte kontrakter innenfor de enkelte sektorer.

Fra norsk side har man i kontakter med andre rådsmedlemmer tatt til orde for å vurdere mulighetene for mer målrettede sanksjoner mot Irak, ved økt fokus på varer som innebærer fare for utvikling av masseødeleggelsesvåpen og ved i størst mulig grad å skjerme sivilbefolkningen fra sanksjonenes virkninger. Utenriksminister Jagland har i den forbindelse blant annet tatt til orde for en prinsipiell gjennomgang av sanksjonspraksis for å oppnå praktiske lettelser av vareimporten innenfor viktige humanitære sektorer, samt bedrede kontrollrutiner for varer med flerbruksrisiko.