P.M. Norske posisjoner til høynivå-møtet i FNs generalforsamling

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

P.M. Norske posisjoner til høynivå-møte i FNs generalforsamling – september 2005

Toppmøtet i FNs generalforsamling i september 2005 representerer en viktig mulighet til å foreta en gjennomgang av implementeringen av Tusenårserklæringen, og av arbeidet med globale utfordringer som siden år 2000 er blitt ennå mer presserende. Vi slutter oss til Generalsekretærens oppfatning om at målsettingene i erklæringen kan nås, men bare dersom vi medlemsstater er villige til å gjøre en rekke spesifikke, konkrete vedtak inneværende år.

  • Norge støtter den brede tilnærmingen i Generalsekretærens rapport "I større frihet". Den tar for seg utfordringene knyttet til både sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter – områder som henger nøye sammen, men som også er viktige hver for seg.
  • Norge prioriterer blant annet følgende: å bedre FNs evne til å drive fredsbyggende virksomhet, å bedre menneskerettighetssystemet, å støtte prinsippet om ”responsability to protect”, å styrke den humanitære responsen samt å gi utviklingsarbeidet en ny giv med særlig sikte på å nå tusenårsmålene.
  • Tverrgående temaer slik som likestilling, barn, utvikling, bærekraftig miljø, HIV/AIDS og sivilsamfunnets rolle med hensyn til å skape nye partnerskap, bør ikke bare reflekteres som tusenårsmål, men også integreres i alle FN-programmer der det er relevant. Norge mener at toppmøtet bør gi sin tilslutning til denne tilnærmingen.
  • Et effektivt multilateralt system er helt nødvendig for å finne fram til felles løsninger på globale utfordringer. Som en sterk støttespiller for FN vil Norge arbeide for reform på alle områder som er fremhevet i Generalsekretærens rapport. Dette er reformer som vil sette FN-systemet i stand til å fungere mer effektivt i håndteringen av fred og sikkerhet, i arbeidet med fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter og på andre aktuelle områder.

Utvikling

Det er ønskelig at toppmøte gir et sterkt incitament til arbeidet med å nå tusenårsmålene (MDG) innen 2015. Tusenårsmålene må videre integreres bedre i overordnede nasjonale strategier for fattigdomsreduksjon.

  • Den fine balansen i Monterrey-konsensuset må fortsatt være basis for opptrapping av utviklingsfinansieringen.
  • Det er viktig å understreke at utviklingslandene har et ansvar for å etablere nasjonale strategier for fattigdomsbekjempelse som samtidig legger klare føringer mht åpenhet og godt styresett.
  • Norge er svært tilfreds med Den europeiske unions kunngjøring om opptrapping av ODA til 0,7 % innen 2015, såvel som delmålene fastsatt for 2010. Land som fremdeles ikke har kunngjort en slik tidsplan, oppmuntres til å gjøre det.
  • Gjeldslette er fortsatt viktig for å kunne utrydde fattigdommen og nå tusenårsmålene. Vi hilser velkommen kunngjøringen om nye gjeldslettetiltak fra G-8, og understreker samtidig behovet for addisjonalitet i finansieringen av disse tiltakene.
  • For å sikre at det leveres i henhold til tilsagnene, må oppfølgingen av de nye forpliktelsene knyttet til ODA og gjeldslette overvåkes nøye
  • Vi støtter oppfordringen om å fullføre Doha-runden for multilaterale handelsforhandlinger på en måte som vil oppfylle dens utviklingsløfte innen 2006, såvel som toll- og kvotefri markedsadgang for all eksport fra de minst utviklede landene.
  • Det er helt nødvendig å engasjere privat sektor og å fremme direkte utenlandsinvesteringer for å skape vekst og sysselsetting i utviklingslandene. Det må i denne forbindelse legges behørig vekt på selskapenes åpenhet og sosiale ansvar.
  • Toppmøtets tilslutning til Paris-erklæringen om harmonisering, med en fullstendig liste over mål for gjennomføringen, må reflekteres i sluttdokumentet.
  • Vi anerkjenner at for å nå tusenårsmålene må den systematiske undertrykkingen og manglende likestillingen av kvinner avskaffes. Ved å bruke handlingsplanen fra Beijing som utgangspunkt for å håndtere de kjønnsrelaterte aspekter ved tusenårsmålene, kan utviklingseffekten økes kraftig.
  • Vi støtter forslaget om å styrke kampen mot smittsomme sykdommer, herunder malaria, tuberkulose og HIV/AIDS, og lover å trappe opp vår støtte til det internasjonale arbeidet. Vi støtter forslaget om å sette opp et konkret mål og ledsagende indikatorer under tusenårsmål nr. 5, om universell tilgang innen 2015 til helsetjenester som styrker seksuell og reproduktiv helse, gjennom en styrket primærhelsetjeneste. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter på dette området er helt nødvendige elementer i arbeidet med å forebygge HIV/AIDS.
  • Partnerskapet mellom FN-systemet og de internasjonale finansinstitusjonene er essensielt i utviklingsarbeidet. Dette må fullt ut anerkjennes og gjenspeiles i sluttdokumentet.
  • Et bærekraftig miljø er en forutsetning for alt arbeid som gjøres for å oppfylle tusenårsmålene. Toppmøtet bør derfor på nytt bekrefte de forpliktelser som er nedfelt i erklæringen fra Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002.

Fred og kollektiv sikkerhet

Norge arbeider for et styrket system for kollektiv sikkerhet, basert på FN-pakten, for å hindre, begrense og fjerne trusler mot fred og sikkerhet, for å fremme økonomisk utvikling og menneskets frihet, og for å gi alle stater og folk reell sikkerhet.

  • Vi er en sterk forkjemper for FNs særlige rolle i forbindelse med fredelig tvisteløsning, og vi vil fortsatt støtte Generalsekretærens velvillige mellomkomst i konfliktforebygging og mekling.
  • Vi har med interesse merket oss forslaget om å styrke standby-kapasiteten for rask utplassering av FNs militære fredsbevarende styrker og sivile politi. Vi ser frem til å delta i mer detaljerte drøftinger om dette. Vi ønsker velkommen det økte samarbeidet mellom FNs regionale og subregionale organisasjoner som nok et middel til å styrke den globale kapasiteten til å gjennomføre fredsoperasjoner.
  • Toppmøtet må understreke at kvinner skal delta fullt ut i fredsbyggende virksomhet, konfliktforebygging og konfliktløsning, i samsvar med Sikkerhetsrådets resolusjon 1325.
  • Norge støtter forslaget om å etablere en ny kommisjon for fredsbyggende virksomhet i FN, og er rede til å delta i de konsultasjoner som nå må til, om sammensetning, mandat og rapporteringslinjer.
  • Forslaget om å etablere et flerårig, permanent fond til fredsbyggende virksomhet er positivt. Det er behov for å få avklart forholdet til eksisterende fredsbyggingsmekanismer i FN, til landspesifikke fond med flere givere, til programmer knyttet til gjenoppbygging etter konflikt i de internasjonale finansinstitusjonene, og til sammensetningen av kommisjonen for fredsbyggende virksomhet. Dersom alt dette blir avklart på tilfredsstillende måte, har Norge til hensikt å gi et betydelig bidrag til det foreslåtte fondet.
  • Norge støtter tanken om å opprette et støttekontor for fredsbygging i FN sekretariatet. Vi mener at kontoret bør være relativt lite, og først og fremst ta sikte på å gi effektiv støtte til feltoperasjoner ved å benytte seg av relevant kompetanse innenfor FN-systemet.
  • Vi støtter oppfordringen om at alle stater må slutte opp om og styrke forhandlingene om å fremme en generell og fullstendig nedrustning og å styrke det globale avtaleverket for ikke-spredning. Spørsmålene om overholdelse og verifisering må tas opp til full behandling.
  • Norge støtter FNs overordnede antiterrorstrategi. En omfattende konvensjon mot terrorisme bør komme på plass så snart som mulig.

Menneskerettigheter og rettssikkerhet

Norge støtter fullt ut forslagene om å oppgradere menneskerettighetenes posisjon i FN på linje med sikkerhet og utvikling.

  • Vi støtter en styrking av kontoret til Høykommissæren for menneskerettigheter, slik at det på en mer effektiv måte kan møte de mange utfordringer som verden står overfor på menneskerettighetsområdet. For dette formål stiller vi oss velvillig til en fordobling av midlene til OHCHR fra FNs ordinære budsjett. Konvensjonsorganene og spesialprosedyrene bør etter vårt syn gjøres mer relevante for OHCHRs operasjonelle virksomhet, for FN på feltnivå og for de rapporterende statene. Konvensjonsorganene må videre gjøres mer effektive, også gjennom tilføring av flere midler. Gjennomføringen av deres anbefalinger må styrkes. Vi støtter også aktivt føringene om at menneskerettigheter i større grad skal inngå som en integrert del av FNs øvrige virksomhet.
  • Norge gir sin fulle støtte til prinsippet vedrørende responsability to protect” og at statene må handle deretter, i samsvar med FN-pakten.
  • Norge støtter forslaget om å styrke FNs evne til å fremme rettssikkerhet, inkludert opprettelsen av en egen enhet for rettssikkerhet i FN-sekretariatet.

Styrking av FN

FN har, for å kunne utføre sine oppgaver og møte dette århundrets utfordringer, behov for reform og modernisering på en rekke områder. Dette utgjør en viktig del av toppmøte agendaen.

  • Generalforsamlingen bør, med sitt universelle medlemskap, få en viktigere og mer sentral plass i arbeidet med de store og viktige spørsmålene i vår tid. En reform av forsamlingens agenda og arbeidsmetoder er i denne sammenheng svært viktig.
  • Norge mener at Sikkerhetsrådet må omformes og utvides slik at det får større legitimitet og blir mer effektivt. Vi støtter en utvidelse med nye medlemmer, både faste og roterende, men ønsker ikke at nye medlemmer skal gis vetorett. Et vedtak om utvidelse av Sikkerhetsrådet bør fortrinnsvis gjøres før toppmøtet, og alle bestrebelser bør gjøres for å sikre bred enighet. Det er viktig at vi ikke lar denne saken overskygge reformarbeidet på andre viktige områder.
  • ECOSOC må arbeide mer aktivt og utadrettet for på en bedre måte å kunne håndtere vår tids økonomiske, sosiale, miljømessige, humanitære og menneskerettslige utfordringer. Vi mener at ECOSOC bør ha en viktig rolle i oppfølgingen og gjennomgangen av de store FN-konferansene, blant annet ved å overvåke og innrapportere industrilands og utviklingslands arbeid med å nå tusenårsmålene.
  • Vi støtter forslaget om å oppgradere Menneskerettighetskommisjonen til et Menneskerettighetsråd, for på den måte å gjenspeile menneskerettighetenes sentrale plass i FN-systemet. Rådets funksjonsmessige forbindelser til andre deler av FN-systemet bør sikre at det settes i stand til å arbeide effektivt og resultatorientert. Det er svært viktig at de beste sidene ved Kommisjonen blir beholdt, som for eksempel spesialprosedyrene og de frivillige organisasjonenes aktive medvirkning.
  • Norge støtter ledelsesreformer som kan gjøre FN mer effektivt i arbeidet med å utvikle en felles respons på felles trusler og behov. En effektiv ressurs- og programstyring, ledsaget av effektiv ansvarliggjøring, er helt nødvendig. Det er derfor svært viktig at spørsmål om ledelse, administrasjon, personale, ansvarliggjøring, åpenhet og tilsyn blir håndtert på en helhetlig og integrert måte på toppmøtet. Moderniseringen av FN bør også, samtidig som ansvarliggjøring, åpenheten og tilsynet blir styrket, sikre Generalsekretærens autoritet og ansvar og hindre mikrostyring fra medlemsstatenes side.
  • Vi er bekymret over den manglende utviklingen med hensyn til kvinnerepresentasjon i FN sekretariatet. For å få til et mer effektivt FN, må både menn og kvinner utnytte sitt potensiale fullt ut.
  • De bestrebelser som har pågått i FNs utviklingsgruppe (UNDG) for å gjøre FNs utviklingssystem mindre fragmentert, mer helhetlig og mer i tråd med nasjonale planer, bør styrkes. Norge har, sammen med en gruppe likesinnede land, lagt fram omfattende forslag til reform av FNs operasjonelle virksomhet. På mellomlang og lang sikt kan det bli behov for mer radikale reformer for å kunne gripe fatt i strukturelle forhold som begrenser mulighetene for et mer enhetlig og velfungerende FN-system.
  • Det er behov for en gjennomgripende reform på det humanitære området. Dette gjelder styrking av organisasjonsstrukturene både på hovedkvarter- og på landnivå samt å styrke rollen til FNs humanitære koordinator. Den humanitære koordinatoren vil ha behov for økt finansiering. Norge er rede til å gi betydelige bidrag til FN for at den internasjonale responsen på humanitære kriser skal bli bedre.
  • Vi er tilfreds med det økende samarbeidet mellom FN og regionale organisasjoner, som NATO, EU, AU, ECOWAS og andre. Dette er med på å bedre verdenssamfunnets evne til raskere og mer effektiv respons når det er behov for fredsbevarende operasjoner.