Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2010–2011)

FOR BUDSJETTÅRET 2011 — Utgiftskapitler: 61, 400–491 Inntektskapitler: 3061, 3400–3490

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledningen

1.1 Regjeringens politiske utgangspunkt for Justisdepartementets ansvarsområde

Regjeringens politikk bygger på verdiene fellesskap, verdiskapning og rettferdighet. Disse verdiene ligger til grunn for Regjeringens velferdspolitikk hvor også justispolitikken står sentralt. Justispolitikken bidrar til trygghet i samfunnet og det er spesielt viktig å redusere kriminaliteten, sørge for et rettssikkert samfunn og føre en helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk.

For å nå Regjeringens mål om å redusere kriminaliteten har det vært satset på kontinuitet og sammenheng i justispolitikken de siste årene. Resultatene av denne langsiktige satsingen viser seg nå i form av varige systemforbedringer og bedre betingelser for samhandling i straffesakskjeden. Dette har bidratt til gode kriminalpolitiske resultater, en mer effektiv saksgang og en tryggere beredskapsmessig situasjon. Budsjettet for 2011 viderefører en slik satsing. Opptaket til Politihøgskolen foreslås opprettholdt på et høyt nivå, noe som vil sikre at politi- og påtalemyndighet får politiutdannede som vil bidra til å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer kriminalitet. I tillegg vil ansettelsen av flere polititjenestefolk gi en ytterligere økning av politikraften. For å sikre effektiv og målrettet bruk av politiets ressurser, vil Regjeringen i perioden 2010-2013 gjennomføre en bredt anlagt resultatreform i politiet.

Økt politikraft har ført til at Regjeringen foreslår å utvide kapasiteten i domstoler og kriminalomsorg. For å hindre at saksmengden bygger seg opp i domstolene foreslås bemanningen økt. I Bergen vil Gulating lagmannsrett etter planen stå klar i 2011. Straffegjennomføringskapasiteten har økt med om lag 800 plasser i perioden 2006-2010. I tillegg foreslår Regjeringen å utvide ordningen med elektronisk kontroll i 2011, bl.a. i Hordaland, samt opprette 8 nye soningsplasser ved Hustad fengsel.

Regjeringen vil styrke innsatsen mot voldtekt, og jobbe målrettet for å hindre vold i nære relasjoner, som spesielt rammer kvinner og barn. Som ledd i arbeidet mot grov utnyttelse av mennesker, arbeides det med en handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel.

Stortinget vedtok 11. mars 2010 ny vergemålslov. Innføring av ny vergemålsordning vil legge til rette for at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egen hånd blir bedre ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet. Regjeringen vil i 2011 etablere et prosjekt som skal forberede ikrafttredelsen av den nye loven.

Etter valget i september 2009 overtok justisministeren hovedansvaret for innvandringsfeltet, noe som har lagt til rette for en bedre samhandling i utlendingsforvaltningen, særlig mellom politiet, Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Regjeringen er opptatt av økt effektivitet, bedre service og samtidig sikre god kvalitet i saksbehandlingen i utlendingsforvaltningen. EFFEKT-programmet, et investeringsprogram for felles IKT-systemløsninger, støtter opp under dette arbeidet og foreslås videreført i 2011. Overføringen av innvandringsfeltet til Justisdepartementet har også gitt bedre mulighet til å se forvaltningsmessige og rettslige tiltak mer i sammenheng med kriminalpolitiske tiltak. Regjeringen vil at kriminelle utlendinger sendes raskt ut av landet. Det er avgjørende for innvandringspolitikkens legitimitet at personer uten lovlig opphold returnerer til hjemlandet så raskt som mulig, helst frivillig, men om nødvendig med tvang. Innsatsen på returområdet er derfor høyt prioritert i 2011.

Trygghet innebærer også at samfunnet har gode beredskapsordninger, og det nye digitale radiosambandet til nød- og beredskapsetatene, Nødnett, er blitt et svært viktig bidrag for å sikre denne tryggheten. Noen politidistrikt har allerede tatt Nødnett i bruk og erfaringer med politiets operative bruk av nødnettet er svært positive. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endelig beslutning om landsdekkende utbygging når kvalitetssikring og evaluering foreligger. Også den lokale sivile beredskapen er et viktig bidrag til samfunnets trygghet for å hindre at for eksempel branner og flommer gjør skade på materiell, liv og helse.

Årets budsjettforslag under Justisdepartementets ansvarsområde bidrar på en helhetlig og langsiktig måte til å sikre samfunnets verdier.

1.2 Hovedmål for justissektoren

De grunnleggende verdiene på Justisdepartementets ansvarsområde er konkretisert gjennom følgende hovedmål:

  1. Redusert kriminalitet.

  2. Økt trygghet og samfunnssikkerhet.

  3. Helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk.

  4. Helhetlig og konsistent politikk for polarområdene.

  5. God konfliktløsning.

  6. En mer effektiv justissektor.

  7. God rettssikkerhet for individer og grupper.

  8. Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige.

Hvert hovedmål er utdypet med et sett av delmål og er gjengitt under kategoriomtalene.

1.3 Hovedutfordringer og budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen har i løpet av perioden 2006-2010 styrket både politiet, kriminalomsorgen, domstolene og konfliktrådene. Opprettelsen av om lag 800 nye soningsplasser har bidratt til at soningskøen nærmest er avviklet, og økt satsing på politiet, bl.a. gjennom høye opptak ved Politihøgskolen, bidrar til mer synlig politi og økt politikraft. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for at ofre for alvorlig kriminalitet, særlig voldskriminalitet, skal få den hjelpen de trenger. Regjeringens forslag til ny straffelov som ble vedtatt av Stortinget våren 2009, innehar krav mot straffeskjerpelser for voldslovbrudd og seksuelle overgrep. Også redningstjenesten og samfunnssikkerhet og beredskap er styrket.

1.3.1 Politi og påtalemyndighet

Regjeringen fortsetter sitt arbeid for å skape mer trygghet og mindre kriminalitet. I 2011 foreslås det å øke bevilgningene til politi og påtalemyndigheten med 546,8 mill. kroner. Av dette er 378,8 mill. kroner kompensasjon for lønns- og prisstigning. Bevilgningen er også nedjustert som følge av at det er overført enkelte oppgaver til bl.a. kriminalomsorgen og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I tillegg er det foretatt noen tekniske justeringer.

Det er et overordnet mål for Regjeringen å sikre at etaten har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Dette sikrer et nært og sterkt politi. Politidirektoratet la i 2008 fram rapporten «Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet». Politidirektoratet og politiets organisasjoner var enige om å anbefale at politibemanningen skulle økes med 2 700 polititjenestemenn og 1 000 sivile stillinger fram mot 2020 for å nå målsettingen om to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere innen 2020. Regjeringen følger også i budsjettforslaget for 2011 anbefalingen i rapporten og foreslår å øke bevilgningene til Politihøgskolen med 51,9 mill. kroner i forhold til 2010 for å kunne videreføre studentopptaket til Politihøgskolen på 720 studenter også i 2011. For å legge til rette for at politihøgskolestudentene som blir ferdig utdannet sommeren 2011 skal kunne tilbys jobb i etaten, foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til politiet med 45,7 mill. kroner. Dette muliggjør tilsetting av 108 årsverk, henholdsvis 86 årsverk under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten og 22 årsverk under kap. 441 Oslo politidistrikt. Av dette skal det under kap. 440 opprettes:

  • 10 årsverk til styrking av bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.

  • 4 årsverk til Kripos til voldtektsgruppen. Gruppen er etter dette tilført 12 årsverk.

Selv om det foreslås økt bevilgning slik at studentene som går ut fra Politihøgskolen skal få arbeid i etaten, vil ikke dette medføre at alle studentene blir tilbudt jobb med en gang de er ferdig utdannet. Det vil erfaringsvis ta noe tid før det blir ledig begynnerstillinger. Det vil også være nødvendig å søke ledige stillinger over hele landet, slik nyutdannede med annen utdanningsbakgrunn ofte må gjøre. Beregninger over hvor mange som går av med pensjon eller slutter av andre årsaker bygger på statistikk over alder og erfaringstall. Dersom avgangen blir lavere enn beregnet, kan det føre til at det tar noe lenger tid før alle studentene har fått jobb i etaten.

For å styrke arbeidet mot mobil og organisert kriminalitet foreslås det å opprette et statsadvokatembete ved Det nasjonale statsadvokatembete for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.

I tillegg foreslås bevilgningen til Spesialenheten for politisaker økt med 1,3 mill. kroner til tre årsverk, jf. programkategori 06.60.

Bevilgningene til politiet er videre foreslått økt med 80 mill. kroner til dekning av helårsvirkningen av å ansette politihøgskolestudenter som ble ferdig utdannet sommeren 2010.

Som følge av stadig større utfordringer når det gjelder omfang og kompleksitet på oppdragene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), fikk PST i 2010 styrket bevilgningen med 20 mill. kroner for å kunne ivareta pålagte oppgaver, blant annet i forbindelse med arbeidet med kontraterror og livvakttjenesten. Det er nødvendig å videreføre styrkingen også i 2011, og Regjeringen foreslår derfor å øke PSTs bevilgning med 20 mill. kroner.

Regjeringen ønsker at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet skal kunne returneres raskt. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tvangsmessig retur av personer uten lovlig opphold i Norge med 70 mill. kroner i 2011. I tillegg omfordeles midler som frigjøres på politibudsjettet som følge av nedgang i asyltilstrømmingen. Med Regjeringens budsjettforslag kan måltallet for tvangsmessige returer økes fra 3 700 i saldert budsjett 2010 til i overkant av 4 600 i 2011. For å ivareta plassbehovet for fengslede etter utlendingsloven og sikre en sikkerhetsmessig forsvarlig drift, foreslås bygningsmasse og installasjoner ved Politiets utlendingsinternat på Trandum oppgradert samtidig som nye plasser etableres.

Justisdepartementet vil i 2011 starte opp et forskningsprosjekt for å vurdere de samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner.

Det planlegges i 2011 et kompetansehevende seminar for politiet, påtalemyndigheter, domstolene og adokater om barn som ofre for vold og seksuelle overgrep.

Justisdepartementet vil ta et initiativ for å vurdere nye samarbeidsformer for en god informasjonsdeling mellom næringsliv, politi og kontrolletater for bekjempelse av kriminalitet.

Det tas sikte på å gjennomføre et nasjonalt seminar om menneskehandel i 2011 med målgruppe politi, påtalemyndighet, advokater og domstolene. Videre skal politiets kompetansegruppe gis et tydeligere mandat og politiinnsatsen skal evalueres.

Justisdepartementet vil i 2011 starte opp arbeidet med å etablere en nasjonal kunnskapsportal på internett med informasjon om radikalisering og voldelig ekstremisme. Nettportalen er tenkt å være et verktøy for offentlige myndigheter, pårørende og andre.

Det vises til nærmere omtale av ovennevnte saker under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2010

I perioden 2006-2010 er bevilgningen til politibudsjettet økt med nærmere 3 mrd. kroner. Økningen har bl.a. gått til:

  • Økt studentopptak fra 360 studenter i 2006 til rekordhøye 720 studenter i 2010. Samlet er det tatt opp 2 496 politihøgskolestudenter i perioden 2006-2010.

  • Økt og utvidet bruk av DNA i etterforskningen. Politibudsjettet er styrket med 117,8 mill. kroner til DNA-reformen i perioden 2006-2010. Reformen innebærer flere stillinger og et opplegg for sentral finansiering av DNA-analyser, noe som frigjør ressurser i det enkelte politidistrikt.

  • Generell styrking av politiets driftsbudsjett, herunder midler til ansettelse av nyutdannende politihøgskolestudenter og til mer enn 460 sivile stillinger, som har muliggjort å frigjøre ca. 280 polititjenestemenn til politioperativt arbeid. I tillegg er det iverksatt seniorpolitiske tiltak, styrking av Oslo politidistrikt for å øke politiets tilgjengelighet for publikum, tiltak for å øke innsatsen mot vold i nære relasjoner, bekjempelse av gjengkriminalitet mv.

  • Ny særavtale om arbeidstidsbestemmelser i politiet fra 1. oktober 2009 representerer en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk.

  • Styrking av politiets arbeid innenfor utlendingsfeltet for å håndtere økte asylankomster, uttransporteringer, behandling av oppholdssaker og etablering av et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID), lokale registreringsenheter og egen transportenhet. Budsjettet ble økt med om lag 55 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 til flere uttransporteringer samt en og utvidelse av politiets lukkede utlendingsinternat på Trandum.

  • Regjeringen har styrket innsatsen mot kriminalitet som begås av mobile kriminelle gjenger. Kripos, Utrykningspolitiet og Oslo politidistrikt er sentrale i denne innsatsen. Østfold politidistrikt ble styrket med 30 årsverk i 2010 i forbindelse med disponeringen av 150 mill. kroner til utlendingsområdet.

  • Styrking av Økokrim til politiets oppfølging av straffbare forhold som er avdekket av Skatteetaten, herunder innføring av nytt hvitvaskingsverktøy samt en styrking på 33 årsverk.

  • Generell styrking av Oslo politidistrikts innsats innen økonomisk kriminalitet ved opprettelse av tre etterforskningsteam. Etablering av flere politiposter – både mobile og stasjonære.

  • Styrking av Politiets sikkerhetstjeneste til flere stillinger, økte investeringer og arbeidet med å forebygge terror og ivareta livvakttjenesten.

  • Styrking av Den høyere påtalemyndighet f.o.m 2010, bl.a. som følge av Høyesteretts kjennelse om ankesiling.

  • Etablering av barnehus i Oslo, Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Stavanger.

  • Som oppfølging av voldtektsutvalgets forslag (NOU 2008: 4 Fra ord til handling), er det i 2009 og 2010 etablert en ny voldtekstgruppe, med åtte etterforskere ved Kripos. For å intensivere innsatsen særlig mot internettrelaterte overgrep mot barn er det etablert en lett identifiserbar knapp – «rød knapp» – på nettsiden.

  • Styrking av arbeidet med etterforskning og påtale i krigsforbrytelsessaker.

  • Tilskudd til EUs grensekontrollbyrå Frontex og databasen Schengen Information System II (SIS II).

  • Styrking av politiet i forbindelse med særskilte saker som NOKAS-saken i 2006, NATOs utenriksministermøte i Oslo i april 2007 og utdeling av Nobels fredspris i 2010.

  • Styrking av Spesialenheten for politisaker for å sikre at kvaliteten på arbeidet opprettholdes og at saksbehandlingstiden holdes nede.

1.3.2 Kriminalomsorgen

Den største utfordringen i straffesystemet de siste årene har vært å avvikle soningskøen og bedre kvaliteten i straffegjennomføringen. Regjeringens tiltak for å avvikle soningskøen har virket. Fra 2006 frem til i dag har det blitt etablert nær 400 nye fengselsplasser, i tillegg til nytt Halden fengsel med 251 plasser. Kapasiteten er i tillegg økt gjennom innføring av prøveprosjekt med elektronisk kontroll tilsvarende 150 plasser, økt bruk av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer og forsterket innsats for å øke antall soningsoverføringer til utlandet. I budsjettforslaget for 2011 foreslås det ytterligere å øke kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk kontroll samt å opprette åtte nye soningsplasser ved Hustad fengsel. I tillegg foreslår Regjeringen i 2011 å styrke vedlikeholdsarbeidet i fengslene med 30 mill. kroner over budsjettet til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Det er et stort behov for kvalifisert bemanning i fengslene, og Regjeringen legger i 2011 opp til et meget høyt aktivitetsnivå ved Fengselsskolen. Klasseopptaket foreslås økt med to klasser slik at det tas opp 200 aspiranter i 2011. Justisdepartementet samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet for å bedre behandlings- og rehabiliteringstiltakene for innsatte med rusproblemer. Hittil er det etablert 11 rusmestringsenheter, og Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner i 2011 for å opprette ytterligere to enheter i fengslene i Tromsø og Skien.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2010

I perioden 2006-2010 har bevilgningen knyttet til kriminalomsorgen økt med om lag 1,95 mrd. kroner. Økningen har bl.a. gått til:

  • Etablering av nær 400 nye fengselsplasser og bygging av Halden fengsel med ytterligere 251 plasser.

  • Innføring av prøveordning for soning med elektronisk kontroll tilsvarende 150 plasser.

  • Tiltak for å øke varetektskapasiteten.

  • Innføring av en tilbakeføringsgaranti for innsatte.

  • Etablering av rusmestringsenheter og opprettelse av flere behandlingsplasser i institusjon (§ 12-soning). Det er også etablert et stifinnerprosjekt for kvinner med rusproblemer ved Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. I tillegg har den økte bevilgningen under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rusbehandling også kommet innsatte med rusproblemer til gode.

  • Vedlikehold og oppgradering av fengselseiendommene.

  • Økt sikkerhet ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt og ekstra vedlikehold ved Ullersmo fengsel mv.

  • Økning i aspirantopptaket ved KRUS.

  • Styrking av driftsbudsjettet for å sikre en fortsatt høy kapasitetsutnyttelse og samtidig ivareta arbeidsmiljø og trygghet til innsatte og ansatte.

  • Økt tilskudd til frivillig virksomhet, herunder økt tilskudd til organisasjonen WayBack, Kirkens sosialtjeneste og Foreningen for Fangers Pårørende.

  • Drift av forsterket tilbud til unge innsatte under 18 år i østlandsområdet og i Bergen.

  • Avvikling av flermannsrom ved Åna fengsel.

  • Styrking av friomsorgskontorene.

  • Om lag 117 mill. kroner i økt bevilgning til Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet til etablering av utdannings- og bibliotektilbud i alle fengsler og bedre helsetilbud for innsatte.

  • Nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel for å gi alle innsatte et aktiviseringstilbud.

1.3.3 Domstoler og konfliktråd

Hovedutfordringen for domstolene er å sikre innbyggerne god tilgang til domstolene og å sørge for rask og effektiv saksavvikling. Tilgjengelige, effektive domstoler med avgjørelser av høy kvalitet er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet. En effektiv ressursbruk i domstolene er viktig for å få til dette.

For 2011 foreslås bevilgningen knyttet til domstolene styrket med 76,2 mill. kroner. Statistikk viser at tingrettene i 2009 opplevde en betydelig økning i antall innkomne saker. Regjeringen er opptatt av at Domstoladministrasjonen skal arbeide for en langsiktig utvikling av domstolene. Til tross for positiv utvikling i saksbehandlingstidene har domstolene i de senere årene hatt en økning i saksinngangen, samtidig som det ser ut til at sakene blir mer arbeidskrevende. Saksstatistikken for 2009 viser at denne tendensen fortsetter, da tingrettene i 2009 hadde en betydelig økning i antall innkomne saker. For å unngå økte saksbehandlingstider, ble bevilgningene til domstolene økt med 15 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2010.

Tallene fra domstolenes saksbehandlingsstatistikk for første halvår 2010 viser en fortsatt økning i sakstilfanget, samtidig som domstolene har viktige utfordringer innenfor arbeid med kompetanse og IKT. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til domstolene med 40 mill. kroner i 2011. Økningen legger til rette for at domstolene skal kunne tilpasse bemanningen til en periode med økt saksinngang, samtidig som det satses på tiltak som bidrar til ytterligere effektiv saksbehandling og nedarbeiding av restanser. Satsingen på domstolene vil blant annet bidra til at domstolene kan videreføre arbeidet med kompetanseutvikling, utvikling av domstolenes IKT-løsninger og investeringer i nødvendig teknisk utstyr. I tillegg er det foreslått å bevilge 36,2 mill. kroner til husleie, drift og engangsinvesteringer til Gulating lagmannsrett.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2010

Bevilgningen til domstolene og konfliktrådene er i perioden 2006-2010 økt med om lag 175 mill. kroner, bl.a. til følgende tiltak:

  • Styrket bemanning i domstolene for å sikre fortsatt rask saksbehandling.

  • Igangsetting av bygging av nye lokaler for Gulating lagmannsrett samt lokalprosjekter i forbindelse med sammenslåing av tingretter.

  • Den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008. I den forbindelse er bevilgningen styrket til forberedende tiltak, og i 2008 og 2009 er det satt av midler til investeringer i bl.a. videokonferanseutstyr.

  • Styrking av jordskiftedomstolene.

  • Bevilgningen til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark har blitt styrket.

  • Styrking i forbindelse med Høyesteretts kjennelser om ankesiling.

  • Høyesterett er styrket med en ny høyesterettsdommerstilling.

  • Styrking av konfliktrådene for økt bruk av stormøter, opprettelse av flere oppfølgingsteam og utprøving av ungdomsstormøter.

1.3.4 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Hovedutfordringen innenfor redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap er å sikre god beredskap gjennom forebyggende arbeid, samtidig som uønskede og alvorlige hendelser håndteres på en effektiv og god måte.

Risiko- og trusselbildet samfunnet står overfor er bredt og sammensatt. Arbeidet med samfunnssikkerhet skal ivareta befolkningens trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier.

Etter gjeldende fremdriftsplan vil første utbyggingsområde av Nødnett ferdigstilles våren 2011. Første utbyggingstrinn skal evalueres, og en eventuell landsdekkende utbygging skal kvalitetssikres eksternt. Bevilgningen til Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) foreslås styrket med 24,1 mill. kroner i 2011 til drift av første utbyggingsområde av Nødnett.

Anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre utgjør en viktig del av Regjeringens satsing for en kvalitativ forbedring av redningshelikoptertjenesten og tryggheten til befolkningen. Anskaffelsesprosessen er igangsatt, og den skal gjennomføres som en åpen prosess i samsvar med statens kvalitetssikringsregime for store investeringsprosjekter.

Redningshelikoptertjenestens utførelse av luftambulanseoppdrag er et supplement til den ordinære luftambulansetjenesten. Bruken av redningshelikoptrene til luftambulanseoppdrag øker stadig, selv om det i 2009 har vært en liten utflating. I 2009 ble det fløyet ca. 850 ambulanseoppdrag og ca. 650 søke- og redningsoppdrag.

For å bedre samfunnets samlede beredskap mot tilsiktede og utilsiktede hendelser, er det av avgjørende betydning å styrke beredskapen og håndteringsevnen i tråd med St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samvirke og samordning. Regjeringen vil bl.a. satse på brannforebyggende arbeid samt bedre beredskap og håndteringsevne.

Endringer i perioden 2006-2010

Foruten bevilgningen til Nødnett, er bevilgningen til redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap i perioden 2006-2010 økt med om lag 340 mill. kroner til følgende tiltak:

  • Styrking av redningshelikoptertjenesten, herunder opprettelse av ny redningshelikopterbase i Florø og etablering av døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved alle seks basene.

  • Økt bevilgning til økte vedlikeholdskostnader for dagens redningshelikoptre.

  • Økning av bevilgningen til investeringsformål i Sivilforsvaret.

  • Styrking av de frivillige organisasjonene i redningstjenesten gjennom bl.a. en dobling av tilskuddet fra Justisdepartementet. Videre har departementet tegnet en yrkesskadeforsikring for de frivillige i tillegg til at satsene for refusjon av utgifter har økt med 35 pst.

  • Justisdepartementet og de frivillige organisasjonene opprettet Nasjonalt redningsfaglig råd, der sentrale aktører innen redningstjenesten deltar.

  • Utbygging av nytt felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene og opprettelse av Direktoratet for nødkommunikasjon.

  • Deltakelse i arbeidet med sivil beredskap- og krisehåndtering i EU gjennom Handlingsprogrammet for sivil beredskap og Samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering.

  • Etablering av en sentral krisestøtteenhet.

  • Prosessen for anskaffelse av nye redningshelikoptre er igangsatt og videreføres i 2011.

  • Tilleggsbevilgning i forbindelse med skogbrannen i Froland sommeren 2008.

  • Opprettelse av et utvalg i 2008 som har foretatt en gjennomgang av rasulykken i Ålesund.

  • Regjeringen besluttet i 2009 å utvide ordningen med Redningsinnsats til sjøs (RITS) fra fire til syv brannvesen i kommuner langs kysten.

1.3.5 Fornærmede og pårørende, volds og kriminalitetsofre

Regjeringen er opptatt av å forebygge og bekjempe alle former for vold. Det er viktig å sikre ofre for vold nødvendig hjelp og beskyttelse samt styrke behandlingstilbudet til voldsutøvere. Ved å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre, vil Regjeringen bidra til et tryggere og mer rettferdig samfunn. Voldelige handlingsmønstre kan endres, og behandling av overgriper kan ha en forebyggende effekt. Innen utgangen av 2010 vil det på landsbasis være etablert tolv hjelpe- og behandlingstilbud i regi av stiftelsen Alternativ til Vold (ATV). Det er besluttet at ansvaret for den statlige bevilgningen til ATV fra 2011 overføres til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Arbeidet med å beskytte barn har høy prioritet, og tilbudet med barnehus ble tilgjengelig i alle helseregioner og således landsdekkende i 2008. I 2010 vil det i tillegg bli opprettet barnehus i Stavanger. Ålesund vil være neste by hvor det er aktuelt å etablere barnehus.

Samtidig har Justisdepartementet besluttet å oppnevne en arbeidsgruppe som skal gjennomgå regelverket for dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede i straffesaker.

Utvalget som la fram en utredning i januar 2008, NOU 2008: 4 Fra ord til handling, fremmet en rekke forslag for å styrke situasjonen for voldtektsofre, herunder etablering av en ny landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold. Som følge av dette er det opprettet en fast voldtektsgruppe på Kripos. Kripos er styrket med åtte årsverk til dette arbeidet i 2009 og 2010. Det foreslås at gruppen styrkes med ytterligere fire årsverk i 2011.

En omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner og voldtekt startet opp i 2010. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomfører undersøkelsen på oppdrag fra Justisdepartementet.

Justisdepartementet planlegger å etablere en arbeidsgruppe som, innen medio 2011, skal foreslå modernisering av konfliktrådsloven og vurdere andre lovendringer som er egnet til å øke bruken av konfliktråd i straffesakskjeden.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2010

Totalt er det i perioden 2006-2010 satt av om lag 97 mill. kroner til innsatsen for fornærmede, pårørende og volds- og kriminalitetsofre. Bevilgningen i perioden er bl.a. benyttet til følgende tiltak:

  • Etablering av et landsdekkende tilbud med barnehus, senest opprettelsen av nytt barnehus i Stavanger i 2010.

  • Endringer i voldsoffererstatningsloven med virkning fra 1. januar 2008 som bl.a. innebar liberalisering av anmeldelseskravet og at flere handlinger omfattes av loven.

  • Styrking av voldsofrenes stilling gjennom økning av maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 40 G med virkning fra 1. januar 2009.

  • Økt støtte til Alternativ til Vold (ATV) som nå er et landsdekkende tilbud.

  • Styrking av fornærmedes stilling og rettigheter i straffeprosessen. Fornærmede og etterlatte har bl.a. fått utvidet rett til informasjon og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen, utvidet rett til bistandsadvokat, bedre kontakt med politi og påtalemyndighet, utvidet rett til å være til stede i rettsmøter og flere rettigheter i forbindelse med gjenåpning av straffesaker.

  • Ansvaret for rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) er overført fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning. Det er også opprettet flere rådgivningskontor i perioden. I tillegg er det etablert et prøveprosjekt med gratis støttetelefon for kriminalitetsofre.

  • Utvalget som la fram en utredning i januar 2008 (NOU 2008: 4) Fra ord til handling, fremmet en rekke forslag for å styrke situasjonen for voldtektsofre, herunder etablering av en ny landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold. Som følge av dette er det opprettet en fast voldtektsgruppe på Kripos. Kripos er styrket med åtte årsverk til dette arbeidet i 2009 og 2010.

  • Økt bruk av stormøter og tilrettelagte møter i konfliktrådet i voldssaker.

1.3.6 Rettssikkerhet og rettshjelp

Regjeringen la frem St.meld. nr. 26 (2008-2009) Om offentleg rettshjelp i 2009. Meldingen angir retningen for den offentlige rettshjelpspolitikken i årene fremover. Regjeringens målsetting er at fremtidens rettshjelpsordning skal bidra til raskere og bedre rettshjelp til flere. En rask og effektiv avklaring av juridiske problemer vil bidra til at flere konflikter blir løst så tidlig som mulig, til beste både for den enkelte og for samfunnet. For det første ønsker Regjeringen å etablere en førstelinjetjeneste der alle, uavhengig av inntekt og formue, får tilgang til gratis førstegangskonsultasjon hos advokat eller rettshjelper. For det andre ønsker Regjeringen at flere skal kunne få rettshjelp etter den offentlige rettshjelpsordningen. Regjeringen vil følge opp meldingen og gjennomføre et pilotprosjekt for å prøve ut en førstelinjetjeneste. Det legges opp til underveis- og hovedevaluering slik at en har grunnlag for å gi en anbefaling om en eventuell landsdekkende førstelinjetjeneste. Pilotprosjektet ble startet opp i 2010 og videreføres i 2011.

I NOU 2009: 12 Et ansvarlig politi påpeker Finstadutvalget bl.a. at Spesialenheten for politisaker er underdimensjonert. For å sikre rettferdig behandling av saker som gjelder spørsmål om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten, foreslår Regjeringen å styrke Spesialenheten for politisaker med tre etterforskerstillinger fra sommeren 2011.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2010

Bevilgningen til tiltak innenfor rettssikkerhet og rettshjelp har i perioden 2006-2010 blitt styrket med om lag 80 mill. kroner, bl.a. til følgende tiltak:

  • Igangsetting av pilotprosjekt med etablering av førstelinjetjeneste rettshjelp i to fylker.

  • Inntektsgrensen for å motta rettshjelp er oppjustert fra 230 000 kroner til 246 000 kroner for enslige, og fra 345 000 kroner til 369 000 kroner for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Tiltaket har medført at om lag 60 000 flere husstander (en økning på 10 pst.) har fått krav på rettshjelp i de sakstypene som har inntektsgrenser for rettshjelp.

  • Bedring i rettshjelpstilbudet for utsatte grupper og lavterskeltilbudet for rettshjelpssøkende. Det ble bl.a. innført rett til inntil fem timer rettshjelp i forbindelse med vurdering av anmeldelse i saker om menneskehandel og inntil tre timer gratis advokatbistand for voldtektsofre i forbindelse med vurdering av om voldtekten skal anmeldes.

  • Økning av bevilgningen til Spesialenheten for politisaker for å få redusert saksbehandlingstiden.

  • Tinglysingsprosjekt i forbindelse med arbeidet med å overføre tinglysing i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk.

  • Skanning av pantebokarkivet.

  • Økning av bevilgningen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker som følge av et større sakstilfang enn forventet, samt flere omfattende saker. I tillegg er det bevilget midler til videreutvikling av et elektronisk saksbehandlingsverktøy.

  • Statens sivilrettsforvaltning har fått økt sin bevilgning for å redusere saksavviklingstiden i saker om rettferdsvederlag.

1.3.7 Svalbard

Nordområdene er i Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 utpekt som det viktigste strategiske satsingsområdet i utenrikspolitikken, og det er i den forbindelse utarbeidet en egen nordområdestrategi. Svalbard er en viktig del av nordområdene, og en fortsatt satsing på Svalbard vil bidra til å markere vår tilstedeværelse i nordområdene.

Regjeringen la våren 2009 frem en ny stortingsmelding om Svalbard, jf. St.meld. nr. 22 (2008-2009) Svalbard og Innst. S. nr. 336 (2008-2009). Meldingen gir en helhetlig gjennomgang og vurdering av norsk svalbardpolitikk sett opp mot målene, prioriteringene og virkemidlene som gjelder spesielt for Svalbard. Det legges opp til en fortsatt stabil og forutsigbar myndighetsutøvelse på øygruppen, og det legges til rette for et fortsatt robust samfunn i Longyearbyen. På denne bakgrunn ble Svalbardbudsjettet økt med 10 mill. kroner i 2010. Økningen gikk til Sysselmannens driftsbudsjett, til Longyearbyen lokalstyre for å møte utfordringer innen skole- og barnehagesektoren samt til utbedring av sysselmannboligen.

Regjeringen legger vekt på at det rettslige rammeverket for Svalbard skal være mest mulig likt fastlandet. Flere forhold, særlig det faktum at Longyearbyen utvikles i retning av tilsvarende lokalsamfunn på fastlandet gjør dette ønskelig. Spesielle forhold gjør at det likevel vil være behov for en særskilt vurdering av om og på hvilken måte lover gjøres gjeldende på Svalbard. Bl.a. må velferds- og rettighetslovgivning vurderes i lys av Svalbardtraktatens statuering av en lik rett til adgang og opphold på øygruppen for borgere av traktatparter. Longyearbyen skal heller ikke være et livsløpssamfunn eller ha et tjenestetilbud på nivå med fastlandskommuner.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2010

Bevilgningen til tiltak på Svalbard har i perioden 2006-2010 blitt økt med 52 mill. kroner, bl.a. til følgende tiltak:

  • I 2007 ble tilskuddet til Svalbard økt med 20 mill. kroner til etablering av en reservekraftløsning i Longyearbyen.

  • Fra 2008 er det innført nytt skattessystem som tilsvarer en inntektsreduksjon og økt tilskudd til Svalbard på 14 mill. kroner.

  • Rutinene for prisjustering av Svalbardbudsjettet er lagt om. Dette har bidratt til en styrking av tilskuddet på 5,5 mill. kroner i perioden.

  • I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble det bevilget 1 mill. kroner for å utbedre sysselmannens bolig.

  • Svalbardbudsjettet ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2009 også styrket med 1,4 mill. kroner for å videreføre feltinspektørtjenesten i 2009.

  • Svalbardbudsjettet ble styrket med 10 mill. kroner i 2010 til henholdsvis Sysselmannens drifts- og transportbudsjett, rehabilitering av sysselmannsboligen, samt til Longyearbyen lokalstyre for å møte utfordringer innen skole- og barnehage sektoren.

  • I tillegg kommer satsinger og tiltak på Svalbard på andre departementers budsjettområder.

1.3.8 Beskyttelse og innvandring

Regjeringens hovedmål for kategori 06.90 Beskyttelse og innvandring er en helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk og en effektiv justissektor. Regjeringen vil ha en balansert og kontrollert innvandring, og føre en rettferdig, rettssikker og konsekvent flyktning- og asylpolitikk som bygger på internasjonale konvensjoner og forpliktelser. Utlendingsforvaltningen skal være samordnet, effektiv og serviceorientert, og kunne håndtere store svingninger i antall søknader om opphold. Det er nødvendig med systematisk kunnskapsinnhenting som grunnlag for politikkutvikling og forvaltning.

For kommende år vil Regjeringen fremheve følgende hovedutfordringer på de delene av migrasjonsområdet som Justisdepartementet har ansvar for:

  • Sikre at asylinstituttet fungerer etter hensikten, herunder at Norge mottar færre asylsøkere uten behov for beskyttelse.

  • Sørge for at personer uten lovlig opphold raskt returnerer til hjemlandet eller land som har ansvar for å behandle asylsøknaden i henhold til Dublin II-forordningen.

  • Videreutvikle teknologi, organisering og arbeidsmetoder i utlendingsforvaltningen, for å få til rask og korrekt behandling av utlendingssaker og en reduksjon i antall ubehandlede saker.

  • Klarlegge identiteten til en større andel av utlendinger som søker seg til, kommer til eller oppholder seg i riket.

De viktigste satsingsområdene i 2011 er utvikling av effektive elektroniske saksbehandlingsverktøy og tjenester i hele utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet, 192,6 mill. kroner), styrket returarbeid (145,3 mill. kroner), innføring av EUs returdirektiv (20,5 mill. kroner) og nedarbeiding av antallet ubehandlede saker i UDI og UNE.

Endringer og tiltak i perioden 2006-2010

I perioden 2006-2010 er det bl.a. gjennomført følgende satsinger og tiltak:

  • Styringsforholdene og samhandlingen mellom departement og direktorat er klargjort og forbedret, bl.a. som følge av granskningen av UDI i 2006.

  • Saksbehandlingskapasiteten i UDI og UNE har økt betydelig, samtidig som det er lagt vekt på å sikre god kvalitet i saksbehandlingen. Siden 2007 har Regjeringen satset på innføring av elektronisk saksbehandling i utlendingsforvaltningen. Det er i perioden bevilget til sammen 169 mill. kroner til gjennomføringen av EFFEKT-programmet, som er et sentralt tiltak for å effektivisere utlendingsforvaltningen og bedre brukerservicen.

  • Fra våren 2008 iverksatte Regjeringen en rekke innstrammingstiltak for å redusere antall asylsøkere uten behov for beskyttelse, noe som har bidratt til at antall asylsøkere nesten er halvert fra første halvår 2009 til første halvår 2010.

  • Ny utlendingslov ble vedtatt av Stortinget våren 2008, og trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2010.

  • Arbeidet med retur og reintegrering har blitt styrket betydelig de siste årene for å øke antall frivillige returer og uttransporteringer med tvang.

  • Norge er kommet med i Yttergrensefondet, som skal styrke og forbedre kontrollen på de ytre Schengengrensene og det felles visumarbeidet.

  • Kompensasjonen som gis til vertskommuner for asylmottak er de siste årene økt betydelig.

  • Bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere har økt betydelig de siste årene for å kunne gi denne gruppen et tilpasset tilbud.

  • I 2009 ble bevilgningen økt med 26,5 mill. kroner til opprettelse av en ny forsterket avdeling for asylsøkere i mottak med behov for tettere oppfølging pga. psykiske problemer m.m. Bemanningen ble også økt ved eksisterende forsterkede avdelinger.

1.4 En helhetlig utlendingsforvaltning

For å nå Regjeringens overordnede mål om en helhetlig og konsekvent innvandrings- og flyktningpolitikk er det avgjørende å sikre en samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning. Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet har dette som felles mål. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å videreutvikle utlendingsforvaltningen slik at den er robust, tilpasningsdyktig og kan håndtere skiftende utfordringer.

Nærmere om særlige utfordringer for utlendingsforvaltningen

Effektivisering og brukerorientering

Det er de siste årene gjennomført en rekke utredninger med sikte på å utvikle en mer samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning. Det vurderes å overføre politiets oppgaver i forbindelse med behandling av søknader om oppholdstillatelser og statsborgersaker til Utlendingsdirektoratet (UDI). I tillegg vurderes det å gi noen av de store utenriksstasjonene utvidet vedtaksmyndighet. Dette vil kunne bidra til mer effektiv ressursbruk, bedre service overfor brukerne når det gjelder tilgang til korrekt informasjon og veiledning og kortere saksbehandlingstid.

Det er også igangsatt et arbeid for å vurdere hvordan den innledende asylsaksbehandlingen kan effektiviseres, herunder hvordan Politiets utlendingsenhet (PU) og UDIs oppgaver i asylsaker kan samordnes i større grad. Formålet er å få en mer effektiv håndtering av den innledende asylsaksbehandlingen og bedre utnyttelse av etatenes kjernekompetanse.

Utvikling og innføring av nye IKT-løsninger har i flere år vært et viktig satsingsområde innenfor utlendingsforvaltningen. Siden 2007 har dette arbeidet vært samlet og organisert i et eget program (EFFEKT-programmet), ledet av UDI og med deltakere fra utenriksstasjonene, Politidirektoratet, Utlendingsnemnda (UNE) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det gjenstår fortsatt et betydelig investeringsbehov på dette området, jf. nærmere omtale under programkategori 06.90.

De høye asylsøkertallene i 2008 og 2009 har vært utfordrende å håndtere, både når det gjelder saksbehandlingskapasitet, bosetting og integrering av dem som får opphold og rask retur av dem som får endelig avslag. Dette har bidratt til en økning i antall ubehandlede saker hos UDI og UNE. Regjeringen legger derfor opp til at antall ubehandlede saker skal reduseres både i UDI og UNE i 2011.

Identitet og dokumentasjonskontroll

Manglende dokumentasjon på identitet eller nasjonalitet blant asylsøkere er en av de største utfordringene på utlendingsfeltet i dag. I de senere årene har kun ca. 5 pst. hatt tilfredsstillende identitetspapirer ved registrering av sin asylsøknad. I 2010 var andelen første halvår økt til ca. 11 pst., noe som primært skyldes den midlertidige økningen i antallet søkere fra Balkan-landene som følge av utvidet visumfrihet. Også i andre saker enn asylsaker er det en stor utfordring at så få søkere kan dokumentere sin identitet, eksempelvis i saker om opphold og statsborgerskap.

Etableringen av det nasjonale identitets- og dokumentasjonssenteret (NID) fra høsten 2010 vil styrke arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger som søker seg til eller oppholder seg i Norge. Senteret skal også sikre et bedre grunnlag for målrettet innsats mot kriminalitet. NID plasseres administrativt under Politiets utlendingsenhet, og vil arbeide for hele utlendingsforvaltningen.

Rask og god bosetting

Asylsøkere som har krav på beskyttelse skal få opphold i Norge. Som følge av de høye asylsøkertallene til Norge de siste årene, er det nå et stort antall personer som skal bosettes. Den største utfordringen i tiden framover er å sikre rask og god bosetting av enslige under 18 år. Det iverksettes flere tiltak i 2011 for å sikre rask og god bosetting og integrering av flyktninger som får opphold i landet. Dette vil også bidra til å redusere statens utgifter til asylmottak og omsorgssentre. Se nærmere omtale under programkategori 11.05 Integrering og mangfold i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2010-2011).

Retur

Regjeringen vektlegger en effektiv og rettssikker returpraksis. De som ikke får innvilget asyl eller opphold i Norge, plikter å forlate landet. De som ikke gjør det, skal uttransporteres av politiet. Rask retur av utlendinger med avslag på søknad om asyl har stor betydning for asylinstituttets legitimitet. Det har også en forebyggende effekt ved at færre søker asyl uten at det foreligger et beskyttelsesbehov. De høye asylsøkertallene gjør at det er et større antall personer som nå har fått, eller vil få, endelig avslag på sin søknad, og som dermed er pliktig til å forlate landet. Regjeringen har derfor styrket og videreutviklet innsatsen og styringen av returarbeidet i 2010. Bl.a. ble bevilgningen til dette formålet økt med ca. 90 mill. kroner og måltallet for antall returer økt fra 4 900 til 5 900 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010.

Tiltak og budsjettmessige prioriteringer på utlendingsfeltet i 2011

I budsjettforslaget for 2011 foreslår Regjeringen bl.a. å:

  • bevilge 192,6 mill. kroner til videreføring av satsingen på nye elektroniske løsninger for hele utlendingsforvaltningen (EFFEKT-programmet)

  • styrke arbeidet med utsendelse av personer uten lovlig opphold i Norge. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen knyttet til retur med ca. 145 mill. kroner, og å øke måltallet for antall returer av personer uten lovlig opphold fra 4 900 i saldert budsjett 2010 til i overkant av 6 300 personer i 2011

  • bevilge 20,5 mill. kroner til innføring av returdirektivet, som forventes å medføre flere utvisningssaker

  • prioritere å redusere antall ubehandlede saker i UDI og UNE

  • øke bevilgningen til tiltak for bosetting og kvalifisering på til sammen 80 mill. kroner, jf. nærmere omtale under programkategori 11.05 Integrering og mangfold i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2010-2011)

  • øke bevilgningen til utenriksstasjonene med 10 mill. kroner til opptak av biometriske kjennetegn ved visumsøknader, jf. Norges Schengen-forpliktelser og nærmere omtale i Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2010–2011).

1.5 Internasjonalt samarbeid

I en stadig mer globalisert verden, hvor det som skjer i Norge i stigende grad er avhengig av hva som skjer ellers i verden, blir det stadig viktigere å samarbeide internasjonalt. Dette gjelder ikke minst innenfor Justisdepartementets ansvarsområder, både når det gjelder kriminalitetsforebyggelse, etterforskning og iretteføring av grensekryssende kriminalitet, innvandringsspørsmål og rednings- og beredskapsarbeid. Også når det gjelder straffegjennomføring har det vært et økende internasjonalt samarbeid, ikke minst for å øke andelen av utenlandske innsatte som overføres til soning i hjemlandet. Justisdepartementet er derfor aktive samarbeidspartnere på den internasjonale arena, både innenfor FN, NATO, Europarådet, overfor EU og i nordisk sammenheng.

EU har et stadig tettere samarbeid på justis- og innenriksfeltet. Norge er tilknyttet deler av dette samarbeidet gjennom vår tilknytningsavtale til Schengen- og Dublinregelverket, i tillegg til at vi har inngått en del andre bilaterale avtaler med EU. Norge framstår i dag som en solid og velfungerende samarbeidspartner for EU på feltet. For Regjeringen er det viktig å fortsette å følge med på utviklingen i EU, delta aktivt i de fora vi blir invitert til, samt ha en løpende vurdering av en eventuell utvidelse av samarbeidet. I 2011 vil Regjeringen særlig arbeide for å få en tilslutningsavtale til EUs rammebeslutning om soningsoverføring. Som det framgår av St.meld. nr. 9 (2009-2010) om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk i et europeisk perspektiv, vil Regjeringen også prioritere samarbeidet på migrasjonsområdet. I 2011 vil det arbeides for en norsk tilknytning til det europeiske støttekontoret på asylfeltet (EASO).

Europarådet og FN er viktige arenaer for Justisdepartementet. Her deltar vi aktivt i utarbeidelse av nye konvensjoner innenfor departementets ansvarsområder og i gjennomføring av eksisterende konvensjoner. Justisdepartementet legger også stor vekt på å ha et godt operativt samarbeid med utenlandske myndigheter.

Videre er det viktig å legge til rette for en god utvikling på justis- og politisiden i andre stater. Departementet vil derfor fortsatt gi bistand til politioperasjoner i andre land, bl.a. i regi av FN og EU, men også gjennom en fortsettelse av styrkebrønnprosjektene. I tillegg vil man søke å benytte de nye EØS-finansieringsordningene til å styrke justis- og innenriksforvaltningen hos mottakerlandene.

1.6 Kriminalitets- og saksutvikling

Nedenfor følger oversikt over kriminalitetsutvikling og saksutvikling i politiet og domstolene. For nærmere omtale av kriminalitetsutvikling og saksutvikling under Justisdepartementets ansvarsområde, vises det til omtale under programkategoriene.

Tabell 1.1 Utvikling antall anmeldte lovbrudd 2003 – 2009

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Anmeldte forbrytelser

304 000

288 000

276 000

277 000

271 700

264 000

277 000

Anmeldte forseelser

117 000

120 000

119 000

123 000

126 500

122 000

121 000

Anmeldelser i alt

421 000

408 000

394 000

400 000

398 200

386 000

398 000

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 1.1 Anmeldte lovbrudd etter lovbruddsgruppe 1993–2009

Figur 1.1 Anmeldte lovbrudd etter lovbruddsgruppe 1993–2009

Tabell 1.2 Saksbehandlingstid i politi og domstoler 2005 -2009

Mål/frist

31.12.2005

31.12.2006

31.12.2007

31.12.2008

31.12. 2009

POLITI

Oppklarte forbrytelser

120 dager

128

112

115

123

123

Voldssaker

90 dager

99

86

114

118

111

Mindreårig gjerningsperson

42 dager

52

41

29

31

31

DOMSTOLER

Tingrettene

Meddomsrettssaker

3 md.

3,2

2,9

2,7

2,6

2,5

Tvistesaker

6 md.

7,0

6,6

6,1

5,2

4,9

Lagmannsrettene

Anke over dom i tvistesaker

6 md.

9,8

8,6

8

6,8

6,0

Lagrettesaker

3 md.

5,2

6,2

4,9

5,2

5,2

Meddomsrettsaker

Begrenset ankesaker

3 md.

4,5

3,7

3,3

3,7

3,8

Bevisankesaker

3 md.

5,3

5,6

5,3

5,2

5,5

Kilde: Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen

1.7 Anmodningsvedtak 1

1.7.1 Oversikt over anmodningsvedtak fra Stortingssesjonen 2008-2009

  • Vedtak nr. 425, 10.6.2008

1.7.2 Oversikt over anmodningsvedtak fra Stortingssesjonen 2009-2010

  • Vedtak nr. 189, 4.3.2010

  • Vedtak nr. 190, 4.3.2010

  • Vedtak nr. 321, 8.6.2010

1.8 Utgifter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

Administrasjon

400

Justisdepartementet

277 585

324 026

339 722

4,8

Sum kategori 06.10

277 585

324 026

339 722

4,8

Rettsvesen

61

Høyesterett

72 913

72 983

75 018

2,8

410

Tingrettene og lagmannsrettene

1 538 185

1 508 455

1 657 578

9,9

411

Domstoladministrasjonen

68 582

66 288

68 867

3,9

413

Jordskiftedomstolene

198 526

192 062

197 961

3,1

414

Forliksråd og andre domsutgifter

148 902

161 037

175 290

8,9

Sum kategori 06.20

2 027 108

2 000 825

2 174 714

8,7

Kriminalomsorg

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

3 285 026

3 373 603

3 491 403

3,5

432

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

191 452

161 837

168 202

3,9

Sum kategori 06.30

3 476 478

3 535 440

3 659 605

3,5

Politi og påtalemyndighet

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

9 024 394

9 271 746

9 659 621

4,2

441

Oslo politidistrikt

1 780 438

1 807 632

1 893 926

4,8

442

Politihøgskolen

347 849

397 673

462 886

16,4

445

Den høyere påtalemyndighet

126 407

127 227

134 250

5,5

446

Den militære påtalemyndighet

5 635

6 849

7 065

3,2

448

Grensekommissæren

4 749

5 264

5 447

3,5

Sum kategori 06.40

11 289 472

11 616 391

12 163 195

4,7

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

450

Sivile vernepliktige

71 122

58 954

40 890

-30,6

451

Samfunnssikkerhet og beredskap

570 899

551 016

576 416

4,6

452

Sentral krisehåndtering

9 685

10 306

10 175

-1,3

455

Redningstjenesten

795 184

744 967

769 577

3,3

456

Direktoratet for nødkommunikasjon

287 530

388 903

525 570

35,1

Sum kategori 06.50

1 734 420

1 754 146

1 922 628

9,6

Andre virksomheter

460

Spesialenheten for politisaker

31 512

30 867

34 950

13,2

461

Særskilte ulykkeskommisjoner

76

462

Tinglysing

189 811

182 771

-100,0

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

806 161

827 597

886 567

7,1

467

Norsk Lovtidend

3 033

3 114

3 179

2,1

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

13 472

13 761

14 149

2,8

469

Vergemålsordningen

20 000

Sum kategori 06.60

1 044 065

1 058 110

958 845

-9,4

Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

470

Fri rettshjelp

613 777

643 080

669 146

4,1

471

Statens erstatningsansvar

101 392

136 028

119 624

-12,1

472

Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre

192 002

199 035

205 451

3,2

473

Statens sivilrettsforvaltning

32 553

31 511

31 584

0,2

474

Konfliktråd

54 568

55 891

60 408

8,1

475

Bobehandling

70 064

68 133

79 645

16,9

Sum kategori 06.70

1 064 356

1 133 678

1 165 858

2,8

Svalbardbudsjettet

480

Svalbardbudsjettet

-297 841

112 977

91 086

-19,4

Sum kategori 06.80

-297 841

112 977

91 086

-19,4

Beskyttelse og innvandring

490

Utlendingsdirektoratet

3 601 103

4 574 643

3 755 840

-17,9

491

Utlendingsnemnda

224 920

246 104

261 219

6,1

Sum kategori 06.90

3 826 023

4 820 747

4 017 059

-16,7

Sum utgifter

24 441 666

26 356 340

26 492 712

0,5

1.9 Inntekter fordelt på kapitler

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2009

Saldert budsjett 2010

Forslag 2011

Pst. endr. 10/11

Administrasjon

3400

Justisdepartementet

10 251

1 084

1 118

3,1

Sum kategori 06.10

10 251

1 084

1 118

3,1

Rettsvesen

3061

Høyesterett

819

3410

Rettsgebyr

194 742

158 739

167 239

5,4

3411

Domstoladministrasjonen

1 684

3413

Jordskiftedomstolene

24 625

18 702

19 282

3,1

5630

Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as

10 728

Sum kategori 06.20

232 598

177 441

186 521

5,1

Kriminalomsorg

3430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

185 399

74 563

89 000

19,4

3432

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

4 050

862

400

-53,6

Sum kategori 06.30

189 449

75 425

89 400

18,5

Politi og påtalemyndighet

3440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1 476 263

1 183 582

1 255 717

6,1

3441

Oslo politidistrikt

75 846

39 336

30 483

-22,5

3442

Politihøgskolen

39 537

20 398

21 030

3,1

3445

Den høyere påtalemyndighet

3 420

3448

Grensekommisæren

59

Sum kategori 06.40

1 595 125

1 243 316

1 307 230

5,1

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

3450

Sivile vernepliktige, driftsinntekter

34 379

21 808

14 733

-32,4

3451

Samfunnssikkerhet og beredskap

160 842

146 773

154 123

5,0

3455

Redningstjenesten

24 371

20 412

21 045

3,1

3456

Direktoratet for nødkommunikasjon

19 205

28 246

25 340

-10,3

Sum kategori 06.50

238 797

217 239

215 241

-0,9

Andre virksomheter

3460

Spesialenheten for politisaker

59

3462

Tinglysing

1 005 790

980 560

-100,0

3468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

337

5630

Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as

3 300

-100,0

Sum kategori 06.60

1 006 186

983 860

-100,0

Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

3470

Fri rettshjelp

915

2 232

2 270

1,7

3472

Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre

226

3473

Statens sivilrettsforvaltning

341

157

162

3,2

3474

Konfliktråd

5 721

1 124

2 259

101,0

Sum kategori 06.70

7 203

3 513

4 691

33,5

Beskyttelse og innvandring

3490

Utlendingsdirektoratet

1 951 550

2 011 252

1 412 851

-29,8

3491

Utlendingsnemnda

6 252

Sum kategori 06.90

1 957 803

2 011 252

1 412 851

-29,8

Sum inntekter

5 237 412

4 713 130

3 217 052

-31,7

Fotnoter

1.

Se del III for nærmere redegjørelse

Til toppen
Til dokumentets forside