Prop. 1 S (2013–2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014 — Utgiftskapittel: 20–51 og 1600–1650 Inntektskapittel: 3021–3051, 4600–4638, 5341, 5580, 5605 og 5692–5693

Til innhaldsliste

Del 1
Innleiing

1 Oversyn

1.1 Område

I denne proposisjonen kjem departementet med framlegg om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar, programområde 23 Finansadministrasjon, medrekna skatte- og avgiftsadministrasjonen, og programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m. Ansvaret for løyvingane, medrekna rekneskapsavlegging, under programkategoriane 00.30 Regjeringa og 00.40 Stortinget og underliggjande institusjonar ligg til høvesvis Statsministerens kontor og Stortinget sine eigne institusjonar. Av praktiske grunnar vert desse programkategoriane førte opp i Finansdepartementet sin proposisjon, og beløpa er tekne med i oversikter over løyvingar på Finansdepartementet sitt område. Framlegg under programkategori 00.40 er i samsvar med framlegget frå stortingsadministrasjonen.

1.2 Hovudoppgåver og organisering

Finansdepartementet med underliggjande etatar har ansvar for m.a. å

  • medverka til eit høveleg grunnlag for vedtak i den økonomiske politikken og i budsjettarbeidet

  • sikra finansieringa av den offentlege verksemda gjennom skattar og avgifter

  • samordna arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyringa i staten

  • forvalta statleg formue og gjeld

  • medverka til eit offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentleg og privat verksemd

  • medverka til velfungerande finansmarknader

Politikken på dei ovannemnde områda er omtalt i Meld. St. 1 (2013–2014) Nasjonalbudsjettet 2014, Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet for budsjettåret 2014 og Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014. Proposisjonen her omfattar i fyrste rekkje forvaltninga og administrasjonen på desse områda.

Nedanfor er eit oversyn over verksemder på Finansdepartementet sitt område.

Figur 1.1 Verksemder på Finansdepartementet sitt område i 2014

Figur 1.1 Verksemder på Finansdepartementet sitt område i 2014

1 Ansvarstilhøvet mellom Noregs Bank og statsmaktene i m.a. budsjettsaker og administrative saker er regulert ved lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv.

2 Fonda er særskilde rettssubjekt, jf. lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet og lov 6. mars 2009 nr. 12 om Statens finansfond.

3 Verksemd med eige styre.

1.3 Oversyn over budsjettframlegget for Finansdepartementet

1.3.1 Samla utgifter

Programområde under departementet

 

(i 1 000 kr)

 

Nemning

Rekneskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar

1 945 670

1 995 500

2 103 600

5,4

Programområde 23 Finansadministrasjon

25 354 596

29 494 600

30 886 700

4,7

Programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m.

12 848 603

79 380 900

10 178 600

-87,2

Sum utgifter

40 148 869

110 871 000

43 168 900

-61,1

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar omfattar regjeringa og Stortinget med underliggjande institusjonar. Framlegg til løyving for 2014 under dette programområdet utgjer 2 103,6 mill. kroner. Av auken på 108,1 mill. kroner frå saldert budsjett 2013 gjeld 88,9 mill. kroner kap. 41 Stortinget. Mykje av auken kjem av sikringstiltak og større vedlikehald på stortingsbygningane.

Framlegget under programkategori 00.40 Stortinget og underliggjande institusjonar er i samsvar med framlegget frå stortingsadministrasjonen.

Programområde 23 Finansadministrasjon

Programområde 23 Finansadministrasjon omfattar skatte- og avgiftsadministrasjon, offisiell statistikk, finansadministrasjon og nokre andre føremål. Det samla framlegget til løyving for 2014 under dette programområdet utgjer 30 886,7 mill. kroner. Det er ein auke på 1 392,1 mill. kroner frå saldert budsjett 2013. Det meste av auken gjeld meirverdiavgiftskompensasjon til kommunar og fylkeskommunar og til private og ideelle verksemder. Departementet rår til å auka denne løyvinga med 1 320,1 mill. kroner frå saldert budsjett 2013. Til kjøp av klimakvotar i samsvar med Kyoto-avtalen gjer departementet framlegg om ein reduksjon på 108 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om å auka løyvingane til skatte- og avgiftsadministrasjon med 157 mill. kroner. Framlegget inneber at Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten kan halda fram med å førebyggja og avdekkja svart økonomi og skatte- og avgiftsunndragingar. Skatteetaten vil i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå føra vidare arbeidet med ei sams ordning for innrapportering av tilsetjings- og inntektstilhøve m.m. frå arbeidsgjevarane. Målet er å gjera det lettare for arbeidsgjevarane å oppfylla opplysningsplikta si. Arbeidet med å modernisera Skatteetaten sitt system for innhenting av grunnlagsdata frå næringslivet og offentleg forvaltning held fram. Det vil m.a. gje sikrare produksjon av den førehandsutfylte sjølvmeldinga. Eit fleirårig prosjekt for modernisering av systema for skatteberekning vert starta i 2014. Blant måla er raskare oppgjer, færre feil og rettare proveny. I 2014 vil etaten òg arbeida med å utvikla fleire nye løysingar for elektroniske tenester for publikum. For å effektivisera Toll- og avgiftsetaten sin grensekontroll er det sett av midlar til utskifting av skannar, meir kameraovervaking ved grensa og forsøk med elektroniske apparat som kan avsløra ulovlege eller farlege stoff.

Programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m.

Programområdet omfattar utgifter til renter og avdrag på den innanlandske statsgjelda og på statskassa sine krav. Departementet sine renter og avdrag på statsgjeld er budsjetterte til 10 145,6 mill. kroner. Hovudgrunnen til reduksjonen på 69 202,3 mill. kroner frå saldert budsjett 2013 er at eit stort obligasjonslån har forfall i 2013, medan det for 2014 ikkje er rekna med nokon avdrag.

Utgifter fordelte på postgrupper

 

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Nemning

Rekneskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

01-23

Driftsutgifter

10 259 532

10 778 000

10 927 700

1,4

30-49

Nybygg, anlegg m.m.

426 159

384 000

409 100

6,5

60-69

Overføringar til kommunar

14 893 027

18 500 000

19 800 000

7,0

70-89

Overføringar til private

14 570 151

14 665 000

12 032 100

-18,0

90-99

Utlån, avdrag m.m.

66 544 000

-100,0

Sum under departementet

40 148 869

110 871 000

43 168 900

-61,1

Utgifter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar og programområde 23 Finansadministrasjon er stort sett administrasjonsutgifter. Av dei samla utgiftene utgjer driftsutgiftene 82,9 pst. under programområde 00 og 88,6 pst. under programområde 23, utanom kap. 1632 Kompensasjon for meirverdiavgift. Renteutgiftene er førte over postgruppe 70–89 og utgjer 84,3 pst. av framlegget for den postgruppa.

1.3.2 Samla inntekter

 

(i 1 000 kr)

 

Nemning

Rekneskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar

43 275

45 650

130 250

185,3

Programområde 23 Finansadministrasjon

3 580 575

3 154 600

3 174 100

0,6

Programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m.

6 973 049

11 682 800

3 078 700

-73,6

Sum inntekter

10 596 899

14 883 050

6 383 050

-57,1

Samla inntekter, utanom skattar og avgifter, utgjer 6 383,1 mill. kroner. Av det er 3 078,4 mill. kroner utbyter og rente- og provisjonsinntekter. Statens renteinntekter av foliokontoen i Noregs Bank og andre krav i 2014 er omtalte i kap. 5605 Renter av kontantar i statskassa og av andre fordringar. Det er gjort greie for skattar og avgifter i ein særskild proposisjon – Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014.

2 Nokre viktige oppgåver i 2014

Nedanfor er det gjort greie for nokre av dei viktige oppgåvene Finansdepartementet i 2014 skal utføra i tillegg til å samordna den økonomiske politikken:

2.1 Statens pensjonsfond

Stortinget har i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond gjeve Finansdepartementet ansvaret for forvaltinga av fondet. Den operasjonelle forvaltinga av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Noreg (SPN) er det høvesvis Noregs Bank og Folketrygdfondet som tek hand om, jf. § 2 i lova. Departementet har fastsett føresegner for forvaltinga i særskilde mandat for Noregs Bank og Folketrygdfondet. Her er det gjort greie for referanseindeksar og rammer for forvaltinga, og ein finn føresegner om risikostyring, rapportering og ansvarleg investeringspraksis. Mandata er prinsippbaserte, og dei føreset at Noregs Bank og Folketrygdfondet fastset meir detaljerte interne reglar.

Den samla marknadsverdien av Statens pensjonsfond var 4 548 mrd. kroner ved inngangen til andre halvår 2013. Av dette var 4 397 mrd. kroner i SPU og 151 mrd. kroner i SPN. Det er venta at fondet vil veksa i tida som kjem. Langsiktig og god forvalting av denne fellesformuen er ei viktig oppgåve.

Finansdepartementet fastset investeringsstrategien for fondet med retningsliner for ansvarlege investeringar og følgjer opp forvaltinga. I 2014 skal det arbeidast med prioriterte oppgåver som gjeld denne strategien.

Arbeidet med Statens pensjonsfond er nærare omtalt i Meld. St. 27 (2012–2013) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2012 og i Meld. St. 1 (2013–2014) Nasjonalbudsjettet 2014.

2.2 Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet

På finansmarknadsområdet har det gjennom fleire år vore arbeidd mykje med å utvikla og tilpassa rammevilkåra for finansnæringa gjennom føremålstenlege lover og forskrifter. Regelverket skal medverka til at finansmarknadene og finansinstitusjonane er effektive. Samtidig skal det fremja sikkerhet, soliditet og stabilitet i finansmarknaden. Det er lagt stor vekt på at reguleringa skjer på ein konsistent måte for dei ulike typar finansinstitusjonar, med lik regulering av lik type risiko, uavhengig av kva slags finansinstitusjon som tek risikoen. Kundane sine interesser skal òg takast vare på. Regelverksarbeidet på finansmarknadsområdet følgjer dels av EØS-plikter og er dels ei modernisering. Prioriterte regelverksoppgåver er omtalte i del II av proposisjonen under kap. 1600 Finansdepartementet.

Arbeidet med finansiell stabilitet er delt mellom Finansdepartementet, Finanstilsynet og Noregs Bank. Finansdepartementet arbeider særleg med rammevilkåra for finanssektoren. Ein omtale av dette området og av stoda i dei internasjonale finansmarknadene er gjeven i Meld. St. 1 (2013–2014) Nasjonalbudsjettet 2014 og i den årlege finansmarknadsmeldinga som har meir utførleg informasjon om utviklinga i finansmarknadene, utsiktene for finansiell stabilitet og omtale av finansmarknadsreguleringa. Meld. St. 30 (2012–2013) Finansmarknadsmeldinga 2012 vart lagt fram i april 2013 og drøfta då Stortinget behandla Innst. 423 S (2012–2013).

Som følgje av den internasjonale finanskrisa i 2008–2009 er det satt i gang omfattande internasjonale prosessar for å få på plass nye og betre reguleringar av finansmarknadene, jf. arbeidet til G 20, Basel-komiteen og EU (det såkalla CRD IV-regelverket).

Regelverksutviklinga i Noreg speglar i stor mon arbeidet med dei nye reglane i EU.

CRD IV-regelverket er no endeleg vedteke i EU, jf. pressemelding frå Rådet for 20. juni 2013. EUs gjeldande kapitalkravsdirektiv vert med dette erstatta av ei forordning med krav til soliditet og likviditetsstyring m.m. i institusjonane og av eit nytt direktiv som frå 1. januar 2014 skal regulera både retten til å drive verksemd som kredittinstitusjon og tilsynet med kredittinstitusjonar og verdipapirføretak. Rettsaktene er EØS-relevante.

Lovendringar om nye kapitalkrav foreslått av Finansdepartementet i Prop. 96 L (2012–2013), vart vedtekne av Stortinget 10. juni 2013 og sette i verk frå 1. juli 2013. Lovendringane byggjer på Basel III og det nye CRD IV-regelverket. Departementet tek sikte på å koma med eit framlegg om gjennomføring av dei andre delane av CRR/CRD IV-pakka. Framlegget vil byggja på utgreiinga frå Banklovkommisjonen og vert lagt fram i samband med ein proposisjon om ny finansføretakslov.

2.3 Arbeidet med å verna om skattegrunnlaget.

For å kunna halda ein velferdsstat ved lag er det avgjerande å ha eit godt og robust skattesystem som gjev stabile og høge inntekter over lang tid. Det er difor ein viktig del av departementet sitt arbeid å hindra svekking av skatte- og avgiftsgrunnlaga. Auka globalisering med tettare integrerte marknader set skattesystemet på prøve. Mange land har dei siste åra endra skattereglane for å trekkja til seg verksemd og verna sitt eige skattegrunnlag. Den internasjonale trenden har vore lågare selskapsskattesatsar og tiltak for å demma opp for uønska tilpassingar over landegrensene. Tiltak mot skattetilpassing på tvers av landegrensene står høgt på den internasjonale dagsordenen. Mellom anna la OECD i juli 2013 fram ein handlingsplan mot den slags tilpassingar frå fleirnasjonale selskap.

Regjeringa følgjer den internasjonale utviklinga tett. For 2014 gjer Regjeringa framlegg om å avgrensa rentefrådrag for selskap i interessefellesskap. Framlegget vil motverka at fleirnasjonale konsern flyttar overskot ut av landet og på den måten reduserer skatten til Noreg. Framlegget vil også styrkja rammevilkåra for bedrifter som konkurrerer med fleirnasjonale selskap som driv omfattande skattetilpassing.

Samstundes føreslår Regjeringa å redusera skattesatsen på alminneleg inntekt for upersonlege skattytarar (aksjeselskap m.m.) frå gjeldande sats på 28 pst., til 27 pst. Redusert skattesats vil føra til at fleire investeringar vert lønsame og dermed stimulera til auka investeringar. Tiltaket vil også redusera gevinsten av skattemessige tilpassingar over landegrensene.

Regjeringa tek med dette eit fyrste skritt i ei større omlegging av skattlegginga av bedrifter, med reduserte satsar og meir robuste grunnlag. Skatteutvalet (Scheel-utvalet) som vart sett ned i mars 2013, vil vurdera selskapsskatten i lys av den internasjonale utviklinga og skattesystemet elles. Utvalet vil mellom anna vurdera selskapsskatten og greia ut tiltak som kan verna det norske selskapsskattegrunnlaget. Utvalet skal levera innstillinga si i oktober 2014.

2.4 Arbeidet med berekraftig utvikling og klima

Regjeringa sin økonomiske politikk byggjer på prinsippet om berekraftig utvikling. Finansdepartementet har ansvaret for å samordna regjeringa sin politikk for berekraftig utvikling. Det vert rapportert årleg om arbeidet i eit særskilt kapittel i nasjonalbudsjettet. Det er utvikla 17 indikatorar for å følgja utviklinga systematisk.

Finansdepartementet deltek i dei internasjonale klimamøta som ein del av den norske forhandlingsdelegasjonen under leiing av Miljøverndepartementet.

På klimakonferansen i Doha i 2012 vart det vedteke å forlenga Kyotoprotokollen fram til 2020. Noreg, EU og nokre få andre land har teke på seg utsleppsskyldnader for perioden 2013–2020. For Noreg inneber det at dei gjennomsnittlege årlege utsleppa av klimagassar ikkje skal overstiga 84 pst. av utsleppa i 1990. Dette er i tråd med målet om å redusera utsleppa med 30 pst. i 2020 jamført med nivået i 1990. På klimakonferansen starta òg forhandlingane om ein ny internasjonal klimaavtale i 2015.

Finansdepartementet har eit ansvar for innretting av avgifter i miljøpolitikken og analyserer økonomiske sider ved miljøpolitikken.

3 Oppfølging av oppmodingsvedtak

3.1 Vedtak nr. 328 (2012–2013) 17. desember 2012

«Stortinget ber regjeringen endre det generelle bruksfradraget slik at det blir en avgiftsmessig nedtrapping av engangsavgiften for import av bruktbiler som er mellom 15 og 30 år gamle.»

Toll- og avgiftsdirektoratet sende eit framlegg til endringar i eingongsavgifta på høyring 28. august 2013. Der vart det mellom anna foreslått å utvida avtrappinga i gjeldande bruksfrådrag for kjøretøy som er mellom 15 og 30 år gamle. Ein tek sikte på å gjennomføra endringa frå 1. januar 2014. Endringa gjerast gjennom ei forskriftsendring.

3.2 Vedtak nr. 492 (2012–2013) 3. juni 2013

«Stortinget ber regjeringen innen 1. oktober 2013 endre reglene om skattemessig klassifisering av reiser slik at reiser der stortingsrepresentanter av hensyn til stortingsvervet må bo utenfor hjemmet, anses som en yrkesreise, uten avgrensing mot besøksreiser.»

Vedtaket er følgt opp med naudsynte forskriftsendringar med verknad frå og med 1. oktober 2013.

4 Oversynstabellar for budsjettet

4.1 Utgifter fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Regjeringa

20

Statsministerens kontor

128 517

91 450

95 600

4,5

21

Statsrådet

150 794

147 800

151 300

2,4

24

Regjeringsadvokaten

72 857

71 700

79 000

10,2

Sum kategori 00.30

352 168

310 950

325 900

4,8

Stortinget og underliggjande institusjonar

41

Stortinget

1 062 414

1 131 900

1 220 800

7,9

42

Ombodsmannsnemnda for Forsvaret

6 250

6 600

6 800

3,0

43

Stortingets ombodsmann for forvaltninga

52 040

54 350

63 300

16,5

44

Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste

9 101

10 100

10 400

3,0

51

Riksrevisjonen

463 697

481 600

476 400

-1,1

Sum kategori 00.40

1 593 502

1 684 550

1 777 700

5,5

Sum programområde 00

1 945 670

1 995 500

2 103 600

5,4

Finansadministrasjon

1600

Finansdepartementet

369 854

376 900

393 000

4,3

1602

Finanstilsynet

325 569

333 800

339 800

1,8

1605

Direktoratet for økonomistyring

389 055

378 400

366 500

-3,1

1608

Tiltak for å styrkja statleg økonomi- og prosjektstyring

16 200

16 400

17 000

3,7

Sum kategori 23.10

1 100 678

1 105 500

1 116 300

1,0

Skatte- og avgiftsadministrasjon

1610

Toll- og avgiftsetaten

1 526 036

1 533 800

1 572 400

2,5

1618

Skatteetaten

4 971 630

5 009 000

5 127 400

2,4

Sum kategori 23.20

6 497 666

6 542 800

6 699 800

2,4

Offisiell statistikk

1620

Statistisk sentralbyrå

763 491

732 800

745 900

1,8

Sum kategori 23.30

763 491

732 800

745 900

1,8

Andre føremål

1632

Kompensasjon for meirverdiavgift

16 464 779

20 170 000

21 490 000

6,5

1634

Statens innkrevjingssentral

313 728

294 200

301 000

2,3

1637

EU-opplysning

5 000

1638

Kjøp av klimakvotar

207 254

638 700

530 700

-16,9

1645

Statens finansfond

2 000

10 600

3 000

-71,7

Sum kategori 23.40

16 992 761

21 113 500

22 324 700

5,7

Sum programområde 23

25 354 596

29 494 600

30 886 700

4,7

Statsgjeld, renter og avdrag m.m.

1650

Statsgjeld, renter m.m.

12 848 603

12 836 900

10 178 600

-20,7

1651

Statsgjeld, avdrag og innløysing

66 544 000

-100,0

Sum kategori 24.10

12 848 603

79 380 900

10 178 600

-87,2

Sum programområde 24

12 848 603

79 380 900

10 178 600

-87,2

Sum utgifter

40 148 869

110 871 000

43 168 900

-61,1

4.2 Inntekter fordelte på kapittel

 

(i 1 000 kr)

Kap.

Nemning

Rekneskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

Regjeringa

3020

Statsministerens kontor

1 575

3021

Statsrådet

1 827

300

300

0,0

3024

Regjeringsadvokaten

16 226

13 400

13 900

3,7

Sum kategori 00.30

19 628

13 700

14 200

3,6

Stortinget og underliggjande institusjonar

3041

Stortinget

10 400

29 200

113 600

289,0

3043

Stortingets ombodsmann for forvaltninga

637

3044

Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste

287

3051

Riksrevisjonen

12 323

2 750

2 450

-10,9

Sum kategori 00.40

23 647

31 950

116 050

263,2

Sum programområde 00

43 275

45 650

130 250

185,3

Finansadministrasjon

4600

Finansdepartementet

21 421

216 100

1 000

-99,5

4602

Finanstilsynet

14 130

10 500

10 500

0,0

4605

Direktoratet for økonomistyring

54 610

44 900

45 900

2,2

5580

Sektoravgifter under Finansdepartementet

292 872

323 800

329 800

1,9

Sum kategori 23.10

383 033

595 300

387 200

-35,0

Skatte- og avgiftsadministrasjon

4610

Toll- og avgiftsetaten

239 693

51 000

39 900

-21,8

4618

Skatteetaten

273 402

106 100

137 400

29,5

Sum kategori 23.20

513 095

157 100

177 300

12,9

Offisiell statistikk

4620

Statistisk sentralbyrå

237 731

211 500

218 600

3,4

Sum kategori 23.30

237 731

211 500

218 600

3,4

Andre føremål

4634

Statens innkrevjingssentral

1 915 926

1 845 700

1 851 400

0,3

4638

Sal av klimakvotar

530 790

345 000

539 600

56,4

Sum kategori 23.40

2 446 716

2 190 700

2 391 000

9,1

Sum programområde 23

3 580 575

3 154 600

3 174 100

0,6

Statlege fordringar, avsetningar m.m.

5341

Avdrag på uteståande fordringar

3 404

6 000 200

300

-100,0

5605

Renter av kontantar i statskassa og av andre fordringar

6 968 658

5 681 700

3 000 100

-47,2

5692

Utbyte av statens kapital i Den nordiske investeringsbanken

77 200

5693

Utbyte av aksjer i ymse selskap m.m.

987

900

1 100

22,2

Sum kategori 24.20

6 973 049

11 682 800

3 078 700

-73,6

Sum programområde 24

6 973 049

11 682 800

3 078 700

-73,6

Sum inntekter

10 596 899

14 883 050

6 383 050

-57,1

4.3 Bruk av stikkordet «kan overførast»

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Nemning

Overført til 2013

Framlegg 2014

1600

21

Spesielle driftsutgifter

23 851

58 600

1605

21

Spesielle driftsutgifter

4 832

8 400

1608

21

Spesielle driftsutgifter

2 664

17 000

1618

22

Større IT-prosjekt

265 719

298 800

1620

21

Spesielle driftsutgifter

31 746

208 300

1638

01

Driftsutgifter

2 333

9 200

1638

21

Kvotekjøp, generell ordning

411 928

520 000

1638

22

Kvotekjøp, flyreiser for tilsette i staten

1 695

1 500

Overførbare løyvingar på Finansdepartementet sitt område er knytte til prosjekt og ordningar som går over fleire år, og der det kan vera noko uvisse om framdrifta. Oversynet gjeld ikkje postgruppa 30–49 Nybygg, anlegg m.m.

4.4 Årsverksoverslag per 1. mars 2013 på Finansdepartementet sitt område

Kap.

Nemning

Per 1. mars 2012

Per 1. mars 2013

20

Statsministerens kontor

79

77

21

Statsrådet

84

86

24

Regjeringsadvokaten

50

51

Sum

Regjeringa

213

214

41

Stortinget

430

446

42

Ombodsmannsnemnda for Forsvaret

3

4

43

Stortingets ombodsmann for forvaltninga

47

51

44

Stortingets kontrollutval for etterretnings-, overvakings- og tryggingsteneste

6

8

51

Riksrevisjonen

495

478

Sum

Stortinget og underliggjande institusjonar

981

987

1600

Finansdepartementet

291

303

1602

Finanstilsynet

266

265

1605

Direktoratet for økonomistyring

347

352

1610

Toll- og avgiftsetaten

1 844

1 841

1618

Skatteetaten

5 955

5 926

1620

Statistisk sentralbyrå

917

891

1634

Statens innkrevjingssentral

347

339

Sum

Finansadministrasjon

9 967

9 917

Totalsum

Regjeringa, Stortinget og underliggjande institusjonar og Finansadministrasjon

11 161

11 118

Til forsida av dokumentet