Prop. 120 S (2010 – 2011)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammer for finanspolitikken

Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Under finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget var hovedoppgaven for den økonomiske politikken å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Dette har vi lyktes godt med. Siden sommeren 2009 har det vært vekst i norsk økonomi. Sysselsettingen er på vei opp, og arbeidsledigheten har begynt å falle. Ledigheten utgjør nå ned mot 3 pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og til dels langt under nivåene i de fleste andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene ved å opprettholde handlefrihet i finanspolitikken og unngå et for høyt kostnadsnivå.

Den aktive finanspolitikken i 2009 og 2010 ga rask oppgang i bruken av oljeinntekter. Tall fra statsregnskapet viser at avstanden til 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter likevel var klart lavere i 2010 enn anslått i fjor høst. Også for 2011 er det kommet ny informasjon om inntekter og utgifter som gir lavere bruk av oljeinntekter enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2011.

Veksten i norsk økonomi inneværende år ser nå ut til å bli litt høyere enn anslått i fjor høst, og ledigheten er lavere enn tidligere lagt til grunn. Samtidig peker resultatene i lønnsoppgjøret i retning av at lønnsveksten kan være på vei oppover igjen.

I gjennomføringen av statsbudsjettet for 2011 har Regjeringen lagt vekt på at budsjettpolitikken ikke skal bidra til en særnorsk renteoppgang som kan gi en sterkere krone. Dette vil være uheldig for det konkurranseutsatte næringslivet og sette arbeidsplasser i fare. Regjeringens opplegg innebærer at bruken av oljeinntekter reduseres med 3,3 mrd. 2011-kroner fra 2010 til 2011, tilsvarende en innstramming på 0,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Saldert budsjett 2011 var basert på et uendret strukturelt, oljekorrigert underskudd fra 2010 til 2011, på 128,1 mrd. 2011-kroner. Anslagene innebar en bruk av oljeinntekter som lå 7,4 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, innebar det en innstramming tilsvarende 0,2 pst.

Ny informasjon trekker i retning av en oppjustering av skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien i 2011. Statsregnskapet for 2010 viser klart høyere skatte- og avgiftsinntekter i fjor enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2011. Det var særlig etterskuddsskattene fra næringslivet som ble høyere enn ventet. Den informasjonen vi har om den økonomiske utviklingen tilsier at de høye nivåene videreføres inn i 2011. I tillegg har innbetalingene av arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk vist klar vekst hittil i 2011. Sammen med høyere anslått lønnsvekst, samt litt høyere anslag for det underliggende nivået på sysselsettingen, gir dette grunnlag for å sette opp anslaget for strukturelle skatter og avgifter i 2011 med i alt om lag 13 mrd. kroner.

Regjeringens forslag til bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011, samt forslag som allerede er fremmet for Stortinget, bidrar samlet sett til å styrke budsjettbalansen med 2,2 mrd. kroner fra saldert budsjett. Inntekter utenom skatter og avgifter øker med 8,7 mrd. kroner, i hovedsak som følge av 6,7 mrd. kroner i høyere utbytteinntekter fra selskaper der staten har eierandel. Statens utbytteinntekter er dermed tilbake på om lag samme nivå som før finanskrisen. Utgiftene øker med 6,5 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett, hvorav 1,1 mrd. kroner gjelder økte utgifter som er fremmet for Stortinget tidligere i år.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslås nå til 112,9 mrd. kroner, som er 15,2 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2011. Med en forventet fondsavkastning i 2011 på 123,2 mrd. kroner, som er 2,5 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2011, vil den anslåtte bruken av oljeinntekter ligge 10,3 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Budsjettet anslås å bidra til en innstramming (negativ etterspørselsimpuls) i 2011 på 0,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2011 anslås nå til 115,8 mrd. kroner, mot 135 mrd. kroner i saldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet omfatter i tillegg til bevilgningsendringer som fremmes for Stortinget i første halvår, oppdaterte anslag for skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge og anslag for renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholdning. For disse størrelsene vil det eventuelt fremmes forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2011 til høsten.

Det oljekorrigerte underskuddet er redusert med 19,1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011, hvorav økte skatte- og avgiftsinntekter utgjør 17,1 mrd. kroner. Utenom skatter og avgifter er det siden saldert budsjett foreslått bevilgningsendringer som bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med til sammen 2,1 mrd. kroner. Forslag som fremmes i denne proposisjonen er da medregnet. Inntektene øker med 7,8 mrd. kroner, mens utgiftene øker med 5,7 mrd. kroner. I disse tallene er også forslag til bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet medregnet. Dette gjelder bevilgningen til stønad ved arbeidsledighet, som reduseres med 790 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, og reduserte renteinntekter med til sammen 872 mill. kroner, i hovedsak på utlån fra Husbanken og Statens lånekasse for utdanning. I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det også tatt hensyn til nye anslag siden saldert budsjett for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning og statsgjelden. Samlet har disse endringene liten effekt på det oljekorrigerte underskuddet siden både renteinntektene og renteutgiftene går ned om lag like mye.

Det fremmes ikke forslag om endret bevilgning for overføringen fra Statens pensjonsfond utland nå. Dette gjøres i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2011 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2,8 pst. sammenliknet med regnskap for 2010. I Nasjonalbudsjettet 2011 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2010 til 2011 anslått til 2¼ pst. Økningen i anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten skyldes både lavere utgifter i 2010 enn lagt til grunn i fjor høst og høyere utgifter i 2011. Høyere lønnsvekst enn tidligere antatt bidrar til at statsbudsjettets samlede prisvekst også settes opp. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,3 pst., mot 5,0 pst. i Nasjonalbudsjettet 2011.

I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. I avsnitt 1.2 omtales de største bevilgningsendringene som foreslås, mens det i avsnitt 1.3 gis det en oversikt over budsjettets stilling for inneværende år. I kapittel 2 gjøres det rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene. Det vises til Meld. St. 2 (2010 – 2011) Revidert nasjonalbudsjett 2011 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv., mens skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 116 LS (2010 – 2011) Endringar i skatte- og avgiftsreglar mv.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Samlet innebærer forslagene om bevilgningsendringer i denne proposisjonen og proposisjoner som er fremmet tidligere i år, samt endrede anslag for de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene mv., et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2011 på 112,9 mrd. kroner. Dette er 15,2 mrd. kroner lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2011.

Tidligere i år er det fremmet forslag for Stortinget som samlet bidrar til å svekke budsjettbalansen med 1 290 mill. kroner. Dette gjelder økte utgifter på 321 mill. kroner til økt bostøtte til å dekke høye energiutgifter, og økt bevilgning til investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser på 310 mill. kroner. Endringer i framdriften for utbyggingen av Nødnett (trinn 1) medfører netto økte utgifter på 174 mill. kroner. I tillegg kommer økte utgifter til oppryddingstiltak ifm. grunnstøtingen av Godafoss på 110 mill. kroner, drift av redningshelikoptertjenesten på 14 mill. kroner og 7 mill. kroner til gjennomføring av reindriftsavtalen. Videre er det fremmet forslag om overgangsregler for pensjonistbeskatningen som samlet svekker budsjettbalansen med 320 mill. kroner. Dette gjelder både reduserte skatteinntekter til staten og økt rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene for å kompensere for tapte skatteinntekter. Utvidet tollfri handel med landbruksvarer etter EØS-avtalen bidrar til netto reduserte tollinntekter på 35 mill. kroner.

Utenom petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og bevilgninger på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det nå forslag om økte utgifter på 5,4 mrd. kroner og økte inntekter på 8,7 mrd. kroner. Anslagene for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge økes med 13,2 mrd. kroner.

Det fremmes også forslag om endringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette gjelder reduserte renteinntekter med 624 mill. kroner og reduserte utgifter til dagpenger med 790 mill. kroner.

Samlet foreslås det i denne proposisjonen økte utgifter på til sammen 4,6 mrd. kroner og økte inntekter med 8,1 mrd. kroner. Dette inkluderer ikke lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten.

Tabell 1.1 Forslag om bevilgningsendringer fremmet etter salderingen av statsbudsjettet for 2011 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen. Petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og bevilgninger som inngår i korreksjonene ved beregningen av den strukturelle budsjettbalansen er holdt utenom.

mill. kroner

Endrede utgifter og inntekter fremmet tidligere i år, nettoeffekter

1 290

Økt bostøtte til høye energiutgifter

321

Overgangsregler for pensjonistbeskatningen, netto

320

Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

310

Nødnett (trinn 1), endringer i framdrift, netto

174

Oppryddingstiltak ifm. grunnstøtingen av Godafoss

110

Utvidet tollfri handel med landbruksvarer etter EØS-avtalen

35

Redningshelikoptertjenesten

14

Reindriftsavtalen

7

+

Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen

5 388

Inntekts- og trygdeoppgjør mv.

2 900

Pensjonskostnader i helseforetakene

1 600

Merverdiavgiftskompensasjon til kommunene

500

Statens lånekasse for utdanning

290

Militæroperasjonen i Libya

261

Kompensasjon til Opplysningsvesenets fond

235

Vei og jernbane

186

Kartlegging i nordområdene

162

Lostjenesten

140

Pensjoner utenom folketrygden

137

Poliklinisk virksomhet i helseforetakene

125

Eksportfinans ASA, utbetaling i henhold til garantiavtale

106

Driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten

104

Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år

89

Nødnett, utbygging av trinn 2

78

Elektrisitetssparing i husholdningene

70

Gyrobehandling i Vefsn-regionen

57

Ny Giv

55

Bryggen i Bergen

45

Økt kvote for overføringsflyktninger

42

Barnetrygd og kontantstøtte

-112

Anslagsendringer i folketrygden

-135

Integreringstilskudd og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

-142

Arbeidsmarkedstiltak

-296

Bostøtte

-379

Planlegging av fullskala CO2-håndtering på Mongstad

-940

Andre endringer, netto

211

Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen, utenom renter

8 708

Økte utbytteinntekter, netto

6 671

Nedbetaling av driftskreditter fra helseforetakene

1 600

Avslutning av SUS/Baltikum-ordningen

142

Refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge

116

Skatte- og avgiftsendringer

74

Andre forslag, netto

105

Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv.

13 185

=

Endring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

-15 214

Kilde: Finansdepartementet

Resultatet av årets lønnsoppgjør for staten har en ramme på 3,9 prosent. Samlet lønnsvekst for Norge anslås også til 3,9 prosent, mens det i saldert budsjett ble lagt til grunn en lønnsvekst på 3¼ prosent. I tillegg viser beregninger fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene at lønnsveksten i 2010 ble høyere enn lagt til grunn i fjorårets trygdeoppgjør. I tråd med retningslinjene for reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden gis det etterslepskompensasjon i årets trygdeoppgjør for høyere lønnsvekst i 2010 enn det som ble lagt til grunn i fjor. For å ta høyde for anslåtte merutgifter til lønnsoppgjøret i staten og trygdeoppgjøret foreslås bevilgningen til ymse utgifter økt med 2,9 mrd. kroner.

Pensjonskostnadene i de regionale helseforetakene anslås nå samlet 1,6 mrd. kroner høyere enn det som ble lagt til grunn for bevilgningene i saldert budsjett. Pensjonskostnadene inngår i utgiftene som skal dekkes gjennom basisbevilgningene til helseforetakene, og Regjeringen foreslår å øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 1,6 mrd. kroner for å kompensere for de økte pensjonskostnadene. Videre foreslår Regjeringen, i tråd med den etablerte ordningen for håndtering av pensjonskostnader, at overskuddslikviditet i helseforetakene som følge av at pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden, benyttes til å nedbetale driftskreditter. Forslaget innebærer tilsvarende økte inntekter på statsbudsjettet på 1,6 mrd. kroner som følge av krav til helseforetakenes nedbetaling av driftskreditter.

På bakgrunn av regnskapstall og oppdaterte prognoser som viser økt aktivitet, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner med 500 mill. kroner.

Flere studenter i høyere utdanning og flere elever i videregående opplæring enn tidligere anslått bidrar til økte stipendutgifter, mens nye renteanslag innebærer at utgiftene til rentestøtte blir noe lavere enn forutsatt i saldert budsjett. De samlede bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning foreslås på denne bakgrunn økt med 290 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Forsvaret med 261 mill. kroner for å dekke merutgifter til luftoperasjonen i Libya, som er et bidrag til å gjennomføre FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973. På Forsvarsdepartementets budsjett foreslås det også å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen for veteraner fra utenlandsoperasjoner med 52 mill. kroner.

I tråd med Høyesteretts dom om at tomtefesteinstruksen ikke kan gjelde for Opplysningsvesenets fond, foreslår Regjeringen å bevilge 235 mill. kroner til kompensasjon for fondets inntektstap som følge av instruksen.

På Samferdselsdepartementets budsjett foreslås det å øke bevilgningene til vei og jernbane med til sammen 186 mill. kroner. Bevilgningene til riksveiinvesteringer foreslås økt med 110 millioner kroner, som skal gi mer midler til planlegging, bedre veibelysning, midtdelere og utbedring av svinger på utsatte områder. Videre foreslås det 40 millioner kroner til vedlikeholdsoppgaver på jernbanen, blant annet på strekningene Vestfoldbanen, Sørlandsbanen og Østfoldbanen. For å dekke ekstra kostnader knyttet til et OPS-prosjekt foreslås det å øke bevilgningen med 30 mill. kroner. Utgiftene til nasjonalt ferjekort foreslås økt med 20 mill. kroner. I tillegg foreslås det å redusere bevilgningen til rentekompensasjon til transporttiltak i fylkene med 14 mill. kroner som følge av nye renteanslag.

Regjeringen foreslår økte utgifter på til sammen 162 mill. kroner til kartlegging i nordområdene. Forslaget inkluderer 100 mill. kroner til Oljedirektoratet for å gjennomføre geologisk kartlegging i nordområdene i tråd med Stortingets fullmakt som ble vedtatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2010. Videre foreslås det 62 mill. kroner til kunnskapsinnhenting i forbindelse med den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, herunder 44 mill. kroner til Mareano-programmet. Bevilgingen til Mareano-programmet foreslås benyttet til kartlegging av havbunnen vest for grenselinjen i Barentshavet og til å fullføre kartleggingen av Nordland VI.

Bevilgningen til lostjenesten og sjøtrafikksentralene foreslås økt med 140 mill. kroner som følge av økt aktivitet. Aktiviteten er brukerfinansiert gjennom sektoravgifter, og inntektene fra sektoravgifter på området foreslås økt tilsvarende.

Bevilgningene til pensjoner utenom folketrygden foreslås økt med til sammen 137 mill. kroner på bakgrunn av nye anslag. De økte utbetalingene skyldes i hovedsak at flere personer enn tidligere antatt har tatt ut AFP.

Bevilgningene til poliklinisk virksomhet i helseforetakene ble i saldert budsjett 2011 satt for lavt til dekke det aktivitetsnivået som ble forutsatt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 125 mill. kroner for å finansiere den forutsatte aktiviteten.

I 2008 tok staten del i en garantiavtale med Eksportfinans ASA for å sikre selskapet mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer, med første eventuelle utbetaling i 2011. Porteføljen har falt i verdi, og Regjeringen foreslår at det bevilges 106 mill. kroner for å dekke statens garantiansvar som kommer til utbetaling i 2011.

Regjeringen foreslår å bevilge 104 mill. kroner til drifts- og vedlikeholdsoppgaver i Arbeids- og velferdsetaten. Dette er bl.a. knyttet til modernisering av IKT-systemene i etaten, arbeidet for å avdekke trygdemisbruk, oppfølging av IA-tiltak og administrative ressurser til gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak.

Behovet for antallet plasser i omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år har økt i forhold til forutsetningene som lå til grunn for saldert budsjett. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 89 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Nødnett med 78 mill. kroner. Utgiftene er knyttet til trinn 2 av utbyggingen, og skal blant annet dekke utgifter til prosjektorganisasjonen i Direktoratet for nødkommunikasjon og til støtte av innføringsprosjekter for brannvesenet og helsesektoren.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til elektrisitetssparing i husholdningene med 70 mill. kroner. Tilskuddsordningen foreslås innlemmet i Energifondet.

Ny Giv er et prosjekt for å øke fullføringen i videregående opplæring. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til prosjektet med 55 mill. kroner i 2011, både for å gjennomføre flere kompetanseutviklingstiltak i 2011 og for å gi bedre oppfølging til elever med svake grunnleggende ferdigheter.

På Miljøverndepartementets budsjett foreslås det 57 mill. kroner til behandling av lakseparasitten Gyrodactulus salaris i Vefsn-regionen, der spredning av parasitten til tre store vann i Vefsn-regionen ble påvist i desember 2010. Videre foreslås det å bevilge 45 mill. kroner for å stabilisere grunnen under Bryggen i Bergen. Lekkasjer av grunnvann har ført til setningsskader på bygningene, og området status som verdensarv kan svekkes om ikke skadene utbedres.

Regjeringen foreslår å øke kvoten for overføringsflyktninger med 250 plasser i 2011 på bakgrunn av situasjonen i middelhavsområdet. Samlet foreslås det økte utgifter på til sammen 42 mill. kroner i forbindelse med forslaget. Utgiftene fordeler seg på integreringstilskudd til kommunene, tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, økte utgifter til saksbehandling i UDI og IMDi, tiltak som støtter opp under gjenbosetting, og reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet. Utgifter til integreringstilskudd og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap påvirkes også av andre forhold. Bosettingen av flyktninger og asylsøkere i kommunene ble lavere i 2010 enn tidligere antatt. Samtidig var det færre familiegjenforeninger enn anslått. Dette bidrar isolert sett til å redusere utgiftene til integreringstilskudd og utgiftene til opplæring i norsk og samfunnskunnskap med til sammen 142 mill. kroner i 2011. Medregnet økte utgifter som følge av økt kvote for overføringsflyktninger, foreslås det samlet å redusere utgiftene til integreringstilskudd og opplæring i norsk og samfunnskunnskap med 107 mill. kroner.

På bakgrunn av nye anslag for utgiftene til barnetrygd og kontantstøtte foreslås det å sette ned bevilgningene med til sammen 112 mill. kroner. Det er færre barn enn tidligere antatt som mottar barnetrygd i 2011, samtidig som flere barn i barnehage bidrar til lavere utbetaling av kontantstøtte.

Regjeringen foreslår å redusere de samlede bevilgningene til folketrygden, utenom arbeidsledighetstrygd, med 135 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. De største endringene i anslagene for folketrygden gjelder sykepenger, alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.

Utgiftene til sykepenger i 2010 ble lavere enn tidligere antatt. Sykefraværet per sysselsatt falt med om lag 8,5 pst. fra 2009 til 2010, mot antatt 7 pst. i saldert budsjett, noe som innebærer at nivået på sykepengeutgiftene ved inngangen til 2011 ble lavere enn tidligere anslått. For 2011 legges det nå til grunn nullvekst i sykefraværet. Lønnsvekstanslaget og sysselsettingsanslaget for 2011 er imidlertid satt opp siden saldert budsjett, og dette bidrar isolert sett til høyere sykepengeutgifter. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen til sykepenger med 210 mill. kroner.

Bevilgningene til alderspensjon foreslås økt med 2,9 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Utgiftsøkningen skyldes at flere personer under 67 år velger å ta ut alderspensjon enn tidligere antatt. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon foreslås samlet sett satt ned med 2,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Utgiftsreduksjonene skyldes lavere vekst i antall mottakere og lavere gjennomsnittlig ytelse per mottaker enn tidligere anslått.

Regjeringen foreslår å øke antallet tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 2 600 plasser for andre halvår 2011. I lys av den bedrede situasjonen i arbeidsmarkedet foreslås det samtidig å redusere antallet tiltaksplasser for ledige med 1 050 plasser i gjennomsnitt for året, tilsvarende 2 100 plasser i andre halvår. Som følge av redusert ledighet, vil andelen ledige som kan få tilbud om deltakelse i arbeidsmarkedstiltak øke noe, sammenlignet med hva som lå til grunn i saldert budsjett 2011. Ulik tiltakssammensetning for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne innebærer at utgiftene samlet reduseres med 58 mill. kroner som følge av forslagene. Videre foreslås bevilgningen redusert med 209 mill. kroner som følge av lavere utgifter i 2011 til tiltak gjennomført i 2010, samt med 29 mill. kroner som følge av overført ubrukt bevilgning fra 2010. Samlet foreslås dermed bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak redusert med 296 mill. kroner.

Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av bostøtte er redusert med 16 000 mottakere. Gjennomsnittlig utbetalt bostøtte per mottaker anslås imidlertid å gå noe opp i forhold til forutsetningene som lå til grunn for bevilgningen i saldert budsjett. Samlet foreslår Regjeringen på denne bakgrunn å redusere bevilgningen til bostøtte med 379 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til planlegging av fullskala CO2-håndtering på Mongstad med 940 mill. kroner. Forslaget innebærer reduserte utgifter til planlegging av CO2-fangst på 375 mill. kroner, mens utgiftene til planlegging av transport og lagring reduseres med 565 mill. kroner. Som følge av at det åpnes for å utrede alternative teknologier til aminteknologi er det forventet at de samlede utgiftene til prosjektet med CO2-fangst vil øke. Utgiftene i 2011 reduseres imidlertid som følge av at anslått varighet av prosjektet forlenges.

Utbytteinntektene foreslås økt med til sammen 6 671 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Utbytte fra Statkraft SF øker med 2,8 mrd. kroner som følge av vesentlig bedre resultat i 2010 enn tidligere anslått. De største økningene for de børsnoterte selskapene gjelder DnB NOR ASA, Telenor ASA, og Norsk Hydro ASA, hvor utbyttene til staten øker med henholdsvis 1 246,1 mill. kroner, 1 163,1 mill. kroner og 259,9 mill. kroner. I tillegg er det forutsatt høyere utbytte fra bl.a. Argentum Fondsinvesteringer AS, Eksportfinans ASA og Mesta Konsern AS. Utbytte fra selskapene under Samferdselsdepartementet – Posten Norge AS, NSB AS, Avinor AS og Baneservice AS – foreslås økt med netto 405 mill. kroner, mens utbytte fra Statnett SF foreslås redusert med 146 mill. kroner.

Som følge av at garantiansvaret for den eldste SUS/Baltikum-ordningen under Garanti instituttet for eksportkreditt opphørte i 2010, foreslås det å tilbakeføre 142 mill. kroner til statskassen.

Utgifter til ODA-godkjente flyktningtiltak i Norge på budsjettene til Justisdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet refunderes over Utenriksdepartementets budsjett. Det foreslås at refusjonsinntektene økes med 116 mill. kroner i tråd med samlede økte ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 2 i denne proposisjonen.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning framgår av tabell 1.2 og 1.3.

I saldert budsjett 2011, som Stortinget vedtok i fjor høst, ble det oljekorrigerte underskuddet anslått til 135,0 mrd. kroner.

De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, innebærer at det oljekorrigerte underskuddet i 2011 nå anslås til 115,8 mrd. kroner. Dette er 19,1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Økte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar isolert sett til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 17,1 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett, mens endrede renteutgifter og renteinntekter bidrar til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet med vel 0,9 mrd. kroner. Renteutgiftene på statsgjelden og renteinntekter av kontantbeholdningen på statens foliokonto i Norges Bank anslås å bli lavere. Samlet bidrar anslagene til en budsjettsvekkelse på knapt 0,1 mrd. kroner. I tillegg reduseres renteinntektene med knapt 0,9 mrd. kroner, som følge av tidligere forslag og forslag i denne proposisjonen. Dette gjelder i hovedsak reduserte renteinntekter fra Statens lånekasse for utdanning og Husbanken. Det fremmes ikke bevilgningsforslag om endrede anslag på renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av kontantbeholdingen på statens foliokonto i Norges Bank i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2011.

Utenom renter, petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og skatter og avgifter bidrar bevilgningsendringer på inntektssiden fremmet hittil i år, til økte inntekter på 8,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Forslag som fremmes i denne proposisjonen er da medregnet. Utbytteinntektene foreslås økt med knapt 6,7 mrd. kroner, mens inntekter fra helseforetakenes nedbetaling av driftskrediter øker med 1,6 mrd. kroner.

På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, økte utgifter på 5,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. 1,1 mrd. kroner av dette gjelder forslag som er fremmet i stortingsproposisjoner tidligere i år. I beløpet på 5,7 mrd. kroner inngår også reduserte dagpengeutgifter med knapt 0,8 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 311,3 mrd. kroner, som er 23,3 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at anslaget for oljeprisen er økt med 90 kroner per fat, fra 485 kroner per fat i saldert budsjett til 575 kroner per fat.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres så midler fra fondet til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet slik at statsbudsjettet bringes i balanse. Nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland anslås nå til 195,5 mrd. kroner i 2011, mot 153,0 mrd. kroner i saldert budsjett. I tillegg anslås samlede renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond til 117,5 mrd. kroner, hvorav 112,7 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et samlet overskudd i Statens pensjonsfond på 313,0 mrd. kroner.

Fondets kapital anslås til 3 492 mrd. kroner ved utgangen av 2011, hvorav utenlandsdelen av fondet anslås å utgjøre 3 350 mrd. kroner. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foretatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2011 til høsten.

Tabell 1.2 Statsbudsjettets utgifter og inntekter utenom lånetransaksjoner. Mill. kroner

Regnskap for 2010

Saldert budsjett 2011

Anslag på regnskap for 2011

1. Statsbudsjettets stilling

A Statsbudsjettets inntekter i alt

1 064 766

1 113 185

1 160 307

A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

296 104

313 018

336 353

A.2 Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

768 663

800 167

823 954

B Statsbudsjettets utgifter i alt

892 879

960 149

964 795

B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

20 146

25 011

25 011

B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

872 733

935 138

939 785

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2 – B.2)

-104 070

-134 971

-115 831

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland

109 356

134 971

115 831

= Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner

5 285

0

0

2. Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1 – B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

275 957

288 007

311 342

– Overført til statsbudsjettet

109 356

134 971

115 831

+ Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond

90 546

113 100

117 500

= Overskudd i Statens pensjonsfond

257 148

266 136

313 011

3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond samlet

Overskudd

262 433

262 433

313 011

Kilde: Finansdepartementet

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til 63,5 mrd. kroner, som er 4,0 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.3. Økningen i finansieringsbehovet skyldes i hovedsak økt anslag for utlån i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse med 5,2 mrd. kroner og økte utlån fra Statens lånekasse for utdanning på 0,8 mrd. kroner. I tillegg bidrar økte innfrielser av lån i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse til 1,6 mrd. kroner i høyere tilbakebetalinger.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov. Mill. kroner

Regnskap for 2010

Saldert budsjett 2011

Anslag på regnskap for 2011

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten

Utlån, aksjetegning mv.

116 719

89 630

96 708

– Tilbakebetalinger

73 430

76 240

79 345

– Statsbudsjettets overskudd

5 285

0

0

= Netto finansieringsbehov

38 003

13 389

17 362

+ Gjeldsavdrag

0

46 150

46 150

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

38 003

59 539

63 512

Kilde: Finansdepartementet

Til toppen
Til dokumentets forside