9 Regler som bare gjelder for fjernsyn

9.1 Rett til korte nyhetsutdrag fra begivenheter av stor interesse

9.1.1 AMT-direktivet

AMT-direktivet artikkel 15 regulerer retten til å sende korte nyhetsutdrag fra begivenheter av stor interesse for allmennheten. Bestemmelsen pålegger medlemsstatene å sikre at fjernsynsselskaper på rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår har tilgang til begivenheter av stor interesse for allmennheten som et annet fjernsynsselskap har eksklusive rettigheter til å sende fra. Det skal altså sikres at kringkastere etablert innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet for nyhetsrapportering har adgang til å anvende korte utdrag fra denne type begivenheter i tilfeller der begivenheten sendes eksklusivt av en kringkaster. Ifølge direktivets fortale punkt 55 er formålet å verne friheten til å motta opplysninger og sikre at seernes interesser fullt ut er beskyttet.

Direktivbestemmelsen oppstiller visse vilkår og begrensninger i adgangen til å anvende korte utdrag. Noen spørsmål overlater direktivet til de enkelte medlemsstatene. Bestemmelsen gjelder for fjernsynsselskaper1 som er etablert innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Samtidig er det nevnt i fortalen punkt 55 at fjernsynsselskapene bør ha mulighet til å utøve denne retten gjennom et mellomledd som handler spesifikt på vegne av selskapet fra tilfelle til tilfelle. Det fremgår videre av fortalen punkt 55 at korte utdrag kan bli brukt til EU-dekkende TV-sendinger av enhver kanal, inkludert rene sportskanaler. Bestemmelsen gjelder for begivenheter av stor interesse for allmennheten. Dette begrepet er ikke nærmere definert i direktivet. Dessuten må det være en begivenhet som en kringkaster har eksklusive rettigheter til å sende fra. At det foreligger en enerett til å sende fra begivenheten, er altså et vilkår for at bestemmelsen får anvendelse.

I artikkel 15 nr. 2 er det bestemt at hvis en annen kringkaster som er etablert i samme medlemsstat som kringkasteren som ønsker tilgang, har fått eksklusive rettigheter til å sende fra begivenheten, er det hos denne kringkasteren det skal bes om tilgang. Slike anmodninger skal altså i utgangspunktet skje mellom kringkastere som er etablert i samme medlemsstat.

Artikkel 15 nr. 3 og 4 gir regler om hvordan tilgang skal sikres. Utgangspunktet er at tilgang skal sikres gjennom å la kringkasterne fritt velge utdrag fra signalet til kringkasteren som sender, jf. artikkel 15 nr. 3. Kilden skal angis med mindre dette av praktiske grunner er umulig. Som alternativ til en slik ordning kan det etableres et tilsvarende system som på andre måter sikrer at det gis tilgang på rettferdige, rimelige og ikke-diskriminerende vilkår, jf. artikkel 15 nr. 4. Ifølge fortalen punkt 56 kan dette bl.a. innebære at det gis adgang til begivenheten der den finner sted.

I artikkel 15 nr. 5 reguleres bruken av korte utdrag. For det første gis det anvisning på at utdragene bare må brukes i generelle nyhetsprogrammer. Fortalen punkt 55 presiserer at uttrykket generelle nyhetsprogrammer ikke skal omfatte samling av korte utdrag i underholdningsprogrammer. For det andre kan utdragene bare brukes i audiovisuelle bestillingstjenester hvis det samme programmet tilbys tidsforskutt av den samme tilbyderen av medietjenester. Bakgrunnen fremgår av fortalen punkt 57. Her gis det uttrykk for at det bør sikres at tilbydere av medietjenester kan opprettholde praksisen med å gjøre sine generelle nyhetsprogrammer tilgjengelig som bestillingstjeneste etter at de er sendt i sanntid uten å måtte skreddersy programmet ved å utelate de korte utdragene. Denne muligheten skal være begrenset til den identiske sendingen (fjernsynsprogrammet) av den samme medietjenestetilbyderen, slik at det ikke skal være mulig å skape nye forretningsmodeller for på audiovisuelle bestillingstjenester basert på korte utdrag.

I artikkel 15 nr. 6 er det fastsatt at medlemsstatene i samsvar med sin rettsorden og praksis fastlegger de nærmere regler og vilkår for korte utdrag, uten at det påvirker artikkelens nr. 1 til 5. Direktivet nevner særskilt eventuelle vederlagsordninger, utdragenes maksimale lengde og tidsbegrensninger for utsendelsen av dem. Hvis det skal opereres med vederlag, stiller direktivet opp en grense for vederlagets størrelse: det skal ikke overstige ekstrautgifter som direkte påløper ved å gi tilgang. Når det gjelder lengden på utdragene, er det i fortalen punkt 55 uttalt at utdragene ikke bør overstige 90 sekunder.

Der de involverte fjernsynsselskapene er etablert i forskjellige medlemsland bør senderlandsprinsippet gjelde både for tilgangen til og for sendingen av de korte utdragene, jf. fortalen punkt 55. I grenseoverskridende tilfeller skal de ulike lovgivninger anvendes sekvensielt. Når det gjelder tilgangen til korte utdrag, er det lovgivningen i det medlemsland der kringkasteren som leverer det opprinnelige signalet er etablert, som skal anvendes (vanligvis er det medlemsland der den aktuelle begivenheten finner sted). Om et medlemsland har innført et likeverdig system for tilgangen til den aktuelle begivenheten, er det lovgivningen i dette medlemslandet som i alle tilfeller skal anvendes. For sendingen av korte utdrag er det lovgivningen i det medlemsland der kringkasteren som sender de korte utdragene er etablert, som skal anvendes.

Fortalen punkt 56 inneholder også en uttalelse om forholdet til opphavsrettsdirektivet (2001/29/EC) og relevante internasjonale konvensjoner på dette området. Det gis her uttrykk for at kravene i AMT-direktivet om korte nyhetsreportasjer ikke bør påvirke opphavsrettsdirektivet (2001/29/EC) og de relevante internasjonale konvensjoner på området for opphavsrett og nærstående rettigheter.

9.1.2 Gjeldende rett

I gjeldende lovgivning finnes det ikke regler som direkte regulerer korte nyhetsreportasjer i denne typen tilfeller. Utsendelse og annen tilgjengeliggjøring av korte utdrag av den opprinnelige kringkasterens sending vil i utgangspunktet falle inn under vernet for kringkastingssendinger i åndsverkloven § 45a (den såkalte signalretten). En adgang til å benytte kringkasterens signal slik det følger av direktivet vil innebære en innskrenkning i signalretten. I tillegg til signalrettighetene kan det i korte nyhetsreportasjer inngå åndsverk eller andre rettigheter som er beskyttet etter åndsverkloven, for eksempel utøvende kunstneres fremføringer. Kringkasting og annen tilgjengeliggjøring for allmennheten av korte reportasjer med innhold som er beskyttet etter åndsverkloven, krever i utgangspunktet samtykke fra rettighetshaverne.

Åndsverkloven har mange regler som avgrenser rettighetshavernes vern etter loven. I denne sammenhengen er det særlig sitatretten (åndsverkloven § 22) og adgangen til fremføring av verk som ledd i dagshending (åndsverkloven § 25), som kan trekkes frem som relevante. Etter departementets syn kan direktivets regel om korte nyhetsreportasjer neppe hjemles i noen av disse reglene, og det vil uansett være hensiktsmessig at adgangen til å gjengi slike korte utdrag klargjøres i lovgivningen. Departementet tar utgangspunkt i at det er behov for gjennomføring av direktivets regel i norsk rett gjennom en særlig regulering.

9.1.3 Gjennomføringen i andre nordiske land

9.1.3.1 Oversikt

Direktivets bestemmelse er gjennomført i lovgivningen i andre nordiske land. I det følgende redegjøres det for hvordan de sentrale spørsmålene er løst i dansk, svensk og finsk lovgivning, jf. omtale av de enkelte land nedenfor. Innledningsvis nevnes at både Sverige, Danmark og Finland har gjennomført bestemmelsen som en rett til å få tilgang til signalet til kringkasteren som sender eksklusivt. I Sverige og Finland er reguleringen gjennomført i opphavsrettslovgivningen, mens det i Danmark primært er gjort i regelverket om radio- og fjernsynsvirksomhet, men også i opphavsrettslovgivningen (mht. verk som inngår i utdragene).

9.1.3.2 Danmark

I Danmark er artikkel 15 i hovedsak gjennomført i regelverket om radio- og fjernsynsvirksomhet. Hovedbestemmelsen er gitt i loven, mens det er fastsatt nærmere regler om adgangen til og anvendelsen av utdrag i en egen forskrift. I tillegg er det i opphavsrettslovgivningen gitt en bestemmelse som gir adgang til å gjengi verk som inngår i utdragene.

Direktivbestemmelsen er gjennomført som en rett til å få adgang til signalet til hovedkringkasteren. I forskriften er det gitt en definisjon av begrepet «begivenheter av stor interesse for offentligheten». Med dette forstås «begivenheder, som har en nyhedsværdi, der tiltaler en større kreds af personer, og samtidig er af interesse for andre end dem, der normalt følger med i begivenheder af lignende karakter.» Det er også gitt regler om hva som skal anses som én begivenhet for idrettsarrangementer. Når det gjelder anvendelsen av utdragene, gis det anvisning på at utdragene ikke kan ha en varighet som er lengre enn hva informasjonsformålet tilsier og kun i særlige situasjoner kan lengden overstige 90 sekunder. Retten til å bruke korte utdrag inntrer først når transmisjonen fra begivenheten er avsluttet. Utdragene kan anvendes så lenge de har nyhetsverdi. Utdrag kan bare brukes som audiovisuell bestillingstjeneste når det samme programmet tilbys tidsforskutt av den samme medietjenestetilbyderen. Fjernsynsselskapet som er forpliktet til å gi tilgang, kan ikke kreve godtgjørelse for utgifter til dette.

9.1.3.3 Sverige

Reglene om korte utdrag er i Sverige gjennomført i opphavsrettslovgivningen. Dette er gjort som en innskrenkning i signalretten som angir adgangen og grensene for anvendelse av korte utdrag. I tillegg er det gitt en avgrensningsbestemmelse som gir adgang til å gjengi verk som synes eller høres i fjernsynssendingen når utdrag gjengis. Utdrag kan gjengis i fjernsynssendinger av allmenne nyhetsprogram, og når nyhetsprogrammet deretter gjøres tilgjengelig for allmennheten som audiovisuell bestillingstjeneste. Utdragene kan ikke ha lengre varighet enn det som motiveres av informasjonsformålet. Utdragene kan heller ikke gjengis i lengre tid etter begivenheten enn hva som motiveres av nyhetsinteressen. Det er ikke gitt noen begrensning med hensyn til når utdragene tidligst kan gjengis. Heller ikke er det gitt regler om vederlag.

9.1.3.4 Finland

I Finland er bestemmelsen lovteknisk gjennomført på samme måte som i Sverige – som en innskrenkning i signalretten og i tillegg ved en bestemmelse om at verk som inngår i sendingen fra begivenheten kan inngå i nyhetsinnslaget. Retten til å anvende korte utdrag inntrer etter at begivenheten er avsluttet. Utdrag kan anvendes også etter nyhetssendingen for formidling til allmennheten på bestilling.

9.1.4 Høringen

Det er gjennomført to høringer som har omfattet direktivbestemmelsen om korte nyhetsutdrag. I den første høringen med forslag til gjennomføring av AMT-direktivet i norsk rett med høringsfrist 9. oktober 2009, ba departementet om innspill og synspunkter på spørsmål direktivbestemmelsen reiser, uten å komme med konkrete lovforslag.

I den andre høringen med høringsfrist 17. februar 2011, vurderte departementet hovedspørsmålene det ble bedt om innspill til i den første høringen, og kom med konkrete lovforslag. Departementet tok utgangspunkt i at lovgivningen bør fastsette hovedprinsippene om korte nyhetsreportasjer, mens de nærmere detaljene bør utvikles av aktørene gjennom praksis.

Departementet gikk inn for at det ikke utarbeides noen liste over hvilke begivenheter som omfattes, slik at dette må vurderes konkret. At et kringkastingsselskap har ervervet enerett til å sende fra begivenheten og at andre kringkastere ønsker å sende nyhetsutdrag, gir indikasjoner på at begivenheten er av stor interesse for allmennheten. Dette bør gjelde som et utgangspunkt, men ingen ubetinget regel. I enkelte tilfeller må det foretas en nærmere vurdering av begivenheten og hvor stor allmenn interesse den har. I vurderingen kan det bl.a. legges vekt på hvor stor del av befolkningen som interesserer seg for begivenheten, og begivenhetens karakter og nyhetsverdi. For øvrig er det nærliggende at aktørene selv utvikler retningslinjer og praksis rundt dette. Det ble ikke foreslått noe offentlig tilsyn eller tvisteløsningsordning for disse reglene og kringkasterne må bringe saken inn for domstolene hvis de ikke kan komme til enighet.

Videre ble det foreslått at adgangen til å sende korte utdrag sikres ved at andre kringkastere kan benytte signalet til hovedkringkasteren. Dette er direktivets utgangspunkt. Departementet foreslo at artikkel 15 gjennomføres i åndsverkloven gjennom en avgrensning i signalretten i § 45a, og i § 25 andre ledd når det gjelder verk som inngår i utdraget.

Når det gjelder utdragenes maksimale lengde, ble det foreslått at utdragene ikke skal være lengre enn det nyhetsformålet tilsier (noe som må vurderes konkret), men at 90 sekunder uansett fastsettes som en øvre grense. Forslaget innebar videre at utdragene kan sendes så lenge de har nyhetsinteresse, men ikke utover dette. Her må det også foretas en konkret vurdering. Det ble drøftet om det bør fastsettes en tidsgrense for når utdrag tidligst kan sendes, men det ble ikke foreslått noen slik grense. Det ble heller ikke foreslått regler om vederlag, slik at korte utdrag kan sendes vederlagsfritt. Departementet foreslo ikke regler om informasjon om slike begivenheter og heller ikke særlige regler om grenseoverskridende spørsmål.

9.1.5 Høringsinstansenes syn

I dette punktet tas det sikte på å oppsummere høringsinstansenes synspunkter til departementets forslag i den siste høringen. Departementet vil komme nærmere inn på høringsinstansenes merknader under departementets vurdering i kapittel 9.1.6. Høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget, støtter gjennomgående at det gis lovregler om korte nyhetsreportasjer.

NRK mener at det er viktig at prinsippet om nyhetsrett til begivenheter av stor allmenn interesse lovfestes. Videre støtter NRK også departementets forslag om at lovgivningen bør begrenses til å fastsette hovedprinsippene for slike korte nyhetsreportasjer, mens aktørene selv gjennom praksis får ansvaret for å utvikle mer detaljerte normer for god skikk i markedet.

GramArt fremhever at de foreslåtte endringene i åndsverkloven §§ 25 og 45a må tolkes i lys av Infosoc-direktivet, og at retten til å sende korte utdrag ikke kan gå utover begrensningene i artikkel 5 nr. 3 bokstav c spesielt, eller tretrinnstesten i artikkel 5 nr. 5 generelt. GramArt mener at en henvisning til tretrinnstesten ikke er nødvendig, men mener at den særskilte presiseringen av navngivelsesretten i artikkel 5 nr. 3 bokstav c av pedagogiske grunner også bør fremgå ved endringen av åndsverkloven § 25. Forslaget til § 25 annet ledd kan i sin foreslåtte utforming fremstå som et unntak også fra åndsverkloven § 3. Når det gjelder spørsmålet om vederlag, mener GramArt at det ikke synes behov for en vederlagsordning, ettersom det er tale om en svært begrenset form for sekundærnyhetsformidling. Det gis uttrykk for at GramArt ikke er enig med TONO i at direktivene eller forslagene til endringer i åndsverkloven gir sekundærkringkastere noen rett til å la nyhetsklippene ligge på sine hjemmesider som audiovisuell bestillingstjeneste utover den tid klippet har nyhetsverdi. Det advares mot å vektlegge popularitet og bruksintensitet når det skal vurderes om klippet har nyhetsverdi.

TV 2 er i prinsippet enig i at det ikke skal utarbeides noen liste over hvilke begivenheter som er av stor interesse for allmennheten. TV 2 vil dog minne om at de tidligere har uttalt at begivenheter i form av nasjonale produksjoner som en tv-kanal selv har bygget opp populariteten til, vanskelig kan sies å oppfylle de grunnleggende hensyn som anføres for å gi andre kanaler bruksrett. Under enhver omstendighet kan rettigheten ikke anvendes på en kringkasters egne begivenhetsbaserte programmer, som de i kraft av eget arrangement har enerett til. Det kan muligens anses som en indikasjon på at begivenheten er av stor interesse for allmennheten, at det er ervervet enerett til å sende og at andre kringkastere ønsker å sende utdrag, men mer enn et utgangspunkt er dette ikke. Det vises bl.a. til at forskjellen på om et prosjekt skal produseres eller ikke kan være svært liten. Hensikten med eksklusivitetsavtaler kan vel så ofte være et forsøk på å sikre en nødvendig minimumsoppslutning som må til for at prosjektet skal bære seg for kringkasteren. Nettopp i en situasjon med små marginer eller hvor kringkasteren gjør store investeringer for å gjøre begivenheten til også en mediebegivenhet vil inngrepet være mer vanskelig å akseptere. TV 2 har noen forslag til endringer i lovteksten.

Norsk Redaktørforening mener at det er viktig å sikre mediene mest mulig lik tilgang til begivenheter av nyhetsmessig interesse. Det er unaturlig å definere hvilke typer begivenheter eller hvilke helt konkrete begivenheter som skal gi denne adgangen – i prinsippet må den kunne omfatte enhver begivenhet som er belagt med eksklusive senderettigheter. Reguleringen av adgangen til materiale for korte nyhetsreportasjer bør gi muligheter for bruk av materialet i første programmerte nyhetssending etter at begivenheten har funnet sted. Det mest naturlige vil være å regulere dette i åndsverkloven, slik som foreslått. I tråd med prinsippene om redaksjonell frihet og mangfold er det mest naturlig at de medier som ønsker det gis tilgang til selve begivenheten, fremfor til signalene til den som har eksklusive senderettigheter.

Norsk Journalistlag (NJ) støtter departementets forslag. NJs prinsipielle standpunkt er at i utgangspunktet bør enhver begivenhet som er belagt med eksklusive senderettigheter være omfattet av bestemmelsen, men mener det er unaturlig å definere hvilke typer begivenheter i lovverket. Fra et informasjons- og ytringsfrihetsperspektiv bør informasjonen kunne formidles så snart begivenheten har funnet sted.

Medietilsynet støtter departementets forslag om å gjennomføre reglene om korte utdrag i åndsverkloven §§ 45a og 25 andre ledd, men har ikke ytterligere merknader til forslaget.

MTG kommenterer ikke forslaget, men forutsetter at spørsmål om tilgang på tvers av landegrensene vil bli løst i tråd med AMT-direktivets system, slik at vilkårene for eventuell tilgang til sendinger på MTGs fjernsynskanaler reguleres av senderlandets lovgivning (dvs. engelsk rett).

9.1.6 Departementets vurdering

9.1.6.1 Innledning

Etter departementets vurdering dekkes ikke direktivets regler av gjeldende lovgivning, og det er uansett behov for å gi egne regler om adgangen til å gjengi korte utdrag. I direktivets fortale er det uttalt at bestemmelsen om korte nyhetsreportasjer ikke skal påvirke opphavsrettsdirektivet og relevante internasjonale konvensjoner om opphavsrett og nærstående rettigheter. Gjennomføring må derfor skje innenfor rammen av internasjonale forpliktelser på opphavsrettens område. Uttalelsen bygger på en forutsetning om at det er hjemmel i opphavsrettsdirektivet og de relevante konvensjonene for å innføre bestemmelsen om korte nyhetsreportasjer.

I opphavsrettsdirektivet artikkel 2 og 3 angis enerettigheter for opphavsmenn og nærstående rettighetshavere, mens det av artikkel 5 fremgår hvilke unntak og avgrensninger av disse rettighetene medlemsstatene kan fastsette. Artikkel 5 nr. 3 bokstav c gir anvisning på at slikt unntak kan gjøres for bruk av verk eller andre vernede arbeider i forbindelse med rapportering av aktualitetshendelser. Dette kan skje i den utstrekning som er berettiget ut fra opplysningsformålet som skal oppnås, og forutsatt at kilden, herunder opphavsmannens navn, oppgis, med mindre dette viser seg å være umulig. Her er det altså hjemmel for å gjøre unntak fra den opphavsrettslige beskyttelsen.

AMT-direktivet overlater til medlemsstatene å fastsette nærmere vilkår for korte nyhetsreportasjer, jf. artikkel 15 nr. 6. Som nevnt i høringsnotatet tar departementet utgangspunkt i at lovgivningen bør begrenses til å fastsette hovedprinsippene for korte nyhetsreportasjer. Dette kan gi aktørene mulighet til å utvikle hensiktsmessige ordninger innenfor den rammen lovgivningen oppstiller. Det er også grunn til å se hen til hvilke løsninger som er valgt i andre nordiske land.

9.1.6.2 Tilgang til korte nyhetsreportasjer

Et første spørsmål er hvordan adgangen til korte nyhetsreportasjer skal sikres. Direktivets utgangspunkt er at kringkasterne som ønsker å sende nyhetsreportasjer fra begivenheten fritt skal kunne velge utdrag fra signalet til kringkasteren som har enerett. Direktivet åpner imidlertid også for alternative ordninger som sikrer tilgang på rimelige og ikke-diskriminerende vilkår.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at adgangen sikres gjennom en rett til å benytte signalet til kringkasteren som sender eksklusivt fra begivenheten. Dette er som nevnt direktivets utgangspunkt og det har i liten grad kommet innvendinger mot forslaget i høringen (selv om enkelte synes å foretrekke at tilgang gis til selve begivenheten). Den samme løsningen er også valgt i andre nordiske land.

9.1.6.3 Hvilken lov egner seg best for gjennomføring?

Et neste spørsmålet er hvor i lovgivningen bestemmelsen skal gjennomføres. Forslaget i høringsnotatet var at dette gjøres i åndsverkloven. Flere av høringsinstansene har støttet forslaget om gjennomføring i åndsverkloven, og ingen har uttalt seg mot dette. Departementet opprettholder forslaget om gjennomføring ved nye bestemmelser i åndsverkloven §§ 45a sjette ledd og § 25 andre ledd. Plasseringen av disse bestemmelsene vil bli vurdert på nytt i forbindelse med den helhetlige revisjonen av åndsverkloven som pågår i departementet.

9.1.6.4 Begivenhet av stor interesse for allmennheten

I høringsnotatet gikk departementet inn for at det ikke utformes noen liste e.l. over hvilke typer begivenheter som anses å være av stor interesse for allmennheten. Ingen av høringsinstansene har gått mot dette.

Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag gir uttrykk for at bestemmelsen i utgangspunktet bør omfatte enhver begivenhet som er belagt med eksklusive senderettigheter.

TV 2 viser på sin side til tidligere uttalelser om at «begivenheter i form av nasjonale

produksjoner som en tv-kanal selv har bygget opp populariteten til, vanskelig kan sies å oppfylle de grunnleggende hensyn som anføres for å gi andre kanaler bruksrett.» TV 2 fremholder også at «[u]nder enhver omstendighet er det slik at den angjeldende rettighet ikke kan anvendes på en kringkasters egne begivenhetsbaserte programmer som de i kraft av eget arrangement har enerett til (også om produksjonen er satt ut til eksternt produksjonsselskap).»

Videre uttaler TV 2:

«Det kan muligens anses som en indikasjon på at begivenheten er av stor interesse for allmennheten, at det er ervervet en enerett til å sende og at andre kringkastere ønsker å sende utdrag. Men mer enn et utgangspunkt er dette ikke. Innenfor et konkret stoffområde kombinert med et lite publikum og mange konkurrerende kanaler, kan forskjellen på om et prosjekt skal produseres eller ikke, være svært liten. Hensikten med eksklusivitetsavtaler kan således, vel så ofte, være et forsøk på å sikre en nødvendig minimumsoppslutning som må til for at prosjektet skal bære seg for en selvfinansierende kringkaster. Nettopp i en situasjon med små marginer eller hvor kringkasteren tar store investeringer for å gjøre begivenheten til også en mediebegivenhet, vil inngrepet være mer vanskelig å akseptere.»

TV 2 argumenterer dessuten mot en uttalelse i høringsnotatet om at det ikke er gitt at en slik rett bare vil være negativt for den primære kringkaster, der det bl.a. uttales at det også kan tenkes at det ville innebære en profilering av dennes arrangement. Til dette bemerker TV 2:

«For det første må det være den investerende kringkaster/rettighethavere som avgjør om, når, og hvordan man vil markedsføres. For det andre er etterfølgende oppsummeringer hos tredjepart ikke av særlig verdi som markedsføring. Tvert om vil kanskje viktige deler av publikum vente på, og nøye seg med, dette i stedet for å se selve produksjonen. Hvis kringkastere ser en reklame- eller annen verdi for seg og sitt prosjekt vil det naturligvis åpnes for tredjeparts utnyttelse, og da er inngrepsreguleringen uten faktisk betydning.»

TV 2 ønsker en presisering i lovteksten av at fjernsynsselskapet må ha ervervet eksklusive rettigheter til å sende fra begivenheten gjennom avtale med tredjepart.

Til spørsmålene om avgrensninger av begivenheter som skal være omfattet, bemerker departementet at direktivet gir begrenset veiledning for disse spørsmålene. Direktivets regel gjelder begivenheter av stor interesse for allmennheten som et fjernsynsselskap har eksklusive rettigheter til å sende fra. For øvrig går direktivet i liten grad inn på det nærmere innholdet av begrepene som benyttes og når det er adgang til å anvende korte nyhetsreportasjer.

Om en begivenhet kan anses å være av «stor interesse for allmennheten» må vurderes konkret. At en kringkaster har sikret seg eksklusive senderettigheter til en begivenhet og en annen kringkaster ønsker å sende nyhetsutdrag, indikerer at begivenheten er av stor interesse for allmennheten. Dette bør etter departementets syn være utgangspunktet. På den annen side kan departementet ikke se at det kan legges til grunn som en ubetinget regel. I enkelte tilfeller må det foretas en nærmere vurdering, der sentrale momenter vil være hvor stor del av befolkningen som interesserer seg for den aktuelle begivenheten og hvor stor nyhetsinteresse begivenheten har. Hvis partene ikke kan komme til enighet om begivenheten er av en slik karakter at den omfattes av bestemmelsen, må saken bringes inn for domstolene, som må foreta den nærmere grensedragningen i det enkelte tilfellet.

Etter departementets syn er årsaken til at begivenheten er av stor interesse – om dette skyldes kringkasteren selv eller andre – et lite egnet kriterium for utforming av lovgivning. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å foreta avgrensninger ut fra slike kriterier. Når det gjelder spørsmålet om regelen er begrenset til tilfeller der kringkasteren har ervervet rettighetene til å sende eksklusivt gjennom avtale med arrangør, rettighetshaver el., synes ikke direktivet å gi noe helt klart svar. Bestemmelsen får bare anvendelse der begivenheten sendes eksklusivt, men det kan reises spørsmål om dette utelukkende gjelder der grunnlaget er en eksklusivitetsavtale. Det synes å være slike tilfeller det først og fremst siktes til, slik som store mesterskap og arrangementer innenfor idretten der det er inngått eksklusivitetsavtaler. Det antas at det er her bestemmelsen er særlig aktuell, og direktivets regel kan forstås slik at det er dette den gjelder. Samtidig kan bestemmelsens formål – at allmennheten i nyhetssammenheng skal få se korte utdrag fra begivenheter som er av stor interesse – gjøre seg gjeldende uavhengig av grunnlaget og de opprinnelige rettighetsforholdene, så lenge begivenheten sendes eksklusivt. Så vidt departementet kan se, har det ikke blitt foretatt slike avgrensninger i de øvrige nordiske lands lovgivning. Som nevnt ovenfor må den nærmere grensedragningen av når korte nyhetsreportasjer kan gjengis eventuelt trekkes opp gjennom praksis.

På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget fra høringsnotatet. Departementet finner imidlertid grunn til å foreta en mindre endring i ordlyden. I høringsnotatet ble formuleringen begivenhet av «stor allmenn interesse» benyttet. Etter departementets syn er begivenhet av «stor interesse for allmennheten» en angivelse som er mer presis i forhold til direktivbestemmelsen.

Et ytterligere spørsmål som for eksempel kan oppstå i forbindelse med større idrettsarrangementer, er hva som skal anses som én begivenhet i bestemmelsens forstand. Spørsmålet er omtalt i høringsnotatet. Høringsinstansene har i liten grad hatt bemerkninger til dette. I tråd med vurderingene i høringsnotatet mener departementet at det for idrettsarrangementer som består av ulike idrettsgrener, er et naturlig utgangspunkt at hver enkelt idrettsgren kan anses som én begivenhet. Hvis det er tale om et idrettsarrangement innenfor en idrettsgren, kan det synes som et rimelig utgangspunkt at hver konkurransedag anses som én begivenhet. Men det presiseres at dette er spørsmål som må vurderes konkret.

9.1.6.5 Maksimal lengde på utdrag

Når det gjelder utdragenes maksimale lengde, var departementets forslag i høringsnotatet at utdragene ikke kan være lengre enn nyhetsformålet tilsier, og at de uansett ikke kan overstige 90 sekunder. Høringsinstansene har ikke hatt innvendinger mot forslaget. Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet på dette punktet. Det innebærer at 90 sekunder er en øvre grense for utdragenes lengde, men at det må foretas en vurdering ut fra nyhetsformålet i det enkelte tilfellet, slik at utdragene i mange tilfeller bør være betydelig kortere enn 90 sekunder.

9.1.6.6 Tidsgrenser for sending av utdrag

I høringsnotatet drøftet departementet spørsmålet om det skal fastsettes en tidsgrense for når utdrag tidligst kan sendes, men foreslo under tvil at det ikke ble fastsatt noen slik grense. Høringsinstansene har i liten grad hatt synspunkter på dette, men et par har berørt spørsmålet. Norsk Redaktørforening mener at reguleringen bør gi muligheter for bruk av utdragene «i første programmerte nyhetssending etter at begivenheten har funnet sted», mens Norsk Journalistlag uttaler at informasjonen bør kunne formidles «så snart begivenheten har funnet sted».

Etter departementets syn er det sentrale spørsmålet særlig om begivenheten eller hovedkringkastingen av begivenheten skal være avsluttet før det kan sendes korte nyhetsreportasjer.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at det ikke oppstilles noen tidsmessig begrensning i lovgivningen. I vurderingen er det særlig lagt vekt på at en slik begrensning kunne få uheldige virkninger for nyhetsretten for begivenheter som pågår i lengre tid.

Et ytterligere spørsmål gjelder avgrensningen av hvor lenge adgangen til å gjengi korte utdrag fra begivenheten kan benyttes – med andre ord når denne adgangen skal opphøre. Forslaget i høringsnotatet var at utdrag bare kan sendes så lenge begivenheten har nyhetsinteresse. Det har ikke kommet motforestillinger til dette forslaget i høringen. Hvor lenge en begivenhet har nyhetsinteresse må vurderes konkret, men det er grunn til å tro at det ofte ikke vil være lengre enn i noen dager. At utdragene bare kan gjengis så lenge de har nyhetsinteresse, vil gjelde både for bruk i kringkastingssending og som audiovisuell bestillingstjeneste. Når det gjelder anvendelse i audiovisuell bestillingstjeneste, er formålet ifølge fortalen punkt 57 at kringkasterne skal kunne fortsette sin praksis med å gjøre nyhetsprogrammer tilgjengelig som audiovisuelle bestillingstjenester etter at de er sendt uten at det er nødvendig å gjøre tilpasninger ved å utelate de korte utdragene. Det synes naturlig at nyhetsprogrammene i tråd med alminnelig praksis kan være tilgjengelig som audiovisuell bestillingstjeneste en viss tid etter at de er sendt, men dette vil bero på en vurdering av nyhetsinteressen.

9.1.6.7 Gjengivelse av verk som inngår i utdraget

I kringkastingssending fra denne typen begivenheter kan det inngå verk og annet opphavsrettlig beskyttet materiale. I høringen foreslo departementet en ny bestemmelse i åndsverkloven § 25 andre ledd som skal sikre at de korte nyhetsreportasjene kan sendes uten at det er nødvendig å klarere rettighetene til verk og liknende som inngår i utdraget. GramArt ber om at opphavsmannens rett til navngivelse etter åndsverkloven § 3 tas inn i lovteksten i utkastet til ny § 25 andre ledd. GramArt uttaler bl.a. følgende:

«Departementets forslag til § 25 annet ledd kan i sin foreslåtte utforming fremstå som et unntak også fra åvl. § 3. Det fremgår imidlertid av InfoSoc-direktivet artikkel 5 (3) litra c at navngivelse kun kan unnlates der navngivelse er umulig. GramArt bemerker at det er varierende praktisering av navngivelsesretten i kringkastingsforetakene, og at praktiseringen ikke alltid er i samsvar med god skikk. At primærkringkaster ikke har navngitt opphavsmann eller kunstner i samsvar med god skikk, bør heller ikke frita den sekundærkringkaster som benytter seg av de foreslåtte hjemler i §§ 25 og 45a fra et selvstendig ansvar for selv å sørge for korrekt navngivelse.»

Departementet bemerker at det følger av åndsverkloven § 11 at bestemmelsene i 2. kapittel (herunder § 25) ikke gjør noen videre innskrenkning i opphavsmannens rett etter § 3 enn det som følger av § 29. Med andre ord gjelder opphavsmannens rett til å bli navngitt også ved bruk som er hjemlet i avgrensningsbestemmelser i åndsverklovens andre kapittel. Hensynet til at loven bør følge ett system taler mot at navngivelsesretten trekkes særskilt frem i denne bestemmelsen når det ikke er gjort i andre bestemmelser. I andre nordiske lands lovgivning finnes heller ingen særskilt presisering av navngivelsesretten i de tilsvarende bestemmelsene. GramArt gir uttrykk for at forslaget til § 25 andre ledd kan fremstå som et unntak fra § 3. Departementet viser til at det i lovutkastet heter at «selskapet [kan] fritt gjengi verk som inngår i utdraget fra begivenheten.» Det er mulig at det er bruken av ordet «fritt» som gjør at dette kan oppfattes som et unntak fra § 3. Ordet «fritt» synes uansett ikke å ha noen selvstendig betydning, og departementet mener derfor at det kan utgå.

For øvrig har departementet gjort en mindre endring i ordlyden ved at «gjengir» korte utdrag benyttes i stedet for «sender». Adgangen til å gjengi verk som inngår i utdraget kan også omfatte bruk i audiovisuell bestillingstjeneste, jf. nedenfor. Det antas å være mest i samsvar med vanlig opphavsrettslig terminologi at «sender» først og fremst forbeholdes kringkasting i lineære sendinger, mens «gjengir» også dekker andre typer tilgjengeliggjøring, slik som på et brukervalgt tidspunkt og sted.

9.1.6.8 Spørsmål om vederlagsordninger

I høringsnotatet foreslo departementet at adgangen til å sende korte utdrag gjøres vederlagsfri, slik at det ikke kan kreves vederlag for tilgangen. Slik er det også i de andre nordiske landene. Som det fremgår ovenfor, overlater direktivet spørsmålet om vederlagsordninger til medlemsstatene, men gir anvisning på at et eventuelt vederlag ikke kan overstige ekstrautgifter som direkte påløper ved å gi tilgang.

Det er ingen av høringsinstansene som har argumentert for en vederlagsordning (og få har uttalt seg om dette spørsmålet). GramArt uttaler: «Når det gjelder spørsmålet om vederlag/godtgjøring mener GramArt at det ikke synes behov for en vederlags- eller godtgjøringsordning, all den tid det kun er snakk om en svært begrenset form for sekundærnyhetsformidling.» TONO argumenterte i den første høringen mot at utdragene kunne sendes uten vederlag, men har ikke avgitt høringsuttalelse i den siste høringen.

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om ikke å fastsette noen vederlagsordning. Det legges vekt på at det er tale om innskrenkning i rettighetshavernes vern av begrenset omfang og at de direkte kostnadene ved å gi tilgang trolig ikke vil være store.

9.1.6.9 Bruk av korte reportasjer i audiovisuelle bestillingstjenester

I høringsnotatet ble det foreslått at det i lovteksten gis anvisning på at fjernsynsselskapet også kan bruke utdraget i audiovisuell bestillingstjeneste hvis det senere gjør den samme nyhetssendingen som utdraget inngår i tilgjengelig på slik måte. NRK mener at denne delen av den foreslåtte lovbestemmelsen bør forenkles og tydeliggjøres. NRK gir uttrykk for at en mulig formulering er: «Fjernsynsselskapet kan etter sending gjøre nyhetssendingen som utdraget inngår i tilgjengelig som audiovisuell bestillingstjeneste.»

Departementet er enig i at det er grunn til å klargjøre lovteksten når det gjelder anvendelse av utdrag i audiovisuell bestillingstjeneste. Departementet har derfor overveid ulike formuleringer som klargjør adgangen, og foreslår at lovteksten på dette punktet utformes slik: «Etter at fjernsynsselskapet har sendt utdrag i kringkastingssending kan selskapet gjøre den samme nyhetssendingen som utdraget inngår i tilgjengelig som audiovisuell bestillingstjeneste.»

For øvrig bemerker departementet at ifølge fortalen er formålet med denne bestemmelsen å muliggjøre kringkastingsselskapenes praksis med å gjøre nyhetsprogrammer tilgjengelig som audiovisuelle bestillingstjenester etter at de er sendt. Det er i fortalen presisert at denne muligheten skal være begrenset – det er den identiske tv-sendingen som kan tilbys som audiovisuell bestillingstjeneste, og bare av den samme medietjenestetilbyderen. Slik skal dette ikke kunne brukes til å skape nye forretningsmodeller for audiovisuelle bestillingstjenester basert på korte utdrag.

9.1.6.10 Andre endringsforslag

TV 2 har et endringsforslag til åndsverkloven § 45a sjette ledd fjerde punktum. Forslaget går ut på at det etter vilkåret om kildeangivelse tilføyes «og den opprinnelige sendingens karakter må ikke forandres eller forringes». Til dette endringsforslaget bemerker TV 2 at man kan «alternativt vurdere å sette inn en henvisning til § 11 a i § 45a, slik at denne gjøres gjeldende også ved denne typen inngrep, «så langt den passer».»

Departementet antar at TV 2 her mener § 11, og ikke § 11 a. I § 11 andre ledd første punktum heter det: «Når et verk gjengis offentlig i medhold av bestemmelsene i dette kapittel, kan det skje i den størrelse og skikkelse øyemedet krever, men verkets karakter må ikke derved forandres eller forringes.» Spørsmålet er om det bør foretas en presisering som nevnt ovenfor, eller henvisning til at § 11 andre ledd gjelder så langt den passer. Etter departementets vurdering synes det å være et rimelig vilkår at utdrag må gjengis på en slik måte at den opprinnelige sendingens karakter ikke forandres eller forringes. Departementet mener videre at loven vil bli lettere å forstå ved at et slikt vilkår fastsettes i den aktuelle lovbestemmelsen, fremfor gjennom en henvisning til § 11 (slik det også er gjort når det gjelder krav om kildeangivelse). Departementet har derfor foretatt en slik tilføyelse i lovteksten (i § 45a sjette ledd fjerde punktum).

9.1.6.11 Regler om informasjon

Departementet antok i høringsnotatet at det ikke er behov for regler om informasjon om den type begivenheter reglene gjelder, bl.a. basert på innspill i den første høringen. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot dette, og departementet ser derfor ikke grunn til å gjøre endringer på dette punktet.

9.1.6.12 Grenseoverskridende spørsmål

I direktivets fortale er det gitt retningslinjer for anvendelsen av reglene i tilfeller der kringkasterne er etablert i ulike stater. Det skal primært søkes om tilgang hos en kringkaster etablert i samme medlemsstat. I tilfeller der kringkasterne er etablert i ulike medlemsstater er det uttalelser om hvilken medlemsstats lovgivning som skal anvendes, jf fortalen punkt 55. Det vises til omtalen under kapittel 9.1.1. Departementet antok i høringsnotatet at det ikke er behov for særlige regler om dette, bl.a. sett i lys av at norsk opphavsrettslovgivning i stor grad er begrenset til Norge. Det er ingen som har uttalt seg om dette i høringen, bortsett fra MTG som forutsetter at spørsmålet om tilgang på tvers av landegrensene vil bli løst i tråd med direktivets system. Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at det ikke gis lovregler om anvendelsen i tilfeller der kringkasterne er etablert i forskjellige stater.

9.2 Rett til beriktigelse

Artikkel 28 fastslår at enhver fysisk og juridisk person som er blitt krenket gjennom uriktige påstander i et fjernsynsprogram, har rett til å beriktige påstandene eller til tilsvarende tiltak. Bestemmelsen har kun gjennomgått mindre justeringer i forhold til fjernsynsdirektivet og anses gjennomført i kringkastingsloven § 5-1.