Forsiden

Prop. 1 S (2022–2023)

FOR BUDSJETTÅRET 2023 — Utgiftskapitler: 1800, 1810, 1820 og 1850 Inntektskapitler: 4800, 4810, 4820, 5582, 5680

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Oppfølging av kraftsituasjonen

I energi- og kraftmarkedene ser vi nå betydelige konsekvenser av Russlands militære invasjon i Ukraina. I starten av september har det vært en eskalering av situasjonen med stengingen av gassflyten på Nord Stream 1. Situasjonen er ytterligere forverret ved at den europeiske kraftproduksjonen fra atom- og vannkraft nå er på lave nivåer. Uten gasskraft ville strømforbruket i Europa måtte strupes.

Konsekvensene for industri, næringsliv og innbyggere av den ekstraordinære situasjonen i Europa er store, og økende. Usikkerheten om vinteren preger gass- og strømprisene, og vi ser nå eksempler på at store industribedrifter må legge ned sin produksjon. Det kan ikke utelukkes at det blir nødvendig å rasjonere energi mellom land og innbyggere. EU-landene er derfor i en prosess med å raskt vurdere krisetiltak, der det også er varslet mulige reformer i den europeiske energi- og kraftsektoren, jf. punkt 9. Oppfølging av kraftsituasjonen i proposisjonens Del III. Dette vil også kunne påvirke den norske kraftsituasjonen kommende vinter, og de kommende årene.

Det har vært behov for en bred oppfølging og gjennomgang av årsakene til utviklingen. Spesielt har det vært viktig å få innsikt i om det er egenskaper ved dagens kraftsystem i Norge og landene rundt oss som gir økt risiko for lange perioder med høye kraftpriser eller økt risiko for knapphet på kraft. I Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser ble det gitt en foreløpig gjennomgang av kraftsituasjonen. Det ble også varslet at regjeringen ville komme tilbake i Prop. 1 S med en vurdering og gjennomgang basert på ulike utredninger om kraftsituasjonen. I punkt 9 Oppfølging av kraftsituasjonen i proposisjonens Del III gis det en nærmere gjennomgang av resultatene fra arbeidet og vurderingene av tiltak.

Gjennomgangen av kraftsituasjonen som regjeringen har fått utført viser at det er behov for tiltak som vil styrke den norske forsyningssikkerheten i en periode preget av stor uro og volatilitet i landene rundt oss, og tiltak som kan håndtere de prismessige konsekvensene for forbrukerne. Selv om kraftsituasjonen 2021–2022 skyldes helt spesielle forhold, underbygger utredningene som er gjort og tidligere erfaringer med vanskelige kraftsituasjoner i Norge, at sårbarheten i det norske vannkraftsystemet i stor grad er knyttet til uventede hendelser.

Disponeringen av vannkraftmagasinene skjer på grunnlag av forventninger om en usikker fremtid, noe som vil kunne medføre at magasinene disponeres på en måte som ikke er samfunnsmessig optimal når disse forventningene ikke slår til. Det norske kraftsystemet er tettere integrert med energimarkedene i Europa enn før, og det er usikkerhet og volatilitet i energi- og kraftmarkedene framover. Sårbarheten ved uventede hendelser i vår egen kraftforsyning, for eksempel tilsigssvikt, kan derfor være høyere enn før.

Det viktigste tiltaket i møte med større usikkerhet i kraftmarkedene er å sikre at kraftsystemet har tilstrekkelige reserver som kan tas i bruk om det uventede inntreffer. Departementet har derfor varslet at det arbeides med å etablere en egen styringsmekanisme som skal sikre at mer vann spares i magasinene ved lave magasinnivåer, og at eksporten av kraft i slike tilfeller begrenses. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Norge har overskudd på kraft i år med normale tilsigsforhold og har derfor vært netto eksportør av kraft i de fleste år.

Det siste året har regjeringen gjennomført en rekke tiltak for å redusere byrdene av de høye strømprisene for forbrukerne, og særlig for lavinntektshusholdningene, jf. punkt 9. Oppfølging av kraftsituasjonen i proposisjonens Del III.

Regjeringen har varslet at staten vil stille opp for norske forbrukere så lenge den ekstraordinære situasjonen med svært høye kraftpriser vedvarer. Prisprognoser fra NVE tilsier at strømprisene i Sør-Norge vil holde seg høye lengre enn ut vinteren 2023. Det foreslås derfor at strømstønadsordningen for private husholdninger, inkludert fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap forlenges ut 2023. Regjeringen har også lagt fram en pakke med blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringslivet som skal hjelpe strømintensive bedrifter i en overgangsperiode og som skal bidra til å redusere konsekvensene av de høye strømprisene for næringslivet. Regjeringen har videre foreslått en endring av grunnrenteskatten for fastprisavtaler som skal legge til rette for at kraftleverandørene skal kunne tilby bedre fastprisavtaler i markedet. Dette er tiltak som vil virke på lenger sikt.

2 Regjeringens energi- og petroleumspolitikk

I Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser ble regjeringens ambisjoner og prioriteringer i energi- og petroleumspolitikken tydeliggjort, i en krevende tid med stor uro i energimarkedene. Siden meldingen ble lagt fram har situasjonen i energimarkedene i Europa forverret seg.

Norge er en energinasjon som har to ulike energinæringer med ulike formål og oppgaver. Vi har en betydelig kraftsektor som i all hovedsak er dimensjonert etter våre nasjonale energibehov. Vi har en vesentlig større petroleumssektor som produserer enorme mengder olje og gass som i stor grad eksporteres til Europa og resten av verden.

Om lag 2–3 prosent av verdens løpende behov av olje og gass dekkes av produksjonen på norsk sokkel. Mesteparten av norsk gassproduksjon eksporteres i rør til land i Europa. I disse områdene utgjør norsk gass en stor andel av gassforsyningen. Det viktigste Norge kan gjøre for å støtte opp under den vanskelige energisituasjonen i Europa er å levere så mye olje og gass som mulig hver dag. Norske felt produserer for fullt og gasseksporten forventes øke med om lag 8 prosent eller 9 mrd. Sm3 fra 2021 til 2022. Denne økningen alene tilsvarer om lag 100 TWh energi.

Regjeringen og selskapene på norsk sokkel gjennomfører en rekke tiltak for å opprettholde et så høyt eksportnivå av gass til Europa som mulig. Regjeringen vil legge til rette for at Norge fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en krevende tid – gjennom fortsatt leting og utbygging av funn. Regjeringen vil føre en politikk som gjør at norsk petroleumsindustri utvikles, ikke avvikles.

Regjeringen vil føre en energi- og petroleumspolitikk som bidrar til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser. Energi- og petroleumspolitikken skal bidra til arbeidsplasser og økt eksport fra norsk industri.

Situasjonen i energimarkedene, både her hjemme og ikke minst i Europa for øvrig, gir oss en viktig påminnelse om betydningen av stabil tilgang på energi. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke den norske kraftforsyningen gjennom å øke tilgangen på fornybar produksjon, styrke overføringsnettet og arbeide for energieffektivisering. De første skrittene i utviklingen av en storstilt utbygging av vindkraft til havs står nå for døren.

Regjeringen vil følge opp NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet (strømnettutvalget) med sikte på at tiden det tar å utvikle nettanlegg skal bli kortere. Regjeringen legger vekt på at effektiv bruk av energi er sentralt for en kostnadseffektiv utvikling av kraftsystemet. Regjeringen foreslår særlig å styrke virkemidlene for energieffektiviseringstiltak og egenproduksjon av energi i både boliger og næringsbygg.

Regjeringen tar klimautfordringen på alvor. Regjeringen vil føre en ambisiøs politikk for utslippsreduksjoner, grønn vekst og verdiskaping i hele landet. Norges mål under Parisavtalen er å redusere utslippene med minst 50 og opp mot 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. I 2050 er det et mål at Norge skal være et lavutslippssamfunn og at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent fra utslippsnivået i 1990. For å nå klimamålene er det nødvendig med utslippsreduksjoner i alle sektorer. Regjeringen vil føre en effektiv klimapolitikk som tar hensyn til sosiale forskjeller og som legger til rette for verdiskaping i hele landet. Omstillingen skal være rettferdig for norske innbyggere, uavhengig av bosted, geografi og inntekt.

Regjeringen ønsker å legge til rette for nye næringer og har lansert et grønt industriløft med satsing på blant annet havvind, hydrogen og CO2-håndtering. Gjennom satsingsområdene for kraft, olje- og gassvirksomheten og nye grønne næringer vil regjeringen bidra til å utvikle våre energiressurser slik at Norge kan bidra aktivt til, og dra nytte av, den globale energiomstillingen. Regjeringen fører en politikk som skaper lønnsomme og attraktive arbeidsplasser i hele landet, øker de grønne investeringene, styrker eksporten utenom olje og gass og kutter klimagassutslippene.

Regjeringens mål om lavere utslipp, etablering av nye grønne næringer og fortsatt industriutvikling krever tilstrekkelig tilgang på kraft og overføringsnett. Regjeringen legger til grunn at dette må skje på en måte som bevarer forsyningssikkerheten for strøm, skaper forutsigbare strømutgifter for norske forbrukere og forvalter norske naturressurser på en bærekraftig måte. Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for norske husholdninger. Regjeringen vil føre en politikk som legger til rette for at dette skal fortsette å være et fortrinn for norsk industri og bidra til en positiv samfunnsutvikling. Det foreslås derfor økte ressurser til arbeidet med konsesjonsbehandling av nett og produksjon av kraft både på land og til havs, for å bidra til at viktige prosjekter kan realiseres raskere.

Energinæringene er og har i flere tiår vært Norges største næringer. Næringene har gjennom tiår skapt store, positive ringvirkninger i form av sysselsetting og vekst over hele landet. Utviklingen av nye næringer som havvind, hydrogen og CO2-håndtering vil kunne bygge på og videreutvikle kompetanse fra de etablerte næringene. Tilgang på fornybar kraft vil være en forutsetning for lønnsomheten til prosjekter som skal bidra til lavere utslipp fra fastlandsindustrien og utvikling av nye næringer. Norge har gode forutsetninger for å lykkes i omstillingen til et lavutslippssamfunn, samtidig som vi videreutvikler eksisterende industri og etablerer nye næringer og ny industri på en måte som kommer hele landet til gode.

2.1 Petroleum

Petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel er Norges største næring målt i verdiskaping, inntekter til staten, investeringer og eksportverdi. Den bidrar også til økonomisk aktivitet over hele landet og stimulerer til nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling. Norges petroleumsressurser tilhører fellesskapet og virksomheten er en viktig bidragsyter til å finansiere velferdsstaten. Virksomheten er i kontinuerlig utvikling, og de neste tiårene må forventes å bli svært forskjellig fra de tiårene som ligger bak oss.

I 2021 stod petroleumsvirksomheten for rundt 20 prosent av all verdiskaping i landet og utgjorde om lag halvparten av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært store industriprosjekter hvis gjennomført på land. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i 2022 anslått til 1 169 mrd. kroner og 1 384 mrd. kroner i 2023.

Menon Economics (2022) har gjort beregninger av den totale sysselsettingen knyttet til næringen i 2020. Disse viser at om lag 200 000 personer over hele landet var direkte og indirekte knyttet til petroleumsvirksomheten. Om lag 160 000 av disse er tilknyttet aktiviteten på norsk kontinentalsokkel. De øvrige kan knyttes til leverandørnæringens eksport til den internasjonale petroleumsindustrien. Hjemmemarkedet på norsk kontinentalsokkel er avgjørende både for sysselsettingen i Norge og internasjonalt. De direkte sysselsatte som er knyttet til aktiviteten på kontinentalsokkelen har bosted i over 300 kommuner over hele landet.

Regjeringen har i Meld. St. 11 (2021–2022) lagt fram en politikk for å videreutvikle norsk petroleumsindustri. Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Norsk kontinentalsokkel skal fortsatt være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en krevende tid. Regjeringen vil legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå av olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, med økt innslag av nye næringer.

Forvaltingen av petroleumsressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Regjeringen vil legge til rette for at norsk petroleumsindustri fortsatt skal være ledende, også innen helse, miljø og sikkerhet. Rollen som petroleumsprodusent skal utøves i tråd med målene i miljø- og klimapolitikken. Det vil gis en årlig statusoppdatering for utslippsutviklingen i petroleumsvirksomheten. Det skal legges til rette for god sameksistens på havet, der både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer videreutvikles.

Sentralt for å nå målene i petroleumspolitikken, er å opprettholde et forutsigbart, effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og samtidig ha rettighetshavere som kan og vil hente ut verdiene i bakken på en sikker og effektiv måte.

En aktiv letepolitikk vil bidra til å opprettholde dette. Jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel vil gi næringen tilgang på nytt og attraktivt leteareal. Nye lønnsomme funn vil legge til rette for statlige inntekter, verdiskaping og sysselsetting, som er viktig for å opprettholde landets velferd.

Aktiviteten på norsk sokkel gir store muligheter til en positiv videreutvikling av norsk leverandørindustri ved å opprettholde et stort hjemmemarked. Regjeringen vil understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom forskning og innovasjon, effektivisering og digitalisering. Satsing på forskning vil også bidra til næringens internasjonale konkurransekraft og redusere næringens klima- og miljøavtrykk.

Innsatsen knyttet til utforskning og utvinning av petroleum gir positive læringseffekter, ikke bare mellom leverandørbedrifter innenfor næringen, men likeså mellom bedrifter i petroleumsnæringen og andre deler av økonomien. Slik sett bidrar samspillet mellom leverandørindustrien og den tradisjonelle konkurranseutsatte fastlandsindustrien til en bredere, mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur – i hele landet.

Boks 2.1 Forslag til bevilgninger under programkategori 18.10 Petroleum

Det foreslås bevilgninger på til sammen om lag 500 mill. kroner under programkategori 18.10, blant annet:

  • 329 mill. kroner i driftsbevilgning til Oljedirektoratet, som skal bidra til å realisere mest mulig av det lønnsomme ressurspotensialet på sokkelen og derigjennom skape størst mulig verdier for samfunnet. Direktoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for departementet innenfor petroleumsvirksomheten.

  • 45 mill. kroner til studier, analyser og geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. Som en oppfølging av tidligere datainnsamlinger, vil Oljedirektoratet gjennomføre nye undersøkelser og kartlegging av mineralforekomster på havbunnen.

  • 30 mill. kroner til grunnundersøkelser for havvindområdene i resterende relevante deler av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, en videreføring av undersøkelsene i 2022.

  • 30 mill. kroner til digitaliseringsprogram «Sokkelbiblioteket 2026» som omfatter etablering av ny arkitektur for sokkelbiblioteket og gradvis overføring av data fra gammel til ny arkitektur. Programmet ivaretar krav til informasjonssikkerhet og omfatter forbedringsprosjekter med effektiviseringstiltak og gevinster for næringen og andre etater. Arbeidet består av bearbeiding, sammenstilling, lagring og tilgjengeliggjøring av data til selskapene for å øke datakvaliteten, effektivisering gjennom automatisering og digital datautveksling og tilgjengeliggjøring som skal forbedre samhandlingen internt og mot næringen.

2.2 Energi og vannressurser

Energi- og vannressurspolitikken skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Dagens krevende situasjon i energimarkedene har ført til stor oppmerksomhet på utviklingen i kraftpriser og forsyningssikkerhet gjennom vinteren 2022–2023, og de kommende årene. Usikkerheten om utviklingen er stor, og det kan ikke utelukkes at det vil være mange år med en krevende situasjon i energi- og kraftmarkedene. I punkt 9 Oppfølging av kraftsituasjonen i proposisjonens Del III gjøres det nærmere rede for hvordan regjeringen vil følge opp disse utfordringene med tiltak for å bedre forsyningssikkerheten og ordninger som vil redusere konsekvenser av de høye strømprisene for norske forbrukere.

Parallelt med dette er det nødvendig å styrke arbeidet med de mer langsiktige utfordringene i norsk kraftforsyning, som nå kommer i bakgrunnen for den akutte situasjonen.

Regjeringen vil føre en energipolitikk som bygger på at tilgang til rikelig med fornybar energi skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og bidra til positiv samfunnsutvikling. Den ekstraordinære situasjonen vi opplever i 2022, med svært høye kraftpriser, rokker ikke ved dette. I Meld. St. 11 (2021–2022) legges det fram en politikk for den norske kraftforsyningen med et bredt sett med tiltak for å trygge tilgangen på kraft, og med mål om at kraftforsyningen skal gi grunnlag for industriutvikling og verdiskaping i årene framover.

Det er fortsatt store muligheter til utbygging av fornybar kraftproduksjon i Norge. Regjeringen vil gjennom gode avveininger i konsesjonsbehandlingen legge til rette for utbygging av lønnsom fornybar energi. All kraftproduksjon innebærer miljøkonsekvenser. Våre fornybare energiressurser skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunn, nasjonen og framtidige generasjoner til gode.

Vannkraftens rolle blir viktigere i årene framover, ettersom behovet for regulerbar og fleksibel kraftproduksjon øker. Regjeringen vil legge til rette for en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny vannkraft. I konsesjonsbehandlingen av ny vannkraft skal det i større grad legges vekt på evnen til å produsere når behovet er størst.

Regjeringen vil samtidig legge til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygginger. De miljøforbedringer som kan oppnås må veies opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne.

Vindkraft på land er en viktig del av den norske energiforsyningen. Norge har svært gode vindressurser, og vindkraft på land er i dag den kraftproduksjonsteknologien som kan bygges ut med lavest kostnader. Regjeringen vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft. Etter en pause på tre år åpnet departementet i april 2022 opp igjen for konsesjonsbehandling av nye vindkraftprosjekter der vertskommunen samtykker til behandling. Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet samarbeider om et høringsnotat med forslag til hvordan vindkraft framover skal behandles både etter energiloven og plan- og bygningsloven. Notatet sendes på høring høsten 2022.

Konsesjonsbehandlingen skal legge til grunn de endringer og hensyn som følger av Stortingets behandling av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen, jf. Innst. 101 S (2020–2021). Det skal legges opp til en god lokal og regional forankring, hvor miljø og andre viktige samfunnsinteresser vektlegges sterkere, og tidsløpet fra planlegging til bygging av vindkraftverk skjerpes inn. Regjeringen vil legge til rette for at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og blir sikret en rettmessig del av verdiskapingen. Se nærmere omtale i Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023.

I tillegg til vindkraft på land, arbeides det med første fase av utlysninger av areal for vindkraft til havs i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, som er de to områdene som er åpnet for havvind på norsk kontinentalsokkel. Utlysning og tildeling er planlagt i 2023. Prosjektene vil bli tilkoblet Norge med radialer, og vil bli en del av den norske kraftforsyningen.

Regjeringen tar klimautfordringen på alvor, og har en ambisjon om at alle sektorer skal ta hensyn til klima. Å stimulere til bruk av alternativer til fossil energi er en viktig del av energipolitikken. De fornybare energiressursene og tilgang på strøm er avgjørende for å skape en grønn fremtid. Elektrifisering eller bruk av andre energibærere basert på fornybar energi, som for eksempel hydrogen, er viktig for å redusere klimagassutslippene.

Dersom vi skal lykkes med omstillingen er det avgjørende å legge til rette for utvikling av ny fornybar produksjon og tilstrekkelig nett for å overføre kraft. Elektrifisering og utvikling av industri kan innebære at nytt, stort forbruk etableres raskt i ulike deler av landet. Nye nettutbygginger tar tid og har konsekvenser for miljø og andre samfunnsinteresser. Departementet vil følge opp NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet (strømnettutvalget). Utvalget har kommet med en rekke forslag for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nettanlegg, forbedre systemet med tilknytningsplikt og ivareta en fortsatt samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet. Som en del av oppfølgingen, har departementet allerede bedt NVE om å gjennomføre tiltak for å få ned konsesjonsbehandlingstiden, blant annet å vurdere økt bruk av et raskere behandlingsløp (fast-track) for små og/eller enkle saker. I statsbudsjettet for 2023 foreslås det økte ressurser til arbeidet med konsesjonsbehandling av nett og produksjon av kraft, for å bidra til at viktige prosjekter kan realiseres raskere. Dette omfatter også utvikling og økt bruk av digitale verktøy for å effektivisere prosessene.

Selv om Norge har god tilgang på energi i et normalår, må energien brukes på en effektiv måte for å unngå unødige naturinngrep. Mange effektiviseringstiltak kan også bidra til å redusere maksimalbelastningen i nettet og dermed behovet for nettutbygginger. Regjeringen vil legge til rette for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, og for et bedre samspill mellom kraftsystemet, fjernvarmesystemet og mulighetene for forbrukerfleksibilitet. Regjeringen foreslår særlig å styrke virkemidlene for energieffektiviseringstiltak og egenproduksjon av energi i bygg, både for boliger og næringsbygg, jf. punkt 10 Mål om 10 TWh redusert energibruk i bygg innan 2030 i proposisjonens Del III.

Norges kraftoverskudd gir et godt utgangspunkt for å ta i bruk den fornybare kraften til elektrifisering. Et langt høyere kraftforbruk enn i dag, vil imidlertid måtte dekkes også i perioder der værforholdene i Norge og Norden gir lavere vind- og vannkraftproduksjon enn normalt. Det er derfor viktig at elektrifiseringen skjer på en måte som ikke utfordrer forsyningssikkerheten for strøm eller påfører kraftforsyningen og forbrukerne for store kostnader.

Regjeringen har oppnevnt en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft. Kommisjonen skal levere sin rapport 15. desember 2022.

Et klimatilpasset samfunn er i stand til å begrense eller unngå skader som følge av endret klima. Flom og skred kan medføre fare for liv og helse og skade på eiendom, infrastruktur og miljø. Det er viktig at folk opplever trygghet for liv og eiendom. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan føre til skader. NVE skal prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

Gjerdrumutvalget la i mars 2022 frem NOU 2022: 3 På trygg grunn – Bedre håndtering av kvikkleirerisiko, med vurderinger og anbefalinger om tiltak som kan bidra til å forebygge skredulykker. Utredningen har vært på høring, og departementet vil vurdere innspillene og følge opp utvalgets vurderinger og anbefalinger om tiltak som kan bidra til å forebygge skredulykker.

Boks 2.2 Forslag til bevilgninger under programkategori 18.20 Energi og vannressurser

Det foreslås bevilgninger på til sammen om lag 46 262 mill. kroner under programkategori 18.20, blant annet:

  • 44 700 mill. kroner i tilskudd til den midlertidige stønadsordningen for ekstraordinære strømutgifter i 2023. Ordningen skal bidra til en reduksjon av utgiftene til strømforbruk i den månedlige strømregningen for private husholdninger, inkludert fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap.

  • 724,5 mill. kroner i driftsbevilgning til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som skal bidra til helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring og bruk av energi, sikker kraftforsyning og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko i et klima i endring. Økningen fra saldert budsjett 2022 på om lag 77 mill. kroner vil gi NVE økt saksbehandlingskapasitet og mulighet til å håndtere økte oppgaver innenfor blant annet konsesjonsbehandling av anlegg for nett og produksjon av kraft, IKT-sikkerhet og oppgaver innenfor vindkraft til havs mv.

  • 517 mill. kroner til arbeidet med å forebygge flom- og skredskader gjennom arealplanlegging, kartlegging, varsling, overvåking og sikringstiltak. Det foreslås 110 mill. kroner til krise- og hastetiltak i 2023, blant annet til oppfølging av de omfattende krisetiltakene som er under gjennomføring etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune for å sikre bebyggelsen i Ask sentrum. Videre foreslås det 35 mill. kroner til videreføring av skredsikringstiltak i Vannledningsdalen og sluttføring av arbeidet med skredsikring av Sukkertoppen i Longyearbyen over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett (Svalbardbudsjettet).

  • 82,5 mill. kroner i tilbakeføring av avgift fra landbasert vindkraft til vertskommuner.

  • 67,5 mill. kroner til Reguleringsmyndigheten for energi, som er reguleringsmyndighet for kraft- og gassmarkedene i Norge. Oppgavene er knyttet til oppsyn med de nasjonale markedene for elektrisitet og naturgass, utvikling og oppfølging av markedsregelverket og samarbeid med andre norske myndigheter og andre lands reguleringsmyndigheter og internasjonale organisasjoner i samsvar med Norges EØS-rettslige forpliktelser.

  • 48,5 mill. kroner til oppgradering og videreutvikling av kraftmarkedsmodell, IKT-systemene i NVE, IKT-sikkerhet og NVEs kunnskapsgrunnlag innenfor energi- og vannressursområdet. Økningen fra saldert budsjett 2022 foreslås benyttet til arbeidet med utvikling av ny kraftmarkedsmodell, digitalisering av konsesjonsprosessene og kraftsystemutredninger. Digitalisering av arbeidsprosessene i NVE omfatter bearbeiding, sammenstilling, lagring og tilgjengeliggjøring av data til næringen for å øke datakvaliteten, effektivisering gjennom automatisering og digital datautveksling og tilgjengeliggjøring som skal forbedre samhandlingen internt og mot næringen. Digitalisering skal bidra til mer effektiv og kortere konsesjonsbehandlingstid.

  • 25 mill. kroner til forvaltningsrettede utredninger og konsekvensutredning for åpning av nye områder for havvind

  • 20 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer for å bidra til å redusere forskjeller i nettleien for kunder i distribusjonsnettet som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader

2.3 Klima, industri og teknologi

Energinæringene er og har i mange tiår vært Norges største næringer. Næringene har siden starten av forrige århundre samlet skapt store, positive ringvirkninger i form av sysselsetting, industribygging og vekst over hele landet.

Klima- og energipolitikken henger tett sammen. Norge meldte i februar 2020 inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Det innebærer at Norge forplikter seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Som et delmål på veien mot netto nullutslipp og lavutslippssamfunnet, har regjeringen også satt et omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er formulert i regjeringsplattformen som et mål om å kutte norske utslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990. Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal bidra aktivt til, og dra nytte av, den globale energiomstillingen som er nødvendig for at klimamålene skal nås.

Regjeringen legger til rette for nye næringer som havvind, hydrogen og CO2-fangst og -lagring som en del av omstillingen av økonomien. Norge har gode forutsetninger for å lykkes i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Vi har industriell, teknologisk og vitenskapelig kompetanse, store fornybarressurser og infrastruktur og erfaring fra produksjon av energi gjennom mange tiår. Dette gir Norge og norske aktører et godt utgangspunkt. Regjeringen vil legge til rette for et grønt industriløft som bidrar til å skape verdier og lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten og kutte klimagassutslipp.

Staten bidrar med støtte for å tilrettelegge for nye næringer som havvind, hydrogen og CO2-fangst og -lagring for å bidra til en raskere omstilling av økonomien. Etter investeringsbeslutningen i Langskip er det økende interesse for CO2-fangst og -lagring både blant norske aktører og i landene rundt oss. Det er også store ambisjoner for utvikling av havvind i Norge og mange selskaper utvikler prosjekter for produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen. Regjeringen har i Meld. St. 11 (2021–2022) redegjort for regjeringens ambisjoner og prioriteringer innen havvind, hydrogen og CO2-håndtering.

Virkemiddelapparatet innen forskning, teknologiutvikling og demonstrasjon er tett knyttet sammen med øvrige virkemidler som skal bidra til nærings- og teknologiutvikling. I tillegg kommer brede, teknologinøytrale og sektorovergripende virkemidler som CO2-avgift.

Potensialet for fornybar energiproduksjon er stort i de norske havområdene, med svært gode vindforhold. Samtidig består store deler av norsk kontinentalsokkel av områder med store havdyp som egner seg for flytende havvind. Verdens største flytende havvindpark, Hywind Tampen, ferdigstilles høsten 2022, og vil levere kraft til Snorre- og Gullfaksplattformene. Enova bidrar med 2,3 mrd. kroner i direktestøtte til prosjektet. Flytende havvind er langt mer kostbart enn bunnfast teknologi. Fortsatt teknologimodning og oppskalering vil være viktig for å kunne oppnå kostnadsreduksjoner i årene som kommer. Med utlysning og tildeling av areal i de åpnede områdene på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, nås en viktig milepæl i arbeidet med havvind på norsk sokkel.

Regjeringens mål for havvindsatsingen er industriutvikling, tilrettelegging for innovasjon og teknologiutvikling, samt at havvind skal bidra til økt utslippsfri kraftproduksjon i Norge. Regjeringen har våren 2022 satt en ambisjon om å tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel innen 2040.

De første arealene for havvind i Norge vil etter planen bli utlyst i første kvartal 2023 og tildelt i løpet av samme år. Olje- og energidepartementet planlegger neste runde med tildeling av areal til havvind i 2025 som en større runde, og har gitt NVE i oppdrag å identifisere nye områder for havvindproduksjon.

Regjeringen vil bidra til å bygge en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Hydrogen er en energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer. Det finnes i dag mange prosjekter over hele landet som planlegger å produsere, distribuere og bruke hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp. De fleste er i startfasen, og har mottatt støtte fra staten gjennom ulike ordninger. For å bidra til å utvikle et marked og en helhetlig verdikjede for hydrogen, bidrar staten i dag gjennom en lang rekke virkemidler, blant annet gjennom støtte til forskning, teknologiutvikling og demonstrasjon, støtte til etablering av knutepunkter og infrastruktur og gjennom krav i offentlige anskaffelser.

CO2-håndtering omfatter fangst, transport, bruk og lagring av CO2 som et tiltak for å redusere utslipp av klimagassen CO2. Norge har to CO2-håndteringsprosjekter i drift i petroleumssektoren, Sleipner og Snøhvit, og ett fullskala demonstrasjonsprosjekt i industrien under bygging, Langskip. Staten bidrar betydelig til arbeidet med CO2-håndtering gjennom en rekke tiltak og virkemidler som er beskrevet blant annet i Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO2 og i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.

Regjeringen vil fortsette å bidra til utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Det overordnede målet er å bidra til at CO2-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Dette omfatter forskning, teknologiutvikling, demonstrasjon og et fullskala demonstrasjonsprosjekt i industrien, Langskip. For å nå målet pågår det et omfattende arbeid for å fremme CO2-håndtering internasjonalt. Regjeringen vil legge til rette for at kvalifiserte, kommersielle aktører som ser lønnsomme forretningsmuligheter som inkluderer CO2-lagring på norsk kontinentalsokkel kan realisere sine planer.

Utvikling av ny kunnskap og nye forbedrede produkter og prosesser, og at disse tas i bruk, er viktig for å nå regjeringens klimamål og danner et viktig grunnlag for satsingen på et grønt industriløft. Forskningsinnsatsen og teknologiutviklingen skal blant annet bidra til økt fornybar energiproduksjon og å erstatte fossil energi med fornybare energikilder og energibærere. Videre skal forskningen og teknologiutviklingen bidra til å redusere klimagassutslippene fra produksjon og bruk av fossile energikilder. Mer enn 50 prosent av forskningsporteføljen innenfor petroleum består av prosjekter som har økt energieffektivitet og lavutslippsløsninger som prioriterte mål. Forskning og utvikling innen energieffektivisering er også viktig for å redusere kraftbehovet og derigjennom bedre kraftbalansen.

Gjennom den langsiktige og omfattende satsingen på FoU innen energi og petroleum i Norge, er det bygget opp sterke forsknings- og teknologimiljøer som er svært konkurransedyktige internasjonalt. Norske aktører har oppnådd gode resultater innenfor energidelen av Horisont 2020 og så langt i Horisont Europa.

Offentlig støtte til forskning og teknologiutvikling skal bidra til økt verdiskaping fra utnyttelsen av våre energi- og petroleumsressurser, styrking av etablert næringsvirksomhet og utvikling av ny virksomhet, å utvikle og ta i bruk nye lavutslippsteknologier og å bidra til at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og internasjonale konkurranseevne.

Norge har i flere tiår vært en stor eksportør av varer og tjenester fra energinæringene, hvor vi har viktige konkurransefortrinn. Gjennom pandemien de siste årene har internasjonal omsetning og eksport fra den norske leverandørindustrien til petroleumssektoren vært stabilt høyt, og med minst like høy internasjonal markedsandel som før pandemien og næringen har beholdt sin konkurransekraft. Innen fornybar energi har det vært en positiv utvikling med en viss vekst, hvor særlig havvindsegmentet har økt sin internasjonale omsetning og eksport.

I statsbudsjettet for 2023 foreslås det midler til grunnundersøkelser for havvindområdene i resterende relevante deler av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, en videreføring av undersøkelsene i 2022, jf. boks 2.1. Det foreslås å øke Olje- og energidepartementets saksbehandlingskapasitet, midler til ekstern bistand og tilskudd til kunnskapsoppbygging, kompetanseoverføring og kapasitetsbygging innen havvind. Med bakgrunn i oppdrag gitt til NVE om å identifisere nye områder for vindkraft til havs, foreslås det å øke bevilgningene under NVE til gjennomføring av konsekvensutredninger for nye områder for fornybar energiproduksjon til havs, jf. boks 2.2.

Boks 2.3 Forslag til bevilgninger under programkategori 18.30 Klima, industri og teknologi

Det foreslås bevilgninger på til sammen om lag 4 867 mill. kroner under programkategori 18.30:

  • 3 580 mill. kroner til Langskip, som består av CO2-fangstprosjekter på sementfabrikken til Norcem i Brevik og på avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Oslo Celsio på Klemetsrud i Oslo, samt transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen ved Northern Lights. Byggearbeidene hos Norcem og Northern Lights begynte i januar 2021. Hafslund Oslo Celsios CO2-fangstprosjekt ble påbegynt i juli 2022.

  • 731 mill. kroner til ny klimavennlig teknologi og oppfølging av Energi21-strategien gjennom Norges forskningsråd og Gassnova SF, som skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energiressursene i et lavutslippssamfunn.

  • 230 mill. kroner til petroleum på vei mot nullutslippsamfunn og oppfølging av OG21-strategien gjennom Norges forskningsråd som skal bidra til økt verdiskaping og sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av petroleumsressursene i et lavutslippssamfunn.

  • 161 mill. kroner til Teknologisenter Mongstad (TCM), som skal bidra til teknologiutvikling og kvalifisering av teknologi for økt utbredelse av CO2-fangst globalt. TCM skal bygge bro mellom teknologiutviklere, vitenskap og industriell anvendelse av teknologier for CO2-fangst ved å teste, verifisere og demonstrere forskjellige teknologier for kostnadseffektiv og industriell CO2-fangst i full skala. Målet er å legge til rette for utbredelse av CO2-fangstteknologi i ulike bransjer og industrier.

  • 97,5 mill. kroner til Gassnova SF, som skal fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO2-håndtering, herunder oppfølging av Langskip, TCM og CLIMT-Demo.

  • 34,5 mill. kroner til Norwegian Energy Partners som skal styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting i energirelaterte virksomheter ved å tilrettelegge for fokusert internasjonal forretningsutvikling.

  • 19,5 mill. kroner til internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid, herunder 10 mill. kroner til Nordisk Energiforskning som skal understøtte det nordiske energisamarbeidet.

  • 13 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP som skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen. Økningen fra saldert budsjett 2022 foreslås benyttet til supplerende undersøkelser gjennom langtidsovervåkingsprogrammet for sjøfugl i områder som er aktuelle for fornybar energiproduksjon til havs.

3 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

Administrasjon

1800

Olje- og energidepartementet

245 316

255 481

279 737

9,5

Sum kategori 18.00245 316255 481279 7379,5

Petroleum

1810

Oljedirektoratet

439 390

470 550

499 400

6,1

Sum kategori 18.10439 390470 550499 4006,1

Energi og vannressurser

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1 213 689

1 391 900

46 261 600

3223,6

Sum kategori 18.201 213 6891 391 90046 261 6003223,6

Klima, industri og teknologi

1830

Forskning og næringsutvikling

955 623

990 500

-100,0

1850

Klima, industri og teknologi

4 866 500

100,0

Sum kategori 18.30955 623990 5004 866 500391,3

CO2-håndtering

1840

CO2-håndtering

2 380 681

3 884 000

-100,0

Sum kategori 18.402 380 6813 884 000-100,0

Sum programområde 185 234 6996 992 43151 907 237642,3

Sum utgifter

5 234 699

6 992 431

51 907 237

642,3

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

Administrasjon

4800

Olje- og energidepartementet

1 805

2 162

1 700

-21,4

Sum kategori 18.001 8052 1621 700-21,4

Petroleum

4810

Oljedirektoratet

86 956

114 400

94 800

-17,1

Sum kategori 18.1086 956114 40094 800-17,1

Energi og vannressurser

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

119 861

147 500

147 653

0,1

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

255 227

238 000

312 000

31,1

5680

Statnett SF

1 039 000

975 000

882 000

-9,5

Sum kategori 18.201 414 0881 360 5001 341 653-1,4

Sum programområde 181 502 8491 477 0621 438 153-2,6

Sum inntekter

1 502 849

1 477 062

1 438 153

-2,6

3.1 Kompensasjonsberegninger i forbindelse med innføring av ny premiemodell for statlige virksomheter fra 2022

Statens pensjonskasse innførte fra og med 2022 en ny hendelsesbasert og virksomhetsspesifikk premiemodell for statlige virksomheter. Det ble lagt opp til at omleggingen skulle være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet, ved at de berørte virksomhetene fikk en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie, sammenlignet med hva som ville fulgt av gammelt premiesystem.

I etterkant av at kompensasjonsberegningene ble gjennomført, er det registrert forhold som tilsier at virksomhetene samlet er noe overkompensert. Dette skyldes at beregningene i saldert budsjett 2022, av pensjonspremier etter gammel premiemodell var basert på estimert pensjonsgrunnlaget per 1. januar 2022. Grunnlaget ble ved en inkurie ikke oppjustert med lønnsveksten gjennom året. Det betyr at premieanslagene etter gammel modell skulle vært noe høyere, som igjen betyr at kompensasjonen skulle vært noe lavere. Samlet for departementsområdet utgjør dette 1,8 mill. kroner i reduserte bevilgninger for 2023 under postene 01 Driftsutgifter. Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023) for nærmere omtale.

3.2 Budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner

Pandemien har ført til endrede jobbreisevaner. Redusert reiseaktivitet vil både redusere reiseutgifter i virksomhetene og spare reisetid for de ansatte. Selv om reiseaktiviteten er høyere nå enn under pandemien, vil nivået på reiseaktiviteten trolig være varig redusert. I saldert budsjett 2022 ble det lagt til grunn et gevinstuttak på om lag 7 prosent av reiseutgiftene før pandemien. I forbindelse med RNB 2022 ble gevinstuttaket økt til om lag 14 prosent i andre halvår 2022, jf. Prop. 115 S (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022). I 2023 foreslås det å øke gevinstuttaket ytterligere til totalt om lag 20 prosent av reiseutgiftene før pandemien. Dette innebærer et ytterligere økt gevinstuttak samlet for departementsområdet på om lag 7 mill. kroner i 2023 under postene 01 Driftsutgifter sammenlignet med saldert budsjett 2022. Det forutsettes at statlige virksomheter øker bruken av digitale møter og reduserer reiseomfanget framover.

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Olje- og energidepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2021–2022, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var utkvittert. I tabellen nedenfor angis hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodnings- og utredningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Tabell 4.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2021–2022

35-5

Redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh, og øke strømproduksjonen i bygg

Ja

2021–2022

35-18

Ikke utlyse ny ordinær konsesjonsrunde på norsk sokkel i 2022

Ja

2021–2022

35-25

Legge til rette for storskala grønn hydrogen-produksjon

Ja

2021–2022

35-26

Elektrifisering av norsk ammoniakkproduksjon

Ja

2021–2022

339

Drenering av høyrisikoområdet for store fjellskred ved Åknes i Stranda kommune

Ja

2021–2022

355

Evaluering av støttetiltakene for høye strømpriser

Ja

2021–2022

385

Klimavennlig kraftbehov for næringsutvikling i Geiranger, Nærøyfjorden og tilhørende fergesamband

Nei

2021–2022

386

Helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering i konsesjonssaker for nettutbygging, herunder Bærum-Oslo

Ja

2021–2022

486

Nytt forslag til nettleiemodell fra Huseierne, miljøorganisasjonene og Energi Norge

Ja

2021–2022

545

Nye virkemidler for å få igangsatt prosjekter med hydrogen og ammoniakk, herunder differansekontrakter

Ja

2021–2022

548

Fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon, energilagring og omsetning av energi mellom bygg

Nei

2021–2022

700

Havvind – petroleumsnæringen og elektrifisering av sokkelen

Ja

2021–2022

701

Kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer

Nei

2021–2022

702

Regulering av energifeltet

Nei

2021–2022

703

Havvind – tildeling av areal

Ja

2021–2022

704

Havvind – utredning av støtteordninger og virkemidler, deriblant differansekontrakter

Nei

2021–2022

705

Kraftpotensial fra mindre vindmøller på gårdsbruk

Nei

2021–2022

706

Havvind – evaluering mellom hver tildeling

Ja

2021–2022

707

Nettløsning til havs

Ja

2021–2022

708

Havvind – etablere egnet regime for risikoavlastning og statsstøtte, herunder differansekontrakter

Nei

2021–2022

710

Konsesjonsbehandling av småkraftverk

Ja

2021–2022

712

Vindkraft – sikre tydelige lokale ringvirkninger

Ja

2021–2022

714

Havvind – utlyse og tildele areal på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II

Ja

2021–2022

715

Havvind – mål om tildeling av areal tilsvarende 30 GW innen 2040

Ja

2021–2022

716

Havvind – vurdere å fastsette delmål for arealtildeling innen 2030

Nei

2021–2022

717

Havvind – oppdatering av veileder som har vært på høring

Ja

2021–2022

718

Havvind – fastsette tidspunkt for å delta på prekvalifisering på utlysningene knyttet til Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II

Ja

2021–2022

720

Delelektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile havturbiner

Ja

2021–2022

721

Havvind – sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i aktuelle områder

Ja

2021–2022

723

Vindturbiner i industriområder mv. – justering av avstandskrav

Ja

2021–2022

724

Vurdere potensialet for småskala vindkraft-produksjon

Nei

2021–2022

727

Mål om økt energisparing – utrede ulike ordninger med energisparesertifikater

Nei

2021–2022

729

Videreføre satsingen på forskingssentret for miljøvennlig energi innen CO2-håndtering

Ja

2021–2022

730

Utnytte den reelle kapasiteten i strømnettene

Ja

2021–2022

731

Prioritere hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere

Nei

2021–2022

736

Havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel – sikre betydelig industriutvikling og arbeidsplasser i Norge

Ja

2021–2022

737

Havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel – sikre vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere

Ja

2021–2022

738

Styrke bevilgningen til forskning på miljøkonsekvensene av havvindutbygging på norsk sokkel

Ja

2021–2022

739

Utredninger av miljøkonsekvenser fra havvindutbygging

Ja

2021–2022

740

Havvind – forvaltningsplanen for norske havområder

Ja

2021–2022

741

Endre forskrift og retningslinjer slik at også andre tiltak må vurderes i tillegg til kraft fra land

Ja

2021–2022

742

Hydrogen – utvikling et landsdekkende nettverk av fyllestasjoner og knutepunkter

Nei

2021–2022

743

Krav om utnyttelse av spillvarme

Nei

2021–2022

744

Energisparing i bygg – rapportering på måloppnåelse

Ja

2021–2022

745

Energieffektivisering i bygg – vurdere virkemidler

Ja

2021–2022

746

Prøveordning for håndverksbedrifter – energitiltak

Nei

2021–2022

747

Solenergi – økt bruk

Nei

2021–2022

748

Solkraftanlegg – tidsbruk på behandling av søknader

Ja

2021–2022

749

Utvide dagens plusskundeordning

Ja

2021–2022

750

Solenergi – vurdere å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor eget areal

Ja

2021–2022

751

Solenergi – kartlegging av potensialet for produksjon på landbruksareal

Nei

2021–2022

752

Solenergi – kartlegge potensialet og tilrettelegging for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur

Nei

2021–2022

758

Klagebehandling av energikonsesjoner

Ja

2020–2021

143

Vindkraft på land – innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven

Nei

2020–2021

145

Vindkraft på land – garantistillelse for opprydding av vindkraftanlegget

Ja

2020–2021

732

Styrket beredskap for strømbrudd, flere øvelser og nasjonal kartlegging av nød-/reservestrøm i vitale samfunnsfunksjoner

Ja

2020–2021

796

Veileder for konsesjon for havvind

Ja

2019–2020

683

Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon

Nei

2019–2020

687

Utrede ringvirkninger på fastlandet ved nye utbygginger som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten

Nei

2016–2017

714

Mål om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030

Ja

4.1 Stortingssesjon 2021–2022

Redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh, og øke strømproduksjonen i bygg

Vedtak 35-5, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg. Planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet 2023.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022).

I punkt 10 Mål om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030, i proposisjonens Del III, er det presentert en plan og et sett av tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg.

Departementet anser med denne redegjørelsen og planen anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Ikke utlyse ny ordinær konsesjonsrunde på norsk sokkel i 2022

Vedtak 35-18, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen ikke utlyse en ny ordinær konsesjonsrunde (26. konsesjonsrunde) på norsk sokkel i 2022.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022).

Det gjennomføres ikke en ordinær nummerert konsesjonsrunde (26. konsesjonsrunde) i 2022.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Legge til rette for storskala grønn hydrogenproduksjon

Vedtak 35-25, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for storskala grønn hydrogenproduksjon.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022).

Hydrogen er en energibærer med betydelig potensial til å redusere utslipp fra en rekke sektorer. For at hydrogen skal være en klimavennlig energibærer, er det en forutsetning at hydrogenet produseres med ingen eller lave utslipp.1 Hydrogen kan særlig spille en rolle der hvor direkte elektrifisering, batterier eller annen nullutslippsteknologi ikke er egnet, noe som i dag gjelder først og fremst industrien og transportsektoren. Det er likevel stor usikkerhet om og eventuelt når et hydrogenmarked vil oppnå en størrelse av betydning.

Regjeringen vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Regjeringen har tydeliggjort sin politikk for utvikling av hydrogen i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og i regjeringens veikart for grønt industriløft.

Det finnes i dag mange prosjekter over hele landet som planlegger å produsere, distribuere og bruke hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp. De fleste av disse er i startfasen, og har mottatt støtte fra staten gjennom ulike ordninger. For å bidra til å utvikle et marked og en helhetlig verdikjede for hydrogen, bidrar staten i dag gjennom en rekke virkemidler. Dette er blant annet gjennom støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon, etablering av knutepunkter og infrastruktur, og gjennom krav i offentlige anskaffelser.

Enova støtter pilot- og demonstrasjonsprosjekter i hele verdikjeden for hydrogen, samt infrastruktur, og tidlig markedsintroduksjon når det blir aktuelt. I juni 2022 annonserte Enova at de støtter hydrogenprosjekter i maritim sektor med 1,12 mrd. kroner, hvorav 669 mill. kroner går til å støtte etableringen av fem knutepunkt for produksjon og distribusjon av fornybart hydrogen langs norskekysten og 451,3 mill. kroner går til å støtte sju hydrogen- og ammoniakkdrevne fartøy. I desember 2021 hadde også Enova en større tildeling til hydrogen, hvor de ga tilsagn om støtte på over 1 mrd. kroner til tre prosjekter som på hver sin måte bidrar til teknologiutvikling og demonstrasjon innen produksjon og bruk av hydrogen til industrielle formål.

Olje- og energidepartementet har satt i gang en ekstern utredning av hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Utredningen vil blant annet identifisere eventuelle markedssvikter som tilsier at staten ut fra samfunnsøkonomiske hensyn bør bidra til å bygge opp en økonomisk bærekraftig verdikjede for hydrogen. Utredningen vil også gi en oversikt over eksisterende relevante virkemidler nasjonalt, i EU og i europeiske land. Videre vil utredningen vurdere behovet for, og eventuelt innretningen av, forsterkede virkemidler på området, herunder bruk av statlig eierskap. Vurderingen skal ta for seg fordeler og ulemper, herunder kostnader for aktører og staten og ta hensyn til at det er begrensede midler. Utredningen vil inkludere tre scenarier for den videre utviklingen av et hydrogenmarked i Norge på et henholdsvis lavt, middels og høyt nivå for produksjon og bruk. Utreder skal også sette produksjon og bruk av hydrogen i sammenheng med det større energisystemet.

Departementet anser med denne redegjørelsen anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Elektrifisering av norsk ammoniakkproduksjon

Vedtak 35-26, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien og vurdere hvordan norsk ammoniakkproduksjon kan elektrifiseres.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022).

Regjeringen vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Regjeringen har tydeliggjort sin politikk for utvikling av hydrogen i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og i regjeringens veikart for grønt industriløft.

Det finnes i dag mange prosjekter over hele landet som planlegger å produsere, distribuere og bruke hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp. De fleste av disse er i startfasen, og har mottatt støtte fra staten gjennom ulike ordninger. For å bidra til å utvikle et marked og en helhetlig verdikjede for hydrogen bidrar staten i dag gjennom en rekke virkemidler, blant annet gjennom støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon, støtte til etablering av knutepunkter og infrastruktur, og gjennom krav i offentlige anskaffelser.

Olje- og energidepartementet viser til omtale av oppfølging av anmodningsvedtak 35-25, 2. desember 2021.

Olje- og energidepartementet har satt i gang en ekstern utredning av hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Utredningen vil blant annet identifisere eventuelle markedssvikter som tilsier at staten ut fra samfunnsøkonomiske hensyn bør bidra til å bygge opp en økonomisk bærekraftig verdikjede for hydrogen. Utredningen vil også gi en oversikt over eksisterende relevante virkemidler nasjonalt, i EU og i europeiske land. Videre vil utredningen vurdere behovet for, og eventuelt innretningen av, forsterkede virkemidler på området, herunder bruk av statlig eierskap. Vurderingen skal ta for seg fordeler og ulemper, herunder kostnader for aktører og staten og ta hensyn til at det er begrensede midler. Utredningen vil inkludere tre scenarier for den videre utviklingen av et hydrogenmarked i Norge på et henholdsvis lavt, middels og høyt nivå for produksjon og bruk. Utreder skal også sette produksjon og bruk av hydrogen i sammenheng med det større energisystemet.

Det er flere aktører i Norge som vurderer og planlegger produksjon av ammoniakk basert på grønt hydrogen. To av flere eksempler er Yara som planlegger å elektrifisere sin ammoniakkproduksjon på Herøya i Porsgrunn og Iverson eFuels som planlegger produksjon av grønn ammoniakk i Sauda. Departementet har jevnlig dialog med aktører innen hydrogen- og ammoniakkmarkedet og det er gjennomført flere møter med aktuelle aktører. Departementet vil fortsette dialogen med industrien.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Drenering av høyrisikoområdet for store fjellskred ved Åknes i Stranda kommune

Vedtak 339, 6. januar 2022

«Stortinget ber regjeringa sikre at det raskt vert utarbeidd ein plan for drenering av høgrisikoområdet for store fjellskred ved Åkneset i Stranda kommune.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:20 S (2021–2022) og Innst. 89 S (2021–2022).

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeidet en plan for drenering av det ustabile fjellpartiet Åknes i Stranda kommune. Planen ble oversendt departementet i juli 2022. Planen beskriver aktuelle tiltak som skal detaljutredes og gir en foreløpig kostnadsramme og tidsplan for planlegging og gjennomføring av tiltak. Det er skissert at NVE planlegger, utreder, detaljprosjekterer og gjennomfører anbud i perioden 2023–2025, og at selve tiltakene utføres i perioden 2025–2027. Drenering av et stort fjellparti har aldri før blitt utført i Norge, og det er mange usikkerhetsfaktorer som kan påvirke kostnader, framdrift og valg av tiltak. Arbeidet må derfor gjennomføres trinnvis over flere år og evalueres underveis. Gjennomføring av planen avhenger av de årlige budsjettrammer til flom- og skredforebygging.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Evaluering av støttetiltakene for høye strømpriser

Vedtak 355, 21. januar 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2022 komme tilbake med en evaluering av støttetiltakene for strøm, herunder samfunnsøkonomiske konsekvenser og fordelingsvirkninger. Sammenhengen mellom husholdningenes inntekt og strømforbruk bes belyst.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 50 L (2021–2022) og Innst. 118 L (2021–2022).

I punkt 9 Oppfølging av kraftsituasjonen, i proposisjonens Del III, er det redegjort for resultatene fra evalueringen av støttetiltakene for strøm, herunder samfunnsøkonomiske konsekvenser og fordelingsvirkninger.

Departementet anser med denne redegjørelsen anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Klimavennlig kraftbehov for næringsutvikling i Geiranger, Nærøyfjorden og tilhørende fergesamband

Vedtak 385, 15. februar 2022

«Stortinget ber regjeringa vurdere kva kraftbehov som fylgjer av målet om næringsutvikling i verdsarvområda Geiranger og Nærøyfjorden og ferjesambanda der, utan klimagassutslepp, og kome attende til Stortinget med ei sak om korleis regjeringa kan medverke til at kraftbehovet vert dekt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:30 S (2021–2022) og Innst. 135 S (2021–2022).

Klima- og miljøverndepartementet sendte i mars 2022 et oppdrag til Sjøfartsdirektoratet hvor det bes om forslag til hvordan krav om nullutslipp for turistskip og ferger i verdensarvfjordene fra 2026 kan gjennomføres og innrettes. Hvordan fergesambandene innrettes vil være sterkt førende for kraftbehovet i de aktuelle områdene. Olje- og energidepartementet avventer derfor resultatene fra oppdraget.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering i konsesjonssaker for nettutbygging, herunder Bærum–Oslo

Vedtak 386, 15. februar 2022

«Stortinget ber regjeringa i konsesjonssaker om nett legge til grunn ei heilskapeleg samfunnsøkonomisk vurdering som ivaretek omsynet til utbygging i arealknappe område og offentleg utnytting av arealet og utvikling av områda, og at dette også blir gjort i saka om den planlagde 420 kV-strekninga for kraftoverføring mellom Hamang i Bærum kommune og Smestad i Oslo kommune.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:39 S (2021–2022) og Innst. 137 S (2021–2022).

Konsesjonsbehandling etter energiloven skal sikre at utbygging av kraftproduksjon og nett skjer på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det tas hensyn til berørte interesser. Konsesjon skal gis til nettanlegg som er samfunnsmessig rasjonelle. Ved vurderingen i konkrete saker av om kabel er mer samfunnsmessig rasjonelt enn luftledning, må gevinsten ved reduserte eller endrede arealinngrep veies opp mot de økte kostnadene, eventuell svekket forsyningssikkerhet og andre ulemper bruk av kabel innebærer. Det gjennomføres omfattende utredninger og høringer av større nettiltak. Høringsuttalelser fra lokale interesser og virkninger for arealbruk, natur og andre berørte interesser blir grundig vurdert og avveid i konsesjonsbehandlingen etter energiloven. Departementet vil i tråd med prinsippene over, legge en helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering til grunn ved behandlingen av klagesaken knyttet til 420 kV-ledningen fra Hamang i Bærum kommune til Smestad i Oslo kommune.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp

Nytt forslag til nettleiemodell fra Huseierne, miljøorganisasjonene og Energi Norge

Vedtak 486, 8. april 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere det nye forslaget til nettleiemodell som har kommet fra Huseierne, miljøorganisasjonene og Energi Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 77 S (2021–2022) og Innst. 251 S (2021–2022).

Fra 1. juli 2022 trådte en ny nettleiemodell i kraft som i større grad skal gi insentiver til effektiv nettutnyttelse, noe som over tid vil bidra til lavere nettkostnader for strømkundene og mindre naturinngrep. Innføringen av ny nettleiemodell ble justert etter felles innspill fra en rekke aktører, herunder Huseierne, miljøorganisasjoner og Energi Norge. Det er innført en overgangsperiode på to år for kravet om at energileddet i nettleien maksimalt kan utgjøre 50 prosent av inntektene til nettselskapene.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Nye virkemidler for å få igangsatt prosjekter med hydrogen og ammoniakk, herunder differansekontrakter

Vedtak 545, 10. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere nye virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter med hydrogen eller ammoniakk som energibærer deriblant differansekontrakter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:113 S (2021–2022) og Innst. 274 S (2021–2022).

Olje- og energidepartementet viser til omtale av oppfølging av anmodningsvedtak 35-25, 2. desember 2021.

Olje- og energidepartementet har satt i gang en ekstern utredning av hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Utredningen vil blant annet identifisere eventuelle markedssvikter som tilsier at staten ut fra samfunnsøkonomiske hensyn bør bidra til å bygge opp en økonomisk bærekraftig verdikjede for hydrogen. Utredningen vil også gi en oversikt over eksisterende relevante virkemidler nasjonalt, i EU og i europeiske land. Videre vil utredningen vurdere behovet for, og eventuelt innretningen av, forsterkede virkemidler på området, herunder bruk av statlig eierskap. Vurderingen skal ta for seg fordeler og ulemper, herunder kostnader for aktører og staten og ta hensyn til at det er begrensede midler. Utredningen vil inkludere tre scenarier for den videre utviklingen av et hydrogenmarked i Norge på et henholdsvis lavt, middels og høyt nivå for produksjon og bruk. Utreder skal også sette produksjon og bruk av hydrogen i sammenheng med det større energisystemet.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon, energilagring og omsetning av energi mellom bygg

Vedtak 548, 10. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon, lokal energilagring og omsetning av energi mellom bygg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:130 S (2021–2022), Dokument 8:148 S (2021–2022) og Innst. 272 S (2021–2022).

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for etablering av lokal energiproduksjon, og har varslet et arbeid med å kartlegge regulatoriske barrierer. Plusskundeordningen legger til rette for at kunder kan produsere strøm til eget forbruk. Slik dagens plusskundeordning er utformet omfattes i hovedsak husholdninger i eneboliger. En ny ordning for deling av egenprodusert, fornybar strøm for flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg på samme eiendom, slik at disse slipper nettleie og elavgift for strøm de selv har produsert, har vært på offentlig høring.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Havvind – petroleumsnæringen og elektrifisering av sokkelen

Vedtak 700, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan petroleumsnæringen på norsk sokkel best kan bidra i satsingen på havvind i Norge på en måte som legger til rette for elektrifisering av sokkelen ved utforming av krav om nullutslippsløsninger på nye petroleumsinstallasjoner og identifisere om eventuelle regulatoriske forhold i havenergiloven er til hinder for etablering av havvind for direkte elektrifisering av petroleumsinstallasjoner.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Vindkraftverk til havs for produksjon av elektrisitet for direkte overføring og bruk på petroleumsinnretninger som ikke er knyttet til nettet, har blitt behandlet under petroleumsloven (jf. Hywind Tampen). Tilsvarende tilfeller vil også i fremtiden kunne reguleres av petroleumsloven.

I forbindelse med gjennomføring av nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel skal rettighetshaverne vurdere mulige tiltak for å redusere utslipp til luft. Dette omfatter alle egnede tiltak for å redusere utslippene som for eksempel havvind. Departementet stiller i «Veileder til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD)» (PUD/PAD-veilederen) krav til rettighetshaverne om å gjennomføre slike vurderinger. Olje- og energidepartementet har i september 2022 revidert PUD/PAD-veilederen for å ytterligere presisere dette kravet til vurderinger/utredninger. Det fremgår nå eksplisitt i veilederen at rettighetshaverne skal vurdere alle relevante CO2-reduserende tiltak i forbindelse med PUD/PAD for nye utbyggingsprosjekter.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer

Vedtak 701, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer og ber regjeringen komme med en utredning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Strømnettutvalgets utredning NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet ble lagt fram 14. juni. Videre skal Energikommisjonen, som ble oppnevnt 11. februar 2022, levere sin anbefaling innen 15. desember 2022.

Strømnettutvalget har anbefalt en rekke tiltak, som blant annet skal legge til rette for raskere utvikling og konsesjonsbehandling av nye nettanlegg, og bedre utnyttelse av eksisterende nett. Dette vil virke positivt for alle kunder som ønsker tilknytning til nettet.

Det inngår i Energikommisjonens mandat å foreslå tiltak for økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.

Olje- og energidepartementet vil i oppfølgingen av Strømnettutvalgets og Energikommisjonens anbefalinger, jobbe for raskere tilknytning av uttakskunder og produsenter, og legge til rette for økt produksjon og tilgang til rimelig fornybar kraft, herunder vurdere et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regulering av energifeltet

Vedtak 702, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i etterkant av energikommisjonens rapport vurdere behov for ytterligere regulering av energifeltet for å oppnå tilstrekkelig energi til rimelige priser for industri, øvrig næringsliv og husholdning.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Energikommisjonen, som ble oppnevnt 11. februar 2022, skal levere sin rapport innen 15. desember 2022. Departementet vil komme tilbake til oppfølgingen av anmodningsvedtaket på egnet måte etter at kommisjonen har avgitt sin rapport.

Havvind – tildeling av areal

Vedtak 703, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at neste tildeling av havvindareal etter Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i nye områder skjer senest i løpet av 2025. Stortinget ber om at dette er en større utlysning som legger til rette for skalering og teknologiutvikling og nye industrielle muligheter og at utlysningen sikrer god sameksistens og tar hensyn til viktige naturverdier.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Neste tildeling av areal til havvind etter Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord planlegges tildelt i 2025. Olje- og energidepartementet har gitt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i oppgave å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs basert på innspill fra en direktoratsgruppe og å utarbeide forslag til konsekvensutredningsprogram. NVE skal i arbeidet med å finne nye områder som kan egne seg for fornybar energiproduksjon til havs søke å finne områder som legger til rette for god sameksistens med fiskeri og andre næringer, og som samtidig tar vare på viktige miljøverdier og utsikter til lønnsom utbygging.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Havvind – utredning av støtteordninger og virkemidler, deriblant differansekontrakter

Vedtak 704, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike støtteordninger og virkemidler som kan være utløsende for å få igangsatt prosjekter for flytende havvind, deriblant differansekontrakter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Olje- og energidepartementet utreder ulike støtteordninger, herunder differansekontrakter, som del av arbeidet med utlysning og tildeling av arealer på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningene er gjennomført.

Kraftpotensial fra mindre vindmøller på gårdsbruk

Vedtak 705, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen kartlegge kraftpotensialet fra mindre vindmøller på gårdsbruk og hva som skal til for å realisere en satsing på dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Departementet vil vurdere nærmere kartlegging av kraftpotensialet fra mindre vindmøller på gårdsbruk og realisering av dette.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Havvind – evaluering mellom hver tildeling

Vedtak 706, 10. juni 2022

«Stortinget ber om at det mellom hver tildeling gjennomføres en evaluering for å belyse effekter på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling i Norge og miljøeffekter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Olje- og energidepartementet legger opp til evalueringer for å belyse ulike effekter, blant annet på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling i Norge og miljøeffekter mellom hver tildeling av areal til vindkraft til havs.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Nettløsning til havs

Vedtak 707, 10. juni 2022

«Stortinget ber om at regjeringen ved valg av nettløsning til havs som innebærer tilknytning til det norske kraftsystemet, skal anleggets tekniske utforming sikre nasjonale interesser, herunder forsyningssikkerhet og rimelige kraftpriser til husholdninger, industri og næringsliv.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Nettløsning til havs vil vurderes for hvert enkelt prosjekt, og innvirkningen på kraftsystemet på land er av de forhold som vil bli vurdert.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Havvind – etablere egnet regime for risikoavlastning og statsstøtte, herunder differansekontrakter

Vedtak 708, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen bidra til å realisere prosjekter i de første tildelingsrundene blant annet gjennom å etablere egnet regime for risikoavlastning og statsstøtte dersom det er behov for dette. Ulike modeller skal i den sammenheng vurderes, herunder en modell med differansekontrakter knyttet til kraftprisen for utbygging av havvind etter havenergiloven i tildelte områder. Det er et mål å velge en ordning som minimerer kostnadene ved realisering av prosjektet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Olje- og energidepartementet utreder ulike støtteordninger, herunder differansekontrakter, som del av arbeidet med utlysning og tildeling av arealer på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Departementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når utredningene er ferdigstilt.

Konsesjonsbehandling av småkraftverk

Vedtak 710, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å få fortgang i konsesjonsbehandlingen av småkraftverk.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at den vil legge bedre til rette for mer småkraft. NVE skal bidra til samfunnsøkonomisk riktig ressursutnyttelse, blant annet gjennom konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi. Mange eiere av småkraftverk som fikk konsesjon for flere år siden ser nå mulighet for å realisere prosjektene, og NVE prioriterer derfor for tiden behandling av søknader om utsatt byggefrist for slike anlegg. Søknader om nye småkraftverk som ikke har konsesjon vil bli tatt til behandling fortløpende. NVEs ressurser til konsesjonsbehandling av nett og kraftproduksjon er styrket i forslag til statsbudsjett for 2023. Dette vil også bidra til raskere behandling av småkraftsaker.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vindkraft – sikre tydelige lokale ringvirkninger

Vedtak 712, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Det vises til omtale i Finansdepartementets Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Havvind – utlyse og tildele areal på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II

Vedtak 714, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utlyse og tildele areal på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i løpet av 2023.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Utlysning og tildeling av areal på Utsira Nord og første fase av Sørlige Nordsjø II planlegges gjennomført i 2023.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Havvind – mål om tildeling av areal tilsvarende 30 GW innen 2040

Vedtak 715, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre jevnlige tildelinger av nytt areal for havvind, for å nå målet om tildeling av areal tilsvarende 30 GW innen 2040.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Det legges opp til jevnlige tildelinger av nytt areal for havvind for å nå målet om tildeling av areal tilsvarende 30 GW innen 2040. Utsira Nord og første fase av Sørlige Nordsjø II vil tildeles i 2023, neste tildeling er planlagt i 2025.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Havvind – vurdere å fastsette delmål for arealtildeling innen 2030

Vedtak 716, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i lys av erfaringer og evalueringen som gjøres fra de første tildelingene, vurdere å fastsette et delmål for arealtildeling innen 2030.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av om det bør settes et delmål for arealtildeling innen 2030.

Havvind – oppdatering av veileder som har vært på høring

Vedtak 717, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen snarest, komme med en oppdatering av veilederen for havvind som har vært på høring.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Veileder for havvind (Veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs) er under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt så snart rammeverket veilederen omtaler er klart.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Havvind – fastsette tidspunkt for å delta på prekvalifisering på utlysningene knyttet til Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II

Vedtak 718, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen snarest fastsette tidspunkt for prekvalifisering for å delta på utlysningene knyttet til Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Tidspunkt for prekvalifisering vil fastsettes så snart prekvalifiseringskriteriene er endelig utarbeidet.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Delelektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile havturbiner

Vedtak 720, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere å stille krav om delelektrifisering av offshoreinstallasjoner gjennom mobile vindturbiner der det er egnet og komme tilbake i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2023, for å komme raskt i gang med havvindutbyggingen og som en komplementær løsning på lengre sikt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Olje- og energidepartementet har revidert «Veileder til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD)». Det presiseres nå eksplisitt i veilederen at rettighetshaverne skal vurdere delelektrifisering gjennom mobile vindturbiner dersom det er et egnet tiltak i forbindelse med PUD/PAD for nye utbyggingsprosjekter.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Havvind – sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i aktuelle områder

Vedtak 721, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Oppsummering og kartlegging skal starte i 2022, og resultatene skal legges til grunn for utlysning av områder samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

God miljøkunnskap sikres gjennom konsekvensutredninger som gjennomføres før åpning av områder for havvind, og gjennom prosjektspesifikke konsekvensutredninger. Det ble i august 2022 gjennomført grunnundersøkelser i deler av Sørlige Nordsjø II og det foreslås bevilgning for gjennomføring av grunnundersøkelser i resterende relevante deler av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i 2023. Videre foreslås det økte midler til fugleundersøkelser gjennom langtidsovervåkingsprogrammet for sjøfugl (SEAPOP) og SEATRACK og til konsekvensutredning av nye områder for fornybar energiproduksjon til havs i budsjettet for 2023.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vindturbiner i industriområder mv. – justering av avstandskrav

Vedtak 723, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere nedjustering av avstandskrav ved utbygging av lave vindturbiner i industriområder, havner og ved annen infrastruktur hvor dette ikke gir nye naturinngrep.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

I Meld. St. 28 (2019–2022) Om vindkraft på land, ble det foreslått en minsteavstand til bebyggelse på 800 meter. Ved behandlingen av meldingen, jf. Innst. 101 S (2020–2021), uttalte en samlet komité blant annet: «Det kan likevel vurderes etablering av vindmøller på industriområder. Da vil avstandskravet på 800 meter kunne fravikes.»

Det fremgår videre av innstillingen at et flertall i komiteen mener at «de foreslåtte avstandskravene for vindturbiner på minimum 800 meter til nærmeste bebyggelse kan være for strenge når det gjelder utbygging i industriområder. Normalt vil turbinene i slike områder være vesentlig lavere enn turbiner som bygges ut i naturen, ha kortere skyggekast og støye mindre enn større turbiner.»

De avstandsbegrensningene som ble foreslått i Meld. St. 28 (2019–2020) er ikke juridisk bindende krav, men uttrykk for prinsipper som skal legges til grunn for forvaltningen fremover. Departementet tar energi- og miljøkomiteens presiseringer av hvordan disse avstandsbegrensningene bør praktiseres i industri- og næringsområder til etterretning. Olje- og energidepartementet vil legge disse til grunn for konsesjonsbehandlingen av vindkraft fremover.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vurdere potensialet for småskala vindkraftproduksjon

Vedtak 724, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere potensialet for småskala vindkraftproduksjon i industriområder, havner og ved annen infrastruktur hvor dette ikke gir nye naturinngrep.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Departementet vil vurdere nærmere potensialet for småskala vindkraftproduksjon i industriområder, havner og ved annen infrastruktur.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mål om økt energisparing – utrede ulike ordninger med energisparesertifikater

Vedtak 727, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger med energisparesertifikater for å utløse mål om økt energisparing med mest mulig effekt.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Departementet vil vurdere nærmere hvordan anmodningsvedtaket skal følges opp.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreføre satsingen på forskingssentret for miljøvennlig energi innen CO2-håndtering

Vedtak 729, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen videreføre satsingen på forskningssenteret for miljøvennlig energi dedikert til CO2-håndtering.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er etablert med en varighet på åtte år, med en midtveisvurdering etter fem år. Det er ønskelig med fornyelse av sentrene med jevne mellomrom for å sikre at FMEenes virksomhet har høy kvalitet og er relevante for norsk næringsliv og norsk energiforskning. Det er ingen automatikk i at et senter videreføres for en ny periode. Norges forskningsråd lyser ut støtte til nye sentre og beslutter hvem som skal få senterstatus etter evalueringer og vurderinger av vitenskapelig kvalitet, relevans, sentrenes sammensetning og gjennomføringsevne. CO2-håndteringssenteret (FME NCCS) ble opprettet 2017 og har varighet til 2024. NCCS bygger tematisk på FME BIGCCS som var operativt fra 2008 til 2016. Syv andre FMEer avsluttes også i 2024. Forskningsrådet vil gjennomføre en ny utlysningsrunde i forbindelse med at sentrene avsluttes. CO2-håndtering er et svært aktuelt tema i en ny utlysningsrunde.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Utnytte den reelle kapasiteten i strømnettene

Vedtak 730, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at nettselskapene benytter ny teknologi for å utnytte den reelle kapasiteten i strømnettene.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Inntektsreguleringen av nettselskapene gir insentiver til effektiv drift, utvikling og utnyttelse av strømnettet. Ved kapasitetsutfordringer i strømnettet vil eksempelvis bruk av ny teknologi kunne bidra til bedre utnyttelse av den reelle kapasiteten, og vil kunne være et alternativ til å øke kapasiteten gjennom investeringer i nye nettanlegg. Inntektsreguleringen gir nettselskapene insentiver til å velge den løsningen som gir lavest kostnad over tid. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) arbeider med flere forslag til forbedringer i inntektsreguleringen, og vurderer også tiltak som skal bidra til mest mulig balanserte insentiver mellom driftstiltak og investeringer.

Nettselskapene har også anledning til å få dekket kostnader til godkjente FoU-prosjekter direkte gjennom sine tillatte inntekter. Dette gjelder FoU-prosjekter som kan bidra til en mer samfunnsmessig rasjonell drift, utnyttelse og utvikling av strømnettet. RME har også utviklet et rammeverk for pilot- og demoprosjekter. Dette rammeverket består i hovedsak i at nettselskaper og andre aktører på en enkel måte skal få informasjon om hvordan gjeldende regelverk påvirker nye forretningskonsepter og andre innovative løsninger. RME har allerede innvilget flere dispensasjoner etter dette rammeverket.

RME og Enova finansierer en oppfølgingsstudie knyttet til Enovas Storskala demonstrasjon av fremtidens energisystem. Enova har tildelt 210,3 mill. kroner til åtte storskala demoprosjekter av framtidens energisystemer. Gjennom denne oppfølgingsstudien kartlegges bedrifts- og samfunnsøkonomiske gevinster knyttet til disse prosjektene.

Noen teknologier krever samarbeid mellom flere for å virkelig få utnyttet mulighetene teknologi kan gi. I prosjektet Digital samhandling samarbeider RME med bransjen om å finne hva slags områder det er hensiktsmessig at bransjen samarbeider om, og en styringsmodell for hvordan dette samarbeidet kan utvikles videre. Et sentralt mål for arbeidet er mer effektiv utnyttelse av ressursene i kraftsystemet.

Departementet anser på bakgrunn av dette at det er lagt godt til rette for at nettselskapene kan benytte ny teknologi. Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Prioritere hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere

Vedtak 731, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen, i etterkant av at Strømnettutvalget kommer med sine anbefalinger i juni 2022, vurdere og fremme forslag som sørger for at NVE gjennom forskrifter prioriterer hvem som får tilknytning til og uttak fra nettet av større nye forbrukere og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Strømnettutvalgets rapport NOU 2022: 6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet ble lagt fram 14. juni og ble sendt på høring med høringsfrist 30. september. Departementet vurderer fortløpende forslagene i rapporten og gjennomgår nå innspillene fra høringsrunden.

Det er nettselskapene som tildeler kapasitet til kundene, basert på nøytrale og ikke-diskriminerende vilkår. Utvalget anbefalte å videreføre prinsippet om nøytral og ikke-diskriminerende opptreden ved tildeling av kapasitet, og pekte på at dette i dag er praktisert som først i tid, best i rett. Utvalget anbefaler samtidig at gjeldende praksis i større grad formaliseres når det gjelder hva kundene skal være først i tid til, og hva som kreves av kunden for å kunne reservere kapasitet.

Det viktigste tiltaket for å redusere utfordringer med manglende nettilknytning, vil være å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nettiltak. Strømnettutvalget har en rekke forslag som bidrar til dette. Departementet vil følge opp utvalgets rapport raskt. Det foreslås en betydelig ressursøkning under NVE i budsjettet for 2023 for å håndtere en økende saksmengde og redusere saksbehandlingstiden. Videre legges det opp til at konsesjonsmyndighetene kan effektivisere prosessene gjennom bedre informasjonstilgang og økt bruk av digitale verktøy.

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel – sikre betydelig industriutvikling og arbeidsplasser i Norge

Vedtak 736, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel skaper betydelig industriutvikling og arbeidsplasser i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Industriutvikling er et av regjeringens mål med havvindsatsingen. Gjennom etablering av et hjemmemarked ved utlysning av havvindområder i Norge, der en legger opp til prekvalifisering og kvalitative kriterier for Utsira Nord, vil norske aktører med sin nærhet til markedet, erfaring fra norsk sokkel og kunnskap, ha gode muligheter til å delta i konkurransen. Ved deltakelse i et hjemmemarked vil norsk leverandørindustri kunne få verdifull erfaring, også når de skal konkurrere om oppdrag i utlandet.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel – sikre vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere

Vedtak 737, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging og drift av havvindparker og annen fornybar energiproduksjon på norsk sokkel har vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge. Utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Utbygging av vindkraft til havs innebærer naturinngrep som påvirker miljø og andre samfunnsinteresser. Konsekvensene av prosjektene skal utredes. Vurderinger av fordeler og ulemper av utbyggingene er en sentral del av konsesjonsbehandlingen. Gjennom konsesjonsbehandlingen og eventuelle avbøtende tiltak, vil hensyn til naturpåvirkning bli ivaretatt.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Styrke bevilgningen til forskning på miljøkonsekvensene av havvindutbygging på norsk sokkel

Vedtak 738, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke bevilgningen til forskning på miljøkonsekvensene av havvindutbygging på norsk sokkel.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Miljøpåvirkning av energisystemet er et viktig tema innenfor Norges forskningsråd sitt store energiforskningsprogram ENERGIX. Dette inkluderer forskning på miljøkonsekvensene av havvindutbygging på norsk sokkel. Eksempelvis ble det i programmets tildelingsrunde i juni 2022 tildelt støtte til to relevante prosjekter: Havforskningsinstituttet skal forske på konsekvenser av havvind for det marine økosystemet og NINA skal forske på konsekvensene av storstilt vindkraftutbygging for trekkfugler i havet og kystsonen. Det er rom for å støtte slike prosjekter også fremover. Omfanget av støtte vil være avhengig av om det kommer inn søknader til programmet innenfor denne tematikken, og søknadenes kvalitet. Departementet vil i tildelingsbrevet til Norges forskningsråd for 2023 be om at forskning på miljøkonsekvensene av havvindutbygging på norsk sokkel fremheves i utlysning av midler som tildeles ENERGIX programmet.

Det foreslås økte midler til langtidsovervåkningsprogrammet for sjøfugl SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations) gjennom Norges forskningsråd i budsjettet for 2023. Programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen. Kartlegging av sjøfuglers arealbruk gjennom modulen SEATRACK (Seabird Tracking) er en prioritert aktivitet.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Utredninger av miljøkonsekvenser fra havvindutbygging

Vedtak 739, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen starte tidlig myndighetsstyrt kunnskapsinnhenting og gi oppdrag om å starte prosessen med utredningsstudier av miljøkonsekvenser knyttet til havvindutbygging umiddelbart.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Før åpning av nye områder for havvind, gjennomføres det konsekvensutredninger i statlig regi. I tillegg gjennomføres det prosjektspesifikke konsekvensutredninger. Disse gjennomføres av utbygger. Det er gjennomført grunnundersøkelser i deler av Sørlige Nordsjø II og det planlegges gjennomføring av grunnundersøkelser i resterende relevante deler av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord i 2023. Videre foreslås det økte midler til fugleundersøkelser gjennom langtidsovervåkingsprogrammet for sjøfugl, SEAPOP og SEATRACK, og til konsekvensutredning av nye områder for fornybar energiproduksjon til havs i budsjettet for 2023.

Miljøkonsekvenser knyttet til havvindutbygginger blir belyst gjennom disse ulike prosessene.

Forskningsrådet tildeler også midler til forskningsprosjekter som vil bidra til å belyse miljøkonsekvenser av havvind, blant annet konsekvensene av storstilt havvindutbygging for henholdsvis trekkfugler, ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og det marine økosystemet, ledet av Havforskningsinstituttet.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Havvind – forvaltningsplanen for norske havområder

Vedtak 740, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre at forvaltningsplanen for norske havområder bidrar til å samle og oppsummere tilgjengelig kunnskap om miljøeffekter av havvind, og bidra til grundig kartlegging for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Relevant kunnskap legges til grunn og skal benyttes ved utlysning av områder samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Relevant kunnskap vil bli lagt til grunn ved utlysning av områder. Forvaltningsplanene for norske havområder er et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av havområdene.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Endre forskrift og retningslinjer slik at også andre tiltak må vurderes i tillegg til kraft fra land

Vedtak 741, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for å endre forskrift og retningslinjer slik at også andre utslippsreduserende tiltak må vurderes i tillegg til kraft fra land.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Rettighetshaverne skal i forbindelse med PUD/PAD for nye utbyggingsprosjekter vurdere alle relevante tiltak for å redusere utslippene av CO2, i tillegg til kraft fra land. Dette fremgår direkte av: «Veileder til plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD)».

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Hydrogen – utvikling et landsdekkende nettverk av fyllestasjoner og knutepunkter

Vedtak 742, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan markedet eventuelt i samspill med statlige myndigheter raskt kan utvikle et landsdekkende nettverk av fyllestasjoner og knutepunkter for hydrogen for landtransport, sjøtransport og industrielle formål og komme tilbake til dette i revidert statsbudsjett for 2023.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen vil bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Regjeringen har tydeliggjort sin politikk for utvikling av hydrogen i Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser og i regjeringens veikart for grønt industriløft.

Olje- og energidepartementet viser til omtale av oppfølging av anmodningsvedtak 35-25, 2. desember 2021.

Olje- og energidepartementet har satt i gang en ekstern utredning av hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Utredningen vil blant annet identifisere eventuelle markedssvikter som tilsier at staten ut fra samfunnsøkonomiske hensyn bør bidra til å bygge opp en økonomisk bærekraftig verdikjede for hydrogen. Utredningen vil også gi en oversikt over eksisterende relevante virkemidler nasjonalt, i EU og i europeiske land. Videre vil utredningen vurdere behovet for, og eventuelt innretningen av, forsterkede virkemidler på området, herunder bruk av statlig eierskap. Vurderingen skal ta for seg fordeler og ulemper, herunder kostnader for aktører og staten og ta hensyn til at det er begrensede midler. Utredningen vil inkludere tre scenarier for den videre utviklingen av et hydrogenmarked i Norge på et henholdsvis lavt, middels og høyt nivå for produksjon og bruk. Utreder skal også sette produksjon og bruk av hydrogen i sammenheng med det større energisystemet.

Departementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget.

Krav om utnyttelse av spillvarme

Vedtak 743, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede krav om at spillvarme utnyttes fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre, hydrogenproduksjon og energiproduksjonsanlegg, der det er egnet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Olje- og energidepartementet har gjennomført høring av forslag til endringer i energiloven om krav til gjennomføring av kost-nytteanalyser for bruk av overskuddsvarme fra energiintensive anlegg.

Departementet tar sikte på å fremme forslag til lovendringer våren 2023.

Energisparing i bygg – rapportering på måloppnåelse

Vedtak 744, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen gi NVE i oppdrag å rapportere årlig på status for måloppnåelse om energisparing i bygg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

I punkt 10 Mål om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030, i proposisjonens Del III, er det presentert en plan og et sett av tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg. Her fremgår det at departementet vil gi NVE i oppdrag å rapportere årlig på status for måloppnåelse om redusert energibruk i bygg.

Departementet anser med denne redegjørelsen og planen anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Energieffektivisering i bygg – vurdere virkemidler

Vedtak 745, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere aktuelle virkemidler for å bidra til å realisere potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

I punkt 10 Mål om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030, i proposisjonens Del III, er det presentert en plan og et sett av tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg.

Departementet anser med denne redegjørelsen og planen anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Prøveordning for håndverksbedrifter – energitiltak

Vedtak 746, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 vurdere å opprette en prøveordning der håndverksbedrifter kan få støtte til kompetanseheving innen energitiltak.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Departementet vil vurdere nærmere hvordan anmodningsvedtaket skal følges opp.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Solenergi – økt bruk

Vedtak 747, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og virkemiddelapparatet for å stimulere til bruk av solenergi, blant annet for å stimulere til områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

I punkt 10 Mål om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030, i proposisjonens Del III, er det presentert en plan og et sett av tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for etablering av mer lokal energiproduksjon, og har varslet et arbeid med å kartlegge regulatoriske barrierer. Plusskundeordningen legger til rette for at kunder kan produsere strøm til eget forbruk. Slik dagens plusskundeordning er utformet omfattes ordningen i hovedsak husholdninger i eneboliger. En ny ordning for deling av egenprodusert, fornybar strøm for flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg på samme eiendom, slik at de slipper nettleie og elavgift for strøm de selv har produsert, har vært på offentlig høring.

Departementet vurderer videre oppfølging. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Solkraftanlegg – tidsbruk på behandling av søknader

Vedtak 748, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at nettselskaper må registrere og rapportere hvor lang tid de bruker på å behandle enkle søknader om tilknytning av små solkraftanlegg.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal utarbeide en standardisert metode for å måle nettselskapenes tidsbruk ved tilknytning av nye kunder og hvordan nettselskapene skal rapportere dette til RME.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Utvide dagens plusskundeordning

Vedtak 749, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen om å utvide dagens plusskundeordning slik at den også omfatter beboere i flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg i løpet av 2022.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Plusskundeordningen legger til rette for at kunder kan produsere strøm til eget forbruk. Slik dagens plusskundeordning er utformet omfattes i hovedsak husholdninger i eneboliger. En ny ordning for deling av egenprodusert, fornybar strøm for flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg på samme eiendom, slik at de slipper nettleie og elavgift for strøm de selv har produsert, har vært på offentlig høring.

Departementet vil fastsette forskriftsendringer så snart som mulig.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Solenergi – vurdere å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor eget areal

Vedtak 750, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor eget areal innen revidert nasjonalbudsjett 2023.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Plusskundeordningen legger til rette for at kunder kan produsere strøm til eget forbruk. Slik dagens plusskundeordning er utformet omfattes i hovedsak husholdninger i eneboliger. En ny ordning for deling av egenprodusert, fornybar strøm for flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg på samme eiendom, slik at de slipper nettleie og elavgift for strøm de selv har produsert, har vært på offentlig høring. Forslaget som ble sendt på høring innebærer at kunder innenfor samme eiendom kan dele produksjon fra anlegg med installert effekt opptil 500 kW, uavhengig av hvor mye installert effekt det er på eiendommen totalt. I høringen ble det særlig bedt om innspill til den foreslåtte maksgrensen for hvor store anlegg som kan dele produksjon. Departementet vil fastsette forskriftsendringer så snart som mulig.

Selv om solstrøm bidrar til å redusere energibruken i deler av året er også kunder som produserer egen strøm avhengig av nettet. En betydelig del av nettets faste kostnader dekkes over det variable leddet i nettariffen. Det er derfor foreslått en grense for fritak av nettleie og elavgift, slik at ikke en større del av nettleien må dekkes av de som ikke har anledning til å installere anlegg for solstrøm.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Solenergi – kartlegging av potensialet for produksjon på landbruksareal

Vedtak 751, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på landbruksareal, samtidig som landbruksproduksjonen opprettholdes.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Departementet vil vurdere nærmere kartlegging av solenergiproduksjon på landbruksareal.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Solenergi – kartlegge potensialet og tilrettelegging for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur

Vedtak 752, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet og tilrettelegging for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur, som for eksempel parkeringsplasser.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Departementet vil vurdere nærmere kartlegging av potensialet for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Klagebehandling av energikonsesjoner

Vedtak 758, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre kapasitet til rask klagebehandling av innvilgede energikonsesjoner og sikre at slik klagebehandling skjer uten ugrunnet opphold.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 36 (2020–2021), Meld. St. 11 (2021–2022) og Innst. 446 S (2021–2022).

Det foreslås en betydelig ressursøkning under NVE i budsjettet for 2023 for å håndtere en økende saksmengde og redusere saksbehandlingstiden. Videre legges det opp til at konsesjonsmyndighetene kan effektivisere prosessene gjennom bedre informasjonstilgang og økt bruk av digitale verktøy. Det foreslås også økte ressurser til oppfølging av konsesjonssaker og klagebehandling i departementet.

Forvaltningslovens bestemmelser ligger for øvrig til grunn for Olje- og energidepartementets arbeid som klageinstans på vedtak fattet av NVE.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

4.2 Stortingssesjon 2020–2021

Vindkraft på land – innlemme planlegging og bygging av vindkraftverk i plan- og bygningsloven

Vedtak nr. 143, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) og Innst. 101 S (2020–2021).

Oppfølging av vedtaket må ses i sammenheng med oppfølging av anmodningsvedtak nr. 722, 10. juni 2022 om å «snarest mulig sende på høring forslag til endringer i plan- og bygningsloven for behandling av vindkraft på land, slik at nye vindkraftanlegg kan behandles etter både energiloven og plan- og bygningsloven, med sikte på ikrafttredelse av lovendringen 1. januar 2023.». Oppfølging av dette anmodningsvedtaket omtales i budsjettproposisjonen til Kommunal- og distriktsdepartementet.

Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet samarbeider om et høringsnotat med forslag til oppfølging av vedtaket. Notatet vil bli sendt på høring høsten 2022. Etter høringen vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det er ikke realistisk at en lovendring vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2023.

Vindkraft på land – garantistillelse for opprydding av vindkraftanlegget

Vedtak nr. 145, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte utrede og fremlegge for Stortinget alternativer for hvordan det kan stilles garanti for opprydding ved oppstart av vindkraftanlegget.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 28 (2019–2020) og Innst. 101 S (2020–2021).

I konsesjoner til vindkraftverk har det vært vanlig å sette vilkår om at det innen tolvte driftsår stilles en garanti for nedleggingskostnadene. Dette er for å sikre økonomisk dekning for nedlegging i tilfelle kraftverket står uten eier ved konsesjonsslutt, eller eier ikke skulle ha tilstrekkelige økonomiske ressurser.

Ved fremleggelse av garanti finnes det i dag ulike ordninger som konsesjonærene kan benytte seg av. De ulike ordningene varierer i hva de koster for konsesjonæren, hvilke oppfølgingskostnader de gir NVE, samt hvilken sikkerhet de gir for samfunnet. Valgene konsesjonærene har for garantistillelse er fondsavsetning eller tilgjengelige garanti- og forsikringsordninger. Hvilken ordning som velges avhenger av flere forhold, som konsesjonærens økonomi og mulighet til kreditt. Ordningen skal godkjennes av NVE.

Olje- og energidepartementet innhentet i 2021 en ekstern utredning fra Oslo Economics som vurderte kostnader ved å stille krav om garantistillelse på et tidligere tidspunkt enn i dag. Utredningen vurderte også ulike former for økonomisk sikkerhetsstillelse.

Et tidligere tidspunkt for garantistillelse medfører en økt kostnad for konsesjonærene. Denne kostnadsøkningen varierer, men kan være betydelig for noen ordninger, og særlig dersom man skulle gå så langt som å kreve garanti ved oppstart av anlegget.

Departementets vurdering er at risikoen for at et anlegg står uten eier i tolvte driftsår er svært liten. Grunnen til det er at investeringskostnadene for vindkraft er høye, mens driftskostnadene er lave. Siden inntjeningen er fordelt utover levetiden er ikke investeringen lønnsom i tidlig fase. Moderne vindturbiner har imidlertid en teknisk levetid på opptil 30 år, og det vil ved det tolvte driftsåret være betydelige økonomiske gevinster ved å videreføre driften av anlegget.

Departementet legger vekt på at flytting av tidspunktet for garantistillelse fram i tid vil gi økte kostnader for konsesjonær og dermed fordyre ny fornybarutbygging, uten at det gir nevneverdig redusert risiko for at det ikke settes av tilstrekkelige midler til nedlegging. Det er også slik at små aktører generelt har høyere risiko enn store selskaper. Dermed kan disse risikere å få en større kostnadsøkning ved krav om tidligere garantistillelse. Dette kan bidra til å skape en etableringsbarriere for små selskaper, som igjen kan være et hinder for utviklingen av nye fornybarprosjekter.

Opprettholdelse av dagens krav om sikkerhetstillelse innen tolvte driftsår gir etter departementets vurdering en god balanse mellom risiko for samfunnet og kostnader for konsesjonæren.

Dagens ordning med valgfrihet blant ulike garantiordninger for økonomisk sikkerhetsstillelse gir konsesjonær valgfrihet og lavest kostnader. Dette kan være spesielt viktig for mindre aktører. Departementet legger vekt på at muligheten for å velge mellom ulike ordninger gir en viktig fleksibilitet, samtidig som det ivaretar tilstrekkelig sikkerhet for garantien. Departementet vurderer at muligheten for å bruke ulike garantiordninger, slik det praktiseres i dag, bør opprettholdes.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Styrket beredskap for strømbrudd, flere øvelser og nasjonal kartlegging av nød-/reservestrøm i vitale samfunnsfunksjoner

Vedtak nr. 732, 11. mars 2021:

«Stortinget ber regjeringen styrke beredskapen for strømbrudd gjennom flere øvelser og gjøre en nasjonal kartlegging av tilstanden for nød- og reservestrøm i vitale samfunnsfunksjoner.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 5 (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021).

Olje- og energidepartementet viser til omtale av anmodningsvedtaket i departementets Prop. 1 S (2020–2021), del I, når det gjelder styrking av beredskapen for strømbrudd gjennom flere øvelser. Verken energi- og miljøkomiteen eller kontroll og konstitusjonskomiteen har hatt merknader til oppfølgingen, jf. Innst. 9 S (2021–2022) og Innst. 141 S (2021–2022).

I Prop. 1 S (2021–2022) ble det varslet et planlagt prosjekt for å øke samfunnets motstandsdyktighet mot strømbrudd som skulle gjennomføres i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Prosjektet ble sendt som et fellesoppdrag til DSB og NVE av Justis- og beredskapsdepartementet og Olje- og energidepartementet i februar 2022. Oppdragets første del består av å gjennomføre en kartlegging av tilstanden for nød- og reservestrøm i kritiske samfunnsfunksjoner. DSB og NVE skal levere oppdragets første del i løpet av 2022.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Veileder for konsesjon for havvind

Vedtak nr. 796, 13. april 2021:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig lansere sin veileder for konsesjon for havvind.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 13 (2020–2021) og Innst. 325 S (2020–2021).

Veileder for havvind (Veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs) er under utarbeidelse og vil bli ferdigstilt så snart rammeverket som skal beskrives i veilederen er klart.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

4.3 Stortingssesjon 2019–2020

Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon

Vedtak nr. 683, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020).

Olje- og energidepartementet viser til omtale av anmodningsvedtaket i departementets Prop. 1 S (2021–2022), del I og punkt 9 Null- og lågutsleppsløysingar for offshorefartøy i petroleumsproduksjon, i Del III, hvor det ble redegjort for status i arbeidet knyttet til oppfølging av anmodningsvedtaket. Verken energi- og miljøkomiteen eller kontroll- og konstitusjonskomiteen har hatt merknader til oppfølgingen, jf. Innst. 9 S (2021– 2022) og Innst. 141 S (2021–2022).

Det er satt ut et nytt oppdrag Sjøfartdirektoratet der de bes komme med forslag til hvordan krav til lavutslippsløsninger fra 2025 og nullutslippsløsninger fra 2030 for offshorefartøy i petroleumsproduksjon kan utformes og innrettes. Parallelt utredes muligheten for å oppfylle anmodningsvedtaket ved andre virkemidler.

Departementet vil komme tilbake med en status for arbeidet på egnet måte.

Utrede ringvirkninger på fastlandet ved nye utbygginger som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten

Vedtak nr. 687, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ringvirkninger på fastlandet utredes ved nye utbygginger, og gjennomføre en evaluering av lokale, regionale og netto nasjonale ringvirkninger/sysselsetting ved nye prosjekter som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten, samt bruk av null- og lavutslippsteknologi, og legge dette frem for Stortinget i en vurdering i løpet av første halvår 2023.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020).

Olje- og energidepartementet viser til omtale av anmodningsvedtaket i departementets Prop. 1 S (2020–2021), del I. Departementet vil sørge for at ringvirkninger er relevant utredet ved nye utbygginger, jf. veileder for plan for utbygging og drift/plan for anlegg og drift. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med den etterspurte evalueringen i 2023 på egnet måte.

4.4 Stortingssesjon 2016–2017

Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).

I punkt 10 Mål om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030, i proposisjonens Del III, er det presentert en plan og et sett av tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030 og øke strømproduksjonen i bygg.

Departementet anser med denne redegjørelsen og planen anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Fotnoter

1.

Med hydrogen inkluderes også hydrogenbærere som ammoniakk, flytende organiske hydrogenbærere mv.

Til dokumentets forside