Prop. 1 S (2017–2018)

FOR BUDSJETTÅRET 2018 — Utgiftskapitler: 700–783 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3701–3748, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettomtaler

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Alle forslag er endringer sammenliknet med saldert budsjett 2017 så framt ikke annet er angitt.

Budsjettkapitler uten bevilgning i 2017 og uten bevilgningsforslag for 2018, er ikke omtalt.

Programområde 10 Helse og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

700

Helse- og omsorgsdepartementet

210 749

235 264

236 340

0,5

701

E-helse, helseregistre mv.

752 457

714 133

442 284

-38,1

702

Beredskap

28 512

28 399

28 509

0,4

703

Internasjonalt samarbeid

74 936

66 854

65 896

-1,4

709

Pasient- og brukerombud

68 632

Sum kategori 10.00

1 066 654

1 044 650

841 661

-19,4

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–23

Statens egne driftsutgifter

914 862

831 227

594 048

-28,5

70–89

Andre overføringer

151 792

213 423

247 613

16,0

Sum kategori 10.00

1 066 654

1 044 650

841 661

-19,4

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

210 749

235 264

236 340

Sum kap. 0700

210 749

235 264

236 340

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2017:

  • Bioteknologirådet

  • Direktoratet for e-helse

  • Folkehelseinstituttet

  • Helsedirektoratet, inkl. Helfo

  • Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

  • Norsk pasientskadeerstatning

  • Statens helsetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Statens strålevern

  • Mattilsynet (faglig ansvar)

  • Helse Midt-Norge RHF

  • Helse Nord RHF

  • Helse Sør-Øst RHF

  • Helse Vest RHF

  • Norsk Helsenett SF

  • AS Vinmonopolet

I sesjonen 2016–2017 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

  • Prop. 1 S Tillegg 1 (2016–2017) Endring av Prop. 1 S (2016–2017) Statsbudsjettet 2017 under Helse- og omsorgsdepartementet (innføring av en ordning med nøytral merverdiavgift i helseforetakene)

  • Prop. 1 S Tillegg 4 (2016–2017) Endring av Prop. 1 S Tillegg 1 (2016–2017) Statsbudsjettet 2017 under Helse- og omsorgsdepartementet (innføring av en ordning med nøytral merverdiavgift i helseforetakene)

  • Prop. 7 L (2016–2017) Endringer i helseberedskapsloven mv. (beredskapsregistre mv.)

  • Prop. 26 S (2016–2017) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Helse- og omsorgsdepartementet

  • Prop. 49 L (2016–2017) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven m.m. (styrket pårørendestøtte)

  • Prop. 68 L (2016–2017) Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

  • Prop. 69 S (2016–2017) Endringer i statsbudsjettet 2017 under Helse- og omsorgsdepartementet for å dekke økte kostnader i barnevaksinasjonsprogrammet

  • Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.)

  • Prop. 75 L (2016–2017) Endringar i pasient- og brukarrettslova, helsepersonellova m.m. (styrking av rettsstillinga til barn ved yting av helse- og omsorgstenester m.m.)

  • Prop. 89 L (2016–2017) Endringer i transplantasjonslova mv. (gjennomføring av organhandelskonvensjonen i norsk rett)

  • Prop. 109 L (2016–2017) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og helseberedskapsloven (registrerings- og tilsynsordning for salg av tobakksvarer mv.)

  • Prop. 127 LS (2016–2017) Endringer i legemiddelloven og patentloven (legemidler til barn) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 92/2017 av 5. mai 2017 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 1901/2006 om legemidler til barn mv.

  • Prop. 147 S (2016–2017) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar)

  • Prop. 150 L (2016–2017) Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven)

  • Meld. St. 13 (2016–2017) Kvalitet og pasientsikkerhet 2015

  • Meld. St. 39 (2016–2017) Evaluering av bioteknologiloven

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte 0,412 mill. kroner til kap. 453 Sivil klareringsmyndighet, post 01, Driftsutgifter knyttet til drift av den nye sivile klareringsmyndigheten som etableres i Moss, jf. omtale i Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018).

Kap. 701 E-helse, helseregistre mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

196 536

209 213

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

407 891

354 128

256 341

70

Norsk Helsenett SF

109 758

112 236

147 244

71

Medisinske kvalitetsregistre

38 272

38 556

38 699

Sum kap. 0701

752 457

714 133

442 284

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 359,2 mill. kroner til nytt kap. 744 Direktoratet for e-helse jf. side 126.

  • 35 mill. kroner til modernisering av Folkeregisteret

  • 15 mill. kroner til videreutvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

  • 32,6 mill. kroner flyttes fra kap. 571, post 60, under Kommunal og moderniseringsdepartementet (rammetilskuddet til kommunene) for å finansiere kommunenes tilknytning til helsenettet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 744, Direktoratet for e-helse, jf. budsjettforslag på side 126.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker oppfølgning og gjennomføring av prosjekter for å styrke digitalisering av helse- og omsorgstjenesten.

  • Det foreslås å flytte 150 mill. kroner til kap. 744, post 21, jf. budsjettforslag på side 126.

Bevilgningen foreslås økt med:

  • 35 mill. kroner til modernisering av Folkeregisteret

  • 15 mill. kroner til videreutvikling av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Én innbygger – én journal

Nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet. IKT-systemene som helsepersonell bruker i dag støtter i for liten grad opp under dette og helseaktørenes arbeidsprosesser. Gjennom nasjonalt e-helsestyre, hvor sentrale helseaktører er representert, samarbeider sektoren om utviklingstiltak innen e-helse. Direktoratet for e-helse har en porteføljestyring som bidrar til at prosjekter blir sett i sammenheng tematisk og tidsmessig. Aktørene bidrar også i arbeidet med én innbygger – én journal.

Det vises til kap. 744, post 21.

Digitale tjenester til innbyggere og helsepersonell

Helsepersonell skal ha rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige pasientopplysninger uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk og trenger behandling. Helsepersonell skal ha digitale verktøy for kunnskap og beslutnings- og prosesstøtte som på en enkel og brukervennlig måte hjelper med å stille riktig diagnose, planlegge behandlingsforløp og forskrive legemidler.

Innbyggerne bruker i stor grad de tilgjengelige digitale helsetjenestene på nett. Mobile plattformer som nettbrett og smarttelefon gir enklere og raskere tilgang til nettbaserte helse- og omsorgstjenester. Digitale tjenester bidrar til å gi brukerne bedre oversikt over og innflytelse på egen helse og behandling. Dette legger grunnlaget for en endret pasient- og brukerrolle. Pasientens helsetjeneste skal være utgangspunkt for utviklingen av digitale tjenester til innbyggerne.

Helsenorge.no

Tilgang til digitale helsetjenester på nett gir innbygger bedre oversikt, innflytelse på egen helse og behandling. Helsenorge.no er den nasjonale plattformen for realiseringen av innbyggertjenester og innbyggers kanal i kontakten med helsetjenesten. Helsenorge.no er mye besøkt og i 2017 har det i snitt vært 1,5 millioner besøkende månedlig på nettsiden, med en besøkstopp på 2,1 millioner i mars. I 2017 er flere nye tjenester gjort tilgjengelig for innbyggeren. Det er bl.a. etablert utvidet funksjonalitet for tilbakebetaling av utførte pasientreiser, oversikt over helseregistre, SMS-varsling til innbygger og flere samvalgsverktøy. Informasjon om planlagte og pågående kliniske studier i spesialisthelsetjenesten skal forbedres for å gjøre den lettere å bruke for pasienter, pårørende og helsepersonell.

Arbeidet med å gjøre tilgjengelig flere digitale tjenester for innbygger på nett skal videreføres i 2018. Det skal utvikles sikker digital dialog med fastlegen, dialogtjenester for brukere av hjemmetjenesten og dialogtjenester for innbygger mot spesialisthelsetjenesten. Dialogtjenestene vil inneholde funksjonalitet for endring og bestilling av timeavtaler, innsynsløsninger, e-konsultasjon mv.

Det er et mål at helsenorge.no tilrettelegges slik at markedet selv kan utvikle tjenester som gjøres tilgjengelig på den nasjonale helseportalen.

Kjernejournal

Tilgang til viktig informasjon i akutte situasjoner bidrar til økt pasientsikkerhet. I løpet av 2017 fikk alle innbyggere tilgang til egen kjernejournal via helsenorge.no. I kjernejournalen kan innbygger se hvilken informasjon som er tilgjengelig for helsepersonell og styre hvem som kan se informasjon. Innbygger kan selv bidra til å gjøre opplysningene i kjernejournalen bedre ved å legge inn egne opplysninger.

Kjernejournalen er i all hovedsak gjort tilgjengelig for fastlegen, legevakten og akuttmottak på sykehus. Implementeringen i den akuttmedisinske kjeden skal fullføres våren 2018. Erfaringene med bruk av kjernejournal viser at løsningen har bidratt til å redde liv i akutte situasjoner. Det er fortsatt helsepersonell som ikke kjenner til kjernejournal. Arbeidet med å gjøre kjernejournal kjent skal videreføres gjennom tiltak for å få flere til å ta godkjenningsprøven som er tilgjengelig på nett.

I 2018 vil arbeidet med å innføre kjernejournalløsningen til pleie- og omsorgstjenestene starte. Innføringen av løsningen i kommunene vil være avhengig av leverandørene. I tillegg skal kjernejournal utvikles slik at innbyggeren kan registrere ønske om organdonasjon. Det vil som del av løsning for registering av ønske om organdonasjon legges til rette for elektronisk varsling til nærmeste pårørende.

E-resept

Sikker legemiddelhåndtering er viktig for pasientsikkerheten. E-resept bidrar til økt pasientsikkerhet gjennom enklere og tryggere håndtering av legemidler. E-resept er innført hos fastleger, sykehus, bandasjister og apotek i hele landet. I juni 2017 ble det rekvirert over 2,4 millioner e-resepter. Samtidig ble det utlevert over 3,8 millioner e-resepter. Oversikt over egne resepter på helsenorge.no gir innbyggere bedre mulighet til å administrere egen helse og behandling.

Det er fortsatt behov for å modernisere og utvikle e-reseptløsningen. Se også omtale under Pasientens legemiddelliste.

I 2017 er e-resept innført på alle sykehus. Videre er det i 2017 gjennomført regelverksendringer slik at tannleger, jordmødre og helsesøstre som rekvirerer legemidler kan benytte e-reseptløsningen. Det er utarbeidet tekniske og funksjonelle spesifikasjoner for disse nye rekvirentgruppene. Det er den enkelte leverandør av elektronisk pasientjournal som må implementere funksjonaliteten slik at den blir tilgjengelig for disse aktørene. Det er lagt til rette for at rekvirenter og annet helsepersonell kan få tilgang til pasientens legemiddelinformasjon via kjernejournalen. Dette gir sikrere legemiddelhåndtering i hele helse- og omsorgstjenesten.

Nettapotek er tatt i bruk av flere apotekkjeder etter at det er åpnet for netthandel med reseptpliktige legemidler. Nettapotek benytter e-reseptløsningen. Gjennom nettapotek har innbyggerne som har problemer med å komme seg til apotek som følge av egen helse eller lang reisevei en enklere tilgang til legemidlene de trenger.

Teknisk løsning for multidose prøves ut av flere fastleger. Løsningen legger til rette for at forskrivning for multidosepasienter og dialog mellom lege og apotek kan skje via reseptformidleren. Det planlegges med innføring for alle fastleger i 2018 og 2019.

EPJ-løftet

Siden 2014 har staten og Legeforeningen i samarbeid gjennomført tiltak for å heve kvaliteten på de elektroniske pasientjournalsystemene (EPJ) på allmennlegekontor. Direktoratet for e-helse, koordinerer utviklingsprosjektene mellom staten, legene og EPJ-leverandørene. Fra 2016 ble det også avsatt midler for tilsvarende utvikling for fysioterapeuter. Midlene til EPJ-løftene videreføres i 2018. Se også omtale under kap. 762, post 63.

Pasientens legemiddelliste

Feil bruk av legemidler er en av de vanligste årsakene til pasientskader. Risikoen for alvorlige legemiddelfeil er særlig stor i overgangene mellom enheter i helse- og omsorgstjenesten. I tillegg øker risikoen når pasienter bruker flere legemidler, og når flere helsepersonell på ulike nivå er involvert i behandlingen. En oppdatert oversikt over legemidlene som hver enkelt pasient skal bruke er ett av de viktigste tiltakene som kan gjøres for å bedre pasientsikkerheten på legemiddelområdet. Målet er en komplett, oppdatert og strukturert felles legemiddelliste som oppdateres automatisk hver gang det gjøres endringer i legemiddelbruken.

En felles oversikt over pasientens legemidler vil gjøre det mulig for helsepersonell å dele informasjon om pasientens faktiske legemiddelbruk på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Innføringen vil måtte bygge videre på tekniske løsninger og infrastruktur i e-resept, kjernejournal og helsenorge.no. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag om forskriftsendringer for å etablere pasientens legemiddelliste med frist september 2017. Legemiddellisten skal innføres trinnvis med planlagt oppstart i 2018. Innføring av pasientens legemiddelliste i helse- og omsorgstjenesten i kommunene forutsetter at kommunene har etablert infrastruktur og sikkerhetsløsning for pålogging

Elektronisk helsekort for gravide

Elektronisk helsekort for gravide er ett av flere tiltak for å nå regjeringens mål om å styrke svangerskaps- og barselomsorgen i kommunene. Et elektronisk helsekort skal være tilgjengelig for helsepersonell som samarbeider om svangerskapsomsorgen og den gravide selv. Den gravide skal få tilgang til løsningen via helsenorge.no.

I 2017 har Direktoratet for e-helse startet arbeidet med arkitekturmodell for å realisere et elektronisk helsekort for gravide. Det pågår et forarbeid knyttet til referansearkitektur for bl.a. standarder, kodeverk og infrastruktur.

Velferdsteknologi – helse- og omsorgstjenester på nye måter

Nasjonalt velferdsteknologiprogram er etablert for å nå målet om at velferdsteknologi er en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Programmet ledes av Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse i samarbeid med KS. Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet består av flere nasjonale prosjekter. Programmet skal i tillegg bidra til å innføre velferdsteknologi i spesialisthelsetjenesten, slik at velferdsteknologi er en integrert del av hele helse- og omsorgstjenesten.

Gjennomføring av kompetansetiltak skal sikre erfaringsoverføring og opplæring av kommuner når de skal ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Det er utviklet et veikart for tjenesteinnovasjon/velferdsteknologi, som gir veiledning til kommunene i hvordan velferdsteknologiprosjekter kan drives fram i praksis. Videre er det utviklet en opplæringspakke, Velferdsteknologiens ABC, som skal hjelpe kommunene i opplæring av helsepersonell. Metodikken og verktøyet er godt mottatt av kommunene og gir gode effekter.

Velferdsteknologi er ikke lenger utelukkende et kommunalt omsorgsanliggende, men vil på sikt utgjøre et viktig verktøy i spesialisthelsetjenesten og i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi for mestring, trygghet, behandling og oppfølging. Velferdsteknologi skal bidra til mestring for brukerne, og gi nye muligheter for behandling og oppfølging av kronisk syke mennesker på avstand.

Teknologier for trygghet- og mestring

I 2017 er arbeidet med teknologier for trygghet- og mestring gått over fra pilotering og utprøving, til innføring og skalering til nye kommuner. Resultatene og erfaringene fra de opprinnelige 34 utprøvningskommunene har kommet andre kommuner til gode. Resultatet av dette er at trygghetsteknologi som fallsensorer, elektroniske dørlåser, trygghetsalarm og digitale medisindispensere er blitt en integrert del av tjenesten i flere kommuner. Rundt 200 kommuner i 28 samarbeidsprosjekter ble tatt opp i det nasjonale programmet i 2017. Arbeidet med å integrere trygghetsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal videreføres i 2018.

Sentralt i de nasjonale prosjektene står gevinstrealisering. Evalueringsrapporter viser at bruk av velferdsteknologi har store gevinster når det brukes riktig. Eksempelvis gir riktig bruk av velferdsteknologi redusert behov for hjemmetjenester, utsatt behov for institusjonsplass, bedre helse for pasient gjennom bedre oppfølging, økt trygghet, frihet, mestring og selvstendighet for brukere og pårørende. Dokumentasjonen på dette teknologiområdet er god, og det er derfor viktig at kommunene utnytter denne teknologien i omstillingen av helse- og omsorgstjenestene. Se nærmere omtale under kap. 761, post 21.

Avstandsoppfølgning

Nasjonalt velferdsteknologiprosjekt for avstandsbehandling og -oppfølging av kronisk syke ble etablert i 2015, jf. Innst. 11 S (2014–2015). Utprøvningen har siden 2015 pågått i fire bydeler i Oslo, Sarpsborg kommune, Trondheim kommune og Stavanger kommune. I dette prosjektet får pasienter med kroniske lidelser oppfølging hjemmefra via nettbrett og mobil sensorteknologi. Pasientene skal følges opp av sine responssentre, primærhelseteam eller andre steder i helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonell kan følge med på målingene via responstjeneste og sette i verk tiltak ved behov.

Dagens utprøvingsprosjekter videreføres våren 2018 for å innhente mer kunnskap og erfaring som grunnlag for nasjonale anbefalinger og skalering. I tillegg skal det i 2018 startes opp en ny utprøving av medisinsk avstandsoppfølging knyttet til pilotene for primærhelseteam. Det blir også viktig å måle den kliniske effekten av avstandsoppfølging, samt hvordan samspillet mellom primær- og spesialisthelsetjeneste påvirkes.

Verktøy for sosial kontakt og støtte til barn- og unge

Arbeidet med å utvikle og prøve ut teknologiske verktøy for sosial kontakt blant eldre videreføres. Det jobbes også med teknologisk støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Det samme gjelder tilskuddsordningen for oppdrag sosial kontakt på tvers av generasjonsgrenser. Nasjonalt senter for e-helseforskning har i 2017 publisert en kunnskapsoppsummering om dette prosjektet. Se omtale under kap. 761, post 21.

Oppdaterte og tilgjengelige helsedata

Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010–2020 ligger til grunn for arbeidet med å oppdatere og gjøre tilgjengelig data fra helseregistrene. Helseregisterstrategien skal bidra til bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av data i de nasjonale helseregistrene. Arbeidet skal understøtte de økende kravene til kunnskap i helse- og omsorgssektoren.

I 2017 etablerte Direktoratet for e-helse et program for utvikling av fellesløsninger for helseregistrene (helsedataprogrammet) på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedataprogrammet gjennomføres i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og de regionale helseforetakene og en rekke andre interessenter. Helsedataprogrammet bygger på erfaringene fra Nasjonalt helseregisterprosjekt og skal bidra til å styrke gjennomføringen av helseregisterstrategien.

Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å utrede en helseanalyseplattform som skal gi bedre og sikrere tilgang til helsedata og legge til rette for avanserte analyser på tvers av helseregistre og andre kilder til helseopplysninger. Det er en ambisjon at plattformen skal bidra til utprøving og utvikling av ny teknologi innen helseanalyse. Personvern og informasjonssikkerhet vil være høyt prioritert og førende for utviklingen. Direktoratet har inngått en samarbeidsavtale med Forskningsrådet om realisering av helseanalyseplattformen. Målet for samarbeidet er å etablere en nasjonal infrastruktur for tilgang til og analyse av data, og en effektiv og moderne tjeneste til forskere.

Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte i 2016 helsedatautvalget for å utrede et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata. Utvalget leverte sine anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet 30. juni 2017. Et samlet utvalg mener at pågående tiltak for å gjøre tilgangen til helsedata enklere og sikrere må gjennomføres så raskt som mulig. Utvalget mener imidlertid at tiltakene ikke er tilstrekkelige til å løse de grunnleggende utfordringene. Utvalgets flertall anbefaler derfor at det innføres et nytt system for tilgang til helsedata. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt utvalgets rapport på en høring. Rapporten og høringsinnspillene vil samlet sett være et viktig bidrag til det videre arbeidet med å gjennomføre helseregisterstrategien.

Som en konsekvens av ny helseregisterlov og EUs personvernforordning, pågår det et omfattende arbeid for å oppdatere alle forskriftene for de lovbestemte helseregistrene. Departementet har sendt forslag til forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser på høring og arbeider med en egen forskrift for medisinske kvalitetsregistre. Stortinget har vedtatt at det skal etableres et kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), jf. lov av 17. juni 2016 om endringer i helseregisterloven § 11, og Prop. 106 L (2015–2016) og Innst. 373 L (2015–2016). Forskriften for registeret ble vedtatt ved kongelig resolusjon 25. august 2017.

I 2016 og 2017 har arbeidet med Kommunalt pasient- og brukerregister vært rettet mot å etablere registeret basert på Kuhr (kontroll og utbetaling av helserefusjon) og forberede inkludering av Iplos (individbasert helse- og omsorgsstatistikk). Første versjon av registeret vil i løpet av 2017 bli etablert basert på Kuhr-data. I 2018 vil Helsedirektoratet prioritere inkludering av Iplos-data og videre utvikling av innholdet i registeret. Hovedformålet med registeret er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. I tillegg vil registeret være en viktig datakilde for kvalitetsforbedringsarbeid, produksjon av statistikk, forebyggende arbeid, beredskap, analyser, forskning og Nasjonal kjernejournal. Sammen med Norsk pasientregister (NPR) skal kommunalt pasient- og brukerregister gjøre det mulig å følge hele pasientforløp mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 658 (2015–2016), 18. mai 2016:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede modeller og en infrastruktur for et trygt og etisk forsvarlig samarbeid mellom norske offentlige biobanker, helseregistre og industrielle aktører.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av dokument 8:24 S (2015–2016) om et løft for norske biobanker, jf. Innst. 240 S (2015–2016). Vedtaket er fulgt opp gjennom mandatet til helsedatautvalget som Helse- og omsorgsdepartementet satte ned i juni 2016 for å utrede et bedre og mer effektivt system for behandling av helsedata. Utvalget ba Biobank Norge, som nasjonal forskningsinfrastruktur på området, om å:

  • vurdere og definere hvilke særlige behov næringslivet har

  • vurdere og definere hvilke organisatoriske, juridiske og tekniske tiltak for å møte næringslivets behov

  • beskrive trender, markedsmuligheter og gode eksempler på bruk av helsedata som grunnlag for innovasjon og næringsutvikling

En arbeidsgruppe under Biobank Norge leverte en rapport til helsedatautvalget 1. april 2017 som inngår som en del av grunnlagsmaterialet for helsedatautvalgets anbefalinger. Helsedatautvalget leverte 30. juni 2017 sine anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten er sendt på høring med frist 1. desember 2017. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til videre prosess når høringen er gjennomført.

Oppdaterte folkeregisterdata

Skattedirektoratet skal i perioden 2016–2019 modernisere Folkeregisteret. Det ble i 2016 etablert et samarbeidsprosjekt i Direktoratet for e-helse med bred deltagelse fra helse- og omsorgssektoren. Samarbeidsprosjektet har gjennomført en foreløpig vurdering av effekter for helsesektoren. Innføring av et modernisert register vil føre til raskere tildeling av fødselsnummer til nyfødte, sikrere identifisering av nyfødte og raskere innmelding og formidling av dødsfall. Samlet sett vil dette gi økt pasientsikkerhet og redusert ressursbruk for tjenesten. I 2018 foreslås det bevilget midler til å starte arbeidet med å digitalisere dødsmeldingen og oppgradere eksisterende melding om fødsel til det nye registeret. Innføring av nye meldinger hos alle berørte parter, inkludert private og kommunale aktører, må gå over flere år fram til 2021. Arbeidet må ses i sammenheng med Folkehelseinstituttets arbeid for å modernisere Dødsårsaksregisteret.

Post 70 Norsk Helsenett SF

Det foreslås å flytte 32,6 mill. kroner fra kap. 571, post 60, under Kommunal og moderniseringsdepartementet (rammetilskuddet til kommunene). Flyttingen skal forenkle og effektivisere kommunenes innbetaling av medlemsavgift for tilkobling til helsenettet. Innbetalingen har tidligere vært gjennomført månedlig fra den enkelte kommune. Fra 2018 skal medlemsavgiften bevilges direkte til Norsk Helsenett SF.

Norsk Helsenett SF skal bidra til at det foreligger en hensiktsmessig og sikker infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Statsforetaket har en viktig rolle i arbeidet med å digitalisere helse- og omsorgssektoren og skal bidra i Direktoratet for e-helse sitt arbeid med å realisere nasjonale strategier, herunder én innbygger – én journal.

Norsk Helsenett SF har fått i oppdrag å etablere et brukerfinansiert tjenestesenter for IKT, anskaffelser og arkiv for alle etater i den sentrale helseforvaltningen. Det vises til omtale i del III, pkt. 13.2 Fornye, forenkle og forbedre.

IKT-infrastruktur og drift av IKT-tjenester

Norsk Helsenett SF har ansvaret for sektorens felles infrastruktur, helsenettet, og drift av IKT-tjenester som er viktig for den elektroniske samhandlingen. Statsforetaket skal sørge for sikker, stabil og effektiv drift av helsenorge-portalen, kjernejournal, sentrale helseadministrative registre, medisinske kvalitetsregistre og de løsninger statsforetaket har driftsansvar for.

Norsk Helsenett SF skal legge til rette for framtidsrettede løsninger som understøtter effektiv elektronisk samhandling mellom aktørene i sektoren. Nytt stamnett med høyere kapasitet og bedre tilgjengelighet skal legge til rette for en framtidsrettet infrastruktur som skal ta høyde for endringer som vil kunne komme i realiseringen av én innbygger – én journal.

De ulike aktørenes behov for tjenester endrer seg raskt i takt med digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Norsk Helsenett SF er etablert med et ikke-økonomisk formål og skal levere best mulig tjenester til lavest mulig pris til sine kunder.

Norsk Helsenett SF skal fortsette arbeidet med å samle teknisk drift av de medisinske kvalitetsregistrene.

Informasjonssikkerhet

Norsk Helsenett SF har en operativ rolle i det nasjonale arbeidet med informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Direktoratet for e-helse, jf. omtale under kap. 744, post 21.

Overvåkingssenteret i Norsk Helsenett SF, HelseCERT (Computer Emergency Response Team), gjør et viktig arbeid med forebygging og hendelseshåndtering i sektoren. HelseCERT skal spre kompetanse om IKT-trusler og beskyttelsesmekanismer, og kontinuerlig overvåke trafikken i helsenettet. Senteret skal samarbeide med Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), NorCERT og andre nasjonale og internasjonale enheter. Gjennom HelseCERT er det etablert et nasjonalt kompetanseforum for IKT-sikkerhet med deltakere fra ulike deler av helse- og omsorgssektoren. Hensikten er å bidra til erfaringsutveksling og kompetansespredning.

Norsk Helsenett SF skal bidra til etablering av felleskomponenter som del av den nasjonale sikkerhetsinfrastrukturen. Nasjonalt beskyttelsesprogram skal videreutvikles iht. eksisterende planer for å øke sektorens evne til å forebygge, oppdage og håndtere alvorlige IKT-hendelser.

Norsk Helsenett SF skal drifte og bidra i videreutviklingen av helseadministrative registre slik at de er oppdatert og har høy datakvalitet. Helseadministrative registre er et fundament for den nasjonale sikkerhetsinfrastrukturen. Eksempler på slike registre er adresseregisteret, helsepersonellregisteret, fastlegeregisteret og legestillingsregisteret.

Center for Cyber and Information Security (CCIS) er et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetansebygging innen cyber og informasjonssikkerhet. Senteret skal bidra til å styrke samfunnets kompetanse på å beskytte og respondere på kriminelle handlinger knyttet til cyber- og informasjonssikkerhet. I 2016 ble det bevilget 2 mill. kroner i basistilskudd for å sikre deltakelse i og læring fra nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Midlene foreslås videreført i 2018. CCIS har etablert en forskningsgruppe innenfor cyber- og informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren.

Forvaltning av digitale tjenester

I 2016 ble det sendt over 192 millioner medisinske meldinger i helsenettet mellom kommuner, sykehus, fastleger og andre aktører. Dette er en økning på 13,6 pst. fra året før. Statsforetaket skal fortsette arbeidet med forvalting av elektronisk meldingsutveksling, i samarbeid med de andre aktørene i sektoren. Kompetansen og nettverket som er etablert i arbeidet med meldingsutbredelse skal videreføres og støtte opp under behov og videre utvikling knyttet til elektronisk samhandling og IKT-tiltak i kommunesektoren.

Det skal legges til rette for å spre kunnskap om helseteknologi via KomUT-nettverket, og bidra til gode modeller for innføring og bruk av helseteknologi, se omtale av Nasjonalt velferdsteknoogiprogram under kap. 701, post 21.

Norsk Helsenett SF fikk i 2017 i oppdrag å videreutvikle det nasjonale testsenteret til også å omfatte testing av funksjonalitet i velferdsteknologiske løsninger. Det etablerte kompetansenettverket Komut skal videreutvikles for å understøtte kommuner med innføring av velferdsteknologi.

Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Bevilgningen dekker finansiering av nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Videre dekker bevilgningen videreutvikling av tekniske fellesløsninger i Nasjonal IKT, og implementering av felles infrastruktur (teknologiske, organisatorisk og faglig) for medisinske kvalitetsregistre.

Medisinske kvalitetsregistre er registre som løpende kan dokumentere behandlingsresultater for en avgrenset pasientgruppe med utgangspunkt i individuelle behandlingsforløp. Data fra medisinske kvalitetsregistre er et viktig virkemiddel for å gi systematisk kunnskap om kvalitet, variasjon i kvalitet og oppnådd helsegevinst fra ulike behandlingsmetoder for en avgrenset pasientgruppe over tid gjennom helseanalyser og forskning. Medisinske kvalitetsregistre inneholder strukturert informasjon om pasientbehandlingen på et mer detaljert nivå enn sentrale helseregistre som Norsk pasientregister, og gir derfor et godt grunnlag for analyser og forskning som grunnlag for faglig kvalitetsforbedring, utvikling av resultatbaserte kvalitetsindikatorer, samt planlegging og styring.

Det er behov for medisinske kvalitetsregistre for flere pasientgrupper og fagområder. Helsedirektoratet utga i 2016 rapporten Områder i helsetjenesten med mangelfullt kunnskapsgrunnlag og mulig etablering av kvalitetsregistre. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å ta utgangspunkt i rapporten og lage en plan for prioriterte fagområder for utvikling av nye kvalitetsregistre.

De regionale helseforetakene har ansvar for å finansiere faglig og teknisk drift av kvalitetsregistre med nasjonal status, og å bidra til at registrene benyttes i tråd med formålet. Det pågår et arbeid i regi de regionale helseforetakene med å samle teknisk drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistrene i Norsk Helsenett SF. Se omtale kap. 701, post 70.

Ved inngangen til 2017 hadde 54 medisinske kvalitetsregistre nasjonal status. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for etablering og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre og beslutter hvilke registre som får nasjonal status.

Det nasjonale medisinske kvalitetsregistrene publiserer årsrapporter som brukes som grunnlag for å vurdere måloppnåelse og for å videreutvikle registrene. Høy dekningsgrad og datakvalitet er avgjørende for at registrene skal kunne brukes som grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning. Helse- og omsorgsdepartementet har i styringsdialogen med de regionale helseforetakene påpekt at det skal legges vekt på tiltak knyttet til nasjonal dekningsgrad, datakvalitet, resultatformidling og dokumentasjon på bruk av registerdata til kvalitetsforbedring og forskning. Rapporteringen viser at de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene i stadig større grad bidrar med data som grunnlag for kvalitetsforbedring og forskningsprosjekt. Hvert år offentliggjøres resultater som er tilrettelagt for pasienter og befolkning på nettsiden www.kvalitetsregistre.no. I 2016 publiserte 49 av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene resultater på nettsiden, og 41 av registrene viste resultater på sykehusnivå. I alt 24 registre inkluderte i 2016 pasientrapporterte resultater.

Det er fortsatt for mange kvalitetsregistre som har for lav dekningsgrad. De regionale helseforetakene har satt i verk flere tiltak som skal bidra til økt dekningsgrad. I tillegg har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utrede hvordan økonomiske insentiver kan brukes til å øke dekningsgraden til kvalitetsregistrene. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med en forskrift for medisinske kvalitetsregistre som bl.a. skal legge til rette for at innsamling av data til kvalitetsregistre kan skje på bakgrunn av reservasjonsrett framfor samtykke fra pasientene.

I 2017 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å knytte utviklingen av medisinske kvalitetsregistre tettere opp mot journalsystemene gjennom IKT-strategiene i de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har utarbeidet en strategi for nasjonale medisinske kvalitetsregistre for perioden 2016–2020 som er forankret i de regionale kvalitetsstrategiene, i strategien for Nasjonal IKT HF og nasjonale tiltak på helseregisterfeltet og e-helseområdet.

Direktorat for e-helses arbeid med helsedataprogrammet og det langsiktige arbeidet med én innbygger – én journal er viktig for utviklingen av framtidens kvalitetsregistre. Målet er å dreie ressursene fra datainnhenting til kvalitetssikring og analyse av data, og etablere kvalitetsregistre på nye fagområder. Helsedataprogrammet skal bidra til å redusere dobbeltrapportering og til enklere og sikrere tilgang til helsedata. På sikt kan gjennomføring av én innbygger – én journal bidra til automatisk uttrekk av journaldata til kvalitetsregistre. Fagmiljøene knyttet til kvalitetsregistrene er derfor viktige premissleverandører i arbeidet med å utvikle felles løsninger i regi helsedataprogrammet og i det videre arbeidet med én innbygger – én journal.

Kap. 3701 E-helse, helseregistre mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

168 793

70 003

71 534

Sum kap. 3701

168 793

70 003

71 534

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker utvikling av felleskomponenter for helse- og omsorgstjenesten.

Kap. 702 Beredskap

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

24 750

24 579

24 656

70

Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

3 762

3 820

3 853

Sum kap. 0702

28 512

28 399

28 509

Helseberedskap er en del av samfunnssikkerhetsområdet og har til formål å verne befolkningens liv og helse og sørge for nødvendig helsehjelp i kriser og krig.

Helseberedskap bygger på den daglige helse- og omsorgstjenesten og det daglige folkehelsearbeidet – strålevern, smittevern, miljørettet helsevern og mattrygghet – samt forsyningssikkerhet av legemidler, materiell, drikkevann, IKT og annen kritisk infrastruktur. Alt i tråd med prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Ansvar for helseberedskap følger av helseberedskapsloven og øvrig helselovgivning. Helseberedskap finansieres i hovedsak over driftsbudsjettene. I dette kapitlet omtales hovedområdene for helseberedskapen. Det vises også til Tilstandsvurdering for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor helse- og omsorg i kapittel 11, i del III.

Hovedinnsatsområdene er: krisehåndteringsevne, beredskap mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer, kritisk infrastruktur som IKT, energi, vann, legemidler og materiell og nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Mål for 2018:

  • Beredskap basert på risikooversikter og erfaring fra hendelser og øvelser

  • Gjennomføre Nasjonal helseøvelse 2018

  • Styrke helseberedskapen mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer

  • Styrke helseberedskapen for drikkevann, IKT, legemidler og materiell

  • Styrke sivilt-militært og internasjonalt helseberedskapssamarbeid

Krisehåndteringsevne

Helsesektorens krisehåndteringsevne bygger på den daglige tjenesten, oversikt over risiko, forebygging, beredskapsplanlegging, øvelser og erfaring fra håndtering av hendelser. Nasjonal helseberedskapsplan klargjør roller og ansvar. Helsedirektoratet får som regel delegert fullmakt til å koordinere helsetjenestens innsats ved kriser. De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen og skal ved kriser om nødvendig legge om og utvide driften. Kommunene har tilsvarende ansvar for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle som oppholder seg i kommunen. Kommunene har videre ansvar for å beskytte befolkningens helse og forebygge sykdom og skade – herunder sørge for smittevern, miljørettet helsevern, trygt drikkevann og strålevern. Overordnede planer er supplert av spesialiserte kompetansemiljøer og planer på enkeltområder.

Terrorangrepet mot regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli og katastrofen i Japan i 2011, mot Statoil i Algerie 2013, orkanen på Vestlandet 2011, Ebolautbruddet i Vest-Afrika 2014–2015 og situasjonen med økte asylankomster til Norge 2015 er eksempler på hendelser hvor det er tatt i bruk beredskapsplanverk i helsesektoren. Evalueringene etter disse hendelsene har påpekt læringspunkter, samtidig som de har konkludert med at hovedinnretningen på helseberedskapen i Norge er god.

Evalueringen etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 er i all hovedsak fulgt opp. Gjenstående tiltak følges opp av Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene. Det gjennomføres fortsatt tiltak i tjenesten for å heve kompetansen på oppfølging av mennesker som har vært utsatt for traumatiserende hendelser. Kommunene og spesialisthelsetjenesten har gjort en stor innsats for å gi de som ble rammet et verdig og godt tilbud. Mange har fått støtte og behandling. Samtidig har flere opplevd å ikke få hjelpen de trengte. Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag om å tydeliggjøre kommunenes plikt til psykososial beredskap og oppfølging i helse- og omsorgstjenesteloven. Lovendringen trer i kraft 1. januar 2018. Oppfølging av overlevende og pårørende etter 22. juli er fortsatt prioritert. Det vises til omtale under kap. 765, post 75.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, som ble fastsatt 28. oktober 2016, har til formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves, herunder beredskap og sikkerhet.

Beredskap mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer

Det alminnelige arbeidet med smittevern, miljørettet helsevern, og atomberedskap utgjør, sammen med spesialiserte planer og kompetansemiljøer, helsesektorens beredskap mot CBRNE hendelser. CBRNE er en fellesbetegnelse på hendelser som omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensiale.

Det er etablert systemer for overvåkning, måling og analyse, samt varsling og tiltak for å forebygge og møte CBRNE-hendelser. Folkehelseinstituttet og Strålevernet har fageksperter som kan bistå kommunene og andre ved hendelser. Det er også etablert en nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for kjemiske og biologiske agens, radioaktiv stråling og eksplosiver (CBRNE-skader). Tjenesten har spisskompetanse på stråleskader, radiologiske skader, biologiske og kjemiske skader. Tjenesten er lagt til Helse Sør-Øst RHF og etablert ved Oslo Universitetssykehus HF. For å sikre rask koordinert håndtering i akuttfasen av radionukleære hendelser er det etablert et eget Kriseutvalg for atomberedskap, som Statens strålevern leder og har sekretær for. For øvrig deltar Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvaret, Politidirektoratet, Mattilsynet, Kystverket og Utenriksdepartementet.

Departementet følger opp CBRNE beredskapen i tråd med Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn og Nasjonal strategi for CBRNE beredskap 2016–2020. Atomberedskapen og kjemikalieberedskapen følges for øvrig opp i tråd med Meld. St. 19 (2014–2015), jf. Innst. 380 S (2014–2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Bestemmelser om helseberedskap ved miljøhendelser ble fastsatt i forskrift av 21. april 2017 Arbeidet med å styrke atomberedskapen, herunder innkjøp og drift av nytt utstyr for å bedre målekapasitet videreføres i 2018. Statens strålevern er fra 1. juli 2017 direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet jf. Innst. S. nr. 40 (2016–2017), jf. Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

Beredskap mot pandemier og bioterror følges også opp i tråd med Meld. St. 16 (2012–2013) Beredskap mot pandemisk influensa. Ny Nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa ble fastsatt 2014. Denne vil bli supplert av en Nasjonal plan mot alvorlig smittsomme sykdommer og en ny versjon av Nasjonal beredskapsplan mot kopper. Vaksine er et viktig tiltak for å beskytte befolkningen mot spredning av smittsom sykdom. Folkehelseinstituttet har ansvar for å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, jf. omtale under kap. 710 Vaksiner mv.

Departementet vil, som ledd i oppfølgingen av Nasjonal strategi for CBRNE beredskap 2016–2020, fastsette rammer for et kriseutvalg for biologiske hendelser med utgangspunkt i modellen for atomberedskap. Et Kriseutvalg for biologiske hendelser vil bli ledet av Helsedirektoratet, ha et smittevernfaglig sekretariat ved Folkehelseinstituttet, og faglige rådgivere fra berørte etater. Formålet er å få bedre tverrsektoriell koordinering av beredskap og håndtering av biologiske hendelser. Kriseutvalget for atomberedskap, med rådgivere og fullmakter, videreføres.

Som ledd i oppfølgingen av den norske ebolainnsatsen mot ebolautbruddet i 2014–2015 er det i 2017 startet en toårig pilot for å etablere norske Emergency Medical Teams, som skal kunne stilles til disposisjon for internasjonal innsats via EUs krisehåndteringsmekanisme. Piloten ledes av Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet, de regionale helseforetak, DSB, Forsvaret og frivillige organisasjoner. De regionale helseforetakene følger opp tiltak som gjelder spesialisthelsetjenestens ansvarsområde. Spørsmål om hvordan kommunene ivaretar sitt ansvar for å sikre tilgjengelighet til smittevernlege i alvorlige smittesituasjoner gjennomgås som en del av en revisjon av smittevernloven.

Kritisk infrastruktur som IKT, vann, legemidler og materiell

Kommuner og helseforetak har plikt til å utarbeide beredskapsplaner for de tjenestene de har ansvar for, herunder for innsatsfaktorer og infrastruktur de trenger for å yte tjenesten. De skal ha systemer for å sikre tilgang på personell, legemidler og medisinsk utstyr, IKT/ECOM-tjenester, mat, vann- og strømforsyning også i kriser. Beredskapen skal omfatte tjenester som etter lov eller avtale blir utført av private.

Helseforetakene har rapportert at de har beredskapsplaner for IKT, vann- og strømforsyning. Målsettingen til de regionale helseforetakene er at helseforetakene har prosesser for risikoerkjennelse og for å håndtere risiko i ordinær drift – risikostyring. Regionene arbeider kontinuerlig med å forbedre rutiner og metodikk for risiko- og sårbarhetsanalyser og håndtering av sårbarhet. I tillegg vil helseforetakene ha beredskapsplaner for svikt innen disse områdene, som de øver internt. Det forventes at en mer systematisk ROS-metodikk også vil framheve trening og øvelse som risikoreduserende tiltak og bidra til at dette systematiseres i helseforetakenes drift.

Helsedirektoratets avtale med grossist om nasjonalt beredskapslager av legemidler for primærhelsetjenesten er fra 1. januar 2016 erstattet av at legemiddelgrossistene har beredskapslager av legemidler til bruk i primærhelsetjenesten for minst to måneders ordinær omsetning av legemidlene som går fram av vedlegg til grossistforskriften. Det vises her til Meld. St. 28 (2014–2015), Legemiddelmeldingen, Riktig bruk – bedre helse. Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Helsedirektoratet forvalter avtaler med grossister om beredskapslagre av antivirale legemidler og jod, samt utstyr og materiell.

For drikkevann, mottar hoveddelen av Norges befolkning vann fra store vannforsyningssystemer med god kvalitet og gode beredskapsplaner. Om lag 85 pst. av vannverkene, som leverer vann til minst 50 fastboende personer, har rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplan etter helseberedskapsloven og matloven. En del mindre vannverk har mangler i sine beredskapsplaner og enkelte større vannverk mangler tilstrekkelig reservevannforsyning. For øvrig er den viktigste utfordringen gammelt og dårlig ledningsnett. Forebygging og beredskap på drikkevannsområdet følges opp i tråd med Meld. St. 19 (2014–2015), jf. Innst. 380 S (2014–2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Nasjonale mål for drikkevann følges opp i en egen gjennomføringsplan. Ny drikkevannsforskrift med skjerpede krav om forbyggende sikring og beredskap for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid trådte i kraft 1. januar 2017. Fra samme tidspunkt ble det etablert et nettverk for kompetansestøtte til vannverk for å styrke vannverkenes evne til å håndtere kritiske situasjoner. Mattilsynet er bedt om å prioritere tilsyn og bruke strengere virkemidler overfor kommuner og vannverk som ikke oppfyller regelverket. Arbeid er også satt i gang for å styrke drikkevannsområdet under totalforsvarsprogrammet.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Departementet møter i Kriserådet og forvalter instrukser for Helseberedskapsrådet, Epidemikomiteen og Kriseutvalget for atomberedskap. Departementet og sektoren samarbeider med forsvaret om planverk og øvelser bl.a. i Program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner 2017–2020, som ledes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Internasjonalt deltar Norge i Verdens helseorganisasjon og Det internasjonale atomenergibyråets samarbeid om overvåking, analyse, varsling og tiltak ved smitteutbrudd og strålerelaterte hendelser. Norge samarbeider med EU og Nato på helse- og mattrygghetsområdet og har en Nordisk helseberedskapsavtale som omfatter informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer. Det vises til omtale i kapittel 12 Internasjonalt samarbeid, i del III, Omtale av særlige tema.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker beredskapstiltak, som analyser, plan- og systemutvikling, øvelser og kompetansetiltak, beredskapslagre av legemidler og materiell, systemer for overvåkning, målekapasiteter, varsling, laboratorieberedskap og innsatsteam.

Det foreslås å flytte 0,54 mill. kroner fra kap. 740, post 01, knyttet til fordeling av kompensasjon for pensjonspremie, jf. omtale under den posten.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til beredskapstiltak, som til Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for CBRNE-skader og til Røde Kors for tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

74 936

8 043

8 079

71

Internasjonale organisasjoner

58 811

57 817

Sum kap. 0703

74 936

66 854

65 896

Formålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske hensyn i internasjonal sammenheng.

Mange av dagens helseutfordringer overskrider nasjonale grenser. Ingen land kan løse dem alene. De gode løsningene forutsetter internasjonalt samarbeid. Økt reiseaktivitet, handel, markedsføring, klimaendringer og miljøforhold, er eksempler på faktorer som påvirker oss alle, og som må løses av alle. De berører også vår nasjonale helsepolitikk. FNs bærekraftsmål (Agenda 2030), som ble vedtatt i september 2015, peker på sammenhengen mellom nasjonal og internasjonal politikk. Disse målene forplikter Norge både nasjonalt og internasjonalt.

Norge må delta i de fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes for å fremme norske helseinteresser, bidra til gode fellesskapsløsninger, og til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med verden omkring. Gjennom samarbeid vil en også dra nytte av andre lands erfaringer.

Smittsomme sykdommer er fortsatt en hovedårsak til for tidlig død globalt, men i stadig flere land utgjør ikke-smittsomme sykdommer den viktigste årsaken til for tidlig død. Tobakk, alkohol, usunt kosthold og manglende fysisk aktivitet er viktige risikofaktorer for å utvikle kroniske sykdommer. Helsesystemer i mange deler av verden er dårlig tilpasset, har for lav kapasitet, og er ikke i stand til å møte voksende utfordringer knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og aldrende befolkninger. I mange tilfeller undermineres de av dårlig tilgang på helsearbeidere, tilgang på medisiner og andre systemiske svakheter.

Økende økonomiske forskjeller mellom og innad i land fører til økt sosial ulikhet i helse.

Antimikrobiell resistens er et raskt økende og komplekst problem, med sterke sammenhenger mellom dyrehelse, menneskehelse og miljø. Denne utfordringen truer i ytterste konsekvens mange av de store framskrittene som er gjort i moderne medisin. Norge deltar i det internasjonale arbeidet på nordisk, europeisk og globalt nivå gjennom en aktiv deltakelse i ulike initiativ og organisasjoner, jf. omtale i del III, kap. 12. Norge skal fortsette å spille en aktiv rolle i det internasjonale arbeidet for å sikre fortsatt høy oppmerksomhet og for å utvikle globale løsninger på utfordringen. Ebolautbruddet i 2014 avdekket mangler i det globale beredskapssystemet mot pandemiske sykdommer.

Internasjonalt helsesamarbeid er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære budsjettkapitler. Hovedområder er FN/Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens handelsorganisasjon (WTO), EU/EØS, Europarådet, OECD, nordisk samarbeid og Barentssamarbeidet. Norge har bilaterale helsesamarbeidsavtaler med Russland, Moldova og Kina.

For nærmere omtale vises det til kapittel 12 Internasjonalt samarbeid, i del III, Omtale av særlige tema.

Mål for 2018:

  • konsolidere og videreføre reformarbeidet i WHO under generaldirektør Tedros´ ledelse, med hovedmål å ivareta organisasjonens globalt normative rolle og WHOs helsepolitiske og helsefaglige arbeid

  • støtte videre arbeid med styrking av WHOs helsekriseprogram

  • arbeide for at WHO, FAO og OIE styrker sin normative rolle på antimikrobiell resistensfeltet og følger opp høynivåerklæringen om AMR fra FNs generalforsamling, og støtte opp om at organisasjonene og medlemslandene implementerer tiltakene som angis i den globale AMR-handlingsplanen

  • bidra til god oppfølging i OECD, ILO og WHO av FNs høynivåkommisjon for helsearbeidere og økonomisk vekst

  • bidra til god oppfølging i UNODC og øvrige berørte organer, herunder WHO, og av FNs generalforsamlings spesialsesjon (UNGASS) om narkotika

  • bidra i multilaterale prosesser i oppfølgingen av vedtak av nye globale bærekrafts- og utviklingsmål

  • fortsette arbeidet med å styrke gjennomføringen av tobakkskonvensjonen både nasjonalt og internasjonalt

  • ratifisere tobakkskonvensjonens protokoll mot ulovlig handel med tobakksvarer

  • fremme norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer, byråer og komiteer på helse- og mattrygghetsområdet

  • bidra i WHO/UNECEs arbeid under protokollen om vann og helse, samt bidra og delta i miljø- og helseprosessen i regi av WHO Europa, og i The Pan-European Program on Transport, Health and Environment (THE PEP) i regi av WHO/UNECE

  • bidra og delta i WHOs og UNECEs arbeid med aktiv og sunn aldring

  • bidra i arbeidet med WHOs globale handlingsplan for fysisk aktivitet

  • delta i samarbeidet i Europarådet i tråd med norske interesser

  • styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk Ministerråd

  • ivareta norsk deltakelse i Barents helse- og sosialsamarbeid, helsesamarbeidet under Den nordlige dimensjon og Arktisk råd, bidra til gjennomføring av det norske formannskapet i Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram 2018–2019

  • ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handelsavtaler

  • videreutvikle det bilaterale helsesamarbeidet med Kina, Moldova, Russland og Colombia.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnader til ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner. Bevilgningen dekker videre kontingent til Europarådet og bidrag til European Observatory on Health Systems and Policies. Videre dekker bevilgningen ulike tiltak/prosjekter finansiert med tilførte midler fra Ministerrådet, jf. kap. 3703, post 02.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Bevilgningen dekker årlige kontingenter til programmer og byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år som følge av generell årlig beregning av EØS/EFTA-landenes bidrag til EU for deltakelse i komiteer og programmer, basert på utviklingen av Norges BNP sammenliknet med EU-landenes BNP, valutautvikling og generell kostnadsutvikling i programmene.

Kap. 3703 Internasjonalt samarbeid

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

2 000

2 044

03

Refusjon fra Utenriksdepartementet

1 236

Sum kap. 3703

1 236

2 000

2 044

Post 02 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker tilførte midler fra Nordisk Ministerråd. I tilknytning til at Norge under sitt formannskap i Nordisk Ministerråd i 2017 satte i gang treårige prioriteringsprosjekter, vil henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet få tilført midler fra Ministerrådet:

  • nordisk forskningssamarbeid for bedre helse

  • nordisk samarbeid om en kommunikasjonsplan for å motvirke antibiotikaresistens. Planen skal inneholde både folkehelse- og dyrehelseperspektivet i tråd med one health-tilnærmingen

  • nordisk samarbeid for å utvikle metoder for helsefremmende nærmiljø og lokalsamfunn.

Kap. 709 Pasient- og brukerombud

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

68 632

Sum kap. 0709

68 632

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 729 Pasient- og brukerombud. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 65.

Samfunnsoppdrag

Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven av 2. juli 1999 nr. 63, kapittel 8.

Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasienter og brukeres behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudet skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene. Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende. Ombudet søker å løse saker på lavest mulig nivå og gjerne i direkte dialog med tjenestestedene.

Det er et Pasient- og brukerombud i hvert fylke. I Hedmark og Oppland er det ett ombud og i Oslo og Akershus er det ett ombud. Ombudet i Oslo og Akershus er administrativt tilknyttet Oslo kommune. De øvrige Pasient- og brukerombudene er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet. Ombudene utfører sin virksomhet selvstendig og faglig uavhengig.

Ombudene prioriterer utadrettet og oppsøkende virksomhet for å bistå og spre kunnskap og informasjon om rettigheter og om ombudsordningen. Tilgjengelighet er et høyt prioritert område. Gjennom møter med pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenestene samler ombudene erfaringer som brukes til å styrke kvaliteten i tjenestene. Direkte tilbakemelding til tjenesteyterne og beslutningstagere er et høyt prioritert område for ombudene.

Pasient- og brukerombudet bidrar til den årlige stortingsmeldingen om Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.

Resultatrapport 2016

I 2016 mottok landets pasient- og brukerombud 14 938 henvendelser. 60 pst. av henvendelsene omhandlet spesialisthelsetjenester mens 40 pst. av henvendelsene omhandlet kommunale helse- og omsorgstjenester. Det vises til felles årsmelding for Pasient- og brukerombudene. I årsmeldingen kommer ombudene med anbefalinger til tiltak for å bedre kvaliteten i tjenestene.

Tilstandsvurdering 2017

Ombudene er tilgjengelige og bruker mye ressurser på utadrettet og oppsøkende virksomhet. Ombudene skal være synlige i viktige lokale og nasjonale fora. For å høyne kunnskapen om pasient- og brukerrettigheter i befolkningen og blant tjenesteytere, benyttes ulike metoder. Ombudsordningen videreutvikler metoder og rutiner for innsamling av pasient- og brukererfaringer for å sikre kvalitativt gode tilbakemeldinger til tjenestestedene. Det jobbes med å etablere flere metoder for kompetansedeling og flerfaglig samarbeid.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Programkategori 10.10 Folkehelse mv.

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

710

Vaksiner mv.

1 861 587

1 529 911

270 580

-82,3

712

Bioteknologirådet

8 505

9 482

9 549

0,7

714

Folkehelse

422 142

433 360

435 576

0,5

717

Legemiddeltiltak

67 784

Sum kategori 10.10

2 292 234

1 972 753

783 489

-60,3

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–23

Statens egne driftsutgifter

2 006 795

1 668 646

440 079

-73,6

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

19 279

21 750

-100,0

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

42 683

78 969

87 102

10,3

70–89

Andre overføringer

223 477

203 388

256 308

26,0

Sum kategori 10.10

2 292 234

1 972 753

783 489

-60,3

De nasjonale målene for folkehelsepolitikken er at:

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.

  • Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.

  • Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Regjeringen legger målene til grunn for utvikling av nasjonal politikk med innsats i flere samfunnssektorer for bedre levekår og en mer helsevennlig livsstil. Det er fortsatt store sosiale helseforskjeller i Norge. Sosiale forskjeller i livsstilsfaktorer som røyking, kosthold og fysisk aktivitet utgjør en vesentlig del av helseforskjellene. Målt i sykdomsbyrde er de sentrale risikofaktorene for helsetap og tapte leveår i Norge usunt kosthold, røyking, høyt blodtrykk, høy kroppsmasseindeks, høyt kolesterol, høyt fastende blodsukkernivå, høyt alkoholforbruk og fysisk inaktivitet. Det er en klar sosial gradient i hvordan disse risikofaktorene er fordelt i befolkningen knyttet til forhold som utdanning, arbeid og inntekt. Det er også store geografiske forskjeller, både innad i kommuner og mellom kommuner. Tiltak for å motvirke sosiale helseforskjeller er en viktig del av folkehelsepolitikken. Handlingsplaner og strategier gir føringer for hvordan disse utfordringene skal møtes.

Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen 2025. I Norge er tidlig død definert som død før fylte 75 år. Målet er integrert i det nasjonale folkehelsemålet ved at økningen i forventet levealder skal nås gjennom reduksjon av tidlig død og utjevning av sosiale forskjeller i helse og levealder.

De globale målene for risikofaktorer som er relevante for folkehelsepolitikken er:

  • stoppe økningen i diabetes og overvekt.

  • minst 10 pst. reduksjon av skadelig bruk av alkohol.

  • 10 pst. reduksjon av forekomst av utilstrekkelig fysisk aktivitet.

  • 30 pst. reduksjon i forekomst av tobakksforbruk.

  • 25 pst. reduksjon av forekomst av forhøyet blodtrykk.

  • 30 pst. reduksjon i gjennomsnittlig inntak av salt eller natrium.

Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål (Agenda 2030). På folkehelsefeltet gjelder dette bl.a. delmål 2.2 om ernæring, delmål 3.3 om smittsomme sykdommer, delmål 3.4 om ikke-smittsomme sykdommer, delmål 3.5 om alkohol og narkotika, delmål 6 om drikkevann og delmål 3a om styrket gjennomføring av tobakkskonvensjonen. Se også omtale under kap. 12 i del III Omtale av særlig tema.

Regjeringen la våren 2015 fram Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen. Det er tverrpolitisk enighet om de overordnede folkehelsemålene, og at det hvert fjerde år skal legges fram en melding til Stortinget, som redegjør for status og utvikling. Helse- og omsorgsdepartementet skal i 2018 starte arbeidet med en ny folkehelsemelding, jf. Meld. St. 34 (2012–2013) og Innst. 478 S (2012–2013). Sentrale temaer vil være oppfølging av tiltak for å nå de globale NCD-målene, samt arbeid for å fremme befolkningens psykiske helse og livskvalitet.

Regjeringen vil skape et samfunn som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening, og som legger til rette for helsevennlige valg. Mestre hele livet – regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) har som mål at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Flere skal oppleve god psykisk helse og trivsel, og de sosiale forskjellene i psykisk helse skal reduseres. Barnehager og skoler, arbeidsplasser, fritidsarenaer og lokalmiljø skal være helsefremmende arenaer – både fysisk og psykisk. Strategiens del om å fremme god psykisk helse hos barn og unge skal danne grunnlag for en opptrappingsplan.

Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle er et satsingsområde som følges opp med tallfestede mål gjennom Nasjonal handlingsplan for kosthold (2017–2021). Tiltakene i planen er viktige for å oppfylle WHOs NCD-mål og FNs bærekraftsmål. Planen følger også opp regjeringens intensjonsavtale med matvarebransjen. Se nærmere omtale under kap. 714, post 21.

Den nasjonale tobakksstrategien (2013–2017) har gjennom en helhetlig politikk gitt gode resultater for folkehelsen. Viktige tiltak i perioden har vært innføring av standardiserte tobakkspakninger og en ny registrerings- og tilsynsordning for tobakksalg. Helse- og omsorgsdepartementet vil videreføre innsatsen, som ses i sammenheng med det samlede arbeidet på NCD-området, gjennom en ny strategi fra 2018. Se også omtale under kap. 714, post 21.

Det nasjonale vaksineprogrammet og smittevernloven er kjernen i smittevernarbeidet. Særlig prioriterte områder er å opprettholde et vaksinasjonsprogram av høy kvalitet med bred oppslutning i befolkningen, forebygge antimikrobiell resistens, redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner, virale hepatitter og nysmitte av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Alle som er hiv-smittet skal få god oppfølging. Det er et viktig mål å sikre god beredskap mot pandemisk influensa. Disse områdene blir fulgt opp gjennom nasjonale strategier, handlingsplaner og beredskapsplaner.

I samsvar med regjeringens strategi mot antibiotikaresistens i et One health-perspektiv er det utarbeidet handlingsplaner både for tiltak innenfor helsetjenesten og innenfor matproduksjonskjeden.

Trygg mat og trygt drikkevann er en forutsetning for god folkehelse. Det faglige ansvaret på mattrygghetsområdet er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Det er et omfattende og nært samarbeid mellom departementene. Det vises til Prop. 1 S (2017–2018) for Landbruks- og matdepartementet for nærmere omtale av mattrygghet og Mattilsynets virksomhet.

For å utvikle bedre og mer effektive folkehelsetiltak er det nødvendig med et sikkert og effektivt system for tilgang til helsedata. Dette følges opp gjennom helsedataprogrammet i Direktoratet for e-helse og oppfølgingen av helsedatautvalget, jf. omtale under kap. 701.

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) har en bred tilnærming. Innsatsområdene er tidlig innsats, riktig behandling og god oppfølging. Kosthold, fysisk aktivitet, tidlig innsats for barn og unge, eldre og rus samt arbeidslivet som arena for inkludering og rusmiddelforebygging er viktige innsatsområder på folkehelseområdet. Det vises til omtale under programkategori 10.60.

Den overordnede visjonen for legemiddelpolitikken er at den skal bidra til bedre folkehelse. Dette gjenspeiles i målene for legemiddelpolitikken. Riktig legemiddelbruk innebærer best mulig effekt, færrest mulig bivirkninger og at pasienten mestrer livet med behandling på en god måte.

Kap. 710 Vaksiner mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

1 038 203

784 626

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

804 105

723 535

270 580

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

19 279

21 750

Sum kap. 0710

1 861 587

1 529 911

270 580

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 1 230 mill. kroner til nytt kap. 745 Folkehelseinstituttet, jf. side 130.

  • 82 mill. kroner knyttet til reduserte vaksineutgifter.

  • 41,9 mill. kroner i økt bevilgning til barnevaksinasjonsprogrammet.

Av smittevernloven følger det at Helse- og omsorgsdepartementet skal fastsette et nasjonalt program for vaksinering mot smittsomme sykdommer og at vaksinasjon er et virkemiddel for gjennomføring av smitteverntiltak. Videre er Folkehelseinstituttet en sentral faginstans overfor kommunene og helsestasjonene i forbindelse med vaksinasjon. Folkehelseinstituttet er pålagt å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, mens det er kommunene som skal tilby vaksinasjonsprogrammet. Regjeringen har startet et arbeid for å revidere smittevernloven for å tilpasse den dagens behov og utfordringer.

Barnevaksinasjonsprogrammet skal etter forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 4, tilbys alle barn i førskole- og grunnskolealder og gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskriften lister opp de vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Influensavaksinasjonsprogrammet gjelder vaksine mot sesonginfluensa som årlig skal tilbys alle personer med økt risiko for komplikasjoner ved sesonginfluensa. Videre tilbys vaksine mot pandemisk influensa etter retningslinjer fra Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet herunder målgrupper, hyppighet, og den tekniske sammensetningen av vaksinene. Instituttet sørger for innkjøp, lagring og distribusjon av vaksiner til nasjonalt vaksinasjonsprogram. Innkjøp av vaksiner gjennomføres etter utlyst anbud i EØS-området.

Folkehelseinstituttet skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse om vaksiner og om forebygging av smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet skal åpent formidle kunnskap og innsikt i relaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 745 Folkehelseinstituttet, jf. budsjettforslag på side 130.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet, vaksiner mot sesonginfluensa og beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa. Anskaffelsene omfatter også etablering av beredskapslager for programvaksinene samt beredskapslager av vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

Det foreslås å flytte:

  • 292,7 mill. kroner til kap. 745, post 01, jf. budsjettforslag på side 130.

  • 130,9 mill. kroner til kap. 745, post 21, jf. budsjettforslag på side 130.

Det foreslås 7,6 mill. kroner til innføring av tilbud om HPV-vaksine til gutter på sjuende trinn f.o.m. skoleåret 2018–2019. Jenter har hatt tilsvarende tilbud fra 2009. Vaksinen beskytter mot kreft forårsaket av humant papillomavirus (HPV).

Det foreslås 41,9 mill. kroner til å dekke merutgifter knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet, jf. Prop. 69 S (2016–2017) og Innst. 253 S (2016–2017), herunder innkjøp av seksvalent vaksine mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, haemophilus influenzae type B (HIB) og hepatitt B og beskyttelsesstudier.

Det foreslås 82 mill. kroner mindre til innkjøp av vaksiner sammenliknet med saldert budsjett 2017. Dette er hovedsakelig knyttet til det toårige opphentingsprogrammet for HPV, jf. Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 11 S (2015–2016). Alle kvinner født i 1991 og senere har fra 1. november 2016 fått tilbud om gratis HPV-vaksine. Tilbudet gjelder i to år framover fra oppstartstidspunktet.

Markedet for vaksiner er generelt preget av økt internasjonal etterspørsel etter europeiskproduserte vaksiner fra land utenfra Europa, få produsenter som leverer til det europeiske markedet og tekniske produksjonsproblemer. Usikkerheten trekker i retning av at prisene på vaksiner kan øke framover.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 745 Folkehelseinstituttet, jf. budsjettforslag på side 134.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

583 043

176 966

03

Vaksinesalg

135 776

97 228

96 742

Sum kap. 3710

718 819

274 194

96 742

Tidligere kap. 3710 Folkehelseinstituttet, foreslås delt mellom nytt kap. 3710 Vaksiner mv. og nytt kap. 3745 Folkehelseinstituttet.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 3745 Folkehelseinstituttet, jf. budsjettforslag på side 135.

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen dekker bl.a. anskaffelse av:

  • vaksine mot sesonginfluensa og sykdom forårsaket av pneumokokkinfeksjon til kommunene

  • vaksiner dekket av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4

  • beredskapslager av vaksiner mot sjeldne sykdommer

  • reisevaksiner.

Kap. 712 Bioteknologirådet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

8 505

9 482

9 549

Sum kap. 0712

8 505

9 482

9 549

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter, skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen, og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av bruk av bioteknologi. Søknader om godkjenning av nye metoder innen bl.a. assistert befruktning, fosterdiagnostikk og genterapi skal forelegges Bioteknologirådet. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter. Rådet er oppnevnt av regjeringen for fire år ad gangen med 15 medlemmer og fem varamedlemmer. I tillegg innkalles observatører fra syv departementer til møtene. Bioteknologirådet arrangerer åpne debattmøter, og publiserer vanligvis videoer fra disse på nettsidene sine. Rådet driver også en rekke andre informasjons- og undervisningsaktiviteter, inkludert kurs og foredrag for lærere. Nettsidene til Bioteknologirådet inneholder bl.a. temasider om ulike typer bioteknologi, som er mye brukt i videregående skole. Rådet utgir også tidsskriftet Genialt fire ganger i året, på papir og i en digital versjon.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinærere utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Kap. 714 Folkehelse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

155 982

151 003

149 955

60

Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

42 683

78 969

87 102

70

Rusmiddeltiltak mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

128 775

116 788

119 941

74

Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

35 985

20 151

20 335

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

58 717

66 449

58 243

Sum kap. 0714

422 142

433 360

435 576

Formålet med bevilgningen er å styrke generelt folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Viktige innsatsområder er å ha oversikt over utviklingen i helsetilstanden og forhold som påvirker denne, legge til rette for at andre sektorer som har virkemidler ivaretar sitt ansvar for å fremme befolkningens helse og livskvalitet, samt legge til rette for å gjøre sunne valg enkle. Videre er det en sentral oppgave å arbeide for en samfunnsutvikling som fremmer deltakelse i sosialt fellesskap som gir tilhørighet og opplevelse av mestring.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter knyttet til oppgaver på folkehelseområdet, herunder kontingenter og frivillig bidrag til internasjonalt arbeid og oppgaver finansiert av gebyrer, jf. kap. 3714, post 04.

Det foreslås å flytte:

  • 2 mill. kroner fra kap. 761, post 21, knyttet til regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, jf. omtale nedenfor.

  • 3 mill. kroner fra kap. 714, post 79, knyttet til helse og miljø, herunder arbeidet med forebygging av astma, allergi og overfølsomhet, jf. omtale under kap. 714, post 79.

  • 0,65 mill. kroner fra kap. 740, post 01, knyttet til fordeling av kompensasjon for pensjonspremie, jf. omtale under den posten.

Det foreslås 5 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til prioritering av tilskuddsordningen i folkehelseprogrammet, jf. post 60.

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Det foreslås å øremerke 6 mill. kroner til kunnskapsstøtte og evaluering av folkehelseprogrammet, jf. post 60. Midlene er knyttet til implementering og kompetansestøtte fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, øremerkede tilskudd til nøkkelaktører samt evaluering av programmet.

Helsedirektoratet har vært i dialog med sentrale aktører i frivillig sektor som kan bidra til utvikling og kompetansestøtte på et nasjonalt nivå innen utvalgte områder av programmet. Fra kompetansemidlene på 6 mill. kroner foreslås det midler til tilskudd til Ungdom og Fritid, Frivillighet Norge og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Disse organisasjonene vil bidra i en prosjektperiode på inntil 4 år.

Videre foreslås 1,5 mill. kroner av kompetansemidlene til tilskudd til Ungdata i regi av Nova ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ungdata gir kommunene en viktig oversikt over situasjonen for ungdom. Gjennom program for folkehelsearbeid i kommunene vil det gjennomføres en pilotering av Ungdata Junior på regionalt nivå. Ungdata Junior er en videreutvikling for å få mer data om aldersgruppen i femte til sjuende klassetrinn. Det har vært gjennomført en mindre pilotering i Asker kommune og Bærum kommune i 2017.

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har en viktig støttefunksjon innenfor folkehelseprogrammet. For å sikre piloteringen av Ungdata Junior foreslås 0,5 mill. kroner øremerket til aktuelle regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål.

Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler og folkehelseundersøkelsene i fylkene er sammen med Novas Ungdata-undersøkelse, sentrale for kommunenes arbeid med å få oversikt over innbyggernes helsetilstand og forhold som påvirker denne.

Helsedirektoratet er ansvarlig for implementeringen av programmet. Direktoratet har i samarbeid med KS og Folkehelseinstituttet utviklet en struktur for kompetansestøtte til fylker og kommuner som mottar tilskuddsmidler, fylker som foreløpig ikke er med i programmet samt andre aktuelle aktører. KS mottok 4 mill. kroner i 2017 for å utvikle læringsnettverk.

Program for folkehelsearbeid i kommunene skal evalueres. Det er i 2017 gjennomført en nullpunkt-undersøkelse som grunnlag for en midtveis- og sluttevaluering. Folkehelseprogrammet og tilskuddene til fylkene er omtalt under post 60.

Kommunikasjon og kampanjer på levevaneområdene

Helsedirektoratet har brukt kampanjer for å øke kunnskapen om sammenheng mellom levevaner og fysisk og psykisk helse. Etter en kampanje om snusfritt svangerskap viste undersøkelser at kunnskapen om at snusbruk under graviditet kan ha uheldige helseeffekter på fosteret, økte med 10–15 pst. Ved hjelp av sosiale medier har kampanjen for alkoholfritt svangerskap nådd mange gravide, personer i deres omgivelser og helsepersonell. Over 90 pst. oppgir at de ikke drikker alkohol etter at de har fått en positiv graviditetstest. På kostholdsområdet er det gjennomført tre kampanjer under kommunikasjonssatsingen Små grep, stor forskjell. Nye forbrukertall viser at 68 pst. har ganske eller svært stor tillit til kostrådene. I 2017 kjenner 97 pst. til Nøkkelhullet, og tilliten har økt siden 2014. Flere er opptatt av salt når de handler mat. Fysisk aktivitets-kampanjen Dine30 er videreført som tidligere. Kjennskap til kjerneanbefalingen om 30 minutter daglig fysisk aktivitet er på 84 pst. i befolkningen over 16 år. Kampanjene har støttet opp under gjennomføring av andre tiltak på levevaneområdene både på individ- og samfunnsnivå. Kommunikasjon og kampanjer om fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og alkohol gjennomføres i tråd med årlige planer med grunnlag i Helsedirektoratets helhetlige kommunikasjonsstrategi og andre føringer. Kommunikasjon rundt psykisk helse skal være en integrert del av kampanjer og arbeidet med kommunikasjon, der det er relevant. Arbeidet med kommunikasjon og kampanjer på levevaneområdene vil ha stor oppmerksomhet også i 2018.

Forsøk med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet i ungdomsskolen

For å skape et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidig arbeid med fysisk aktivitet og kroppsøving i hele grunnopplæringen, foreslås det å videreføre 3 mill. kroner til arbeidet med forsøk med utprøving og evaluering av modeller med ekstra tid til fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet. Mange skoler, særlig på barne- og mellomtrinnet, finner lokale tilpasninger og tilrettelegger for fysisk aktivitet for elevene ut over obligatorisk tid.

Forsøket gjennomføres som et forskningsprosjekt under ledelse av Norges idrettshøgskole. Det er i skoleåret 2016–2017 gjennomført en pilotstudie med sju skoler hvorav to kontrollskoler der to ulike intervensjonsmodeller sammen med evalueringsverktøy er testet ut. Rapport fra piloten foreligger og gir grunnlag for nødvendige justeringer både på modellene som skal utprøves og på hvordan modellene skal implementeres i skolene. Hovedstudien gjennomføres i skoleåret 2017–2018 med et utvalg på 29 skoler der om lag 2700 elever på niende trinn inngår. Sluttrapport fra forsøket vil foreligge høst 2018. Utdanningsdirektoratet har i oppdrag å sørge for gjennomføring av forsøket. Helsedirektoratet bidrar til gjennomføringen sammen med Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021)

Regjeringen la våren 2017 fram Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle. Planen har tiltak på sju departementers ansvarsområder. For å få til endringer i kostholdet er det nødvendig med innsats på tvers av sektorene og samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor.

Bærekraftig kosthold, sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse og måltidsglede er vektlagt i større grad enn tidligere. Planen inkluderer videre ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten og er et viktig grunnlag for arbeidet med eldrereformen Leve hele livet. Helsedirektoratet koordinerer oppfølgingsarbeidet med kostholdsplanen. Folkehelseinstituttet vil bl.a. følge opp tiltak knyttet til bedre kunnskap om kosthold og psykisk helse. Bransjens system for selvregulering av markedsføring av mat og drikke rettet mot barn, Matbransjens Faglige Utvalg (MFU), ble evaluert i 2016. Evalueringen viser at ordningen fungerer bra, men bør forbedres på noen områder som alder, markedsføring i sosiale medier og bruk av emballasje som markedsføringskanal. Arbeidet med oppfølging av evalueringen er påbegynt.

Næringslivsgruppe på matområdet – intensjonsavtale

For å sikre et helhetlig og langsiktig samarbeid mellom bransjen og helsemyndighetene, ble det høsten 2016 inngått en overordnet intensjonsavtale. Avtalen inneholder konkrete målsetninger for reduksjon av salt, mettet fett og sukker, samt mål for å øke inntak av frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Helsemyndighetene har et særskilt ansvar for kommunikasjon og monitorering. Dette følges opp i 2018 gjennom Helsedirektoratets kommunikasjonskampanjer. Videre skal Helse- og omsorgsdepartementet vurdere om det er tilgjengelige data på kostholdsområdet som er egnet til formålet, ev. om det er behov for å framskaffe nye data både for å følge opp handlingsplanen og for å ivareta helsemyndighetenes forpliktelser i intensjonsavtalen. Over 70 aktører er nå tilknyttet intensjonsavtalen. Helsedirektoratet har sekretariatet for arbeidet, dette skal videreføres innenfor alle områdene intensjonsavtalen dekker. Intensjonsavtalen skal evalueres.

Innsats for barn og unges mat og måltidsvaner

Regjeringen er opptatt av at barn og unge har tilstrekkelig tid til å spise og at det tilrettelegges for gode rammer for måltider i skolen. Derfor har helse- og omsorgsministeren sammen med kunnskapsministeren oppfordret skoleeiere til å sikre elevene nok spisetid. Dette følges opp gjennom Utdanningsdirektoratets Spørsmål til skole-Norge, jf. også omtale under kap. 714, post 74, Skolefrukt. Helsedirektoratet utredet i 2016 i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Tine, Eat, NCD-alliansen og Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold modeller for et kostholdskonsept for barn som skal vekke engasjement, nysgjerrighet og gi kunnskap om mat og matens betydning for helse og miljø. Dette følges opp med en pilot der den sosiale entreprenøren Folkelig skal samarbeide med Opplysningskontoret for frukt og grønt og Høgskulen på Vestlandet om å prøve ut opplegg i sju skolefritidsordninger i Bergensområdet. Piloten utvikles i dialog med Helsedirektoratet. Resultatene fra piloten vil bli vurdert og fulgt opp i 2018.

Nasjonal vannvakt mv.

For å styrke vannverkenes evne til å håndtere kritiske situasjoner er det i 2017 etablert en døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser. Sekretariatet er lagt til Folkehelseinstituttet og ordningen har fått navnet Nasjonal vannvakt. Det foreslås å videreføre 3 mill. kroner til Nasjonal vannvakt samt til en studie for å skaffe kunnskap om sykdomsbyrde knyttet til konsum av drikkevann, jf. Innst. 11 S (2015–2016). Ny drikkevannsforskrift med tydeligere krav om vedlikehold av ledningsnettet trådte i kraft 1. januar 2017. Forskriften fastsetter skjerpede krav til forebyggende sikring, beredskap og kompetanse og konkrete tiltak for å bedre tryggheten ved små vannverk. Arbeidet med å nå de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet videreføres i 2018.

Flere år – flere muligheter, regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner knyttet til utviklingsprosjekter for å følge opp Flere år – flere muligheter, regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn. Dette vil bidra til aktive eldre og mer aldersvennlige lokalsamfunn, jf. omtale under kap. 761, post 21. Arbeidet med å samordne norsk aldersrelatert forskning vil bli vektlagt i oppfølgingen av strategien.

Statistisk sentralbyrå vil høsten 2017 legge fram en framskrivning av andel eldre i norske kommuner og regioner sett i sammenheng med levekårsutvikling og andre samfunnsmessige forhold. Rapporten vil bidra til bedre kunnskapsgrunnlag for å utvikle aldersvennlige lokalsamfunn.

Tilsyn med og forvaltning av alkoholloven og tobakksskadeloven

Tilsyn med og forvaltning av alkoholloven og tobakksskadeloven og informasjonstiltak overfor kommuner, virksomheter og befolkning er en viktig oppgave, hvor hovedansvaret er lagt til Helsedirektoratet, jf. også kap. 740. Direktoratet har i 2017 bl.a. ført tilsyn med innehavere av tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk. I 2018 vil oppfølging av nye ordninger knyttet til tobakksdirektivet og ny registreringsordning for tobakksalg være viktige forvaltnings- og tilsynsområder på tobakksfeltet.

Ansvarlig alkoholhåndtering og illegale rusmidler i utelivet

Arbeidet med ansvarlig alkoholhåndtering videreføres, og arbeidet er styrket i mange kommuner. Flere kommuner har tatt i bruk e-læringskurs i ansvarlig vertskap og satt gjennomføring som vilkår for skjenkebevilling. Bruk av illegale rusmidler i utelivet er satt på dagsorden, og det er satt i gang lokale tiltak og samarbeid i flere kommuner. Helsedirektoratet og Politidirektoratet har styrket sitt samarbeid, spesielt knyttet til bruk av illegale rusmidler i utelivet. Arbeidet med ansvarlig alkoholhåndtering og arbeidet med bruk av illegale rusmidler blir sett i sammenheng, og skal vektlegges også i 2018. For å få mer kunnskap om bruk av narkotika i utelivet vil Folkehelseinstituttet gjennomføre en ny studie av utelivsarenaen. Undersøkelsen vil omfatte flere byer i østlandsområdet.

Nasjonal strategi for tobakksforebygging

Nasjonal tobakksstrategi (2013–2017) har med god margin nådd målet om redusert ungdomsrøyking, og snusbruken er redusert blant unge menn. Lovrestriksjoner, høye avgifter, massemediakampanjer og hjelp til tobakksavvenning er strategier som har gitt gode resultater. Helse- og omsorgsdepartementet vil videreføre innsatsen, som må ses i sammenheng med det samlede arbeidet på NCD-området, i en ny strategi fra 2018.

Standardiserte tobakkspakninger vil over tid kunne få stor effekt på oppstart av tobakksbruk blant unge. En ny registerings- og tilsynsordning for tobakksalg er vedtatt og det er gjort en rekke endringer i tobakksskadeloven for å gjennomføre EUs nye tobakksdirektiv. Målene om redusert tobakksbruk blant voksne er ikke oppnådd, mens målet om redusert røyking blant gravide er nådd. Helsedirektoratet arbeider kontinuerlig med gjennomføring av Nasjonal plan for tobakksavvenning, men dette området peker seg ut som et av dem som bør intensiveres.

Tilsyns- og registreringsordning for salg av tobakk og bevillingsregister for alkohol

Den nylig vedtatte registrerings- og tilsynsordningen for salg av tobakksvarer og e-sigaretter vil være i full drift fra 1. januar 2018. Ordningen skal bidra til økt overholdelse av tobakksskadelovgivningen, og tar særlig sikte på å forhindre salg til mindreårige. Kommunene vil føre tilsyn med utsalgsstedene, mens Helsedirektoratet vil føre tilsyn med grossistene, jf. kapittel 740. Implementeringen av tilsyns- og registreringsordningen vil bl.a. omfatte informasjon og veiledning til kommunene og næringen. Departementet vil sikre at implementeringen av ordningen følges nøye. Helsedirektoratet utvikler det nye tobakkssalgsregisteret, som Helsedirektoratet også vil drifte, jf. kapittel 740. På grunn av behov for bedre teknisk og funksjonell løsning for bevillingsregisteret for alkoholbevillinger, utvikles endringer i bevillingsregisteret parallelt.

Faglige råd for rusmiddelforebygging i offentlig sektor

En arbeidsgruppe med deltakelse fra arbeidslivsaktører, partene i arbeidslivet, relevante kompetansesentra og forskere har utviklet faglige råd for rusmiddelforebygging i offentlig sektor (Rusoff). Rusoff-rådene gir veiledning om hvordan en rusmiddelpolicy kan utvikles og følges opp på arbeidsplassen. Rådene er spesielt tilpasset offentlig sektor, men kan benyttes i hele arbeidslivet. Rusoff-rådene holdes oppdatert og er tilgjengelige på Helsedirektoratets nettsider.

Tidlig intervensjon

Gjennom arbeidet med tidlig intervensjon har Helsedirektoratet sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utviklet opplæringsprogrammet Tidlig inn. Formålet er at ansatte i kommunene skal bli tryggere i tidlig identifikasjon og inngripen ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner. 135 kommuner har så langt deltatt i opplæringsprogrammet. En evaluering viser at Tidlig inn øker kommunalt ansattes kompetanse i å identifisere og samtale med gravide og småbarnsforeldre om alkoholbruk, psykiske vansker og vold i nære relasjoner. Satsingen videreføres.

Andre tiltak

Det faglige ansvaret for Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) legges fra 1. januar 2018 til Høgskulen på Vestlandet i tråd med Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, jf. omtale i Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018). Senteret skal følge opp igangsatte tiltak i tråd med bl.a. Meld. St.19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen og Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021).

I 2017 er det satt i verk arbeid med veiledninger til og utvikling av anbefalingene om fysisk aktivitet. Anbefalingene vil inkludere effekten av fysisk aktivitet i lys av utfordringer knyttet til psykisk helse og muskel- og skjeletthelse. Dette arbeidet videreføres i 2018 og ses i sammenheng med pågående revisjon av Aktivitetshåndboken.

Det foreslås å videreføre følgende øremerkede tilskudd:

  • 38,7 mill. kroner i driftsstøtte til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og deres forebyggende arbeid. Se kap. 765, post 74, for øvrig bevilgningsforslag og nærmere omtale av de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål.

  • 3,6 mill. kroner i driftsstøtte til Atferdssenteret for utvikling av tverrfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med barn og unge.

  • 3,5 mill. kroner til møteplass for folkehelse og kampanjen for fellesskap og sosial støtte i regi av Frivillighet Norge, jf. post 70 og omtale under post 79.

  • 3,3 mill. kroner i driftsstøtte til Høgskolen i Oslo og Akershus for å sikre finansieringen av Ungdata.

Post 60 Kommunale tiltak

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, bl.a. gjennom kommunalt utviklingsarbeid og implementering av program for folkehelsearbeid i kommunene.

Det foreslås å flytte 7,5 mill. kroner, herunder 5 mill. kroner fra kap. 714, post 21, og 2,5 mill. kroner fra kap. 714, post 79, knyttet til styrking av tilskudd under program for folkehelsearbeid i kommunene.

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddsrammen til program for folkehelsearbeid i kommunene foreslås økt med vel 25 mill. kroner gjennom omprioriteringer innenfor kap. 714, til 71,3 mill. kroner i 2018. Programmet startet i 2017 og er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS. Programmet skal gå over ti år og er et utviklingsarbeid for å fremme psykisk helse og lokalt rusforebyggende arbeid. Programmet skal bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Programmet retter seg mot hele befolkningen, og barn og unge er en prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på å utvikle og spre metoder og tiltak for å styrke barn og ungdoms egne ressurser, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet og å hindre utstøting. Programmet starter i noen fylker i 2017, men skal trappes opp slik at alle fylker mottar tilskudd i løpet av programperioden. I 2017 ble det gitt tilsagn om 42,1 mill. kroner i tilskudd til fylkene Agder (Aust-Agder og Vest-Agder), Østfold, Vestfold, Oslo og Oppland.

Helsedirektoratets tilskuddsordning til rus- og kriminalitetsforebyggende koordinatorer (SLT) fases ut i 2018. Det foreslås satt av 0,8 mill. kroner innenfor programmet til tilskudd til kommuner som fortsatt deltar i ordningen.

Groruddalssatsingen

Det foreslås å videreføre 4,5 mill. kroner til bidrag på folkehelsefeltet i den tiårige områdesatsingen i Groruddalen som startet i 2017. Formålet med midlene er å utvikle mer helsefremmende og sosialt bærekraftige lokalmiljøer i utsatte områder. Tilskuddet skal benyttes i delprogram nærmiljø i samsvar med årlige utarbeidede handlingsprogram, herunder til å sammenstille kunnskap og erfaringer om hvordan overordnet og helhetlig byutvikling kan støtte opp under en positiv utvikling i utsatte områder. Midlene tildeles Oslo kommune etter søknad. Satsingen omtales i sin helhet i Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. kap. 590, post 65.

Tverrfaglig innsats på rusmiddelfeltet

Det foreslås å videreføre tilskuddsordning for bedre tverrfaglig innsats på rusfeltet med 3,2 mill. kroner. Det foreslås at tilskuddsordningen samordnes med tilskuddsordningen for systematisk identifisering og oppfølging av utsatte barn. Ordningen forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Tilskuddsordningene retter seg mot de samme målgruppene og har overlappende formål. Ved å kunngjøre ordningene med et felles regelverk vil søknadsprosessen bli enklere for kommunene og tilskuddsforvaltningen vil bli mer effektiv. Bufdir får ansvaret for tilskuddsforvaltningen i samråd med Helsedirektoratet.

Andre tiltak

Det treårige utviklingsarbeidet om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse har mottatt 17 mill. kroner årlig i prosjektperioden 2015–2017. Arbeidet avsluttes som prosjekt i 2018, men erfaringer, metoder og arbeidsformer videreføres gjennom program for folkehelsearbeid i kommunene. Helsedirektoratet har i oppdrag å sørge for gjennomføring av prosjektet. Sentralt i prosjektet er utprøving og utvikling av metoder for medvirkning med mål om at kvalitativ lokalkunnskap skal supplere kommunenes folkehelseoversikter som grunnlag i planprosesser og konkrete folkehelsetiltak. 40 kommuner i åtte fylker deltar i prosjektet. De respektive fylkeskommuner er prosjekteiere og har inngått avtale om kompetansebygging, følge med-funksjon og fylkesvise evalueringer med regionale høgskoler og universiteter. Foreløpige funn viser at kombinasjonen av kvantitative og kvalitative data gir bedre kunnskapsgrunnlag for plan- og beslutningsprosesser. I arbeidet framover blir det viktig å styrke arbeidet med å integrere kunnskapen i styringssystem. Det er gjort avtale om nasjonal evaluering. Sluttrapport vil foreligge i 2019.

Det foreslås å videreføre 7,4 mill. kroner i driftsstøtte til Rustelefonen som drives av Oslo kommune. Det foreslås også å videreføre 0,7 mill. kroner til Sunne kommuner.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til rusmiddelforebyggende innsats.

Det foreslås 5 mill. kroner til en egen tilskuddsordning til rusmiddelforebyggende innsats rettet inn mot studenter og studiesteder i regi av bl.a. studentsamskipnader og studentorganisasjoner, jf. Innst. 401 S (2016–2017), jf. Prop. 129 S (2016–2017). Hensikten vil være å stimulere studiestedene til å etablere retningslinjer for rusmiddelbruk og andre rusmiddelforebyggende tiltak ved studiestedene. Det foreslås at tilskuddsordningen samordnes med tilskuddsordningen Studenters psykiske helse, jf. kap. 765, post 73, som i stor grad retter seg mot de samme målgruppene og har overlappende formål. Ved å kunngjøre ordningene med et felles regelverk vil søknadsprosessen bli enklere for studentsamskipnader, læringsinstitusjoner og studentorganisasjoner, samtidig som tilskuddsforvaltningen vil bli mer effektiv. Mål for ordningen vil være å styrke studentenes psykiske helse og forebygge problemer knyttet til rusmiddelbruk, enten gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak eller gjennom utvikling av tjenestetilbud. Tiltak som bidrar til å heve kunnskapen om studenters helse og trivsel, eller som stimulerer studiestedene til å etablere retningslinjer for rusmiddelbruk og andre rusmiddelforebyggende tiltak ved studiestedene kan også støttes. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) kan fortsatt søke tilskudd gjennom denne ordningen. For øvrig vil hovedelementene i ordningen tilsvare tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende innsats og tilskuddsordningen Studenters psykiske helse. En samordnet tilskuddsordning vil sammen med forslag til bevilgning over kap. 765, post 73, ha en ramme på 10 mill. kroner.

Over tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende innsats ble det for 2016 gitt 43,8 mill. kroner i tilskudd til 44 tiltak (fordelt på 29 organisasjoner), mens det så langt i 2017 er gitt tilsagn om tilskudd for om lag 44,5 mill. kroner til 33 tiltak, fordelt på 28 organisasjoner. Det foreslås at tilskuddsordningen videreføres.

Over tilskuddsordningen til frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner (nasjonal grunnstøtte) ble det for 2016 gitt om lag 16 mill. kroner i tilskudd til 14 organisasjoner med et samlet medlemstall 23 666, til sammen 307 lokallag fordelt på alle landets fylker. I 2017 er det så langt gitt tilsagn om tilskudd for om lag 18 mill. kroner til 16 organisasjoner med et samlet medlemstall 29 969, til sammen 301 lokallag fordelt på alle landets fylker. Det foreslås at tilskuddsordningen videreføres.

Det foreslås 16,4 mill. kroner i driftsstøtte til kampanjeorganisasjonen Av-og-til. Av-og-til har 48 medlemsorganisasjoner og jobber målrettet med holdningsskapende arbeid innenfor arbeidsliv, båt- og badeliv, samvær med barn og unge mv.

Det foreslås 14,9 mill. kroner i driftsstøtte til Akan kompetansesenter. Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Helsedirektoratet evaluert kompetansesenteret. Evalueringen bekrefter at Akan gjør en viktig jobb både som kompetansesenter og førstelinjetjeneste. I evalueringen blir det anbefalt å vurdere en bredere forankring gjennom utvidelse av eierskapet, statens operative rolle, strategisk samarbeid for å nå bredere ut og systematisering og dokumentasjon av kunnskapen. Helsedirektoratet vil vurdere anbefalingene i evalueringen før det tas stilling til oppfølging.

Det foreslås 14,7 mill. kroner i driftsstøtte til rusfeltets samarbeidsorgan Actis. Actis er en paraplyorganisasjon for 30 frivillige organisasjoner på rusfeltet som har aktivitet og kompetanse innenfor forebygging, holdningsskapende arbeid, behandling og ettervern.

Det foreslås 7,7 mill. kroner i driftsstøtte til Antidoping Norge og arbeidet mot doping som samfunnsproblem. Antidoping Norge har en sterk posisjon i det internasjonale antidopingarbeidet og har også påtatt seg en pådriverrolle i arbeidet mot doping som samfunnsproblem. Konferansen Doping and Public health, som ble arrangert i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet i juni 2017, samlet 230 deltakere fra 40 land og bidro til å løfte temaet nasjonalt og internasjonalt.

Det foreslås 3 mill. kroner i tilskudd til Frivillighet Norge i forbindelse med kampanjen for felleskap og sosial støtte, jf. omtale under post 79.

I 2016 og 2017 er det gitt 300 000 kroner i tilskudd til Ski kommune og prosjektet Kafé med mening. Prosjektet har stimulert til engasjement for rusmiddelavhengige på lokalt nivå og bidratt til å redusere ernæringsrelaterte helseproblemer hos brukere med rusmiddelproblemer.

Post 74 Skolefrukt mv.

Bevilgningen dekker tiltak som skal stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker spesielt hos barn og unge, herunder abonnementsordningen Skolefrukt. Ordningen administreres av Opplysningskontoret for frukt og grønt på oppdrag fra Helsedirektoratet. Tiltakene er rettet mot skoleeier, foreldre og elever.

Våren 2017 abonnerte om lag 63 000 elever på skolefrukt gjennom Skolefruktordningen. Det tilsvarer vel 10 pst. av elever i grunnskolen. Av disse var det om lag 18 000 som fikk gratis skolefrukt betalt av skole eller kommune. Andel skoler som deltok var vel 36 pst. Det er flest rene barneskoler som benytter tilbudet.

I 2016 og 2017 er det i samarbeid med opplysningskontorene i landbruket og Norges sjømatråd utviklet et praktisk-teoretisk kantinekurs, Påfyll, for ungdomsskolekantiner. E-læringskurs er lagt ut på nettsidene til Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA). I tillegg ble NM i lunsj arrangert. Høsten 2016 fikk 24 kommuner/skoleeiere tilskudd til samarbeidstiltak for organisering av matordninger i skolen skoleåret 2016/2017. Disse evalueres høsten 2017 og vil inngå i idébanken til MHFA om organisering av måltider i skolen.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid.

Det foreslås å flytte:

  • 3 mill. kroner til kap. 714, post 21, knyttet til helse og miljø, jf. omtale under den posten.

  • 2,5 mill. kroner til kap. 714, post 60, knyttet til program for folkehelsearbeid i kommunene, jf. omtale under den posten.

  • 0,5 mill. kroner fra kap. 765, post 71, knyttet til organisasjonen Mot.

Psykisk helse i skolen

Det foreslås å videreføre 19,8 mill. kroner tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. I 2016 gikk tilskuddet til Voksne for barn (Drømmeskolen og Zippys venner), Stiftelsen Psykiatrisk opplysning (Alle har en psykisk helse og Hva er det med Monica), Høgskulen i Sogn og Fjordane (Klapp), Forandringsfabrikken (Mitt Liv Skole/Forandring med Varme), Organisasjonen Mot (Mot i ungdomsskolen), Uni Research/RKBU Vest (Olweusprogrammet), Fri (Rosa kompetanse skole), Trygg læring (Trygg læring), Mental Helse (Venn1) og Vestre Viken HF (VIP). Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen. Det er ingen endringer i tilskuddsmottakere i 2017.

Ordningen skal gjennomgås slik at den bedre skal kunne legge til rette for at psykisk helse i skolen i større grad integreres i norsk skole, og at tiltak rettes mot de skoler med størst behov. Videre skal det legges til rette for systematisk utvikling av ny kunnskap for å fremme barn og unges psykiske helse i barnehager og skoler i samarbeid med frivillig sektor, kommuner og forskningsmiljøer, jf. Innst. 11 S (2016–2017).

Mobilisering mot ensomhet

Regjeringen har som mål å forebygge ensomhet og tilbaketrekning blant eldre. Det foreslås derfor å videreføre 1 mill. kroner i tilskudd til Seniordans Norge og 3 mill. kroner i tilskudd til Den Norske Turistforening og Røde Kors og deres arbeid med å aktivisere eldre fysisk og sosialt. Helsedirektoratet forvalter tilskuddene. Røde Kors og Turistforeningen samarbeider om gågrupper for eldre. Begge tiltakene har som mål å få flere eldre som lever alene eller er ensomme med på aktiviteter. Tilbakemelding fra deltakere er at det er et positivt sosialt møtested og at de setter pris på den fysiske aktiviteten. Arbeidet har bidratt til etablering av nye seniordans-grupper i de fleste fylker, og 58 nye gågrupper i 2017 (fra 23 i 2015) og mange flere deltakere.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til det siste året i Frivillighet Norges treårige kampanje for fellesskap og sosial støtte, jf. forslag om 3 mill. kroner over post 21 og 3 mill. kroner over post 70. Nettportalen Frivillig.no er et viktig verktøy i kampanjen. Siden lansering i desember 2015 har det kommet inn over 16 000 interessemeldinger fra folk som vil bli frivillige, i organisasjoner, menigheter eller på kulturfestivaler. Et bredt utvalg av frivillige organisasjoner er med på utvikling, evaluering og gjennomføring. Det er i tillegg til selve portalen lagt opp til kursing og veiledning av organisasjoner for å bidra til åpen og inkluderende rekruttering til sektoren. Frivillighet Norge arbeider med å legge til rette for at flere skal bli frivillige, med særlig fokus på unge, personer med innvandrerbakgrunn og eldre.

Rambøll foretar en underveisevaluering av kampanjen. Den første delrapporten viser at de frivillige organisasjonene i stor grad er enige i kampanjens målsettinger om å forebygge ensomhet og isolasjon. I evalueringen anbefaler Rambøll bl.a. at Frivillighet Norge skal gi organisasjonene tydeligere kjennskap til kampanjens målsettinger, øke samarbeidet med kommunesektoren og se på mulighetene for å styrke kommunens koordinerende rolle lokalt. I tillegg er det viktig å redusere risikoen for at nye frivillige som registrerer seg på Frivillig.no ikke får svar. Evalueringen er et nyttig faktagrunnlag for videre aktiviteter i kampanjen.

Andre tiltak

Det foreslås å videreføre følgende øremerkede tilskudd:

  • 23 mill. kroner til Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet, herunder 6 mill. kroner til drift av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og 17 mill. kroner til delfinansiering av undersøkelsen Hunt 4.

  • 3,7 mill. kroner i driftsstøtte til Norges astma- og allergiforbund, bl.a. til drift av Pollenvarslingen.

  • 3 mill. kroner i driftsstøtte til Universitetet i Tromsø til Tromsøundersøkelsen.

  • 1,2 mill. kroner i driftsstøtte til Ammehjelpen for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om amming.

  • 1 mill. kroner i driftsstøtte til Norges sjømatråd til det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell.

  • 1 mill. kroner til Skadeforebyggende forum til drift av aktiviteter iht. samarbeidsavtale.

  • 0,5 mill. kroner til forebyggende arbeid i regi av organisasjonen Mot, flyttet fra kap. 765, post 72.

Kap. 3714 Folkehelse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

04

Gebyrinntekter

2 404

2 311

2 361

Sum kap. 3714

2 404

2 311

2 361

Bevilgningen er knyttet til gebyrordninger som forvaltes av Helsedirektoratet.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen dekker bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Bevilgningen dekker videre gebyrer på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5-3 første ledd nr. 1 og 2. Ordningene er selvfinansierte.

Kap. 717 Legemiddeltiltak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

9 995

70

Tilskudd

57 789

Sum kap. 0717

67 784

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 751. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 150.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • reduksjon på 1 mill. kroner, post 21, flyttes til kap. 746 Statens legemiddelverk knyttet til virksomhetsoverdragelsen av forvaltningsområdet medisinsk utstyr.

  • bevilgningen over post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner til kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

  • 1 mill. kroner til kap.746 post 01, knyttet til overføring av forvaltningsområdet medisinsk utstyr.

  • 0,2 mill. kroner fra kap.740, post 01, knyttet til fordeling av kompensasjon for pensjonspremie, jf. omtale under den posten.

Bevilgningen nyttes til statlig fullfinansiering av Legemiddelhåndboka. I tillegg nyttes bevilgningen til bl.a. Helsedirektoratets arbeid med tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk. Deler av bevilgningen har også vært brukt til Helsedirektoratets arbeid med tilsyn og tiltak på området medisinsk utstyr. Fra 2018 er forvaltningsområdet medisinsk utstyr flyttet til Statens legemiddelverk, jf. forslaget om flytting av 1 mill. kroner til kap. 746, post 01.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til ulike legemiddeltiltak.

Kompetansenettverk legemidler for barn

Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen. Nettverket har en styringsgruppe som foruten ledelsen består av representanter fra de ulike helseregionene og en allmennlege. I tillegg har nettverket en stab for å ivareta administrative og faglige oppgaver. Det er etablert lokale legemiddelutvalg ved alle sykehus som har barneavdelinger. Legemiddelutvalgene er tverrfaglige og består av lege, sykepleier og farmasøyt.

Nettverket har følgende fire prioriterte arbeidsfelt: Pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling samt vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering. Nettverket bidrar til kvalitetssikringsarbeid i spesialist- og primærhelsetjenesten ved å støtte prosjekter faglig og økonomisk. Nettverket arrangerer også faglige seminarer.

I årene 2010–2017 har det blitt bevilget 5 mill. kroner per år til nettverket. I tillegg har det fra 2013 blitt bevilget en million kroner til sekretariatet for NorPedMed, et klinisk forskningsnettverk for legemiddelstudier på barn, se nærmere omtale under temaet forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten, kap. 732.

Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd på 6 mill. kroner til Haukeland Universitetssykehus til drift av kompetansenettverket i 2018. Videre foreslås det en bevilgning på 0,4 mill. kroner for å sikre norsk tilgang til British National Formulary for Children i 2018.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 341 (2016–2017), 19.desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017). Kontaktpunktet for tverretatlig legemiddelinformasjon ble etablert i 2006 og har representanter fra Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse og Folkehelseinstituttet. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Kontaktpunktet om at forslag til langsiktig løsning for informasjon om legemidler til barn innlemmes i deres utredning om helsepersonellets behov når det gjelder legemiddelinformasjon. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Kontaktpunktet har frist til å levere sin rapport 1. desember 2017. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Apotek

Ved utgangen av 2016 var det 868 apotek i Norge, en økning på 34 apotek sammenliknet med året før. Per 15. juni 2017 var det 885 apotek i Norge.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Institutt for energiteknikk i forbindelse med omsetning av radioaktive legemidler. For driftsåret 2017 ble det gitt støtte til sju vaktapotek og sju distriktsapotek. For driftsåret 2015 fikk seks vaktapotek og fem distriktsapotek støtte.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen gjelder for pasienter som har lang vei til nærmeste apotek eller er for syke til å oppsøke apotek. Det er forutsatt at forsendelsene skal skje på en kostnadseffektiv måte. Ordningen skal ikke benyttes av apotekene som ordinær service eller salgsfremmende tiltak overfor pasienter/kunder. I forbindelse med at det er åpnet for nettapotek, er fraktrefusjonsordningen f.o.m. 2017 begrenset til visse legemidler/pasientgrupper.

Regionale legemiddelsentra

Det er fire regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet, og driften er lagt til universitetssykehusene. Legemiddelverket har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis gir viktig informasjon ved legemiddelforskrivning gjennom sin spørsmål- og svartjeneste for helsepersonell, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient med spesielle behov.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger, vurderer årsakssammenhenger og gir tilbakemeldinger til legene. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Siden 2015 har Relis gjennomført piloter med Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp). Kupp er den norske versjonen av undervisningsmetoden «academic detailing» (AD), som ble utviklet ved Harvard Medical School i Boston. Bakgrunnen for AD var at kunnskapen om praktisk klinisk farmakologi og legemiddelinformasjon hovedsakelig ble formidlet via legemiddelindustrien. Det var et ønske om å ta i bruk legemiddelindustriens kommunikasjons- og markedsføringsferdigheter til å bedre forskrivers legemiddelkompetanse og på den måten bidra til å hindre feil legemiddelbruk.

I Kupp utarbeider en gruppe anerkjente spesialister fra et fagområde en kortfattet sammenfatning av tilgjengelig kunnskap på et bestemt tema, sammen med farmasøyter og farmakologer. Det utarbeides deretter et undervisningsopplegg som formidles direkte til legen i et én-til én møte. Hensikten er å gi legen en kunnskapsbasert, produsentuavhengig oppdatering på et tema som er direkte anvendbart i den kliniske hverdagen.

Relis har gjennomført Kupp-piloter i alle helseregioner i perioden 2015–2017. Tema i disse pilotene har vært riktig bruk av NSAIDs (betennelseshemmende legemidler) og av antibiotika. Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til Relis i 2018 for å fortsette Kupp-kampanjen på antibiotika. I tillegg skal det startes en Kupp-kampanje på diabetes 2.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst, men finansiert gjennom Legemiddelverket. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta mattrygghet og for å hindre antibiotikaresistens. Vetlis bidrar også med å utarbeide og evaluere statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

70

Legemiddelomsetningsavgift

107 784

90 000

68 000

72

Avgift utsalgssteder utenom apotek

5 984

4 900

4 900

73

Legemiddelkontrollavgift

120 932

125 000

159 000

74

Tilsynsavgift

3 770

3 770

Sum kap. 5572

234 700

223 670

235 670

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • Legemiddelomsetningsavgift reduseres med 22 mill. kroner på bakgrunn av gjennomgang av gebyr og avgiftsnivået på legemiddelområdet.

  • Legemiddelkontrollavgift økes med 34 mill. kroner for å dekke nye formål for denne avgiften, jf. høring av 24. februar 2017 om endringer i legemiddelloven – avgifter og gebyrer på legemiddelområdet.

Bevilgningen dekker sektoravgifter på legemiddelområdet.

Post 70 Legemiddelomsetningsavgift

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist, jf. legemiddelloven § 18. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv., jf. omtale under kap. 717, post 70, samt delfinansiering av driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001). Avgiftssats foreslås redusert i 2018 fra 0,45 pst. til 0,3 pst. En slik reduksjon vil være i tråd med gjeldende bestemmelser om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering, jf. høring av 21. mars 2017 om forslag til endringer i legemiddelloven – avgifter og gebyrer på legemiddelområdet.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader forbundet med tilsyn.

Post 73 Legemiddelkontrollavgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning, jf. legemiddelloven § 10 og legemiddelforskriften § 15-3 tredje og femte ledd. Avgiften skal bl.a. finansiere Legemiddelverkets arbeid med kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv. Avgiften foreslås økt fra 0,7 pst. til 1 pst. Samtidig foreslås registreringsgebyr kap. 3746 post 04 redusert. Det vises her til høring av 24. februar 2017 om forslag til endringer i legemiddelloven – avgifter og gebyrer på legemiddelområdet. Forslagene til endring av innretning og nivå av avgifter og gebyrer på legemiddelområdet innebærer bl.a. at deler av Statens legemiddelverks arbeid med markedsføringstillatelser dekkes av Legemiddelkontrollavgift i stedet for av Registreringsgebyr.

Post 74 Tilsynsavgift

Det foreslås 3,77 mill. kroner til en årsavgift som skal dekke Legemiddelverkets kostnader til tilsynsaktiviteter etter tobakksdirektivet.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

85

Statens overskuddsandel

58 531

32 000

70 900

86

Utbytte

3

2

2

Sum kap. 5631

58 534

32 002

70 902

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet iht. alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet er organisert som særlovsselskap etter lov av 19. juni 1931 om Aksjeselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopoler er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer.

Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet i hele landet. I 2016 åpnet Vinmonopolet 9 nye butikker. Med totalt 315 butikker ved utgangen av 2016 bor 91 pst. av befolkningen i en kommune med Vinmonopol. Utvalget i butikkene varierer fra om lag 200 produkter til over 4500 produkter. Vinmonopolets varer kan også bestilles gjennom Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk.

Vinmonopolet solgte totalt 81,3 mill. liter i 2016, en økning på 1 pst. fra 2015. Salget av svakvin gikk opp med 0,7 pst. til 66,4 mill. liter. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker gikk opp med 1 pst. til 11,3 mill. liter. Salget av sterkvin gikk ned med 3,7 pst. til 519 000 liter, mens det ble solgt 2,6 mill. liter sterkøl, en økning på 6,4 pst. fra 2015. Salget av alkoholfrie drikker økte med 24,9 pst. til 436 000 liter.

Vinmonopolets omsetning var 13,2 mrd. kroner eksklusiv mva. i 2016, en omsetningsøkning på 456,6 mill. kroner fra 2015. Av dette var 7 mrd. kroner alkoholavgift. Driftsresultatet var 179,2 mill. kroner, en økning på 39,7 mill. kroner fra 2015. Økt driftsresultat skyldes i hovedsak økt omsetning. Resultatet før skatt ble 199,4 mill. kroner, som er 38 mill. kroner høyere enn i 2015. Stortinget har fastsatt at 50 pst. av overskuddet etter skatt skal tilfalle staten. Dette utgjorde for 2016 74,8 mill. kroner som innbetales i 2017.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2016 et resultat på 5,3 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å effektivisere driften for å bedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsettinger.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er i 2017 fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2016 før ekstraordinære poster. Andelen på 50 pst. foreslås uendret i 2018. Forslaget bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur. Foreslått beløp er beregnet ut fra budsjettert resultat for 2017.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2016. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Programkategori 10.20 Helseforvaltning (utgår)

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

720

Helsedirektoratet

1 249 354

1 347 252

-100,0

721

Statens helsetilsyn

113 285

129 342

-100,0

722

Norsk pasientskadeerstatning

251 374

255 644

-100,0

723

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

118 235

147 388

-100,0

729

Pasient- og brukerombud

60 235

68 084

-100,0

Sum kategori 10.20

1 792 483

1 947 710

-100,0

Utgifter under programkategori 10.20 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–23

Statens egne driftsutgifter

1 654 714

1 821 708

-100,0

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

2 848

4 211

-100,0

70–89

Andre overføringer

134 921

121 791

-100,0

Sum kategori 10.20

1 792 483

1 947 710

-100,0

Kap. 720 Helsedirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

1 143 028

1 262 841

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

41 279

32 598

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

2 848

4 211

70

Helsetjenester i annet EØS-land

41 265

47 602

71

Oppgjørsordning h-resept

25 479

72

Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

-4 545

Sum kap. 0720

1 249 354

1 347 252

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 740 Helsedirektoratet og nytt kap. 747 Statens strålevern, jf. budsjettforslag på side 111 og side 139.

Kap. 3720 Helsedirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

83 109

37 746

03

Helsetjenester i annet EØS-land

39 677

46 896

04

Gebyrinntekter

44 324

44 013

05

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

62 097

64 805

Sum kap. 3720

229 207

193 460

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 3740 Helsedirektoratet og nytt kap. 3747 Statens strålevern, jf. budsjettforslag på side 119 og side 143.

Kap. 721 Statens helsetilsyn

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

113 285

129 342

Sum kap. 0721

113 285

129 342

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 748 Statens helsetilsyn, jf. budsjettforslag på side 143.

Kap. 3721 Statens helsetilsyn

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Salgs- og leieinntekter

96

04

Diverse inntekter

1 727

1 492

Sum kap. 3721

1 823

1 492

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 3748 Statens helsetilsyn, jf. budsjettforslag på side 147.

Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

178 652

181 455

70

Advokatutgifter

35 332

37 214

71

Særskilte tilskudd

37 390

36 975

Sum kap. 0722

251 374

255 644

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning, jf. budsjettforslag på side 120.

Kap. 3722 Norsk pasientskadeerstatning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

2 555

1 420

50

Premie fra private

37 015

18 018

Sum kap. 3722

39 570

19 438

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning, jf. budsjettforslag på side 122.

Kap. 723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

103 272

124 441

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

14 963

22 947

Sum kap. 0723

118 235

147 388

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, jf. budsjettforslag på side 123.

Kap. 3723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

50

Premie fra private

2 304

2 447

Sum kap. 3723

2 304

2 447

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, jf. budsjettforslag på side 126.

Kap. 729 Pasient- og brukerombud

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

60 235

68 084

Sum kap. 0729

60 235

68 084

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 709 Pasient- og brukerombud, jf. budsjettforslag på side 43.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenester

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

732

Regionale helseforetak

135 637 164

141 156 559

147 780 256

4,7

733

Habilitering og rehabilitering

159 271

149 143

150 256

0,7

734

Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

182 395

173 575

176 231

1,5

Sum kategori 10.30

135 978 830

141 479 277

148 106 743

4,7

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–23

Statens egne driftsutgifter

112 154

104 090

109 044

4,8

70–89

Andre overføringer

135 866 676

141 375 187

147 997 699

4,7

Sum kategori 10.30

135 978 830

141 479 277

148 106 743

4,7

Vesentlige endringsforslag er omtalt under hvert budsjettkapittel.

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager, og fyller en viktig funksjon i en helhetlig behandlingskjede. Spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I tillegg til pasientbehandling, har regionale helseforetak et ansvar for at helseforetakene utfører utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester (sørge for-ansvaret). De fire regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i de helseforetakene de eier. Sørge for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra andre private aktører.

En sentral målsetting med statens eierskap av de regionale helseforetakene er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester til befolkningen. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastsatt økonomisk og i lover og forskrifter. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet.

Departementet holder seg orientert om foretakenes virksomhet og om virksomhetene drives i samsvar med de krav som er stilt gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom månedlig rapportering med påfølgende oppfølgingsmøter og utvidet rapportering hvert tertial.

Helse Sør-Øst RHF ble etablert i 2007 og bestod tidligere av Helse Sør RHF og Helse Øst RHF. Helse Sør-Øst har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Sør-Øst består av Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Innlandet HF, Vestre Viken HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sørlandet sykehus HF, Sunnaas sykehus HF, Sykehusapotekene HF og Sykehuspartner HF. Helse Sør-Øst forvalter driftsavtaler med Betanien Hospital, Diakonhjemmet Sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Martina Hansens Hospital og Revmatismesykehuset. I tillegg forvalter Helse Sør-Øst RHF avtaler med om lag 1000 avtalespesialister og om lag 80 avtaler med private institusjoner. Helse Sør-Øst har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 2,9 mill. innbyggere og hadde i 2016 om lag 78 000 medarbeidere som utførte om lag 60 000 årsverk. Helse Sør-Øst har et samlet inntektsbudsjett på om lag 79 mrd. kroner i 2017. Helse Sør-Øst RHF har om lag 170 medarbeidere. Sykehuspartner HF har om lag 1300 ansatte og har det overordnede ansvaret for IKT-, HR- og innkjøpstjenester til alle sykehusene i Helse Sør-Øst.

Helse Vest RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Vest består av Helse Førde HF, Helse Bergen HF, Helse Fonna HF, Helse Stavanger HF og Sjukehusapoteka Vest HF. I tillegg eier det regionale helseforetaket Helse Vest IKT AS. Helse Vest RHF har driftsavtale med Haraldsplass Diakonale Sykehus som en del av lokalsykehustilbudet, og forvalter avtaler med om lag 280 avtalespesialister og 25 avtaler med private institusjoner. Helse Vest har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 1,1 mill. innbyggere og hadde i 2016 om lag 28 000 medarbeidere som utførte om lag 21 700 årsverk. Helse Vest har et samlet inntektsbudsjett på om lag 27,7 mrd. kroner i 2017. Helse Vest RHF har om lag 60 medarbeidere.

Helse Midt-Norge RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for å sikre befolkningen i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. Helse Midt-Norge består av Helse Møre og Romsdal HF, St. Olavs Hospital HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Sykehusapotekene i Midt-Norge HF. I tillegg eier Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge IT. Helse Midt-Norge RHF forvalter avtaler med om lag 135 avtalespesialister og 20 avtaler med private institusjoner. Helse Midt-Norge har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 700 000 innbyggere og hadde i 2016 om lag 22 500 medarbeidere som utførte om lag 16 700 årsverk. Helse Midt-Norge har et samlet inntektsbudsjett på om lag 21 mrd. kroner i 2017. Helse Midt-Norge RHF har om lag 85 medarbeidere. Helse Midt-Norge IKT har om lag 330 ansatte.

Helse Nord RHF ble etablert i 2002 og har det overordnede ansvaret for at befolkningen i Nordland, Troms, Finnmark og på Svalbard får gode og likeverdige spesialisthelsetjenester. De har også en særskilt oppgave i å sikre den samiske befolkningen en tilpasset og likeverdig spesialisthelsetjeneste. Helse Nord består av Finnmarkssykehuset HF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Nordlandssykehuset HF, Helgelandssykehuset HF og Sykehusapotek Nord HF. I tillegg eier det regionale helseforetaket Helse Nord IKT og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Helse Nord RHF forvalter avtaler med om lag 80 avtalespesialister og 25 avtaler med private institusjoner. Helse Nord har et samlet ansvar for en befolkning på om lag 480 000 innbyggere og hadde i 2016 om lag 17 600 medarbeidere som utførte om lag 13 500 årsverk. Helse Nord har et samlet inntektsbudsjett på om lag 17,1 mrd. kroner i 2017. Helse Nord RHF har om lag 55 medarbeidere, i tillegg kommer prosjektorganisasjonen for felles innføring av kliniske systemer på om lag 25 personer. Helse Nord IKT har om lag 250 medarbeidere og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering 25 medarbeidere.

Programkategorien omfatter bevilgninger til drift og lån til de regionale helseforetakene (kap. 732), bevilgninger til tiltak innenfor habilitering og rehabilitering (kap. 733) og bevilgninger til psykisk helse og rustiltak (kap. 734).

Kap. 732 Regionale helseforetak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

17 650

19 686

19 626

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

801 543

1 786 241

703 180

71

Kvalitetsbasert finansiering, kan overføres

519 500

528 749

540 310

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

51 588 454

50 034 672

51 977 819

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres

18 210 231

17 659 836

18 324 281

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

13 768 443

13 328 177

13 863 582

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres

12 286 307

11 942 678

12 401 532

76

Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

31 428 526

34 195 188

36 130 946

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

4 056 724

3 251 892

3 136 492

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester, kan overføres

1 123 399

1 145 337

1 172 479

79

Raskere tilbake, kan overføres

584 157

600 513

80

Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

4 982 707

6 414 149

81

Protonsenter, kan overføres

75 000

20 540

82

Investeringslån, kan overføres

1 229 730

1 566 883

2 857 520

83

Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008, overslagsbevilgning

22 500

39 000

60 800

86

Driftskreditter

157 000

Sum kap. 0732

135 637 164

141 156 559

147 780 256

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 1 589 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til pasientbehandling i sykehusene

  • 785 mill. kroner i økte lånebevilgninger til tre nye store byggeprosjekter og til nytt sykehus i Drammen

  • 450 mill. kroner i økte lånebevilgninger til byggeprosjekter som var inkludert i låneordningen i saldert budsjett 2017

  • 18 mill. kroner i økt bevilgning til Nasjonalt tarmscreeningsprogram

  • 15 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til dekning av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader

  • 11 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til persontilpasset medisin

  • 800 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til lavere pensjonskostnader

  • 100 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til vedlikeholdsinvesteringer gjennom tiltakspakken for økt sysselsetting

  • 54,5 mill. kroner i redusert bevilgning til preforprosjektering av protonsenter i tråd med framdriften i prosjektet

  • 17 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompetansetiltak om protonbehandling

  • 6 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til pilotprosjekt for langvarige smerte- og utmattelsestilstander

  • 1 058 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til overføring av finansieringsansvaret for legemiddelgrupper fra folketrygden til de regionale helseforetakene

  • 23,4 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus

  • 6,9 mill. overført fra Justis- og beredskapsdepartementet knyttet til landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

  • 5,3 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til overføring av midler i Raskere tilbake fra Arbeids- og sosialdepartementet

Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76, Innsatsstyrt finansiering, kap. 732, post 77, Laboratorie- og radiologiske undersøkelser og kap. 732, post 80, Kompensasjon for merverdiavgift). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70, og post 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også et tilskudd basert på kvalitetsindikatorer for å øke kvalitet (kap. 732, post 71) og tilskudd til forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Fordelingen av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene bestemmes bl.a. av antall innbyggere i regionen, alderssammensetning, ulike sosioøkonomiske kriterier og kostnadsdata. Hvert år rapporterer de regionale helseforetakene til departementet i årlig melding. Innspillene er en del av grunnlaget for Helse- og omsorgsdepartementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2018. I årlig melding 2016 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Det vises til rapportering 2016 og status 2017 i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Hovedtrekk i forslag 2018

Det vises til budsjettforslagets del I, pkt. 2.1 for en mer utfyllende oppsummering av hovedtrekkene i budsjettforslaget for de regionale helseforetakene for 2018 og omtale under postene 72–75.

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2018 med 1589 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2017. Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 2 pst. neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2017. Dette er en fortsatt høy budsjettert aktivitetsvekst. Det er da tatt hensyn til at aktiviteten i sykehusene er noe lavere i 2017 enn opprinnelig forutsatt, svarende til 178 mill. kroner. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,7 pst. Det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene tar hensyn til at pensjonskostnadene anslås 800 mill. kroner lavere i 2018 sammenliknet med saldert budsjett 2017.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 pst. fra 2017 til 2018. Fra 2017 er finansering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. Det er budsjettert med en vekst på om lag 6,8 pst. innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene.

Det foreslås til sammen 785 mill. kroner i økte lånebevilgninger til tre nye store byggeprosjekter i 2018 og til nytt sykehus i Drammen, sammenliknet med saldert budsjett 2017. De tre nye byggeprosjektene er nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og utbygging av Haugesund sjukehus. Det foreslås 220 mill. kroner til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal i 2018, med en samlet låneramme på 3,6 mrd. 2018-kroner. Lånet skal utbetales i perioden 2018–2022. Det foreslås 90 mill. kroner til nytt klinikkbygg fase 1 på Radiumhospitalet i 2018, med en samlet låneramme på 2,7 mrd. 2018-kroner inkludert universitetsarealer. Lånet skal utbetales i perioden 2018–2021. Det foreslås 50 mill. kroner til utbygging og modernisering av Haugesund sjukehus i 2018, med en samlet låneramme på 1,4 mrd. 2018-kroner. Lånet skal utbetales i perioden 2018–2022. Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) ble det fastsatt en låneramme på 8,5 mrd. 2017-kroner til nytt sykehus i Drammen. Lånet vil komme til utbetaling i tråd med framdriften i prosjektet i perioden 2017–2024, og det foreslås 425 mill. kroner i 2018.

Særskilte satsingsområder 2018

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr å involvere pasientene som partnere i utviklingen av tjenestene. Med dette som utgangspunkt vil styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøte for 2018 samles i følgende hovedområder:

  • Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

  • Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

  • Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

  • Samordning på tvers av regionene

  • Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

  • IKT

  • Økonomistyring og bedre ressursutnyttelse

Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen

Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og antall fristbrudd, har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler.

Pasientene etterspør forutsigbare pasientforløp. Derfor er det utarbeidet pakkeforløp for utvalgte tilstander. Pakkeforløpene beskriver planlagt pasientforløp, med fastsatt innhold og tidsfrister for de enkelte elementene i forløpet. Helsedirektoratet tar sikte på å legge fram pakkeforløp for hjerneslag i slutten av 2017. Revisjon av retningslinjene for behandling og rehabilitering av hjerneslag og pakkeforløpet er utarbeidet parallelt, og sikrer at anbefalingene i pakkeforløpet er i tråd med den nyeste kunnskapen og forskningen. Helsedirektoratet har startet arbeidet med en rekke pakkeforløp innen psykisk helsevern og rusbehandling med sikte på implementering av de første i 2018. 28 pakkeforløp for kreft og 31 diagnoseveiledere for fastlegene ble etablert i 2015. Helseforetakene må bruke resultatene på indikatorene for pakkeforløp i eget forbedringsarbeid. Det skal legges vekt på å redusere variasjonen i måloppnåelse for pakkeforløp kreft.

Fritt behandlingsvalgreformen ble innført i 2015. Ordningen omfatter døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt enkelte tjenester innen somatikk. Poliklinisk habilitering av barn og unge med medfødt eller ervervet hjerneskade ble inkludert 1. juli 2017. Helsedirektoratet vurderer hvilke nye tjenester som bør inkluderes i ordningen. Fritt behandlingsvalgreformen innebærer også at de regionale helseforetakene skal kjøpe mer fra private gjennom anbud. Det primære virkemiddelet for å kjøpe kapasitet fra private skal også i framtiden være gjennom anbud. På oppdrag fra departementet leverte de regionale helseforetakene i juni 2017 forslag til tiltak for å bedre samhandlingen mellom sykehusene og private avtaleparter.

Stortinget slo fast gjennom behandlingen av prioriteringsmeldingen i 2016 at de foreslåtte prinsippene for prioritering skal gjelde for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at også pasientbehandling som gjennomføres av avtalespesialistene skal være underlagt disse prinsippene. Avtalespesialistene har imidlertid ikke anledning til å tildele pasientrettigheter per i dag. Det tas sikte på å gi avtalespesialistene både rett og plikt til å tildele pasientrettigheter innen utgangen av stortingsperioden. De regionale helseforetakene skal i løpet av høsten 2017 utrede og foreslå konkrete pilotprosjekter som skal prøve ut rettighetsvurdering i tilknytning til avtalespesialistpraksis.

I oppdragsdokumentet for 2016 ble de regionale helseforetakene bedt om å levere utkast til indikatorer som muliggjør sammenlikning av kapasitetsutnyttelse og effektivitet på tvers av regioner, helseforetak, sykehus og behandlingsenheter på et mer detaljert nivå enn det som er mulig i dag. I oppdragsdokumentet for 2017 ble de regionale helseforetakene bedt om å gi styringsmessig prioritet til dette arbeidet. Arbeidet følges opp i 2018.

Et resultat av variasjonsarbeidet er innføring av indikatoren Andel pasientkontakter som har passert planlagt tid av totalt antall planlagte pasientkontakter. Indikatoren inngår i oppdragsdokumentene 2017 til de regionale helseforetakene, og måler antall pasientavtaler som er forsinket i forhold til det planlagte tidspunktet som er registrert. Indikatoren Tid til tjenestestart vil inngå i oppdragsdokumentene fra 2018. Helsedirektoratet fikk i juni 2016 oppdrag om å utrede flere forhold knyttet til ventetidsregistrering. Bakgrunnen for oppdraget var bl.a. oppslag i media om registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten og forståelsen av regelverket. Rapporten ble publisert i mai 2017 og Helsedirektoratets vurdering er at ventetiden på nasjonalt nivå samlet sett går ned. Det vises til omtale av rapporten i Del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Departementet har satt i gang et utredningsarbeid for å vurdere ev. endringer i reguleringen av pasientforløp i spesialisthelsetjenesten og registrering av ventetider.

Flere personellgrupper i spesialisthelsetjenesten foretar polikliniske undersøkelser og behandlinger, enten på selvstendig grunnlag eller i samarbeid med ansvarlig lege. Fra 2018 utvides reglene for utførende helsepersonell i ISF til å inkludere nye grupper, herunder kontakter hos ortoptister og optikere. Fra 2018 legges det i ISF-ordningen bedre til rette for ambulant somatisk virksomhet der dette er hensiktsmessig.

I budsjettforslag 2018 er det lagt til rette for en generell aktivitetsvekst på om lag 2 pst. som omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører.

Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Det skal også i 2018 være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriteres innen psykisk helsevern.

Innsatsen for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern fortsetter. Regionale helseforetak rapporterer nå tvangsdata og tvangsmiddelbruk tertialvis. Dette vil styrke den ledelsesforankrede oppfølgingen og departementet får bedre styringsdata.

Oppfølgingen av datarapporteringen om tvang har vist at det fortsatt er praktiske og IKT-strukturelle utfordringer i helseforetakene som gir risiko for feil i registrering og overføring av data til Norsk pasientregister (NPR). Det er tilrettelagt for rapportering av digitale tvangsdata til NPR, men denne muligheten nyttes ikke fullt ut fra helseforetakenes side. Arbeidet med å identifisere og rette opp barrierer for korrekt datarapportering vil fortsette i 2018.

Som ledd i oppfølgingen av Strategi psykisk helse vil det bli lagt vekt på prosesser som tydeliggjør forventningene til DPS og bup, kartlegger gap mellom forventninger og dagens situasjon, og som legger til rette for nødvendige oppfølgingstiltak. Arbeid for å forebygge kriser, akuttinnleggelser og bruk av tvang vil bli gitt prioritet. Dette forutsetter et nært samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Sterkere brukerinnflytelse, samvalgsverktøy, utvikling av e-helsetilbud og kunnskapsbaserte arbeidsmåter vil bli vektlagt.

Regjeringens satsing på bedre helsetilbud til barn i barnevernet vil bli videreført i 2018. Bl.a. skal de to første barnevernsinstitusjonene hvor det skal ytes helsehjelp etter hjemmesykehusmodellen etableres i 2018 i hhv. Søgne og Bodø.

Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter gjelder fra 1. januar 2017 også for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). De regionale helseforetakene har i 2017 fått i oppdrag, i samarbeid med Helsedirektoratet, å etablere et grunnlag for registrering av utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Regjeringen vil foreslå endringer i forskriften slik at også betalingsplikten fra 2019 gjelder pasienter innen psykisk helsevern og TSB. Det skal samtidig vurderes andre endringer i forskriften. Det viktigste spørsmålet er om det skal være folkeregistrert kommune eller oppholdskommunen som skal få betalingsplikt.

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet

Den årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten skal være en kilde for ledelse og styring på alle nivåer til å arbeide mer systematisk for bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Gjennom stortingsmeldingene utfordres personell, pasienter og ledere til å bruke resultatene som grunnlag for å redusere uønsket variasjon og forbedre tjenesten. Målet er videre å stimulere til utvikling av en kvalitetsorientert ledelse og etablere systemer som skal bidra til en sikkerhetsfokusert og lærende kultur, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.

Målene for forløpstider er nådd for mange kreftformer, noe som innebærer at tilbudet til kreftpasienter er blitt bedre og mer forutsigbart. Flere pasienter kommer raskere i gang med behandling. I tiden framover er det viktig å satse på oppbygging av tilbudet til de som lever med eller har gjennomgått en kreftsykdom og sliter med senskader. Dette må gjøres i samarbeid med kommunale helse- og omsorgstjenester.

Det skal innføres et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft med oppstart i 2019. Screeningprogrammet skal baseres på undersøkelse av blod i avføringen (FIT) med gradvis overgang til kikkertundersøkelse av tarmen (koloskopi). Programmet skal tilbys kvinner og menn det året de fyller 55 år og skal rulles ut trinnvis over 5 år. I 2018 må programmet forberedes ved at det investeres i utvikling av nytt IT-program, start rekruttering av personell, skopiskole og investeringer i endoskopisentre.

Hjernesykdommer rammer en av tre mennesker i løpet av livet, og regjeringen mener det kan gi stor gevinst å se dette fagområdet samlet. Mange av pasientene kan leve et godt liv og mestre livet med en diagnose eller tilstand, men det er nødvendig at pasientene får tverrfaglige og koordinerte tjenester. Regjeringen tar sikte på å legge fram en strategi for hjernehelse og pakkeforløp for hjerneslag ved utgangen av 2017.

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender (2014–2018) har som overordnede målsettinger å:

  • Redusere pasientskader

  • Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet

  • Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten

For å nå målene implementerer spesialisthelsetjenesten tiltakspakker på utvalgte risikoområder og ledelse, samt kartlegger omfanget av pasientskader og pasientsikkerhetskultur. Målet er at de ulike tiltakene i pasientsikkerhetsprogrammet blir implementert og ledelsesforankret som en varig og integrert del av det daglige arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. De regionale helseforetakene skal kartlegge omfanget av pasientskader og gjennomføre felles kartlegging av arbeidsmiljø og pasientsikkerhetskultur i 2018. I samarbeid med Helsedirektoratet og pasientsikkerhetsprogrammet skal de regionale helseforetakene i 2018 legge til rette for at arbeidet igangsatt i pasientsikkerhetsprogrammet videreføres og integreres i tjenesten, samt legge en plan for hvordan arbeidet med pasientsikkerhet og en samordnet innsats på området bør innrettes fra 2019. For å kunne følge med på utviklingen av pasientskader og pasientsikkerhetskultur på nasjonalt nivå, skal de regionale helseforetakene fortsette å rapportere nasjonale indikatorer til Helsedirektoratet også etter 2018. Kartleggingen av andel pasientskader viser at det er behov for styrket innsats for å redusere antall skader.

Medisinske kvalitetsregistre er viktige for å sikre kunnskap om kvaliteten på diagnostikk og behandling i helsetjenesten. Registrene skal primært utgjøre grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning, men også danne grunnlag for statistikk, helseanalyser, planlegging, styring og beredskap. De regionale helseforetakene skal legge til rette for at nasjonale medisinske kvalitetsregistre utvikles på områder med behov for kunnskap, som f.eks. innenfor psykisk helsevern og rus. På områder der pasientgrunnlaget er lite, eksempelvis innenfor persontilpasset medisin, høyspesialisert medisin og sjeldne sykdommer, skal det tilrettelegges for internasjonalt samarbeid om kvalitetsregistre, herunder på områder som inngår i de europeiske referansenettverkene eller nordisk samarbeid. Etablering av registre forutsettes skje innenfor rammen av det etablerte systemet for nasjonal status for medisinske kvalitetsregistre. For eksisterende registre skal det legges vekt på tiltak knyttet til datakvalitet, resultatformidling og dokumentasjon på bruk av registerdata. De regionale helseforetakene skal i 2018 videreføre arbeidet med å sikre at utviklingen av nasjonale medisinske kvalitetsregistre knyttes tettere opp mot journalsystemene gjennom IKT-strategiene i de regionale helseforetakene, og legge til rette for samlet drift av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene hos Norsk Helsenett SF. Se kap. 701, post 71, for omtale av medisinske kvalitetsregistre.

De regionale helseforetakene skal gjennom deltakelse i Helsedataprogrammet i regi av Direktoratet for e-helse, bidra i arbeidet med standardisering og utvikling og bruk av fellestjenester for nasjonale helseregistre. Se kap. 701 for nærmere omtale av Helsedataprogrammet.

For å øke antall organdonorer i Norge, vil de regionale helseforetakene få oppdrag om å ta det nasjonale ansvaret med en informasjonskampanje i 2018. Dette arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med relevante aktører. Direktoratet for e-helse skal gjøre nødvendige tekniske endringer for å realisere en elektronisk løsning for organdonasjon i kjernejournal.

Pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom kan oppleve at det ikke finnes behandlingsmuligheter i Norge, eller at de som finnes er forsøkt og ikke lenger har effekt. Flere kan ha et ønske om en ny vurdering av sin tilstand og en gjennomgang av ev. uprøvde behandlingsmuligheter, inkludert utprøvende behandling gjennom kliniske studier. Departementet vil etablere en nasjonal ordning med ekspertpanel i spesialisthelsetjenesten der pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom kan få en ny vurdering av sine muligheter for annen etablert behandling i Norge eller utlandet. Ordningen kan bidra til at legene bedre kan innhente bistand eller henvise pasienter videre, der dette er nødvendig og mulig. Panelet skal også gi pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom en likeverdig mulighet til å bli vurdert for deltakelse i kliniske studier i Norge eller utlandet. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å utrede en nasjonal ordning.

Det er lagt til rette for flere kliniske studier i helsetjenesten, jf. omtale under kap. 732, post 78, og i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Fortsatt er det for få studier på enkelte områder og for få nasjonale kliniske multisenterstudier. Informasjonen til pasienter om kliniske studier på helsenorge.no må bli bedre og pasienter bør gis likeverdig mulighet for vurdering av deltakelse i kliniske studier. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å legge til rette for dette. Helsedirektoratet er, i samarbeid med Direktoratet for e-helse, gitt i oppdrag å bedre informasjonen om kliniske studier på helsenorge.no og sørge for at nettsiden blir lettere å finne fram til for pasienter og helsepersonell. Det nordiske samarbeidet om kliniske studier, Nordic Trial Alliance, vil også støtte opp om dette arbeidet, jf. omtale under kap. 3703, post 02.

Personell, utdanning og kompetanse

Personell, utdanning og kompetanse er kritisk viktige innsatsfaktorer i arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste og for å gi gode og trygge helsetjenester. Å sikre tilstrekkelig personell, riktig kompetanse, god arbeidsdeling og bedre bruk av personell er sentrale temaer i Nasjonal helse- og sykehusplan og oppfølgingen av denne.

Personellframskrivninger har synliggjort et betydelig forventet merbemanningsbehov i spesialisthelsetjenesten i årene framover. Særlig oppmerksomhet må rettes mot sykehusenes store behov for spesialisert kompetanse, både medisinsk og annen helsefaglig kompetanse. Samtidig opplever sykehusene endrede kompetansebehov og store behov for annen type fagkompetanse innen bl.a. realfag, IKT, logistikk og ulike støttetjenester.

Helseforetakene både regionalt og lokalt må ha oppmerksomhet og kunnskap om framtidige behov for kompetanse og personell i sykehusene, og legge planer for hvordan disse best kan møtes. Den nasjonale bemanningsmodellen som er utviklet i samarbeid mellom regionale helseforetak, skal fortsatt utgjøre et nyttig verktøy i arbeidet med strategisk planlegging av personell-, kompetanse- og utdanningsbehov. Sykehusenes behov for kompetanse og personell må også sees i sammenheng med behovene i de kommunale helse- og omsorgstjeneste.

Legenes spesialistutdanning og spesialitetsstruktur er under omlegging og skal moderniseres. Utdanningen skal rettes inn mot framtidens helseutfordringer, ta inn over seg ny fagutvikling, endringer i pasient- og legerollen og reformene i helsesektoren. Ny spesialistforskrift trådte i kraft 1. mars 2017, og de første legene startet opp i utdanningens del 1 (tilsvarende tidligere turnus) i september. Del 2 og 3 i ny ordning vil starte i mars 2019. Nye læringsmål fastsettes av Helsedirektoratet med faglige innspill fra Legeforeningens spesialitetskomiteer. Læringsmålene for del 1 er besluttet, og målene for del 2 og 3 er under utarbeiding. Regionale sentra for å ivareta utdanning er etablert ved regionsykehusene. Iht. Stortingets føringer, skal det legges vekt på at læringsmålene også skal være tilpasset behovene i de mindre sykehusene. Det vises også til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) og i Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld. St. 11 (2015–2016)). Prioriterte oppgaver for de regionale helseforetakene i 2018 vil være å starte planleggingen for del 2 og 3 i spesialistutdanningen. Dette inkluderer å utarbeide søknader om godkjenning av utdanningsvirksomheter og gi innspill til Helsedirektoratets prosesser.

Ny spesialitet i akutt- og mottaksmedisin ble vedtatt av departementet i januar 2017. De regionale helseforetakene har ansvar for å legge til rette for læringsaktiviteter og helhetlige utdanningsløp slik at spesialister i akutt- og mottaksmedisin kan godkjennes så snart som mulig etter 1. mars 2019.

Forskning og innovasjon

Det er viktig å styrke kvaliteten på og omfanget av tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning, helsetjenesteforskning og innovasjon. Dette fordi det bidrar til god kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, økt tilgang til nye behandlingsmetoder, optimering av eksisterende behandlingsmetoder og måter å organisere tjenesten på, og i enkelte tilfeller, ekskludering eller utfasing av behandlingstiltak som viser seg å ikke ha god nok effekt. Forskningsprosjekter skal vurderes både ut i fra forskningskvalitet og ut i fra nytte for tjenesten og pasientene. Brukere skal inkluderes aktivt i utformingen av forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten skal gi flere pasienter mulighet til å delta i kliniske studier, bidra til økt koordinering av kompetanse, ressurser og infrastruktur og styrke grunnlaget for å gi data av god kvalitet. Det er et mål å øke både antallet offentlig initierte kliniske studier og studier initiert av næringslivet. Det er behov for å videreføre arbeidet med å styrke de kliniske utprøvingsenhetene og bruk av Norwegian Infrastructure for Clinical Trials, Norcrin.

NorPedMed er et klinisk forskningsnettverk med base i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, finansiert over kap. 717, post 70. Det er ønskelig å knytte NorPedMed nærmere til Norcrin-nettverket, gjennom at det etableres som egen node i nettverket i Helse Vest RHF.

Nasjonal database for kliniske intervensjonsstudier og nettside for pasientrettet informasjon om kliniske studier på helsenorge.no vil bidra til bedre oversikt over pågående kliniske studier og bør videreutvikles. Det er satt i gang et arbeid med utvikling av en nasjonal database og indikatorer for kliniske studier, som grunnlag for å utforme kvantitative styringskrav samt økonomisk insentiv for å øke pasienters deltakelse i kliniske studier gjennom det resultatbaserte finansieringssystemet for forskning i de regionale helseforetakene.

Det er behov for økt forskning på pasientsikkerhet og effekter av behandling, gjennom bl.a. bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Det er et mål å øke helseforetakenes deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og det nordiske samarbeidet om kliniske studier og persontilpasset medisin. HelseOmsorg21-strategien og regjeringens handlingsplan for oppfølging av denne bør tas hensyn til i forsknings- og innovasjonsarbeidet i de regionale helseforetakene.

De regionale helseforetakene har i 2017 pilotert et nasjonalt system for måling av innovasjonsaktiviteten i helseforetakene, basert på pilotprosjektet gjennomført i 2016, se omtale i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det tas sikte på å gjennomføre en første måling i 2018, og på implementering fra 2019. Innovasjonseffekten av anskaffelser i helseforetakene bør økes, eksempelvis innen bygg, medisinsk-teknisk utstyr og IKT. Det skal legges til rette for økt samarbeid med næringslivet, bl.a. gjennom tilrettelegging av infrastruktur for uttesting av medisinsk-teknisk utstyr.

Nasjonal samarbeidsavtale om innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren 2013–2017 som en del av den tiårige nasjonale satsningen med nasjonal samarbeidsavtale (2007–2017) om innovasjon og næringsutvikling i regi av Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet utløper i 2017. Samarbeidet mellom aktørene om innovasjon og næringsutvikling følges opp gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om helseindustrien, oppfølgingen av HelseOmsorg21-strategien og ses i sammenheng med oppdrag gitt til Helsedirektoratet om å utrede et helhetlig nasjonalt innovasjonssystem, jf. omtale av HelseOmsorg21 i del III.

Samordning på tvers av regionene

Det er etablert flere felleseide nasjonale foretak de senere årene for å sikre felles løsninger for hele spesialisthelsetjenesten. Det ble i 2015 stilt krav om at de regionale helseforetakene skulle fastsette felles prinsipper for styring av de felleseide foretakene. Disse ble ferdigstilt høsten 2015, og som en oppfølging av dette arbeidet ble Luftambulansetjenesten HF og Pasientreiser HF omdannet fra ansvarlige selskap (ANS) til helseforetak i 2017.

Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF har vært de regionale helseforetakenes verktøy for innføring og drift av nødnett, som er ferdig utbygget i 2017. Helseforetaket har overtatt ansvaret for brukerutstyret for kundene i kommunene og spesialisthelsetjenesten, og har også ansvaret for drift av det felles legevaktnummeret 116117.

Nasjonal IKT HF skal sikre strategisk samarbeid på IKT-området og koordinere tiltak med andre aktører i helsetjenesten. Det er lagt en strategi fram mot 2019 for samhandling og standardisering på tvers av de regionale helseforetakene.

Sykehusbygg HF skal legge til rette for og bidra til standardisering, erfaringsoverføring, god ressursutnyttelse og ressurstilgang ved prosjektering og bygging av sykehus. Sykehusbygg skal benyttes i alle byggeprosjekter over 500 mill. kroner og bistår nå i mange bygge- og utviklingsprosjekter.

Sykehusinnkjøp HF ble etablert i 2016 for å samordne og standardisere innkjøp og logistikk. Helseforetaket ferdigstiller overdragelse av ansatte fra regionene til selskapet i løpet av 2017. Sykehusinnkjøp HF vil ha en desentralisert virksomhet med enheter i alle helseregioner for å sikre nærhet til de kliniske miljøene. De skal sørge for at anskaffelser til helseforetakene skjer på korrekt og samfunnsansvarlig måte, være en pådriver for etisk handel og miljøvennlige innkjøp og tilrettelegge for bruk av nye innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten.

For å sikre fortsatt utvikling av felles løsninger for spesialisthelsetjenesten, har departementet i 2017 bedt de regionale helseforetakene sørge for at de felleseide nasjonale foretakene har rammebetingelser som sikrer en utvikling i tråd med fastlagte mål og strategier.

Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Det vises til omtale i del III, kapittel 6 Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten – oppfølging av NOU 2016: 25.

IKT

Departementet vektlegger at IKT-utviklingen framover, også i de regionale helseforetakene, skal ha et nasjonalt perspektiv.

De regionale helseforetakene skal understøtte nasjonale tiltak og prosesser i regi av Direktoratet for e-helse. De skal benytte den nasjonale porteføljestyringen som forvaltes av Direktoratet for e-helse for å sikre samordning i utviklingen av tjenester og løsning av nasjonal betydning. Videre skal de regionale helseforetakene aktivt bidra i de nasjonale arbeidene med felles infrastruktur, utvikling av felles arkitektur, kodeverk og terminologi. Innsatsen på området forventes å øke framover.

Direktoratet for e-helse har i 2017 gjort en komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området. Analysen viser at selv om arbeidet med digitaliseringen i spesialisthelsetjenesten går framover er det fortsatt, på enkelte områder, for liten grad av samordning av IKT-utviklingen mellom regionene. Økt samordning og gjennomføringsevne på IKT-området i de regionale helseforetakene er vesentlig for å nå målene med én innbygger – én journal.

I foretaksmøtet i januar 2017 ble det presisert at de regionale helseforetakene skal delta i arbeidet med bl.a. Helseplattformen og den nasjonale oppfølgingen av én innbygger – én journal som ledes av Direktoratet for e-helse. Videre ble Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF bedt om å sørge for en felles plan og koordinert utvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrative system (PAS), bl.a. for å danne grunnlag for felles framtidig realisering av én innbygger – én journal.

Departementet ba i foretaksmøtet i januar 2017 de regionale helseforetakene om å rapportere på status for innføring og bruk av eksisterende tekniske løsninger for meldingsutveksling og samhandling. Rapporteringen viser at det totale meldingsvolumet øker og at papir brukes fordi det ikke er etablert digitale standarder. Det er fortsatt ulikheter mellom regionene. De regionale helseforetakene må følge opp tiltak på meldingsutveksling slik de er beskrevet i den Nasjonale handlingsplanen for e-helse 2017–2022, som også Nasjonalt e-helsestyre har gitt sin tilslutning til.

I Riksrevisjonens undersøkelse i 2014 om helseforetakenes styring og kontroll med tilgang til helseopplysninger i elektronisk pasientjournal påpekte Riksrevisjonen flere avvik knyttet til både de elektroniske pasientjournalene og de pasientadministrative systemene ved flere helseforetak. Riksrevisjonens undersøkelse viste at gjeldende regelverk om informasjonssikkerhet og behandling av helseopplysninger ikke var tilstrekkelig implementert, at ansatte hadde tilgang til helseopplysninger utover tjenstlig behov, at det ikke var noen systematisk kontroll og oppfølging av ansattes tilganger, og at internkontroll av tilgangsstyringen var mangelfull. Departementet fulgte opp med eierkrav i foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i januar 2015, hvor man ba de regionale helseforetakene om å følge opp denne undersøkelsen med tiltak for å lukke avvikene.

Økonomistyring og bedre ressursutnyttelse

Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre de riktige faglige prioriteringene og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastlagt, både økonomisk og juridisk, slik at de regionale helseforetakenes ansvar oppfylles på en mest mulig effektiv måte. Det skal legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. Nedenfor omtales enkelte av prosjektene som er finansiert i 2016 eller 2017.

Det foreslås å flytte 0,1 mill. kroner til kap. 285, post 55, knyttet til overføring av virksomhetskostnader i Norges forskningsråd.

Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene

Etter gjennomført anbudskonkurranse i 2015 gjennomfører Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) årlige målinger av forskningsaktiviteten i helseforetakene på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Måleresultatene ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av øremerket tilskudd til forskning over kap. 732, post 78. Oppdraget til Nifu inkluderer også videreutvikling av målesystemet for forskning i de regionale helseforetakene, samt rådgivning i forbindelse med utvikling av nytt nasjonalt målesystem for innovasjonsaktivitet i helseforetakene. Nasjonal vitenskapsindeks (NVI), et felles forskningsdokumentasjonssystem for universitets-, høyskole- og institutt- og helsesektoren, benyttes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner i Cristin.

Lovutvalg om helhetlig revisjon av tvangsreglene

Regjeringen har oppnevnt et lovutvalg som skal gjennomgå dagens tvangsregelverk i helse- og omsorgssektoren og vurdere hvordan dette regelverket bør være utformet for å møte framtidens behov og utfordringer. Utvalget skal levere sin utredning innen 1. september 2018.

Prosjekt nasjonal dugnad for førstehjelp i befolkningen

Helsedirektoratet fikk i 2017 i oppdrag å utvikle en nasjonal førstehjelpsstrategi for livslang læring. Helsedirektoratet har fått bevilget 1 mill. kroner til oppstart.

Post 70 Særskilte tilskudd

Hovedregelen er at basisbevilgningene til de regionale helseforetakene budsjetteres over postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70. Det foreslås å flytte:

  • 7 mill. kroner fra kap. 732, post 79, til finansiering av bl.a. en forskningsbasert følgeevaluering av omleggingen av Raskere tilbake

  • 5,1 mill. kroner fra kap. 740, post 01, og 781, post 21, knyttet til virksomhetsoverdragelse av Sekretariatet for Nye metoder

  • 3 mill. kroner fra kap. 734, post 72, knyttet til landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

  • 1 018,6 mill. kroner til kap. 732, post 80, knyttet til ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetak

  • 64 mill. kroner til kap. 732, post 72–77, knyttet til omlegging av Raskere tilbake

  • 21 mill. kroner til kap. 732, post 72–75, knyttet til transport av psykisk syke

Følgende tiltak fra saldert budsjett 2017 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2018:

  • 163,6 mill. kroner til knyttet til omlegging av arbeidsgiveravgift tidligere år, med uendret fordeling mellom de regionale helseforetakene

  • 113,2 mill. kroner til drift av Kreftregisteret inkludert kvalitetssikring av Mammografiprogrammet

  • 37,5 mill. kroner til nasjonalt senter for e-helseforskning. Det vil bli startet opp en følgeevaluering av senteret i 2018.

  • 10 mill. kroner til prosjektering luftambulanse Innlandet

  • 9,7 mill. kroner til tilskudd til sykestuene i Finnmark

  • 6,1 mill. kroner til å videreutvikle avansert hjemmesykehus for alvorlig syke barn

  • 4,5 mill. kroner til økt kunnskap om behandling av personer med skadelig bruk av doping

  • 3,5 mill. kroner til oppfølging av barn og unge med identifisert narkolepsi som mulig følge av influensavaksinen Pandemrix

  • 2 mill. kroner til nasjonal klinisk multisenterstudie av CFS/ME

  • 1,7 mill. kroner til Nasjonal koordineringsenhet for dom til behandling

  • 1 mill. kroner tematisk biobank for CFS/ME

  • 1 mill. kroner til oppfølging av Nasjonalt nødmeldeprosjekt

Persontilpasset medisin

For å følge opp to av tiltakene i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2017–2021), ble det gitt et tilskudd på 8 mill. kroner i 2017. Dette gjaldt oppbygging og drift av en nasjonal, anonym database over genetiske varianter hos norske pasienter og etablering av et nasjonalt nettverk med oppbygning av regional, tverrfaglig kompetanse om persontilpasset medisin i alle helseregionene. Arbeidet med de to oppdragene er i gang, og det er etablert arbeidsgrupper med deltagelse fra alle helseregioner, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse. Det foreslås å øke tilskuddet med 11 mill. kroner til 19,2 mill. kroner i 2018. Av dette skal 14,2 mill. kroner gå til etablering og drift av variantdatabasen og 5 mill. kroner til kompetansenettverket.

Landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

Fra 2014 har en ny modell for organisering av rettspsykiatrien blitt prøvd ut ved Kompetansesenteret for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri på Brøset. Det er foretatt evalueringer som viser at prosjektet har gode resultater og som anbefaler en landsdekkende organisering av rettspsykiatrien etter modell av pilotprosjektet på Brøset.

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet hvor det går fram at regjeringen foreslår å tildele ytterligere 6,9 mill. kroner for å gjøre modellen landsdekkende, i tråd med forslaget i Prop. 154 L (2016–2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet). Tiltaket vil bidra til økt kvalitet og en mer effektiv straffesakskjede. Det foreslås i denne sammenheng å flytte 3 mill. kroner fra kap. 734, post 72, knyttet til pilotprosjektet. Samlet foreslås det et tilskudd på 10,1 mill. kroner i 2018.

Nasjonalt program for screening for tarmkreft

Formålet med screening for tarmkreft er å redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft ved å oppdage og fjerne forstadier til kreft eller kreft. På bakgrunn av Helsedirektoratets anbefaling, vil regjeringen innføre et nasjonalt program for screening for tarmkreft i 2019.

Pilotprosjekt for et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft ble satt i gang i to helseforetak i Helse Sør-Øst i 2012. På bakgrunn av erfaringene skulle det planlegges hvordan et nasjonalt screeningprogram kan organiseres. Piloten er tildelt midler over statsbudsjettet årlig siden 2012. I 2017 ble det gitt et tilskudd på 43,8 mill. kroner til piloten. Det vises til omtale under kap. 732, post 70, i Prop. 1 S (2016–2017).

Helsedirektoratet etablerte i 2016 en arbeidsgruppe som skulle beskrive alternative strategier for et nasjonalt program. Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgssektoren diskuterte sak om nasjonal tarmkreftscreening høsten 2016, og anbefalte, under visse forutsetninger, å innføre et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft i Norge. Som oppfølging av vedtaket i Nasjonalt råd, etablerte Helsedirektoratet et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene, Kreftregisteret og forskningsmiljøene for å utarbeide en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet har anbefalt å innføre et nasjonalt tarmscreeningprogram fra 2019. Videre anbefaler Helsedirektoratet at undersøkelse for blod i avføringen (FIT) blir standardmetode i programmet, med gradvis overgang til koloskopi (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen). Koloskopi vil være mer effektivt å redusere dødelighet og forekomst av tarmkreft, og er derfor betydelig mer kostnadseffektivt enn FIT. Helsedirektoratet legger opp til at man ruller ut et nasjonalt screeningprogram over fem år, der tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år. For koloskopi gjøres undersøkelsen en gang i livet, mens for FIT gjøres undersøkelsen hvert annet år i 10 år. Kostnadene for fullt utrullet program vil være om lag 250 mill. kroner. Utfordringen er personellkapasitet, dvs. leger eller sykepleiere som kan utføre koloskopiene. Av den grunn anbefaler Helsedirektoratet å bygge opp koloskopikapasiteten gradvis.

Helsedirektoratet har anslått at når programmet er fullt utrullet om 5 år, slik at alle 55-åringer blir innkalt, bør 50 pst. av undersøkelsene kunne gjøres som koloskopi. Samtidig med utrulling i det nasjonale programmet, vil det gjennomføres en utfasing av personene som er med i piloten fram til 2025. Samlet foreslås det et tilskudd på 62,8 mill. kroner i 2018, der om lag 20 mill. kroner vil gå til utvikling av nytt IT-program, starte rekruttering av personell, skopiskole, investeringer i endoskopisentre mv. i det nye nasjonale programmet. Fordelingen av tilskuddet i 2018 til de ulike aktørene vil bli besluttet i løpet av høsten 2017. Tilskuddet må økes fram til 2025 som følge av gradvis oppbygging nasjonalt.

Medisinsk undersøkelse i Statens barnehus

I 2017 ble de regionale helseforetakene tildelt 13,2 mill. kroner til å styrke tilbudet om medisinske undersøkelser i Statens barnehus. Det foreslås å øke tilskuddet med 7 mill. kroner i 2018, slik at samlet tilskudd blir 20,5 mill. kroner. De regionale helseforetakene skal sørge for at barn som avhøres ved Statens barnehus tilbys medisinske undersøkelser. Midlene går til opprettelse av medisinske stillinger og for å stimulere til at flere leger tar sosialpediatrisk utdannelse og velger seg til dette arbeidsfeltet. Sosialpediatere er barneleger med spesialkompetanse på klinisk rettsmedisin på barn.

Psykisk helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner

Regjeringen vil etablere et statlig tilbud til barn som har behov for langvarig og/eller spesialisert omsorg utenfor hjemmet, og som samtidig har omfattende og sammensatte psykiske vansker og lidelser. I første omgang vil to barnevernsinstitusjoner bli utpekt til formålet i barnevernsregion sør og nord i hhv. Søgne og Bodø. Tilbudet skal utvikles i samarbeid med Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF. Institusjonene skal være regulert av barnevernloven. Psykisk helsevern forpliktes til å yte helsehjelp i det omfang og på den måten som er nødvendig for det enkelte barn. Personell fra psykisk helsevern skal være ansatt i helseforetakene. Erfaringene fra hjemmesykehusmodellen for barn i andre deler av helsetjenesten skal legges til grunn. Det foreslås 3,9 mill. kroner i 2018. Tilskuddet vil bli fordelt i oppdragsdokument 2018 til de regionale helseforetakene.

Pensjonskostnader for ideelle virksomheter mv.

Det foreslås å bevilge 27 mill. kroner i 2018 for å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle og enkelte andre virksomheter sine historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning.

Historiske pensjonskostnader er framtidige kostnader knyttet til tidligere opptjente pensjonsrettigheter i offentlig tjenestepensjonsordning, som forfaller til betaling etter at opptjeningen er avsluttet. Fra 1970-tallet var det gjengs oppfatning om at lønns- og pensjonsordningene for ansatte i ideelle virksomheter som leverer helse- og sosialtjenester til det offentlige, skulle være tilnærmet lik de som gjelder for ansatte i offentlig tjeneste.

Mange ideelle virksomheter innenfor disse tjenestene har derfor hatt offentlige tjenestepensjonsordninger for sine ansatte, hovedsakelig i KLP. Ut over 2000-tallet er det tidligere tette samarbeidet blitt erstattet av marked med konkurranse.

Hippe-utvalget leverte sin utredning NOU 2016: 12 Ideell opprydding 15. august 2016, med anbefaling om å etablere en ordning for dekning av historiske pensjonskostnader. Høringsinstansene støtter dette.

Regjeringen foreslår å etablere en tilskuddsordning for dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning.

Det foreslås å legge utvalgets avgrensning av tilskuddsmottakere til grunn. Dette innebærer at ordningen skal gjelde privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for. Ordningen skal ikke gjelde for de tolv ideelle sykehusene med driftsavtale (bl.a. Diakonhjemmet og Haraldsplass), de 19 kirkelige familievernkontorene, medlemmer i Statens pensjonskasse, Overføringsordningens sikringsordning eller kommuner som har overtatt privat virksomhet. Kostnader knyttet til legeordningen og den lovfestede sykepleierordningen dekkes ikke.

Det foreslås at kompensasjonen innrettes slik:

  • Pensjonsforpliktelsene blir værende i den eksisterende pensjonsordningen og staten kompenserer de årlige pensjonspremiene knyttet til historiske pensjonskostnader som pensjonsleverandøren krever av virksomhetene.

  • Det gis kun tilskudd for historiske pensjonskostnader knyttet til opptjeningstid før 2010. Det legges opp til en manuell nøyaktig tilbakeføring av opptjeningstid og at sjablong kan brukes hvor informasjon ikke er tilgjengelig.

  • Tilskuddet dekker ikke kostnader knyttet til annen aktivitet enn lovpålagte spesialisthelsetjenester og lovpålagte statlige barneverntjenester.

  • Tilskuddet reduseres med avkastning på fondsmidler.

  • Staten kompenserer ev. arbeidsgiveravgift av kompenserte pensjonskostnader.

Med unntak av at utvalget anbefalte at Statens pensjonskasse burde overta pensjonsforpliktelsene, er dette i tråd med det utvalget la til grunn.

Regjeringen tar forbehold om at tilskuddsordningen ikke kan gjennomføres før en formell notifikasjon er forelagt for ESA og godkjent i vedtak. Dette er nødvendig for å oppnå rettslig sikkerhet for at virksomhetene ikke må betale kompensasjonen tilbake med renter på et senere tidspunkt.

Ordningen foreslås å tre i kraft fra 2018. Regjeringen tar sikte på høring av forslag om regulering i lov og forskrift høsten 2017.

Utgifter vil løpe så lenge det er pensjonister og etterlatte med rettigheter etter ordningen.

De regionale helseforetakene og Bufdir har avtalefestet at de private skal dekke pensjonskostnadene selv i avtaleperioden. Kompensasjon av kostnader som allerede er dekket av eksisterende avtaler frarådes av utvalget og er normalt i strid med reglene om offentlige anskaffelser. Tilskudd kan derfor ikke dekke slike kostnader før avtalene er reforhandlet eller avsluttet. På bakgrunn av dette reduseres tilskuddet vesentlig i 2018. Svært få avtaler utløper før 2021.

Totale utgifter i 2018 anslås til om lag 27 mill. kroner. Beløpet inkluderer administrative utgifter. Anslaget er usikkert. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere fordeling av midlene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018.

Det er sannsynlig at Helsedirektoratet skal forvalte hele eller deler av tilskuddsordningen. Det foreslås derfor at 12. mill. kroner bevilges på kap. 740, post 21, mens 15 mill. kroner bevilges på kap. 732, post 70.

Raskere tilbake

Det vises til omtalen av omlegging av Raskere tilbake under kap. 732, post 79. Det foreslås et tilskudd på 7 mill. kroner til en forskningsbasert følgeevaluering av omleggingen av Raskere tilbake, monitorering, forskning og kunnskapsspredning. Evalueringen skal særlig belyse konsekvenser for personer med muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Evalueringen skal også belyse effekten på sykefraværet.

Rettsmedisinske fag

Det foreslås å flytte 23,4 mill. kroner fra kap. 745, post 01, knyttet til virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Helse Sør-Øst RHF, jf. Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 11 S (2016–2017). Overføringen skal dekke pensjonskostnadene og lønnsoppgjøret 2016 for de ansatte som er overført. I forbindelse med virksomhetsoverdragelsen ble det flyttet 136,4 mill. kroner fra Folkehelseinstituttet, daværende kap. 710, post 01. På det tidspunktet grunnlaget ble beregnet, var verken lønnsoppgjøret for 2016 eller pensjonsutbetalingen knyttet til forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse kjent.

Bedre samhandling i den akuttmedisinske kjeden

Helse Nord ble i 2016 gitt i oppdrag å etablere et pilotprosjekt som skal bidra til mer systematisk arbeid med prosedyrer, erfaringsutveksling, samhandling og kommunikasjon. Ambulansehelikopterbasene i Evenes og Tromsø skulle omfattes av arbeidet. Helse Nord er tildelt midler i 2016 og 2017. Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har samarbeidet med kommunene i UNNs område om felles prosedyrer for tidskritiske tilstander som hjertestans, akutt koronarsykdom, akutt respirasjonssvikt, alvorlig traume og hjerneslag.

Transporttilbud for psykisk syke pasienter

De regionale helseforetakene fikk i 2014 i oppdrag å sette i verk prosjekter med mål om å bl.a. tydeliggjøre at helsetjenesten har hovedansvaret for transport av psykisk syke pasienter, redusere omfanget av bruk av politi i pasienttransport og forebygge unødvendige innleggelser i akuttavdeling. Alle de fire regionale helseforetakene har etablert prosjekter som ivaretar formålet med tilskuddet. Evaluering skal foreligge våren 2018. Prosjektperioden avsluttes i 2017. Midlene på 21 mill. kroner foreslås overført til kap. 732, postene 72–75, fra 2018 for å sikre at gode erfaringer fra prosjektet kan videreføres og implementeres i tjenesten generelt.

Tilskudd til turnustjeneste i sykehus for leger og fysioterapeuter

Legenes turnustjeneste gjennomføres etter fullført utdanning og består av tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Ved innføring av ny spesialistutdanning for leger fra 1. mars 2017 avvikles turnustjenesten for leger, og erstattes av en ny del 1 i spesialistutdanningen. Del 1 (stillinger for leger i spesialisering, del 1 (LIS1)) vil bli starten på spesialistutdanningen for alle leger. Utlysning av stillinger skjer sentralt gjennom Helsedirektoratets portal som er etablert for formålet, mens vurderinger og tilsettinger foretas lokalt. Det ansettes årlig om lag 950 stillinger fordelt på to søknadsrunder, vår og høst. I 2016 var det totalt 1809 søkere til de utlyste turnusstillingene. Høsten 2016 var det 808 søkere til 448 utlyste stillinger, 450 personer ble tilsatt for oppstart februar 2017. Helsedirektoratet publiserer statusrapport om utviklingen i søkere og søknader på de aktuelle stillingene to ganger i året. Det vises også til kap. 783, post 61, for omtale av turnus for leger.

Fysioterapeuter har ett års obligatorisk turnustjeneste, seks måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Formålet med turnustjenesten er å kvalifisere til selvstendighet i yrkesutøvelsen og gi grunnlag for autorisasjon som fysioterapeut. I 2016 var det behov for turnusplass til om lag 320 kandidater. Det oppstod venteliste, men alle fikk tilbud om turnusplass. I 2017 var det behov for om lag 340 turnusplasser. Et lite antall turnusfysioterapeuter kom på venteliste, men alle har fått tilbud om turnusplass. Estimater tilsier et økt behov for turnusplasser for fysioterapeuter i årene framover. Etter Helsedirektoratets vurderinger gjøres ingen endringer i omfang eller organisering av turnustjeneste for fysioterapeuter nå.

Det ytes et årlig tilskudd per turnus-/LIS1 plass på om lag 28 500 kroner. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med. Hoveddelen av kostnadene for turnusleger og -fysioterapeuter i sykehus dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, post 72–75). Det årlige tilskuddet kommer i tillegg og skal kompensere for tilrettelegging, veiledning og supervisjon av kandidatene. Det foreslås et tilskudd på 35 mill. kroner i 2018. Tilskuddet vil bli fordelt mellom de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2018.

Flytting av sekretariat for Nye metoder

Det foreslås å flytte midler fra kap. 740, post 01, og kap. 781, post 21, knyttet til flytting av sekretariatet for Nye metoder. Det vises til nærmere omtale under kap. 740, post 01, og kap. 781, post 21. Samlet foreslås det å gi et tilskudd på 6,1 mill. kroner.

Oppfølging av Nasjonalt nødmeldingsprosjekt

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 1 mill. kroner i 2018.

Langvarige smerte- og utmattelsestilstander med uklar årsak

Det vises til omtale i Prop. 1 S (2016–2017) der det ble gitt en omtale av pilotprosjektet som har blitt tildelt midler i 2015 og 2016, og at behandlingsopplegget fra 2017 forutsettes videreført som en integrert del av tjenesten. I 2017 ble det tildelt 6 mill. kroner til å evaluere behandlingsopplegget. Midlene foreslås ikke videreført i 2018.

Forsering av vedlikeholdsinvesteringer – tiltakspakke

Som en del av regjeringens tiltakspakke mot ledighet og Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017), er det i 2017 gitt et tilskudd på 100 mill. kroner til de regionale helseforetakene til forsering av vedlikeholdsinvesteringer. Den ekstra innsatsen ble rettet mot Sørlandet, Vestlandet og Nordvestlandet, dvs. områder der ledigheten har økt mest. Midlene ble fordelt med 15 mill. kroner til Helse Sør-Øst (for å treffe agderfylkene), 70 mill. kroner til Helse Vest og 15 mill. kroner til Helse Midt-Norge (for å treffe Møre og Romsdal). Vedlikeholdstiltakene har kommet i tillegg til allerede planlagte vedlikeholdstiltak i helseforetakene. Prosjektene forventes å være ferdigstilt i løpet 2017. De regionale helseforetakene oppgir at tiltakspakken har hatt god sysselsettingseffekt. Bevilgningen foreslås ikke videreført i 2018.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 556 (2008–2009), 19. juni 2009:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Ot.prp. nr. 83, jf. Innst. O. nr. 122 (2008–2009).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at regjeringen la fram saken om legenes spesialistutdanning og spesialitetsstruktur i Prop. 1 S (2015–2016) og i Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). Det er utarbeidet forskrift om ny ordning for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning mv. Denne trådte i kraft 1. mars 2017, og med oppstart i stillinger for leger i spesialisering, del 1, i september 2017.

Vedtak nr. 108.28 (2016–2017), 5. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at overgrepsutsatte barn som avhøres av Statens barnehus skal tilbys medisinske undersøkelser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å bygge opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å tilby alle barn som avhøres ved Statens barnehus, medisinsk undersøkelse ut over de kliniske rettsmedisinske undersøkelsene som rekvireres av politiet. I 2017 ble de regionale helseforetakene tildelt 13,2 mill. kroner til å styrke tilbudet om medisinske undersøkelser i Statens barnehus. Det foreslås å øke tilskuddet med 7 mill. kroner i 2018, slik at samlet tilskudd blir 20,5 mill. kroner.

Vedtak nr. 108.55 (2016–2017), 5. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ansettes sosialpediatere ved alle barneavdelinger på norske sykehus.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017).

I oppdragsdokumentet for 2016 ble de regionale helseforetakene bedt om å ansatte sosialpediatere i alle barneavdelinger og å sørge for at overgrepsutsatte barn som avhøres av Statens barnehus skal tilbys medisinske undersøkelser. Alle regioner rapporterer at det er ansatt sosialpediatere i helseforetakene eller det er laget planer for å bygge opp kompetanse og kapasitet, og det er laget samarbeidsavtaler med de statlige barnehusene. I 2017 er de regionale helseforetakene bedt om å bygge opp tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å tilby alle barn som avhøres ved Statens barnehus medisinsk undersøkelse ut over de kliniske rettsmedisinske undersøkelsene som rekvireres av politiet. Dette er en del av de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar. De regionale helseforetakene har i 2017 utarbeidet planer for oppbygging av kompetanse og kapasitet innen sosialpediatri og arbeider nå med å følge opp disse.

Vedtak nr. 920 (2016–2017), 14. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det etableres overgrepsmottak i hele landet, som også har kapasitet til å ta imot barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:110 S (2016–2017), jf. Innst. 343 S (2016–2017).

For 2016 ble det satt som mål at de regionale helseforetakene har ansvar for tilbud til voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep, herunder har inngått avtaler med videreførte robuste kommunale overgrepsmottak, fra 1. januar 2016. Helse Nord RHF skal sikre at tilbudet til samiske voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep er tilrettelagt samisk språk og kultur. Alle regionene har enten overtatt ansvar for drift av overgrepsmottak eller, med noen få unntak, inngått avtaler med videreførte kommunale overgrepsmottak.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet en rapport over status for overtakelsen. Den konkluderer med at tilbudet er blitt bedre og at det går riktig vei, men at det fortsatt er en del mangler. Bl.a. har ikke alle mottak etablert beredskapsvakt og baserer seg fortsatt på ringeliste for leger og sykepleiere. Den rettsmedisinske kompetansen varierer mellom mottakene, det samme gjelder psykososial oppfølging. Tilbudet følges opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet.

Vedtak nr. 934 (2016–2017), 14. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen sikre alle barn som er utsatt for menneskehandel, tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 S (2016–2017), jf. Innst. 397 S (2016–2017).

Vedtaket følges opp gjennom videreføring av ulike tiltak og planer. Det har på traumeområdet vært en flerårig satsning på å bygge opp kunnskap og kompetanse i tjenestene. Dette arbeidet fortsetter, bl.a. gjennom tiltak i Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2016). I sistnevnte plan er det et eget tiltak om å gi opplæring til helse- og omsorgspersonell i deres arbeid med å identifisere og følge opp ofre for menneskehandel. De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) skal gi veiledning og bidra til kompetanseheving av tjenesteytere knyttet til traumer, vold og overgrep, flyktningehelse og tvungen migrasjon. RVTS-ene skal bl.a. gjennomgå aktuelle kurs og tiltak, som de tilbyr tjenestene i dag, og vurdere hvordan informasjon og kunnskap om menneskehandel kan tas inn i eksisterende opplegg.

Post 71 Kvalitetsbasert finansiering

I 2014 ble det etablert en nasjonal forsøksordning med kvalitetsbasert finansiering av sykehusene. Kvalitetsbasert finansiering innebærer at en andel av budsjettet gjøres avhengig av måloppnåelse på kvalitetsindikatorer.

Finansieringsordningen bruker indikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. De fleste indikatorene (39 i alt) oppdateres årlig eller oftere. En bred tilnærming gjør ordningen mer robust og reduserer risiko for uønskede tilpasninger. Ordningen inkluderer både resultatindikatorer, prosessindikatorer og brukererfaringsindikatorer. Resultatindikatorer (f.eks. overlevelsesrater for ulike pasientgrupper) gir mest direkte uttrykk for effekten av behandlingen på pasientens helse. Det er viktig å fange opp brukererfaringer i en kvalitetsbasert modell. Ved også å inkludere prosessindikatorer, som beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløpet (f.eks. andel fristbrudd og korridorpasienter), vil ordningen stimulere til atferdsendringer som kan måles på kort sikt. Høy måloppnåelse på disse indikatorene vil for mange pasienter oppleves som behandling av god kvalitet. For 2018 vil syv nye indikatorer inkluderes. I modellen vektes resultatindikatorer med 50 pst., pasientopplevd kvalitet med 30 pst. og prosessindikatorer med 20 pst.

Det brukes ulike typer prestasjonsmål, dvs. både absolutte og relative prestasjonsmål. Ved å kombinere ulike typer prestasjonsmål blir fordelingen av den økonomiske rammen mellom helseregionene mindre følsom for utvikling i enkeltindikatorer. Fordelingen av tilskuddet mellom de regionale helseforetakene vil bli oppdatert i hvert års statsbudsjett. Fordelingen for 2018 følger av tabell 4.1.

Tabell 4.1 Fordeling av tilskuddet til kvalitetsbasert finansiering (mill. kroner)

Fordeling 2018

Fordeling 2017

Endring fra 2017 til 2018

Endring fra 2017 til 2018 i pst.

Fordeling sammenliknet med fordeling av basisbevilgning

Helse Sør-Øst

315,1

286,1

29,1

10,2%

24,3

Helse Vest

102,0

106,8

-4,7

-4,4%

-0,5

Helse Midt-Norge

83,2

87,2

-4,1

-4,7%

5,6

Helse Nord

40,0

48,6

-8,7

-17,8%

-29,4

Sum

540,3

528,7

11,6

2,2%

0

Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF får hhv. 24,3 mill. kroner og 5,6 mill. kroner i økte inntekter sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. Tilsvarende får Helse Vest RHF og Helse Nord RHF hhv. 0,5 mill. kroner og 29,4 mill. kroner i reduserte inntekter sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. Fordelingen av forbedringspoeng og beste plasseringspoeng til hver region er avhengig av prestasjonene til de andre regionene. Selv om en region forbedrer seg, kan en annen region ha forbedret seg mer, og ta poengene.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgning fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det ble innført et nytt inntektssystem i 2009 som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Inntektssystemet er bygd opp av såkalte behovs- og kostnadsindekser, slik det er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. Nedenfor følger forslag med bevilgningsmessige konsekvenser for basisbevilgningene samt oppdatering av inntektssystemet i 2018.

Aktivitetsvekst på om lag 2 pst.

Det foreslås å øke driftsbevilgningene til sykehusene i 2018 med 1 589 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2017. Bevilgningsforslaget gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 2 pst. neste år fra anslått aktivitetsnivå i 2017. Dette er en fortsatt høy budsjettert aktivitetsvekst. Det er da tatt hensyn til at aktiviteten i sykehusene er noe lavere i 2017 enn opprinnelig forutsatt, svarende til 178 mill. kroner. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 2,7 pst. Det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene tar hensyn til at pensjonskostnadene anslås 800 mill. kroner lavere i 2018 sammenliknet med saldert budsjett 2017.

Innenfor den foreslåtte styrkingen på 1 589 mill. kroner, skal 2,1 mill. kroner gå til ny nasjonal kompetansetjeneste innen albuekirurgi i Helse Sør-Øst, 7 mill. kroner til medisinske undersøkelser i Statens barnehus og 3,9 mill. kroner til psykisk helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner.

I beløpet for økte driftsbevilgninger på 1 589 mill. kroner er det gjort fratrekk for netto effektiviseringskrav knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (172 mill. kroner), underregulering av offentlige laboratorie- og røntgentakster (24 mill. kroner) og et særskilt effektiviseringskrav knyttet til laboratorievirksomhet i forbindelse med omleggingen av takstsystemet fra 2018 (20 mill. kroner). Videre er det gjort fratrekk for utfasing av særskilt utrednings- og kunnskapstilskudd til protonsentre (17 mill. kroner).

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør for de regionale helseforetakene 687 mill. kroner i 2017. Alle regionale helseforetak stiller effektiviseringskrav. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort. Reformen innpasses på samme måte for regionale helseforetak som i 2015–2017, og det foreslås å tilføre 516 mill. kroner i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene for å gi rom for bl.a. investeringer og anskaffelser. Dette legger til rette for at reformen ikke påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til å investere i nytt utstyr og bygg i 2018. Reformen innebærer at bevilgningene til helseforetakene reduseres med netto 172 mill. kroner.

Utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering er refusjonstakstene for offentlige og private laboratorie- og radiologitjenester underregulert noe i forhold til antatt pris- og kostnadsvekst. Underreguleringen utgjør om lag 24 mill. kroner for sykehusene.

Aktivitetsbasert refusjon for laboratorieanalyser ved både sykehus og private laboratorier legges om fra 2018. For sykehuslaboratoriene endres samtidig forholdet mellom den aktivitetsbaserte refusjonen og andelen som finansieres gjennom rammefinansiering. I den forbindelse foreslås det å overføre 400 mill. kroner til de regionale helseforetakenes basisbevilgning fra tilskudd til laboratorie- og radiologiske undersøkelser, gjennom at refusjonstakstene reduseres tilsvarende. Som omtalt ovenfor, underreguleres refusjonstakstene for sykehuslaboratoriene med ytterligere 20 mill. kroner i forbindelse med denne omleggingen. Dette på bakgrunn av at kostnadsdekningen kan ha vært noe høyere enn tilsiktet.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1 589 mill. kroner sammenholdt med ovennevnte forhold, legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 2 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2017.

Den generelle aktivitetsveksten omfatter aktivitet i de offentlige sykehusene og kjøp fra private aktører. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk videreføres. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2017, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2017. Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester, indikerer på usikkert grunnlag at den demografiske utviklingen kan tilsi merutgifter for sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2018.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF) legges det til rette for en vekst på om lag 1,6 pst. fra 2017 til 2018. Fra 2017 er finansering av poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og rusbehandling inkludert i ISF. Det er budsjettert med en vekst på om lag 6,8 pst. innenfor laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene.

Det skal gjennomføres en NATO øvelse, Trident Juncture, i 2018 med en anslått kostnad for helseforetakene på om lag 50 mill. kroner. Overgangen til én poststrøm og ingen lørdagsombæring gir økte kostnader for de regionale helseforetakene på anslagsvis 30 mill. kroner. Det forutsettes at de regionale helseforetakene dekker disse kostnadene innenfor den foreslåtte bevilgningsøkningen på 1589 mill. kroner.

Det foreslås å øke basisbevilgningene i 2018 med 1123,9 mill. kroner med følgende fordeling:

  • 604,9 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 213,5 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 161,1 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 144,4 mill. kroner til kap. 732, post 75

Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg er en bred reform som skal redusere ventetidene, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Reformen består av tre elementer som gjensidig forsterker hverandre. For det første får pasientene rett til selv å kunne velge hvor han eller hun vil behandles blant godkjente virksomheter – på det offentliges regning. Private som tilfredsstiller kravene kan innen definerte fagområder levere helsetjenester til en fastsatt pris. Godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg trådte i kraft 1. november 2015. For det andre skal de regionale helseforetakene kjøpe mer fra private gjennom anbud. Det primære virkemiddelet for å kjøpe kapasitet fra private skal også i framtiden være gjennom anbud. For det tredje får de offentlige sykehusene større frihet. Fram t.o.m. 2014 fastsatte staten et tak for hvor mange pasienter de offentlige sykehusene kunne behandle. Dette ble fjernet i 2015. Offentlige sykehus kan fra 1. januar 2015 behandle flere pasienter enn budsjettert så lenge de kan finansiere dette gjennom innsatsstyrt finansiering. Godkjenningsordningen for private har fra oppstart omfattet døgnbehandling innenfor rus og psykisk helsevern. I tillegg er enkelte tjenester innenfor somatikk inkludert. Fra 1. juli 2017 er intensiv habilitering av barn under 16 år med vesentlig nedsatt funksjonsevne som skyldes medfødt eller tidlig ervervet hjerneskade inkludert i godkjenningsordningen. Fra 1. juli 2017 har også pasienter med rett til rehabilitering rett til fritt å kunne velge mellom offentlige og private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak. Fram til utgangen av 2016 ble 2 000 pasienter behandlet gjennom ordningen, og det ble utbetalt 66 mill. kroner. I 2017 (januar t.o.m. august) har om lag 3 000 pasienter fått behandling gjennom ordningen, og det er utbetalt 69 mill. kroner. Det er om lag 40 godkjente private leverandører. Utgiftene til pasientbehandling som omfattes av fritt behandlingsvalg er anslått til 130 mill. kroner i 2018. Det er knyttet usikkerhet til anslaget.

Pensjon

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 12 900 mill. kroner. Dette er 800 mill. kroner lavere enn bevilgningsnivået for 2017, vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017). Reduksjonen foreslås fordelt på følgende måte:

  • 430,6 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 152 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 114,7 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 102,7 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Overføring av finansieringsansvaret for legemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for flere legemiddelgrupper fra 1. januar 2018. Legemiddelgruppene som foreslås overført er legemidler til behandling av alvorlig astma og legemidler til behandling av mastocytose (sjelden blodsykdom). Legemidlene til behandling av mastocytose er ennå ikke tatt i bruk. Videre gjelder det legemidler til behandling av hiv og hepatitt B, samt gjenværende legemidler til behandling av hepatitt C, som har delvis overlappende indikasjon og derfor bør overføres samtidig. Det vil være mulig for de regionale helseforetakene å oppnå prisreduksjoner gjennom innkjøpsordningene. Bevilgningene til de regionale helseforetakene økes med 766 mill. kroner svarende til forventede utgifter for helseforetakene.

Stortinget har sluttet seg til forslagene i Prioriteringsmeldingen, herunder målsetningen om at finansieringsansvaret for legemidler skal følge behandlingsansvaret. Det vises også til omtale i Prop. 129 S (2016–2017), der det ble varslet ytterligere overføring av legemiddelgrupper i 2018.

Fra 2017 ble det innført en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene. Ordningen innebærer at helseforetakene vil få tilbakebetalt utgifter til merverdiavgift på varer og tjenester som inngår i driften av virksomheten. Som følge av ordningen legges deler av beløpet på 766 mill. kroner, svarende til 157,2 mill. kroner, på kap. 732, post 80. Resten fordeles mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger.

De regionale helseforetakene fikk overført finansieringsansvaret fra folketrygden for flere kreftlegemidler fra 1. mai 2017 med til sammen 585 mill. kroner. Som følge av helårseffekt for disse legemidlene i 2018 foreslås det å flytte ytterligere 292 mill. kroner fra folketrygden til de regionale helseforetakene. Legemidlene inkluderes i innsatsstyrt finansiering fra 2018. 150 mill. kroner av beløpet legges derfor på kap. 732, post 76. Også disse legemidlene omfattes av ordningen med nøytral merverdiavgift for helseforetakene, og 60 mill. kroner av beløpet legges derfor på kap. 732, post 80.

Som følge av forslagene omtalt ovenfor flyttes det til sammen 690,8 mill. kroner fra folketrygden til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Fordelingen mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger blir som følger:

  • 372,6 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 130,8 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 99,2 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 88,2 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det vises til omtale også under kap. 732, post 76, kap. 732, post 80, og kap. 2751, post 70. Det vises også til omtale i avsnittet nedenfor.

Inkludering av legemiddelgrupper i innsatsstyrt finansiering

De regionale helseforetakene fikk overført finansieringsansvaret fra folketrygden for PAH-legemidler fra 1. januar 2017 og flere kreftlegemidler fra 1. mai 2017 med til sammen 730 mill. kroner. Legemidlene skal fra 2018 inkluderes i innsatsstyrt finansiering. Det foreslås på denne bakgrunn å flytte 375 mill. kroner til kap. 732, post 76. Det vises for øvrig til omtale i avsnittet ovenfor ang. helårseffekt knyttet til kreftlegemidlene. Fordelingen mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger blir som følger:

  • 201,9 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 71,2 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 53,8 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 48,1 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Utførende helsepersonell

Flere personellgrupper i spesialisthelsetjenesten foretar polikliniske undersøkelser og behandlinger, enten på selvstendig grunnlag eller i samarbeid med en ansvarlig lege. I 2016 ble flere nye helsepersonellgrupper inkludert i innsatsstyrt finansiering.

Det foreslås at kontakter hos optiker og ortoptist inkluderes som helsepersonellgrupper i innsatsstyrt finansiering fra 2018, og i grunnlaget for ordinær egenandel. Endringen gjennomføres kostnadsnøytralt. Det foreslås å flytte til sammen 4,5 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med hhv. 3 mill. kroner til kap. 732, post 76, 1,1 mill. kroner til kap. 732, post 77, og 0,4 mill. kroner til kap. 2752, post 70, med følgende fordeling:

  • 2,4 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 0,9 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 0,7 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 0,6 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Endringen innebærer at det må gjøres endringer i forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten slik at behandlingen kan inngå i grunnlaget for ordinær egenandel, med sikte på iverksetting fra 1. januar 2018. Det vises til omtale også under kap. 732, post 76, kap. 732, post 77, og kap. 2752, post 70.

ISF poliklinisk psykisk helsevern og TSB

Fra 2017 er ISF-ordningen utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I den del av ISF-ordningen som gjelder for somatisk pasientbehandling utgjør det aktivitetsbaserte tilskuddet om lag 50 pst. av finansieringen. Andelen aktivitetsbasert finansiering er lavere i den del av ISF-ordningen som gjelder for psykisk helsevern og TSB. Det ble varslet i forslaget til statsbudsjett for 2017 at det tas sikte på å øke denne andelen. Det foreslås å flytte 200 mill. kroner fra de regionale helseforetakenes basisbevilgninger til innsatsstyrt finansiering, kap. 732, post 76. Midlene fordeler seg på følgende måte mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger:

  • 107,6 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 38 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 28,7 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 25,7 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 76.

Raskere tilbake

Det vises til omtalen av omlegging av Raskere tilbake under kap. 732, post 79. Det foreslås å flytte midler tilsvarende 673,4 mill. kroner fra kap. 732, post 70, og 79 til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger for pasientbehandling, dvs. basisbevilgningene og de to aktivitetsbaserte ordningene innsatsstyrt finansiering (ISF) og laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Av disse foreslås 543,8 mill. kroner fordelt mellom de regionale helseforetakenes basisbevilgninger som følger:

  • 292,7 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 103,3 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 78 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 69,9 mill. kroner til kap. 732, post 75

Midler til videreføring av utdanningskapasiteten ved de arbeidsmedisinske avdelingene er inkludert i basisbevilgningene.

Budsjettnøytral omlegging av laboratorietakster

Det foreslås at satsen på det aktivitetsbaserte tilskuddet som utbetales for utført aktivitet ved de offentlige laboratoriene justeres ned fra 1. januar 2018 svarende til 400 mill. kroner mot at de regionale helseforetakenes basisbevilgninger og Folkehelseinstituttets driftsbevilgning økes tilsvarende. Dette på bakgrunn av at kostnadsdekningen kan ha vært noe høyere enn tilsiktet. En lavere sats vil kunne bidra til å dempe aktivitetsveksten. Det er likevel slik at det er de medisinske vurderingene og prioriteringene som skal ligge til grunn for pasientbehandlingen.

Det foreslås å redusere takstene i størrelsesorden 6–7 pst. Dette innebærer at det flyttes 400 mill. kroner fra kap. 732, post 77, til kap. 732, postene 72–75 og kap. 745, post 01. Beløpet til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger fordeler seg på følgende måte:

  • 214,8 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 75,8 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 57,2 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 51,3 mill. kroner til kap. 732, post 75

Transporttilbud for psykisk syke pasienter

De regionale helseforetakene fikk i 2014 i oppdrag å sette i verk prosjekter med mål om å bl.a. tydeliggjøre at helsetjenesten har hovedansvaret for transport av psykisk syke pasienter, redusere omfanget av bruk av politi i pasienttransport og forebygge unødvendige innleggelser i akuttavdeling. Alle de fire regionale helseforetakene har etablert prosjekter som ivaretar formålet med tilskuddet. For å sikre at erfaringene fra prosjektene blir videreført i ordinær drift foreslås det å flytte 21 mill. kroner fra kap. 732, post 70, med følgende fordeling:

  • 11,3 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 4 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 3 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 2,7 mill. kroner til kap. 732, post 75

Redusert apotekavanse

De regionale helseforetakenes utgifter reduseres med 7 mill. kroner som følge av redusert apotekavanse. Det vises til omtale under kap. 2751, post 70. Fordelingen blir som følger:

  • 3,8 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 1,3 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 1 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 0,9 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Jordmortjenester

Det foreslås å flytte 1 mill. kroner fra kap. 2755, post 72, knyttet til endringer av honoreringen av enkelte tjenester utført av jordmor til kap. 732, postene 72–75. Det vises til omtale under kap. 2755, post 72. Fordelingen blir som følger:

  • 0,5 mill. kroner til kap. 732, post 72

  • 0,2 mill. kroner til kap. 732, post 73

  • 0,1 mill. kroner til kap. 732, post 74

  • 0,1 mill. kroner til kap. 732, post 75

Nødnett

Det er investert betydelige midler for å innføre et nytt digitalt radiosamband i Norge for landets nød- og beredskapsetater. I tillegg til midlene som er tilført innføringsprosjektet ved Direktoratet for nødkommunikasjon over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og Helsedirektoratet over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett kap. 720 og 781, er det bevilget 225 mill. kroner i årene 2013–2015 for å dekke kostnader de regionale helseforetakene har hatt ved innføring av nødnett i kommunene. Kommunene og spesialisthelsetjenesten har i tillegg hatt kostnader i innføringsarbeidet som er dekket over egne budsjetter. Det er ifølge reviderte planer lagt opp til at de siste enhetene i helsesektoren under AMK-område Finnmark vil få nødnett i løpet av 2017. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) er ansvarlig for driften av nødnett både for den statlige og kommunale helsetjeneste. Kommunene betaler for driftstjenester fra HDO, og en ny betalingsordning for dette ble innført fra 2017 der kostnadene ved forvaltningen av brukerutstyret i nødnett, dvs. radioterminaler og IKT-utstyr på kommunikasjonssentralene, også dekkes. Det vises for øvrig til omtale av organisering og status i prosjektet under kap. 781, post 21.

Én poststrøm

I Prop. 1 S (2016–2017) ble det varslet at Helse- og omsorgsdepartementet i statsbudsjettet for 2018 ville vurdere de økonomiske konsekvensene for helsetjenesten av overgang til én poststrøm og ingen lørdagsombæring. Når én poststrøm blir innført, medfører det at ordinær postforsendelse blir uaktuell for biologisk materiale pga. for lang transporttid. Postens ekspresstjeneste vurderes heller ikke som særlig aktuell, ettersom den da må benyttes ved all forsendelse og blir en kostbar tjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert det som mest hensiktsmessig at de regionale helseforetakene samarbeider om å etablere en nasjonal ordning eller regionale ordninger sett i sammenheng med den henteservice som allerede er etablert. Sykehusinnkjøp HF har på bakgrunn av dette satt i verk en nasjonal anskaffelse av pakketransport av ekspressleveranser over natt. Løsningen skal etter planen etableres i 2018 og har til hensikt å fungere som et alternativ der hvor ordinær postomdeling ikke lenger er aktuelt pga. for lang transporttid. Det anslås at de regionale helseforetakene vil få årlig økte kostnader på om lag 30 mill. kroner som følge av innføringen av én poststrøm.

Samhandling med kommunene – utskrivningsklare pasienter

I 2018 er betalingssatsen for utskrivningsklare pasienter 4 747 kroner. De regionale helseforetakene har i 2017 fått i oppdrag, i samarbeid med Helsedirektoratet, å etablere et grunnlag for registrering av utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Regjeringen vil foreslå endringer i forskriften slik at også betalingsplikten fra 2019 gjelder pasienter innen psykisk helsevern og TSB.

Egenandeler

Egenandelene for lege- og psykologtjenester, poliklinisk helsehjelp, lab/røntgen, pasientreiser, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet foreslås økt med 1,8 pst. i gjennomsnitt. Egenandelen for pasientreiser, opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet økes fra 1. januar 2018. Egenandelen for pasientreiser foreslås økt fra 146 kroner til 149 kroner per enkeltreise, og fra 292 kroner til 298 kroner tur/retur. Øvrige egenandeler under takordningene økes fra 1. juli 2018, som svarer til en økning på 0,9 pst. for året under ett.

Det foreslås å flytte 32,6 mill. kroner til kap. 2752, post 70, fordelt på følgende måte:

  • 17,5 mill. kroner fra kap. 732, post 72

  • 6,2 mill. kroner fra kap. 732, post 73

  • 4,7 mill. kroner fra kap. 732, post 74

  • 4,2 mill. kroner fra kap. 732, post 75

Pasienttransport

I Meld. St. 14 (2014−2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner foreslo regjeringen å vurdere å overføre pasienttransport for primærhelsetjenesten fra spesialisthelsetjenesten til kommunene når forenklingen av pasienttransporten er gjennomført. Dette må sees i sammenheng med ønsket om å overføre nye oppgaver til kommunene. Saken er også omtalt i Prop. 91 L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport. Bakgrunnen for forslaget er at det er uheldig at helseforetakene har finansieringsansvar for en tredjepart, dvs. kommunene, i pasientreiser. Dette er kostnader som helseforetakene ikke kan påvirke.

I 2014 ble det gjennomført 8,4 mill. reiser i pasienttransportordningen. Kostnadene til transport var om lag 2 mrd. kroner samme år. Det er beregnet at om lag 600 mill. kroner av disse skjer i primærhelsetjenesten, og som overføres kommunene dersom finansieringsansvaret flyttes. En forutsetning for at kommunene skal få nye oppgaver, og ikke bare finansieringsansvar, er at administrasjon av oppgavene også flyttes til kommunene. Dette gjelder Pasientreiser HF i Skien og administrasjon som informasjon, pasientreisekontor mv. i 18 helseforetak. Det er anslått at administrasjonskostnadene utgjør 200 mill. kroner, og som overføres kommunene ved en ev. overføring. Beregninger viser at kun om lag 30 av landets 427 kommuner i 2016 hadde så mange reiser at de kunne finansiere ett årsverk eller mer. Selv om det blir færre kommuner i framtiden, vil kostnadene til administrasjon øke sammenliknet med dagens situasjon.

Regjeringen ønsker å skape pasientens helsetjeneste. En stor del av administrasjonskostnadene i pasientreiser er knyttet til oppgjør med pasientene. Dette har de regionale helseforetakene samlet i en nasjonal instans, Pasientreiser HF. Det vil være lite formålstjenlig å dele opp administrasjonen av pasientreiser. En oppdeling i mindre enheter vil være lite brukervennlig. Samtidig kan en oppdeling i for mange enheter innebære mindre likebehandling. Det vil også innebære mer byråkrati siden dagens organisering drar nytte av stordriftsfordeler. Etter en samlet vurdering, vil ikke regjeringen gå videre med forslaget.

Inntektssystemet for de regionale helseforetakene

Magnussenutvalgets forslag til ny fordeling av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene (NOU 2008: 2) ble innført i 2009 til 2010. Systemet for fordeling av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene er bygd opp av behovs- og kostnadsindekser, slik det også er i inntektsutjevningen i kommunesektoren. De ulike behovs- og kostnadsindeksene samles i en ressursbehovsindeks som beskriver det samlete ressursbehovet for hvert regionale helseforetak relativt til landsgjennomsnittet. Ressursbehovsindeksen endres hvert år som følge av oppdatering av nye befolkningskriterier, sosiale kriterier og kostnadsandeler. Ressursbehovsindeksen er påvirket av kostnadsandelene til somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og prehospitale tjenester. Departementet har oppdatert modellen med siste tilgjengelige statistikk for befolkning, alder, ulike sosiale kriterier og kostnadsandeler. Oppdateringene fører til en ny ressursbehovsindeks, andel befolkning og en fordelingsnøkkel per region for 2018 som vist i tabell 4.2.

Tabell 4.2 Ressursbehovsindeks, andel befolkning og fordelingsnøkkel i 2017 og 2018

Ressursbehovsindeks

Andel befolkning per

Fordelingsnøkkel1

2017

2018

1.1.2016

1.1.2017

2017

2018

Helse Sør-Øst RHF

97,0

96,9

0,5602

0,5611

0,5432

0,5435

Helse Vest RHF

91,0

91,2

0,2102

0,2096

0,1913

0,1912

Helse Midt-Norge RHF

104,3

104,4

0,1371

0,1371

0,1413

0,1431

Helse Nord RHF

132,4

132,5

0,0924

0,0922

0,1224

0,1222

Norge

100,0

100,0

1,0000

1,0000

1,0000

1,0000

1 Fordelingsnøkkelen for inntektsgrunnlaget til regionale helseforetak. I tillegg kommer utvalgets forslag mht. korreksjon av kapital og gjestepasientoppgjør.

Endringer i fordelingen av basisbevilgningen mellom regionene i 2018 skjer som følge av oppdatering av de ulike kriterieverdiene. Oppgaveendringer fra 2017 til 2018 vil også påvirke fordelingen. Tabell 4.3 viser de samlede endringene i 2018 etter pris- og lønnsjustering og oppgaveendring for 2018. Effekten av kapital- og gjestepasientoppgjør er innarbeidet.

Tabell 4.3 Endring i basisbevilgning i 2018 inkl. effekt av kapital og gjestepasientoppgjør (i mill. kroner og andel av basisbevilgning)

Helse Sør-Øst RHF

4 (0 %)

Helse Vest RHF

-19 (-0,1 %)

Helse Midt-Norge RHF

19 (0,1 %)

Helse Nord RHF

3 (0 %)

Sum

0 (0 %)

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2016 og status 2017 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 51 978 mill. kroner i 2018.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2016 og status 2017 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 18 324 mill. kroner i 2018.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2016 og status 2017 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 13 864 mill. kroner i 2018.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer. For rapportering 2016 og status 2017 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det foreslås bevilget 12 402 mill. kroner i 2018.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) er derfor rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. Formålet med ordningen er å stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Høyere aktivitet enn forutsatt blir bare kompensert gjennom innsatsstyrt finansiering. Refusjonene er i gjennomsnitt bare ment å dekke deler av kostnadene ved økt aktivitet. Resten må dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Det foreslås å flytte:

  • 525 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 og kap. 2751, post 70, knyttet til inkludering av legemidler i innsatsstyrt finansiering. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017) ble det vedtatt å overføre finansieringsansvaret for PAH-legemidler og flere kreftlegemidler fra folketrygden til de regionale helseforetakene fra hhv. 1. januar og 1. mai 2017. Legemidlene skal fra 2018 inkluderes i innsatsstyrt finansiering. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, postene 72–75 og kap. 2751, post 70.

  • 200 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75. Andelen aktivitetsbasert finansiering er lavere i den del av ISF-ordningen som gjelder for psykisk helsevern og TSB. Det ble varslet i forslaget til statsbudsjett for 2017 at det tas sikte på å øke denne andelen.

  • 113,1 mill. kroner fra kap. 732, post 79, som følge av omleggingen av ordningen med Raskere tilbake.

  • 86 mill. kroner fra kap. 732, post 77. I forbindelse med utvidelsen av ISF-ordningen til å omfatte poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fra 2017, ble det holdt tilbake midler på kap. 732, post 77, i 2017 for å ta hensyn til utbetalinger i 2017 for aktivitet som er utført i 2016.

  • 3 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 som følge av inkludering av flere helsepersonellgrupper i innsatsstyrt finansiering fra 2018, herunder ortoptister og optikere. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, postene 72–75, kap. 732, post 77, og kap. 2752, post 70.

ISF-ordningen er ikke et prioriteringssystem. Prioriteringene skal foretas ut fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter angir. Basisbevilgningene skal brukes til å understøtte ønsket prioritering. Utbetalingene gjennom innsatsstyrt finansiering skal avspeile reell behandlingsaktivitet. Finansieringsmodellen for de regionale helseforetakene innebærer at helseregionene fordeler basisbevilgning og innsatsstyrt finansiering til det enkelte helseforetak. Det er viktig at finansieringen ikke er til hinder for god organisering av tilbudet på den enkelte avdeling eller mellom avdelinger. Den medisinske kodingen dokumenterer helsehjelpen pasienten mottar. De regionale helseforetakene skal sikre at den medisinske kodingen er faglig korrekt og ikke benyttes for å øke inntjeningen i strid med god faglig praksis og hensiktsmessig organisering.

Nærmere om ISF-ordningen

ISF-ordningen omfatter somatisk pasientbehandling, både innleggelser og poliklinisk utredning og behandling. ISF-refusjonen utbetales til det regionale helseforetaket. ISF-satsen dekker 50 pst. av enhetsprisen. De øvrige kostnadene dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, postene 72–75. I 2017 ble den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling overført til ISF-ordningen.

Prisen som de regionale helseforetakene betaler til private tjenesteytere forutsetter forhandlinger eller anbud på bakgrunn av faktiske kostnader, og skal ikke kobles direkte til ISF-refusjonen. Innsatsstyrt finansiering bygger på DRG-systemet, jf. boks 4.1. Innenfor hver enkelt pasientgruppe kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon. Årlige endringer skal sikre at finansieringsordningen i størst mulig grad avspeiler medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være a jour til enhver tid. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering.

Regelverket for innsatsstyrt finansiering beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

Fra 2018 legges det i ISF-ordningen bedre til rette for ambulant somatisk virksomhet i tilfeller der dette er hensiktsmessig. Fra 2018 legges det videre opp til at nye legemidler som besluttes innført i spesialisthelsetjenesten og som er til erstatning for legemiddelbehandling i ordningen kan inkluderes i innsatsstyrt finansiering ila. året. Endringene vil konkretiseres nærmere i regelverket for ISF.

Nærmere om poliklinisk psykisk helsevern og TSB

Fra 2017 er ISF-ordningen utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB. Data per første tertial 2017 indikerer at omleggingen har vært budsjettnøytral, i tråd med forutsetningen. Departementet følger utgiftsutviklingen. I den del av ISF-ordningen som gjelder for somatisk pasientbehandling utgjør det aktivitetsbaserte tilskuddet om lag 50 pst. av finansieringen. Andelen aktivitetsbasert finansiering er lavere i den del av ISF-ordningen som gjelder for psykisk helsevern og TSB. Det ble varslet i Prop. 1 S (2016–2017) at det tas sikte på å øke denne andelen. På denne bakgrunn overføres 200 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 til kap. 732, post 76. Utover å øke satsen, vil deler av denne overføringen ta høyde for mindre utvidelser av aktivitetsgrunnlaget i denne delen av ISF i 2018. I forbindelse med utvidelsen i 2017 ble det holdt tilbake midler på kap. 732, post 77, i 2017 for å ta hensyn til utbetalinger i 2017 for aktivitet som er utført i 2016. Disse midlene overføres til post 76 i 2018, tilsvarende 86 mill. kroner. Det var nødvendig å holde tilbake midler på post 77 i 2017 fordi det er et etterslep i utbetalingene på post 77, noe det ikke er på post 76. De 86 mill. kronene som således ikke blir utbetalt på ISF i 2017 må teknisk føres i 2017-regnskapet til de regionale helseforetakene som en fordring på staten, men gir ingen effekt på aktivitetsnivået i 2017. ISF for poliklinisk psykisk helsevern og TSB vil også i 2018 holdes atskilt fra den øvrige delen (somatikk), ved at det blir forskjellige enhetspriser for de to delene av systemet.

Boks 4.1 Diagnoserelaterte grupper (DRG)

DRG er et system for å klassifisere sykehusaktivitet i ulike grupper basert på bl.a. diagnoser og prosedyrer. Systemet gjør det mulig å sammenlikne sykehus selv om de behandler forskjellige pasienter. Det er i alt om lag 860 diagnoserelaterte grupper. Målsetningen er at hver enkelt gruppe skal inneholde mest mulig like pasienter medisinsk og ressursmessig. Inndelingen i grupper bygger på om lag 20 000 diagnosekoder og om lag 8 000 prosedyre- eller tiltakskoder. DRG-systemet innebærer en betydelig skjematisering og forenkling av den kliniske virkeligheten. Innenfor hver diagnosegruppe vil det derfor måtte være opphold som er mer eller mindre ressurskrevende enn gjennomsnittet for diagnosegruppen. Hver enkelt DRG har en kostnadsvekt som er en relativ størrelse som uttrykker hva oppholdene koster i forhold til gjennomsnittspasienten.

Utbetalingene gjennom ISF-ordningen påvirkes i all hovedsak av fire faktorer:

  • antall behandlinger

  • gjennomsnittlig kostnadsvekt (DRG-indeks)

  • enhetspris

  • ISF-sats

Aktivitetsutviklingen i ISF-ordningen måles i antall DRG-poeng. Antallet DRG-poeng kommer fram ved å multiplisere antall behandlinger med gjennomsnittlig kostnadsvekt. Den gjennomsnittlige kostnadsvekten for alle pasienter kan øke som følge av at pasientbehandlingen er blitt mer ressurskrevende, men også at det har skjedd endringer i registreringspraksis. Dersom det siste er tilfelle, vil ikke det medføre økte kostnader for sykehusene og derfor skal det heller ikke utbetales ISF-refusjon for dette. Sykehusene ville i så fall fått utbetalt en høyere ISF-refusjon for reelt sett samme aktivitet. Dette er i strid med intensjonen i ISF-ordningen. Endringer i registreringspraksis håndteres gjennom underregulering av enhetsprisen.

Raskere tilbake

Det vises til omtalen av omlegging av Raskere tilbake under kap. 732, post 79. Det foreslås å flytte midler fra kap. 732, post 70, og 79 til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger for pasientbehandling, dvs. basisbevilgningene og de to aktivitetsbaserte ordningene innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Det foreslås å flytte 113,1 mill. kroner til kap. 732, post 76. ISF-regelverket har ikke gitt åpning for å ta ISF-refusjon under Raskere tilbake fram t.o.m. 2017, men som følge av omleggingen vil dette bli ordinær pasientbehandling og dermed bli finansiert av ISF og laboratorie- og radiologiske undersøkelser.

Resultat 2016

I saldert budsjett 2016 ble det lagt til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,8 pst. i sykehusene fra 2015 til 2016, med utgangspunkt i anslag for 2015 basert på aktivitetstall per første tertial. Faktisk aktivitet i 2016 viser om lag 0,4 pst. lavere vekst enn lagt til grunn i saldert budsjett. Analysene for 2016 tilsier at det er utbetalt 166,5 mill. kroner for mye for 2016-aktiviteten, hensyntatt justering av enhetsprisen. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2016 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2017, inkludert ev. justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Ev. mer- eller mindreutbetalinger i 2016 vil på vanlig måte bli motregnet mot a kontoutbetalinger til de regionale helseforetakene for 2017.

Status 2017

Saldert budsjett 2017 legger til rette for et aktivitetsnivå som ligger om lag 1,5 pst. over anslått nivå for 2016, basert på aktivitet per første tertial 2016.

Hensyntatt noe lavere faktisk aktivitet innenfor somatikk i 2016 enn tidligere anslått gir saldert budsjett 2017 rom for en aktivitetsvekst på om lag 1,9 pst. Prognose for somatisk aktivitet for 2017 basert på aktivitetstall per første tertial indikerer en vekst på om lag 0,1 pst. En betydelig del av den lavere anslåtte veksten, svarende til om lag 1 pst., skyldes at de regionale helseforetakene med gjeldende regelverk ikke har mottatt ISF-refusjon for nye legemidler til behandling av hepatitt C, da disse ikke har vært inkludert i grunnlaget for ISF for 2017. Fra 2018 legges det opp til at nye legemidler som besluttes innført i spesialisthelsetjenesten og som er til erstatning for legemiddelbehandling i ordningen kan inkluderes i innsatsstyrt finansiering ila. året. Det er stor usikkerhet knyttet til prognosen for 2017 basert på aktivitetstall per første tertial.

Poliklinisk aktivitet innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er inkludert i innsatsstyrt finansiering fra 2017. De aktivitetsdata som foreligger per første tertial indikerer at forutsetningen om en budsjettnøytral omlegging holder, herunder aktivitetsforutsetningen i saldert budsjett 2017. De regionale helseforetakene har fått utsatt frist ut andre tertial med å etterregistrere data fra første tertial. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til foreliggende data per første tertial.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige konsekvenser av anslått aktivitet 2017 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2017 etter at ny informasjon om aktivitetstall for første og andre tertial 2017 foreligger.

Mål 2018

For 2018 foreslås bevilget 36 131 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2018 som ligger om lag 1,6 pst. over anslått nivå for 2017 basert på aktivitet per første tertial 2017. Ressursbruk og innsats skal være i tråd med helsepolitiske målsettinger og prioriteringer.

Enhetsprisen for somatiske fagområder for antall DRG-poeng i oppdragsdokumentet foreslås satt til 43 515 kroner. Enhetsprisen er prisomregnet med 2,7 pst. En enhetspris på 43 515 kroner tilsvarer en underregulering av enhetsprisen med 0,4 pst. i 2018. Dersom omfanget av endret registreringspraksis i ettertid avviker fra det som er lagt til grunn i enhetsprisen, vil dette på vanlig måte bli håndtert i forbindelse med endelig avregning for 2018.

I forslaget er det hensyntatt 171 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Dette innebærer at enhetsprisen for somatiske fagområder er redusert med 0,5 pst. Enhetsprisen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er foreløpig ikke beregnet.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

Det foreslås å flytte:

  • 400 mill. kroner til kap. 732, postene 72–75 og kap. 745, post 01, knyttet til forslag om endret forhold mellom aktivitetsbasert finansiering og rammefinansiering

  • 86 mill. kroner til kap. 732, post 76, knyttet til utvidelse av ISF-ordningen til å omfatte poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2017

  • 16,8 mill. kroner fra kap. 732, post 79, knyttet til omlegging av Raskere tilbake.

  • 1,1 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 knyttet til inkludering av nye helsepersonellgrupper i innsatsstyrt finansiering i 2018, og i grunnlaget for ordinær egenandel. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, postene 72–75, kap. 732, post 76, og kap. 2752, post 70.

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. For 2018 foreslås det bevilget 3136 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet tilsvarende en vekst på om lag 6,8 pst. fra anslag for 2017.

I forbindelse med utvidelsen av ISF-ordningen fra 2017 til også å omfatte poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, ble det holdt tilbake 84 mill. kroner på post 77 i 2017 for å ta hensyn til utbetalinger i 2017 for aktivitet som er utført i 2016. Disse midlene overføres til post 76 i 2018, jf. omtale på kap. 732, post 76.

Det ble i Prop. 1 S (2016–2017) varslet at ble tatt sikte på å legge om finansieringssystemet for laboratorieanalyser fra 2018. Laboratorieanalyser fra ekstern rekvirent og polikliniske pasienter ved sykehusene gjennomføres av både offentlige laboratorier (sykehuslaboratorier og Folkehelseinstituttet) og private laboratorier som har avtale med de regionale helseforetakene. Finansieringen av analysene skjer gjennom en kombinasjon av refusjonstakster og rammefinansiering (offentlige laboratorier) eller kjøpsbetaling (private laboratorier). Det er lite innslag av egenandeler. Av historiske årsaker er det forskjellige takstsystemer for offentlige (kap. 732, post 77) og private (folketrygden, kap. 2711, post 76) laboratorier. Helsedirektoratet har laget et nytt refusjonssystem som vil settes i verk 1. januar 2018. Refusjonssystemet er bygget opp med grunnlag i koder fra Norsk Laboratoriekodeverk som inneholder knapt 8 000 analysekoder. Analysekodene er samlet i et mindre sett refusjonskategorier (jf. DRG-systemet). Omleggingen vil ikke omfatte fagområdet patologi. Det tas sikte på å inkludere patologi i det nye refusjonssystemet fra 2019. Laboratorierefusjon til både offentlige og private laboratorier utbetales fortløpende av Helfo. Det er en forutsetning at systemomleggingen i 2018 skal være budsjettnøytral både for kap. 732, post 77, og for kap. 2711, post 76. Helsedirektoratet vil følge utviklingsutviklingen nøye. Dersom forutsetningen om budsjettnøytralitet ikke blir oppfylt, vil det være aktuelt å justere enhetsprisen i forhold til det som er lagt til grunn for 2018. En slik justering vil kunne skje fortløpende gjennom året.

For de offentlige laboratoriene foreslås det å endre forholdet mellom den aktivitetsbaserte refusjonen og andelen som finansieres gjennom rammefinansiering. Det foreslås overført 400 mill. kroner fra kap. 732, post 77, til kap. 732, postene 72–75 og kap. 745, post 01. Overføringen innebærer at den aktivitetsbaserte refusjonen for de offentlige laboratoriene går ned i størrelsesorden 6–7 pst. motsvart av en tilsvarende styrking av den rammefinansierte delen av finansieringen. Pga. at laboratorietakstene kan ha medført noe høyere kostnadsdekning enn tilsiktet, reduseres takstene med 20 mill. kroner knyttet til denne omleggingen.

For ytterligere å stimulere til økt effektivisering, underreguleres de aktivitetsbaserte refusjonene for laboratorie- og radiologiområdet med om lag 40 mill. kroner medregnet ABE-reformen.

Refusjonssatsene for radiologi øker i gjennomsnitt med 1,3 pst. neste år og for laboratorievirksomhet med om lag 0,5 pst.

Status 2017

Refusjonene for laboratorievirksomhet og radiologisk virksomhet ble prisjustert med 0,3 pst. fra 1. januar 2016. I saldert budsjett ble det samlet sett lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 8,5 pst. utover anslått nivå i 2016, basert på regnskapstall per juni 2016, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Basert på regnskapstall for perioden januar til mai 2017 (per juli for laboratoriene), er samlede utbetalinger i 2017 anslått til 3380 mill. kroner. Dette er 128 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2017.

Raskere tilbake

Det vises til omtalen av omlegging av Raskere tilbake under kap. 732, post 79. Det foreslås å flytte midler fra kap. 732, post 70, og 79 til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger for pasientbehandling, dvs. basisbevilgningene og de to aktivitetsbaserte ordningene innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Det foreslås å flytte 16,8 mill. kroner til kap. 732, post 77.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester

Alle helseforetak er kunnskapsinstitusjoner og skal ha forskning integrert i pasientbehandling og sin virksomhet. Forskning er viktig for å bidra til ny kunnskap og kompetanse i tjenesten og til utvikling av nye og evaluering av etablerte behandlingsmetoder i sykehusene.

Det foreslås en styrking på 2,1 mill. kroner til etablering av Nasjonal kompetansetjeneste for albuekirurgi.

Bevilgningen dekker:

  • Tilskudd til forskning skal være et økonomisk bidrag og insentiv til å sikre forskning og oppbygging av forskningskompetanse i helseforetakene. Basistilskuddet på 30 pst. fordeles likt mellom de fire regionale helseforetakene. Den resultatbaserte delen av tilskuddet på 70 pst. fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater (publiserte artikler, avlagte doktorgrader og uttelling for tildelinger av midler fra EU og Norges forskningsråd) i de regionale helseforetakene de siste tre år. Beslutning om tildeling av tilskuddet treffes i styrene i de regionale helseforetakene, på bakgrunn av en samlet innstilling fra samarbeidsorganet mellom de regionale helseforetakene og universiteter. Det er ikke lagt føringer for finansieringsmodell for forskning i helseforetakene.

  • Program for klinisk behandlingsforskning skal imøtekomme behovet for større nasjonale kliniske studier som svarer til behov identifisert av pasienten, i tjenesten, av beslutningstakere og av forskeren selv. I tillegg til nasjonale kliniske multisenterstudier som vil kunne gi pasienter tilgang til utprøvende behandling, finansierer programmet sammenliknende effektstudier med dokumentert nytte for pasienten og tjenesten. Program for klinisk behandlingsforskning er et langsiktig forskningsprogram som eies og følges opp av de fire regionale helseforetakene i fellesskap.

  • Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester skal gi et økonomisk bidrag til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Midlene skal sammen med basisbevilgningen understøtte oppgaver knyttet til administrativ drift av tjenestene. Formålet med nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet.

Resultat 2016

Samlet bevilgning var 1102,4 mill. kroner i 2016. Tilskudd til forskning utgjorde 646,2 mill. kroner. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 456,2 mill. kroner, herunder 203,1 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser og 51,1 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Status 2017

Forskning

Bevilgningen på posten var for 2017 1145,3 mill. kroner. Tilskudd til forskning i helseregionene utgjør 680,2 mill. kroner i 2017. Dette inkluderer 133,2 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning. Program for klinisk behandlingsforskning ble etablert våren 2016 av de regionale helseforetakene og i dialog med Norges forskningsråd. Første utlysning ble gjennomført høsten 2016. De regionale helseforetakene tildelte i februar 2017 til sammen 124 mill. kroner til syv store forskningsprosjekter med deltakelse fra alle fire helseregioner. Prosjektene er tett knyttet opp mot pasientbehandling og spesialisthelsetjenestens behov. Søknadene ble vurdert og rangert av internasjonale fageksperter med særlig stor kompetanse innen kliniske studier og behandlingsforskning. De tildelte midlene er gitt til de prosjektene som har oppnådd høyest rangering etter vurdering av både vitenskapelig kvalitet og forventet nytte. Hvert prosjekt mottar en støtte på mellom 12 og 20 mill. kroner over fem år. Andre utlysning ble gjennomført med søknadsfrist 30. april 2017. En egen nettside, kliniskforskning.rhf-forsk.org, gir nærmere informasjon om programmet.

Cristin brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. Ny beregning av publiseringspoeng ble gjennomført i 2016, i tråd med tilrådning fra Det nasjonale publiseringsutvalget under Universitets- og høyskolerådet, i likhet med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Fra november 2016 overføres informasjon automatisk til Cristin for alle nye prosjekter som får godkjenning fra de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Overføring av eldre data har tatt lenger tid enn ventet, pga. tekniske utfordringer med saksbehandlingssystemet til REK. Disse dataene danner utgangspunktet for en nasjonal database for kliniske studier og skal benyttes som datagrunnlag for utvikling av indikatorer for kliniske studier i helseforetakene. Fordelingen av forskningsmidler over statsbudsjettet gjøres på bakgrunn av glidende gjennomsnitt i forskningspoeng over tre år (tabell 4.4). For omtale av forskningspoeng og forskningsaktivitet for 2016, se del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Tabell 4.4 Gjennomsnittlig tre årlige beregninger av forskningspoeng i regionale helseforetak

Gjennomsnitt

2014–2016

2013–2015

2012–2014

Helse Sør-Øst RHF

62,6

61,8

61,6

Helse Vest RHF

18,9

19,8

20,3

Helse Midt-Norge RHF

10,4

9,7

9,7

Helse Nord RHF

8,1

8,7

8,4

Nasjonale kompetansetjenester

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester utgjør 466,5 mill. kroner i 2017, herunder 207,1 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Det er i alt godkjent 51 nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten i 2017 etter forskrift.

Mål 2018

Det foreslås bevilget 1172,5 mill. kroner i 2018. I forslaget er det tatt hensyn til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 695 mill. kroner til forskning i 2018. Det inkluderer 136 mill. kroner som finansierer program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten.

Tabell 4.5 Fordeling av tilskuddet til forskning i spesialisthelsetjenesten

Basis (30 %)

Resultat (70 %)1

Sum

Helse Sør-Øst RHF

41,9

244,9

286,8

Helse Vest RHF

41,9

74,0

115,9

Helse Midt-Norge RHF

41,9

40,7

82,6

Helse Nord RHF

41,9

31,7

73,6

Totalt

167,6

391,3

558,9

1 Forskningsresultater for perioden 2014–2016 ligger til grunn for fordeling av midler i 2018, jf. tabell 4.4. Departementet tar forbehold om justering av beløpene i tabellen mellom tilskuddsmottakere som følge av ytterligere kvalitetssikring av data som ligger til grunn for poengberegningen.

Tilskudd til nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten

Tilskuddet på totalt 136 mill. kroner fordeles i sin helhet til Helse Sør-Øst RHF som håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene.

Nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås 477,5 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester. Dette inkluderer 211,7 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst og 53,3 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord.

For å understøtte etablering av en ny nasjonal kompetansetjeneste for albuekirurgi foreslås det å øke tilskuddet til nasjonale kompetansetjenester med 2,1 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF. Nasjonal kompetansetjeneste for albuekirurgi skal bygge opp og spre kompetanse om diagnostikk og behandling av akutte og kroniske albuelidelser.

Tabell 4.6 Fordeling av tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten (mill. kroner)

Helse Sør-Øst RHF

337,1

Helse Vest RHF

33,6

Helse Midt-Norge RHF

37,3

Helse Nord RHF

69,5

Sum

477,5

Post 79 Raskere tilbake

Det foreslås å flytte 616,7 mill. kroner til kap. 732, postene 72–75 knyttet til omleggingen av Raskere tilbake.

Raskere tilbake har eksistert i ti år med formål å bidra til redusert sykefravær og raskere tilbakeføring til arbeid. Tilskuddsrammen til Raskere tilbake har vært fordelt mellom Arbeids- og sosialdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter. Ordningen har ikke gitt dokumenterte utslag på sykemeldingsstatistikken, men enkeltevalueringer har vist gode resultater. De regionale helseforetakenes gjennomgang av Raskere tilbake i 2017, viser at det er oppnådd mange gode resultater i form av høy pasienttilfredshet, reduksjon i helseplager og raskere tilbakegang til arbeid. De regionale helseforetakene har derfor anbefalt å videreføre tverrfaglige, kunnskapsbaserte og arbeidsrettede behandlingstilbud for personer med angst og depresjon og for personer med muskel- og skjelettlidelser. Raskere tilbake-tilbud har de siste årene særlig vært rettet mot disse gruppene, som også utgjør en stor andel av sykefraværet og antall uføretrygdede. For å videreutvikle kunnskap om arbeid og helse, har de regionale helseforetakene også anbefalt fortsatt forskning, evaluering og monitorering. De regionale helseforetakene anbefaler at behandlingstilbud breddes nasjonalt over en tre- til femårsperiode for å sikre likeverdige tjenester, fleksibilitet i omstillingstiltak og gjennomføring av anbudskonkurranser.

Som varslet i Prop. 1 S (2016–2017), vil Helse- og omsorgsdepartementet bruke 2017 til å legge om helsetjenestens del av Raskere tilbake-ordningen slik at midlene i større grad inngår i det ordinære pasienttilbudet, samtidig som de positive elementene i ordningen videreføres.

Gjennom sørge for-ansvaret, anbudsordningen og fornyelse av avtaler med private, er målet videreutvikling av mer helhetlige tilbud innen bl.a. arbeidsrettet rehabilitering og en mer samlet understøttelse av relevante tiltak i opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Midlene som overføres til de regionale helseforetakenes ordinære rammer knyttet til Raskere tilbake, skal primært komme personer med muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser til gode. En rekke av tiltakene i gjeldende Raskere tilbake-ordning, herunder også i regi av private leverandører, kan vise til gode resultater. Det forutsettes at gode tilbud til store grupper sykmeldte, så som personer med muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser videreføres. For å unngå brudd i behandlingsforløp og muliggjøre nødvendige utlysningsprosesser, ble de regionale helseforetakene i revidert oppdragsdokument 2017 informert om den planlagte omleggingen fra 2018. De regionale helseforetakene ble samtidig bedt om å videreføre kjøp av helsetjenester knyttet til Raskere tilbake-midler på samme nivå som i 2017 samt å vurdere mulighetene for forlengelse av avtaler der det er aktuelt.

Det foreslås å flytte 616,7 mill. kroner fra kap. 732, post 79, til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger for pasientbehandling (kap. 732, postene 72–77), dvs. basisbevilgningene og de to aktivitetsbaserte ordningene innsatsstyrt finansiering (ISF) og laboratorie- og radiologiske undersøkelser. ISF-regelverket har ikke gitt åpning for å ta ISF-refusjon under Raskere tilbake, men som følge av omleggingen vil dette bli ordinær pasientbehandling og dermed bli finansiert av innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser. Resterende midler over posten, 7 mill. kroner, foreslås overført til kap. 732, post 70, til finansiering av bl.a. en forskningsbasert følgeevaluering av omleggingen.

Som ledd i omleggingen, foreslås det i tillegg å flytte helserelaterte midler i ordningen under kap. 732, post 70, med i alt 63,9 mill. kroner til de regionale helseforetakenes ordinære bevilgninger for pasientbehandling, kap. 732, postene 72–77, tilsvarende som for resterende del av midlene til Raskere tilbake. På denne måten samles alle øremerkede midler til Raskere tilbake-formål i ordinær ramme og legger til rette for videreføring og videreutvikling av gode tilbud til bl.a. arbeidsrettet rehabilitering, innenfor ordinært system. Formålet er et mer likeverdig tilbud til alle pasientgrupper, basert på de samme prinsippene for prioritering.

Det vises til omtale under kap. 732, post 70, og 79 og kap. 781, post 21.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Bevilgningen dekker kompensasjon for merverdiavgift til de regionale helseforetakene som følge av innføring av en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar 2017. F.o.m. 2018 budsjetteres posten med 6 etterskuddsvise terminutbetalinger basert på krav fra de regionale helseforetakene. Det er i den forbindelse flyttet 1 018,6 mill. kroner fra kap. 732, post 70, til kap. 732, post 80.

Det foreslås at de regionale helseforetakene får overført finansieringsansvaret fra folketrygden for flere legemiddelgrupper fra 1. januar 2018. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift for helseforetakene legges deler av midlene som overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene, svarende til 157,2 mill. kroner, på kap. 732, post 80. De regionale helseforetakene fikk overført finansieringsansvaret fra folketrygden for flere kreftlegemidler fra 1. mai 2017. Som følge av helårseffekt for disse legemidlene i 2018 foreslås det å flytte ytterligere midler fra folketrygden til de regionale helseforetakene knyttet til disse legemidlene. 60 mill kroner legges som følge av dette på kap. 732, post 80. Som følge av forslagene knyttet til legemidler omtalt ovenfor flyttes dermed til sammen 217,2 mill. kroner fra kap. 2751, post 70, til kap. 732, post 80. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, postene 72–75, kap. 732, post 76, og kap. 2751, post 70.

Post 81 Protonsenter

Bevilgningen skal dekke tilskudd til etablering av protonbehandling i Norge.

Regjeringen vil sikre at det etableres protonbehandling i Norge. Det pågår fortsatt utredninger knyttet til etablering av slik behandling. Anslåtte kostnader for etablering av protonbehandling varierer mellom 1,8 mrd. kroner og 3 mrd. kroner, avhengig av valg av løsning når det gjelder lokalisering og kapasitet. Som det framgår av Prop. 1 S (2016–2017) skal det i de videre utredningene legges til grunn at utbygging av protonbehandling skal finansieres med 30 pst. tilskudd og 70 pst. lån fra staten.

I forbindelse med behandlingen av 2017-budsjettet gjorde Stortinget følgende vedtak jf. Innst. 2 S (2016–2017), vedtak 62:

«Stortinget ber regjeringen om å gi de regionale helseforetakene i oppdrag å utrede to protonsentre i Norge. Utredningen skal planlegge for bygging av ett senter innen 2022, og videre etappevis utbygging, avhengig av kapasitetsbehov og utvikling i behandlingsteknologi. Plasseringen av sentrene blir eventuelt i Oslo og Bergen.»

De regionale helseforetakene har, med bakgrunn i de avklaringer som er gjort når det gjelder rammebetingelser, fått frist til 23. oktober 2017 med å utrede to protonsentre i Norge. Det skal planlegges for bygging av ett senter innen 2022. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til en konkret løsning etter at utredningen foreligger.

Det foreslås at bevilgningen til etablering av protonbehandling i Norge blir videreført med 20,5 mill. kroner i 2018.

Post 82 Investeringslån

Bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Det kan gis lån på inntil 70 pst. av kostnadsramme etter konseptnivå. De regionale helseforetakene kan kun ta opp lån gjennom denne låneordningen.

Lån i 2016

I 2016 ble det totalt utbetalt 1 229,7 mill. kroner i lån til investeringsformål til de regionale helseforetakene. Lånemidlene ble utbetalt til vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus (315 mill. kroner), Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold (100 mill. kroner), nytt barne- og ungdomssykehus byggetrinn I på Haukeland universitetssjukehus ved Helse Bergen (57,23 mill. kroner), nytt barne- og ungdomssykehus byggetrinn II på Haukeland universitetssjukehus ved Helse Bergen (160 mill. kroner), nytt sykehus i Kirkenes ved Finnmarkssykehuset (362,5 mill. kroner), ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge (55 mill. kroner), modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø (130 mill. kroner) og PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (50 mill. kroner). Helse Midt-Norge RHF hadde ingen investeringsprosjekter som fikk lån i 2016. Nytt barne- og ungdomssykehus byggetrinn I på Haukeland universitetssjukehus ved Helse Bergen ble ferdigstilt høsten 2016.

Tabell 4.7 Oversikt over totalt låneopptak per 31. desember 2016 fordelt på de regionale helseforetakene (mill. kr)

Lånesaldo per 31.12.15

Tildelt

låneramme 2016

Påløpte opptrekksrenter 2016 jf. kap. 3732, post 83

Innbetalte avdrag 2016 jf. kap. 3732, post 85, og 90

Lånesaldo

per 31.12.16

Helse Sør-Øst RHF

8 684,5

415,0

3,8

562,3

8 541,0

Helse Vest RHF

2 374,6

217,2

8,6

65,4

2 535,0

Helse Midt-Norge RHF

3 274,5

0,0

0,0

244,2

3 030,4

Helse Nord RHF

2 692,0

597,5

10,1

140,1

3 159,5

Sum

17 025,6

1 229,7

22,5

1 012,0

17 256,9

Lån i 2017

Ved inngangen til 2017 utgjør samlede låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene om lag 17,3 mrd. kroner. Av dette er 14,7 mrd. kroner omgjort til langsiktig lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 2,6 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Saldert budsjett for 2017 utgjør 1 566,9 mill. kroner. Bevilgningen sikrer fortsatt framdrift av vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus, Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold, nytt barne- og ungdomssykehus byggetrinn II ved Helse Bergen, nytt sykehus i Kirkenes ved Finnmarkssykehuset, ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge, modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø, PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, nytt sykehus i Stavanger, oppgradering og modernisering av sykehuset i Helse Førde, nytt psykatribygg ved Sørlandet sykehus, oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen.

Lån til nytt sykehus i Drammen ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017). Det er i 2017 bevilget 70 mill. kroner til prosjektet.

Samlet lånebevilgning for 2017 utgjør dermed 1 636,9 mill. kroner.

Budsjettforslag 2018

Det foreslås en bevilgning på 2 857,52 mill. kroner i 2018. Det foreslås 785 mill. kroner i økte lånebevilgninger til tre nye store byggprosjekter i 2018 og til nytt sykehus i Drammen, sammenliknet med saldert budsjett for 2017. De tre nye byggeprosjektene er nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og utbygging av Haugesund sjukehus.

Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, Helse Møre og Romsdal

Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal skal erstatte dagens sykehus i Molde og i Kristiansund og skal etter planen stå ferdig innen 2022. Det nye sykehuset skal inneholde nytt felles akuttsykehus på Hjelset og et distriktsmedisinsk senter med dagkirurgisk tilbud i Kristiansund. Det foreslås 3 554 mill. 2018-kroner i låneramme til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal for perioden 2018–2022, med en bevilgning på 220 mill. kroner i 2018.

Utbygging og modernisering av Haugesund sjukehus, Helse Fonna

Utbygging ved Haugesund sjukehus vil gi nye lokaler for sentrale funksjoner som bl.a. akuttmottak, laboratorier, operasjon og føde, og legge til rette for modernisering av eldre bygningsmasse. Det foreslås 1 350 mill. 2018-kroner i låneramme til prosjektet for perioden 2018–2022, med en bevilgning på 50 mill. kroner i 2018.

Nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet, Oslo universitetssykehus

Etablering av et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet er definert som en viktig del av framtidens Oslo universitetssykehus (OUS). Styret i Helse Sør-Øst RHF vedtok i fjor at OUS skal utvikles med et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet. Det er behov for nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet fordi store deler av virksomheten foregår i bygninger som er gamle, lite funksjonelle og i dårlig stand.

Framtidig virksomhetsmodell for nytt klinikkbygg legger til grunn at all onkologi og kirurgi innen brystkreft, prostatakreft og gynekologi skal legges til Radiumhospitalet. I tillegg skal sarkom og lymfom, øre-, nese- og halskreft og melanom/hudonkologi inngå i den framtidige virksomhetsmodellen for Radiumhospitalet. Det samme gjelder medikamentell kreftbehandling og strålebehandling på regionnivå og lokalsykehusnivå for bydeler som i framtiden skal sokne til Gaustad. Denne virksomhetsmodellen er lagt til grunn for dimensjonering av nytt klinikkbygg. Det foreslås 2 738 mill. 2018-kroner i låneramme til prosjektet for perioden 2018–2021, med en bevilgning på 90 mill. kroner i 2018.

Nytt sykehus i Drammen, Vestre Viken

Lån til nytt sykehus i Drammen ble vedtatt med en øvre ramme på 8 460 mill. 2017-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017). Lånet utbetales i perioden 2017–2024. Det er i 2017 bevilget 70 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås bevilget 425 mill. kroner i lån til prosjektet i 2018.

Øvrige prosjekter innenfor låneordningen

Lån til nytt sykehus i Stavanger ble vedtatt med en øvre ramme på 5 930 mill. 2017-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017). Lånet utbetales i perioden 2017–2023. Det er i 2017 bevilget 175 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås bevilget 264,86 mill. kroner i lån til prosjektet i 2018.

Lån til oppgradering og modernisering av sykehuset i Helse Førde ble vedtatt med en øvre ramme på 1 125 mill. 2017-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017). Lånet utbetales i perioden 2017–2025. Det er i 2017 bevilget 18 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås bevilget 150 mill. kroner i lån til prosjektet i 2018.

Lån til oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen ble vedtatt med en øvre ramme på 370 mill. 2017-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017). Lånet utbetales i perioden 2017–2020. Det er i 2017 bevilget 90 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås bevilget 94 mill. kroner i lån til prosjektet i 2018.

Lån til nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus ble vedtatt med en øvre ramme på 567 mill. 2017-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017). Lånet utbetales i perioden 2017–2019. I 2017 er det bevilget 80 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås bevilget 160 mill. kroner i lån til prosjektet i 2018.

Lån til oppgraderings- og vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus ble vedtatt med en øvre ramme på 1,3 mrd. 2016-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016). Lånet utbetales i perioden 2016–2019. T.o.m. 2017 er det bevilget 655 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås bevilget 334 mill. kroner i lån til prosjektet i 2018.

Lån til PET-senter ved Universitetssykehuset Nord-Norge ble vedtatt med en øvre ramme på 375 mill. 2015-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016). Lånet utbetales i perioden 2016–2018. T.o.m. 2017 er det bevilget 345 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås bevilget 63,45 mill. kroner i lån til prosjektet i 2018. Med dette blir den samlede lånerammen på 375 mill. 2015-kroner utbetalt.

Lån til byggetrinn II av nytt barne- og ungdomssykehus ved Haukeland universitetssjukehus, Helse Bergen, ble vedtatt med en øvre låneramme på 2 084 mill. 2014-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015). Lånet utbetales i utbyggingsperioden 2015–2022. T.o.m. 2017 er det bevilget 255,8 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 320 mill. kroner i lån til prosjektet i 2018.

Lån til Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold ble vedtatt med en øvre låneramme på 1 870 mill. 2014-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015). Lånet utbetales i utbyggingsperioden 2015–2020. T.o.m. 2017 er det bevilget 395 mill. kroner til prosjektet. Det foreslås bevilget 480 mill. kroner i lån til prosjektet i 2018.

Lån til ny A-fløy ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø ble vedtatt med en øvre låneramme på 455 mill. 2012-kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2011–2012). Det er foretatt noen endringer i forprosjektet fra konseptfasen. T.o.m. 2017 er det bevilget 440 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 59,42 mill. kroner i lån til prosjektet i 2018. Med dette blir den samlede lånerammen på 455 mill. 2012-kroner utbetalt.

Lån til gjennomføring av modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset i Bodø ble vedtatt med en øvre låneramme på 1 328 mill. 2008-kroner gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009). T.o.m. 2017 er det bevilget 1 452,2 mill. kroner i lån til prosjektet. Det foreslås bevilget 146,79 mill. kroner i lån til prosjektet i 2018. Med dette blir den samlede lånerammen på 1 328 mill. 2008-kroner utbetalt.

Universitetsarealer i sykehus

Universitetene med sine medisinske fakulteter er sentrale aktører ved universitetssykehusene. Flere byggeprosjekter med integrerte sykehus- og universitetsarealer er under planlegging, der det største er utbyggingen ved Oslo universitetssykehus. Det legges til grunn at utbygging av sykehus med universitetsarealer i framtiden bør gjennomføres som felles prosjekter mellom universiteter og helseforetak. Der hvor helseforetakene vil være største bruker, skal det legges til grunn at planleggingen skal skje i tråd med helseforetakenes etablerte planleggings- og kvalitetssikringsregime. Det skal videre benyttes en hovedmodell hvor helseforetakene er eiere, også av universitetsarealene, og hvor universitetene leier lokaler av helseforetakene. Det skal tidlig i prosessen etableres langsiktige leieavtaler som regulerer ansvar og forpliktelser for begge parter. Herunder må det fastsettes en kostnadsdekkende husleie for universitetsarealene, som dekker forvaltning, drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader.

Helseforetakene kan søke om finansiering av sin del av prosjektet i tråd med det etablerte systemet for finansering av sykehusinvesteringer. For utbygging av universitetsarealer legges det til grunn at helseforetakene kan søke om 100 pst. lån, slik at ikke det ikke må tas midler fra spesialisthelsetjenesten for å dekke et finansieringsbehov for universitetssektoren.

Forslag om økte bevilgninger til husleie for universitetene behandles i den ordinære budsjettprosessen sammen med forslag om bevilgning til investeringslån. Kompensasjonen skal maksimalt utgjøre 75 pst. av de økte kostnadene. Universitetene skal eie brukerutstyret.

Husleieutgifter til universitetene delfinansieres ved at det trekkes ut et beløp fra helseforetakene tilsvarende dagens utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold for universitetsarealer.

Ved bygging av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet skal det bygges universitetsarealer med kostnadsramme på 83 mill. kroner. Det gis 100 pst. lån på denne delen av prosjektet, i tråd med prinsippene over. Lånerammen på prosjektet settes til 2 738 mill. 2018-kroner.

Endring av rentemodell

Det foreslås at rentemodell for nye prosjekter som får lån fra 2018 endres. Bakgrunnen for forslaget er bl.a. at helseforetakenes rentebetingelser i større grad skal tilpasses øvrige renter i markedet. Både faste renter og flyterenter skal beregnes med utgangspunkt i basisrenten med et fratrekk på 0,5 prosentpoeng. Generelt innebærer dette at helseforetakenes rentevilkår økes med om lag 1 prosentpoeng i forhold til dagens rentebetingelser. For 2018 anslås det at opptrekksrenten økes med om lag 1,8 mill. kroner, som vil gi et tilsvarende effektiviseringskrav for helseforetakene. Gitt dagens låneportefølje vil endrede rentebetingelser på sikt medføre økte rentekostnader med opp til 200 mill. kroner årlig.

For allerede gitte lånerammer vil tidligere rentebetingelser videreføres.

Post 83 Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). I 2016 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 22,5 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

Posten benyttes til å håndtere svingninger mellom pensjonskostnader og -premier. Det foreslås en bevilgning på 157 mill. kroner i 2018.

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Driftskredittrammene fordeles på samme måte som ordinær inntektsfordeling. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene. Opplegget innebærer at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Dersom det skjer betydelige endringer i pensjonskostnaden som helseforetakene selv ikke har kunnet påvirke, vurderes det i det enkelte tilfelle om det skal gjøres endringer i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Overskuddslikviditet som følge av at pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden, har blitt trukket inn gjennom krav til nedbetaling av driftskreditt. I situasjoner med likviditetsbehov som følge av at pensjonspremien har vært høyere enn pensjonskostnaden, har likviditet blitt tilført gjennom økt tilførsel av driftskreditt.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2016

Ramme for driftskreditt var per 1. januar 2016 på 6 196 mill. kroner. Ved behandling av Prop. 1 S (2015–2016) ble det lagt til grunn en samlet pensjonskostnad på 18 650 mill. kroner og pensjonspremier på 14 300 mill. kroner. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjorde dermed 4 350 mill. kroner, som ble foreslått håndtert gjennom en tilsvarende reduksjon av driftskreditten.

Endelige beregninger fra pensjonsleverandørene ga et anslag for samlede pensjonskostnader for 2016 på 14 100 mill. kroner for de regionale helseforetakene. På denne bakgrunn ble basisrammen til de regionale helseforetakene redusert med 4 550 mill. kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. Samtidig ble det lagt til grunn nytt anslag for pensjonspremien på 13 800 mill. kroner. Kravet til nedbetaling av driftskreditt ble redusert til 300 mill. kroner som følge av nytt anslag på differansen mellom pensjonskostnad og -premie. Ny informasjon på høsten 2016 viste at pensjonspremien for 2016 ble på 13 900 mill. kroner, som var 100 mill. kroner høyere enn tidligere antatt. Ved Stortingets behandling av Prop. 26 S (2016–2017), Endringer i statsbudsjettet 2016 under Helse- og omsorgsdepartementet, ble derfor kravet om nedbetaling av driftskreditt redusert med ytterligere 100 mill. kroner. Det samlede nedbetalingskravet i 2016 var dermed 200 mill. kroner.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2017

Saldert budsjett for 2017 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader på 13 700 mill. kroner og pensjonspremier på 13 630 mill. kroner. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 70 mill. kroner, som er håndtert gjennom en tilsvarende reduksjon av driftskredittrammen. Samtidig er det gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017) lagt opp til at helseforetakene skal benytte 5 100 mill. kroner av premiefondet til premiebetaling.

Opplegget for håndtering av pensjonskostnad og pensjonspremie innebærer at helseforetakene ikke kan benytte premiefond til premiebetaling, med mindre Helse- og omsorgsdepartementet gir tillatelse til det. Dette har medført at premiefondet over tid har økt i størrelse. Per 2016 er helseforetakenes premiefond på om lag 9 100 mill. kroner. I budsjettforslaget for 2017 ble det som omtalt lagt til opp at helseforetakene skal benytte 5 100 mill. kroner av premiefondet til premiebetaling. Driftskredittrammen reduseres tilsvarende. Samlet reduksjon av driftskredittrammen i 2017 blir dermed 5 170 mill. kroner.

Oppdaterte beregninger fra pensjonsleverandørene ga et anslag for pensjonskostnaden på 13 200 mill. kroner for 2017. Den reduserte kostnaden skyldes hovedsakelig endringer i de økonomiske forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av pensjonskostnaden. På denne bakgrunn ble basisbevilgningen til de regionale helseforetakene redusert med 500 mill. kroner gjennom Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017.

Premieanslaget i Prop. 1 S (2016–2017) var basert på et lønnsvekstanslag på 2,7 pst. Anslått lønnsvekst ble redusert til 2,4 pst., noe som reduserer anslaget for pensjonspremien for 2017 med 580 mill. kroner til 13 050 mill. kroner.

Videre ble det i Prop. 1 S (2016–2017) ved en feil ikke tatt hensyn til at den andelen av pensjonspremien som betales fra premiefond er unntatt fra arbeidsgiveravgift. Når det tas hensyn til dette, reduseres den betalbare pensjonspremien med 720 mill. kroner.

Den samlede effekten som følge av redusert pensjonskostnad, av endret anslag for lønnsveksten og av endret betalbar premie, er et økt krav til nedbetaling av driftskreditt på 800 mill. kroner. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) ble derfor nedbetalingskravet økt fra 5 170 mill. kroner til 5 970 mill. kroner.

Endelig informasjon om nivået for pensjonspremie 2017 vil først være kjent høsten 2017. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av ev. endringer sammenliknet med det som her er lagt til grunn.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2018

Budsjettforslaget for 2018 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader på 12 900 mill. kroner og pensjonspremier på 16 300 mill. kroner. Anslag for pensjonspremie for 2018 er utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 3 pst. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 3 400 mill. kroner, som hovedsakelig foreslås håndtert gjennom bruk av helseforetakenes premiefond. Det legges opp til at helseforetakene skal benytte 2 842 mill. kroner fra premiefondet til premiebetaling i 2018. Den delen av pensjonspremien som betales fra premiefond er unntatt fra arbeidsgiveravgift, noe som reduserer likviditetsbelastningen med 401 mill. kroner. Det resterende likviditetsbehovet på 157 mill. kroner foreslås dekket gjennom en tilsvarende økning av driftskredittrammen.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres av de regionale helseforetakene som hovedregel på linje med egne helseforetak. Imidlertid fikk disse virksomhetene beholde hele den positive regnskapsmessige effekten i 2014 av at levealdersjustering var blitt innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Økte pensjonskostnader i årene etter 2014 vil for disse virksomhetene måtte sees i sammenheng med den positive resultateffekten dette forholdet medførte i 2014. Per 2017 har ikke de private ideelle institusjonene hatt en samlet årlig kostnadsøkning som er større enn den positive resultateffekten fra 2014.

Endelig informasjon om nivået på pensjonskostnad i 2018 vil tidligst være kjent ultimo januar 2018, mens nivået for pensjonspremie først vil være kjent høsten 2018. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av ev. endringer sammenliknet med det som her er lagt til grunn.

Tabell 4.8 Oversikt over endringer i driftskredittramme (mill. kr)

Årsslutt 2015

Prop. 1 S (2015–2016)

Prop. 122 S (2015–2016)

Prop. 26 S (2016–2017)

Prop. 1 S (2016–2017)1

Prop. 129 S (2016–2017)

Prop. 1 S (2017–2018)

1. Anslått pensjonskostnad

18 650

14 100

14 100

13 700

13 200

12 900

2. Anslått pensjonspremie

14 300

13 800

13 900

13 630

13 050

16 300

3. Benyttet premiefond

5 100

5 100

2 842

4. Arbeidsgiveravgifteffekt

720

401

5. Endring i driftskredittramme

-4 350

4 050

100

-5 170

-800

157

6. Endring driftskreditt gjennom året (2–1–3–4)

- 4 350

-300

-200

-5 170

-5 970

157

7. Samlet driftskredittramme

6 196

1 846

5 896

5 996

826

26

183

1 Etter behandlingen av Prop. 26 S (2016–2017), Endringer i statsbudsjettet 2016 under Helse- og omsorgsdepartementet, hvor kravet om nedbetaling av driftskreditt ble redusert med ytterligere 100 mill. kroner.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

80

Renter på investeringslån

333 054

292 000

286 000

85

Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

406 322

448 000

465 000

86

Driftskreditter

200 000

5 170 000

90

Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

605 704

647 000

632 000

Sum kap. 3732

1 545 080

6 557 000

1 383 000

Bevilgningen dekker renter og avdrag.

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2016 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 333 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene.

Tabell 4.9 Oversikt over innbetalte renter i 2016 fordelt på regionale helseforetak (mill. kr)

Helse Sør-Øst RHF

160,4

Helse Vest RHF

10,3

Helse Midt-Norge RHF

115,3

Helse Nord RHF

47,0

Sum

333,0

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2016 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 1 012 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82, for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2016 utgjorde avdrag på denne posten 406,3 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

Se omtale under kap. 732, post 86.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 605,7 mill. kroner i 2016.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

23 054

14 618

14 778

70

Behandlingsreiser til utlandet

123 148

125 057

126 504

72

Kjøp av opptrening mv., kan overføres

759

3 468

2 812

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

12 310

6 000

6 162

Sum kap. 0733

159 271

149 143

150 256

Det er et mål at habilitering og rehabilitering skal styrkes og tjenestene skal være koordinerte, tverrfaglige og målrettede og tilbys og ytes nærmest mulig brukers vante miljø. Habilitering og rehabilitering skal gis til alle som trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Både kommuner og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte rehabiliteringstjenester og habiliteringstjenester til barn, unge og voksne med medfødte eller ervervet nedsatt funksjonsevne.

Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator legges til grunn for utvikling av faglig gode tjenester både i kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Økt valgfrihet for brukerne av rehabiliteringstjenester er gjennomført i 2017. Fra 1. juli 2017 ble pasient- og brukerrettighetsloven endret slik at alle pasienter som har rett til rehabilitering, fritt kan velge mellom offentlige og private rehabiliterings-institusjoner som har avtale med regionale helseforetak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

  • 0,6 mill. kroner fra kap. 740, post 01, knyttet til fordeling av kompensasjon for pensjonspremie, jf. omtale under den posten.

  • 0,5 mill. kroner til kap. 740, post 01, knyttet til forvaltning av tilskuddsordninger.

Formålet med bevilgningen er å stimulere til utvikling av gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester og få fram et best mulig kunnskapsgrunnlag for utvikling av fagfeltet. Dette skjer bl.a. gjennom prosjekter som skal styrke fagutvikling og kompetanse og øke samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen vil prøve ut nye modeller for bedre behandling og oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. ParkinsonNet er en nederlandsk modell hvor pasientens kunnskap om egen sykdom, tilpasset egentrening og egenbehandling er basis for tilbudet til pasienter med Parkinsons sykdom. Modellen inneholder systematisk utdanning og opplæring til helsetjenesten og informasjon til pasienter og pårørende gjennom en IKT-plattform med kommunikasjon mellom ulike deler av helsetjenesten, pasienter imellom og mellom pasienter og behandlere. Modellen kan ha overføringsverdi til andre pasientgrupper med behov for støtte til å leve med og mestre sin kroniske sykdom.

Det er etablert et pilotprosjekt over to år fra april 2017 til april 2019 hvor sykehus og kommuner i Rogaland og Oslo skal prøve ut modellen i Norge. Helsedirektoratet har ansvaret for prosjektet, i nært samarbeid med pasientorganisasjonen Norges Parkinsonforbund. Evalueringen av prosjektet vil gi grunnlag for å vurdere en nasjonal videreføring av modellen. Det ble i 2017 bevilget 2 mill. kroner over kap. 733, post 21, og 3 mill. kroner over kap. 733, post 79, til prosjektet. Midlene foreslås videreført i 2018.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge. Formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen, samt redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal oppfylle faglige krav og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst ved Oslo universitetssykehus har det faglige og administrative ansvaret for ordningen.

Egenandelen for pasienter er omfattet av egenandelstak 2. Egenandelene foreslås økt med 1,8 pst. fra 1. januar 2018. I 2016 fikk 2 728 pasienter plass på behandlingsreiser til utlandet, samt 215 ledsagere til barn.

Det ble 16. juni 2017 vedtatt forskrift om behandlingsreiser til utlandet. Forskriften trer i kraft 1. januar 2018. Forskriften rammer i utgangspunktet inn gjeldende ordning, men åpner for en større adgang til å få dekket utgifter til reise og opphold for ledsager til pasienter med nedsatt funksjonsevne. Forutsetningen er imidlertid at pasienten med nedsatt funksjonsevne oppfyller vilkårene for å få tildelt behandlingsreise. Kostnader til ledsager for denne gruppen skal dekkes innenfor budsjettrammen. Det foreslås ingen endringer i bevilgningen.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 108.29 (2016–2017), 5. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen forsikre seg om at det ikke stilles uforholdsmessig strenge krav til hvem som kan få lov til å gi tilbud til pasientreiser, for eksempel knyttet til avstand og reisetid, og at Dødehavsklinikken kan gis anledning til å gi tilbud på lik linje med andre tilbydere.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i oppdragsdokumentet til Helse Sør-Øst RHF for 2017 framgår at Helse Sør-Øst RHF skal sørge for behandlingsreiser til utlandet for pasienter fra hele landet, og sikre at kravene til f.eks. avstand og reisetid ikke skal hindre Dødehavsklinikken å inngi tilbud på lik linje med andre leverandører av behandlingsreiser. Dette innebærer at det verken i kvalifikasjonskrav eller tildelingskriterier skal stilles uforholdsmessige strenge krav til avstand og reisetid.

Post 72 Kjøp av opptrening mv.

Livsstilsprosjektet ved Feiringklinikken har som formål å bygge opp og spre kunnskap om forebygging av hjerte- og karsykdommer gjennom samhandling og livsstilsendring. I prosjektet sammenliknes etter tre år en intervensjonsgruppe som har gjennomgått livsstilkurs på Feiring, med en kontrollgruppe som er fulgt opp av fastlege. Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner i 2018 knyttet til redusert behov. Det foreslås bevilget 2,8 mill. kroner på posten i 2018.

Post 79 Andre tilskudd

Det ble i budsjettet for 2017 omprioritert 16,7 mill. kroner til kap. 732, post 72–75 for å etablere et behandlingstilbud i alle helseregioner til barn med ervervet hjerneskade. Arbeidet er satt i gang som et prosjekt ledet av Helse Midt-Norge RHF hvor helseregionene og representanter for brukerne er med. Formålet er å etablere et permanent tilbud som styrker behandlingsforløpet og sikrer faglig kvalitet i alle ledd av behandlingskjeden.

Rehabiliteringstilbud til ryggmargskadde

Camp Spinal er et tiltak i regi av Sunnaasstiftelsen, som i flere år har gitt rehabiliteringstilbud til ryggmargskadde som har avsluttet sin primærrehabilitering. Motivasjons- og treningsleire arrangeres årlig for ryggmargsskadde som har pådratt seg en alvorlig skade og har fått varig funksjonsnedsettelse. Idrett og annen aktivitet er virkemidler som gir økt selvstendighet, integritet og et innholdsrikt liv. Camp Spinal er alene i Norge om denne typen rehabiliteringstiltak for ryggmargsskadde. Tiltaket har siden 2014 blitt tildelt prosjektstøtte over kap. 733, post 79. Det foreslås et tilskudd på 1 mill. kroner til Sunnaasstiftelsen i 2018 til å videreføre arbeidet.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

56 557

50 395

57 715

21

Spesielle driftsutgifter

14 893

19 391

16 925

70

Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

7 520

2 635

2 706

71

Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

84 126

81 012

83 199

72

Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

19 299

20 142

15 686

Sum kap. 0734

182 395

173 575

176 231

Formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Den generelle omtalen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser er omtalt under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, kap. 732 Regionale helseforetak og del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Det er et mål å styrke kvaliteten på tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern. Utarbeidelse og implementering av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, kvalitetsindikatorer og etablering av pakkeforløp er sentrale virkemidler for å styrke kvalitet og kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Andre viktige virkemidler er etablering av nasjonalt kvalitetsregister for tverrfaglig spesialisert behandling, legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin og tiltak for redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern. Regelen om prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling videreføres, jf. omtale under kap. 732. Innenfor psykisk helsevern skal bup og DPS prioriteres.

Som ledd i oppfølgingen av Strategi for psykisk helse vil det bli satt i gang prosesser for å tydeliggjøre forventningene til DPS og bup, kartlegge gap mellom forventninger og dagens situasjon og legge til rette for nødvendige oppfølgingstiltak. Arbeid for å forebygge kriser, akuttinnleggelser og bruk av tvang vil bli gitt prioritet. Dette forutsetter et nært samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Sterkere brukerinnflytelse, utvikling av E-helse tilbud, implementering av kunnskapsbaserte arbeidsmåter og utvikling av samvalgsverktøy vil bli vektlagt. Økt deltagelse i samfunn og arbeidsliv og reduksjon av stigma knyttet til psykiske lidelser er klare mål i strategien. Barn og unges psykiske helse vil få særlig oppmerksomhet gjennom den varslede opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Arbeidet med å sikre bedre helsetjenester til barn i barnevernet vil bli videreført i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet, herunder etablering av en hjemmesykehusmodell for barn/ungdom med særlig store psykiske problemer ved to utvalgte barnevernsinstitusjoner i 2018 i hhv. Søgne og Bodø.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å:

  • flytte 50 000 kroner fra kap. 740, post 01, knyttet til fordeling av kompensasjon for pensjonspremie, jf. omtale under den posten.

  • omprioritere til sammen 5 mill. kroner fra kap. 734, post 21 og 72, for å styrke driftsutgiftene til kontrollkommisjonene.

Det foreslås å styrke landets kontrollkommisjoner med 7 mill. kroner til dekning av utgiftene til kommisjonenes arbeid. Driftsutgiftene for kontrollkommisjonene har økt de siste årene. Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet. Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 55 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møtet med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Kontrollkommisjonen er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven, og skal i tillegg utføre velferdskontroll. Enkelte av de vedtak kontrollkommisjonen fatter, kan pasienten få overprøvd av domstolene etter tvisteloven kap. 36, jf. psykisk helsevernloven § 7-1. 68 pst. av vedtakene om tvungent vern ble påklaget i 2015 (2673 klager). Andelen vedtak som påklages er økende. Også antall klager til fylkesmannen og antall saker for domstolen øker. Fylkesmennene behandlet i 2015 totalt 1061 klager på vedtak om tvangsbehandling og det var 225 søksmål i saker om tvungent psykisk helsevern. Analyser av data fra kontrollkommisjonene og fylkesmennenes klagesaksbehandling viser til dels betydelige forskjeller i medholdsprosent mellom kommisjonene og mellom fylkesmannsembetene. Helsedirektoratet har et faglig og praktisk oppfølgingsansvar overfor kommisjonene. Den økonomiske forvaltningen er delegert til fylkesmennene gjennom embetsoppdrag og fullmaktsbrev.

Helsedirektoratet har i 2016 arbeidet med en opplæringspakke for kontrollkommisjonsmedlemmer, herunder undervisning og obligatorisk e-læring. Dette vil implementeres i 2017. Sentrale elementer i opplæringen er rolleforståelse, kunnskap om menneskerettigheter, regelverk, fagområde og brukerperspektivet samt praktiske sider av kommisjonsarbeidet. Det foreslås til sammen 57,7 mill. kroner på posten i 2018.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å:

  • flytte 0,46 mill. kroner fra kap. 740, post 01, knyttet til fordeling av kompensasjon for pensjonspremie, jf. omtale under den posten.

  • Omprioritere 3 mill. kroner til kap. 734, post 01, for å styrke driftsutgiftene til kontrollkommisjonene.

Formålet med posten er bl.a. å følge opp tiltak for økt frivillighet i psykiske helsetjenester. Videre skal bevilgningen finansiere utarbeidelse og implementering av faglige retningslinjer og utviklingsarbeid innenfor rusområdet og psykisk helsevern, samt oppfølgingstiltak på andre områder.

Det ble ifm. Stortingets behandling av budsjettet for 2017 bevilget 5 mill. kroner over posten til styrking av kontrollkommisjonenes arbeid. Bakgrunnen for styrkingen var avdekkingen av faglig uriktig og til dels lovstridig bruk av tvang i psykisk helsevern i 2016. Midlene skal brukes til å forbedre kvaliteten på kontrollkommisjonenes arbeid, herunder utøvelse av en mer aktiv velferdskontroll. Midlene til formålet videreføres med 2 mill. kroner i 2018. Det foreslås bevilget 16,9 mill. kroner på posten i 2018.

Særskilte oppfølgingstiltak av utilregnelige lovbrytere

Stortinget har gjennom endringer i straffeloven vedtatt to utvidelser av anvendelsesområdet for de strafferettslige særreaksjonene. Prop. 122 L (2014–2015), jf. Innst 79 L (2015–2016), innebar at personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art kan idømmes slik reaksjon. Utvidelsen omfatter både dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og til tvungen omsorg. Prop. 154 L (2016–2017), jf. Innst. 179 L (2016–2017) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), innebærer bl.a. en utvidelse av ordningen ved at også mindre alvorlige lovbrudd kan gi grunnlag for slik særreaksjon. Stortingets vedtak innebærer også et tilleggskrav om at lovbryteren er utilregnelig pga. alvorlig sinnslidelse, slik at det ikke vil være tilstrekkelig at en lovbryter har en slik lidelse.

De ressursmessige konsekvensene for helsetjenesten er avhengig av hvor mange som faktisk dømmes til overføring til særreaksjon som følge av endringene. Regjeringen har vurdert at omfanget av nye dommer vil være lavt.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Den første tverrsnittsundersøkelsen for pasienter ved døgninstitusjoner innen TSB ble gjennomført høsten 2013 og er gjentatt både høsten 2014 og høsten 2015. Undersøkelsene er gjennomført over den samme malen alle tre årene. Tilsvarende undersøkelse ble foretatt og vil bli publisert også i 2017. Resultatene fra disse pasient- og brukerundersøkelsene danner et godt grunnlag for videreutvikling av tjenestene. Hovedtrekkene viser at pasientene er generelt godt fornøyd med behandlingen, men at planlegging for videre hjelp og oppfølging i kommunene er mangelfull.

Helsedirektoratet sluttførte i 2016 arbeidet med utgivelsen av de to siste nasjonale retningslinjene for TSB (behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet og retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler). Med dette er nå alle deler av TSB underlagt nasjonale retningslinjer.

En overordnet implementeringsplan for retningslinjene på området psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble ferdigstilt i 2016, og Nasjonal kompetansetjeneste for TSB vil ha en viktig rolle i implementeringen av disse retningslinjene.

Videre har Helsedirektoratet startet arbeidet med å revidere gjeldende retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (lar) som vil være ferdig i 2018.

Det har over tid vært rettet kritikk mot deler av Helsedirektoratets nasjonale retningslinje for gravide i lar. Anbefalingen om at kvinner skal starte med lar ved graviditet og anbefales å fortsette i lar dersom de blir gravide, er blitt kritisert.

I Opptrappingsplan for rusfeltet vedtok Stortinget at det skulle arrangeres en Konsensuskonferanse om gravide i lar. Helsedirektoratet fikk i 2016 i oppdrag å arrangere en slik konferanse. Den ble gjennomført i juni 2017. Panelet som fikk i oppdrag å vurdere alle innspill, vil komme med en sluttrapport før jul. På bakgrunn av denne rapporten, vil Helsedirektoratet vurdere ev. grunnlag for å justere/endre gjeldende retningslinje.

Ny handlingsplan mot spilleproblemer (2016–2018) ble lansert høsten 2015. Handlingsplanen skal bidra til at tilbud og kompetanse om forebygging, hjelp og behandling videreutvikles. Planen skal også bidra til økt kunnskap om helsemessige utfordringer for personer med spilleproblemer, samt økt kunnskap om pårørendes levekår, erfaringer og opplevelser.

Veileder for tvang overfor personer med rusmiddelproblemer iht. helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 til 10-4 sees i sammenheng med oppdatert forskrift om rettigheter og bruk av tvang innenfor rusbehandling og ferdigstilles i 2016.

I 2017 ble det etablert tre nye enheter i fengsel etter modell av Stifinner’n – i tråd med opptrappingsplanen. Disse enhetene er plassert på Eidsberg, Bjørgvin og i Trondheim.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 628 (2015–2016), 28. april 2016:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav til at helsetjenesten skal gi alle kvinner i reproduktiv alder som skal starte opp i LAR, grundig informasjon om LAR-behandling og graviditet. Kvinner i LAR som ønsker å få barn, må få tilbud om hjelp til nedtrapping av LAR-medikamenter, men det understrekes at det må gjøres individuelle vurderinger av konsekvensene av en eventuell nedtrapping.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Prop. 15 S (2015–2016) – Opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020), jf. Innst. 240 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp ved at det i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 framgår at de regionale helseforetakene skal sikre at kvinner i lar får informasjon om lar-behandling og graviditet og tilbud om nedtrapping av lar-medikamenter, og tilgang til gratis langtidsvirkende prevensjonsmidler i regi av lar.

Vedtak nr. 839 (2015–2016), 9. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette.»

Vedtak ble truffet ved behandling av Dokument 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016).

Bup er gjennomgående en poliklinisk tjeneste, og nesten all behandling er frivillig. Det lave antallet døgnplasser gjør det lite aktuelt å opprette egne medikamentfrie enheter. I Strategi for psykisk helse som ble lagt fram 25. august framheves det imidlertid at medikamentfrie alternativer bør integreres i all behandling. Dette innebærer at det er barnet/ungdommen og/eller foresatte som velger om det skal brukes legemidler som en del av behandlingen dersom dette vurderes som et alternativ. Medikamentfrie alternativer for barn og unge blir omtalt i aktuelle pakkeforløp. Helsedirektoratet vil tilrettelegge for at medikamentfrie alternativer synliggjøres i faglig veiledning, bl.a. i håndbok for bup-feltet som er under utarbeidelse.

Vedtak nr. 617 (2016–2017), 25. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen sikre at voldserfaringer og erfaringer fra personer som er utsatt for vold og overgrep, inngår i arbeidet med Pakkeforløp for psykisk helse og rus, ved utredning, tiltak og behandling.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Det framgår av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) at regjeringen vil sikre at volds- og overgrepserfaringer inngår i arbeidet med pakkeforløp for psykisk helse og rus, ved utredning, tiltak og behandling. Stortingets vedtak blir fulgt opp gjennom et prosjektarbeid i tilknytning til pakkeforløp psykisk helse og rus. Det er etablert en egen ressursgruppe for å sikre ivaretakelse av vold, overgrep og andre traumatiske erfaringer i pakkeforløpene. Ressursgruppen består av 30 representanter fra brukerorganisasjoner og relevante kompetansemiljøer på feltet. De skal gi innspill og råd som omhandler både kartlegging/avdekking, utredning og tiltak/behandling og omhandler både de som har vært utsatt for vold/overgrep og/eller de som utøver vold – både barn, unge og voksne.

Vedtak nr. 619 (2016–2017), 25. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep, slik at de som trenger behandling, får det.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

I tråd med Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) vil regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle behandlingstilbud for personer som er dømt for å ha utført seksuelle overgrep.

Det er behov for mer kunnskap om hva slags behandling som har best effekt. På oppdrag fra departementet har Helsedirektoratet gitt Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å utrede kunnskapsgrunnlaget for behandling av utøvere og utsatte for vold og overgrep, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Norske myndigheter har tidligere kunnet legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til transport har kunnet blitt ført over denne posten, men krevd refundert av pasienten. Fra 2018 foreslås dette formålet med posten avviklet, da ordningen strider med ansvarsprinsippet som ligger til grunn for konsulær bistand. Bevilgningen på posten dekker fra 2018 utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere ved alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet. Det foreslås bevilget 2,7 mill. kroner på posten i 2018.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffelovens § 39a), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet etablering av egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg er lagt til Helse Midt-Norge. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes særskilt over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. Samlet foreslås det bevilget 83,2 mill. kroner på posten i 2018.

Fra januar 2002 til mai 2017 er til sammen 23 personer dømt til tvungen omsorg. Per mai 2017 er to personer innlagt i fagenhetens sengepost med gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg etter straffelovens § 63 (tidligere 39 a). Gjennomsnittlig belegg har de siste årene vært om lag fire personer (2016 og 2017). Ni personer befinner seg i kommunale tiltak under fagenhetens ansvar (for gjennomføring av dom til tvungen omsorg) per juni 2017. Dom til tvungen omsorg er opphørt for 12 personer i perioden 2002–2017 (til sammen 23 domfelte fratrukket gjeldende dommer for 11 personer). Fra januar 2002 til mai 2017 har det til sammen vært 27 kjennelser fra retten om innleggelse ved fagenheten for gjennomføring av varetektsurrogat etter straffeprosessloven § 188 og/eller rettspsykiatrisk undersøkelse etter straffeprosessloven § 167 (17 kjennelser for § 188, 10 for § 167). I perioden fra mai 2016 til mai 2017 ble 6 personer med dom til fengselsstraff og/eller forvaring, innlagt etter straffegjennomføringsloven § 12 etter avtale med Kriminalomsorgen. For hele 2016 og fram til juni 2017 er tallet syv personer. Per mai 2017 var to personer med dom til fengselsstraff innlagt i fagenhetens sengepost etter straffegjennomføringsloven § 12 etter avtale med Kriminalomsorgen. Per juni 2017 er én person innlagt i fagenhetens sengepost etter straffegjennomføringsloven § 12.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Det foreslås å:

  • flytte 3 mill. kroner til kap. 732, post 70, knyttet til prosjekt vedrørende organisering av rettspsykiatri, jf. omtale under den posten.

  • Omprioritere 2 mill. kroner til kap. 734, post 01, for styrke driftsutgiftene til kontrollkommisjonene.

Tvang i psykisk helsevern

I 2016 var antallet tvangsinnleggelser for voksne 7900. Dette er en økning fra 7600 i 2015. Andelen tvungne innleggelser av innleggelser totalt er noe redusert fra 2015 til 2016. På årsbasis ble det i 2016 benyttet tvangsmidler overfor 7 pst. av pasientene. I 2015 var andelen 6,4 pst. Helse Nord hadde lavest andel med 4,6 pst. Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge hadde en andel på henholdsvis 7,2 og 5,8 pst. Helse Vest hadde den høyeste andelen med 8,5 pst.

Omfanget av ulike former for tvang i psykisk helsevern for voksne har holdt seg stabilt gjennom flere år, til tross for flere gjennomførte tiltak nasjonalt for å redusere bruken av tvang. Frivillighet er hovedprinsippet i all pasientbehandling, også ved behandling av alvorlige psykiske lidelser. Tvang skal kun brukes unntaksvis, som siste utvei etter at frivillighet har vært forsøkt og forutsatt at pasienten er underlagt rettssikkerhetsgarantier.

Som ledd i oppfølgingen av Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012–2015) har det i alle helseregioner blitt etablert medikamentfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern for voksne i 2017. I Helse Sør-Øst er tilbudet etablert i Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Oslo og Østfold.

Erfaringene med de medikamentfrie tilbudene skal oppsummeres/evalueres i samarbeid med brukerorganisasjonene.

Det er i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2017 stilt krav om etablering av system for komplette og kvalitetssikrede data om tvang i psykisk helsevern. Departementet har mottatt framdriftsrapportering fra de regionale helseforetakene på styringskravet og vil følge opp dette i styringsdialogen.

Komplette og kvalitetssikrede data fra helseforetakene om bruk av tvangsmidler for 2016 ble publisert av Norsk pasientregister 4. mai. Det er gjennom de nye kvalitetsindikatorene for bruk av tvangsmidler lagt til rette for tertialvis rapportering. Dette innebærer en vesentlig forbedring i datagrunnlaget og gjør det mulig for tjenester og myndigheter å sette i verk mer presise styringsgrep og virkemidler i oppfølgingen av tvangsområdet.

Videre er det stilt krav til helseforetakene om å gjennomføre ledelsesforankrede dialogmøter med pasienter/brukerorganisasjoner om erfaringer med tvang i alle psykisk helsevernenheter som benytter tvang. Dette skal skje i samarbeid med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse.

Erfaringer nasjonalt og internasjonalt viser at godt faglig arbeid er det viktigste redskapet for å redusere bruken av tvang. Det vil i mange år framover være behov for en videre oppfølging på feltet for å sikre et likeverdig tjenestetilbud og en enhetlig praksis over hele landet.

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og Rettspsykiatri (SIFER)

Behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De tre regionale kompetansesentrene og sikkerhetsavdelingene (Oslo, Bergen og Trondheim) har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene. Nytt kompetansesenter er planlagt startet opp i Helse Nord i 2018. De regionale kompetansesentrene har etablert et nasjonalt kompetansenettverk seg imellom for å styrke de nasjonale forsknings- og fagutviklingsprosjektene innenfor de tre fagområdene. Det forslås å videreføre tilskuddet til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf )

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (Seraf) har en omfattende virksomhet og er en viktig instans i å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, i særlig grad innen spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tilskuddet til Seraf foreslås videreført i 2018.

Fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk syke

Det ble i 2015 gitt et tilskudd på 2 mill. kroner til forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk syke, jf. Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015). Midlene ble videreført i 2016 og 2017. Det foreslås å avvikle tilskuddsordningen i 2018. Det foreslås å omprioritere midlene til styrking av kontrollkommisjonenes arbeid, jf. omtale under kap. 734, post 01.

Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

740

Helsedirektoratet

1 335 046

741

Norsk pasientskadeerstatning

256 665

742

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

163 257

744

Direktoratet for e-helse

420 370

745

Folkehelseinstituttet

1 214 563

746

Statens legemiddelverk

297 085

747

Statens strålevern

118 154

748

Statens helsetilsyn

133 342

749

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

20 000

Sum kategori 10.40

3 958 482

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–23

Statens egne driftsutgifter

3 750 382

30–49

Nybygg, anlegg m.v.

20 480

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

80 000

70–89

Andre overføringer

107 620

Sum kategori 10.40

3 958 482

Helseforvaltningen er organisert for å understøtte målet om pasientens helsetjeneste, og best mulig helse i befolkningen. Det er klart definerte oppgaver knyttet til myndighetsutøvelse og tilskuddsforvaltning, til kunnskapsproduksjon og faktainnhenting, til tilsyn og oppfølging av pasienter når uønskede hendelser inntreffer. Virksomhetene har definerte oppgaver, og kan dermed fokusere på sine kjerneoppgaver. Dette gjør at det ligger godt til rette for en effektiv og hensiktsmessig ressursbruk.

Helsedirektoratet er et fagorgan på folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet. Direktoratet skal være en pådriver for kunnskapsbasert arbeid, og sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende. Etaten har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke 24 lover innenfor helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir.

Norsk pasientskadeerstatning behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ble etablert 1. januar 2016 gjennom sammenslåing av sekretariatene til flere nemnder. De enkelte nemndene består, og deres oppgaver og uavhengige stilling er opprettholdt. Helseklage skal sikre at pasientenes rettigheter blir ivaretatt innenfor etatens myndighetsområder. I en overgangsperiode på tre år vil etaten ha kontorer både i Bergen og i Oslo.

Direktoratet for e-helse skal være en pådriver for digitalisering av helse- og omsorgssektoren og sørge for nasjonal koordinering og styring av e-helseområdet. Som myndighet har Direktoratet for e-helse ansvaret for å følge opp den nasjonale e-helseporteføljen og er premissgiver for gjennomføring av nasjonale prosjekter.

Folkehelseinstituttet skal produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode omsorgs- og helsetjenester.

Statens strålevern er fagmyndighet på område strålevern og atomberedskap. Strålevernet har selvstendige fullmakter etter atomenergiloven og strålevernforskriften underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg fungerer Strålevernet også som direktorat med selvstendige fullmakter for både Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Statens legemiddelverk er det nasjonale forvaltnings- og tilsynsorganet på legemiddelområdet, og skal bidra til at målene for legemiddelpolitikken og refusjonsområdet blir oppfylt.

Statens helsetilsyn er et faglig uavhengig organ med overordnet faglig styringsansvar overfor fylkesmennene når det gjelder tilsyn og klagesaksbehandling på de fleste områdene innen barnevern- og helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten i arbeids- og velferdsforvaltningen og folkehelseområdet.

Kap. 740 Helsedirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

1 175 518

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

30 641

60

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

80 000

70

Helsetjenester i annet EØS-land

48 887

Sum kap. 0740

1 335 046

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 720 Helsedirektoratet. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 63.

Samfunnsoppdrag

Helsedirektoratet har ansvar for å:

  • følge med på forhold som påvirker folkehelse og utviklingen i folkehelsearbeidet, samt å følge med på utviklingen i helse- og omsorgstjenesten. På dette grunnlag skal direktoratet gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen

  • stille sammen kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder

  • være et kompetanseorgan som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer, samt media ser det som naturlig å henvende seg til.

Hovedaktivitetene er å:

  • gi råd om helse og livsmestring herunder kosthold, fysisk aktivitet, søvn, rusmidler og tobakk

  • fremme helse og redusere helseforskjeller i befolkningen ved å arbeide bredt med samfunnsmessige forhold som påvirker helse og livskvalitet, bl.a. ved samarbeid med andre sektorer som skole og utdanning, arbeidsliv, transport, nærmiljø og samfunnsplanlegging

  • utvikle tjenestene sammen med helsepersonell og brukere

  • bidra til at pasientene får oppfylt sine rettigheter og påvirker behandling og tjenestetilbud

  • videreutvikle og drifte finansieringsordningene for helsetjenestene og pasientene

  • sikre at pasienter møter helsepersonell som har riktig utdanning og kompetanse

  • ta ansvar for å koordinere helsetjenesten i en stor krise

  • følge med på helseutviklingen og foreslå tiltak som skal gi folk bedre helse.

Roller

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet utfører oppgaver innen tre ulike roller:

  • Fagrollen: Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet. Direktoratet skal være en pådriver for kunnskapsbasert arbeid, og sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende.

  • Forvaltningsrollen: Direktoratet har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren.

  • Gjennomføre vedtatt politikk: Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål og prioriteringer i tråd med styringssignalene fra departementet.

Myndighetsfunksjoner

Helsedirektoratet forvalter 24 lover innenfor helse- og omsorgssektoren, og utfører en rekke oppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder forvalte, informere om og fortolke lover og forskrifter innenfor helse- og omsorgssektoren og på folkehelseområdet.

Omorganiseringen av den sentrale helse- og omsorgsforvaltningen fra 1. januar 2016 innebærer at flere paragrafer i pasientjournalloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne, forvaltes av Direktoratet for e-helse.

I helse- og omsorgstjenesteloven av 2011 § 12-5 og i spesialisthelsetjenesteloven av 1999 § 7-3 er Helsedirektoratets ansvar knyttet til nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer fastsatt. I folkehelselovgivningen er Helsedirektoratets ansvar innen folkehelsearbeid fastsatt.

Bedre folkehelse og reduserte helseforskjeller

I arbeidet med å fremme befolkningens helse og utjevne sosiale helseforskjeller er forvaltningen av folkehelseloven, strukturelle virkemidler som bl.a. regulerer tilgjengelighet til tobakk og rusmidler, samarbeid med matvarebransjen og alliansebygging med offentlige, frivillige og private aktører sentralt for Helsedirektoratets arbeid.

Helsedirektoratet vil i 2018 bidra i oppfølgingen av en rekke viktige satsinger på folkehelseområdet, bl.a. Mestre hele livet – regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022), Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), Program for folkehelsearbeid i kommunene, Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021), samt bidra i utviklingen av tobakksområdet og en ny handlingsplan for fysisk aktivitet.

Arbeidet med mobbing og barn og unges psykiske helse følges opp i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Se kap. 714, post 21, for nærmere omtale. Videre skal Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet bidra i forskningsprosjektet om utprøving og evaluering av modeller for økt fysisk aktivitet og kroppsøving på ungdomstrinnet, jf. omtale under kap. 714, post 21. Helsedirektoratet skal bidra inn i arbeidet med ny folkehelsemelding, herunder utgi en folkehelserapport om status i folkehelsearbeidet og forslag til tiltak for å nå de nasjonale folkehelsemålene.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Helsedirektoratet følger med på utviklingen i kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten gjennom styringsdata og analyser.

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi er ett viktig tiltak. 31 programkommuner har arbeidet for å tilrettelegge for gevinstrealisering og nye tjenester og teknologi, slik at det blir en ordinær del av tjenestetilbudet. I 2017 prioriteres innføring og spredning i nye kommuner.

Helsedirektoratet har avsluttet oppdateringen av retningslinjer for behandling av hjerte-karsykdommer og diabetes. For personer med psykisk lidelse har etaten to tiltak i utvikling og med gode resultater; ACT-team er en metode for rask psykisk helsehjelp som reduserer behovet for lange døgnopphold i spesialisthelsetjenesten. Individuell jobbstøtte (IPS) skal bidra til bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse og bedre funksjonsnivå.

I Helsedirektoratet arbeides det med flere oppgaver som skal bidra til at pasientens helsetjeneste henger bedre sammen. 28 pakkeforløp for kreft er revidert. Helsedirektoratet har revidert nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag og utarbeider pakkeforløp for hjerneslag. Arbeidet med utarbeidelse av pakkeforløp for psykisk helse og rus er startet. De første implementeres i 2018. ParkinsonNet skal på systematisk og oversiktlig vis tilgjengeliggjøre helsetjenestene parkinsonpasienter trenger, når de trenger det og på tvers av omsorgsnivåene. Kontaktlegeordningen skal sikre pasienter med komplekse behov god koordinering.

Meldeordningen

Helsedirektoratet forvalter meldeordningen forankret i spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 om plikt til å melde hendelser som har, eller kunne ha ført til betydelig skade på pasient. Meldeordningen skal bidra til å redusere pasientskader. Meldeordningen analyserte om lag 10 000 mottatte meldinger i 2016. Antall innmeldte hendelser fra spesialisthelsetjenesten er på omtrent samme nivå som i 2015. Meldeordningen publiserte 6 læringsnotater fra utvalgte områder, samt en årsrapport med oversikt over ulike hendelsestyper.

Helsedirektoratet drifter også meldeordninger for hemovigilans (blod) og for celler og vev.

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Utvikling og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer er viktige bidrag i arbeidet med økt åpenhet om kvalitet i helse- og omsorgstjenesten.

I løpet av 2016 har Helsedirektoratet utviklet 67 nye nasjonale kvalitetsindikatorer, 9 er revidert og 5 er faset ut. De nye er utviklet innenfor områdene AMK, graviditet og fødsel, velg behandlingssted, antibiotika, barne- og ungdomsdiabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft, psykisk helse, rus og kommunale helse- og omsorgstjenester.

Ved utgangen av 2016 var det totalt 159 nasjonale kvalitetsindikatorer innen somatikk, psykisk helse og rus, spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Det ble i 2016 gjennomført 5 publiseringer av nasjonale kvalitetsindikatorer.

Kvalitetsindikatorer innen kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles, særlig innen følgende områder: Legemiddelgjennomgang og oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem samt dagaktivitetstilbud for demente og for psykisk utviklingshemmede. Innen somatikk videreutvikles indikatorer innen hjerte- og karsykdommer, infeksjon og antibiotika, kreft, ortopedi, diabetes, nyre og astma/kols, mens det innen psykisk helse og rus arbeides med tvangsmiddelvedtak, avbrudd i behandling og pakkeforløp.

Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere

Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere er virkemidler for å redusere uønsket variasjon, heve kvaliteten og utvikle en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste. De skal også bidra til riktigere prioriteringer, og til å løse samhandlingsutfordringer samt bidra til helhetlige pasientforløp. Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for å utvikle, videreformidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere.

Pasientrettigheter

1. november 2015 trådte det i kraft flere endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Bl.a. fikk spesialisthelsetjenesten plikt til å varsle Helfo dersom spesialisthelsetjenesten ikke kan gi pasienten et tidspunkt før fristen for når nødvendig helsehjelp senest skal gis, eller tidspunktet senere må endres slik at fristen ikke overholdes. Helfo skal gi pasienten et annet tilbud om helsehjelp, privat eller i utlandet om nødvendig. Antall fristbrudd gikk betydelig ned i 2015 og 2016.

Fritt behandlingsvalg og Velg behandlingssted på helsenorge.no

Fritt behandlingsvalg har som formål å gi pasienter økt valgfrihet og kortere ventetid. Ordningen omtales nærmere under Helfo. Helsedirektoratet har ansvar for informasjonstjenesten Velg behandlingssted som skal gi pasienter grunnlag for å gjøre gode valg av behandlingssted i spesialisthelsetjenesten basert på ventetid, kvalitet og geografi. Tjenesten omfatter informasjon om alle tilgjengelige behandlingssteder innen det offentlige, private med avtale og private med godkjenning for en rekke undersøkelser og behandlinger.

Egenandelstak 2

Helsedirektoratet fikk i oppdrag å automatisere ordningen med frikort for egenandelstak 2 fra 1. januar 2017. Pasientene slipper nå å søke om frikort, og får frikortet automatisk tilsendt i posten. En viktig faktor er at fysioterapeutene i økende grad sender egenandelene elektronisk over linje. Automatisering av frikortordningen fungerer og det utstedes frikort til om lag 1000 personer per virkedag.

Styringsinformasjon

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å analysere og følge med på utvikling og variasjon i tilbud og bruk av ulike kommunale helse- og omsorgstjenester, deriblant det lovpålagte kommunale døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp og grenseflaten mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Styringsinformasjon av god kvalitet er et viktig grunnlag for effektiv ressursutnyttelse og forbedringsarbeid i spesialisthelsetjenesten.

For å bidra til forbedringsarbeidet i kommunene har Helsedirektoratet i 2017 utviklet en interaktiv webtjeneste (Samdata kommune). Løsningen er nært knyttet til opprettelsen av det kommunale pasient- og brukerregisteret (KPR).

Helsedirektoratet har i 2016 utviklet en interaktiv web-tjeneste for styringsinformasjon om spesialisthelsetjenesten til helseforetakene og offentlige helsemyndigheter.

I tillegg til de årlige analysene har Samdata spesialisthelsetjenesten gjennomført analyser rettet mot variasjoner i effektivitet og kapasitetsutnyttelse.

Finansieringsordningene i helsesektoren

Helsedirektoratet drifter og utvikler finansieringsordningene for helsetjenestene og pasientene. Dette gjøres i tett samarbeid med departementet og omfatter regelverk om innsatsstyrt finansiering, kvalitetsbasert finansiering, takster, refusjonsordninger og tilskudd. I tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten har direktoratet utviklet og implementert en ny ISF-basert finansieringsmodell for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB. Flere nye typer legemiddelbehandlinger er inkludert i ISF-finansieringen, og det arbeides for ytterligere utvidelse av denne ordningen når finansieringsansvaret for legemidler overføres til de regionale helseforetakene.

Kommunikasjon og digitalisering

Å gi befolkning og helsepersonell god informasjon og tilgang til selvbetjeningsløsninger er en viktig del av direktoratets oppgaver. Hovedkanalene for kommunikasjon er via Helsedirektoratets innhold og tjenester på helsenorge.no (for befolkningen) og på helsedirektoratet.no (for helsepersonell og samhandlere).

Besøkstallene til helsenorge.no har økt betydelig. I mars 2017 hadde sidene 2,1 millioner besøk. Helsedirektoratet og Helfo har ansvar for noen av de mest brukte tjenestene; bytte fastlege, frikort og gratiskondomer.

Helsedirektoratet har automatisert saksbehandlingen rundt autorisasjon av nyutdannet helsepersonell fra godkjente norske lærersteder, som har redusert saksbehandlingstiden fra 4–6 uker til samme dag.

Digitalisering av retningslinjer og normerende innhold har blitt forbedret og modernisert for å bedre kunne produsere normerende innhold digitalt.

Helsedirektoratet.no er en samleportal for en rekke tjenester som skal understøtte helsetjenestens arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet. Portalen hadde i gjennomsnitt 400 000 besøk i måneden i 2016. I 2016 er innkomne telefonsamtaler redusert med gjennomsnittlig 20 pst., mens antall trykksaker i papirutgave er redusert med 40 pst. fra 2015.

For å tilpasse leveranser og innsats godt til målgruppene, gjennomfører Helsedirektoratet ulike brukerundersøkelser (ulik metodikk) på en rekke temaer og følger med på omdømmeundersøkelser. Direktoratet kommer bl.a. særlig godt ut på Ipsos MMIs profilundersøkelse blant norske etater i 2016 med høy score på fagkunnskap, kompetanse og samfunnsansvar.

Personell, kompetanse og autorisasjon mv.

Personell er den største ressursen og viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. Kvalitet og pasientsikkerhet er avhengig av kvalifisert og kompetent helsepersonell i tilstrekkelig omfang.

Hovedformålet med autorisasjons- og godkjenningsordningene er å ivareta pasientsikkerhet, bidra til å sikre god kvalitet på helsetjenestene og tillit til helse- og omsorgstjeneste og helsepersonell. Helsedirektoratet skal tilse at helsepersonell som får autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning har nødvendige kvalifikasjoner og at søknader behandles etter gjeldende regelverk.

For å styrke innsatsen og arbeide mer helhetlig på autorisasjons- og godkjenningsfeltet, ble Statens autorisasjonskontor integrert i Helsedirektoratet fra 1. januar 2016. Dette har gitt gode effekter gjennom kompetansedeling og muligheter for å bruke informasjonen fra autorisasjonsarbeidet i planlegging og utvikling innen helsepersonellområdet. I 2016 ble det innvilget 17 263 autorisasjoner og 3135 lisenser fordelt på 29 helseprofesjoner. Det ble gitt 1228 avslag, noe som utgjør om lag 6 pst. av de behandlede søknadene. Det er innvilget flest autorisasjoner innenfor profesjonene sykepleiere (5184), helsefagarbeidere (5098), leger (1658), og vernepleiere (885).

Det er i 2016 registrert en betydelig nedgang i autorisasjonssøknader fra nordiske søkere, og da spesielt fra Sverige hvor reduksjonen er 35 pst. fra 2015 til 2016. I løpet av 2016 har en ny helautomatisk løsning for innmelding av helsepersonell som har fullført sin utdanning i Norge forenklet behandlingen betydelig for disse gruppene.

Det er i 2016 behandlet 1679 av totalt 1910 søknader om spesialistgodkjenning. Det ble gitt 45 avslag, som utgjør 2,6 pst. av de behandlede søknadene. Av de 1634 innvilgende godkjenningene er om lag 650 i allmennmedisin, 700 i sykehusspesialiteter og knapt 200 konverteringer fra EU/EØS-spesialiteter. Av 358 klager på vedtak innenfor autorisasjons- og godkjenningsområdet i 2016 ble 106 oversendt til Helseklage, som stadfestet 94 pst. av vedtakene.

Stadig flere norske ungdommer velger å ta sin utdanning ved universiteter eller høyskoler utenfor Norge. Ny informasjon om regulering av utdanninger i utdanningslandet, har bidratt til omlegging av praksis og endring i saksbehandlingen for enkelte grupper.

For å gi søkere god informasjon og profesjonell service jobbes det løpende med forbedringer, særlig handler dette om å gi søkere mulighet til å søke digitalt og ha en effektiv dialog med Helsedirektoratet.

Statens seniorråd

Statens seniorråd er oppnevnt for perioden 2014–2017, og har inntil ti medlemmer. Hovedoppgaven i rådsperioden har vært å fremme aktiv og sunn aldring. Rådet har gitt råd til myndigheter og andre instanser, bidratt til å øke kunnskap om eldrebefolkningen, endre holdninger om seniorers rolle i arbeids- og samfunnsliv, bekjempe aldersdiskriminering mv. samt vært høringsinstans. Økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv har vært særlig vektlagt. Ved utløpet av rådsperioden skal rådet avgi en seniorpolitisk redegjørelse. Helsedirektoratet har ansvar for sekretariatsfunksjonen for rådet. I perioden har det vært satt av om lag 5 mill. kroner per år over kap. 740, post 01, til drift av rådet. Helse- og omsorgsdepartementet vil foreta en vurdering av rådets formål og funksjon for neste periode med hensikt å styrke idéutvikling og nytenking om seniorers rolle i et aldrende samfunn og hvordan skape et mer aldersvennlig samfunn i alle sektorer.

Helfo

Formål og hovedprioriteringer

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat. Helfo har om lag 540 årsverk og forvalter i overkant av 34 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester. De senere år har service, informasjon, og effektiv forvaltning av pasientrettigheter vært viktige utviklingsområder. Følgende overordnede mål er knyttet til Helfos virksomhet:

  • Finansieringsordninger som bidrar til likeverdige og effektive helsetjenester av riktig kvalitet

  • Rett ytelse til rett tid

  • Veiledning og servicetjenester med riktig kvalitet

  • Effektiv ressursutnyttelse i forvaltning av helserefusjonsområdet

Resultatrapport 2016

Servicetjenester – informasjon og veiledning

Servicetjenester til brukere og behandlere er en viktig del av Helfos tjenesteyting. Det omfatter informasjon og veiledning på telefon, nett og øvrige kanaler og selvbetjeningsløsninger som bytte av fastlege og utstedelse av europeisk helsetrygdkort. Målet er å gjøre hverdagen enklere for brukerne.

All informasjon til private brukere fra Helfo er nå samlet på helsenorge.no. Besøkstallene til helsenorge.no har økt betydelig i 2016. Gjennomsnittlig besøk per måned i 2016 var 1,34 millioner. 79 pst. av fastlegebyttene ble foretatt gjennom selvbetjeningsløsningene på helsenorge.no.

I 2015 ble helfo.no etablert som nettløsning for behandlere. Portalen gir informasjon om forhold som avtaleinngåelse med Helfo, hvordan sende inn refusjonskrav og motta utbetaling og informasjon om regelverk, takster og refusjoner. Helfo.no hadde i 2016 en økning av nettbesøk fra behandlere på 20 pst. fra 2015.

I 2016 mottok Helfo i alt 729 000 telefonhenvendelser, nær 4 pst. flere henvendelser enn i 2015. Brukertilfredshet på telefon er til tross for noe lang ventetid på hele 88 pst. Det tyder på at kvaliteten på tjenesten er meget god, noe som bekreftes gjennom at Helfo i 2016 for tredje gang ble kåret til det beste kundeservicemiljø innen offentlig forvaltning. Produktiviteten er i tillegg høy per dagsverk.

Veiledningstelefonen for behandlere hadde en økning i antall henvendelser på 10 pst. i 2016. Brukertilfredsheten er på hele 89 pst.

Fritt behandlingsvalg

Ordningen Fritt behandlingsvalg ble innført i november 2015 og erstatter og utvider den tidligere ordningen Fritt sykehusvalg. Helfo behandler søknader fra private behandlingsinstitusjoner om å bli godkjent som helsetilbud i den nye ordningen. Fram til utgangen av 2016 ble 2000 pasienter behandlet gjennom ordningen, og det ble utbetalt 66 mill. kroner. I 2017 (januar t.o.m. august) har om lag 3000 pasienter fått behandling gjennom ordningen, og det er utbetalt 69 mill. kroner. Det er om lag 40 godkjente private leverandører. Det vises til nærmere omtale av fritt behandlingsvalg under kap. 732, post 72–75. Helfo har i 2016 registrert om lag 4400 fristbrudd, og av disse har om lag 1600 pasienter mottatt helsehjelp via Helfo og fristbruddsordningen. Øvrige pasienter har valgt å vente på behandling ved fristbruddinstitusjonen.

Saksbehandlingstider

Helfo hadde også i 2016 manglende måloppnåelse for saksbehandlingstider på legemiddelområdet. Prioriterte legemiddelsaker behandles innen fristen, men for øvrige saker har det vært store forsinkelser. Saksinngangen har økt med 11 pst. siden 2015. Antall søknader totalt innenfor legemidler og næringsmidler var 111 000 i 2016. Ved årets slutt var det nær 2 750 saker over ytre grense (8 uker), om lag som ved inngangen til 2016.

Helfo arbeider kontinuerlig med forbedring av sine prosesser. Omprioritering av ressurser er også et sentralt tiltak.

Saksinngang for refusjonsordning for helsetjenester mottatt i et annet EØS-land etter folketrygdlovens § 5-24 a, har vært stabil de siste to år og var i 2016 på 11 200 saker. I 2015 var det 576 saker over ytre grense (12 uker). Tilsvarende for utgangen av 2016 var 431 saker. Produksjonen det siste året har økt og antall restanser reduseres gradvis.

Innsending av refusjonskrav og oppgjør

Helfo håndterte i 2016 vel 700 000 oppgjørsmeldinger fra behandlere, en økning på 10 pst. sammenliknet med 2015. I 2016 var det nær 68 pst. av behandlerne som sendte sine krav elektronisk over linje, en økning på 5 prosentpoeng fra 2015. Det er imidlertid store forskjeller mellom behandlergruppene. 93 pst. av legene (herav 99 pst. av fastlegene), 76 pst. av tannlegene og 21 pst. av fysioterapeutene sender elektronisk over linje. Automatisering av saksbehandling og utsending av frikort for egenandelstak 2 fra 1. januar 2017 innebærer krav til fysioterapeuter om elektronisk innsending. Det har resultert i en vesentlig økning av andel behandlere som sender sine refusjonskrav elektronisk over linje i 2017.

Etterlevelse

Med mål om rett behandlingsrefusjon og bedre etterlevelse av regelverket, har Helfo forsterket arbeidet med en kunnskapsdrevet kontrollvirksomhet i 2016. Helfo legger vekt på at «riktig første gang» er en effektiv strategi for å sørge for etterlevelse av regelverket og forhindre urettmessige utbetalinger av helserefusjoner. Det er opprettet en egen telefontjeneste med informasjon og veiledning av behandlere og en pro-aktiv tjeneste som arbeider aktivt med rettledning og informasjon. Videre er det utviklet omfattende automatiserte kontroller i mottak og behandling av refusjonskrav og interne kontrolltiltak i saksbehandlingen av individuelle søknader. Helfo gjennomfører etterkontroller etter kontrollplaner utarbeidet på basis av årlige risikovurderinger av stønadsområdene. Behandlere med størst risiko og økonomisk vesentlighet prioriteres. Analyser av praksisprofil og refusjonsutvikling ligger til grunn for utvalg av kontrollobjekter og Helfo har også en egen tipstelefon. Hele virkemiddelkjeden fra informasjon og veiledning til kontroll, tilbakekreving og ev. anmeldelser tas i bruk. Helfo legger til grunn erfaring og kunnskap om effekten av ulik virkemiddelbruk i sin oppfølging. I 2016 utgjorde tilbakekrevd beløp nær 54 mill. kroner fordelt på 92 saker. Tilsammen 190 behandlere fikk pålegg om endring av praksis, en økning på 29 pst. fra 2015, 11 behandlere ble fratatt retten til å praktisere på trygdens regning, mens dette gjaldt kun 2 behandlere i 2015. Helfo gikk til anmeldelse i 9 saker, noe som tilsvarer nivået i 2015.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås følgende flyttinger:

  • Tilskuddsforvaltning. Det foreslås å flytte til sammen 2 mill. kroner fra kap. 733, post 21, kap. 761, post 21, og kap. 762, post 21, til kap. 740, post 01, knyttet til forvaltning av tilskuddsordninger. Helsedirektoratet forvalter en rekke tilskuddsordninger for Helse- og omsorgsdepartementet. Etaten har ansvar for over 160 tilskuddsregelverk. Tilskuddsforvaltning defineres som en fast oppgave for Helsedirektoratet, og skal derfor finansieres over etatens driftspost.

  • Omorganisering av sentral helseforvaltning. Ved omorganiseringen i 2016 ble hovedtyngden av Kunnskapssenteret overført til Folkehelseinstituttet. Samtidig ble det besluttet at totalt 10 mill. kroner skulle overføres fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet over en tre års periode. Beløpet omfatter arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Det gjenstår å overføre 2 mill. kroner i 2018.

  • Forvaltning av Nødnett i helsetjenesten. Helsedirektoratet har hatt prosjektlederansvaret for utrulling av nødnett i hele helsetjenesten. Prosjektet ble formelt nedlagt i 2017, og prosjektmidlene på 22 mill. kroner ble trukket inn i statsbudsjettet for 2017. Helsedirektoratet har i tillegg finansiert deler av arbeidet med midler over kap. 781, post 21. Det foreslås å overføre 3 mill. kroner fra kap. 781, post 21, til dekning av Helsedirektoratets faste forvaltningsoppgaver med nødnettet. Myndighetsrollen er bl.a. gitt i akuttmedisinforskriften og innebærer å stille nødvendige krav til utstyr, drift, organisering og opplæring for helsetjenestens bruk av nødnett.

  • Forvaltning av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Helsedirektoratet har ansvaret for å forvalte ovennevnte kvalitetsindikatorsystem. Deler av utgiftene har blitt finansiert over kap. 781, post 21. Det foreslås å flytte 2,2 mill. kroner til kap. 740, post 01, til finansiering av direktoratets faste oppgave.

  • Utskillelse av Strålevernet. Statens Strålevern ble etablert som egen etat fra 1. juli 2017. Det vises til omtale under kap. 747, post 01. Det foreslås å overføre 91,126 mill. kroner fra kap. 740, post 01, til kap. 747, post 01.

  • Pensjonspremie, fordeling av kompensasjon. I 2017 ble det innført en forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse for de virksomheter som tidligere ikke betalte premie. Virksomhetene ble kompenserte for utgiftene i 2017-budsjettet. En andel av Helsedirektoratets årsverk er finansiert som spesielle driftsutgifter (21-poster) på andre fagkapitler. Det er derfor nødvendig å flytte deler av kompensasjonen til disse driftspostene. Samlet utgjør endret fordeling av kompensasjon 9,07 mill. kroner.

  • Ved innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse i 2017 ble Helsedirektoratet tildelt totalt 7 mill. kroner for mye i kompensasjon. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 7 mill. kroner.

  • Medisinsk utstyr. Helsedirektoratet er fagmyndighet på området medisinsk utstyr og ivaretar de løpende tilsyns- og forvaltningsoppgaver som følger av dette. Det foreslås at forvaltningsansvaret for medisinsk utstyr overføres til Statens legemiddelverk fra 1. januar 2018. Forslaget medfører en rammeoverføring på 7,8 mill. kroner.

  • Sekretariatet for Nye metoder. Sekretariatsfunksjonen for Nye metoder ble opprettet i 2013 ved etablering av system for Nye metoder. Sekretariatet er organisatorisk plassert i Helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å overføre sekretariatet for Nye Metoder fra Helsedirektoratet til de regionale helseforetakene ved Helse Sør-Øst RHF fra 1. januar 2018. Det foreslås å flytte til sammen 5,1 mill. kroner, fordelt med 0,8 mill. kroner fra kap. 740, post 01, og 4,4 mill. kroner fra kap. 781, post 21, til kap. 732, post 70. Midlene skal tildeles Helse Sør-Øst RHF. Det vises til omtale under kap. 781, post 21, og kap. 732, post 70.

Bevilgningen foreslås økt med 5,4 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 3740, post 04. Av disse er 2,5 mill. kroner knyttet til driften og forvaltningen av tobakkssalgsregisteret samt tilsyn med grossistene etter registrerings- og tilsynsordningen for salg av tobakksvarer og e-sigaretter, jf. Prop. 109 L (2016–2017). Ordningen vil være i drift fra 1. januar 2018. Resterende 2,9 mill. kroner er knyttet til nytt system for innkreving av gebyrer som følge av gjennomføring av EUs tobakksdirektiv, jf. Prop. 142 L (2015–2016).

EU har i en egen forordning (883/2004) besluttet at trygdeoppgjørene mellom medlemmene i EU/EØS skal skje elektronisk, og slik at man utveksler personsensitiv informasjon i egne strukturerte dokumenter. EU-kommisjonen i Brussel skulle stå for utvikling og levering av de sentrale IKT-løsningene, mens de enkelte medlemslandene skulle være ansvarlig for utvikling og drift av de nasjonale IKT-systemene, som skulle kommunisere med de sentrale IKT-systemene. Administrativ Kommisjon i Brussel har varslet om en forskyvning av prosjektet. Det er nødvendig å styrke prosjektet i Helsedirektoratet med 5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,749 mill. kroner i forbindelse med innføring av Digital post.

Nasjonalt råd for prioritering

Nasjonalt råd for prioritering er oppnevnt fram til 31. desember 2017. Rådet oppnevnes ikke på nytt fra 2018. Hovedgrunnen er at spesialisthelsetjenesten har bygd opp systemer for prioritering i langt større grad enn da rådet for første gang ble oppnevnt i 2007. Videre er det nedsatt et utvalg som skal se på prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Sekretariatet for rådet er plassert i Helsedirektoratet og legges ned. Innsparingen i lønnskostnader er omprioritert til finansiering av andre oppgaver i etaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I forbindelse med etableringen av Statens strålevern overføres 17,726 mill. kroner til kap. 747, post 21. Det vises til omtale under den posten.

Bevilgningen foreslås styrket med 3 mill. kroner til Helfos kontrollfunksjon rettet mot tannlegenes krav om refusjon fra folketrygden.

Det foreslås å etablere en tilskuddsordning til dekning av ideelle virksomheter mv. sine historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Det er sannsynlig at Helsedirektoratet skal forvalte hele eller deler av tilskuddsordningen. Det foreslås at 12. mill. kroner bevilges på kap. 740, post 21, mens 15 mill. kroner bevilges på kap. 732, post 70. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 70. Bevilgningen over post 21 skal dekke kostnader til forvaltning og kjøp av tjenester.

Post 60 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2016), ble det opprettet en ny post med tilhørende inntektspost tilknyttet Gjesteinnbyggeroppgjøret fastlegeordningen. Ordningen foreslås videreført.

Gjesteinnbyggeroppgjøret for fastlegeordningen er et oppgjør mellom landets kommuner for kostnader knyttet til pasienter som har fastlege i en annen kommune enn bostedskommunen. Oppgjøret gjelder per capita-kostnadene.

Basert på regnskapstall fra tidligere år, anslås det at innbyggeroppgjøret vil utgjøre om lag 80 mill. kroner i 2018. Dette er et nullsum-oppgjør, fordi det for hver avgivende kommune skal være en mottakende kommune.

Det er Helfo som står for gjesteinnbyggeroppgjøret mellom kommunene.

Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Forskrift om stønad til helsetjenester i annet EØS-land ble innført 1. januar 2011. Som ledd i gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet ble forskriften utvidet til å omfatte sykehusbehandling fra 1. mars 2015. Pasienten må selv betale alle utgifter til behandlingen, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Helfo skal refundere midler til pasienter innenfor bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen jf. tannhelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenester og fysioterapi over posten. Helfo sender krav om dekning av utgiftene til hhv. kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene, og som inntektsføres på kap. 3740, post 70.

Det ble utbetalt refusjoner for 41,3 mill. kroner på posten i 2016. I tillegg ble det utbetalt 20,5 mill. kroner i 2016 over kap. 2756, post 70, under folketrygden for utgiftene til behandling i utlandet hos bl.a. kiropraktor, tannbehandling og blåreseptordningen. Samlet sett for de to postene var det fysioterapibehandling, som belastes kommunene, og tannbehandling, som belastes folketrygden, som dominerte i 2016.

Antall søknader om refusjon for sykehusbehandling har tatt seg opp siden forskriftsutvidelsen 1. mars 2015. I første halvår 2017 er det innvilget 184 refusjonskrav innen sykehusbehandling for til sammen 7,5 mill. kroner. Dette er en dobling sammenliknet med første halvår 2016. De innvilgede sakene fordeler seg på flere diagnoser, men det er mange innen akutt hjelp i Spania og behandling av prostatakreft i Tyskland. Behandling for atrieflimmer og atrieflutter i Danmark har avtatt sammenliknet med første halvår 2016. En ny tendens er at flere forsikringsselskap søker regress og får innvilget det i ordningen. Dette omfatter tilfeller der vilkårene for refusjon etter forskriften er oppfylt og pasienten har overført kravet om refusjon til sitt forsikringsselskap. 63 av de 184 innvilgede sakene i første halvår 2017 kommer fra forsikringsselskap. Utbetalingene tilsvarte 2,4 mill. kroner i samme periode.

Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

H-reseptlegemidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, og som rekvireres på h-resept. Legemidlene utleveres på apotek, og apotekene sender faktura for legemidlene til helseforetak. Nav vil belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til apotek. Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Det vises til omtale av fritt behandlingsvalg under kap. 732 Regionale helseforetak. Fritt behandlingsvalg innebærer at private aktører som tilfredsstiller kravene, kan levere nærmere definerte helsetjenester til en fastsatt pris. Utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg skal dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo i samarbeid med Nav skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Nav vil belaste posten ved løpende utgiftsføring av utbetalinger til private aktører. Helfo vil kreve refusjon fra helseforetakene og inntektsføre på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

19 202

03

Helsetjenester i annet EØS-land

47 921

04

Gebyrinntekter

42 723

05

Helsetjenester til utenlandsboende mv.

69 503

06

Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

80 000

Sum kap. 3740

259 349

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 3720 Helsedirektoratet. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 63.

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til salg av trykksaker, publikasjoner og gjennomføring av prosjekter og tiltak finansiert av andre offentlige organer. Det foreslås å flytte 19,369 mill. kroner til kap. 3747, post 02, i forbindelse med etableringen av Statens Strålevern. Det vises til omtale under kap. 747.

Post 03 Helsetjenester i annet EØS-land

Helfo skal sende krav om dekning av utgiftene for refusjoner belastet kap. 740, post 70, til kommunene, fylkeskommunene og regionale helseforetak. Dette inntektsføres på post 03.

Post 04 Gebyrinntekter

Helsedirektoratet har ansvar for å godkjenne enkeltsøknader om spesialistgodkjenning. Ordningen er gebyrbelagt og omfatter spesialistgodkjenning av leger, optikere og tannleger. Det fastsettes også gebyrer for resertifisering av allmennleger.

Posten omfatter også inntekter til behandling av søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell.

Det foreslås å flytte 7,652 mill. kroner til kap. 3747, post 04, i forbindelse med etableringen av Statens Strålevern.

Bevilgningen foreslås økt med 5,4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 740, post 01.

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Bevilgningen dekker refusjon fra utlandet for pasienter som har fått medisinsk behandling i Norge etter EØS-avtalen.

Post 60 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Det foreslås å opprette ny inntektspost med bevilgning 80 mill. kroner, jf. omtale under kap. 740, post 60.

Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

197 932

70

Advokatutgifter

38 219

71

Særskilte tilskudd

20 514

Sum kap. 0741

256 665

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 64.

Samfunnsoppdrag

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes behandlingssvikt. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Myndighet

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE sin myndighet følger av pasientskadeloven med forskrifter. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser av enkeltsaker.

NPE forvalter finansieringssystemene innenfor pasientskadeordningen. Det er fastsatt egne instrukser for fondene for hhv. offentlig helsetjeneste og privat helsetjeneste.

NPE skal uten unødig opphold varsle departementet når det blir kjent med vesentlige avvik på eget ansvarsområde, eller når det blir kjent med vesentlige forhold som er av betydning for sektorens samlede måloppnåelse.

Forvaltning

Rask og god saksavvikling skal ha høy prioritet i Norsk pasientskadeerstatnings arbeid. Saksbehandlingen skal tilpasses de økonomiske rammer.

Fra opprettelsen av NPE i 1988 og til utgangen av 2016 har NPE mottatt 83 000 erstatningskrav. Saksmengden – eksklusive legemiddelsaker – gikk ned fra 5635 nye saker i 2015 til 5511 nye saker i 2016. 609 av sakene knyttet seg til privat helsetjeneste. 1419 pasienter fikk medhold i sitt krav om erstatning, mens 2994 fikk avslag i 2016. Gjennomsnittet for de siste fem årene viser at andelen pasienter som har fått erstatning har vært på rundt 31 pst.

I 2016 ble erstatningsutbetalingene i offentlig helsetjeneste 948 mill. kroner. Dette er en økning på 7,5 pst. fra 2015. Det ble utbetalt 35,3 mill. kroner i saker knyttet til privat helsetjeneste. For erstatninger hvor erstatningens størrelse ble fastsatt i 2016, ble det i gjennomsnitt utbetalt 720 000 kroner per sak, varierende fra et minstebeløp på 10 000 kroner og opp til 10 mill. kroner.

I 2016 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker mht. om erstatningssøker har krav på erstatning eller ikke 261 dager, mot 242 dager året før. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse etter at det er fattet vedtak om erstatning, var 371 dager, mot 328 dager året før.

Det har vært en prioritert oppgave å redusere saksbehandlingstiden i NPE. For første gang på flere år lyktes ikke virksomheten i 2016 med dette for å ta stilling til om erstatningssøker har krav på erstatning. Virksomheten har imidlertid klare målsettinger for redusert saksbehandlingstid, og arbeidet med nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for begge utredningsløpene fortsetter i 2017 og 2018.

Det har videre vært en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Avviklingen i 2016 økte med 4,8 pst. fra 2015, hvilket innebar en økt produktivitet på 2,7 pst. Viktige elementer i denne utviklingen er kompetansebygging og et kontinuerlig arbeid med endringer i arbeidsmetodikk.

Fagutvikling

NPE har i 2016 jobbet med å følge opp strategien for virksomheten. Det ble besluttet å utvide strategiperioden fra 2015 ut 2018.

Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. NPE er opptatt av å jobbe med å forbedre sine arbeidsmetoder (bl.a. bruk av Lean-metodikk). Som et ledd i dette arbeidet ble det i 2016 gjennomført en verdistrømsanalyse der man kartla og analyserte saksflyten i hele saksforløpet, fra en sak meldes til den avsluttes. Prosjektet munnet ut i konkrete tiltak og en overordnet plan for å sette i verk tiltakene gjennom 2017 (Program Ny retning). Hovedsiktemålet med dette er raskere saksbehandling og mer effektive løsninger for brukerne.

NPE har gjennom flere år driftet og utviklet felles IKT-løsninger for NPE og Pasientskadenemnda. 1. januar 2017 ble tre medarbeidere fra NPE overført til Norsk Helsenett SF i forbindelse med at drifts- og brukerstøtteoppgaver ble sentralisert. NPE har nå oppgaver innen IKT-forvaltning og utvikling.

I forbindelse med etableringen av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) utviklet NPE i 2016 en saksbehandlingsløsning for den nye virksomheten. Løsningen ble utviklet og tatt i bruk innenfor avtalt tids- og kostnadsramme.

En viktig oppgave for NPE i årene framover vil være å utvikle gode digitale løsninger for erstatningssøkerne. Arbeidet med å utvikle en brukerportal, hvor erstatningssøkerne kan melde saken sin og følge behandlingen videre, har startet opp.

NPE arbeider videre med å utvide utnyttelsen av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Etaten har gjennom økt kontakt med helsetjenesten og sentrale aktører innen helseforvaltningen sørget for at erfaringsmaterialet i skadedatabasen nyttes i flere forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter. Dette arbeidet vil fortsette i 2018.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås en styrking på 10 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet, herunder utgifter til medisinsk sakkyndige.

Bevilgningen er satt opp med 5 mill. kroner mot tilsvarende inntekter over kap. 3741, post 02. Norsk pasientskadeerstatning utvikler og leverer IKT-tjenester til Helseklage. Helseklage må betale for disse tjenestene.

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,065 mill. kroner i forbindelse med Digital post. Videre foreslås det å overføre 0,07 mill. kroner til kap. 1605, post 01, til dekning av tjenester som DFØ leverer til Norsk pasientskadeerstatning.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både i forbindelse med behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og i forbindelse med en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten/Pasientskadenemnda.

Post 71 Særskilte tilskudd

Bevilgningen omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det ble funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt framstilling eller kontroll av vaksinen, at produsenten ikke er ansvarlig for finansiering av ev. framtidige erstatninger knyttet til ukjente skader eller bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og ev. skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordningen. For 2018 er utgiftene anslått til 20 mill. kroner.

Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

6 451

50

Premie fra private

17 928

Sum kap. 3741

24 379

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 3722 Norsk pasientskadeerstatning. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 64.

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene for 2018 er satt opp med 5 mill. kroner. Økningen er relatert til en oppgjørsordning mellom Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Norsk pasientskadeordning utvikler IKT-systemene for Helseklage, herunder IKT-systemene til de nye enhetene som inngår i Helseklage.

I tillegg er inntektene under posten knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Norsk pasientskadeordning fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet skal dekke saksbehandling, advokatutgifter og erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper av helsepersonell basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetalingene av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste.

Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

140 219

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 038

Sum kap. 0742

163 257

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 65.

Samfunnsoppdrag

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ble etablert 1. januar 2016 gjennom sammenslåing av sekretariatene til Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda (PGD-nemnda). I tillegg er ansvaret for definerte klagesaker fra Helsedirektoratet og Helfo overført. Det er kun sekretariatene som er slått sammen. De enkelte nemndene består, og deres oppgaver og uavhengige stilling er opprettholdt. Gjennom å samle klagebehandlingen i en etat vil det bygges opp et sterkere fagmiljø og en mer effektiv klagebehandling enn i dag. Klageorganet er etablert i Bergen og i en overgangsperiode på tre år vil etaten ha kontorer både i Bergen og Oslo.

Helseklage skal sikre at pasienters rettigheter blir ivaretatt innenfor etatenes myndighetsområde. Gjennom ansvarsområdet til helsepersonellnemnda skal etaten bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten, samt tillitt til helsepersonell og helsetjenesten. Samtidig skal helsepersonellets rettssikkerhet ivaretas.

Foruten søknadsbehandling skal PGD-nemnda gi god og lett tilgjengelig informasjon til pasienter, helsetjenesten og myndighetene.

Rask og god saksavvikling skal ha høyeste prioritet i Helseklage. Saksbehandlingen skal tilpasses de økonomiske rammer.

Helseklage skal uten unødig opphold varsle departementet når det blir kjent med vesentlige avvik på eget ansvarsområde, eller når det blir kjent med vesentlige forhold som er av betydning for sektorens samlede måloppnåelse.

Roller

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten utfører forvaltningsoppgaver.

Myndighet

Helseklage er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter.

Pasientskadenemnda behandler klagesaker om erstatningskrav fra pasienter som mener at de er blitt påført skade innen helsetjenesten. Fra 1. januar 2004 ble Staten ved Pasientskadenemnda å anse som rette saksøkt i søksmål som tas ut mot ordningen.

Statens helsepersonellnemnd behandler klager fra helsepersonell over avslag på søknad om autorisasjon eller lisens og avslag på søknad om spesialistgodkjenning. Videre behandler nemnda klager over vedtak fra Statens helsetilsyn om suspensjon, tilbakekalling eller begrensninger i autorisasjon, avslag på søknad om ny autorisasjon og avslag på søknad om endringer i begrensninger i autorisasjon. Nemnda er også Apotekklagenemnd for enkelte avgjørelser truffet av Statens legemiddelverk.

Klagenemnda for behandling i utlandet behandler klager etter pasient- og brukerrettighetsloven. Klagene gjelder avslag på søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet.

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda behandler søknader om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk etter bioteknologiloven.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har overtatt ansvaret for klagesaker fra Helfo klage, anke og regelverk. Helfo behandler klagesaker relatert til krav etter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester. I tillegg har Helseklage overtatt enkelte klagesaker fra Helsedirektoratet. Det gjelder klager etter førerkortforskriften § 14-1. I tillegg gjelder det klager etter forskrift om sertifisering av besetningsmedlemmer § 3b og etter forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land. Helseklage er også klageinstans for de klagesakene knyttet til autorisasjonsordningen for helsepersonell som behandles av Helsedirektoratet.

Sammenslåingen av sekretariatene innebærer ingen endringer i de enkelte nemndene eller deres oppgaver og uavhengige stilling.

Forvaltningsoppgaver

Etablering av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Helseklage bygger opp et helt nytt klageorgan i Bergen. Omstillingen følger oppsatt plan, men er fortsatt i en krevende fase. For å ta ned risiko er det en prioritert oppgave å overføre kompetanse fra Oslo til Bergen så raskt og forsvarlig som mulig. Denne overgangsfasen får betydning for saksbehandlingskapasiteten til etaten. I tillegg til konkret kompetanseoverføring gjennomfører Helseklage mange tiltak for å unngå vekst i restanser.

Saksbehandlingen

Klagesakene i Helseklage behandles på noe forskjellig vis. For pasientskadesakene er hovedregelen behandling i nemnd med tre medlemmer. De mer prinsipielle sakene behandles imidlertid i nemnd med fem medlemmer, mens saker som ikke byr på vesentlig tvil behandles av Helseklage i egenskap av sekretariat etter delegasjon fra nemnda. Hva gjelder de andre nemndene i Helseklage behandles sakene i nemnd, men det er også mulig å behandle prosessuelle spørsmål som gjelder Helsepersonellnemnda administrativt. Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda består av syv medlemmer, Klagenemnda for behandling i utlandet består av fem medlemmer og PGD-nemnda består av åtte medlemmer. Klagesakene som er overført fra Helfo og Helsedirektoratet, utredes og avgjøres av Helseklage, og krever ikke nemndbehandling.

Pasientskadenemnda

Mens antall klagesaker steg med 100 pst. i årene 2009–2013, har det i perioden 2014–2016 vært en nedgang på rundt 15 pst. Det er mye som tyder på at saksmengden igjen er økende i 2017, og veksten anslås til rundt 15 pst. for 2017.

Saksavviklingen gikk ned med 35 pst. fra 2014 til 2015, og ytterligere ned med 30 pst. fra 2015 til 2016. 35 pst. av sakene som ble avviklet i 2016, ble behandlet etter delegasjon fra nemnda, mot 44 pst. i 2015. De resterende sakene ble behandlet av Pasientskadenemnda.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for avviklede saker var ved utgangen av 2015 14,5 måneder. Ved utgangen av 2016 hadde denne økt til 17,5 måneder. Forventet saksbehandlingstid på de nye klagesakene som kommer inn i desember 2017 er nå nærmere 14 måneder. Det er da lagt til grunn å avvikle like mange nemndsmøter i 2018 som i 2017. Saksbehandlingstiden for sakene som ble avviklet i april 2017 var 20 måneder (ansvarssakene 18,5 måneder og utmålingssakene 21,5 måneder). Om lag 10–12 pst. av alle realitetsbehandlede saker ender i rettsapparatet.

Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda

Helseklage mottok 40 pst. færre saker i 2016 enn i 2015. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 8,5 måneder i 2016, mot syv måneder i 2015. Samtlige saker er behandlet i nemnd. Tendensen i inneværende år er at antall klagesaker igjen er økende. I 2016 var en av nemndas avgjørelser til behandling i domstolen.

Klagenemnda for behandling i utlandet

Helseklage mottok om lag 10 pst. færre saker i 2016 enn i 2015. Nemnda behandlet 50 pst. færre saker i 2016 sammenliknet med 2015. Saksbehandlingstiden var 4,1 måneder i 2016, mens den i 2015 var syv måneder. Tendensen i inneværende år er at antall klagesaker er å vei ned.

Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Helseklage mottok like mange saker i 2016 som i 2015. Nemnda behandlet 23 pst. færre saker i 2016 sammenliknet med 2015. Saksbehandlingstiden var 2,8 måneder i 2016, mot 3,5 måneder i 2015. Tendensen i inneværende år er at antall klagesaker er på vei ned.

Helseoppgjørsaker

Helseklage overtok ansvaret for klagesakene som tidligere hørte inn under Helfo Klage Anke og Regelverk (KAR) med virkning fra 1. januar 2017. Restansene utgjorde på dette tidspunktet om lag 240 pst. mer i forhold til året før. Økt inngående restanse medfører økt saksbehandlingstid og denne utgjør nå 10 måneder. Denne er økende. Helseklage vil styrke Helseoppgjør med økt bemanning framover.

Andre saksområder

Helseklage har overtatt ansvaret for klagesaker som tidligere ble håndtert av Helsedirektoratet. Det er særlig innenfor førerkortsakene at det har vært en negativ utvikling med økende restanser. På grunn av en forskriftsendring fra 1. oktober 2016, er det forventet at antall nye førerkortsaker til behandling hos Helseklage vil bli færre framover. Saksbehandlingstiden er på om lag åtte måneder.

På de øvrige saksområdene som godkjenning av allmennleger, veilederavtaler og turnus for leger og fysioterapeuter, er gjennomsnittlig saksbehandlingstid om lag 2–3 måneder.

Rettssakene på pasientskadeområdet

Helseklage er prosessfullmektig i de sakene hvor Staten ved Pasientskadenemnda er saksøkt, mens søksmål på de øvrige områdene i Helseklage håndteres av regjeringsadvokaten.

Totalt har det i perioden 2004–2016 innkommet 1633 stevninger, noe som utgjør om lag 11 pst. av alle realitetsbehandlede saker i samme periode. Behandling av saker i domstolene og særlig i flere rettsinstanser er svært ressurskrevende og kostnadsdrivende. Etter en periode hvor antall rettssaker under behandling økte, satte etaten i verk flere tiltak. Bl.a. innebar dette en mer kritisk tilnærming til hvilke saker som skulle ankes videre i rettsapparatet. Dessuten ble flere saker forlikt.

Staten ved Pasientskadenemnda ble i 2016 frifunnet i 77 pst. av sakene som endte med rettskraftig dom, mot 68 pst. i 2015. Gjennomsnittet for årene 2004 til 2016 var til sammenlikning 68 pst. I samme periode ble om lag 33 pst. av alle innkomne stevninger trukket før hovedforhandling, mens rundt 26 pst. endte med forlik. Frifinnelsesprosenten er høyere innenfor ansvarssakene sammenliknet med erstatningsutmålingssakene, og denne påvirkes derfor sterkt av hvor stor andel av ansvarssaker og utmålingssaker som til enhver tid står for domstolene.

Som følge av lavere avvikling av saker i Pasientskadenemnda i 2015 og i 2016, er antall innkomne stevninger tilsvarende redusert. I 2016 mottok Helseklage kun 103 nye stevninger, mot 192 året før. Dette antas å være en forbigående tendens.

Digitalisering av saksbehandlings- og saksarkiv mv.

Helseklage arbeider for å digitalisere arbeidsprosesser og tjenester. I samarbeid med Norsk pasientskadeerstatning har Helseklage utviklet et fullelektronisk saksbehandlings- og arkivsystem. Alle sakstyper i Helseklage ble inkludert i 2016. I 2017 er det blitt tilrettelagt for at nemndsmøter kan gjennomføres fullelektroniske, samt at utvikling av ledelsesrapportering for alle sakstyper i Helseklage er påbegynt.

I tillegg er det lagt ned et betydelig arbeid med å skanne hele Helseklage sitt papirarkiv. Arbeidet ble ferdigstilt primo 2017 og Helseklage er nå gått over til e-arkivløsning.

Framover vil Helseklage følge opp mål om å bli mer brukervennlig ved å utvikle Helseklages hjemmeside og en elektronisk brukerportal hvor klager kan følge prosessen i sin egen sak. Dette arbeidet vil bli utført i samarbeid med Norsk Helsenett og Norsk pasientskadeerstatning.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Det foreslås å styrke saksbehandlingskapasiteten med 15 mill. kroner. Beløpet dekker oppbemanning i Bergen, samtidig som man opprettholder en del stillinger i Oslo. Styrkingen er spesielt innenfor pasientskadeområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I en overgangsperiode på tre år vil Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten bli tilført midler til å dekke økte kostnader til drift både i Bergen og i Oslo. Midlene skal dekke økte lønnskostnader, økte husleiekostnader og utgifter til tiltak for å beholde nøkkelpersonell, kjøp av juridiske tjenester og tilpasning av IKT-systemer mv. I 2016 var den største enkelt utgiftkomponent knyttet til utvikling av IKT-systemer i forbindelse med sammenslåing av sekretariatene for de ulike nemndene.

Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

50

Premie fra private

2 435

Sum kap. 3742

2 435

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 3723 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 65.

Post 50 Premie fra private

Bevilgningen dekker Helseklages arbeid med behandling av saker fra privat helsetjeneste. Det vises til kap. 3741, post 50, for nærmere omtale av ordningen.

Kap. 744 Direktoratet for e-helse

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

219 770

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

200 600

Sum kap. 0744

420 370

Bevilgningen foreslås flyttet fra kap. 701 E-helse, helseregistre mv., tidligere kap. 701 Direktoratet for e-helse. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 31.

Annet vesentlig endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 50 mill. kroner til arbeidet med én innbygger – én journal

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for e-helse skal sørge for nasjonal koordinering og styring av e-helseområdet. Dette skal gjøres i samarbeid med helseforetak, kommuner, myndigheter og interesseorganisasjoner. Oppdraget er å realisere digitale løsninger som forenkler og forbedrer helse- og omsorgssektoren.

Roller

Direktoratet for e-helse er etablert som fagdirektorat på e-helseområdet. Direktoratet for e-helse skal bidra til at vedtatt politikk settes i verk i tråd med de føringene Helse- og omsorgsdepartementet gir. Direktoratet for e-helse har nasjonal myndighets- og premissgiverrolle på e-helseområdet. Direktoratet for e-helse har videre en pådriverrolle og skal sørge for utvikling av nasjonale IKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren.

Myndighetsfunksjoner

Som myndighet skal Direktoratet for e-helse bidra til en forutsigbar IKT-utvikling. Direktoratet for e-helse skal ivareta en strategisk styring og samordning av IKT-området for hele helse- og omsorgssektoren. Direktoratet for e-helse har myndighet til å fastsette felles nasjonale arkitekturprinsipper, kodeverk, terminologier og standarder på IKT-området i helse- og omsorgssektoren. Etaten har myndighet- og premissgiverrolle i utviklingen av nasjonal sikkerhetsinfrastruktur. Direktoratet for e-helse har ansvaret for å følge opp den nasjonale e-helseporteføljen, og er premissgiver for gjennomføring av nasjonale prosjekter innenfor e-helseområdet. Direktoratet for e-helse skal tilrettelegge for en aktiv utvikling av nye modeller for bruk av økonomiske og regulerende virkemidler.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for e-helse har ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale tjenester og løsninger på e-helseområdet. Direktoratet for e-helse har ansvaret for, i samarbeid med sektoren, å utarbeide felles nasjonale strategier med tilhørende handlingsplaner for å oppnå vedtatte helsepolitiske mål. Direktoratet for e-helse har sekretariatsansvar for etablerte nasjonale e-helsefora. Direktoratet for e-helse skal være det nasjonale kompetansemiljøet for gjennomføring av utredninger og gevinstanalyser av nasjonale IKT-tiltak. Leverandørmarkedet skal i størst mulig grad benyttes til utvikling av nye tjenester og løsninger.

Direktoratet for e-helse har etter fullmakt fra Helse- og omsorgsdepartementet fortolkingsansvaret for deler av pasientjournalloven.

Fagutvikling

Direktoratet for e-helse skal følge med på forhold som påvirker utviklingen av e-helse og gi råd og veiledning på området. Direktoratet for e-helse skal sammenstille kunnskap og erfaringer i faglige spørsmål og opptre nasjonalt faglig normerende med ansvar for nasjonale utredningsoppdrag og situasjonsanalyser innenfor etatens fagområder.

Kommunikasjon

Direktoratet for e-helse skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Direktoratet for e-helse skal formidle kunnskap og innsikt i e-helserelaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Direktoratet for e-helse skal ha en bred kontaktflate og bidra til en mer effektiv helse- og omsorgstjeneste med høyere kvalitet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte:

  • 219,8 mill. kroner fra kap. 701, tidligere Direktoratet for e-helse, post 01, Driftsutgifter. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 31.

  • 0,788 mill. kroner til kap. 1605 under Finansdepartementets budsjett, knyttet til tjenester fra Direktoratet for økonomistyring.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker oppfølgning og gjennomføring av Direktoratet for e-helses myndighetsoppdrag.

Det foreslås å flytte 150 mill. kroner fra kap. 701, post 21, knyttet til spesielle driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner til arbeidet med én innbygger – én journal.

Én innbygger – én journal

Målet for arbeidet med én innbygger – én journal er en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, beslutning- og prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon. En nasjonal løsning kan bestå av ulike systemer som tilsammen utgjør én journal. Arbeidet med én innbygger – én journal er et omfattende og langvarig arbeid som må deles opp.

Kommunenes IKT-løsninger for dokumentasjon og administrasjon av helsehjelp har for dårlig funksjonalitet og kommuniserer for dårlig med andre aktører. Mange oppfyller heller ikke krav til informasjonssikkerhet. Dagens løsninger har også begrenset støtte for helseanalyse, ledelse og forskning. Det er kostnadsdrivende og samfunnsøkonomisk ulønnsomt dersom kommunene hver for seg skal anskaffe nye løsninger.

Det foreslås 50 mill. kroner til et forprosjekt om en nasjonal kommunal pasientjournal som er integrert med spesialisthelsetjenesten og til videre arbeid med gjennomføringsplanen for én innbygger – én journal. Det vil gi grunnlag for beslutninger om videre gjennomføring av én innbygger – én journal.

Forprosjektet omfatter også nødvendig nasjonal standardisering og normering av helsefaglig kodeverk og terminologi slik at Helseplattformen og øvrige relevante prosjekter i sektoren får størst mulig nasjonal verdi og læringseffekt. Videre vil standardisering innen sikkerhet og arkitektur bidra til at en nasjonal kommunal løsning blir godt integrert med spesialisthelseløsningene i de tre helseregionene utenom Midt-Norge.

Nasjonal styring og samordning av e-helse

Økt gjennomføringsevne og en mer effektiv bruk av sektorens samlede ressurser i IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren er avhengig av mer felles strategier og en bedre samordning mellom aktørene. Både helsetjenesten, leverandører og myndigheter skal legge til rette for flere innovative løsninger.

Direktoratet for e-helses myndighetsrolle skal tydeliggjøres og videreutvikles, og virkemiddelstrukturen skal vurderes. Tydeliggjøring av myndighetsrollen må ses i sammenheng med direktoratets øvrige oppgaver.

Den etablerte nasjonale styringsmodellen med nasjonalt e-helsestyre, prioriteringsutvalget (Nuit) og fagutvalget (Nufa), har gitt et godt grunnlag for styring av den nasjonale IKT-utviklingen. Direktoratet for e-helse har etablert nasjonal porteføljestyring. Den nasjonale porteføljestyringen samordner og koordinerer IKT-tiltak i sektoren for en mer helhetlig oppfølgning av planer, økonomi, risiko og ressurser i aktørenes prosjekter.

Det skal vurderes å etablere en felles nasjonal organisering som kan ivareta et større ansvar for utvikling, drift og forvaltning av nasjonale løsninger på tvers av forvaltningsnivåene. Direktoratet for e-helse skal i 2018 detaljere planer og innhold for en mulig etablering av en nasjonal tjenesteleverandør.

Direktoratet for e-helse samarbeider med Nasjonalt senter for e-helseforskning om å definere behov for forskning og utredning i tråd med prioriteringer fra nasjonal porteføljestyring. Nasjonalt senter for e-helseforskning er underlagt Helse Nord RHF, jf. forslag til bevilgning under kap. 732, post 70.

Tekniske standarder, helsefaglige terminologier og kodeverk

Helhetlige pasientforløp krever at helsefaglige opplysninger dokumenteres, formidles, forstås og brukes entydig uavhengig av IKT-system. Med entydig kodebruk kan helsetjenesten bedre følge med på befolkningens helse, oppdage sykdomsmønstre og fordele ressurser i helse- og omsorgssektoren.

Fortsatt er mange standarder, kodeverk og terminologier preget av lokale tilpasninger, manglende felles oppdatering og ulik versjonshåndtering. Direktoratet for e-helses myndighetsrolle innenfor utarbeidelse og fastsettelse av tekniske standarder, kodeverk og terminologi skal styrkes.

Direktoratet for e-helse har ansvar for å legge til rette for at kodingskvaliteten i helsetjenesten forbedres gjennom opplæring og veiledning. Arbeidet med å utvikle nødvendige støtteverktøy og e-læringskurs for korrekt koding skal videreføres. Det skal også vurderes virkemidler for mer forutsigbar og enhetlig innføring av standarder, kodeverk og terminologi.

Program for kodeverk og terminologi som ledes av Direktoratet for e-helse skal sikre god kvalitet i alle de helsefaglige kodeverkene som forvaltes sentralt og at prioriterte fagområder er dekket med helsefaglige kodeverk og relevant terminologi. Programmet skal understøtte korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante fagsystemer.

Nasjonal arkitekturstyring

Bruk av felles arkitektur i utvikling av digitale løsninger gir enklere deling av informasjon og sikrer at ny funksjonalitet kan utvikles på en mest mulig ressurseffektiv måte. Direktoratet for e-helses myndighetsrolle innenfor nasjonal arkitekturstyring skal styrkes.

Vedtatte arkitekturprinsipper, felles infrastruktur og felles grensesnitt skal legge til rette for at leverandører lettere kan utvikle ny funksjonalitet basert på eksisterende tjenester og åpne data.

Program for felles infrastruktur og arkitektur (FIA) er etablert for å utvikle nødvendige elementer for å oppnå sikker og effektiv informasjonsdeling i helse- og omsorgstjenesten. Det skal etableres en gjennomgående prosess for arkitekturstyring som skal ligge til grunn i gjennomføring av alle digitaliseringsprosjekter. Direktoratet for e-helse skal i 2018 arbeide videre med å utvikle virkemidler for styring, herunder vurdere modeller for finansiering av felles utvikling.

Personvern og informasjonssikkerhet

Personvern er grunnleggende ved behandling av helseopplysninger. Innbyggerne skal ha tillit til at helseopplysninger blir behandlet og lagret på en trygg og sikker måte. Godt personvern og god informasjonssikkerhet er en forutsetning for digitalisering. Personvernet skal ivaretas i alle utviklingsfaser av både systemer og løsninger (innebygget personvern). Gjennom EUs personvernforordning blir innebygget personvern lovpålagt fra 2018. Dette stiller krav til både teknologi, prosesser og mennesker.

Helsetjenesten er avhengig av private leverandører innenfor IKT-området. Dette gjelder bl.a. bruk av programvare, maskinvare og medisinsk-teknisk utstyr. Disse leverandørene har en sentral rolle i å tilpasse og innføre nye løsninger i helse- og omsorgstjenesten, gjennomføre nødvendig service og vedlikehold, og til en viss grad også bistå i drift og forvaltning. Virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten må gi og styre tilganger til personell fra leverandørene for å kunne få utført nødvendige oppgaver. Det må sikres at de til enhver tid gjeldende krav til informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører etterleves.

Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å identifisere og foreslå gode rutiner for å sikre at de til enhver tid gjeldende krav til informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører etterleves. Direktoratet skal som en del av oppdraget utarbeide en overordnet status for bruk av nasjonale og internasjonale leverandører som kontinuerlig eller episodisk arbeider inn mot virksomhetenes datasystemer. Se også omtale i del III, pkt. 10 IKT og digitalisering.

Regjeringen la fram Meld. St. (2016–2017) Digital sårbarhet – sikkert samfunn i juni 2017. Stortingsmeldingen peker bl.a. på behov for sterkere nasjonal styring av IKT-sikkerhet i helse- og omsorgssektoren.

Direktoratet for e-helse er premissgiver i utviklingen av nasjonal sikkerhetsinfrastruktur. Dette omfatter nasjonale personverntjenester som skal bidra til sikker, enkel og effektiv håndtering av innbyggerens personvern i helse- og omsorgstjenesten. Innbyggeren skal gis mulighet til å styre tilgang til egne opplysninger, bl.a. hvordan opplysninger blir delt og utlevert. Arbeidet med nasjonal sikkerhetsinfrastruktur skal videreføres i 2018. Det skal etableres et veikart som gir retningen for det videre arbeidet.

Direktoratet for e-helse skal i samarbeid med Norsk Helsenett SF og andre relevante aktører bidra til kompetansespredning om informasjonssikkerhet og personvern. Samarbeidet med relevante utdanningsinstitusjoner skal styrkes.

Direktoratet for e-helse er sekretariat for Norm for informasjonssikkerhet (Normen). Normen er en bransjenorm, og selv om sekretariatet ligger i Direktoratet for e-helse, så er det bransjen selv som bestemmer innholdet i normen. Normen baserer seg på gjeldende lover og regelverk, men kan, når det er hensiktsmessig, være strengere enn regelverkets minimumskrav.

Norsk Helsenett SF har i dag en operativ rolle i arbeidet med informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren og drifter bl.a. Helsecert, som overvåker trafikken på helsenettet, utarbeider sårbarhetsoversikter, gjennomfører inntrengingstesting, bistår med hendelseshåndtering mv. Det vises til omtale under kap. 701, post 70.

Internasjonalt samarbeid

Europakommisjonen er den viktigste aktøren for Norge når det gjelder e-helsesatsinger internasjonalt. Sentrale deler av regelverket som regulerer bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i Norge stammer fra europeiske direktiver eller forordninger. Det gjelder bl.a. krav til personvern og informasjonssikkerhet og regler for innkjøp og anskaffelser av IKT-utstyr. Flere relevante direktiver og reguleringer er under utforming innen elektronisk ID, medisinsk-teknisk utstyr og cybersikkerhet.

Pasientrettighetsdirektivet er implementert i Norge. Dette innebærer at norske pasienter, gitt enkelte beskrankninger, kan søke helsehjelp i andre europeiske land som har implementert direktivet. Europakommisjonen bidrar til utvikling av tjenester som gjør elektronisk utveksling av informasjon over landegrensene mulig. Norge deltar i ekspertgrupper som utformer IKT-arkitektur og -krav for felles europeiske løsninger innen e-helse. Det er foreløpig et lavt antall pasienter som søker helsehjelp i andre land. Innsatsen og ressursbruken på norsk side vurderes ut fra etterspørsel. Norge har gode forutsetninger for relativt raskt å møte de systemkrav som vil komme, med godt utbygd IKT-infrastruktur, sikkerhetsmekanismer på plass og høy IKT-kompetanse i sektoren.

Det nordiske samarbeidet spiller også en viktig rolle på dette området, både i tillegg til og som understøttende til det europeiske samarbeidet.

Be healthy – be mobile

Norges fireårige avtale i programmet Be healthy – be mobile i regi av Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunionen ble evaluert i 2017. Formålet med det internasjonale prosjektet er å benytte mobilbaserte verktøy og helseapplikasjoner (helseapper) som virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. På bakgrunn av evalueringen ble det besluttet å videreføre avtalen i 2018. Norges rolle i programmet har vært å bistå med råd og erfaringer til lav- og middelinntektsland.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

1 060 803

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

141 575

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 185

Sum kap. 0745

1 214 563

Bevilgningen foreslås flyttet fra kap. 710 Vaksiner mv., tidligere kap. 710 Folkehelseinstituttet. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 47.

Andre vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 23,4 mill. kroner til kap. 732, post 70, knyttet til virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag fra Folkehelseinstituttet til Helse Sør-Øst RHF.

  • 9 mill. kroner fra kap. 762, post 70, knyttet til virksomhetsoverdragelse av Nakmi.

  • 10 mill. kroner til kap. 2442, post 24, Statsbygg, knyttet til vedlikehold av eksisterende bygningsmasse på Lindern.

Samfunnsoppdrag

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse i Norge og globalt.

Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Instituttet arbeider med beredskap og kunnskap. Instituttet skal understøtte Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Mattilsynet, Miljødirektoratet og andre nasjonale og lokale myndigheter med relevant kunnskap. Folkehelseinstituttet skal sammenstille og kommunisere kunnskap om helserelaterte tema for å bidra til kunnskapsbasert praksis og offentlig debatt. Folkehelseinstituttet er faglig uavhengig.

Folkehelseinstituttet driver og utvikler en moderne infrastruktur for kunnskap, som omfatter helsedata og digitalisering. Folkehelseinstituttet skal følge med på utviklingen i folkehelsen og helse- og omsorgstjenestene. Instituttet skal utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt utføre helseanalyser, kunnskapsoppsummeringer og drive forskning. Instituttets arbeid omfatter bl.a. temaene fysisk helse, psykisk helse, rus, vold og miljømedisin. Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt og skal overvåke, gi bistand, råd, veiledning, informasjon og drive forskning om smittevern.

Roller

Folkehelseinstituttet har en sentral rolle i den nasjonale og globale helseberedskapen, jf. helseberedskapsloven, smittevernloven og lov om folkehelsearbeid. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter og fagmiljø. Samarbeidet med Helsedirektoratet er tett og bygger på en rolledeling med utgangspunkt i ansvarsprinsippet. I definerte kriser er det Helsedirektoratet som koordinerer håndteringen, mens Folkehelseinstituttet overvåker helsetilstanden og yter kunnskapsstøtte og gir råd til direktoratet, andre beslutningstakere og publikum.

Folkehelseinstituttet er statens smitteverninstitutt, jf. smittevernloven § 7-9, med tilhørende funksjoner og ansvar. Instituttet er en sentral rådgiver for kommunale og statlige myndigheter, helsesystemet og publikum innen smittevern og miljømedisin.

Folkehelseinstituttet har ansvar for innkjøp, lagring, distribusjon og oppfølging av vaksiner i vaksinasjonsprogrammene, jf. omtale under kap. 710 Vaksiner mv. Oppfølging av vaksiner innebærer bl.a. gode data på vaksinasjonsdekning, forekomst av sykdom, immunitet i befolkningen, uønskede hendelser etter vaksinering og holdninger til vaksine. Folkehelseinstituttet bidrar i grunn-, videre- og etterutdanning innenfor instituttets fagområder. Instituttet veileder master- og doktorgradskandidater, er godkjent institusjon for legespesialistutdanning og bidrar i undervisning i universitets- og høyskolesektoren. Instituttet driver også omfattende kunnskapsformidling.

Folkehelseinstituttet driver internasjonalt arbeid på instituttets fagområder.

Myndighetsfunksjoner

Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet (Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 3), anbefalinger om innholdet i tuberkuloseundersøkelsen (Forskrift om tuberkulosekontroll § 4-5) og samordner utarbeiding av faglige veiledere og retningslinjer for smittevernarbeidet (Forskrift om smittevern i helsetjenesten § 3-3). Folkehelseinstituttet godkjenner skadedyrbekjempere (Forskrift om skadedyrbekjempelse § 4-2).

Når det er nødvendig for å sette i verk tiltak eller for å få oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan Folkehelseinstituttet kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. smittevernloven § 2-2.

Forvaltningsoppgaver

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag deles inn i kjerneoppgavene:

  • Beredskap

  • Kunnskapsbaserte råd og metodevurderinger

  • Tjenester og infrastruktur

  • Forskning, kunnskapsoppsummeringer, og helse- og helsetjenesteanalyse

  • Kommunikasjon

For nærmere omtale av kjerneoppgavene, se post 01 Driftsutgifter.

Fagutvikling

Folkehelseinstituttet driver fagutvikling på samtlige av instituttets fagområder. I perioden 2015–2018 er fagutviklingen knyttet til omorganiseringen av den statlige helseforvaltningen, omstilling og effektivisering. Instituttet driver bl.a. en rekke utviklingsprosjekter for digitalisering av virksomheten og tjenestene, samt satsinger på tiltaksforskning, sykdomsbyrdeanalyser, kunnskapsoppsummeringer av folkehelsetiltak, helseanalyser, og samarbeid med kommunene og spesialisthelsetjenestene om psykisk helse og rus og om smittevern og miljømedisin. Instituttet er også pådriver i arbeidet for bedre tilgang til helsedata og biobanker, presisjonsmedisin, innovasjon og utviklingen av et kunnskapssystem for bedre folkehelse i tråd med HelseOmsorg21-strategien.

Kommunikasjon

Folkehelseinstituttet skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Folkehelseinstituttet skal formidle kunnskap og innsikt i helserelaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Instituttet skal ha en bred kontaktflate og bidra til bedre folkehelse og gode helse- og omsorgstjenester. Instituttet utvikler kontinuerlig nettsiden og bruken av sosiale medier.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte:

  • 784,6 mill. kroner fra kap. 710, tidligere Folkehelseinstituttet, post 01, Driftsutgifter. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 47.

  • 292,7 mill. kroner fra kap. 710, post 21, knyttet til realistisk budsjettering.

  • 23,4 mill. kroner til kap. 732, post 70, knyttet til virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag, jf. omtale under der.

  • 9 mill. kroner fra kap. 762, post 70, knyttet til virksomhetsoverdragelse av Nakmi, jf. omtale nedenfor.

  • 2 mill. kroner til kap. 740, post 01, knyttet til Helsedirektoratets ansvar for kvalitet og pasientsikkerhet.

  • 0,88 mill. kroner fra kap. 732, post 77, knyttet til omlegging av laboratorietakster, jf. omtale nedenunder.

  • 1,9 mill. kroner til kap. 1605, post 01, knyttet til driftstjenester fra Direktoratet for økonomistyring.

Det foreslås å flytte 9 mill. kroner fra kap. 762, post 70, knyttet til virksomhetsoverdragelse av Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (Nakmi) fra Helse Sør-Øst RHF til Folkehelseinstituttet med virkning fra 1. januar 2018. De siste ti årene har antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge blitt tredoblet. I dag utgjør denne gruppen om lag 17 pst. av befolkningen. Dette skyldes primært arbeidsinnvandringen fra EUs nye medlemsland i øst i Europa, og mange flyktninger som har kommet til landet. Kunnskapen om ulike grupper innvandreres fysiske og psykiske helse er fortsatt mangelfull. Oppdatert kunnskap om ulike innvandrergruppers helse og helsetjenestebehov er nødvendig, skal innvandrere få god oppfølging, diagnostisering og behandling. Det eksisterer i dag ulike kompetansemiljøer innen feltet. Det er nødvendig å samle fagressursene på feltet og opprettholde formålet med å formidle forskningsbasert kunnskap til helse- og sosialpersonell på flere nivåer. Videre foreslås 1,8 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til virksomhetsoverdragelsen.

Folkehelseinstituttets laboratorievirksomhet mottar aktivitetsbasert tilskudd som budsjetteres på kap. 732, post 77. Det foreslås å redusere nivået på den aktivitetsbaserte refusjonen mot tilsvarende økning av rammefinansieringen. Som følge av dette foreslås det å flytte 0,88 mill. kroner fra kap. 732, post 77, til kap. 745, post 01. Det vises til omtale under kap. 732, post 77.

Ved innføring av forenklet modell for premieinnbetaling til Statens pensjonskasse i 2017 ble Folkehelseinstituttet tildelt totalt 7 mill. kroner for mye i kompensasjon. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 7 mill. kroner. Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,75 mill. kroner knyttet til digital post.

Beredskap

Folkehelseinstituttet skal understøtte myndigheter og operative enheter med kunnskap om risiko og helsekonsekvenser av hendelser. Helseregistrene som instituttet er databehandlingsansvarlig for spiller her en viktig rolle. Instituttet skal raskt oppdage, varsle og håndtere situasjoner på områdene smittsomme sykdommer og miljøhendelser. Folkehelseinstituttet har også ansvar for å gi råd om tiltak man anser nødvendige i slike situasjoner til kommunale og statlige myndigheter og deler av helsesystemet som forventes å sette i verk slike tiltak. I 2017 har instituttet utredet hvilke fagområder det skal gis råd om, til hvem det skal gis råd og hvordan kvaliteten på rådgivningen skal sikres.

Folkehelseinstituttet arbeider med å styrke tilgangen til data- og kommunikasjonssystemer nasjonalt for å være bedre rustet i kriser, og vil videreføre dette arbeidet i 2018. Det vil også være en prioritert oppgave å videreutvikle kapasiteten knyttet til miljøhendelser som kan skade mennesker. Forskning og helseanalyse om migrasjonshelse vil bli videreført. Folkehelseinstituttet har stor nasjonal og internasjonal aktivitet knyttet til arbeidet mot antibiotikaresistens.

Folkehelseinstituttet har døgnkontinuerlige beredskapstjenester på følgende områder:

  • Giftinformasjonen

  • Varsling av miljø- og kjemikaliehendelser

  • Smittevernvakta

  • Mikrobiologisk beredskapsvakt

  • Nasjonal vannvakt

Kunnskapsbaserte råd og metodevurderinger

Folkehelseinstituttet gir kunnskapsbaserte faglige råd om smittevern og miljømedisin for å støtte lokale og nasjonale myndigheter, helse- og omsorgtjenesten og andre aktørers arbeid og beslutningsprosesser. Gjennom prosjektene Smittevern i kommunene og Miljørettet helsevern i kommunene har Folkehelseinstituttet kartlagt kommunenes ønsker om støtte fra instituttet på disse fagområdene. Instituttet gir også råd om risikofaktorer for sykdom og om effekt av tiltak som kan virke helsefremmende eller forebyggende, i tillegg til råd om global helse.

Folkehelseinstituttet leverer kunnskapsoppsummeringer og metodevurderinger til helsemyndigheter og helse- og omsorgstjenesten som kunnskapsgrunnlag for å vurdere effekt og sikkerhet, samt vurderinger av økonomiske, etiske og organisatoriske konsekvenser ved nye eller etablerte metoder. Dette gir grunnlag også for nasjonale faglige retningslinjer.

Folkehelseinstituttet er gitt et særskilt ansvar for å være metodevarsler i systemet for Nye metoder. Metodevarslingsfunksjonen skal sikre at viktige metoder blir identifisert og prioritert for metodevurdering på et tidlig tidspunkt, slik at Nye metoder-systemet som helhet kan bidra til en god og effektiv helsetjeneste til beste for pasienten. Folkehelseinstituttet skal også utarbeide hurtige og fullstendige metodevurderinger på oppdrag fra de regionale helseforetakene om metoder som benyttes i spesialisthelsetjenesten. Disse omfatter medisinsk utstyr, apparatur til undersøkelse og behandling, prosedyrer (medisinsk eller kirurgisk), legemidler, og organisering av tjenesten og andre intervensjoner. System for Nye metoder er beskrevet under www.nyemetoder.no.

Tjenester og infrastruktur

Folkehelseinstituttet skal utvikle og levere tjenester og infrastruktur som møter brukernes behov.

Folkehelseinstituttet leverer en rekke tjenester, bl.a.:

  • vaksineinnkjøp og vaksinedistribusjon, jf. omtale under kap. 710, post 21

  • Giftinformasjonen

  • utlevering av data fra nasjonale helseregistre og helseundersøkelser

  • bibliotektjenester

  • biobanktjenester

  • nettbaserte tjenester som Mine vaksiner og Helsebiblioteket.no

  • folkehelseprofiler for fylker, kommuner og bydeler

Folkehelseinstituttet drifter og utvikler en moderne infrastruktur for kunnskap. Kjernen i denne infrastrukturen er helseregistrene hvor instituttet er databandlingsansvarlig for ti av de nasjonale helseregistrene. I tillegg inngår helseundersøkelser, data fra helsetjenesten, biologisk materiale (biobanker), laboratorievirksomhet og digitale tjenester som sentrale komponenter. Personvern og informasjonssikkerhet er en integrert del av forvaltningen av helsedata og for utvikling og drift av instituttets IKT-løsninger. Informasjonssikkerheten skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon og følges opp gjennom god internkontroll. For arbeid med e-helse generelt og helseregistre spesielt samarbeider instituttet tett med Direktoratet for e-helse. Instituttet spiller en sentral rolle i utviklingen av helsedataprogrammet. Se nærmere omtale under kap. 701, post 21.

Instituttet vil fortsette arbeidet med å modernisere og digitalisere infrastrukturen og tjenestene slik at tilgangen og bruken blir enklere og sikrere for alle med legitime behov.

Folkehelseinstituttet vil samarbeide med Direktoratet for e-helse om innføring av elektronisk melding om dødsfall og dødsårsak. Innføring av den elektroniske meldingen må samordnes med arbeidet for å modernisere Folkeregisteret. Se nærmere omtale under kap. 701, post 21.

Forskning, kunnskapsoppsummeringer og helseanalyse

Instituttets kunnskapsarbeid skal holde en kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig. Kunnskapsproduksjonen skal gi grunnlag for forebygging, helsefremmende arbeid, riktige prioriteringer, kunnskapsbasert praksis og gode helse- og omsorgstjenester.

Folkehelseinstituttets oppgaver på dette området omhandler spørsmål om forekomst og fordeling, påvirkningsfaktorer, årsaker, konsekvenser og forløp knyttet til god helse og trivsel, sykdom og død, kostnader og effekter av tiltak på kvalitet og pasient- og brukersikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Det skal arbeides for at forskning i regi av instituttet baseres på konkurranseutlyste eksternfinansierte forskningsoppdrag, dette som et bidrag til å sikre høy kvalitet og habilitet.

Folkehelseinstituttet har omfattende forsknings- og dokumentasjonsoppgaver på rusmiddel- og tobakksfeltet. En del av resultatene samles i den årlige publikasjonen Rusmidler i Norge.

Våren 2017 fikk Folkehelseinstituttet status som Senter for Framragende Forskning, Centre for Fertility and health, gjennom Norges forskningsråd. Forskningen ved senteret skal fokusere på de siste 10-årenes endringer i fruktbarhet og familiemønstre og hvordan disse henger sammen med helse og ulikhet i helse.

Folkehelseinstituttet har i 2017 etablert senter for Antimikrobiell resistens, og er instituttets tredje senter for forskning og helseanalyse. Vitenskapelige artikler produsert ved Folkehelseinstituttet har i perioden 2014–2016 økt med 16 pst. Videre har instituttet levert rapporter med analyse av helsetilstand og helsetilbud i Norge, bl.a. folkehelseprofiler for kommuner, fylker og bydeler.

Folkehelseinstituttet fikk i 2016, i samarbeid med Helsedirektoratet, et oppdrag om å bidra til utvikling av indikatorer på NCD-området knyttet til rapporterering av den globale og nasjonale NCD strategien. Foreløpige tall viser at Norge kan nå hovedmålet om en 25 pst. reduksjon i tidlig død av kreft, hjerte-karsykdommer, kronisk lungesykdom og type 2 diabetes innen 2025. Øvrige resultater vil fortløpende bli publisert på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Arbeidet med utvikling av sykdomsbyrdeanalyser har hatt stor framdrift og vil være et viktig verktøy framover. Sykdomsbyrdeanalysene gir en helhetlig og detaljert oversikt over helsetilstanden i befolkningen og peker på de viktigste tilstandene som bidrar til dødelig og ikke-dødelig helsetap. Dette arbeidet skjer i samarbeid med det internasjonal Global Burden of Disease Study og muliggjør internasjonale sammenlikninger. Folkehelseinstituttet planlegger også i samarbeid med det internasjonale prosjektet å gjøre sykdomsbyrdeanalyser på fylkesnivå.

Det ble i 2017 publisert en rekke kunnskapsoppsummeringer om effekten av kliniske tiltak, samt omtale av systematiske oversikter utarbeidet av andre. Det er også publisert flere gjennomganger av måleinstrumenter og metodikk til bruk i klinisk arbeid innen psykisk helse. Instituttet har en strategisk og organisatorisk satsing for å inkludere psykisk helse i det generelle folkehelsearbeidet, og å skape bedre sammenheng i arbeidet med psykisk og fysisk helse. Instituttet har bidratt inn i arbeidet med regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) og Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021), jf. omtale under Programkategori 10.10, og vil få oppdrag i oppfølgingen av disse. Instituttet vil også få oppdrag i oppfølgingen av Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Folkehelseinstituttet skal etablere og videreutvikle samarbeid med forskningsinstitusjoner som arbeider med temaer innenfor instituttets samfunnsoppdrag, og styrke forskningsmessig samarbeid med universiteter og høyskoler, helseforetak og kunnskaps- og kompetansesentre i Norge og i utlandet. Deltakelse i prosjekter under One Health European Joint Programme er eksempler på dette.

Folkehelseinstituttet har etablert et forskningsmiljø om aldring og helse. Instituttet vil bidra i arbeidet med bedre samordning av norsk aldersforskning og kunnskapsmiljøer. Folkehelseinstituttet bidrar bl.a. med forbedringskunnskap i prosjektet Gode pasientforløp, sammen med KS og Helsedirektoratet.

Koalisjon for innovasjoner mot epidemier (CEPI) er en ny mekanisme for å utvikle vaksiner mot sykdommer med potensiale for å bli store epidemier. Folkehelseinstituttet er vertsinstitusjon for sekretariatet, med avdelinger i London og Delhi. Sekretariatet blir støttet gjennom et trepartssamarbeid mellom myndighetene i Norge og India og stiftelsen Wellcome Trust i London. For omtale av norske avsetninger til CEPI-fondet, se Utenriksdepartementets budsjettproposisjon, under kap. 169, post 70.

Folkehelseinstituttet er norsk kontaktpunkt for det europeiske narkotikaovervåkningssenteret EMCDDA.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er en tverrfaglig uavhengig komité. VKM har egne vedtekter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 8. januar 2016. Komiteen består av om lag 120 vitenskapelige eksperter fra en rekke fagfelt. Komiteen er avhengig av at kunnskapsinstitusjonene legger til rette for at ansatte kan delta i komiteens arbeid. VKM utfører uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger på mat- og miljøområdet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Folkehelseinstituttet ivaretar sekretariatsfunksjonen for komiteen, og er bl.a. norsk kontaktpunkt for den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, European Food Safety Authority (EFSA), deltar i EFSA Advisory Forum og i EFSAs faglige nettverk. Ny komite skal oppnevnes i 2018.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensende prosjekter, herunder utgifter til eksternfinansierte oppdrag.

Det foreslås å flytte 141,5 mill. kroner fra kap. 710, post 21, knyttet spesielle driftsutgifter ved Folkehelseinstituttet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider.

Det foreslås å flytte:

  • 22,1 mill. kroner fra kap. 710, tidligere Folkehelseinstituttet, post 45, Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 47.

  • 10 mill. kroner til kap. 2442, post 24, Statsbygg knyttet til vedlikehold av eksisterende bygningsmasse på Lindern, jf. Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 11 S (2016–2017).

Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

180 835

Sum kap. 3745

180 835

Bevilgningen foreslås flyttet fra kap. 3710 Vaksiner mv., tidligere 3710 Folkehelseinstituttet. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 48.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker bl.a. inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet, laboratorieprøver, salg av forsøksdyr mv.

Det foreslås å flytte 180,8 mill. kroner fra kap. 3710, post 02, knyttet budsjettforslag side 48.

Kap. 746 Statens legemiddelverk

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

297 085

Sum kap. 0746

297 085

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 750 Statens legemiddelverk. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 149.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 8,8 mill. kroner til forvaltningsområdet medisinsk utstyr, overført fra Helsedirektoratet, jf. kap. 740 og kap. 717.

  • 6 mill. kroner til arbeidet med metodevurdering av alle nye legemidler.

  • 3,3 mill. kroner til meldesystem for legemiddelbivirkninger.

  • 2 mill. kroner til arbeidet med prisforhandlinger for legemidler finansiert av folketrygden.

  • 12,5 mill. kroner, redusert bevilgning knyttet til flyttekostnader i 2016 og 2017.

Samfunnsoppdrag

Legemiddelverkets samfunnsoppdrag er å være nasjonalt forvaltnings- og tilsynsorgan på legemiddelområdet og bidra til at målene for legemiddelpolitikken blir oppfylt. De overordnede målene for legemiddelpolitikken er å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, at legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og legge til rette for forskning og innovasjon.

Roller

Legemiddelverket er gjennom forskrifter tillagt spesiell myndighet for regulering av legemiddelmarkedet på produsent-, grossist- og detaljistnivå samt forvaltning av forhåndsgodkjent refusjon i blåreseptordningen.

Myndighetsfunksjoner

Legemiddelverket godkjenner hvilke legemidler som kan markedsføres i Norge og fastsetter prisen på legemidler som er reseptpliktige. Legemiddelverket fatter videre vedtak om hvilke legemidler som skal gis forhåndsgodkjent refusjon innenfor blåreseptordningen hvis kostnadene ikke overstiger fullmaktsgrensen. Legemiddelverket fatter vedtak om apotekkonsesjon og om tillatelse til grossistvirksomhet med legemidler, og de er tilsynsmyndighet overfor legemiddelprodusenter, grossister og apotek.

Legemiddelverket representerer Norge i internasjonale fora, herunder det europeiske legemiddelbyrået (EMA), Heads of Medicines Agencies (HMA) og det europeiske direktoratet for legemiddelkvalitet og helseomsorg (EDQM).

Forvaltningsoppgaver

Legemiddelverkets oppgaver omfatter utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt og vurdering av nytte/risikoforholdet ved godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), godkjenning av produktinformasjon (preparatomtale, pakningsvedlegg og merking), fastsettelse av maksimalpris og trinnpris for reseptpliktige legemidler til mennesker, opptak på forhåndsgodkjent refusjon, vurdering av om sykehuslegemidler er kostnadseffektive, endringer og vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll og tilsyn med aktører i legemiddelforsyningskjeden. Videre inngår veiledning om riktig legemiddelbruk, godkjenning av legemiddelutprøvinger, utviklingsplaner for legemidler til barn og godkjenning av avansert terapi. Legemiddelverkets oppgaver omfatter også utredning av dokumentasjon for miljøkonsekvenser av legemiddelbruk. Legemiddelverket arbeider med å tilrettelegge for systematisk veiledning av norske aktører innen legemiddelforskning og legemiddelutvikling. Legemiddelverket har også ansvar for regelverket som fastslår hva som er narkotiske stoffer (narkotikalisten) og forvalter ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Videre er Legemiddelverket tilskuddsforvalter for Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre) og Vetlis (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter). Legemiddelverket har siden 2016 forvaltet ordning med registrering av homøopatiske legemidler, og fra 2018 ny registreringsordning etter tobakksdirektivet.

Fagutvikling

Legemiddelverket skal følge med på forhold som påvirker målene for legemiddelpolitikken og gi råd og veiledning på legemiddelområdet. Legemiddelverket skal sammenstille kunnskap og erfaringer på legemiddelområdet og gjennomføre utredninger og situasjonsanalyser innenfor etatens fagområder.

Kommunikasjon

Statens legemiddelverk skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Legemiddelverket skal formidle kunnskap og innsikt i legemiddelrelaterte tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Etaten skal ha en bred kontaktflate og bidra til gode helse- og omsorgstjenester.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Bevilgningen foreslås økt med 8,8 mill. kroner knyttet til virksomhetsoverdragelse av forvaltningsområdet medisinsk utstyr fra Helsedirektoratet. Videre foreslås 6 mill. kroner til metodevurderinger, jf. Meld. St. 34 (2015–2016) hvor det legges til grunn at alle nye legemidler som finansieres av det offentlige skal metodevurderes, 2 mill. kroner til prisforhandlinger for legemidler finansiert av folketrygden og 3,3 mill. kroner til meldesystem for legemiddelbivirkninger. Bevilgningen reduseres videre med 12,5 mill. kroner knyttet til flyttekostnader i 2016 og 2017.

God kvalitet ved behandling med legemidler

Søknader om markedsføringstillatelser for viktige/nye innovative legemidler behandles innenfor et europeisk samarbeid hvor Norge har de samme plikter og rettigheter som andre europeiske land. Aktiv og målrettet deltagelse i det europeiske samarbeidet gir arbeidsdeling, styrker kvaliteten på vedtakene som fattes og bidrar til å sikre god nasjonal forvaltning. Legemiddelverket yter særlig innsats på områdene kreftlegemidler, vaksiner, diabeteslegemidler og antibiotika. Det europeiske samarbeidet gir Norge muligheter til å effektivisere gjennom arbeidsdeling, påvirke godkjenning og bruk av legemidler og utforming av det europeiske regelverket.

Innen veterinærmedisin er legemidler til fisk et spesielt viktig område siden tilgangen på effektive vaksiner og andre legemidler har stor betydning for oppdrettsnæringen.

Antall preparater med markedsføringstillatelse på det norske markedet er i løpet av de siste 10 årene mer enn firedoblet. Samtidig er legemiddelmangel en økende nasjonal og internasjonal utfordring. I Norge skyldes dette i stor grad forhold utenfor våre grenser og utenfor vår kontroll. Det kan dreie seg om stans i markedsføring eller redusert produksjon av et legemiddel pga. endringer i produksjonslinjen, redusert tilgang på råvarer, kvalitetssvikt i ferdigprodusert legemiddel, eller naturkatastrofer som kan resultere i plutselig skade på produksjonsanlegg. Det er derfor viktig å ha en effektiv organisering av beredskapen for akutt håndtering av mangelsituasjoner. Legemiddelverket har opprettet samarbeid med Legemiddelindustriforeningen, Apotekforeningen, Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst (OUS) og legemiddelgrossister for å håndtere utfordringen best mulig. Legemiddelverket er også aktive i nordisk og europeisk samarbeid på området.

Bivirkningsovervåking av legemidler til mennesker er viktig for å sikre trygg og riktig bruk. Bivirkningsmeldinger samles i en nasjonal database ved Legemiddelverket. Data i denne databasen deles internasjonalt. Dette samarbeidet gjør at nye bivirkninger kan identifiseres raskt og at harmoniserte tiltak kan settes i verk. Legemiddelverket arbeider med å fornye og digitalisere det nasjonale systemet for bivirkningsovervåking.

Legemiddelverkets tilsynsaktivitet omfatter årlig om lag 10 pst. av virksomhetene i legemiddelforsyningskjeden. I tillegg føres det tilsyn med kliniske legemiddelutprøvinger, systemer for bivirkningsrapportering, blodbanker og virksomheter som håndterer celler og vev. Som følge av Norges internasjonale forpliktelser på legemiddelområdet gjennomføres også inspeksjoner av legemiddelprodusenter og kliniske utprøvninger i land utenfor EØS.

Nytt internasjonalt regelverk skal gjøre det vanskeligere å forfalske legemidler, og dette gjelder nå også i Norge. Dette omfatter skjerpede krav til aktørene i distribusjonskjeden og til netthandel med legemidler. Legemiddelverkets tilsynsoppgaver har dermed økt. I 2019 innføres det krav til unik identifisering av hver enkelt legemiddelpakning i EU/EØS-området og Legemiddelverket følger opp at aktørene i Norge vil kunne ivareta dette.

Forfalskede legemidler er en trussel for folkehelsen. Legemiddelverket arbeider sammen med politi- og tolletaten samt internasjonalt i regi av EU og Europarådet for å redusere risikoen for at forfalskede legemidler når norske utsalgssteder.

For å avdekke nye stoffer og stoffgrupper som bør føres opp på narkotikalisten, samarbeider Legemiddelverket med Kripos, Toll- og avgiftsdirektoratet og Statens institutt for rusmiddelforskning. Før oppføring på listen vurderer Legemiddelverket hvor farlig og hvor vanedannende et stoff er.

Legemiddelverket informerer om trygg medisinsk og riktig økonomisk forskrivning av legemidler. Informasjonsarbeidet er rettet mot både helsepersonell og publikum. For å fremme trygg og effektiv legemiddelbruk har Legemiddelverket utviklet tjenesten Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte, Fest, som en del av e-reseptløsningen. Fest muliggjør oppdatert, kvalitetssikret og lik legemiddelinformasjon i legers elektroniske journalsystemer, i apotekenes ekspedisjonssystem og i journalsystem benyttet av pleie- og omsorgstjenesten. Dataene i Fest inneholder faktainformasjon om legemidler, herunder priser, refusjonsvilkår og legemiddelinteraksjoner. Tjenesten inneholder også informasjon som gjør at legene i forskrivningsprosessen kan få informasjonsvarsler for de legemidlene de er i ferd med å forskrive. Varsler fra Legemiddelverket er også tatt i bruk av Felleskatalogen. Legemiddelverket jobber for bruk av varselfunksjonen også i andre informasjonskanaler.

Legemidler skal ha lavest mulig pris

For å sikre lavest mulig pris på reseptpliktige legemidler fastsettes det en maksimal utsalgspris lik gjennomsnittet av de tre billigste av ni land i Vest-Europa. Disse prisene revurderes årlig for de mest omsatte legemidlene. For å utnytte konkurransen i markedet for byttbare legemidler er trinnprissystemet innført. Trinnprissystemet omfatter mer enn 122 virkestoff (per september 2017). Legemiddelverket følger utviklingen tett og vurderer løpende opptak av nye legemidler i denne ordningen. Statens legemiddelverk har i 2016 gjennomgått apotekenes avanse og tilrådd enkelte strukturelle endringer, jf. omtale under kap. 2751 post 70.

Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

Statens legemiddelverk har ansvar for å utføre hurtigmetodevurderinger av legemidlers kostnadseffektivitet etter bestilling fra regionale helseforetak i nasjonalt system for metoder i spesialisthelsetjenesten. Statens legemiddelverk har også fått ansvaret for tidligvarsler om nye legemidler. I 2016 har Statens legemiddelverk levert 25 hurtig metodevurderinger. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har vært 175 dager. Legemiddelverket har gjennomgått alle nye virkestoff/indikasjoner som er søkt godkjent gjennom sentral prosedyre i Europa for å utarbeide metodevarsler som tilsvarer et antall på 76 metodevarsler i 2016.

I 2016 behandlet Legemiddelverket 92 søknader om forhåndsgodkjent refusjon, hvorav 86 ble innvilget refusjon. Kravet om kostnadseffektivitet var ikke oppfylt for fem nye virkestoff og en ny indikasjon. I tillegg ble søknaden trukket av firma i fire saker.

Det er vedtatt endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften for å implementere prinsippene for prioritering i regelverket for legemidler som finansieres over folketrygden, jf. Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste og Innst.57 S (2016–2017). I behandlingen av denne meldingen sluttet Stortinget seg til forslaget om å innføre krav om metodevurdering for alle nye legemidler som vurderes for offentlig finansiering. Et slikt krav fordrer tilstrekkelig vurderingskapasitet for å sikre at metodevurderingene kan gjennomføres iht. fastsatte tidsfrister. Det foreslås derfor 6 mill. kroner til økt kapasitet til metodevurderinger av legemidler som vurderes for finansiering over folketrygden.

Legge til rette for forsking og innovasjon

I 2019 skal ny lovgiving for klinisk legemiddelutprøving tre i kraft i Europa. Vesentlige endringer er at søknader om studier som involverer flere land skal sendes inn i en felles europeisk portal og det skal gis ett svar tilbake fra myndighetene. Pasientene vil få mulighet til innsyn i hvilke studier som er planlagt eller pågår og resultater av avsluttede studier gjennom denne portalen. Legemiddelverket har fått ekstra oppgaver med hensyn til å koordinere den nasjonale delen av prosessen mellom Legemiddelverket og etiske komitéer.

Legemiddelverket bistår og gir innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia med veiledning og råd innen legemiddelutvikling, klinisk forskning og helseøkonomi. Legemiddelverket veileder også apotek, grossister og tilvirkere på legemiddelområdet. I 2016 ble det gjennomført 22 slike veiledningsmøter, og aktiviteten vil øke i 2017. Det forventes større satsning på innovasjon og bedriftsetablering innen helseområdet i årene som kommer. For å øke sannsynligheten for å lykkes med å ta fram et produkt som kan få markedsføringstillatelse, er det viktig med en god regulatorisk strategi. Veiledning i regi av legemiddelmyndigheter er et vesentlig bidrag til dette. Beslutningen om offentlig finansiering er i mange tilfelle avgjørende for når pasientene får reell tilgang. God og relevant dokumentasjon om kostnadseffektivitet er sentral for denne beslutningen, og det er derfor viktig med nasjonal rådgivning også på helseøkonomiområdet før det settes i gang kliniske studier. Legemiddelverket etablerte innovasjonskontor i 2017 for å intensivere oppsøkende virksomhet og synliggjøre verdien av rådgivningstjenesten overfor aktørene.

Tobakksdirektivet

EUs tobakksdirektiv oppstiller en rekke nye registrerings- og produktkrav for e-sigaretter, jf. Prop. 142 L (2015–2016). Med forbehold om Stortingets samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen, vil Legemiddelverket få nye registrerings- og tilsynsoppgaver for e-sigaretter i 2018. Det foreslås en bevilgning på 13,29 mill. kroner til dette arbeidet i 2018. Kostnadene antas på sikt å kunne reduseres noe.

Medisinsk utstyr

Helsedirektoratet er i dag fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr i Norge og fører tilsyn med produkter, produsenter og andre omsettere, samt tekniske kontrollorgan. Denne myndigheten overføres fra Helsedirektoratet til Legemiddelverket fra 1. januar 2018.

Medisinsk utstyr dekker et stort spekter av produkter. Produktene blir stadig mer avanserte, og utviklingen går i retning av utvidet bruk av bio-, gen- og nanoteknologi. Samtidig kan utstyret inneholde bl.a. legemidler, celler/vev og derivater av blod.

Lov om medisinsk utstyr regulerer produksjon, merking/markedsføring, omsetning og bruk av medisinsk utstyr. Forskrift om medisinsk utstyr retter seg mot enhver som produserer, markedsfører eller omsetter utstyr for bruk i Norge eller annen EØS-stat og tekniske kontrollorgan. Forskriften har som formål å sikre at medisinsk utstyr ikke medfører fare for pasienter, brukere og ev. andre personers sikkerhet i forbindelse med produksjon, konstruksjon, omsetning og bruk av slikt utstyr.

Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr gjelder for helse- og omsorgstjenestens håndtering av medisinsk utstyr og enhver offentlig og privat virksomhets håndtering av elektromedisinsk utstyr. Formålet med forskriften er å sikre at medisinsk utstyr til enhver tid er sikkert, vedlikeholdes korrekt og brukes forsvarlig i samsvar med sitt formål.

Kap. 3746 Statens legemiddelverk

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

15 587

04

Registreringsgebyr

90 302

05

Refusjonsgebyr

3 093

Sum kap. 3746

108 982

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 3750 Statens legemiddelverk. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 150.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • Registreringsgebyr er foreslått redusert med 34 mill. kroner, jf. forslag til omlegging av struktur og nivå for avgifter og gebyrer på legemiddelområdet.

Bevilgningen dekker ulike gebyrer industrien må betale for Legemiddelverkets arbeid med godkjenning av produkter og virksomhet.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter i forbindelse med godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner, godtgjørelse og refusjoner fra EMA samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelser eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel. Videre dekker bevilgningen registreringsordning etter tobakksdirektivet.

Det arbeides med en omlegging av struktur for avgifter og gebyrer på legemiddelområdet, jf. høring av 24. februar 2017 med forslag til endringer i legemiddelloven. Forslagene til endringer skal sikre at lovens bestemmelser om avgifter og gebyrer er utformet i samsvar med Finansdepartementets rundskriv R112–2015. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere registreringsgebyr med 34 mill. kroner. Samtidig foreslås det å dekke deler av Legemiddelverkets arbeid med markedsføringstillatelser over legemiddelkontrollavgift, jf. kap. 5572 post 73.

Kap. 747 Statens strålevern

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

92 189

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

17 670

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

8 295

Sum kap. 0747

118 154

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 720 Helsedirektoratet.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 4 mill. kroner til innkjøp av en kobolt-60 kilde.

Samfunnsoppdrag

Statens strålevern er fra 1. juli 2017 direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Strålevernet er Klima- og miljødepartementets fagetat på området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø og skal sikre effektiv forvaltning og gjennomføring av forurensningsloven på sitt område gjennom informasjon, håndheving og tilsyn. Strålevernet utfører direktoratsoppgaver for Utenriksdepartementet innen internasjonal atomsikkerhet og ikke-spredning.

Statens strålevern arbeider for å redusere negative følger av stråling ved å:

  • påse riktig og forsvarlig håndtering av strålekilder

  • påse riktig og forsvarlig medisinsk strålebruk

  • påse forsvarlig håndtering av avfall og utslipp

  • bidra til reduserte stråledoser fra radon og UV

  • påse atomsikkerhet nasjonalt og bidra til atomsikkerhet internasjonalt

  • sikre en forsvarlig atomberedskap med god krisehåndteringsevne

Roller

Statens strålevern utøver sitt samfunnsoppdrag bl.a. ved å forvalte regelverk, føre tilsyn, informere, gi råd og veilede, bygge og forvalte kunnskap. Strålevernet er fag- og forvaltningsmyndighet på områdene strålevern og atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Statens strålevern overvåker naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv, leder den nasjonale tverrsektorielle atomberedskapen, og driver forsknings- og utviklingsvirksomhet og internasjonale prosjekter på strålevernområdet.

Statens strålevern er nasjonalt referanselaboratorium på vegne av Justervesenet for måleenheter innenfor stråling og radioaktivitet.

Myndighetsfunksjoner

Strålevernet har selvstendig beslutningsmyndighet etter strålevernloven og atomenergiloven. Innenfor de deler av Statens stråleverns ansvarsområde som angår radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljøet, er Statens strålevern som direktorat under Klima- og miljødepartementet og har beslutningsmyndighet etter forurensingsloven. Statens strålevern er fagdirektorat for Utenriksdepartementet på områdene internasjonal atomsikkerhet, ikke-spredning og eksportkontroll. Videre skal Strålevernet forestå forvaltning av tilskuddsmidler under regjeringens Atomhandlingsplan, samt tilskuddsmidler fra Utenriksdepartementet på nedrustnings- og ikkespredningsområdet.

Forvaltningsoppgaver

Statens strålevern har ansvar for forvaltning og tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning, med de to forskingsreaktorene i Norge, ved anløp av reaktordrevne fartøyer og med utslipp og avfall.

Statens strålevern skal øke kunnskapen om forekomst, risiko og effekt av stråling. Dette gjelder bl.a. innenfor radioøkologi og medisinske effekter av stråling.

Statens strålevern leder, har sekretariat og operasjonslokale for den nasjonale atomberedskapen.

Statens strålevern har standardlaboratorium for måling av stråledose og radioaktivitet.

Fagutvikling

Strålevernet er deltaker i et Senter for fremragende forskning finansiert av Forskningsrådet (Centre for radioactivity, Cerad), i samarbeid med Norges miljø- og bio-vitenskapelige universitet. Videre deltar etaten i nordiske (Nordisk kjernesikkerhetsforskning) og europeiskfinansierte prosjekter. Prosjektporteføljen understøtter og bidrar til videreutvikling av forvaltningen.

Strålevernet følger kontinuerlig med på ny kunnskap, normer og rekommandasjoner som utvikles i internasjonale fora, blant andre International Atomic Energy Agency (IAEA), World Health Organization (WHO) o.a. og legger dette til grunn for videreutvikling av nasjonal forvaltning.

Kommunikasjon

Statens strålevern legger den statlige kommunikasjonspolitikken til grunn for sin kommunikasjonsvirksomhet. Strålevernet har som hovedmål å formidle kunnskap til samfunnet innenfor sine fagområder, for på den måten skape en kunnskapsbasert offentlig debatt og bidra til å påvirke beslutninger og atferd slik at de er til vern for helse og miljø. Strålevernets kommunikasjon skal være målrettet, korrekt og dekkende, og utformet i et forståelig og klart språk. Strålevernet er opptatt av å ha gode og brukervennlige digitale løsninger for sin kommunikasjon med omverdenen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte:

  • 92,1 mill. kroner fra kap. 740, post 01, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

  • 0,23 mill. kroner til kap. 1605, post 01, knyttet til levering av driftstjenester fra Direktoratet for økonomistyring.

Gjennomgang av forvaltningsregimet

Strålevernet skal i 2018 planlegge for og gjennomføre en egenevaluering som grunnlag for IAEAs Integrated Regulatory Review Service (IRRS) i 2019. IRRS-en planlegges som en total gjennomgang av hele det norske forvaltningsregimet for atomsikkerhet og strålevern.

Atomsikkerhet og sikring

Innstilling til søknad om konsesjon til drift av de nukleære anleggene på Kjeller og brenselsinstrumentverkstedet i Halden skal ferdigstilles og avgis til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. april 2018. Institutt for energiteknikk (IFE) arbeid med sikkerhet og sikkerhetskultur generelt, og spesielt i lys av hendelsen Halden i oktober 2016, skal følges nøye. Intensivert tilsyn med IFE skal opprettholdes så lenge det er behov.

Strålevernet skal fortsatt ha et høyt og prioritert fokus på anbefalingene etter IAEAs evaluering av Norges gjennomføring av forpliktelsene i Konvensjonen om fysisk sikring. Dette innebærer bl.a. forsterket tilsyn med IFE og deres forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden, pålegg om økte tiltak av sikkerhetsmessig art og oppdatering av regelverk. Strålevernet skal følge opp IFEs arbeid med sikring av de nukleære anleggene, inkludert arbeidet med cyber-sikkerhet. Videre skal det fastsettes en ny dimensjonerende trusselvurdering i dialog med deltagerne i det etablerte myndighetsforum mellom Strålevernet, Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Politidirektoratet (POD) og Tollvesenet for sikring av norske atomanlegg. Den interne organisering i Strålevernets virksomhet må være tilpasset den høye prioritering dette beredskap- og sikkerhetsarbeidet har.

Strålevernet skal videre følge opp konseptvalgutredningene (KVU/KS1) knyttet til håndtering av avfall fra en framtidig dekommisjonering av forskningsreaktorene, inkludert forsvarlig oppbevaring og framtidig lagring av det brukte brenselet fra reaktorene. Strålevernet skal i 2018 kartlegge ytterligere sikringsbehov for radioaktive kilder.

Det foreslås øremerket 10,5 mill. kroner til Strålevernets virksomhet som tilsynsmyndighet på atomenergilovområdet i 2018, fordelt med 8,9 mill. kroner under post 01 og 1,6 mill. kroner under post 21.

Radon og UV

Strålevernet skal i 2018 sluttføre sin UV- og hudkreftstrategi og utarbeide en gjennomføringsplan med tiltak for å følge opp strategien. Strålevernet skal opprettholde høy kvalitet på det optiske laboratorium for å kvalitetssikre målenettverket og til støtte for forvaltningen med tanke på solarietilsyn, kontroll av laserpekere mv.

Strålevernet skal også videreføre arbeidet med gjennomføringen av den nasjonale radonstrategien, kartlegge radonutsatte områder og overvåke befolkningens eksponering for radon.

Henvisningskriterier

Strålevernet skal i 2018 følge opp funnene i Riksrevisjonens undersøkelse om bruken av poliklinisk bildediagnostikk (Riksrevisjonens administrative rapport nr. 1 2017). Det er behov for klarere kriterier for å sikre en mer ensartet praksis for vurdering av henvisninger til bildediagnostikk. Strålevernet skal i samarbeid med bl.a. Helsedirektoratet jobbe for etablering av nasjonale henvisningskriterier og implementering av disse i kliniske beslutningsstøttesystemer i helsevesenet.

Internasjonal atomsikkerhet og ikke-spredning

Strålevernet er fagdirektorat for Utenriksdepartementet innen internasjonal atomsikkerhet, ikke-spredning og eksportkontroll. Strålevernet har også fått delegert forvaltning av tilskuddsmidlene over regjeringens atomhandlingsplan fra Utenriksdepartementet, samt tilskuddsmidler fra Utenriksdepartementet på nedrustnings- og ikkespredningsområdet. I 2018 skal Strålevernet arbeide spesielt med å bidra til å redusere risikoen for hendelser i nærområdene i Russland, Ukraina og Øst- Europa som kan få konsekvenser for Norge. Norges deltagelse i det internasjonale arbeidet med å hindre smugling av nukleært og radiologisk materiale som kan brukes i terrorsammenheng skal intensiveres, bl.a. gjennom deltagelse i prosjekter med EØS-finansiering. Styrket grensekontroll for å hindre smugling av nukleært og annet materiale er et viktig element i dette arbeidet. Strålevernet skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet knyttet til ikke-spredning av kjernevåpen og radioaktivt materiale samt for verifikasjon av nedrusting, og bistå Utenriksdepartementet i eksportkontrollarbeidet. I 2018 skal Strålevernet planlegge og bistå Utenriksdepartementet i gjennomføringen av den internasjonale konferansen i Oslo om å minimere og eliminere bruken av høy-anriket uran i sivil sektor.

Forvaltning av avfall og utslipp

I 2018 skal Strålevernet spesielt arbeide med avfallsstrømmer og deponikapasitet, særlig knyttet til håndtering av avfall fra en framtidig dekommisjonering av forskningsreaktorene, inkludert løsninger for det brukte brenselet fra reaktorene.

Beredskap

Strålevernet skal være pådriver for å ytterlige styrke den operative krisehåndteringsevnen for den norske atomberedskapsorganisasjonen. Oppdaterte planverk for alle etatene skal være på plass i løpet av 2018. Strålevernet skal i 2018 følge opp CBRNE-strategien, spesielt skal scenariet med bruk av kjernefysiske våpen på eller nær norsk territorium innlemmes i relevante planverk. Endringer i trusselbildet skal tas opp i planverk og aktiviteter for å møte endrede behov i beredskap. Det økte antall anløp av reaktordrevne fartøy til havområder og havner, vil vies spesiell oppmerksomhet. Strålevernet skal i 2018 forberede en stor nasjonal atomberedskapsøvelse i 2019.

Arbeidet med å bedre atomberedskapen, bedre målekapasiteten mht. mat og drikkevann iht. Matstrategien og vedtatt gjennomføringsplan, avtaler med laboratorier, kompetanseoppbygging og øvelser videreføres. Gjennomføring av Strategi for forvaltning av radioaktivitet i dyrefôr og næringsmidler har hatt god framdrift i forhold til de mål som var satt for perioden. En ny strategi vil nå utarbeides med fokus på å videreutvikle målekapasiteter, modellverktøy og tiltaksstrategier som på sikt vil gi en nødvendig styrking av den totale nasjonale beredskapen for håndtering av atomhendelser. Strålevernet vil som Kriseutvalgets sekretariat være en viktig pådriver for dette.

Videre skal Strålevernet videreutvikle samlet beredskapsplanverk for roller og ansvar innenfor miljøsektoren, bl.a. ved å gjennomføre øvelser for miljøsektoren. Se også omtale i Prop. 1 S (2017–2018), kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter.

Det foreslås å flytte 17,67 mill. kroner fra kap. 740, post 21, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Bevilgningen foreslås økt med 0,65 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 3747, post 04, knyttet til Strålevernets arbeid med søknad fra Institutt for energiteknikk om forlenget konsesjon for å eie og drive atomanlegg på Kjeller og for brenselsinstrumentverksted i Halden.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeid herunder oppgradering, fornyelse og drift av basalt måleutstyr på atomberedskapsområdet i tråd med strategien for forvaltning av radioaktivitet i fôr og næringsmidler utarbeidet av Strålevernet og Mattilsynet.

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 720, post 45, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til innkjøp av en kobolt-60 kilde. Kilden er avgjørende for å sikre trygg strålebehandling ved rundt 40 behandlingsmaskiner til rundt 14 000 pasienter årlig i Norge. Dette gjelder også for protonbehandling som det er besluttet å etablere på minst et sykehus i Norge. Strålevernet er nasjonalt referanselaboratorium med ansvar for SI-enhetene for ioniserende stråling utpekt av Justervesenet. Strålevernet har et kalibreringslaboratorium med medlemskap i IAEA/WHOs nettverk av sekundærstandarddosimetrilaboratorier, som yter kalibreringstjenester for strålebrukere i Norge. I kalibrering av stråledoser benyttes stråling fra en kobolt-60 kilde, som må fornyes hvert tiende år. Kilden ble sist byttet ut i 2008.

Kap. 3747 Statens strålevern

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

19 369

04

Gebyrinntekter

8 302

Sum kap. 3747

27 671

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 3720 Helsedirektoratet.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til salg av tjenester og prosjektfinansiering, f.eks. doseovervåkning, yrkeseksponerte og kalibrering av solarier og strålevekilder i sykehus.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra tilsyn ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Bevilgningen foreslås økt med 0,65 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 747, post 21, jf. omtale der.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

133 342

Sum kap. 0748

133 342

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 721 Statens helsetilsyn. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 63.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 3,5 mill. kroner i økt bevilgning, knyttet til økte leiekostnader.

Samfunnsoppdrag

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid. Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å ha oversikt over sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. Som overordnet myndighet er det også Statens helsetilsyns ansvar å ha god faglig styring av tilsynet med tjenestene, sørge for koordinering og harmonisering av tilsynet, vedlikehold og styrking av kompetanse, utvikling av effektiv tilsynsmetodikk, oppfølging av tilsyn og formidling av tilsynserfaringer. Statens helsetilsyn skal involvere pasienter, brukere og pårørende i alt tilsyn.

Tilsynsmyndighetens klagebehandling, tilsyn og rådgivning skal medvirke til at:

  • rettssikkerheten og befolkningens behov for tjenester ivaretas

  • sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas

  • barneverntjenestene er forsvarlige og til barnas beste

  • svikt i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp

I tillegg skal tilsyn bidra til at befolkningen har tillit til personell og tjenester.

Roller

Statens helsetilsyn er overordnet myndighet både for tilsyn og for klager som gjelder manglende oppfyllelse av rettigheter, og utøver myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Fylkesmannen er klage- og tilsynsmyndighet og fører tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid, og er direkte underlagt Statens helsetilsyn, jf. barnevernloven, sosialtjenesteloven og helsetilsynsloven.

Myndighetsfunksjoner

Som overordnet tilsynsmyndighet har Statens helsetilsyn myndighet til å overprøve fylkesmannens avgjørelser av eget tiltak, herunder kontrollere om det foreligger feil ved faktum, saksbehandling og/eller rettsanvendelse.

Varsler og undersøkelser

Statens helsetilsyn skal ta imot, undersøke og håndtere alle varsler om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten som er utenfor påregnelig risiko, og svare virksomhetene snarest mulig om hva slags tilsynsmessig oppfølging som er besluttet. Det skal gjennomføres stedlig tilsyn når det er nødvendig for å få saken tilstrekkelig opplyst.

Tilsynssaker

Fylkesmannen oppretter tilsynssaker på grunnlag av klager fra barn, brukere, pasienter og pårørende og andre kilder, som handler om mulig svikt i tjenestene. Når det gjelder barnevern og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, er det fylkesmennene som har ansvaret for å avslutte hver enkelt tilsynssak.

De fleste tilsynssakene mot helsepersonell og virksomheter i helsetjenestene blir avsluttet av fylkesmennene. Når fylkesmannen mener at det kan være grunnlag for å reagere mot helsepersonell og/eller virksomhet, blir saken sendt til Statens helsetilsyn som har myndighet til å gi administrative reaksjoner.

Planlagt tilsyn

Prioritering av områder for planlagt tilsyn bygger på vurderinger av fare for svikt i tjenestene og de verdier og mål som er nedfelt i lover, forskrifter og nasjonal politikk. Tilsyn skal understøtte virksomhetenes eget ansvar for sikkerhet og kontinuerlig forbedring. Ressursene skal styres mot områder av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet der sannsynlighet for svikt er stor, der konsekvensene av svikt for barn og deres familie og andre tjenestemottakere er alvorlige, eller der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser.

Statens helsetilsyn har myndighet til å gi pålegg om å rette forhold i helse- og omsorgstjenestene som kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på annen måte er uheldig eller uforsvarlig. Dersom pålegg overfor spesialisthelsetjenesten ikke etterkommes, kan tvangsmulkt og stengning av institusjon brukes.

Tilsyn utført av Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn fører selv tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker. Statens helsetilsyn er pålagt å føre jevnlige tilsyn med virksomheter som håndterer blod, blodkomponenter, celler, vev og organer.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt oppgaven å føre tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap til Statens helsetilsyn.

Med bakgrunn i avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gjeldende for perioden 2016–2018, er Statens helsetilsyn gitt i oppdrag å føre tilsyn med helsetjenester til militært personell i operasjoner i utlandet.

Fagutvikling og brukerinvolvering

Involvering av pasienter, brukere og pårørende er et av satsningsområdene i den strategiske planen for Statens helsetilsyn for perioden 2015–2018.

Fylkesmennene og Statens helsetilsyn vil i 2018 fortsette arbeidet med hvordan tilsynsmyndighetene bedre kan involvere pasienter, brukere og pårørende i tilsyn. Slik involvering gir et bedre grunnlag for tilsynsmessige vurderinger og avgjørelser, og bedre prioritering av knappe tilsynsressurser. Sluttbrukerne skal oppleve at tilsynsmyndigheten blir mer tilgjengelig og åpen. Statens helsetilsyn har siden 2015 samarbeidet tett med representanter fra fire brukerorganisasjoner. Dette arbeidet skal videreføres i 2018 gjennom opprettelse av et permanent brukerråd for Statens helsetilsyn, og ved å implementere anbefalingene fra satsingen så langt.

Det er satt i verk en følgeforskning av det landsomfattende tilsynet i spesialisthelsetjenesten i 2016 til 2018, som skal gi kunnskap om tilsynets effekt. Prosjektet utvikler metode og vil gi kunnskap om hvordan og om tilsynet virker på tjenestenes etterlevelse av kravet til forsvarlighet.

I 2016 og 2017 har Statens helsetilsyn arbeidet med hvordan fylkesmennene kan undersøke og vurdere forebygging og forsvarlig bruk av tvang i barneverninstitusjonene. I flere år har Statens helsetilsyn gjennomført kurs i samtaler med barn på barneverninstitusjoner. Helsetilsynet skal ha som mål å videreutvikle dette kurset og med det bidra til en kompetanseheving i embetene. Statens helsetilsyn vil i 2018 fortsatt samarbeide med fylkesmennene om å utvikle tilsyn med kvaliteten på samhandling mellom barnevern og helsetjenester når barn har behov for tjenester fra begge.

Statens helsetilsyn samarbeider med fylkesmennene og involverer andre fagmiljø og brukere i utvikling av nye og forbedrede veiledere for tilsyn og klagesaksbehandling. Tilsynsskolen ble etablert i 2016. Det er et læringsopplegg for å sikre at tilsynet holder et faglig høyt nivå og at praksis er lik over hele landet.

Som ledd i et langsiktig arbeid for å skape bedre sammenheng mellom reaktive og proaktive tilsynsformer, og for å styrke effekt av tilsynet, vil Statens helsetilsyn i 2018 arbeide videre med å utvikle kompetanse om og behandling av saker der det kan være både et individansvar og et virksomhetsansvar.

Samordning av tilsyn med velferdstjenestene og tiltak for å koordinere tilsyn med disse tjenestene og utdanningssektoren skal styrkes.

Kommunikasjon

Statens helsetilsyn skal i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Statens helsetilsyn skal formidle kunnskap og innsikt om helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester og om barnevern, og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Tilsynet skal ha en bred kontaktflate og bidra til gode velferdstjenester og godt folkehelsearbeid.

Tilsynsmeldingen, årsrapporten og andre publikasjoner på www.helsetilsynet.no gir mer omfattende omtale av tilsynserfaringer og Statens helsetilsyns måloppnåelse.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Det foreslås å flytte:

  • 0,4 mill. kroner til kap. 1605, post 01, knyttet til driftstjenester fra Direktoratet for økonomistyring.

Det foreslås 3,5 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til flytting av Statens helsetilsyn til nye lokaler. Som en del av omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen skal Helseklages virksomhet flyttes til Bergen. For å unngå tomgangsleie i deres lokaler i Oslo, er det bestemt at Statens helsetilsyn skal ta over lokalene i Møllergata 24, jf. omtale i Prop. 129 S (2016–2017). Kostnader til ombygging og tilpasninger finansieres gjennom økt husleie.

Varsler og undersøkelser

I 2016 avsluttet Statens helsetilsyn den tilsynsmessige oppfølgingen av 532 varsler etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a. Varslene følges opp på ulike måter avhengig av innhold og alvorlighetsgrad. 297 saker (56 pst.) ble avsluttet etter innledende undersøkelser. 169 saker (32 pst.) ble avsluttet ved at de ble overført til fylkesmannen for tilsynsmessige vurdering. 46 saker (9 pst.) ble avsluttet etter vurdering av egenvurderinger fra virksomhetene der de selv kartlegger og analyserer for å identifisere områder hvor det er nødvendig med korrigerende tiltak. 14 saker (3 pst.) ble avsluttet etter at det var utført stedlig tilsyn fra Statens helsetilsyn, og 6 saker (1 pst.) ble avsluttet som vanlige tilsynssaker.

Statens helsetilsyn skal formidle funn fra oppfølging av varsler gjennom en oppsummeringsrapport, der både lovbrudd og forbedringspunkter skal vektlegges for å redusere framtidig risiko.

Tilsynssaker

Fylkesmennene avsluttet 3339 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenester, 814 tilsynssaker om tjenester og tiltak innen barnevernet og 90 tilsynssaker innen sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i 2016.

Tilsynssaker som avsluttes hos fylkesmannen i 2018 skal ha en saksbehandlingstid og oppfølging som reflekterer sakens alvorlighet. Saker hvor det er viktig å gripe inn raskt, der konsekvensene av svikt er alvorlige, skal ha høyest prioritet. Henvendelser om barnevern og sosiale tjenester som gjelder fare for liv, helse og overgrep skal alltid følges opp og prioriteres.

Statens helsetilsyn behandlet 431 saker i 2016. Det ble gitt 250 reaksjoner til helsepersonell og konkluderte med brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 62 virksomheter. Til sammen 120 autorisasjoner ble tilbakekalt. Den hyppigste årsaken var misbruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen (eks. tyveri av legemidler, narkotikalovbrudd og vold).

I 2016 ga Statens helsetilsyn varsel om tvangsmulkt til en virksomhet som ikke hadde oppfylt opplysningsplikten til tilsynsmyndigheten, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-2. Virksomheten oppfylte opplysningsplikten innenfor angitt frist, og tvangsmulkten ble derfor ikke effektuert.

Statens helsetilsyn skal tilstrebe å nå de mål som Helse- og omsorgsdepartementet setter for saksbehandlingstider, med den kvalitet som ivaretar brukeres og pasienters, samt helsepersonells og virksomheters rettssikkerhet, og som reflekterer sakens alvorlighet. Saker som gjelder fare for liv og helse skal prioriteres først.

Planlagte tilsyn

Fylkesmennenes tilsyn innen Statens helsetilsyns områder inkluderte i 2016 følgende:

  • 904 tilsyn med barneverninstitusjoner. 41 pst. av tilsynene var uanmeldte, og det ble gjennomført samtaler med 51 pst. av de registrerte barna

  • 149 tilsyn med omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (nesten tredobling fra året før pga. stor tilstrømning av asylsøkere høsten 2015)

  • 21 systemrevisjoner i det landsomfattende tilsynet med barneverntjenestens arbeid med meldinger. I tillegg ble 76 egenvurderinger fra kommunene fulgt opp

  • 79 tilsyn tilsvarende systemrevisjoner med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, de fleste som ledd i det landsomfattende tilsynet med kommunens ansvar for å sikre at Nav-kontoret tilbyr og yter forsvarlige sosiale tjenester til personer mellom 17 og 23 år

  • 169 tilsyn tilsvarende systemrevisjoner i den kommunale helse- og omsorgstjenesten hvorav 55 i det landsomfattende tilsynet rettet mot tjenester til personer med utviklingshemning

  • 39 tilsyn med spesialisthelsetjenesten, de fleste som ledd i et treårig landsomfattende tilsynet med helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres gjenkjennelse av pasienter med blodforgiftning

Landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen til personer med samtidig rusmiddelproblemer og psykiske lidelser som ble satt i gang i 2017 skal videreføres i 2018. Fylkesmannen skal undersøke om kommunen tilrettelegger for samarbeid mellom kommunale enheter, med fastlege og med spesialisthelsetjenesten, innhenter informasjon om brukerens helhetlige situasjon og tjenestebehov, samordner tjenestene brukerne mottar, yter individuelt tilpassede og forsvarlige tjenester, følger opp somatiske helseplager og tilbyr individuelt tilpassede tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig. Videre skal fylkesmannen undersøke om spesialisthelsetjenesten legger til rette for at disse pasientene får helhetlige, individuelt tilpassede og forsvarlige tjenester som dreier seg om utredning, diagnostisering, behandling og avslutning av behandlingsforløpet.

I tillegg skal siste fase gjennomføres i det landsomfattende tilsynet med helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres gjenkjennelse og behandling av pasienter med blodforgiftning. Dødeligheten ved disse tilstandene er høy og øker desto lenger tid det går før pasienten får nødvendig behandling. Tilsynet gjennomføres for å bidra til at flere pasienter får rett behandling i tide.

I 2018 skal det på barnevernsområdet gjennomføres landsomfattende tilsyn med om det ytes forsvarlig omsorg og behandling på barnevernsinstitusjoner. Sentralt i dette tilsynet er barns medvirkning, barns opplevelse av trygghet på institusjonen og institusjonens forebygging av tvangsbruk.

Tilsyn og områdeovervåking utført av Statens helsetilsyn

I 2016 ble det gjennomført 13 tilsyn med besøk ved totalt 111 enheter ved virksomheter som håndterer blod, blodkomponenter, celler, vev og organer.

Iht. avtale med Forsvarsdepartementet skal Statens helsetilsyn føre tilsyn med tjenester til militært personell i utenlandsoppdrag. Arbeidet finansieres av Forsvarsdepartementet, jf. kap. 3748, post 02.

Svangerskaps- og fødselsomsorgen er et område hvor det skjer uventede og alvorlige hendelser. Med bakgrunn i tilsynserfaringer påbegynte Statens helsetilsyn i 2016 et arbeid med gjennomgang og analyse av alvorlige saker for å kartlegge hvordan virksomhetene har fulgt opp hendelsene med tiltak for å forebygge at det samme skjer igjen. I 2018 vil Statens helsetilsyn også se på hvilken oppfølging og informasjon pasient/pårørende fikk i etterkant av den alvorlige hendelsen.

Fylkesmennene og Statens helsetilsyn gjennomførte i 2016 en kartlegging i alle landets kommuner for å få oversikt over kommunenes og fastlegenes tilbud til kvinner som vurderer eller ønsker svangerskapsavbrudd.

Fylkesmennenes klagesaksbehandling

Fylkesmennene avsluttet 3930 klagesaker etter sosialtjenesteloven, 3072 klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter innen helse- og omsorgstjenester og 625 klager på barneverntjenester eller på bruk av tvang og begrensninger i barneverninstitusjoner i 2016.

Fylkesmannen må godkjenne vedtak før tvangstiltak for å avverge skade eller for å dekke grunnleggende behov overfor personer med utviklingshemning kan settes i verk. I 2016 overprøvde fylkesmennene 1456 vedtak og godkjente 1361 av dem. Det ble gjennomført 221 stedlige tilsyn for å kontrollere tvangsbruk.

Når helsetjenesten fatter vedtak om bruk av tvang overfor pasienter uten samtykkekompetanse, skal fylkesmannen gjennomgå vedtaket. Fylkesmennene gjennomgikk 3843 slike vedtak i 2016 og opphevet 11 pst. av dem. 1639 vedtak ble etterkontrollert fordi de hadde varighet utover tre måneder.

Fylkesmannen skal prioritere klagesaker hvor det er viktig å gripe inn raskt, og der konsekvensens av svikt er alvorlige.

Kap. 3748 Statens helsetilsyn

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

1 525

Sum kap. 3748

1 525

Bevilgningen foreslås flyttet fra tidligere kap. 3721 Statens helsetilsyn. For regnskap 2016 og saldert budsjett 2017 vises til tabell på side 64.

Post 02 Diverse inntekter

Inntekten skyldes i hovedsak overføringer fra Forsvarsdepartementet i forbindelse med tilsyn med helsetjenester til norsk personell i militære operasjoner i utlandet.

Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

20 000

Sum kap. 0749

20 000

Stortinget vedtok i juni 2017 lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Loven legger til rette for etablering av en undersøkelseskommisjon som skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.

Det foreslås 20 mill. kroner til etablering og drift av ny undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

Samfunnsoppdrag

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten skal undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Undersøkelseskommisjonen skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.

Roller

Undersøkelseskommisjonen er i lov 16. juni 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten gitt myndighet til å foreta undersøkelser av alvorlige hendelser eller andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Statens undersøkelseskommisjon er et forvaltningsorgan administrativt underlagt departementet, men skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig. Undersøkelseskommisjonen kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Den skal ledes av en direktør.

Myndighetsfunksjoner

Undersøkelseskommisjonen setter i gang undersøkelsessaker på grunnlag av varsler om alvorlige hendelser eller fra andre kilder. Den avgjør selv hvilke alvorlige hendelser eller alvorlige forhold som skal undersøkes. Det skal den utarbeides en rapport som skal redegjøre for hendelsesforløpet i saken og undersøkelseskommisjonens vurderinger av årsaksforholdene. Rapporten skal også inneholde undersøkelseskommisjonens ev. tilrådninger om tiltak som bør vurderes eller gjennomføres for å forbygge liknende hendelser i framtiden. Rapporten skal offentliggjøres.

Kommunikasjon

Tjenesteytere, pasienter eller brukere, nærmeste pårørende eller andre som undersøkelsen angår, skal få underretning dersom det settes i verk en undersøkelse og skal gis mulighet til å uttale seg om hendelsen eller forholdet. Undersøkelseskommisjonen vil videre kunne innhente forklaring fra enhver som den mener kan gi opplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke kostnader til etablering og drift av undersøkelseskommisjonen i løpet av 2018.

Programkategori 10.50 Legemidler (utgår)

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

750

Statens legemiddelverk

284 581

287 554

-100,0

751

Legemiddeltiltak

77 006

65 053

-100,0

Sum kategori 10.50

361 587

352 607

-100,0

Utgifter under programkategori 10.50 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–23

Statens egne driftsutgifter

293 680

298 304

-100,0

70–89

Andre overføringer

67 907

54 303

-100,0

Sum kategori 10.50

361 587

352 607

-100,0

Kap. 750 Statens legemiddelverk

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

284 581

287 554

Sum kap. 0750

284 581

287 554

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 746 Statens legemiddelverk, jf. budsjettforslag på side 135.

Kap. 3750 Statens legemiddelverk

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Diverse inntekter

27 357

15 253

04

Registreringsgebyr

74 561

121 642

06

Refusjonsgebyr

2 214

3 027

Sum kap. 3750

104 132

139 922

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 3746 Statens legemiddelverk, jf. budsjettforslag på side 139.

Kap. 751 Legemiddeltiltak

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

9 099

10 750

70

Tilskudd

67 907

54 303

Sum kap. 0751

77 006

65 053

Bevilgningen foreslås flyttet til nytt kap. 717 Legemiddeltiltak, jf. budsjettforslag på side 57.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Omtalen er flyttet til programkategori 10.10.

Programkategori 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

761

Omsorgstjeneste

5 317 323

7 482 112

8 203 636

9,6

762

Primærhelsetjeneste

562 380

851 586

909 353

6,8

765

Psykisk helse og rusarbeid

1 881 148

2 129 990

2 124 687

-0,2

769

Utredningsvirksomhet mv.

15 661

17 406

17 841

2,5

Sum kategori 10.60

7 776 512

10 481 094

11 255 517

7,4

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01–23

Statens egne driftsutgifter

327 697

342 159

375 750

9,8

50–59

Overføringer til andre statsregnskap

5 506

5 547

5 568

0,4

60–69

Overføringer til kommuneforvaltningen

6 078 935

8 641 054

9 368 271

8,4

70–89

Andre overføringer

1 364 374

1 492 334

1 505 928

0,9

Sum kategori 10.60

7 776 512

10 481 094

11 255 517

7,4

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 740,8 mill. kroner økt investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, hvorav 152,5 mill. kroner for å dekke første års utbetaling av tilskudd til 1800 plasser

  • 55 mill. kroner til pilotforsøk med primærhelseteam i kommunen, hvorav 28 mill. kroner omprioritert fra andre tiltak for utvikling av allmennlegetjenesten

  • 25 mill. kroner til styrking av grunn-, videre- og etterutdanning

  • 12 mill. kroner til pilotforsøk med oppfølgingsteam i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

  • 11 mill. kroner til dagaktivitetsplasser for personer med demens

  • 10 mill. kroner til pilotprosjekt på legevaktfeltet

  • 40 mill. kroner redusert bevilgning pga. lav søkning i 2017 knyttet til tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner, som i samarbeid med kommuner tilbyr institusjons- og aktivitetstilbud for mennesker med rus- og/eller prostitusjonserfaringer

  • 27,3 mill. kroner redusert tilskudd til vertskommuner, som følge av frafall av beboere

  • 7,2 mill. kroner redusert bevilgning knyttet til kompensasjon for renter og avdrag, som følge av redusert rentesats

  • 4,2 mill. kroner redusert bevilgning knyttet til avviklingen av Helse og omsorg i plan

  • 17,4 mill. kroner overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene

  • 116 mill. kroner til fagskoletilskudd flyttet til Kunnskapsdepartementet

  • 9 mill. kroner til Nakmi flyttet til kap. 745, post 01

Videre er enkelte 21-, 50-, 60- og 70-poster redusert med til sammen om lag 42 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak, hvor av 34 mill. kroner gjennom 1,75 pst. lavere priskompensasjon sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, jf. del I, punkt 2.30.

Programkategorien omfatter bevilgninger til utvikling av kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert statlige stimuleringsmidler til kommunalt rus- og psykisk helsearbeid, midler til brukerstyring, prosjekter innen arbeid og psykisk helse, drift av kompetansesentre og arbeid mot vold, traumatisk stress og selvmord. Tiltakene under programkategorien bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 og 3.5 i FNs bærekraftsmål, jf. nærmere omtale under del III 13 Internasjonalt samarbeid.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter. Det vises til omtalen i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon. I tillegg finansieres disse tjenestene gjennom Helse- og omsorgsdepartementets tilskudd, hovedsakelig under programkategori 10.60, samt gjennom brukerbetaling og egenandeler og ved statlige trygderefusjoner til bl.a. lege- og fysioterapitjenester, omtalt under programområde 30 og del III 8 Utviklingstrekk i folketrygdens stønad til helsetjenester.

Det overordnede målet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene er å sikre at innbyggerne får et faglig godt tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Videre skal alle ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.

Regjeringens mål er å skape pasientenes og brukernes helse- og omsorgstjeneste. Det er brukernes behov som skal være utgangspunktet for omfang av og innhold i tjenestene. Regjeringen legger til rette for at kommunene fornyer og forbedrer helse- og omsorgstjenestene. Dette vil bl.a. bidra til nye løsninger for å sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag.

Regjeringen følger opp Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet i tråd med Innst. 40 S (2015–2016). Meldingen foreslo tiltak som skal bidra til å utvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at innbyggerne opplever at tjenestene er mer kompetente, bedre samordnet og mer tilgjengelige. Dette samsvarer med samhandlingsreformens målsetting og tar reformen et steg videre. Flere tiltak er under gjennomføring. Et sentralt tiltak i meldingen er å legge til rette for økt tverrfaglighet og bedre samarbeid gjennom å arbeide mer i team. Målet med teamorganiseringen er å bedre tilgjengeligheten til tjenesten, skape større bredde i tilbudet, bedre opplæringen og oppfølgingen av brukere med kronisk sykdom og de med store og sammensatte behov, og å skape mer sammenhengende og koordinerte tjenester.

Det skal i 2018 settes i gang en pilot med primærhelseteam. Et primærhelseteam er en utvidet fastlegepraksis. Etableringen av primærhelseteam vil bidra til mer tilgjengelige og bedre koordinerte tjenester og muliggjøre større bredde i tjenestetilbudet. De samlede ressursene vil kunne utnyttes bedre ved en riktigere arbeidsdeling mellom leger, sykepleiere og helsesekretærer.

Det skal i tillegg settes i gang pilotering av oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov. Oppfølgingsteamet er en systematisk måte å arbeide tverrfaglig på med utgangspunkt i dagens tjenestetilbud og krav om koordinerende enhet, koordinator og arbeid med individuell plan.

Videre vil regjeringen prøve ut nye arbeidsformer innen legevaktområdet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede et pilotprosjekt som kan bidra til å sikre en bærekraftig og forsvarlig lokal akuttmedisinsk beredskap i framtiden.

Regjeringen har gjennom flere år arbeidet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er en viktig tjeneste fordi den når ut til nesten alle barn og unge og deres familier, og derfor er i en særskilt posisjon med tanke på å tidlig avdekke problemer og forebygge at slike oppstår og får utvikle seg videre. Det har skjedd en gradvis opptrapping av bevilgningen til tjenesten i perioden 2014–2017, både gjennom kommunerammen og øremerkete tilskudd.

Departementet arbeider med å revidere forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Forslag om endring av forskriften er sendt på høring høsten 2017. I høringsnotat foreslås det bl.a. å utvide formålet ved at tjenesten også skal bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Regjeringen vurderer også å utvide formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten ytterligere til å inkludere behandling og oppfølging av barn og unge for både psykiske og somatiske tilstander.

I regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022), Mestre hele livet, har regjeringen varslet at det skal utredes hvordan ulike tjenester til barn og unge kan koordineres bedre, bl.a. når det kommer til overordnet koordinering av kommunale tjenester til barn og unge, og samordning av individuelle planer på ulike sektorområder. Regjeringen vil vurdere lovendringer for å styrke og harmonisere de ulike tjenestenes plikt til å utarbeide individuell plan, herunder en felles, harmonisert forskrift om individuell plan og krav til koordinator under de ulike tjenestelovene.

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020 med tiltak for å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i sykehjem og hjemmetjenester. For 2018 foreslås Omsorg 2020 fulgt opp ved å legge til rette for tilsagn om tilskudd til renovering og bygging av 1800 heldøgns omsorgsplasser og 350 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens. Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten gjennomføres i seks kommuner, og det foreslås bevilget 1 274,2 mill. kroner til forsøket i 2018. For å få økt kunnskap om brukere og pårørendes opplevelser av omsorgstjenestene, skal det utvikles en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse. Videre skal det fallforebyggende arbeidet styrkes, og arbeidet for å rekruttere menn inn i omsorgsyrkene økes.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny reform for eldre – Leve hele livet. Målet med reformen er flere gode leveår der den aldrende befolkningen beholder god helse lengre og i større grad mestrer eget liv, pårørende som ikke blir utslitt og ansatte som opplever at de har et godt arbeidsmiljø der de får brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb. Det er også et mål å redusere uønsket variasjon i kvaliteten på tilbudet mellom og i kommuner. Arbeidet skal omhandle de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Det planlegges å fremme en stortingsmelding våren 2018, der det gis en oppsummering og statusoversikt over igangsatte tiltak, og hvor det fremmes forslag til nye tiltak og virkemidler i reformarbeidet. Det tas sikte på at reformen settes i verk nasjonalt fra 2019.

Regjeringen vil styrke kompetansen og ledelsen av de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom Kompetanseløft 2020. For å heve det faglige nivået i bl.a. sykehjem og hjemmetjenester, foreslås det å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 25 mill. kroner i 2018, slik at samlet bevilgning til formålet blir om lag 350 mill. kroner i 2018. Bevilgningen fordeles på 19 mill. kroner til det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet og 6 mill. kroner til Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. Lønnstilskudd til å gjennomføre utdanning innen avansert klinisk sykepleie stimulerer kommuner til kompetanseoppbygging. Tilskuddet foreslås økt med 3,5 mill. kroner til 10 mill. kroner i 2018. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å gjennomgå dagens videreutdanninger for sykepleiere og fysioterapeuter for å kartlegge hvordan disse imøtekommer kommunenes behov for kompetanse. Videre skal direktoratet vurdere etablering av ev. nye videreutdanninger for disse gruppene.

Gjennom Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) styrker regjeringen tjenestene til personer med rusproblemer. Opptrappingsplanen skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats på rusfeltet. Hovedfokus ligger på kommunesektoren. Planen har en bred tilnærming over tre innsatsområder: tidlig innsats, behandling og oppfølging. Opptrappingsplanen følger og styrker i hovedsak etablerte løp og satsinger innen helse-, men også i justis- og andre deler av velferdssektoren. Bevilgingene til rusfeltet skal økes med 2,4 mrd. kroner i planperioden. Det er i 2016 og 2017 bevilget til sammen 986,8 mill. kroner til oppfølging av planen, hvorav 700 mill. kroner som vekst i kommunens frie inntekter. Det foreslås 300 mill. kroner som vekst i kommunens frie inntekter med begrunnelse i opptrappingsplanen for rusfeltet i 2018.

Regjeringen la i Prop. 1 S (2016–2017) fram Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Planen gir en oversikt over hovedutfordringene på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet og fastlegger kortsiktige og langsiktige strategier for å møte disse. Planen har sitt hovedfokus rettet mot kommunene og skal bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt og tilrettelagt tilbud til innbyggerne og over tid overta flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Det ble bevilget 200 mill. kroner til opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i 2017 og midlene videreføres i 2018. Det vises til nærmere omtale under kap. 762.

I august 2017 ble Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) lagt fram. Dette er en helhetlig strategi for hele befolkningen og med et særskilt fokus på barn og unge. Både de helsefremmende, forebyggende og kurative aspekter er inkludert. Strategien omhandler både folkehelse- og tjenesteperspektivet, kunnskaps- og forskningsbehov, og hvordan samfunnet kan legge til rette for bedre inkludering og deltagelse. Strategien vil danne grunnlaget for en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på hvordan det best kan prioriteres i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utvalget skal levere sin utredning innen 31. desember 2018.

Stortinget har vedtatt at det skal etableres et kommunalt pasient- og brukerregister. Registeret vil gi data for planlegging, styring, finansiering og evaluering av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette omfatter også tannhelsetjenestene. Opplysningene skal også kunne brukes til kvalitetsforbedring, forebyggende arbeid, beredskap, analyser, forskning og Nasjonal kjernejournal. Registeret skal gi grunnlag for forbedring av tjenestene.

Fra 2017 er kommunenes plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgntilbud utvidet til å også omfatte mennesker med psykisk helse- og rusproblemer. Samdata kommune viser at antall innleggelser i øyeblikkelig hjelp døgntilbudene i kommunene økte med 41 pst. fra 2015 til 2016. Ved utgangen av 2016 var det færre enn 10 kommuner som ikke brukte, eller ikke hadde opprettet et øyeblikkelig hjelp døgntilbud.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

115 835

127 611

133 051

60

Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

115 119

129 289

16 651

61

Vertskommuner

940 115

931 368

928 286

62

Dagaktivitetstilbud, kan overføres

208 023

262 652

280 681

63

Investeringstilskudd, kan overføres

1 738 544

3 298 100

4 038 857

64

Kompensasjon for renter og avdrag

912 979

841 700

834 500

65

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene, overslagsbevilgning

612 725

1 224 906

1 274 183

67

Utviklingstiltak

84 587

68 908

69 500

68

Kompetanse og innovasjon

346 559

365 874

387 387

71

Frivillig arbeid mv.

16 108

16 560

17 007

72

Landsbystiftelsen

74 566

76 654

78 724

73

Særlige omsorgsbehov

22 235

23 490

23 704

75

Andre kompetansetiltak

11 040

11 211

11 314

79

Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

118 888

103 789

109 791

Sum kap. 0761

5 317 323

7 482 112

8 203 636

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 740,8 mill. kroner økt investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, hvorav 152,5 mill. kroner for å dekke første års utbetaling av tilskudd til 1800 plasser

  • 25 mill. kroner til styrking av grunn-, videre- og etterutdanning

  • 11 mill. kroner til dagaktivitetsplasser for personer med demens

  • 27,3 mill. kroner i redusert tilskudd til styrking til vertskommuner, som følge av frafall av beboere

  • 7,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til kompensasjon for renter og avdrag, som følge av redusert rentesats

  • 4,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til avviklingen av Helse og omsorg i plan

  • 17,4 mill. kroner overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til forsøksordningen med statlig finansiering av omsorgstjenestene

  • 116 mill. kroner til fagskoletilskudd flyttet til Kunnskapsdepartementet

For å styrke andre prioriterte tiltak, er enkelte 21-, 60- og 70-poster redusert med til sammen 9,7 mill. kroner.

Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre

Regjeringen har satt i gang arbeidet med en ny reform for eldre. Målet med reformen er flere gode leveår der den aldrende befolkningen beholder god helse lengre og i større grad mestrer eget liv, pårørende som ikke blir utslitt og ansatte som opplever at de har et godt arbeidsmiljø der de får brukt sin kompetanse og gjort en faglig god jobb. Det er også et mål å redusere uønsket variasjon i kvaliteten på tilbudet mellom og i kommuner.

Arbeidet skal omhandle de grunnleggende forholdene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og felleskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. For å få innspill til reformen, arrangeres det dialogmøter med eldre og pårørende, ansatte og ledere i kommunene, frivillige, fagfolk og forskere. Gjennom denne prosessen er målet å få fram eksempler på tiltak som har vist god effekt og som andre kommuner kan gjennomføre, forslag til verktøy som kommuner kan bruke i endringsarbeidet og forslag til tiltak fra statens side som kan understøtte kommunenes endringsarbeid.

Arbeidet skal bygge videre på de stortingsmeldinger og strategier som er fremmet tidligere, bl.a. Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle, samt regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn Flere år – flere muligheter og Omsorg 2020. Det planlegges å fremme en stortingsmelding våren 2018 der det gis en oppsummering og statusoversikt over igangsatte tiltak, og hvor det fremmes forslag til nye tiltak og virkemidler i reformarbeidet. Det tas sikte på at reformen settes i verk nasjonalt fra 2019.

Omsorg 2020

Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020. Den omfatter tiltak for å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i omsorgstjenestene, samtidig som den skal legge til rette for en langsiktig omstillingsprosess som kan sikre nyskaping og utvikling av nye og forbedrede løsninger i sektoren. Følgende hovedsatsingsområder løftes fram for 2018:

Forsøk med statlig finansiering

1. mai 2016 startet forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene i seks kommuner. Forsøket varer i tre år.

I forsøket skal det prøves om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Forsøket vil gi nyttige erfaringer i utviklingen av tjenestene.

Helsedirektoratet har hatt ansvaret for utredningsprosjektet og er også ansvarlig for gjennomføringen av forsøket. Forsøket følgeevalueres. Første evalueringsrapport, nullpunktmålingen, forelå i desember 2016. Neste rapport vil foreligge ved årsskiftet 2017/2018. Det foreslås bevilget om lag 1 274,2 mill. kroner til forsøket i 2018. Det vises til nærmere omtale på post 21 og post 65.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser ble i 2014 styrket betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Tilsagnsrammen de siste fire årene har også ligget høyt på henholdsvis 2500 plasser i perioden 2014–2016 og 3100 plasser i 2017. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Stortinget har derfor vedtatt å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser f.o.m. 2021 til kun å omfatte plasser som gir netto tilvekst. Det er vedtatt en overgangsordning for perioden 2017–2020. I denne perioden kan deler av tilskuddet også benyttes til å fornye eksisterende bygningsmasse gjennom utskifting og renovering. Det foreslås bevilget 152,5 mill. kroner som første års utbetaling av innvilgede tilskudd i 2018. I budsjettet for 2018 legges det til rette for å gi tilsagn om tilskudd til om lag 1800 plasser. Det vises til post 63 for nærmere omtale.

Løpende plansamarbeid med KS

Regjeringen og KS skal kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger innenfor planperioden for Omsorg 2020. KS har gjennomført en undersøkelse av kommunenes utbyggingsplaner og behovsanslag fram mot 2030, og har med støtte fra departementet kartlagt tilstanden ved eksisterende sykehjemsbygg og omsorgsboliger med hensyn til bl.a. levetid og egnethet i møte med framtidens brukere.

Regjeringen og KS vil sammenholde tilgjengelig materiale med sikte på nærmere analyser av behovet i årene framover og som grunnlag for fastsettelse av investeringsrammen i framtidige års budsjett. Planarbeidet forankres i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS.

Dagaktivitetstilbud for personer med demens

Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dokument 8:53 (2015–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020.

Som del av Demensplan 2020 videreføres tilskuddsordningen til dagaktivitetstilskudd for personer med demens. For 2018 legges det til rette for 350 nye plasser. Det driftes om lag 3450 plasser med støtte fra tilskuddsordningen. Med utgangspunkt i tidligere anslag er det behov for i underkant av 5100 flere aktivitetsplasser. Det vises til post 21, 62, 68, 71 og kap. 780, post 50, for nærmere omtale av tiltakene i Demensplan 2020.

Menn i helse

Det foreslås å øke bevilgningen til Menn i helse med 2 mill. kroner, som vil gi en samlet bevilgning på 6 mill. kroner i 2018. Menn i helse har til formål å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren, og er ett av de mest vellykkede tiltakene for å rekruttere menn til helse- og omsorgssektoren i Norge. Menn utgjør i dag om lag 10 pst. av årsverkene i omsorgstjenestene. Menn i helse er i 2017 etablert i 11 fylker og har siden 2013 blitt utvidet med 2–3 nye fylker hvert år. Økningen i bevilgningen vil gjøre det mulig å øke utvidelsestakten til 3–4 nye fylker hvert år. Det vises til post 21 for nærmere omtale.

Fallforebygging

Det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til å utvikle et e-læringsprogram om fallforebygging. Formålet er å øke kompetansen om fallforebygging blant ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjem. Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Undersøkelser viser at fallskader kan forebygges. Tiltaket skal bidra til å redusere hoftebrudd i tråd med målsettingen som følger av Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter.

Bruker- og pårørendeundersøkelser

Det er behov for mer kunnskap om hva brukerne og de pårørende mener om omsorgstjenestene. Arbeidet med en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse gjennom et nasjonalt program starter derfor opp høsten 2017. Programmet ledes av Helsedirektoratet med deltakere fra KS, Kommuneforlaget, Oslo kommune og Folkehelseinstituttet. Det bevilges 3,8 mill. kroner til arbeidet i 2018. Det vises til post 21 for nærmere omtale.

Kompetanseløft 2020

Kompetanseløft 2020 har som formål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste, og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2020 følger opp Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, og Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020).

Regjeringen bevilget om lag 300 mill. kroner til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene i 2016, fordelt på Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten på post 21, tilskudd til fagskoleutdanning på post 60, kompetanse- og innovasjonstilskuddet på post 68, og lønnstilskudd til avansert klinisk sykepleie på kap. 762, post 63. Nærmere 4300 kandidater fullførte en grunn- eller videreutdanning med tilskudd fra de fire ovennevnte ordningene i 2016. I tillegg var 9400 personer under utdanning. Helsedirektoratet har estimert at om lag 6300 av disse var nye kandidater i 2016. Bevilgningen til formålet ble økt til om lag 325 mill. kroner i 2017.

Det foreslås å øke bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 25 mill. kroner, fordelt på 19 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet på post 68 og 6 mill. kroner til Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten på post 21. Dette vil gi en samlet bevilgning til formålet på om lag 350 mill. kroner i 2018. Se for øvrig omtale av økt bevilgning til lønnstilskudd til avansert klinisk sykepleie på kap. 762, post 63.

Gjennom Kompetanseløft 2020 samles tiltak knyttet til kompetanseheving, rekruttering og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltakene omfatter alle nivå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og favner bredt. Tiltakene i Kompetanseløft 2020 er omtalt under kap. 761, 762, 765 og 769. Se også omtale av ledelse nedenfor. Samlet foreslås det bevilget om lag 1,5 mrd. kroner til Kompetanseløft 2020 i 2018.

Kompetanseløft 2020 består av følgende strategier:

1. Sikre god rekruttering og stabil bemanning av helse- og sosialfaglig personell

Det er gjennomført flere rekrutteringstiltak i kommunene i 2016. Rekrutteringsprosjektet Menn i helse og prosjekt Jobbvinner, som startet høsten 2016, har fokus både på å markedsføre kommunale tjenester som attraktive arbeidsplasser og samarbeidet mellom kommuner og utdanningsinstitusjoner for å endre negative holdninger blant studenter om å søke arbeid i kommunene. Tilskuddet til rekruttering av psykologer har bidratt til økning av årsverk for psykologer i kommunene. Midler fra kompetanse- og innovasjonstilskuddet blir bl.a. benyttet av kommunene til desentraliserte utdanningsløp, som har vist seg å være særlig effektivt for å sikre rekruttering og stabil bemanning i områder som ligger langt fra utdanningsinstitusjoner.

2. Sikre at grunn-, og videreutdanningene har god kvalitet og er tilpasset tjenestens behov

Det har i 2016 vært oppstart av en rekke større utredninger knyttet til bl.a. mulig etablering av nye kliniske videreutdanninger på mastergradsnivå for sykepleiere, og gjennomgang og vurdering av om dagens videreutdanninger for sykepleiere møter behovet i tjenestene. Pilotprosjektet med nasjonal deleksamen for sykepleierutdanningen er gjennomført, og tiltaket er nå permanent.

3. Heve kompetansen hos de ansatte med mål om styrket forskning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis

Det pågår nærmere 30 tiltak knyttet til kompetanseheving av ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Disse omtales enkeltvis under de respektive postene.

4. Legge til rette for tjenesteutvikling, teamarbeid og innovasjon

Både utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester og kunnskaps- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenestene bidrar med oppdatert kunnskap som kan styrke kompetanse og kvaliteten i tjenestene innenfor egne kompetanseområder. Det har i 2016 vært tilfredsstillende aktivitet ved sentrene, både når det gjelder publikasjoner og presentasjoner, samt arrangementer på de respektive sentrenes fagområder. Det er planlagt oppstart med primærhelseteam og oppfølgingsteam i kommunale helse- og omsorgstjenester i 2018.

5. Bidra til god praksis, faglig utvikling, større faglig bredde og kunnskapsspredning

Det har i 2016 vært stor aktivitet i kommunene om kompetanseutvikling. Resultater fra bruken av kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd viser en økning i utdanning for ansatte innen både helsearbeiderfaget, fagskoler, bachelorutdanninger og videre- og mastergradsutdanninger. Helsedirektoratet antar at et høyere utdanningsnivå vil bidra til forbedret praksis og faglig utvikling. Faglig bredde kan vurderes både gjennom variasjon av faggrupper i tjenesten og gjennom konkrete tiltak for å tilføre nye behandlings- og oppfølgingsmetoder. Musikkbasert opplæringsprogram er et eksempel på det siste. Oppstart av Mitt livs ABC høsten 2016 viser, ifølge Helsedirektoratet, et lenge etterspurt opplæringstilbud til ansatte som arbeider med mennesker med utviklingshemming.

6. Bidra til bedre ledelse gjennom målrettet satsing på økt lederkompetanse

Det har i 2016 vært stor aktivitet og interesse i kommunene for å delta i lederopplæring gjennom Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, der den store tilsøkningen ifølge Helsedirektoratet er et signal om at kommunale og fylkeskommunale ledere innenfor helse- og omsorgstjenesten ønsker økt kompetanse i ledelse med bakgrunn i de store utfordringene som tjenestene står overfor i årene som kommer.

Ledelse

Det er behov for å styrke lederkompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. God ledelse er en forutsetning for tjenester av god kvalitet, og er av stor betydning for hvordan tjenestene greier å håndtere utfordringene de står overfor. Store deler av tjenestene består av store og komplekse virksomheter som stiller store krav til ledelse, samtidig som høy deltidsbruk tilsier at hver leder har mange ansatte å følge opp. I tillegg har tjenestene et stort behov for faglig utvikling, nye samarbeidsformer og innovasjon.

Regjeringen vil øke lederkompetansen i tjenestene, som del av Kompetanseløft 2020. Gjennom Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten tilbys ledere i den kommunale- og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten en utdanning skreddersydd behovet i sektoren. Erfaringene fra første kull tyder på at utdanningen treffer godt og oppleves som nyttig. Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner i 2018. Se nærmere omtale under kap. 761, post 21, kap. 765, post 21, og kap. 770, post 70.

Nasjonal ledelsesutvikling i helseforetakene (NLU) og KS ble i 2015 og 2016 tildelt midler for å samarbeide om å utvikle mulige tiltak for å styrke lederskap i helse- og omsorgstjenesten. Satsingen skal bl.a. bidra til å styrke ledelsen og samhandlingen på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. Se nærmere omtale under kap. 762, post 21.

Andre saker

Fribeløp og egenandeler på sykehjem

Langtidsbeboere på sykehjem som uten selv å ønske det legges på dobbeltrom, får redusert egenandel gjennom at det tilstås et fribeløp. For å oppdatere fribeløpet i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette justeres fra 38 300 kroner til 39 300 kroner med virkning fra 1. januar 2018.

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester ble i 2017 endret som følge av økningen i det generelle prisnivået. For å oppdatere fribeløpet før beregning av vederlag for opphold i institusjon i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette fastsettes til 8200 kroner med virkning fra 1. januar 2018. Samtidig foreslås det å justere maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med samlet inntekt under 2 G fra 200 kroner til 205 kroner. For hhv. korttidsopphold og dag- og nattopphold på institusjon, foreslås det å endre maksimal egenandel fra 155 kroner til 160 kroner per døgn. Satsen for dag/ nattopphold beholdes på 80 kroner.

Justeringene medfører ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunene.

Unge personer med nedsatt funksjonsevne i sykehjem

Unge personer med nedsatt funksjonsevne bør ikke bo i institusjoner beregnet for eldre. Med institusjon regnes primært somatiske sykehjem. Kommunene skal melde fra til fylkesmennene om antallet personer under 50 år som er innskrevet på langtidsopphold i sykehjem. Fylkesmennene skal på bakgrunn av innmelding fra kommunene veilede kommunene for å finne en tilfredsstillende løsning. Fylkesmennene rapporterer 107 personer under 50 år innskrevet for langtidsopphold i syke- og aldershjem i 2016. Antallet varierer noe fra år til år, men har vist en svak nedadgående tendens de siste årene. Fylkesmennenes oversikt viser at det var 23 av de 107 som ønsket et annet botilbud. Av disse hadde 12 personer en konkret flytteplan. En kontaktgruppe med representanter fra Norges handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området.

Hjelpemidler

Et ekspertutvalg har foretatt en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken. Utvalget leverte rapporten En mer effektiv og framtidsrettet hjelpemiddelformidling – for økt deltakelse og mestring i februar 2017. Rapporten har vært på alminnelig høring. Utvalget har vurdert dagens system opp mot framtidens krav, herunder hvordan sikre hensiktsmessige løsninger på ulike livsarenaer. Sentralt for utvalget har vært å finne løsninger som ivaretar brukernes behov på en god måte. Utvalget foretok også en vurdering av ansvarsdelingen mellom staten og kommunene på området. Regjeringen mener det bør arbeides videre med sikte på å gjennomføre ansvarsendringer for enkle og høyfrekvente hjelpemidler som er sterkt integrert i pleie- og omsorgsoppgavene i kommunene, samt for tilrettelegging av bolig. Det skal også utredes endringer av ansvar for velferdsteknologi. Forslagene vil kunne bidra til en mer effektiv hjelpemiddelformidling, og er også i tråd med målet om å gi kommunene økt ansvar og myndighet. Det må vurderes hvordan brukernes rettigheter kan sikres ved økt kommunalt ansvar. Arbeids- og sosialdepartementet vil også gjennomføre en evaluering av dagens ordning med formidling av høreapparat og ortopediske hjelpemidler i tråd med utvalgets forslag. Utvalgets øvrige forslag vil det jobbes videre med i dialog med de berørte parter. Det videre arbeidet er nærmere omtalt i Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 732 (2016–2017), 13. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen inkludere forholdene ved norske sykehjem i sine rapporter til internasjonale menneskerettighetsorganer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:56 S (2016–2017), jf. Innst. 279 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket følges opp gjennom at Helse- og omsorgsdepartementet vil ved rapportering til internasjonale menneskerettighetsorganer rapportere om forholdene ved norske sykehjem og om den eldre andelen av befolkningen, der det er naturlig.

Vedtak nr. 93 (2015–2016), 3. desember 2015:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det fastsettes regler for medikamentgjennomgang ved alle sykehjem.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 28 (2014–2015), jf. Innst. 151 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at krav til legemiddelgjennomgang i sykehjem ble forskriftsfestet i legemiddelhåndteringsforskriften (Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp). Kravet gjelder fra 1. januar 2017.

Vedtak nr. 126 (2016–2017), 9. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017).

Regjeringen har satt i verk en rekke ulike tiltak for å nå målsettingen om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet.

Regjeringen har inngått samarbeidsavtale med KS og Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og KS Bedrift om leveranser av helse- og sosialtjenester. Avtalen fastsetter prinsippene for overordnet strategisk samarbeid mellom staten, KS og ideell sektor knyttet til ideell sektors leveranser av tjenester på helse- og sosialområde etter avtale.

I forlengelsen av samarbeidsavtalen utarbeidet regjeringen i 2015 en tiltaksplan som tar sikte på å bedre rammevilkårene for ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten. Ved foretaksmøte i januar 2016 ble de regionale helseforetakene pålagt å:

  • vurdere bruk av tidsubestemte avtaler med oppsigelsesadgang (løpende avtaler)

  • vurdere hvordan representanter for tjenesteyterne i større grad kan involveres i drøfting av kvaliteter som bør etterspørres i anskaffelser av konkrete tjenester

  • inngå tettere samarbeid om planlegging og faglig utvikling med tjeneste-leverandørene

  • vurdere bruk av konkurranser der pris er fastlagt.

De mulighetene EØS-regelverket gir for å legge til rette for at ideelle organisasjoner skal forbli viktige leverandører av helse- og omsorgstjenester, skal utnyttes. De nye reglene presiserer at det er mulig å legge vekt på kvaliteter ved tilbudet, noe de ideelle tradisjonelt har vært gode på.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av den nye loven om offentlige anskaffelser, er det innhentet en nærmere utredning av handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester. Utredningen legger til grunn at det på visse vilkår kan være anledning til å reservere konkurranse om kontrakter for ideelle virksomheter. Dette handlingsrommet vil bli utnyttet og det tas sikte på å utarbeide veileder for hvordan oppdragsgivere kan gå fram for å benytte handlingsrommet. Saken er blitt drøftet på et dialogmøte med KS og ideell sektor, og regjeringen inviterte til et tett samarbeid med paraplyorganisasjonene.

Paraplyorganisasjonene er invitert til å foreslå konkrete tiltak.

Det foreslås videre å etablere en tilskuddsordning for dekning av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning fra 2018. Dette er en oppfølging av anbefalingene i NOU 2016: 12 Ideell opprydding som vil styrke konkurranseevnen og bedre rammevilkårene for mange ideelle organisasjoner. Det vises til nærmere omtale under kap. 732, post 70.

Når det gjelder den kommunale helse- og omsorgstjenesten, så er det kommunen som er ansvarlig for å organisere sitt tjenestetilbud ut fra lokale forhold og behov. Slik helse- og omsorgstjenesteloven i dag er utformet, har ikke staten adgang til å pålegge kommunene bruk av ideelle leverandører. Informasjonsarbeid rundt kommunenes handlingsrom vil imidlertid kunne påvirke bruk av en større andel ideelle leverandører. Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet om å sette i gang et utredningsprosjekt med sikte på kartlegging av ideell tjenesteproduksjon innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og årsaker til at kommunene velger eller velger bort ideelle aktører som leverandør av kommunale helse- og omsorgstjenester.

Det er tatt initiativ overfor ESA for å få avklart rettslig om det er anledning til å yte tilskudd til ideelle aktører som leverer tjenester til rusavhengige.

Det er utarbeidet en veileder om Brukervalg i kommunal tjenesteyting. Veilederen tar sikte på å legge til rette for et større mangfold av løsninger, og involvere ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører og næringsliv i arbeidet med å møte framtidas helse- og omsorgsutfordringer.

Videre pågår en sak for ESA om sykehjem utøver tvang i et slik omfang at kontrakter om sykehjemsplasser kan reserveres for ideelle. Utfallet av denne saken vil gi en viktig avklaring for kommunene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker tilskudd og driftsutgifter til ulike utviklingstiltak innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Oppfølgingen av Omsorg 2020 skal prioriteres. Viktige områder er kvalitet i tjenestetilbudet, ledelse og organisering, saksbehandling, rekruttering og kvalifisering av personell og bedre system for dokumentasjon, statistikk og rapportering.

Det foreslås å flytte:

  • 1,8 mill. kroner fra kap. 740, post 01, knyttet til fordeling av kompensasjon for pensjonspremie, jf. omtale under den posten.

  • 2 mill. kroner til kap. 714, post 21, knyttet til regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn.

  • 1 mill. kroner til kap. 740, post 01, knyttet til fast oppgave med forvaltning av tilskuddsordninger.

Bevilgningen foreslås styrket med 6 mill. kroner til nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. Forslaget er en del av regjeringens satsing på grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenesten.

Videre foreslås det å styrke Antibiotikasenter for primærhelsemedisin med 1 mill. kroner og tiltaket Menn i helse med 2 mill. kroner.

For å styrke andre prioriterte tiltak foreslås bevilgningen redusert med til sammen 5,2 mill. kroner. 1 mill. kroner er knyttet til avvikling av nettsiden fritid for alle og 4,2 mill. kroner knyttet til avviklingen av Helse og omsorg i plan.

Fylkesmennene

Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til tiltak knyttet til fylkesmennenes oppfølging av regjeringens samlede omsorgspolitikk, Omsorg 2020, herunder investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser og Demensplan 2020, og Kompetanseløft 2020. Fylkesmennene har videre ansvaret for det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet.

Fylkesmennene skal ha oversikt over og følge utbyggingen av heldøgns omsorgsplasser, samt følge opp tiltak for å bedre kvaliteten i omsorgstjenestene. Videre har fylkesmennene utviklingsoppgaver knyttet til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell med fokus på ledelse og kompetanseutvikling.

Utgifter til faglige kurs og konferanser som fylkesmennene holder på regionalt nivå innen omsorgssektoren, dekkes også over bevilgningen.

Omsorg 2020

Statlig finansiering av omsorgstjenestene

Bevilgningen dekker utrednings- og gjennomføringskostnader, samt følgeevaluering av forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Forsøket startet 1. mai 2016 i seks forsøkskommuner og varer i tre år. I forsøket skal det prøves om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Forsøket gjennomføres iht. plan. Første evalueringsrapport, nullpunktmålingen, er levert. Forsøkskommunene har oppdatert vedtak etter tildelingskriteriene som gjelder i forsøket og finansieringsmodell er implementert. Det er bl.a. jobbet med EPJ-løsninger, arbeidsrutiner og klart språk.

Helsedirektoratet har hatt ansvaret for utredningsprosjektet og er også ansvarlig for gjennomføringen av forsøket. I 2017 ble det bevilget 8 mill. kroner til gjennomføringen og evalueringen. Bevilgningen foreslås videreført i 2018. Enkelte kommunale administrasjonskostnader dekkes også over post 65. Se for øvrig omtale under post 65.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Bevilgningen dekker kostnadene ved å følgeevaluere endringene i pasient- og brukerrettighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2015, jf. Prop. 86 L (2013–2014) og Innst. 294 L (2013–2014). Endringen gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

Evalueringen av lovendringen ble satt i gang i mai 2015 og vil avsluttes i løpet av 2017. KS er involvert i arbeidet gjennom konsultasjonsordningen. Bevilgningen videreføres i 2018 til oppfølging av evalueringen.

Det vises til omtale om opplæring tilknyttet tiltaket under post 68.

Pårørendeprogrammet

Formålet med Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk 2014–2020 (Pårørendeprogrammet) er å bedre vilkårene for den uformelle omsorgen, samt å bidra til å bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen.

Det ble i 2017 bevilget 11 mill. kroner til Pårørendeprogrammet. Som del av programmet er Helsedirektoratet i gang med kunnskapsinnhenting og et flerårig utviklingsarbeid sammen med kommuner, og er i dialog med organisasjoner for å utvikle tiltak for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk. Helsedirektoratet har utarbeidet en pårørendeveileder for helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet samarbeider med Fylkesmennene og ulike kompetansesentre for å gjøre veilederen og anbefalingene kjent i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet har laget implementeringsmateriell (film, presentasjoner, artikler på helsenorge.no), og vil vurdere behov for å utarbeide ytterligere materiell.

I 2013 ble det etablert en tilskuddsordning som skal bidra til å utvikle kommunale modeller for å forbedre pårørendes situasjon, synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver gjennom f.eks. fleksibel avlastning, opplæring, råd og tilpasset veiledning, sosiale nettverk, omsorgslønn mv. Prosjektene dreier seg bl.a. om utvikling av fleksibel avlastning, veiledning av pårørende/foreldre, familieråd, søskengrupper, pårørendekurs, nettverksbygging og møteplasser. I 2017 ble tilskuddet prioritert til prosjekter for å utvikle modeller for fleksible og tilrettelagte avlastningsordninger.

Stortinget har vedtatt et forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven om styrket pårørendestøtte. Bestemmelsen trer i kraft 1. oktober 2017. Det vises for øvrig til omtale av endringer i pleiepengeordningen i Arbeids- og sosialdepartementets budsjettproposisjon.

Det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til utvikling av bruker- og pårørendeundersøkelser, jf. omtale under kvalitetsindikatorer. Samlet sett foreslås det bevilget 11 mill. kroner til Pårørendeprogrammet i 2018. Det foreslås at mindreårige barn som pårørende tas inn i Pårørendeprogrammet.

Mobilisering mot ensomhet

Regjeringen har som mål å forebygge ensomhet og tilbaketrekning blant eldre.

Det foreslås å bevilge midler til følgende tiltak:

Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy

Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for møteplasser og samhandling mellom generasjoner gjennom utvikling og utprøving av teknologiske verktøy. I 2015 mottok fire landsdekkende frivillige organisasjoner tilskudd. Nasjonalt senter for e-helseforskning gjennomfører en følgeevaluering. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Det ble for 2017 bevilget 3 mill. kroner til utvikling og utprøving av teknologiske verktøy. Bevilgningen foreslås videreført i 2018. Tiltaket inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Se kap. 701, post 21, for en helhetlig omtale av programmet.

Aktivitet for seniorer og eldre

Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning, og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser. Tiltaket bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 i FNs bærekraftsmål.

Kommuner og ideelle/frivillige organisasjoner kan søke. Det ble i 2017 åpnet for at Tjukkasgjengen kan søke på tilskuddet. Det er god søkning til tilskuddet. I 2017 var det i underkant av 240 søknader til de utlyste midlene, med et samlet søknadsbeløp på 96 mill. kroner. Ordningen har bidratt til igangsetting og videreutvikling av mange gode og noen innovative prosjekt. Prosjektene handler bl.a. om opprettelse eller videreutvikling av møteplasser som aktivitetssentre og seniorsenter, men det er også gitt støtte til aktivitetsgrupper av ulike slag, møteplasser på tvers av generasjoner og kulturer, og til aktiviteter der de eldre stimuleres til å bidra med sine ressurser i frivillig arbeid.

Mat, matlaging og måltider er relevante aktiviteter som kan skape gode relasjoner. Helsedirektoratet skal som oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) vurdere i hvilke tilskuddsordninger knyttet til mobilisering mot ensomhet det kan være relevant å synliggjøre matlaging/måltidsfellesskap.

Tilskuddsordningen utløser mye aktivitet og engasjement. Fordi aktivitetssentre/seniorsentre/eldresentre, i regi av kommune eller frivillige har vært etablert i mange kommuner langt tilbake i tid, kan det være vanskelig å skille effekten av tilskuddsordningen fra andre tiltak eller ordninger i kommunene. Det er behov for å evaluere ordningen. Evalueringen bør bl.a. trekke sammenlikninger mellom kommuner som får tilskudd og kommuner som ikke får eller ikke søker om tilskudd.

Det ble i 2017 bevilget 18,8 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås at midlene videreføres på samme nivå i 2018, hvorav 0,5 mill. kroner avsettes til en evaluering av tilskuddsordningen.

Flere år – flere muligheter, regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn

Som oppfølging av regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, har Helsedirektoratet satt i gang flere utviklingsprosjekter som skal bidra til aktive eldre og mer aldersvennlige lokalsamfunn. For å styrke medvirkning og deltakelse fra eldre innbyggere i samfunnet, er det innledet et forskningssamarbeid med tre kommuner (Eidskog, Sarpsborg og Sagene bydel). Forskningsprosjektene skal bl.a. kartlegge hvordan kommunene forbereder seg på en aldrende befolkning med utgangspunkt i et bredt folkehelseperspektiv, samt utrede eldres helse, livskvalitet og deltakelse dersom flere enn i dag velger å jobbe til de fyller 70 år. Helsedirektoratet vil avholde en erfaringskonferanse høsten 2017 og følge opp forskningsprosjektene med vekt på kommuner og fylkeskommuners arbeid for å utvikle aldersvennlige samfunn. Det foreslås å videreføre 2 mill. kroner til utviklingsarbeidet i 2018. Midlene foreslås flyttet fra kap. 761, post 21, til kap. 714, post 21.

Frivillighetsstrategien

Helse- og omsorgsdepartementet har i fellesskap med Frivillighet Norge og KS utarbeidet en nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet 2015–2020. Strategien ble lansert i 2015. I 2017 har partene arbeidet for å spre informasjon om strategien, og oppfordret kommunale myndigheter og frivillige organisasjoner til å utvikle lokale strategier for frivillighet.

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Det ble i 2013 satt i gang en nasjonal sertifiseringsordning av livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre. Formålet med ordningen er å styrke den aktive omsorgen og sette brukernes sosiale og kulturelle behov i sentrum. Tiltaket skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det, får opplæring, støtte og veiledning til å sette i system aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer. Det er lagt opp til en gradvis spredning av tilbudet i perioden 2013–2020. 24 nye sykehjem er blitt sertifisert som Livsgledesykehjem i 2016, og 26 ble resertifisert. Ved ytterligere 28 sykehjem er det satt i gang en prosess hvor målet er livsgledesertifisering. Stiftelsen Livsglede for eldre har som mål at halvparten av landets sykehjem skal være livsgledesertifisert innen 2020.

Det ble i 2017 bevilget 5,5 mill. kroner til stiftelsen Livsglede for eldre og livsgledesertifisering av sykehjem. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til stiftelsen Livsglede for eldre til livsgledesertifisering av sykehjem og annet utviklingsarbeid i 2018. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020 og i Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet.

Frivillighetskoordinatorer

Formålet med bevilgningen er å bidra til økt kompetanse i å koordinere og lede frivillige. Det gis støtte til opplæring av koordinatorer for frivillig arbeid og spredning av opplæringsprogrammet Omsorg ved livets slutt – en verdig alderdom gjennom Verdighetssenteret i Bergen. Koordinatorutdanningen skal bidra til økt kunnskap om å mobilisere og lede frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet. Målgruppen er ledere og medarbeidere som samarbeider med frivillige i omsorgstjenestene.

I 2016 arbeidet senteret innen eldreomsorg, demensomsorg, palliasjon og frivillighet. Frivillighetskoordinering – eldreomsorg (FRI) hadde tre fulltallige kurs, med bl.a. deltakere fra åtte kommuner. Omsorg ved livets slutt – en verdig alderdom (OLS) hadde to fulltallige kurs. Siden starten har kurset hatt deltakere fra 85 kommuner i 18 fylker. Verdighetssenteret driver fagutvikling på flere felt, bl.a. er det satt i gang et nytt kursprogram kalt Akuttmedisinsk eldreomsorg.

I 2017 ble det bevilget 7 mill. kroner til Verdighetssenteret. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Verdighetssenteret i Bergen til disse tiltakene i 2018. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2020 og i Nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet.

Teknologier for trygghet og mestring

Helsedirektoratet inngikk i juli 2014 en avtale med KS om videreutvikling av verktøyet Veikart for velferdsteknologi og Velferdsteknologiens ABC.

Veikart for velferdsteknologi ble i 2015 utvidet med nye verktøy og heter nå Veikart for tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi. Veikartet er et konkret verktøy for kommunene i gjennomføring av tjenesteinnovasjon, bl.a. i kommunenes omstillingsprosesser når pilotprosjekter skal gå videre til implementering og gevinstrealisering. Metodikken og verktøyet er godt mottatt av kommunene og har oppnådd gode effekter.

KS har i samarbeid med Sintef og Høgskolen i Sørøst-Norge utviklet Velferdsteknologiens ABC, som er en tverrfaglig opplæringspakke for ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har ansvar for å tilby opplæring i Velferdsteknologiens ABC til kommunene i sitt fylke, og vil starte opp dette i løpet av 2017.

Bevilgningen har i tillegg gått til følgeforskning, informasjon, veiledning mv. av kommuner og andre aktører i spredning og implementering av velferdsteknologi, og til et samarbeid med Leverandørutviklingsprogrammet om felles innovative anskaffelser på området.

Det ble bevilget 18,3 mill. kroner til satsingen over posten i 2017. Bevilgningen foreslås videreført i 2018.

Satsingen omfatter også tilskudd til utviklingskommuner gjennom kompetanse- og innovasjonstilskuddet på post 68 og av bevilgning på kap. 769, post 70. Samlet bevilgning til satsingen vil være om lag 41 mill. kroner i 2018.

Tiltaket inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram, som har som mål at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Se kap. 701, post 21, for en helhetlig omtale av programmet.

Demensplan 2020

Demensplanen er regjeringens 5-års plan for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Målet med Demensplan 2020 er å skape et mer demensvennlig samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Brukerne har hatt en sentral rolle i utvikling av planen.

Planen løfter fram nye tiltak, bl.a. knyttet til lovfesting av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens, opprettelse av brukerskoler for personer med demens, utvikle modeller for systematisk oppfølging etter diagnose, utvikle gode modeller for hjemmetjenester til personer med demens, utvikle opplæringspakke for demens for ulike samfunnssektorer og bedre kunnskapen om forekomsten av demens.

Planen viderefører også flere av tiltakene fra Demensplan 2015, som spredning av pårørendeskoler og samtalegrupper, implementering av opplæringspakker til ansatte gjennom Demensomsorgens ABC og utvikling av retningslinje og veileder på demensområdet.

Innhenting av bedre kunnskapsgrunnlag om brukerbehov hos personer med demens og deres pårørende er satt i gang. Dette skal danne grunnlag for å utvikle verktøy for større brukerinvolvering. Ulike former for brukerskoler for personer med demens testes nå ut i regi av det treårige utviklingsprosjektet om systematisk oppfølging etter diagnose.

Tilskudd til modellprogram for systematisk oppfølging etter diagnose ble utlyst høsten 2016 og det ble gitt tilskudd til 15 prosjekter. Utprøvingen vil omfatte bruk av veiledningsmateriell innenfor ulike arenaer og kommer i tillegg til Demensomsorgens ABC, som er implementert i de fleste kommuner allerede.

Høsten 2017 er det oppstart for utviklingsprosjektet om nye modeller for tjenester til hjemmeboende personer med demens. Helsedirektoratet, i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, gjennomfører det treårige modellutviklingsprogrammet hvor 14 kommuner har fått tilskudd. Kommunene skal prøve ut ulike arbeids- og organisasjonsformer av hjemmetjenestene til personer med demens. Hoveddelen av Nasjonal retningslinje om demens er nå ferdigstilt. Retningslinjen omfatter basisutredning for demens, medisinsk behandling og annen oppfølging av personer med demens og deres pårørende. Arbeidet med annen del av retningslinjen er også godt i gang. Denne omhandler demensutredning og lindrende behandling.

Det foreslås å videreføre bevilgningen over post 21 til Demensplan 2020 i 2018. Det vises videre til tilskudd knyttet til Demensplan 2020 over postene 62, 68 og 71, samt kap. 780, post 50.

Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC

Gjennom ABC-modellene Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC tilbys gratis studiemateriell til kommunene beregnet på bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper. Opplæringsmateriellet på Demensomsorgens ABC er revidert i 2016 med flere påbygningsmoduler og skal oppdateres til å omhandle lindrende behandling, tvungen helsehjelp og personsentrert omsorg. Det er bevilget 9,9 mill. kroner til formålet i 2017.

I 2016 har om lag 2500 personer fullført Eldreomsorgens ABC og om lag 6600 personer fullført Demensomsorgens ABC, ifølge Helsedirektoratets anslag. Per 31. desember 2016 har 96 pst. av landets kommuner tatt i bruk opplæringsprogrammene. Tiltaket foreslås videreført i 2018 som del av Kompetanseløft 2020 og Demensplan 2020.

Tilskudd til personer med nevrologiske skader og sykdommer

For å styrke organisasjoners arbeid med å formidle informasjon om nevrologiske skader og sykdommer, er det etablert en tilskuddsordning til informasjon og veiledningsarbeid i regi av brukerorganisasjoner. I 2016 mottok 26 brukerorganisasjoner tilskudd, med delvis innvilgelse pga. stort press på ordningen.

Senter for omsorgsforskning gjennomførte i 2015 en evaluering av tilskuddsordningen. Undersøkelsen viser at ordningen har bidratt til å styrke de aktuelle brukerorganisasjonenes veilednings- og informasjonsarbeid og gjennom dette styrket brukermedvirkning i tråd med målene i ordningen. I 2017 ble det bevilget 3 mill. kroner til ordningen. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

På bakgrunn av erfaringer fra Nevroplan 2015 har Senter for omsorgsforskning og tjenestedesignere utarbeidet en generell modell for tilpasset treningstilbud og dag-/aktivitetstilbud. Denne modulen vil foreligge i elektronisk format i Omsorgsbiblioteket høsten 2017. I 2017 ble det bevilget 1,8 mill. kroner til spredning og implementering av modellen. Det legges til grunn at det er behov for 1 mill. kroner til dette arbeidet i 2018.

Det ble i 2017 bevilget 1 mill. kroner i øremerkede midler til Hjernerådet. Formålet er å styrke Hjernerådets arbeid for å samordne informasjons- og opplysningsarbeid på nevrologifeltet og videreutvikle samarbeidet med brukerorganisasjoner, fagmiljøer og fagforeninger.

Det ble samlet bevilget 5,8 mill. kroner til tiltak på denne posten for å bedre tilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer i 2017. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Hjernerådet i 2018. Den øvrige bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner 2018. Midlene overføres til utvikling av bruker- og pårørendeundersøkelser, jf. omtale under kvalitetsindikatorer.

Det vises også til bevilgning til fagnettverk Huntington over post 75.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016), jf. Innst. 11 S (2015–2016), ble det bevilget 10 mill. kroner til å styrke tiltak som skal gi økt kompetanse i lindrende behandling. I 2017 ble:

  • 2 mill. kroner øremerket Verdighetssenteret. Midlene skal tilrettelegge for utvidet kursvirksomhet innen palliasjon og lindrende behandling.

  • 1,5 mill. kroner øremerket til organisasjonen Foreningen for barnepalliasjon.

  • 1,5 mill. kroner er øremerket til etablering av et videreutdanningstilbud innen barnepalliasjon for helsepersonell. Videreutdanning i barnepalliasjon for sykepleiere startet med første kull januar 2017 ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

  • 5 mill. kroner bevilget til oppfølging av Helsedirektoratets rapport Lindrende behandling og omsorg mot livets slutt, herunder utarbeidelse av veiledningsmateriale for ivaretakelse av personer i livets sluttfase, evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende omsorg, implementering av den nasjonale retningslinjen om lindrende behandling av barn og unge og utvikling og implementering av opplæringstiltak for lindrende behandling til personer med demens.

Arbeidet med veiledningsmateriell for ivaretakelse av personer i livets sluttfase ble satt i gang i 2015. Materiellet skal ferdigstilles sommeren 2018 og deretter implementeres. Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende omsorg ble ferdigstilt av Sintef høsten 2016. Evalueringen bekrefter antakelsen om at det i hovedsak er kreftpasienter som får særskilt organisert lindrende behandling, og at det er langt flere pasientgrupper som har behov for palliasjon. Utvikling og implementering av opplæringstiltak for lindrende behandling til personer med demens ble satt i gang i 2016. Lindrende behandling til personer med demens inkluderes i Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC. Det utvikles et e-læringsprogram for helsepersonell i møte med personer med demens. De to første modulene ferdigstilles høsten 2017.

Den nasjonale faglige retningslinjen i barnepalliasjon ble publisert i 2016. For å sikre bred og god implementering av retningslinjen nasjonalt, ble det bevilget penger til implementeringsarbeidet. Dette videreføres i 2018 med implementeringsmøter med alle regionsykehusene. Høyskolen i Oslo og Akershus har følgeevaluering av implementeringen.

Det foreslås å redusere den samlede bevilgningen i 2018 med 1 mill. kroner da veiledningsmaterialet tilknyttet lindrende behandling ferdigstilles medio 2018. Midlene foreslås overført til arbeidet med bruker- og pårørendeundersøkelser, jf. omtale under kvalitetsindikatorer. De øremerkede tilskuddene til Verdighetssenteret og Foreningen for barnepalliasjon og videreutdanningstilbud innen barnepalliasjon for helsepersonell videreføres. Tilskuddet inngår i Kompetanseløft 2020.

Offentlig utvalg om palliasjon

Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal gjennomgå og vurdere dagens palliative tilbud. Det skal vurdere innholdet i tjenestene, uavhengig av diagnose, alder eller andre forhold, gjennom hele sykdomsperioden og fram til livets avslutning. På denne bakgrunn skal utvalget foreslå tiltak som skal bidra til å styrke kvalitet, kompetanse, samhandling, faglig omstilling og nye arbeidsformer, samt tverrfaglig samarbeid. Pasientenes og de pårørendes behov skal stå i sentrum.

Utvalget avgir sin innstilling i form av en NOU innen 31. desember 2017.

Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge

Tilskuddsordningen har som formål å øke kunnskapen og gi informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom gjennom å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet. I 2017 mottok Foreningen for barnepalliasjon tilskudd. Foreningen har utarbeidet informasjonsmateriell, webside, film, foredrag og informasjonsbok om ventesorg.

Det ble i 2017 bevilget 2 mill. kroner til ordningen. Det foreslås at midlene videreføres i 2018. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Ledelse, rekruttering og fagutvikling

Styrking av ledelseskompetanse

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ble etablert i 2015. Oppdraget er gitt til Handelshøyskolen BI. Målgruppen er ledere i den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå. Det er god søknad til studiet. Utdanningen skal evalueres. Bevilgningsøkningen i 2016 ga rom for å utvide kapasiteten fra høsten 2016 til 160 studieplasser. Det ble i 2017 bevilget 10,2 mill. kroner til tiltaket over posten. Bevilgningen foreslås styrket med 6 mill. kroner i 2018. Tiltaket finansieres i tillegg med 5 mill. kroner over kap. 765, post 21, og 1 mill. kroner over kap. 770, post 70. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Tiltak for rekruttering: Menn i helse

Bevilgningen dekker tiltak for å rekruttere menn til omsorgssektoren.

For å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren, er det etablert et nasjonalt prosjekt basert på erfaringer fra prosjektet Menn i helsevesenet i Trondheim kommune. Modellen baserer seg på et samarbeid mellom kommune og Nav lokalt. KS har mottatt tilskudd til iverksetting og gjennomføring av prosjektet, i nært samarbeid med prosjektet i Trondheim. Menn i helse er i 2017 etablert i 11 fylker og har siden 2013 blitt utvidet med 2–3 nye fylker hvert år.

Det ble i 2017 bevilget 4 mill. kroner til tiltaket. Det foreslås å styrke det øremerkede tilskuddet til KS til prosjektet Menn i helse med 2 mill. kroner i 2018. Styrkingen vil gjøre det mulig å øke utvidelsestakten til 3–4 nye fylker hvert år. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Forebyggende hjemmebesøk

Formålet med satsingen er å sørge for at kommunene videreutvikler og øker den forebyggende og helsefremmende innsatsen overfor eldre.

I 2015 ble det gjort en sammenstilling av erfaringene fra det 3-årige utviklingsprogrammet for forebyggende hjemmebesøk, og det er utarbeidet en generisk modell gjennom et samarbeid med tjenestedesignere, prosjektledere for utviklingsprogrammet og forskere ved sentrene for omsorgsforskning.

Helse- og omsorgsdepartementet ga våren 2016 ut Rundskriv I-2/2016 Om forebyggende hjemmebesøk i kommunene, som beskriver hvordan kommunene kan bruke forebyggende hjemmebesøk som del av sitt tjenestetilbud til eldre. Tiltaket kan bidra til at flere eldre kan leve lenger i egen bolig.

Helsedirektoratet har våren 2017 gitt ut et veiledningsmateriell for forebyggende hjemmebesøk. Veiledningsmateriellet beskriver hvordan kommunene kan etablere og gjennomføre forebyggende hjemmebesøk.

Det ble i 2017 bevilget 2 mill. kroner til implementering av veilederen. Det foreslås 1 mill. kroner til utvikling av et e-læringsprogram for fallforebyggende arbeid, jf. omtale nedenfor. De øvrige midlene foreslås overført til arbeidet med utvikling av bruker- og pårørendeundersøkelser, jf. omtale under kvalitetsindikatorer.

Fallforebyggende arbeid

Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og fall er den hyppigste ulykkestypen hos eldre. Undersøkelser viser imidlertid at fallskader kan forebygges. For å øke kompetanse om fallforebygging blant ansatte i hjemmetjenester og på sykehjem, foreslås det 1 mill. kroner til å utvikle et e-læringsprogram om fallforebygging.

E-læringen skal ha et helhetsperspektiv på hva som påvirker fallrisiko og ha som utgangspunkt at fallforebygging så langt som mulig skal integreres i ADL-trening og hverdagsaktiviteter for brukeren/pasienten.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Det nasjonale kompetansesenteret for kultur, helse og omsorg skal i samarbeid med sentrale fag- og forskningsmiljøer, bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak og ivareta samspillet mellom forskning, innovasjon, utdanning og praksis. Det er etablert et partnerskap med Hunt forskningssenter (NTNU), Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Nord Universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag) (NU). Det er NU som administrerer tiltaket.

Det ble bevilget 3 mill. kroner til tiltaket i 2017. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Nord Universitet på vegne av partnerskapet for nasjonalt kompetansesenteret for kultur, helse og omsorg i 2018.

Miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang

Det ble i 2017 bevilget 5 mill. kroner for å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i omsorgstjenestene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Nord Universitet og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er hovedsamarbeidspartnere i utviklingen av opplæringsprogrammet.

Nord Universitet har siden 2015 utviklet opplæringsprogram for musikkbasert miljøbehandling for ansatte i helse- og omsorgstjenestene. I 2016 er opplæringsmateriell og nettsted for kurstilbudet utviklet og god spredning er oppnådd. Det er også utviklet et fagskoletilbud. Kursaktiviteter gjennomføres i alle landets helseregioner. Målet for 2017 er god spredning geografisk og mellom ansatte med ansvar for ulike brukergrupper, f.eks. personer med funksjonshemming, psykiske lidelser, eller rusproblemer.

Det foreslås at det øremerkede tilskuddet til Nord Universitet og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg videreføres i 2018.

Fritidsaktivitet med assistanse

I 2017 ble det bevilget 950 000 kroner til drift av nettstedet Fritid for alle, som skal bidra til spredning av resultater fra utviklingsprosjektet Støttekontakt, kultur og avlastning. Bevilgningen videreføres ikke i 2018.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015), ble det bevilget 2 mill. kroner i prosjektstøtte til Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen. Midlene skal bidra til å løfte kompetansen blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom forskning og undervisning. Senter for alders- og sykehjemsmedisin driver utstrakt undervisning og kursing i forbindelse med implementering av forskning i primærhelsetjenesten. I 2016 ble det gjennomført 32 undervisningsoppdrag med totalt nær 900 deltakere på ulike fagkonferanser og kurs. Videre har senteret flere forskningsprosjekter på sentrale temaområder som palliativ medisin, etikk og verdighet, smertevurdering- og behandling, samt aktiviteter og medikamentbruk. Det foreslås å videreføre det øremerkede tilskuddet til Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen i 2018.

Utprøving av teknologiske verktøy til barn med funksjonsnedsettelse og deres familier

Formålet med tiltaket er å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, slik at barn og unge med funksjonsnedsettelser enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter, og at foreldre lettere kan kombinere arbeid med omsorgen for barna. Aktivitetene skal støtte opp under den enkeltes habiliterings- og rehabiliteringsprosesser og bidra til å bygge kompetanse i bruk av velferdsteknologiske verktøy blant barn og unge med funksjonsnedsettelse. Fem kommuner fikk tilskudd over ordningen i 2016. Disse var Drammen, Horten, Risør, Sandnes og Trondheim. Nasjonalt senter for e-helseforskning vil gjøre en følgeevaluering av prosjektet i løpet av 2017. Det ble i 2017 bevilget 4 mill. kroner til dette tiltaket. Bevilgningen foreslås videreført i 2018. Tiltaket inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Se kap. 701, post 21, for en helhetlig omtale av programmet.

Kompetansehevende tiltak i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle Mitt livs ABC, et tiltak som skal styrke kompetansen hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Dette nasjonale kompetansetiltaket skal ta utgangspunkt i modellen til Demensomsorgens ABC. Helsedirektoratet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste aldring og helse i oppdrag å utvikle opplæringsmateriell. Opplæring i kommunene startet opp høsten 2016 med kommunene i Vest-Agder og implementeres fortløpende i kommuner i hele landet.

I 2017 ble det bevilget 6 mill. kroner til tiltaket. Bevilgningen til tiltaket foreslås videreført i 2018. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Senter for medisinsk etikk

Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (SME) skal sikre et langsiktig og helhetlig arbeid med utviklingen av den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

SME skal gjennom forskning, evaluering, undervisning og veiledning styrke etisk bevissthet og etisk kompetanse blant helsepersonell i hele helse- og omsorgstjenesten og videreutvikle arenaer, arbeidsmåter og verktøy for systematisk etisk refleksjon. Videre skal SME bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger og prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten, styrke tverrfaglighet og samarbeid på tvers av fagprofesjoner og tjenestenivåer, samt styrke bruker- og pårørendemedvirkning i en helse- og omsorgstjeneste med stadig større kompleksitet og flere etiske dilemma. Senteret skal også koordinere og kvalitetssikre kliniske etikk-komiteer i helseforetakene og bistå kommuner som ønsker å etablere kliniske etikk-komiteer.

Det ble i 2017 bevilget 3,2 mill. kroner som et øremerket tilskudd til Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo over kap. 769. Det foreslås at det øremerkede tilskuddet videreføres i 2018 over kap. 761, post 21. Tilskuddet skal forvaltes av Helsedirektoratet og ses i sammenheng med tilskuddet til nasjonal koordinering og fagutvikling av de kliniske etikkomiteer i helseforetakene. Det vises til kap. 781, post 79, for nærmere omtale.

Formidling av forskning og innovasjon

Det ble i 2017 bevilget 1 mill. kroner til Senter for omsorgsforskning sitt arbeid med å formidle kunnskap om forskning og innovasjon i omsorgssektoren. Sentrene har siden 2015 bl.a. driftet et omsorgsbibliotek som samler dokumentasjon fra innovasjonsprosjekter, utviklingsarbeid og resultater fra følgeforskning. Formidling av forskning og innovasjon må ses i sammenheng med sentrenes formaliserte samarbeid med utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i sin region, og deres oppdrag om å være et dokumentasjonssenter for forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid i omsorgssektoren. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Senter for omsorgsforskning til formidling av forskning og innovasjon i 2018.

Evaluering av Omsorg 2020

Omsorg 2020 skal følges opp med et evalueringsprogram. Evalueringen skal være resultatorientert og vil bl.a. se på hvordan nybyggede sykehjem og omsorgsboliger fungerer for dem som bor der, arbeider der og for pårørende og lokalsamfunnet. Evalueringen finansieres gjennom Norges forskningsråd. Det vises for øvrig til omtale under kap. 780, post 50.

Antibiotikaresistens

I tråd med føringene i Innst. 11 S (2015–2016) ble det bevilget 2 mill. kroner over kap. 761, post 21, til Antibiotikasenter for primærmedisin i 2017, jf. handlingsplanen mot antibiotikaresistens. Bevilgningen foreslås styrket med 1 mill. kroner i 2018 og skal nyttes til arbeidet med antibiotikaforskrivning rettet mot leger i sykehjem og andre heldøgns helseinstitusjoner. Antibiotikasenter for primærmedisin mottar også tilskudd på 4 mill. kroner over kap. 762, post 70, jf. omtale der.

Andre tiltak

Kvalitetsindikatorer

Regjeringen vil innføre kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren bl.a. basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Kvalitetsindikatorer er et av flere verktøy for å måle kvaliteten i tjenestene. Helsedirektoratet har ansvaret for å utvikle et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenestene.

Per august 2017 er det 19 indikatorer for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. I juni ble det publisert to nye indikatorer for omsorgssektoren. Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene. Målet er å etablere en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse. Det foreslås 3,8 mill. kroner til utviklingen av bruker- og pårørendeundersøkelser i 2018.

Noklus

Det ble i 2014 satt i gang et pilotprosjekt for å vurdere organiseringen av laboratorievirksomheten for brukere av hjemmetjenestene. Det er utviklet ulike modeller som er prøvd ut i tre fylker i 2014 og 2015. Hjemmetjenesteprosjektet må ses i sammenheng med arbeidet for å kvalitetssikre laboratorievirksomhet i sykehjem. Ved utgangen av 2016 deltok om lag 870 sykehjem i Noklus. Det ble arrangert 299 kurs for 3343 sykehjemsansatte, i tillegg til at mange gjennomførte e-læringskurs. Det ble i 2017 bevilget 8,8 mill. kroner til Noklus. Det foreslås å videreføre det øremerkede tilskuddet til Noklus i 2018.

Helse- og omsorg i plan

Etter- og videreutdanningstilbudet Helse og omsorg i plan ble etablert som et fireårig prosjekt i perioden 2012–2015, som oppfølging av Meld. St. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen. Fem høgskoler og universitet har vært involvert og gjennomført et etter- og videreutdanningsprogram koordinert av KS. Målgruppen har vært ansatte i kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og helseforetak med ansvar for planlegging av det lokale og regionale folkehelsearbeidet og helse- og omsorgstjenestene. Totalt har 654 studenter fullført studiet. De fleste studentene har hatt sitt arbeidssted i mellomstore og større kommuner.

Det er i 2017 bevilget 4,2 mill. kroner til Helse og omsorg i plan, etter at studietilbudet ble forlenget med ett år ekstra i studieåret 2016–2017. Tilskuddsordningen over denne posten avvikles i sin nåværende form i 2018. Helse- og omsorgsdepartementet vil i 2018 vurdere framtidig kompetansebehov og hvordan studietilbudet ev. kan videreføres.

Iplos

Iplos ble opprettet i 2006 og er per i dag et nasjonalt helseregister for de kommunale omsorgstjenestene. Registeret gir detaljert informasjon om tjenesteforbruk og utviklingstrekk.

9. juni 2016 vedtok Stortinget Prop. 106 L (2015–2016) Endringer i helseregisterloven m.m. om opprettelsen av et nytt kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Av proposisjonen går det fram at det er et mål at det nye registeret ikke skal medføre økt rapporteringsbyrde. KPR skal derfor etableres med utgangspunkt i de eksisterende registrene Kuhr og Iplos. Iplos vil fra KPR er opprettet, i sin helhet integreres i det personidentifiserbare registeret KPR. Se for øvrig omtale av KPR under kap. 701, post 21.

Helsedirektoratet vil være databehandlingsansvarlig og forvalter av det historiske Iplos. Det ble bevilget 11,4 mill. kroner til formålet i 2017. Bevilgningen foreslås videreført i 2018.

Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Bevilgningen dekker ulike kommunale kompetansetiltak.

Det foreslås å flytte 116 mill. kroner til ny tilskuddsordning til fagskoleutdanning over Kunnskapsdepartementets kap. 240, post 60.

Fagskoletilskudd

Tilskuddet til fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag har til hensikt å tilby personell med videregående opplæring innen helse- og sosialfag et videreutdanningstilbud. Tilskuddet forvaltes av fylkeskommunene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (NSD) viser at nærmere 900 personer fullførte en fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag i 2016. Samtidig viser tall at utdanningsaktiviteten økte fra om lag 2700 registrerte studenter i 2015 til om lag 2800 i 2016.

I oppfølgingen av Meld. St. 9 (2016–2017) om fagskoleutdanning vil det foreslås å opprette en ny tilskuddsordning til fagskoleutdanning på Kunnskapsdepartementets budsjett, som også vil omfatte fagskoleutdanning innenfor helse- og sosialfag. Det foreslås i den forbindelse å flytte 116 mill. kroner knyttet til tilskuddsordningen til fagskoleutdanningen innen helse- og sosialfag til den nye ordningen på kap. 240, post 60.

Kvalifisering av fremmedspråklige

Det ble i 2013 etablert en tilskuddsordning som skal stimulere til opprettelse av yrkesfaglig språkopplæring innenfor helsearbeiderfaget. Det ble gitt tilskudd til om lag 170 kursdeltakere i 2016. Det ble i 2017 bevilget 3,1 mill. kroner til ordningen. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Kurspakke for ufaglærte

Nasjonal kompetansesenter for aldring og helse har siden 2010 hatt i oppdrag å utvikle og tilby en kurspakke for ufaglærte. Formålet er opplæring av ufaglærte fram til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider, alternativt kompetansebevis for deler av opplæringen de har gjennomført. Siden oppstart i 2011 til utgangen av 2016 er det registrert 645 deltakere fra 18 fylker. Ved utgangen av 2016 hadde 285 av deltakerne bestått Vg3 skriftlig eksamen til helsearbeiderfaget og 152 bestått fagprøven og blitt helsefagarbeidere. Det ble i 2017 bevilget 5,8 mill. kroner til tiltaket. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Det foreslås at de to ordningene kvalifisering av fremmedspråklige og kurspakke for ufaglærte slås sammen i 2018, ved at førstnevnte blir videreført i sistnevnte ordning. De to ordningene har i all hovedsak hatt samme formål og målgruppe. En sammenslått ordning vil gi mer effektiv måloppnåelse gjennom en velutviklet modell for kvalifisering av ufaglærte med fremmedspråklig bakgrunn. Dagens deltakere i kvalifisering av fremmedspråklige skal ivaretas innenfor ordningen kurspakke for ufaglærte.

Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere

I 2016 ble det bevilget 4 mill. kroner til etablering av et nytt rekrutteringstiltak med formål å bidra til økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere til de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet ledes av KS i samarbeid med Fagforbundet og Norsk sykepleierforbund. Prosjektet bygger videre på de gode erfaringene fra Bli helsefagarbeider.

Helsedirektoratet vurderer at prosjektet har fått en god start, og at det er positivt at prosjektet kombinerer nye tiltak med videreføring av tiltak som har vist seg å ha gode effekter. Det er etablert piloter i Trøndelag og Hedmark for bedre mottak og undervisning av elever og studenter i praksisfeltet. Nettsted og elektronisk verktøykasse skal utvikles for å synliggjøre kommuner som arbeider godt med rekrutteringsutfordringene. Rekrutteringspatruljer er videreført for helsefagarbeiderutdanningen og etablert for sykepleierutdanningen. Nettsted for ungdom med informasjon om helsearbeiderfaget er blitt videreutviklet. Yrkeskonkurranse i helsearbeiderfaget ble i 2016 arrangert i Bergen med deltakere fra 14 fylker.

Post 61 Vertskommuner

Bevilgningen forslås redusert med 27,3 mill. kroner som følge av frafall av beboere.

Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. Kommunene må kunne legge dette fram for Helsedirektoratet på forespørsel.

Reduksjon i det øremerkede tilskuddet som følge av frafall av beboere

En del av vertskommunene vil pga. frafall av beboere, kunne få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi enkelte kommuner utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre vertskommuner mot brå inntektsbortfall, er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner ved frafall av beboere trekkes mer enn et fastsatt beløp knyttet til antallet innbyggere i kommunen. Skjermingsbeløpet per innbygger skal svare til beløpet som gjelder for overgangsordningen i inntektssystemet. Uttrekk av midler vil bli foretatt uavhengig av øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene. Den delen av tilskuddsreduksjonen som den enkelte kommune ikke blir trukket pga. skjermingsordningen, hefter ved denne kommunen de påfølgende år. Ordningen med 50 pst. uttrekk for kommuner, som ligger under dagens gjennomsnitt for vertskommunene samlet, videreføres. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år fram til alle beboere har falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet. Tilskuddet til den enkelte kommune settes ned i forhold til antall beboere som faller fra.

Post 62 Dagaktivitetstilbud

Bevilgningen dekker tilskudd til dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens.

Bevilgningen foreslås økt med 11 mill. kroner i 2018. Basert på oppdatert anslag og medregnet overført bevilgning fra 2017, legger budsjettforslaget til rette for om lag 350 flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i 2018.

Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dokument 8:53 (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.

Regjeringen har som målsetting å styrke satsingen på tilbudet til personer med demens. I 2012 ble det opprettet en tilskuddsordningen med formål om å legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud. Utbygging av tilpassede og fleksible dagaktivitetstilbud er en av hovedsatsingene i Demensplan 2020. Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gir mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte og avlastning for pårørende, i tillegg til å bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. Alle kommuner kan søke om tilskudd til dagaktiviteter, og tilskuddet utgjør om lag 30 pst. av kostnadene til en dagaktivitetsplass.

Det er anslått et behov for 9200 dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens. I 2015 ble det gitt tilskudd til 553 nye plasser. Det ble opprettet 641 nye plasser i 2016 med midler fra tilskuddet. Ved utgangen av august 2017 er det opprettet om lag 564 nye plasser. Siden opprettelsen av tilskuddet i 2012 fram til utgangen av august 2017 drives om lag 3450 plasser med midler fra tilskuddet.

Det er Helsedirektoratet som forvalter tilskuddet på vegne av departementet. Det er behov for økt kunnskap og informasjon om tilskuddsordningen. Helsedirektoratet har anmodet fylkesmannsembetene om å forsterke innsatsen for å spre informasjon og kunnskap om tilskuddsordningen og det mangfold som finnes av muligheter for innretning av dagaktivitetstilbud. Embetene er i tillegg bedt om å følge opp kommuner som ikke har søkt på ordningen. Tiltaket bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 i FNs bærekraftsmål.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 494 (2014–2015), 9. april 2015:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument nr. 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015).

Regjeringen tar sikte på i løpet av 2018 å sende på høring forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens, gjeldende fra 1. januar 2020.

Vedtak nr. 108.27 (2016–2017), 5. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å stimulere til en raskere oppbygning av dagtilbudet for demente innen lovkravet trer i kraft fra 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017), Innst. 2 S (2016–2017).

Det legges til grunn at dagens tilskudd sammenholdt med varslet plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens fra 2020, vil bidra til at kommunene bygger ut et tilstrekkelig tilbud de to påfølgende årene. Kommunene har sterke økonomiske insentiver til å bygge ut dagtilbud til demente, da dette kan bidra til å utsette bruk av dyre tjenester, avlaste pårørende, i tillegg til å gi bedre livskvalitet til brukere. Regjeringen vurderer at det ikke er behov for å øke tilskuddssatsen for å stimulere til raskere oppbygging av dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende personer med demens.

Post 63 Investeringstilskudd

Bevilgningen dekker investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008. Formålet med tilskuddet har vært å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester uavhengig av beboerens alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Tilskuddet forvaltes av Husbanken.

Mange gamle og uhensiktsmessige institusjonsplasser og omsorgsboliger har blitt fornyet med investeringstilskudd gjennom renovering eller utskiftning siden 2008. Dette har bidratt til å heve kvaliteten på tilbudet i kommunene. I årene framover blir det viktig å få flere heldøgns omsorgsplasser for å møte den store økningen i antallet brukere som vil komme fram mot 2030. Stortinget vedtok ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), en omlegging av ordning fra 2021. Fra dette året gis det kun tilskudd til plasser som gir netto tilvekst tilsvarende det antall plasser det er søkt tilskudd til. Kommunen må opprettholde netto tilveksten i 10 år fra søknadstidspunktet. Det er vedtatt en overgangsordning i perioden 2017–2020 hvor henholdsvis 20 pst., 40 pst., 60 pst. og 80 pst. av rammen forbeholdes plasser som gir netto tilvekst.

Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan ta flere år å fullføre. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet, boks 4.2 for beskrivelse av budsjetteringssystem for poster med tilsagnsfullmakt.

Av årlig tilsagnsramme legges det til grunn at 5 pst. kommer til utbetaling det første året, 15 pst. andre år, 30 pst. tredje år, 30 pst. fjerde år og 20 pst. femte år. Det foreslås en bevilgning på 4 038,8 mill. kroner i 2018, hvorav 152,5 mill. kroner er knyttet til tilskudd som innvilges i 2018 og 3886,3 mill. kroner er knyttet til tilskudd innvilget tidligere år og som kommer til utbetaling i 2017. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 9 790,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 3 049,6 mill. kroner i 2018. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag 1800 heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsbolig, hvorav 40 pst. av rammen forbeholdes søknader om netto tilvekst. Det foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet fra 3,144 mill. kroner til 3,226 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og fra 3,596 mill. kroner til 3,69 mill. kroner for pressområdekommuner. Som følge av økte maksimale anleggskostnader, heves dermed de maksimale tilskuddssatsene som vist i tabell 4.10.

Omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015/2020 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Rapportering

I 2016 utbetalte Husbanken investeringstilskudd for 1 738,5 mill. kroner. Det ble i 2016 innvilget tilskudd til 2455 omsorgsplasser, fordelt på 1188 plasser i omsorgsbolig og 1242 plasser i institusjon. Det ble også innvilget tilskudd til bygging av 6751 kvm. fellesareal i tilknytning til eksisterende boligmasse, slik at det kan ytes heldøgns tjenester i boligene. 99,7 pst. av tilsagnsrammen ble benyttet.

Tilsagnsrammen for 2017 er satt til 5,12 mrd. kroner. Rammen gir rom for at det i 2017 kan innvilges tilskudd til om lag 3100 heldøgns omsorgsplasser. Av denne rammen var det ved utgangen av august 2017 innvilget tilskudd til i alt 1 384 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 743 plasser i omsorgsbolig og 641 plasser i institusjon. Fra årets start til utgangen av august er det fremmet søknader fra kommunene tilsvarende 1 249 heldøgns omsorgsplasser. Tallene lar seg ikke umiddelbart sammenlikne med tall fra tidligere år, da søknader som omhandler renovering og utskiftning behandles kvartalsvis fra 2017, mens søknader som omhandler netto tilvekst behandles løpende.

Samarbeid med KS om framtidige behov

Det er etablert samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger innenfor planperioden for Omsorg 2020. KS har også i 2017 gjennomført en undersøkelse av kommunenes utbyggingsplaner og behovsanslag fram mot 2030. Undersøkelsen viser at kommunene planlegger å bygge ferdig om lag 8200 heldøgnsplasser, fornye og modernisere om lag 2800 plasser og legge ned vel 2850 plasser i økonomiplanperioden 2017–2019. KS peker på metodiske svakheter med undersøkelsen og understreker at tallene derfor må tolkes med varsomhet.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) utarbeidet i 2016 nye framskrivninger av behovet for arbeidskraft og heldøgns omsorgsplasser helt fram mot 2060. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, viser framskrivningene et stort variasjonsområde for tiårene som kommer. Legger man til grunn SSBs middelalternativ for befolkningsvekst, ingen standardvekst, ingen produktivitetsvekst, konstant familieomsorg og bedring av helsetilstand i takt med økende levealder, vil det gi et behov for om lag 7000 flere plasser i 2030. Et framskrivingsalternativ med uendret helsetilstand, kan innebære at behovet øker til 38 000 flere heldøgnsplasser.

KS gjennomførte i 2016–2017 med støtte fra departementet en kartlegging av tilstanden ved eksisterende sykehjemsbygg og omsorgsboliger med hensyn til bl.a. levetid og egnethet i møte med framtidas brukere, for å få bedre oversikt over behovet for modernisering og utskifting. Den endelig rapporten fra prosjektet utarbeidet av Rambøll, viser at det er et investeringsbehov i sektorens bygningsmasse tilsvarende om lag 37 mrd. kroner. Regjeringen og KS vil sammenholde foreliggende materiale fra KS, SSB, diverse undersøkelser, samt statistikk og vurderinger fra Husbanken med sikte på nærmere analyser av behovet i årene framover og som grunnlag for fastsettelse av investeringsrammen i framtidige års budsjett. Planarbeidet forankres i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS. Plansamarbeidet har også bl.a. resultert i et felles notat om forståelsen av heldøgns begrepet til bruk i statistikk.

Det er videre behov for å evaluere hvordan de nye institusjonene og omsorgsboligene som er bygd de siste årene, fungerer for dem som bor og arbeider der og for pårørende og lokalmiljøet. Dette skal skje som en del av evalueringen av Omsorg 2020.

Tabell 4.10 Foreslåtte tilskuddssatser i 2018 for investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser

Foreslåtte tilskuddssatser per plass i 2018 (tusen kroner)

Pressområde-kommuner

Andre kommuner

Plass i sykehjem, 55 pst. av maksimal godkjent anleggskostnad

2 030

1 774

Plass i omsorgsbolig, 45 pst. av maksimal godkjent anleggskostnad

1 661

1 452

Gjennomsnittlig tilskuddssats per boenhet, 50 pst. av maksimal godkjent anleggskostnad

1 845

1 613

Maksimal godkjent anleggskostnad per enhet

3 690

3 226

Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Bevilgningen dekker oppstartstilskudd som ble gitt under handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og opptrappingsplanen for psykisk helse 1994–2004.

For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet. Ordningen forvaltes av Husbanken.

I 2016 ble det utbetalt 925,1 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Bevilgningen for 2017 er på 841,7 mill. kroner.

Som følge av redusert rentesats, foreslås bevilgningen satt ned med 7,2 mill. kroner. Rentesatsen for 2018 er på 1 pst. Alle tilskudd er utbetalt, og det er ingen avdragsfrihet. Bevilgningsbehovet består av beregnet rentekompensasjon og avdragskompensasjon.

Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Bevilgningen dekker driftsutgifter og inntektspåslag til kommunene som inngår i forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene.

Bevilgningen foreslås økt med 17,4 mill. kroner knyttet til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og vekst i innbyggertilskuddet. Det vises også til omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2017–2018), Programkategori 13.70.

Formålet med forsøket er å prøve ut om statlig finansiering av omsorgstjenestene gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Forsøket omfatter to modeller. I modell A benyttes en statlig finansieringsmodell og statlige tildelingskriterier, mens midlene til omsorgstjenestene er øremerket i modell B. Stjørdal, Hobøl, Os og Lillesand inngår i forsøkets modell A. Spydeberg og Selbu inngår i forsøkets modell B. Forsøket startet opp 1. mai 2016 og varer i tre år. For nærmere omtale av forsøket se Prop. 1 S (2015–2016).

Forsøket er finansiert gjennom overførte midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilsvarende netto driftsutgifter til omsorgstjenestene i deltakerkommunene i 2015, samt midler i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester tilknyttet forsøksdeltakerne. Deltakende kommuner mottar også et årlig inntektspåslag tilsvarende 4 pst. av netto driftsutgifter til omsorgstjenestene i 2015. Inntektspåslaget er oppad begrenset til 25 mill. kroner årlig.

Rapportering

I 2016 ble det utbetalt 612,7 mill. kroner til forsøket. Det var et mindreforbruk på posten på 43,5 mill. kroner. Mindreforbruket skyldes i hovedsak at Tønsberg trakk seg fra forsøket. I tillegg er det et positivt avvik som følge av at korreksjonsoppgjøret for 4. kvartal 2016 kom til utbetaling 1. kvartal 2017, og dermed belastes budsjettet for 2017.

Utbetalingen til kommunene i 2016 viser en overskridelse av rammen på 2,2 pst. og er knyttet til økt aktivitet i kommuner i modell A.

Forsøksordningen gjennomføres iht. plan. Det er satt i gang understøttende tiltak som et arbeid med enhetlige vedtaksmaler i kommunene og det er utarbeidet felles kommunal kriterieforskrift for kommuner i modell A vedrørende langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester.

Post 67 Utviklingstiltak

Formålet med bevilgningen er å bidra til nyskaping og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren og kompetanseheving av ansatte. Midlene går til tre hovedformål: Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester, kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming.

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har vært sentrale aktører for fag- og kompetanseutvikling de siste 15 årene. De fylkesvise sentrenes formål har vært å bidra til tjenesteutvikling og kompetansebygging gjennom lokalt utviklingsarbeid og implementering av ny kunnskap til andre kommuner i fylket. Helsedirektoratet evaluerte utviklingssentrene i 2015. Basert på evalueringsprosessen og Helsedirektoratets anbefalinger, ble det ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017) besluttet at alle sentrene skal ha ansvar for både sykehjem og hjemmetjenester, og at antallet sentre reduseres fra 41 til om lag 20, det vil si om lag ett i hvert fylke. Basert på en søknadsprosess ble det f.o.m. 1. januar 2017 utpekt ett utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i hvert fylke.

Utviklingssentrene har en nøkkelrolle i utvikling av framtidsrettede omsorgstjenester. Det er et stort behov for å spre og implementere ny kunnskap og nye løsninger i helse- og omsorgssektoren. Utviklingssentrene skal være pådrivere for kunnskapsbasert praksis, tilby ulike metoder og verktøy for å utvikle et lærende miljø, og være en ressurs i utviklings- og implementeringsarbeid for kommunene i sitt fylke. De skal også bidra til at brukere og pårørende er aktivt med i disse prosessene. Det er utarbeidet et samfunnsoppdrag for utviklingssentrene som vil sette de overordnede rammene for arbeidet.

Alle kommunene som fikk tildelt status som vertskommune har forankret arbeidet politisk i sin kommune. Kommunene bidrar med finansiering, og de satser på et sterkt utviklingssenter som både kan være en drivkraft i egen kommune og en pådriver for de andre i fylket. Kommuner med utviklingssentre inngår i et felles nettverk, og er knyttet opp til de regionale sentrene for omsorgsforskning. Sentrene for omsorgsforskning skal følge opp utviklingssentrene i sin region. Midlene til dette formålet foreslås videreført i 2018.

I tillegg til ett senter i hvert fylke, er det ett utviklingssenter for sykehjem for den samiske befolkningen i Finnmark. Som en del av arbeidet med evalueringen av utviklingssentrene har Helsedirektoratet utredet nærmere videreføringen av et eget utviklingssenter for den samiske befolkningen. Utredningen er gjennomført i tett samarbeid med aktørene på feltet. På bakgrunn av utredningen foreslår Helse- og omsorgsdepartementet at utviklingssenter for sykehjem for den samiske befolkning i Karasjok videreføres og utvides til å omfatte hjemmetjenestene, gitt at kommunen søker og fyller kriteriene for ordningen. Dersom Karasjok kommune ikke fyller kriteriene for ordningen, må det gjennomføres en utlysning blant kommuner i de fire nordligste fylkene. Utviklingssenteret skal realisere hovedmålsetting for ordningen og tilrettelegge tiltakene for å heve kvalitet på tjenestene til den samiske befolkning generelt og videreføre ansvar for den samiske befolkning i Finnmark spesielt, samt ha hovedansvaret for den nordsamiske befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår videre at inntil tre utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester som et utvidet ansvar for den samiske befolkning i sitt område. Departementet foreslår at dette oppdraget lyses ut blant alle landets utviklingssentre. Utlysningen må skje med bakgrunn i relevante og egnede kriterier. Sametinget vil bli involvert ved utarbeiding av disse kriteriene. Det bevilges samme basisbeløp til utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester for den samiske befolkning som for øvrige utviklingssentre, det vil si 1,9 mill. kroner. Det stilles krav til vertskommunen om medfinansiering. I tillegg foreslås det å bevilge til sammen 1,2 mill. kroner til inntil tre utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester som får et utvidet ansvar for den samiske befolkning i sitt område.

Det legges opp til en evaluering av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i forbindelse med avslutningen av planperioden for Omsorg 2020.

Det ble bevilget 45,3 mill. kroner til tiltaket i 2017. Det foreslås en samlet bevilgning på 47,5 mill. kroner i 2018. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formålet med ordningen er å styrke kvaliteten og bidra til kompetanseoppbygging innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i kommunene. Dette gjøres ved å styrke prosjekter som sikrer kvalitetsutvikling gjennom god fagutvikling og kompetanseheving med nasjonal overføringsverdi. Tiltakene skal sees i sammenheng med ny nasjonal kreftstrategi. Tiltakene skal også ses i sammenheng med aktiviteten i utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Målgruppen er personer som har behov for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt og deres pårørende.

Fylkesmennene i Oslo og Akershus, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms har fra 2015 ansvar for behandlingen av tilskudd til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. I alt fikk 85 prosjekter støtte til oppstart eller videreføring i 2016.

Det ble i 2017 bevilget 16 mill. kroner til tilskuddsordningen. For 2018 foreslås det 14,5 mill. kroner. Tilskuddet foreslås redusert med 1,5 mill. kroner for å styrke tilskudd til samisk utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, bl.a. til å styrke deres arbeid med lindrende behandling til brukere med samisk bakgrunn, jf. omtale over.

Tiltaket inngår som del av Kompetanseløft 2020.

Tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseheving hos personell som yter tjenester til personer med utviklingshemming. I 2016 var det 22 av 42 søkere som fikk innvilget tilskudd over ordningen. Det var stor bredde i tematikk i søknadene, fra kompetanseheving, etikk, bruk av iPad som styrings- og motivasjonssystem, veiledningsteam, kosthold og ernæring, seksuell helse, selvbestemmelse mv.

Tilskuddsmidlene har bidratt til kompetanseheving lokalt i tjenester til personer med utviklingshemning i kommunene, til nettverk på tvers av kommuner og andre samarbeidspartnere, samt til tjenesteutvikling og innovasjon.

Det ble bevilget 7 mill. kroner til ordningen i 2017. Bevilgningen foreslås videreført med 7,5 mill. kroner i 2018. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Velferdsteknologi – oppfølging av kronisk syke

Se omtale av Nasjonalt velferdsteknologiprosjekt for avstandsbehandling og avstandsoppfølging av kronisk syke og prosjekt for mobil helseteknologi under kap. 701, post 21.

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Bevilgningen dekker kompetanse- og innovasjonstilskuddet.

  • Bevilgningen foreslås styrket med 19 mill. kroner til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene, som en del av Kompetanseløft 2020. For å styrke andre prioriterte tiltak, foreslås bevilgningen redusert med 7 mill. kroner knyttet til lokale innovasjonsprosjekter.

Formålet med kompetanse- og innovasjonstilskuddet er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester, og gi en tydelig prioritet til noen av de viktigste framtidsutfordringene kommunene står overfor på helse- og omsorgsfeltet. Tiltaket bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 i FNs bærekraftsmål.

Bevilgningen skal bidra til at kommunene setter i verk kompetansehevende tiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov.

Midlene skal fordeles på tre hovedformål:

  • Midler til kompetanseheving, herunder tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte og kompetansetiltak om rus og psykiske lidelser.

  • Opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse.

  • Innovasjonstiltak, herunder utvikling av nye tiltak og metoder for forebygging og tidlig innsats, egenmestring, aktivitet og kulturopplevelser, ernæring, legemiddelhåndtering, rehabilitering og samspill med pårørende og frivillige i omsorgssektoren generelt og i demensomsorgen spesielt.

Økt kompetanse er viktig for å utvikle god praksis og sikre trygge og gode tjenester tilpasset den enkeltes behov. Om lag 21 500 ansatte i omsorgstjenestene fullførte en grunn-, videre- eller etterutdanning i 2016 med midler fra kompetanse- og innovasjonstilskuddet. Av disse fullførte om lag 410 personer en bachelorutdanning i helse- og sosialfag, om lag 1160 personer en utdanning på videregående nivå, om lag 560 personer en fagskoleutdanning, om lag 1720 personer en videreutdanning eller mastergradsutdanning innenfor høyere utdanning, og om lag 17 700 personer kurs, internopplæring eller annen type etterutdanning. Midlene til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene foreslås økt med 19 mill. kroner. Om lag 800 ansatte knyttet til rus og psykisk helse fullførte et kompetansetiltak i 2016. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Det er 828 færre som har søkt opplæringstilskudd BPA i 2016 enn i 2015. Det ble bevilget midler til opplæring av til sammen om lag 1 813 assistenter, arbeidsledere og saksbehandlere for brukerstyrt personlig assistanse i 2016.

Fylkesmennene rapporterte at mange kommuner søkte om midler til langt flere assistenter og saksbehandlere enn de som er knyttet direkte til brukere som har BPA. Helsedirektoratet vil følge utviklingen på dette feltet. Kostra-tall viser at det er en oppgang av antall mottakere av BPA fra 2015 (3146) til 2016 (3315). Rettighetsfestingen av BPA følgeevalueres og rapporten ferdigstilles i løpet av høsten.

Det ble i 2016 gitt tilskudd til 350 innovasjonsprosjekter. Dette er en økning på 100 innvilgede søknader fra 2015 til 2016. Hoveddelen av prosjektene omhandler habilitering og rehabilitering, herunder hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi og forebygging og egenmestring. Videre er det bevilget midler til flere prosjekter som skal utvikle nye og framtidsrettede løsninger for forebygging, tidlig innsats og egenmestring og samspill med pårørende og frivillige i omsorgssektoren generelt og demensomsorgen spesielt.

Det ble i 2016 gitt tilskudd til utprøving av velferdsteknologi i 31 utviklingskommuner som del av satsingen på teknologier for trygghet og mestring. Se post 21 for nærmere omtale. Erfaringene fra utviklingskommunene viser at det kan være store gevinster å hente med bruk av velferdsteknologi med hensyn til tjenestekvalitet, arbeidsmiljø og ressurser, så lenge velferdsteknologien brukes på riktig måte. Programmet gikk i 2017 over i en spredningsfase, der det innenfor tilskuddsordningen gis midler til andre kommuner til å implementere velferdsteknologiske løsninger. 20,7 mill. kroner av ordningen øremerkes til spredning av velferdsteknologi i kommunene i 2018. Tiltaket inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

Midlene forvaltes av fylkesmennene og fordeles til embetene etter en fordelingsnøkkel basert på fordeling av midlene til Kompetanseløftet 2020 og Kommunal- og moderniseringsdepartementets fordeling av innovasjonsmidlene i skjønnstilskuddsordningen til kommunene. Tilskuddsordningen skal legge til rette for å se de ulike satsingene under Omsorg 2020 i sammenheng, og sikre bedre samordning med tilskudd som gis til andre kommunale tjenesteområder under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Innovasjons- og kompetansetilskuddet skal også ses i sammenheng med Kommunal- og moderniseringsdepartementets skjønnstilskudd, som også kan benyttes til kommunal innovasjon og utvikling.

Det ble bevilget 365,9 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet i 2017. Det foreslås en samlet bevilgning på 387,4 mill. kroner til kompetanse- og innovasjonstilskuddet i 2018.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til landsdekkende organisasjoners særskilte informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid mv.

Det foreslås 3 mill. kroner til tilskudd til frivillige organisasjoner som legger til rette for besøks- og aktivitetsvenner i eldreomsorgen, som en del av regjeringens mål om å forebygge ensomhet blant eldre.

Det foreslås å videreføre tilskudd til fem særskilte tiltak:

  • 3 mill. kroner til Blindeforbundets likepersonsarbeid.

  • 2 mill. kroner til Hørselshemmedes Landsforbunds likepersonsarbeid, hørselshjelpsordningen.

  • 1,5 mill. kroner til Demenslinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

  • Røde Kors besøkstjeneste.

  • Hjertelinjen, i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Det er også anledning for andre landsdekkende frivillige organisasjoner å søke om tilskudd. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet, som følger opp virksomhetene gjennom årsmeldinger og regnskap.

Post 72 Landsbystiftelsen

Bevilgningen dekker tilskudd til Camphill Landsbystiftelsen i Norge.

Camphill Landsbystiftelsen i Norge eier og driver seks landsbyer. Disse var fram til 1986 en del av helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens landsbyer.

Stiftelsen tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Landsbyene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg, få god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv. Tall fra Helsedirektoratet viser at det i 2016 var 133 heldøgns plasser tilgjengelig i de seks landsbyene. Disse hadde et belegg på vel 96 pst.

Midlene blir stilt til rådighet for Camphill Landsbystiftelsen i Norge som fordeler midlene til landsbyene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap. Det er gjennomført tiltak for å bedre oppfølgingen av stiftelsen. Kommuner som har psykisk utviklingshemmede beboere ved landsbyene får ikke tildelt midler for disse gjennom inntektssystemet.

Post 73 Særlige omsorgsbehov

Bevilgningen dekker delvis utgifter til drift av fag- og opplæringsseksjonen ved Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter, Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter.

  • For å styrke andre prioriterte tiltak, foreslås bevilgningen redusert med 0,4 mill. kroner, gjennom redusert priskompensasjon.

Tilskudd til Stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av fag- og opplæringsseksjonen for kompetanseheving ved senteret. Fag- og opplæringsseksjonen utreder, diagnostiserer og behandler døve og døvblinde ved Signo Conrad Svendsen senter. Seksjonen gir også opplæring og veiledning om døve og døvblinde med tilleggsvansker i landets kommuner. I 2017 ble det utbetalt om lag 14 mill. kroner til senteret. Det foreslås å videreføre tilskuddet til stiftelsen i 2018.

Tilskudd til Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserød alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter, og derigjennom stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Bevilgningen skal bidra til drift iht. følgende tildelingskriterier:

  • Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å subsidiere den kommunale kostnaden for nye beboere som enten tilhører Det mosaiske trossamfunn eller Syvendedags Adventistsamfunn.

  • Tilskuddet bør fortrinnsvis tilgodese personer hjemmehørende i andre kommuner enn der institusjonen ligger.

  • Midlene skal nyttes for plass til personer som ut fra kommunens egne behovsvurderinger har behov for et tilbud i institusjonen.

  • Subsidieringen kan ikke ha et slikt omfang at det urimelig påvirker kommunens valg av typer tiltak.

De midler som ikke kan nyttes i samsvar med punktene over, kan anvendes overfor medlemmer av trossamfunnene som ikke er faste beboere ved tiltaket. Dette kan være tilbud om dagplass, korttidsplass, hjemmebesøk mv. I 2017 ble det samlet utbetalt om lag 7,3 mill. kroner til de to institusjonene. Departementet foreslår for 2018 å videreføre tilskuddet, samt opprettholde samme prinsipp for forholdsmessig fordeling av tilskuddet mellom de to institusjonene. Helsedirektoratet følger institusjonenes bruk av midler gjennom årsmelding, budsjett og regnskap.

Post 75 Andre kompetansetiltak

Bevilgningen dekker tilskudd til fagnettverk Huntington og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming.

For å styrke andre prioriterte tiltak, foreslås bevilgningen redusert med 0,2 mill. kroner, gjennom redusert priskompensasjon.

Fagnettverk Huntington

Formålet med bevilgningen er å forbedre omsorgstilbudet for personer med Huntingtons sykdom og deres familier. Bevilgningen skal sikre drift av landsdekkende fagnettverk for kompetanse på kommunal tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester til pasienter med Huntingtons sykdom og en egen Web side etter modell fra ParkinsonNet.

Midlene skal gå til administrasjon av Fagnettverk Huntington bestående av Landsforeningen for Huntington, Senter for sjeldne diagnoser (SSD/Oslo universitetssykehus (OUS), Helse Sør-Øst RHF (eier av SSD), NKS Kløverinstutisjoner og de fem ressurssentrene fordelt geografisk over hele landet; NKS Grefsenlia i Oslo, Presteheia omsorgssenter i Kristiansand, Ranheim Helse- og velferdssenter i Trondheim, Knorrebakken boenheter i Harstad kommune og NKS Olaviken Alderpsykiatriske sykehus på Askøy utenfor Bergen.

Alle ressurssentrene har etablert kontakt med Landsforeningen for Huntington (LHS) lokalt, og er godt i gang med å etablere fagnettverk i sin region med egne nettverksmøter, veilede og dele kunnskap med kommuner som har ansvaret får pasienter med Huntington sykdom og deres pårørende. Fagnettverket har en egen nettside som nå skal videreutvikles. En god nettside er et viktig virkemiddel for å nå de som har behov for informasjon om Huntington sykdom og tilbudet fra ressurssentrene.

Det oppfordres til et samarbeid med andre kompetansemiljø, f.eks. utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i hvert fylke.

I 2017 fikk fagnettverket Huntington utbetalt 5 mill. kroner. Det foreslås å videreføre tilskuddet til Fagnettverk Huntington i 2018.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, Naku

I 2017 fikk Naku et nytt samfunnsoppdrag på lik linje med andre kompetansesentra utenfor spesialisthelsetjenesten. Naku skal bidra til å utvikle og styrke det faglige grunnlaget for tjenestetilbudene til personer med utviklingshemming og være et faglig knutepunkt for utvikling av tjenestene i kommunene, spesialisthelsetjenesten, det statlige barnevernet og andre som yter tjenester til personer med utviklingshemning. Senteret skal bygge bro mellom forskning, praksis og utdanning og slik bidra til mer kunnskapsbasert praksis og beslutninger, og være aktive pådrivere for at kunnskap spres, resultater følges opp og ny kunnskap skapes.

En av hovedsatsingsområdene til Naku er å drifte Kunnskapsbanken som tjenesteytere kan bruke som støtte og veiledning i sitt daglige arbeid. I 2016 har Naku videreutviklet kunnskapsbanken og testet ut denne mot behovet i kommunene. Videre har Naku bl.a. vært med i oppstarten av et nasjonalt forskningsnettverk; Norsk nettverk for inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming, og samarbeidet med NAPHA med fokus på kunnskap om utviklingshemming og psykiske lidelser- og/eller ruslidelser.

I 2017 ble det utbetalt 6,2 mill. kroner til Naku. Det foreslås å videreføre det øremerkede tilskuddet i 2018.

Til sammen foreslås det å bevilge 11,3 mill. kroner i 2018 til Fagnettverk Huntington og Naku.

Post 79 Andre tilskudd
  • Det foreslås å flytte 3,2 mill. kroner fra kap. 769, post 21, knyttet til Senter for medisinsk etikk. Faste tilskudd til oppfølgingen av Omsorg 2020 er hovedsakelig finansiert over kap. 761 Omsorgstjeneste.

Bevilgningen dekker tilskudd knyttet til formålet for kapittelet.

Bevilgningen kan nyttes under post 21. Omtalen av tiltakene er samlet i sin helhet under post 21.

Betinget tilsagn om tilskudd

Departementet garanterer for ev. inntektsbortfall ved Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern med 1 mill. kroner for inntil tre beboere som ikke har hjemstedskommune i Norge, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

79 653

70 290

123 667

50

Samisk helse

5 506

5 547

5 568

60

Forebyggende helsetjenester

155 100

307 511

310 006

61

Fengselshelsetjeneste

150 479

162 976

167 418

63

Allmennlegetjenester

35 489

89 349

94 672

64

Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

91 000

91 736

70

Tilskudd, kan nyttes under post 21

58 583

49 443

41 778

73

Seksuell helse, kan overføres

58 268

55 628

54 130

74

Stiftelsen Amathea

19 302

19 842

20 378

Sum kap. 0762

562 380

851 586

909 353

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 55 mill. kroner til pilotforsøk med primærhelseteam i kommunen, hvorav 28 mill. kroner omprioritert fra andre tiltak for utvikling av allmennlegetjenesten

  • 12 mill. kroner til pilotforsøk med oppfølgingsteam i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

  • 10 mill. kroner til pilotprosjekt på legevaktfeltet

  • 3 mill. kroner knyttet til nytt tilskudd til spesialistutdanning i allmennmedisin

  • 9 mill. kroner flyttet til kap. 745, post 01, knyttet til virksomhetsoverdragelse av Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (Nakmi) fra Helse Sør-Øst til Folkehelseinstituttet

For å styrke andre prioriterte tiltak, foreslås 21-, 50-, 60-postene underregulert med 1,75 pst. sammenliknet med forventet pris- og kostnadsvekst, svarende til 8,5 mill. kroner.

Oppfølging av primærhelsetjenestemeldingen

Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet følges opp i tråd med Innst. 40 S (2015–2016). Meldingen foreslo tiltak som skal bidra til å utvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten slik at innbyggerne opplever at tjenestene er mer kompetente, bedre samordnet og mer tilgjengelige. Dette samsvarer med samhandlingsreformens målsetting og tar reformen et steg videre. Flere tiltak er under gjennomføring. Etter en periode med utredning og planlegging tas det sikte på å starte utprøving av ordninger som skal bidra til en mer teambasert tjeneste, økt tverrfaglighet og nye arbeidsformer (se under). Det gjennomføres også flere tiltak for å forbedre ledelsen av og heve kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Bedre tjenester til barn og ungdom er et annet sentralt område i oppfølgingen av meldingen. Ønsket utvikling forutsetter bedre samarbeid mellom ulike hjelpetiltak. Regjeringen har over flere år styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ungdom og unge voksne skal oppleve bedre tilgjengelighet til hjelp når de trenger det. Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering følges opp, herunder tiltak som skal bidra til bedre og mer tilgjengelige logopedi-, kiropraktikk- og fysioterapitjenester.

I dette budsjettet foreslås det å bevilge midler over flere kapitler for å gjennomføre tiltak i tråd med meldingen. Flere tiltak er nærmere omtalt under kap. 762 Primærhelsetjeneste med forslag til bevilgninger under de enkelte postene. Det vises i tillegg til omtale under kap. 761 Omsorgstjeneste.

En teambasert tjeneste – primærhelseteam og oppfølgingsteam

Som oppfølging av primærhelsetjenestemeldingen legges det til rette for mer tverrfaglighet og bedre koordinerte tjenester. I mange tilfeller kan dette oppnås gjennom mer teambasert arbeid. De som har størst nytte av teambaserte tjenester er personer med sykdom som trenger oppfølging over lengre tid, og personer med store, sammensatte behov.

Det foreslås å starte en forsøksordning med primærhelseteam. Primærhelseteam er en utvidet fastlegepraksis. I første omgang vil teamet bestå av fastlege, sykepleier og helsesekretær. Teamet skal ha et tilbud til alle innbyggere på fastlegens liste, men listeinnbyggere med kronisk sykdom eller store og sammensatte behov skal få et tilbud som omfatter bedre opplæring til egenmestring og tettere oppfølging fra teamet ved behov. Etableringen av primærhelseteam vil bidra til mer koordinerte tjenester og muliggjøre større bredde i tjenestetilbudet. De samlede ressursene vil kunne utnyttes bedre ved en riktigere arbeidsdeling mellom ulike personellgrupper. I pilotforsøket skal det prøves ut to ulike finansieringsmodeller, en driftstilskuddsmodell og en honorarmodell.

I tillegg er Helsedirektoratet i ferd med å ferdigstille en veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov. Den beskriver ulike forhold knyttet til oppfølgingen, og hva som må til for å sikre et mer strukturert, helhetlig og koordinert tilbud om kommunale helse- og omsorgstjenester. En slik systematisk oppfølging fra ulike tjenesteytere med utgangspunkt i brukeres behov kalles oppfølgingsteam. Hvilke tjenester som inngår, avhenger av brukerens ønsker, mål og behov og tilgjengelig kompetanse. Det skal prøves ut oppfølgingsteam i tråd med veilederen. Som et ledd i utprøvingen skal det tas i bruk risikokartleggingsverktøy for å indentifisere hvem som har størst risiko for å trenge omfattende bistand fra helse- og omsorgstjenesten.

Læringsnettverk er et verktøy for kvalitetsforbedring som brukes for å etablere gode pasientforløp. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet driver KS læringsnettverk for gode pasientforløp for henholdsvis eldre og kronisk syke, voksne med psykisk helse- og/eller rusproblemer og for barn og unge med psykisk helse- og/eller rusproblemer. En av flere målsetninger i dette arbeidet er at tjenesten har økt oppmerksomhet på det som er viktigst for pasienten. Læringsnettverkene bidrar til bedre samhandling mellom ulike tjenester og tjenestenivåer og stimulerer til spredning av forskning, utvikling av kunnskap og bygging av kompetanse, og forbedring av kvalitet på tvers av fagområder og profesjoner. Det vises til omtale av læringsnettverkene på kap. 762, post 21, og kap. 765, post 21.

Medisinsk avstandsoppfølging av kronisk syke er et delprosjekt under Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Utprøvingsperioden for dagens piloter for medisinsk avstandsoppfølging er besluttet utvidet til 1. juli 2018, med påfølgende sluttrapport med effektevaluering september 2018. I 2018 skal det startes opp en utprøving av medisinsk avstandsoppfølging knyttet til pilotene for primærhelseteam der dette er mulig. Det vises til omtale under kap. 701, post 21.

Kompetanse

Regjeringen vil styrke kompetansen og ledelsen av de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom Kompetanseløft 2020. Kompetanseløft 2020 har som formål å bidra til en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste, og sikre at sektoren har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløft 2020 følger opp Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020, og Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Se også omtale under post 63. Tiltakene under inngår i Kompetanseløft 2020.

Krav om spesialisering for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Allmennleger ivaretar legeoppgaver innen mange deltjenester i kommunen. Om lag 57 pst. av landets fastleger er spesialister i allmennmedisin. Andelen er lavere blant de øvrige allmennlegene i kommunen. De senere årene har andelen vært synkende. Å heve kompetansen hos allmennlegene vil bidra til økt kvalitet i den kommunale helse- og omsorgtjenesten og komme bl.a. brukere med sammensatte behov til gode. Fra 1. mars 2017 ble det innført krav til alle leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som kommuner inngår avtale med etter denne dato, om enten å være spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering. Kravet gjelder leger kommunene knytter til seg etter at forskriften er trådt i kraft.

Det er gitt tilskudd til et prosjekt med utprøving av utdanningsstillinger i allmennmedisin 2012–2017 som vil bli evaluert i 2018. Fra 2017 gis det tilskudd til et nytt prosjekt med utdanningsstillinger i allmennmedisin, Alis-Vest-prosjektet, der kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane deltar. Prosjektet startet opp 1. september. Se omtale under post 63.

Kompetansekrav i lov

Rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende at visse kompetansekrav bør lovfestes. I Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen, foreslo derfor regjeringen at helse- og omsorgstjenesteloven skal liste opp de profesjoner som representerer kjernekompetansen som enhver kommune skal ha knyttet til seg. Tilgang på denne kompetansen er en forutsetning for at kommunen skal kunne tilby nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. I proposisjonen foreslo regjeringen å lovfeste at kommunene fra 2018 skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesøster. Regjeringen foreslo videre å lovfeste at kommunene fra 2020 i tillegg skal ha knyttet til seg ergoterapeut, psykolog og tannlege. Med unntak for forslaget om å lovfeste krav om tannlege fra 2020, sluttet Stortinget seg til lovendringsforslaget, jf. Innst. 378 L (2016–2017). Ved kgl.res. av 16. juni 2017 nr. 777 er det besluttet at lovendringene skal settes i kraft fra henholdsvis 2018 og 2020.

Utredninger av videreutdanninger mv.

God kompetanse på riktig nivå og på riktig sted er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester. Som beskrevet i primærhelsetjenestemeldingen, er det i kommunene behov for personell med høyere og bredere kompetanse enn i dag. Helsedirektoratet har derfor fått i oppdrag å utrede hvilke videreutdanninger for sykepleiere og fysioterapeuter det er behov for i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Barn og unge

For barn, unge og deres familier er lett tilgjengelighet til tjenestene viktig. Problemer hos barn og unge må avdekkes tidlig for at problemene ikke skal utvikle seg videre. Til tross for at barn og unge i Norge lever gode og trygge liv og generelt har god helse, er det mange som vokser opp under risikable forhold i familier preget av rus, vold og omsorgssvikt, alvorlig psykisk sykdom og skilsmisser med høyt konfliktnivå. Flere studier tyder på at forekomsten av psykiske plager blant ungdom har økt de siste årene. For å avdekke problemer og hjelpe barna, ungdommene og deres familier raskt, må mange aktører samarbeide og opptre koordinert.

Konsekvenser av manglende samhandling og koordinering kan være at barn og unges behov ikke oppdages, eller at de ikke får nødvendig behandling og oppfølging. Dagens lovverk regulerer samordningen mellom tjenesteytere på flere forskjellige måter. Det er likevel fortsatt mange som opplever tjenestetilbudet som fragmentert, og det er mye som tilsier at man i dag ikke sikrer helhetlige tjenester for barn og unge og deres familier med behov for hjelp fra flere sektorer og nivåer. Stortinget har gjennom anmodningsvedtak nr. 838 (2015–2016) bedt regjeringen vurdere et krav om at kommunene skal definere hvem som har det overordnede ansvaret for hjelpetjenestene til barn og unge. Regjeringen vil derfor utrede hvordan ulike tjenester til barn og unge kan koordineres bedre, bl.a. når det kommer til overordnet koordinering av kommunale tjenester til barn og unge, og samordning av individuelle planer på ulike sektorområder.

Arbeidet må bl.a. ses i sammenheng med 0–24-samarbeidet. For å styrke arbeidet med utsatte barn og unge under 24 år, startet Kunnskapsdepartementet et samarbeidsprosjekt med Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Samarbeidet skal legge til rette for en styrking av den tverrsektorielle oppfølgingen av utsatte barn og unge mellom 0 og 24 år. Direktoratene ser på problemstillinger som spesifikke språkvansker, regelverk, samordning og nye innsatser rettet mot målgruppen, læreplasser, behov for forskning og tilskuddsforvaltning.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste for gravide, nyfødte, barselkvinner og deres partnere og barn og unge 0–20 år. Departementet reviderer nå forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I et forslag som er sendt på høring høsten 2017 foreslås bl.a. å utvide formålet ved at tjenesten også skal bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt.

Regjeringen vil vurdere å utvide formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten ytterligere til også å inkludere behandling og oppfølging av barn og unge for både psykiske og somatiske tilstander. Dette vil kunne bidra til et lettere tilgjengelig behandlingstilbud i barn og unges egen helsetjeneste, bedre koordinerte tjenester og mer effektiv ressursbruk.

Digitale helsetjenester til ungdom

Digitalt tilgjengelig helseinformasjon av god kvalitet er særlig viktig for ungdom og unge voksne. Ungdom har høy digital kompetanse og bruker digitale helse- og informasjonstjenester aktivt. Det finnes i dag flere overlappende tilbud, og brukergruppen har gitt tydelig tilbakemelding på at de ønsker et mer helhetlig og koordinert tilbud.

Som et ledd i samordning av relevante digitale tjenester for ungdom er helserelaterte anonyme spørsmål- og svartjenester integrert på plattformen Ung.no fra 2017. Ung.no er Norges største nettsted for ungdom og leverer kvalitetssikrede svar på det meste ungdom lurer på. Gjennom samordningen tilbys ungdom én dør inn til digitale offentlige informasjonstjenester.

Nordland fylkeskommune var med sin erfaring med tilbudet Klara Klok ønsket som drifter av den helsefaglige svartjenesten. Nordland fylkeskommune konkluderte imidlertid med at forutsetningene for drift ikke var tilstrekkelige og valgte å legge ned Klara Klok fra 1. januar 2017. Som følge av dette vedtaket ble helserelaterte spørsmål- og svartjenester etablert direkte på Ung.no, under eksisterende redaksjon. Flertallet av fagpersoner (90 pst.) som besvarte spørsmål via tjenesten Klara Klok ble rekruttert med videre i ny løsning. Dette har bidratt til faglig kontinuitet i tilbudet og at den geografiske spredningen blant helsepersonell som besvarer spørsmål er opprettholdt.

Tilbudet på Ung.no er etterspurt. Tjenesten har hatt en økning på 12 pst. i antall økter og 20 pst. i antall sidevisninger første halvår 2017. Antall spørsmål er mer enn doblet, og mer enn halvparten av spørsmål som ble stilt i første halvår 2017 var relatert til kropp, helse og identitet. Tilbakemeldinger fra ungdommer som bruker tjenesten viser høy tilfredshet (77 pst.).

Habilitering og rehabilitering

Mange vil i årene framover ha behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Habilitering og rehabilitering av god kvalitet kan være avgjørende for å sikre at den enkelte mestrer hverdagen og kan delta i samfunnet. I tråd med regjeringserklæringen, og som oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, la regjeringen fram en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i Prop. 1 S (2016–2017). Planen retter seg i hovedsak mot brukere med funksjonsnedsettelser som følge av fysisk sykdom, uavhengig av alder, diagnose og bosted. Det er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringsinnsatsen skal skje i kommunene hvor brukeren bor. Derfor har planen sitt hovedfokus rettet mot kommunene. Habilitering og rehabilitering er hjemlet i forskrift 16. desember 2011 om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Bestemmelsen inneholder også definisjon av habilitering og rehabilitering. En mangel ved dagens definisjon er bl.a. at brukerperspektivet ikke framgår, og at rehabilitering defineres som tidsavgrensede, planlagte prosesser, noe som ikke inkluderer alle som trenger oppfølging over lang tid for å mestre et selvstendig liv. I Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering varsles det at det skal settes i gang et arbeid for å revidere definisjonen for habilitering og rehabilitering. Forslag om endring av forskriften er sendt på offentlig høring høsten 2017. En endring av definisjonen vil ikke medføre endring i brukernes rett til tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det tas sikte på å endre definisjonen i forskriften fra 1. januar 2018.

Rask tilgang til logoped er et viktig tiltak etter sykdom og skader som påvirker språk og taleevnen. Reglene for å få tilgang til logoped har vært tungvinte. Regjeringen har derfor forenklet kravene for å få tilgang til tjenesten. I tillegg har regjeringen varslet at det skal ses nærmere på det totale tjenestetilbudet og vil starte et arbeid for å tydeligere definere roller og ansvar for logopedtjenester innen habiliterings- og rehabiliteringsfeltet.

Mange pasienter har god nytte av kiropraktorbehandling for muskel-/skjelettplager. Regjeringen har avviklet antallsbegrensningen på 14 behandlinger per år for å få stønad til behandling etter folketrygden.

Det er satt i verk en rekke tiltak rettet mot fysioterapitjenestene for å sikre brukerne bedre kvalitet i tjenesten. Disse ble varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Fra 1. januar 2017 ble egenandelstak 2, hvor bl.a. fysioterapi inngår, automatisert. Samtidig ble sykdomslisten som ga pasienter med visse diagnoser rett til fritak for egenandel hos fysioterapeut avviklet. Egenandelstak 2 ble resusert med 680 kroner til 1990 kroner. I tillegg ble aldersgrensen for fritak for egenandeler for barn økt fra 12 år til 16 år.

Stortinget vedtok 12. juni 2017 å oppheve krav om henvisning for å få behandling hos selvstendig næringsdrivende fysioterapeut med driftsavtale med kommunene. Formålet med tiltaket er å gi pasienten raskere tilgang til tjenester uten å gå via fastlegen. Dette fordrer imidlertid at en forskrift som regulerer avtalefysioterapeutenes virksomhet er innført. I tråd med dette fastsatte regjeringen 1. september 2017 ny forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale.

Forskriften regulerer enkelte deler av tjenesteytingen til selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale og har som overordnet formål å sikre kommunenes innbyggere nødvendige fysioterapitjenester av god kvalitet.

Lovendringen og forskriften trer i kraft fra 1. januar 2018.

For å gjøre fysioterapitjenester mer fleksible for de mindre kommunene og beholde kvalifisert personell, er det sendt på høring et forslag om å endre vilkår for fastlønnstilskudd. Iht. vilkår i fastlønnsforskriften kan kommunen ikke søke fastlønnstilskudd for fastlønnsstillinger dersom samme person også innehar en avtalehjemmel som fysioterapeut i kommunene. Dette vilkåret foreslås fjernet i kommuner med mindre enn 2000 innbyggere.

Snakk om det! Strategi for seksuell helse

Regjeringen la i desember 2016 fram Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Strategien samler områdene som tidligere ble dekket av hhv. Handlingsplan for uønskede svangerskap og abort 2010–2015 – strategier for bedre seksuell helse og Aksept og mestring – Nasjonal hiv-strategi (2009–2014) forlenget til 2015. Strategiens overordnede mål er å bidra til å sikre god seksuell helse i hele befolkningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte:

  • 3 mill. kroner fra kap. 762, post 73, knyttet til oppfølging av tiltak i Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017–2022

  • 1,1 mill. kroner fra kap. 740, post 01, knyttet til fordeling av kompensasjon for pensjonspremie, jf. omtale under den posten

Bevilgningen foreslås styrket med til sammen 49 mill. kroner:

  • 27 mill. kroner knyttet til pilotforsøk med primærhelseteam i kommunen

  • 12 mill. kroner til pilotforsøk med oppfølgingsteam i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

  • 10 mill. kroner til pilotprosjekt på legevaktfeltet

For å styrke andre prioriterte tiltak foreslås bevilgningen redusert med 1,3 mill. kroner.

Oppfølging av primærhelsetjenestemeldingen

Det foreslås 3,3 mill. kroner til arbeid med oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, herunder utredningsoppdrag og gjennomføring av ulike prøveordninger.

Pilot primærhelseteam

I primærhelsetjenestemeldingen er det beskrevet hvorfor det er behov for å videreutvikle fastlegeordningen ved å gi fastlegene flere kolleger å samarbeide med. For å lykkes med dette er det nødvendig å vurdere endringer i finansieringen av fastlegeordningen. Finansiering av oppgaver utført av sykepleiere og annet personell må innpasses. Det samme gjelder finansiering av forebyggende tjenester. Et primærhelseteam er en utvidet fastlegepraksis. I første omgang vil et team bestå av fastlege, sykepleier og helsesekretær. Teamet skal yte tjenester til alle fastlegenes listeinnbyggere. Organiseringen i primærhelseteam er ment å løse flere utfordringer, framfor alt:

  • bedre oppfølging og mer legetjenester til brukere med store og sammensatte behov ved at det frigjøres legeressurser til det mer komplekse og ved bedre koordinering og samhandling. Dette gjelder bl.a. brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet, brukere med utviklingshemninger og funksjonsnedsettelse, og brukere som i medisinen omtales som skrøpelige eldre.

  • bedre oppfølging og opplæring av brukere med kronisk sykdom.

  • bedre oppfølging av brukere som er dårlige etterspørrere av tjenester.

  • bærekraft ved riktigere bruk av personellressursene, færre henvisninger og innleggelser.

  • bedre samhandling mellom legetjenesten/teamet og den øvrige helse- og omsorgstjenesten.

For å få mer kunnskap om effektene av en endret organisering og finansiering av fastlegetjenester planlegges det å gjennomføre en pilot som skal gi mer detaljert kunnskap om hvordan primærhelseteam vil fungere, framfor alt om brukernes opplevelse av kvaliteten på tjenestene, samhandling og arbeidsdeling mellom tjenesteyterne og om økonomiske og administrative konsekvenser.

Den ytre tidsrammen for den foreslåtte piloten for utprøving av primærhelseteam er 5 år, ett år til detaljert planlegging (2017), 3 år til gjennomføring (2018–2020) og ett år (2021) til å avslutte evalueringen.

Det foreslås 55 mill. kroner til pilotprosjektet i 2018, hvorav 28 mill. kroner innenfor rammen på kap. 762, post 63. Resterende beløp på 27 mill. kroner foreslås som en reell styrking av bevilgningen. Bevilgningene foreslås delt på post 21 og 63 da midlene skal dekke Helsedirektoratets utgifter til gjennomføring av piloten, kommunenes økte utgifter i forbindelse med deltakelse i piloten og til evalueringen av piloten.

Deltakelse i piloten er frivillig både for kommuner og fastlegepraksiser. Deltakerne kan velge om de ønsker å pilotere en driftstilskuddsmodell eller honorarmodellen. I førstnevnte modell vil primærhelsetemaet motta en sum penger basert på objektive kriterier hos den enkelte listeinnbygger tilknyttet teamet. Honorarmodellen er en utvidelse av dagens aktivitetsbaserte finansieringsmodell, men med en innpassing av sykepleieraktiviteten.

Oppfølgingsteam

Det foreslås 12 mill. kroner til å prøve ut oppfølgingsteam i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Forslaget er en oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, jf. Innst. 40 S (2015–2016).

Meldingen beskriver flere utfordringer innad i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, bl.a. at det er ikke god nok systematikk i arbeidet med å følge opp de innbyggerne som er storforbrukere av tjenester og dermed er svært ressurskrevende på begge forvaltningsnivå. Disse utgjør fra en til fem pst. av befolkningen. For at brukerne skal oppleve å få et bedre tilbud og at tilgjengelige ressurser brukes best mulig, må det legges til rette for andre måter å arbeide på. Oppfølgingsteamet er en systematisk måte å arbeide tverrfaglig på, med utgangspunkt i dagens tjenestetilbud og krav om koordinerende enhet, koordinator og arbeid med individuell plan. Oppfølgingsteam er mer en arbeidsform enn et fast team. Teamet varierer basert på den enkeltes behov for ulike tjenester. Helsedirektoratet har utarbeidet en skisse til innretning og gjennomføring av en pilot for oppfølgingsteam. Et viktig element i piloten er å utvikle og prøve ut verktøy for risikokartlegging. Dette skal brukes til å tidlig identifisere brukere med risiko for framtidig sykehusinnleggelse og økte behov for tjenester fra mange aktører.

Det foreslås å prøve ut oppfølgingsteam i et utvalg kommuner med oppstart i 2018. Piloten skal følgeevalueres. Målsettingen med å prøve ut oppfølgingsteam er å se om en slik organisering kan bidra til bedre brukeropplevd kvalitet og funksjon, færre sykehusinnleggelser og redusert behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. Piloten innebærer ikke nye stillinger i kommunene, men etablering av systemer for oppfølging, et tydeligere ansvar for koordinator og mer bevisst brukermedvirkning.

Pilotprosjekt på legevaktfeltet

Med bakgrunn i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet og Akuttutvalgets NOU 2015: 17 Først og fremst har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utrede et pilotprosjekt på legevaktfeltet som kan bidra til å sikre en bærekraftig og forsvarlig lokal akuttmedisinsk beredskap i framtiden. Både primærhelsetjenestemeldingen og Akuttutvalgets utredning tar opp at det er behov for å utnytte kommunenes ressurser på en bedre eller mer fleksibel måte. Gode løsninger forutsetter at det tas hensyn til lokale rammevilkår, deltjenester må ses og planlegges samlet, og andre ressurser, f.eks. fra spesialisthelsetjenesten, må trekkes inn ved behov. Helsedirektoratet leverte en første utredning til departementet i juni 2017, og er på bakgrunn av denne gitt i oppdrag å konkretisere og forberede oppstart av et eller flere pilotprosjekter i 2018. Det foreslås 10 mill. kroner til formålet i 2018.

Lederutvikling

Det er behov for å styrke lederskapet i helse- og omsorgstjenesten. Særlig er det et behov for tiltak for å styrke ledelsen og samhandlingen på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. I 2017 ble Nasjonal ledelsesutvikling i helseforetakene (NLU) og KS tildelt 3 mill. kroner for å samarbeide om å utvikle mulige tiltak for å styrke lederskap i helse- og omsorgstjenesten. Tiltaket var varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Det er gjennomført et pilotprosjekt med utgangspunkt i samhandlingsarenaer på operativt nivå, og det arbeides med et pilotprosjekt om lederutvikling for toppledere gjennom eksisterende samarbeidsarenaer gjennom lokale gode felles prosesser.

Læringsnettverk

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke og læringsnettverk for gode pasientforløp for psykisk helse og rus startet opp i 2014–2015 som et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet og KS. I 2015 ble KS tildelt 22 mill. kroner til å videreutvikle og spre modellene. Målgruppen for læringsnettverkene er helse- og omsorgstjenesten i kommunene og sykehusene. Ved tildelingen av midlene ble det forutsatt at bevilgningen skulle benyttes for perioden 2016 t.o.m. 2019. Det er i tillegg lagt opp til årlige bevilgninger over kap. 762, post 21, og kap. 765, post 21. Midlene skal benyttes i tråd med prosjektbeskrivelser og budsjett for de aktuelle læringsnettverkene slik de er godkjent av styringsgruppen for læringsnettverk gode pasientforløp.

Erfaringene fra den første perioden med læringsnettverk i 2014–2015, viser at de kommunene som har hatt med sykehusene i sitt forbedringsarbeid, har kommet lengst og oppnådd best resultater. Erfaringene viser også at lederforankring er nødvendig for å lykkes med vedvarende forbedring og spredning. I den systematiske oppfølgingen må alle som yter tjenester til samme bruker/pasient involveres i arbeidet. Måling/monitorering er nødvendig for å sikre at forbedringsteamene oppnår planlagte resultater og at brukerne/pasientene erfarer dette. I 2017 ble det bevilget 4 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 762, post 21, til læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke og 4 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 765, post 21, hvorav 2 mill. kroner til læringsnettverk for gode pasientforløp for voksne med psykisk helse og/eller rusproblemer og 2 mill. kroner til læringsnettverk for barn og unge med psykisk helse og/eller rusproblemer.

Læringsnettverkene er forankret i Utviklingsavtalen mellom regjeringen og KS (2016–2018), og vil i særlig grad rettes inn mot utfordringene som beskrives i Primærhelsetjenestemeldingen og bl.a. bidra i utvikling av modeller for oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov og samhandling mellom nivåer.

Læringsnettverkene for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke, som er planlagt gjennomført i 2016–2019 vil bestå av 8 nasjonale/regionale læringsnettverk. I hvert læringsnettverk deltar 10–40 kommuner/bydeler/helseforetak, avhengig av kommunenes størrelse. Til sammen rundt 200 kommuner med tilhørende helseforetak deltar i inneværende periode. Læringsnettverkene varer i 21 måneder, inkludert 3 måneders forberedelse før første samling. Forbedringsteamene følges opp med veiledning mellom samlingene. Erfaringsmessig er slik oppfølging av stor betydning for suksess i utviklingsarbeidet. Læringsnettverkene skal forbedre overgangene i pasientforløpet. Dette gjelder internt i kommunene og sykehusene, og mellom sykehus og kommune. Det foreslås å videreføre tilskuddet til læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke med 4 mill. kroner over kap. 762, post 21. For omtale av læringsnettverk for gode pasientforløp psykisk helse og rus, vises det til omtale under kap. 765, post 21.

Utdanningsstillinger allmennmedisin

Det har vært driftsoppgaver knyttet til tilskuddsordningen med utdanningsstillinger i allmennmedisin, i tillegg til at det har vært avsatt midler til evaluering. Prosjektet avsluttes i 2017. Det foreslås videreført 0,3 mill. kroner til evalueringen i 2018. Det vises for øvrig til omtale av utdanningsstillinger i allmennmedisin under post 63.

Nasjonalt legevaktnummer 116 117

Et nasjonalt telefonnummer 116 117 til kommunale legevaktsentraler ble innført i alle kommuner i 2015. Kommunens ansvar for døgnbemannet legevaktsentral og håndtering av henvendelser via et nasjonalt legevaktnummer følger av forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften). 116 117 er et EU-harmonisert telefonnummer som er gratis å ringe for innbyggerne.

Enkelte legevaktsentraler har fortsatt for lang svartid, jf. kravet i akuttmedisinforskriften. Samarbeidet mellom legevaktsentraler forventes forenklet når nødnett er innført nasjonalt i legevakttjenesten. Målinger høsten 2016 viste at 45 pst. av henvendelsene til legevakt kom via 116 117. Helsedirektoratet opplyser per juni 2017 at antallet besvarte samtaler til 116 117 har økt med 65,4 pst. i løpet av 20 måneders drift, fra 65 740 i september 2015 til 108 729 i april 2017.

Drifts- og samtalekostnader dekkes av staten via Helsedirektoratet. I 2017 ble den totale bevilgningen på 4 mill. kroner samlet på kap. 762, post 21. Bevilgningen foreslås videreført i 2018.

Kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering

Det er behov for anskaffelser knyttet til gjennomføringen av kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. 4 mill. kroner til dette formålet ble flyttet fra post 63 i 2017. Det vises for øvrig til omtale av kursene under post 63. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Helse- og omsorgstjenester i fengsel

Helsedirektoratet ivaretar tilskuddsforvaltning til kommuner og fylkeskommuner som er vertskommuner for fengsel og følger med på faglige problemstillinger knyttet til helse- og omsorgstjenester til innsatte. Det er etablert et fagråd for helse- og omsorgstjenester til innsatte, der både helsetjenesten og kriminalomsorgen er representert. Det foreslås å videreføre 0,4 mill. kroner til Helsedirektoratets arbeid på dette området i 2018. For øvrig vises til omtale av helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel under post 61.

Seksuell helse

Som en oppfølging av Strategi for seksuell helse ble det bevilget 10,3 mill. kroner i 2017 til å dekke driftsutgifter og anskaffelser i tilknytning til arbeidet med Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Bevilgningen foreslås styrket med 3 mill. kroner til dette arbeidet, mot tilsvarende reduksjon av post 73. Flyttingen er videreføring av tilsvarende flytting i Prop. 129 S (2015–2016), jf. Innst. 401 S (2015–2016).

Digitale helsetjenester til ungdom

I 2017 ble Ung.no utvidet til også å kunne besvare helserelaterte spørsmål. For å sikre tilgjengelige digitale helse- og informasjonstjenester av god kvalitet, foreslås det å videreføre bevilgningen på 6,3 mill. kroner til anskaffelser knyttet til digitale helsetjenester til ungdom. Arbeidet med digitale helsetjenester til ungdom skal sees i sammenheng med utvikling av tjenester på den nasjonale Helsenorge-portalen (www.helsenorge.no).

Nasjonal diabetesplan

Det er under utarbeidelse en Nasjonal diabetesplan. Den vil bli lagt fram høsten 2017 og har som mål å forbedre helse- og omsorgstjenestene for personer med diabetes, eller som står i faresonen for å utvikle diabetes. Det foreslås å videreføre 2. mill. kroner til arbeidet med oppfølging av planen i 2018.

Smittevern

Det er behov for arbeid for å sikre riktig bruk av antibiotika, redusere antibiotikaresistens, bedre smittevernhygiene på sykehjem og følge opp smittevernarbeidet i kommunene, bl.a. mht. tuberkulose. Antibiotikaresistente bakterier representerer et tiltagende nasjonalt og globalt problem, noe som innebærer infeksjoner som ikke lar seg behandle med dagens tilgjengelige antibiotika. Smittevernarbeid i helsetjenesten er derfor nødvendig både for å redusere slike infeksjoner og for å motvirke økt resistens. Dette må koordineres med et kontinuerlig arbeid for å øke helsepersonells kunnskapsnivå når det gjelder smittsomme sykdommer.

Helse- og omsorgsdepartementet har en målsetning om å redusere antibiotikabruk i befolkningen med 30 pst. innen utløpet av 2020. Fylkesvise smittevernkonferanser er et viktig virkemiddel for å spre kunnskap til helsepersonell utenom sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet har i 2017 startet arbeidet med en revisjon av smittevernloven. Det foreslås å videreføre midler til smittevern i 2018.

Anvendelse av deler av helselovgivningen på Svalbard og Jan Mayen

Fra 1. oktober 2015 har deler av helselovgivningen anvendelse på Svalbard og Jan Mayen. Anvendelsen medfører økt saksmengde for Fylkesmannen i Troms, bl.a. i form av behov for økt beredskap og økt tilsynsvirksomhet. Det foreslås å bevilge 0,2 mill. kroner til Fylkesmannen i Troms knyttet til disse oppgavene.

Utvikling av beslutningsstøttesystem for sykmeldere

Sykmelder er en viktig premissleverandør i sykefraværsarbeidet, og regjeringen har vært opptatt av å vurdere tiltak som kan styrke kvaliteten på sykmeldingsarbeidet. For å gi faglig støtte til sykmeldere og sikre større forutsigbarhet og likebehandling i sykmeldingsprosessen, ble et nytt beslutningsstøttesystem for sykmeldere innført i april 2016. Systemet består bl.a. av beskrivelser av anbefalt sykmeldingslengde og gradering/arbeidsbelastning for om lag 250 ulike diagnoser. Prosessen med å fullintegrere beslutningsstøttesystemet i fastlegenes elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ) er noe forsinket, men forventes å være på plass i løpet av 2018. Beslutningsstøttesystemet vil bli evaluert av Sintef etter at systemet er integrert i fastlegenes EPJ-systemer. Det er bevilget 7,1 mill. kroner til prosjektet i 2017. For 2018 er det budsjettert med 4 mill. kroner til forvaltning og videreutvikling av kunnskapsstøtten/beslutningsstøtten.

Post 50 Samisk helse

For å styrke andre prioriterte tiltak, foreslås bevilgningen redusert med 0,1 mill. kroner i redusert priskompensasjon.

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. Dette skjer bl.a. gjennom tilskudd til Sametinget til utvikling av Sametingets helsepolitiske innspill til sentrale myndigheter, samarbeid og dialog med helseforetakene og saksbehandling i forbindelse med tildeling av prosjektmidler til samiske helseformål og administrasjon av tilskuddsordningen. Det er i 2017 bevilget 5,5 mill. kroner til Sametingets arbeid med samisk helse. Det foreslås 5,6 mill. kroner i 2018.

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Bevilgningen dekker tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, samt tilskudd til etablering og utvikling av frisklivs, lærings- og mestringstilbud i kommunene.

For å styrke andre prioriterte tiltak, foreslås bevilgningen redusert med 5,5 mill. kroner i redusert priskompensasjon.

Forebygging, avdekking, veiledning og opplæring for å unngå sykdom eller mestre sykdom skjer i stor grad i regi av kommunene. Sentralt i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid er helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt ulike frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Finansieringen av forebyggende tjenester over denne posten går i hovedsak til disse tjenestene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen. Ingen annen helsetjeneste når så stor andel av sin målgruppe, og det er bred politisk enighet om tjenestens viktighet. Det er likevel utfordringer. Til tross for at flerfaglighet framstår som nødvendig og riktig for å møte utfordringene i målgruppen, er det liten kunnskap om i hvilken grad de ansatte i tjenesten bruker tid på flerfaglig samarbeid. Det mangler spesifikk kunnskap om personellsituasjonen fordelt på de to deltjenestene og sammensetningen av yrkesgrupper i de to deltjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å få en bedre oversikt over personellsituasjonen i hhv. helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Denne kunnskapen vil være svært verdifull for å kunne sette inn mer målrettede tiltak i de to deltjenestene, både med tanke på antallet årsverk og sammensetning av yrkesgrupper for å møte befolkningens behov. Helsedirektoratet samarbeider med Statistisk sentralbyrå (SSB), rapport til departementet ventet i løpet av oktober.

Kostra-tall viser at 88 pst. av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk fra helsestasjonen i 2016. Andelen som har fått hjemmebesøk har økt jevnt siden 2011 da den var 78 pst. 98 pst. av nyfødte ble undersøkt ved helsestasjonen innen de var åtte uker gamle i 2016. Andelen barn som fikk gjennomført skolestartundersøkelsen innen utgangen av første skoleår var 95 pst. i 2016, mot 89 pst. i 2011.

Regjeringen har gjennom flere år satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2014 ble kommunenes frie inntekter økt med 180 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke tjenesten, i 2015 med 270 mill. kroner, i 2016 med ytterligere 200 mill. kroner og i 2017 med 50 mill. kroner, knyttet til opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Dette tilsvarer 753,5 mill. kroner i 2018.

I 2016 ble det i tillegg bevilget 100 mill. kroner til et øremerket tilskudd for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Tilskuddet ble videreført i 2017 med 101,3 mill. kroner. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), ble det bevilget ytterligere 150 mill. kroner, til sammen 251,3 mill. kroner til tilskuddet i 2017.

Den øremerkede tilskuddsordningen i 2016 var i utgangspunktet innrettet slik at kommuner som kunne dokumentere at de hadde budsjettert med å benytte 100 pst. av den angitte rammestyrkingen til tjenesten i 2016, kvalifiserte for å søke. 180 kommuner hadde per august 2016 søkt på ordningen, men kun 45 oppfylte kriteriene for tildeling. Midlene ble utlyst på nytt med frist ultimo september. Kriteriene for tilskudd ble endret, slik at kommuner som kunne dokumentere at de hadde brukt 90 pst. av rammestyrkingen begrunnet i formålet oppfylte vilkårene. Resten av midlene ble da fordelt. Totalt 98 kommuner/bydeler fikk støtte i 2016. Mange kommuner søkte om overføring av midlene til 2017 grunnet tildeling sent på året.

Tildelingskriteriene for det øremerkete tilskuddet i 2017 ble revidert i tråd med Innst. 11 S (2016–2017), på bakgrunn av erfaringer fra fordelingen i 2016 og etter Stortingets ønsker i februar 2017. Ordningen skulle fortsatt være en belønningsordning, men det ble lagt vekt på å få større bredde i tildelingskriteriene (både kvantitative og kvalitative kriterier). Det ble i 2017 ikke stilt konkrete krav til hvor stor andel av midlene i kommunerammen til tjenesten som ble brukt. Etter ønske fra Stortinget i februar ble det tatt inn i tildelingskriteriene under pkt. 7 i tilskuddsregelverket at «I de tilfeller hvor søknader oppnår likeverdige karakterer etter tildelingskriteriene vil Helsedirektoratet prioritere kommuner som kan vise til betydelige levekårsutfordringer (pkt. 6). Dette gjelder bl.a. kommuner som har asylmottak for enslige mindreårige (omsorgssenter) og asylsøkere i aldersgruppen 16–18 år som får midlertidig opphold». Videre ble kommunene oppfordret til en tverrfaglig styrking ut fra den kompetanse de ser behov for, der «helsesøstre, jordmor, fysioterapeuter, lege med flere» er nevnt som eksempel på relevante yrkesgrupper.

Helsedirektoratet mottok i 2017 189 søknader, og 159 kommuner/bydeler som oppfylte søknadskriteriene, fikk tildelt midler. De ubrukte midlene på denne tilskuddsordningen (12,1 mill. kroner) er benyttet til kvalifiserte søknader til tilskuddsordningen til utvikling av skolehelsetjenesten i videregående skoler med store levekårsutfordringer, som ikke fikk midler pga. manglende dekning på denne bevilgningen, se under.

Det ble bevilget 29,2 mill. kroner til tilskuddsordningen til utvikling av skolehelsetjenesten i videregående skoler med store levekårsutfordringer i 2016 og 2017. I 2016 søkte 98 kommuner om tilskudd, til sammen i overkant av 64 mill. kroner. 84 søknader ble innvilget og alle midlene ble fordelt. En samlet vurdering er at det stort sett er de samme kommunene som søker om tilskudd for å videreføre eller utvide prosjekter/tiltak som er satt i gang. Kommunene melder særlig om ressursutfordringer knyttet til psykisk helsehjelp for elevene og frafallsproblematikk, og det ser ut til at det er etablert et godt tverrfaglig samarbeid på dette området. Tilskudd i 2016 er i stor grad benyttet til nye årsverk/å dekke opp for manglende tilgjengelighet i tjenesten, og vurderes å fungere etter hensikten. I 2017 ble 99 kommuner/bydeler tildelt midler fra denne tilskuddsordningen inkludert ubrukte midler fra den store tilskuddsordningen for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, jf. over, totalt 41,3 mill. kroner. Alle midler er fordelt. Tilskuddsordningen må bl.a. ses i lys av regjeringens strategi mot barnefattigdom, Barn som lever i fattigdom.

Det foreslås å slå sammen øremerket tilskudd for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilskudd til utvikling av skolehelsetjenesten i videregående skoler med store levekårsutfordringer. En sammenslåing av tilskuddene vil redusere tidsbruk til administrasjon og forvaltning både i kommunene og i Helsedirektoratet. Prinsippene for de to eksisterende tilskuddene videreføres i et nytt tilskuddsregelverk. Til sammen foreslås det å bevilge 282,8 mill. kroner til tilskuddet. Videre foreslås det at 4 mill. kroner av tilskuddet øremerkes til områdesatsingen i Stavanger kommune. Det vises også til omtale av områdesatsingen på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 590, post 65, Områdesatsing i byer.

Tilskuddsordningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, områdesatsing i Oslo Indre Øst, foreslås videreført med 4,4 mill. kroner. Områdesatsingen er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i indre Oslo øst, et område av byen med særskilte levekårsutfordringer. Effekten av tiltaket er god, tjenesten utvikles iht. de målene som er satt for området. Arbeidet med områdesatsingen ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Flere departementer deltar i samarbeidet.

De omtalte tilskuddsordningene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår i Kompetanseløft 2020. Til sammen foreslås det 287,2 mill. kroner til å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten over denne posten.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 600 (2016–2017), 25. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik at alle gravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsevesenet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom at Helsedirektoratet i 2014 publiserte Retningslinje for svangerskapsomsorgen – hvordan avdekke vold der det anbefales at helsepersonell som ledd i svangerskapsomsorgen stiller alle gravide spørsmål om vold, både nåværende og tidligere erfaringer. Videre anbefales at kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner. Retningslinjen gir også anbefalinger om hvordan det kan spørres. Ved avdekking av vold skal helsepersonellet vurdere hvilket personell som bør kontaktes, samarbeide tverrfaglig og sikre individuell oppfølging. Det vises også til oppfølging av anmodningsvedtakene 601 og 620.

Vedtak nr. 601 (2016–2017), 25. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som bidrar til at plikten til å tilby hjemmebesøk etter fødsel følges opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp gjennom regjeringens store satsning på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i perioden 2014–2017. I 2017 ble det totalt bevilget litt over 1 mrd. kroner til tjenesten, hvorav 734,4 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter. Midlene gir kommunene mulighet til å styrke tjenesten med den kompetansen det er behov for, f.eks. jordmor- og helsesøsterkompetanse.

Vedtak nr. 614 (2016–2017), 25. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen øremerke midler til de kommunale tjenestetilbudene gjennom økt psykologkompetanse og helsestasjonsvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom forslag i Prop. 1 S (2017–2018) om å øremerke 155 mill. kroner til rekruttering av psykologer i 2018, jf. omtale under kap. 765, post 60. Stortinget sluttet seg tidligere i år til regjeringens forslag om å lovfeste kommuners plikt til å ha psykologkompetanse. Regjeringen tar sikte på at kravet trer i kraft fra 2020. I Prop.1 S (2017–2018) foreslås det videre å øremerke 287,1 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2018, jf. omtale under kap. 762, post 60.

Vedtak nr. 620 (2016–2017), 25. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/ hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnevernet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp gjennom Helsedirektoratets nylig publiserte retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten der det gis en anbefaling om bruk av hjemmebesøk som oppfølgingstilbud til familier med utvidede behov og det anbefales at barn registreres i oppfølgingsgrupper. Det er utviklet systemer for å nå utsatte familier og/eller familier som ikke møter når de blir innkalt. Har helsepersonellet grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, inntrer opplysningsplikten til barnevernet. Videre vil avvergelsesplikt etter kjønnslemlestelsesloven inntre når det foreligger en begrunnet mistanke om at kjønnslemlestelse kan skje. Uavhengig av reglene om taushetsplikt vil helsepersonell i slike situasjoner ha en meldeplikt til barnevernet eller politiet. Det vises for øvrig til oppfølging av anmodningsvedtak nr. 734 (2016–2017).

Vedtak nr. 734 (2016–2017), 1. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen følge nøye med på om de nye nasjonale retningslinjene for helsestasjoner og skolehelsetjeneste endrer dagens praksis.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 65 S (2016–2017) om innføring av obligatorisk helsekontroll på helsestasjonene og senere gjennom skolehelsetjenesten for barn i alderen null til ti år, der kommunene plikter å følge opp barn som ikke møter til helsekontroll, jf. Innst. 317 S (2016–2017).

Med endring av dagens praksis vises til at flere barn som er utsatt for vold og overgrep må fanges opp enn det som er tilfelle i dag. Vedtaket vil bli fulgt opp ved å følge utviklingen gjennom SSBs Kostra-data fra tjenesten som legges fram årlig. Gjennom disse tiltakene kan man følge med på bl.a. hvor stor andel barn som mottar hjemmebesøk innen to uker, hvor stor andel nyfødte som får utført helseundersøkelse innen åtte ukers alder og hvor stor andel barn som gjennomgår en helseundersøkelse ved to-treårsalder. Nylig vedtatte endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven som tydeliggjør tjenestenes ansvar for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget vil i tillegg gjøre kommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep mer egnet som tilsynstema.

Friskliv, læring og mestring

God sykdomsmestring forutsetter at pasienter og pårørende har tilstrekkelig kunnskap og praktiske ferdigheter til å endre livsstil i tråd med egne mål, vurdere forandring i sykdomstilstanden og gjennomføre egen behandling. Dette gjelder særlig ved kroniske sykdommer. Det er etablert en tilskuddsordning til etablering og utvikling av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i kommunen. Formålet med ordningen er å stimulere til utvikling av kommunale helse- og omsorgstilbud som støtter opp under og realiserer politiske mål om å bidra til mestring av sykdom og til bedret ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenesten (samhandlingsreformen, NCD-strategien, Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, nærhet og helhet, og Meld. St. 19 (2014–2015), Folkehelsemeldingen, mestring og muligheter). For at kommuner skal få tilskudd, kreves det bl.a. medvirkning fra brukerorganisasjonene og utnyttelse av likepersonarbeid.

Bevilgningen har ført til utvikling av en rekke samarbeidsprosjekter interkommunalt og mellom kommuner og helseforetak. Målgruppene for disse tilbudene er personer med kronisk sykdom, sammensatte helseplager som står i fare for, eller er i ferd med, å utvikle sykdom, falle ut av skole/utdanning og arbeid. Tilskuddsordningen forvaltes av Fylkesmannen. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 17,8 mill. kroner i 2018.

Stadig flere kommuner velger å etablere frisklivssentral eller frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Om lag 60 pst. av kommunene har i dag et slikt tilbud. I 2016 hadde 260 kommuner etablert frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Flere kommuner har etablert et godt samarbeid med Nav og har en stadig større bredde i sitt tilbud til befolkningen. Kapasiteten i tilbudet har også økt i 2016. Det er ønskelig at alle kommuner har tilbud om hjelp, ikke bare til å endre levevaner, men også å mestre livet med sykdom. Disse leve med-tilbudene er ikke et alternativ til, men bør komme i tillegg til de diagnosespesifikke opplæringstilbudene i spesialisthelsetjenesten.

Nasjonalt forsøk innen rehabilitering

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), ble det for 2017 bevilget 5 mill. kroner til et nasjonalt forsøk med kommunal rehabilitering i regi av Helsehuset i Askim. En følgeevaluering må sikre at kunnskap og erfaringer som har overføringsverdi blir dokumentert. Det skal legges vekt på at tiltakene skal bidra til å styrke rehabiliteringstilbudet i kommunene i samsvar med de politiske målene om større ansvar til kommunene. Utprøvingen skal bidra til å realisere faglige krav og anbefalinger nedfelt i Helsedirektoratets veileder for området. Å utvikle sammenhengende, koordinerte og helhetlige forløp i samhandling med spesialisthelsetjenesten og andre sektorer ut fra den enkeltes behov skal inngå i prosjektet. Bevilgningen foreslås videreført med 5 mill. kroner i 2018.

Post 61 Fengselshelsetjeneste

Bevilgningen foreslås styrket med 0,2 mill. kroner i forbindelse med planlegging av utvidelse ved Arendal fengsel, avd. Evje, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet, knyttet til nytt fengsel Agder.

Det går fram av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., at i kommuner hvor det ligger fengsler i kriminalomsorgen, skal kommunene ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte. Fylkeskommunene skal tilby tannhelsetjenester til innsatte etter Rundskriv IK28/89. De regionale helseforetakene har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til innsatte i fengsel.

Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene yter nødvendige helse- og omsorgstjenester til innsatte. Kommunene og fylkeskommunene må selv vurdere behov for å bevilge midler ut over det årlige tilskuddet, for å ivareta sitt ansvar. Dersom ikke alle midler blir brukt i et budsjettår, kommer de ubrukte midlene til fratrekk på neste års tildeling. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å bestemme hvordan oppgavene skal organiseres, men Helsedirektoratet anbefaler at helsepersonell er til stede i fengselet til faste tider.

Per 1. januar 2017 hadde kriminalomsorgen en ordinær kapasitet på 4122 soningsplasser fordelt på 40 fengsler i Norge. I 2016 ble det tildelt 146 mill. kroner til helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte i fengsler. Summen ble fordelt mellom vertskommuner for fengsel som mottok tilsammen 127 mill. kroner og fylkeskommuner som mottok 19 mill. kroner.

Det foreslås 162,9 mill. kroner til tilskudd til vertskommuner og vertsfylkeskommuner for fengsler for å yte hhv. helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte i 2018. Videre forslås det 4,5 mill. kroner til å videreføre ordningen med Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND).

Posten ble styrket i 2017 med 10 mill. kroner som en del av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) og skal bidra til at kommunene kan gi et nødvendig tjenestetilbud til innsatte personer med rus og psykiske lidelser. Midlene ble lagt til den samlede rammen for tilskudd til kommuner for å tilby helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel. Beløpet foreslås videreført i 2018.

Helse- og omsorgsdepartementet endret fordelingen av tilskuddsmidler til kommuner med fengsel fra 1. januar 2017. Midlene fordeles på grunnlag av kvantifiserbare fordelingskriterier ut fra antall soningsplasser etter type soning. Overgang til ny fordeling av midlene gjøres gradvis over en periode på tre år.

For å motvirke innsattes levekårsutfordringer og bedre samordningen mellom kriminalomsorgen, ulike forvaltningssamarbeidspartnere og kommuner har regjeringen lagt fram en Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021. Tiltakene i strategien dreier seg primært om å tette glippsoner mellom fengsel og samfunnet ellers, og vil derfor være viktige bidrag til å skape større trygghet i hverdagen og et mer inkluderende samfunn. Tiltakene i strategien skal bl.a. følges opp gjennom et fast tverrdepartementalt tilbakeføringsutvalg i samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Det vises for øvrig til omtale av strategien i Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

I følge helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 er det en lovpålagt plikt å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak eller med helseforetak som det regionale helseforetak bestemmer. Samarbeidsavtaler skal bidra til at pasienter/brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder for rus, somatisk og psykisk helse.

Narkotikaprogram med domstolskontroll

I tilknytning til Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet har regjeringen vedtatt at Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) skal gjøres permanent og etableres som landsdekkende tilbud. Det ble i 2016 tildelt midler til Tromsø, Stavanger og Trondheim for etablering av ND-sentre i løpet av 2016/2017. Tilbudet i Oslo og Bergen kommune er videreført samtidig som disse kommunene nå har kompetansesenterfunksjon for ND-sentre i resten av landet. Formålet med tilskuddet er å forebygge kriminalitet, fremme domfeltes rehabilitering, samt bidra til å styrke og samordne helse-, omsorgs- og behandlingstilbud for målgruppen, gjennom et forpliktende samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer.

Alle friomsorgskontorene og ND sentrene har aktive saker og per april 2017 var det 71 ND-dommer under gjennomføring på landsbasis. Det er ansatt personer som skal jobbe spesifikt med ND-domfelte i de fem kommunene som har fått tilskudd.

Det ble bevilget 4,5 mill. kroner til ordningen i 2017. De foreslås at bevilgningen videreføres på samme nivå for 2018.

Post 63 Allmennlegetjenester

Bevilgningen dekker tiltak for videreutvikling av allmennlegetjenester.

Bevilgningen foreslås styrket med 3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 783, post 61, knyttet til tilskudd for kommunenes utgifter til spesialisering av leger i allmennmedisin.

Det er fortsatt behov for å bedre rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegetjenesten i mange kommuner. Samtidig er det behov for å legge til rette for at flere helsepersonellgrupper kan arbeide i fastlegers praksis. I 2017 ble det derfor bevilget 9,8 mill. kroner til et nytt tilskudd til rekruttering av fastleger, kompetansehevende tiltak i allmennlegetjenesten (inkludert legevakt) og tilrettelegging for annet helsepersonell i fastlegekontor. Mål for ordningen er 1) Å redusere antall ubesatte fastlegehjemler/-stillinger i kommuner som har rekrutteringsutfordringer, 2) Økt kompetanse og kvalitet i allmennlegetjenesten og 3) Tiltak for å tilrettelegge for ansettelse av sykepleier eller annet helsepersonell med høyere utdanning i fastlegekontor. Helsedirektoratet rapporterer at det kom inn 33 søknader fra 31 kommuner med et samlet søknadsbeløp på 25,2 mill. kroner. Alle 9,8 mill. kroner er fordelt iht. søknadskriteriene. Tre søknader ble avslått. Inntrykket fra søknadsbehandlingen er at de fleste søkte om tilskudd til rekruttering av fastleger kombinert med kompetanseheving og medisinsk-teknisk utstyr. Fem kommuner søkte om tilskudd for å tilrettelegge for sykepleier i praksisen.

Legevakt utgjør et viktig ledd i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Det er tidligere vedtatt at det skal stilles krav til minimumskompetanse for leger som skal ha legevakt alene (uten kvalifisert bakvakt). Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) stiller bl.a. krav til kompetanse og svartider. På legevaktområdet stilles krav til grunnkompetanse for lege som skal ha selvstendig legevakt uten bakvakt, og krav til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i legevakt.

I akuttmedisinforskriften er det, av hensyn til kurskapasiteten, fastsatt fem års overgangsordning for krav til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i vakt. Kravet til grunnkompetanse for lege i vakt og operatør av legevaktsentral har tre års overgangsordning fram til 1. mai 2018. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å følge med på i hvilken grad kommunene etterlever bestemmelsene i akuttmedisinforskriften, bl.a. kompetanse- og personellutviklingen. Det forutsettes at Helsedirektoratet har dialog med KS i arbeidet. En rapport skal overleveres departementet i slutten av januar 2018.

Som en oppfølging av Akuttutvalgets utredning (NOU 2015: 17) er det i 2017 gitt flere oppdrag til Helsedirektoratet som berører legevaktfeltet. Direktoratet skal gjennomgå behovet for normerende dokumenter på det akuttmedisinske området, hvorav særskilt vurdere å utarbeide en veileder for legevakttjenesten med utgangspunkt i gjeldende regelverk. Videre skal direktoratet utrede kvalitetsmål for legevakttjenesten som kan inngå i et helhetlig kvalitetsindikatorsett for de prehospitale tjenestene. Helsedirektoratet er også bedt om å utrede et pilotprosjekt på legevaktfeltet, der lokale ressurser kan tenkes brukt på en mer fleksibel måte enn i dag. For sistnevnte vises til egen omtale under.

Det har vært store forsinkelser i arbeidet med akuttmedisinforskriften som bl.a. har medført at kursene i akuttmedisin (delvis) og volds- og overgrepshåndtering har startet sent opp. Ettersom overgangsordningen for krav til kurs var begrunnet med gjennomføringskapasiteten, vil overgangsordningen bli utvidet med ett år, til 1. mai 2021. Dette vil skje i løpet av 2018. Helsedirektoratet har ferdigstilt alle planlagte kurskonsepter innen akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Tilskudd som kommunene kan søke på er utlyst i flere omganger etter hvert som nye kurs kunne tilbys. Helsedirektoratet rapporterer at 53 kommuner fikk tilskudd knyttet til oppfølging av akuttmedisinforskriften i 2016; til dekning av utgifter til kurs, kompensasjon for merutgifter til bakvakt og tilskudd for å styrke kompetansen ved ansettelse av nye operatører i legevaktsentraler. De fleste kommunene fikk overført tilskuddet til 2017 fordi kurs ikke kunne gjennomføres eller ikke var ferdigstilt i 2016. Arbeidet knyttet til kursvirksomheten fortsetter i Helsedirektoratet i 2017. Det er bl.a. behov for å rekruttere flere kursarrangører, og direktoratet forventer stor pågang fra kommunene om praktiske og organisatoriske problemstillinger.

Det ble bevilget 43,3 mill. kroner til oppfølging av akuttmedisinforskriften i 2017 for å dekke kommunenes merutgifter til bakvakt, utgifter til kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering og til å styrke kompetansen ved ansettelse av nye operatører i legevaktsentraler. Tilskuddet foreslås videreført i 2018, hvorav tilskudd til bakvakt foreslås redusert. Forsinkelsene som har vært i arbeidet med akuttmedisinforskriften har medført at midler til kompensasjon for utgifter til bakvakt i liten grad ble benyttet i 2015 og 2016. Kommunene har i noe større grad søkt på tilskudd til bakvakt i 2017. Overgangsordningen for krav til grunnkompetanse for lege utløper 1. mai 2018.

Det foreslås om lag 28 mill. kroner til pilot primærhelseteam på posten ved omdisponering av midler. Det er noe usikkerhet ved kostnadene ved piloten, men de er foreløpig anslått til 55 mill. kroner, hvorav 28 mill. kroner over denne posten. Se post 21 for en nærmere omtale av piloten. Midler til EPJ-utvikling for leger og fysioterapeuter dekkes nå ikke over denne posten, men over kap. 701, post 21.

Ved Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016), jf. Innst. 400 S (2015–2016), ble det bevilget 1 mill. kroner til pilotprosjekt forankret ved Valdres lokalmedisinske senter. Midlene ble videreført i 2017 sammen med ytterligere 1 mill. kroner gjennom budsjettbehandlingen (jf. Innst. 11 S (2016–2017), totalt 2 mill. kroner. Målet er å styrke samhandlingen i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. Oppdrag ble gitt Helsedirektoratet i 2016. Prosjektet vil starte opp 1. januar 2018 og bestå av to hovedelementer; 1) styrke kompetansen hos legevaktleger/ regionens fastleger og medarbeidere på legevakten inkludert samtrening der også ambulansetjenesten deltar og 2) tilstedeværende akuttlege/ anestesilege i Valdres LMS. Det legges opp til evaluering. Det foreslås videreført 2 mill. kroner til pilotprosjektet i 2018. Ved Stortingets behandling av Prop. 122 S (2015–2016), ble det samtidig bevilget 1 mill. kroner over kap. 732, post 70, til et tilsvarende pilotprosjekt forankret ved UNN, der ambulansehelikopterbasene i Evenes og Tromsø skal omfattes av arbeidet.

8,5 mill. kroner er i 2014, 2015, 2016 og 2017 benyttet til utvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ) ved allmennlegekontorene. Dette er et arbeid som nå ledes av Direktoratet for e-helse og finansieres sammen med Den norske legeforening. Utviklingsarbeidet skal gjøre EPJ-systemene bedre tilpasset dagens krav som hjelpemiddel til effektiv virksomhet ved legekontorene. Dette omfatter bl.a. bedre oversikter, rapportering og kommunikasjon. Midlene videreføres på kap. 701, post 21.

Det ble høsten 2016 bevilget 5 mill. kroner til et nytt prosjekt med utdanningsstillinger i allmennmedisin, Alis-Vest-prosjektet, jf. Prop. 26 S (2016–2017). Prosjektet er forankret i Bergen kommune og omfatter kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det startet opp 1. september 2017. I tillegg til å bedre rekrutteringen av allmennleger, har prosjektet et stort fokus på utvikling av breddekompetanse hos disse. Til forskjell fra prosjektet Utdanningsstillinger i allmennmedisin, jf. under, der det har vært åpnet for ulike driftsformer blant legene, baseres Alis-Vest-prosjektet kun på fastlønte utdanningsstillinger. Det var opprinnelig avsatt 5 mill. kroner til formålet i 2017. Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2017), ble det bevilget ytterligere 5 mill. kroner til prosjektet. Det er bevilget totalt 10 mill. kroner til prosjektet på posten i 2017.

For øvrige stimuleringstiltak knyttet til allmennlegetjenesten vises det til omtale av utdanningsstillinger i allmennmedisin under, og til post 70. Tiltaket kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for leger og annet helsepersonell i vakt inngår i Kompetanseløft 2020.

Utdanningsstillinger i allmennmedisin

For å styrke rekrutteringen til og stabiliteten i allmennlegetjenesten i distriktene og innhente erfaringer om hva som bidrar til å motivere og stimulere legene og øke kommunenes evne til å legge til rette for et fullstendig utdanningsløp for leger som ønsker å bli spesialister i allmennmedisin, ble det i 2012 utviklet en tilskuddsordning som en prøveordning som skal gå over en femårsperiode. Tilskuddsmidlene kan benyttes av de utvalgte kommuner ut fra lokale behov. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Nye kommuner ble inkludert i ordningen i 2012 og 2013. 20 kommuner mottok tilskudd i 2014, 19 i 2015 og 14 i 2016. Det ble i 2016 søkt midler til 69 leger i spesialistløp. Tilbakemeldingen fra kommunene er at tilskuddet/tilrettelegging for spesialistutdanning har stor betydning for rekruttering og stabilitet i legetjenesten og har, i noen kommuner, vært avgjørende for å beholde legen. Dette gjelder spesielt de minste kommunene og kommuner som over tid har hatt rekrutteringsutfordringer. Kommunene har benyttet tilskuddet bl.a. til å dekke kursavgifter, utgifter til veileder/mentor, reise- og oppholdsutgifter, vikar og tap av refusjonsutgifter. Helsedirektoratet opplyser at det for noen leger er knyttet usikkerhet til når de er ferdige spesialister grunnet påvente av sykehustjeneste som siste del av spesialiseringen. Prosjektet avsluttes som planlagt i 2017 og skal evalueres. Bevilgningen foreslås videreført i 2018 med 0,3 mill. kroner over kap. 762, post 21, til evalueringen. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.

Lønnstilskudd til å gjennomføre utdanning innen avansert klinisk sykepleie

Videreutdanning i avansert klinisk sykepleie er et sentralt satsingsområde i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Formålet med lønnstilskuddet er å stimulere kommuner til kompetanseoppbygging gjennom å videreutdanne sykepleiere i avansert klinisk sykepleie som ivaretar behov i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet forvalter ordningen. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Målgruppen er sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. De som søker må ha minst to års relevant yrkeserfaring. Utdanningen må omfatte veiledet klinisk praksis, som retter seg mot funksjonen som avansert klinisk sykepleier i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

I 2017 ble det bevilget 6,5 mill. kroner i tilskudd, og det var 55 ulike kommuner/private tilbydere som søkte om støtte med totalt 63 søknader. Det ble søkt om tilskudd for til sammen 111 sykepleiere. 3 søknader ble avslått, og 10 kandidater valgte å trekke seg. Det er da 98 sykepleiere som har fått økonomisk statlig støtte i 2017. Det foreslås 10 mill. kroner til tilskuddet i 2018.

Post 64 Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

For å styrke andre prioriterte tiltak, foreslås bevilgningen redusert med 1,6 mill. kroner i redusert priskompensasjon.

I tråd med regjeringserklæringen og som oppfølging av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, la regjeringen fram en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering i Prop. 1 S (2016–2017). Planen retter seg i hovedsak mot brukere med funksjonsnedsettelser som følge av fysisk sykdom, uavhengig av alder, diagnose og bosted. Planen gir en oversikt over hovedutfordringene på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet og fastlegger kortsiktige og langsiktige strategier for å møte disse. Planen har et tre-års perspektiv. Det er et mål at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringsinnsatsen skal skje i kommunene hvor brukeren bor. Derfor har planen sitt hovedfokus rettet mot kommunene. Det ble etablert et kommunalt stimuleringstilskudd på 91 mill. kroner, som kommunene kan søke på. Formålet med tilskuddsordningen er at kommunene skal omstille sin kompetanse og planlegge og utvikle sin habiliterings- og rehabiliteringstjeneste for å kunne overta en større del av rehabiliteringsoppgavene over tid fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg er 100 mill. koner av økningen i kommunenes frie inntekter begrunnet i opptrappingsplanen. For å motta tilskudd er det krav om at kommunene skal ha laget, oppdatert eller revidert sin plan for habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Tilskuddet forvaltes av fylkesmennene, jf. post 21. I opptrappingsplanen inngår tiltaket ParkinsonNet, som er en nederlandsk modell hvor pasientens kunnskap om egen sykdom, tilpasset egentrening og egenbehandling, er basis for tilbudet til pasienter med Parkinsons sykdom. I 2017 ble det bevilget 5 mill. kroner til dette tiltaket over kap. 733, post 21. Det foreslås at bevilgningen til ParkinsonNet økes med 2 mill. kroner i 2018 og at det kommunale stimuleringstilskuddet videreføres med 89,7 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker forskning, fagutvikling og rekruttering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Det foreslås å flytte 9 mill. kroner til kap. 745, post 01, knyttet til virksomhetsoverdragelse av Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (Nakmi) fra Helse Sør-Øst til Folkehelseinstituttet.

Retningslinjer for svangerskapsomsorgen

Et arbeid med å revidere Retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra 2005 ble påbegynt i 2015. Det tas sikte på ferdigstilling og publisering i siste del av 2017, med implementering i 2018. Oppdaterte enkelttema vil fortløpende bli publisert digitalt. Retningslinje for svangerskapsomsorgen skal utgjøre en del av felles retningslinje for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, jf. St.meld. nr. 12 (2008–2009), En gledelig begivenhet – om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Et forslag til revidert retningslinje må omfatte en anbefaling om antall konsultasjoner i svangerskapet ut fra en totalvurdering basert på prioritering og utredning av økonomiske og administrative konsekvenser. Tidlig samtale i svangerskapsomsorgen har et potensial for å ta opp mange viktige temaer.

Helsedirektoratet publiserte i april 2017 en ny nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes.

Direktoratet for e-helse fikk i 2017 i oppdrag å starte arbeidet med etablering av elektronisk helsekort for gravide. Det vises til nærmere omtale under kap. 701, post 21.

Det ble avsatt 1,1 mill. kroner til retningslinjearbeidet over kap. 762, post 21, i 2017. Midlene foreslås videreført i 2018.

Samisk helse

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkning og til at tjenestene er kunnskapsbaserte. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet. Det er behov for oppdatert kunnskap om den samiske befolkningens helse og bruk av helse- og omsorgstjenester. Bevilgningen dekker tilskudd til senter for samisk helseforskning. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen. Senteret gjennomførte en større befolkningsundersøkelse i kommuner med samisk befolkning i 2003–2004 kalt Saminor 1. Undersøkelsen ble gjentatt i de tre nordligste fylker i 2012–2014 kalt Saminor 2. Det er laget sluttrapport om resultatene fra den enkelte kommune, som er presentert for kommuneadministrasjonen og befolkningen i kommunen. Senteret sitter på et stort materiale og vil følge opp funnene i undersøkelsen i 2018. Saminor 2-studien viser store helseutfordringer i den samiske befolkningen. Det planlegges derfor for en større studie Saminor 3 i 2020–2021. Saminor studiene er designet som en repeterende studie slik at man kan følge helsevariabler over tid. Det er spesielt ønskelig å inkludere kystkommunene og kommuner i det sør-samiske område i Saminor 3.

Det er stor etterspørsel etter senterets kunnskap på urfolk internasjonalt. Kompetansen innenfor helsespørsmål om det flere-etniske i nord, som senteret etter hvert innehar, er unikt i internasjonal sammenheng. Tilskuddet på 6,2 mill. kroner foreslås videreført i 2018.

Forskning på kiropraktikk

Det er behov for å opprettholde forskningsaktiviteten på kiropraktikk. Norsk kiropraktorforbund har etablert en forskningsstiftelse som i nært samarbeid med Universitetet i Stavanger bidrar til opprettelse av forskningsaktivitet på feltet. Det planlegges utdanning i tilknytning til et etablert universitetsmiljø i Norge. Det er naturlig at midlene senere vil inngå i forskningsaktiviteten ved en aktuell undervisningsinstitusjon. Det foreslås å videreføre 1 mill. kroner til formålet i 2018.

Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn

Per 1. januar var det om lag 884 000 personer i Norge som enten har innvandret selv (725 000) eller som er født i Norge med to innvandrerforeldre (159 000). Til sammen utgjør disse gruppene 17 pst. av Norges befolkning. Innvandreres helse varierer etter sosioøkonomiske faktorer, etter landbakgrunn og etter årsak til innvandring. Det er store helseutfordringer i enkelte innvandrergrupper. Regjeringen er opptatt av å tilby likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen. Tjenestetilbudet skal tilpasses den enkelte, slik at tilgangen og kvaliteten blir like god uavhengig av brukerens norskkunnskaper, kulturelle tilhørighet og sosioøkonomisk bakgrunn. Nasjonalt kompetansesenter for migrasjon og minoritetshelse (Nakmi) samarbeider med relevante instanser for å utvikle og formidle kunnskap om helse- og helseutfordringer for flyktninger og innvandrerbefolkningen. Det foreslås å flytte bevilgningen på 9 mill. kroner til kap. 745, post 01, i forbindelse med virksomhetsoverdragelse av Nakmi fra Oslo Universitetssykehus HF til Folkehelseinstituttet med virkning fra 1. januar 2018. Regjeringen har fulgt opp Nasjonal strategi om innvandrers helse 2013–2017 og vil avvente Helsedirektoratets evaluering av strategien.

Det foreslås å videreføre 1 mill. kroner til en stilling til Fagråd for likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen (Sohemi) i 2018. Sohemi har en viktig rolle som Helsedirektoratets rådgivende organ når det gjelder å opprettholde gode tjenester til innvandrerbefolkningen.

Retten til å bestemme over eget liv – Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020)

Vold og overgrep, kontroll og tvang er betydelige likestillingsutfordringer og et vedvarende folkehelse- og samfunnsproblem. De som rammes kan få alvorlige fysiske og psykiske plager. Helsetjenestens hovedmål i arbeidet med handlingsplanen, er effektivt forebyggende arbeid for å forhindre kjønnslemlestelse, tvangsekteskap eller annen negativ kontroll og sikre god behandling av jenter/kvinner som allerede er kjønnslemlestet. Helsepersonell skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse til å informere om helsekonsekvenser, og har ansvar for å informere om helsehjelp til de som rammes.

I 2016 fikk Nasjonal kunnskapsenhet for minoritetshelse (Nakmi) og de regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) tildelt midler til forebyggende og holdningsskapende arbeid. RVTS har som oppgave å undervise og veilede tjenester, sørge for informasjon og nettverk innenfor volds- og traumeområdet.

Nakmi har i 2016 bl.a. publisert en rapport om kjønnslemlestelse blant unge av somalisk opprinnelse i Oslo og Akershus. RVTS-ene har utdannet helsepersonell og veiledet tjenestene, arrangert fagseminar og workshops, bistått under fagdager og utviklet samarbeidsnettverk.

Det foreslås å videreføre 3 mill. kroner i 2018. Bevilgningen skal dekke tilskudd til informasjonsarbeid, økt kunnskap og kompetanse hos helsepersonell og andre berørte aktører gjennom aktiviteter i regi av RVTS og ev. andre relevante instanser.

Rekrutteringstiltak og faglig utvikling i allmennlegetjenesten mv.

Formålet med tilskuddsordningene er å bidra til rekruttering og stabilitet av leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, særlig i distriktskommuner.

Tiltakene for å bedre legesituasjonen i Sogn og Fjordane omfatter samfunnsmedisinsk nettverk, læringsnettverk for sykehjemsleger, forum for helsestasjonsleger og samfunnsmedisinsk gruppeveiledning for 25 kommuneoverleger og fastleger. Det arrangeres halvårlige møter med undervisning i relevante tema og formidling av erfaringer mellom kommunene. Slike nettverk antas å føre til at legene blir lengre i sine stillinger/avtaler og har dermed en stabiliserende effekt. En kartlegging utført av Fylkesmannen i januar 2017 viser at det fortsatt er utfordringer knyttet til rekruttering og stabilitet i flere kommuner. Om lag 15 pst. av fastlegestillingene i fylket betjenes av vikarer, nær en fjerdedel av legene har vaktfritak og en tredjedel er over 55 år. Ved utlysning av fastlegestillinger er det få kvalifiserte søkere. For å sikre bedre veiledning av turnusleger i sykehus, har Fylkesmannen også etablert samlinger for leger i sykehusturnus. Det ble tildelt 0,4 mill. kroner til tiltaket i 2017.

Tiltakene for å bedre legesituasjonen i Finnmark omfattet i 2016 veiledningssamlinger for unge leger i hele fylket, arbeid med rekruttering av turnusleger i den nye ordningen og med rekruttering av medisinerstudenter fra Universitetet i Tromsø (UiT) til Finnmark. Midlene benyttes også til samarbeid og erfaringsutveksling med kommuner om virkningsfulle rekrutterings- og stabiliseringsstrategier. Det ble tildelt 0,3 mill. kroner til tiltaket i 2017.

Veiledningsgrupper for leger under spesialistutdanning i allmennmedisin og samfunnsmedisin i Nord-Norge bidrar til å styrke rekruttering og stabilitet av primærleger. Resultatene har vakt oppsikt internasjonalt. Midlene skal dekke legenes utgifter i forbindelse med deltakelse i veiledningsgrupper i de to spesialitetene. I 2016 formidlet Fylkesmannen i Finnmark tilskudd til 60 leger i veiledningsgrupper i allmennmedisin og 14 leger i samfunnsmedisin, dvs. totalt 74 leger som er en dobling fra året før. Det ble tildelt 0,6 mill. kroner til tiltaket i 2017.

Tiltakene inngår i Kompetanseløft 2020 og foreslås videreført i 2018.

Det er etablert fire allmennmedisinske forskningsenheter (AFE). Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget i praktisk utøvende allmennmedisin og derigjennom kvaliteten på allmennlegetjenestene.

For 2017 ble det bevilget 16,5 mill. kroner til forskningsenhetene, hvorav 4 mill. kroner til forskning med spesielt fokus på tjenester til brukere med sammensatte behov, herunder mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelavhengige. Forskningsenhetene er viktige aktører i oppfølgingen av Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg – et kunnskapssystem for bedre folkehelse (HelseOmsorg21-strategien). Ett av satsningsområdene i strategien er et kunnskapsløft for kommunene. Helsedirektoratet følger opp AFE-ene gjennom dialogmøter. AFE-ene deltar også i styremøtene i Allmennmedisinsk forskningsfond. Forskningen ved enhetene er svært omfattende og ressursene de mottar utnyttes godt. Midlene foreslås videreført i 2018.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) ble etablert i 2004 og er organisatorisk tilknyttet Uni Research Helse og faglig forankret ved Universitetet i Bergen. Senteret skal gjennom forskning, fagutvikling og undervisning, i samarbeid med andre fagmiljø, bidra til å bygge opp og formidle faglig kunnskap innen kommunal legevaktmedisin. Blant senterets hovedoppgaver er å bidra til nasjonal og internasjonal faglig utvikling innen fagfeltet samt bidra til, og delta i, forskning innen fagfeltet, etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet og sikre nasjonal kompetansebygging og spredning av kompetanse. Virksomheten omfatter også ansvar for kompetanseutvikling mv. i helsetjenestetilbudet til volds- og overgrepsutsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (legevakt) og i spesialisthelsetjenesten (overgrepsmottak). Blant særskilte bidrag i 2016 kan nevnes utvikling av kurskonsepter innen akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering, utarbeiding av system for registrering av helsepersonell som skal gå på kurs og kartleggingsarbeid knyttet til oppfølging av akuttmedisinforskriften. Nklm har også gitt nye bidrag til nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Med mål å kunne kartlegge aktiviteten i legevakttjenesten enda bedre, har Nklm fått godkjenning til å opprette en stor database med opplysninger om innleggelser, henvisninger og bruk av helsetjenester i fastlegepraksis og legevakt. Basisfinansieringen av driften av Nklm bevilges over posten. Det ble bevilget 11,4 mill. kroner i 2017. Tilskuddet foreslås videreført i 2018. Det vises også til omtale under kap. 765, post 75.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) har siden 2007 vært fast etablert som et kompetansesenter for den kommunale helse- og omsorgstjenesten i et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Helsedirektoratet og Helse Nord RHF. Senteret markerte sitt tiårsjubileum i 2017. Formålet med senteret er å fremme forskning og fagutvikling innen distriktsmedisinske problemstillinger samt å bygge nettverk for leger og annet helsepersonell i distriktene. Senteret skal bidra til å bygge bro mellom praksis og akademi og bidra til kvalitet, rekruttering og stabilitet i distriktshelsetjenesten. Et program for distriktsmedisinsk forskning og fagutvikling gir såkornmidler til lokale prosjekter og doktorgradsprosjekter med relevans for distriktsmedisin. NSDM bidrar med viktig forskning om fastlegeordningen. Utover avtalte kjerneoppgaver arrangerer senteret konferanser. Driften dekkes i hovedsak over kap. 762. I tillegg gis et mindre tilskudd fra Helse Nord RHF. Det foreslås å gi tilskudd til NSDM også i 2018. For AFE-ene, Nklm og NSDM tar departementet sikte på å overføre forskningsmidler fra Helsedirektoratet til Forskningsrådet for kompetansesentre og sentre som har forskning som hovedoppgave. Dette skal skje som en gradvis overgang over flere år fra fast bevilgning til at en større andel av forskningsmidlene styres mot resultatbasert finansering. Det vises til nærmere omtale under del III Forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21.

Antibiotikasenter for primærmedisin

Antibiotikasenter for primærmedisin (ASP) er et kompetansesenter som har som formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, og på den måten redusere utviklingen av antibiotikaresistens i Norge. Det foreslås å videreføre 4 mill. kroner over denne posten til senteret i 2018. I tillegg til denne tildelingen foreslås det 3 mill. kroner over kap. 761, post 21, en styrking på 1 mill. kroner fra 2017. Midlene må ses i sammenheng med midler til smittevern på kap. 762, post 21.

Post 73 Seksuell helse

Bevilgningen dekker tilskudd til oppfølging av Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022).

Det foreslås å flytte 3 mill. kroner til post 21, knyttet til oppfølging av tiltak i Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017–2022, jf. omtale under den posten.

Regjeringen la i desember 2016 fram Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Strategien samler områdene som tidligere ble dekket av hhv. Handlingsplan for uønskede svangerskap og abort 2010–2015 – strategier for bedre seksuell helse og Aksept og mestring – Nasjonal hivstrategi (2009–2014) forlenget til 2015.

Strategien tar utgangspunkt i at seksualitet er en helsefremmende ressurs i alle livsfaser, og at individets kompetanse for å ivareta god seksuell helse bidrar til god livskvalitet og god helse for den enkelte gjennom hele livsløpet. Strategiens overordnede mål er å sikre god seksuell helse i hele befolkningen. Det er to tilskuddsordninger knyttet til oppfølging av strategien.

Tilskuddsordningen rettet mot hiv og seksuelt overførbare infeksjoner har to overordnede målområder: en helhetlig ivaretakelse av hivpositive og forebygging av nysmitte av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner. Tilskudd gis til tiltak rettet mot mennesker som lever med hiv og mennesker som har økt sårbarhet for hiv og seksuelt overførbare infeksjoner, herunder bl.a. menn som har sex med menn og migranter. Fra 2016 tildeles det etter søknad treårige driftstilskudd innenfor hovedmålgruppene, i tillegg til årlige prosjekttilskudd. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet. Samarbeid mellom tilskuddsmottakerne vektlegges for å sikre en koordinert innsats, og det sees i 2017 en nedgang i antall søknader til ordningen. Nedgangen skyldes at flere organisasjoner samarbeider om samme søknad, og koordinerer sin innsats overfor målgruppene for ordningen. For 2017 omfatter ordningen vel 23 mill. kroner, bevilget som tilskudd og prosjektstøtte til 11 ulike organisasjoner. Tilskuddsordningen er planlagt evaluert i 2018.

Antall personer registrert med nysmitte av hiv var stabilt fra 2015 til 2016. Smittetallene har vært gradvis fallende de siste årene, og var i 2015 de laveste på ti år. Fortsatt er det undergrupper med økt risiko for hivsmitte, og innsatsen for å forebygge, avdekke og behandle smitte må opprettholdes. Det foreslås å videreføre et øremerket tilskudd til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslos tiltak Aksept på 4,1 mill. kroner. Aksept har lang erfaring med å arbeide med mennesker som lever med hiv i Norge og er et sentralt fag- og ressursmiljø for personer berørt av hiv.

I 2017 er det totalt bevilget 43 mill. kroner til tilskuddsordningen for oppfølging av handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort – strategier for bedre seksuell helse. Av dette er om lag 30,4 mill. kroner bevilget over denne posten og om lag 12,6 mill. kroner over kap. 762, post 21. Helsedirektoratet har ansvar for oppfølging av tilskuddsordningen. Fylkesmennene har vært delegert oppgaven med å integrere handlingsplanen i det lokale folkehelsearbeidet, og utbetalte 12,5 mill. kroner til kommunale og fylkesvise tiltak i 2017. Som oppfølging av nasjonale tiltak ble 20,2 mill. kroner bevilget som tilskudd til 26 ulike tilskuddsmottakere. Mottakerne representerer et bredt anlagt arbeid for bedre seksuell helse, herunder arbeid rettet mot minoritetsgrupper, LHBT-ungdom (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), arbeid for å øke prevensjonsbruk og forebygge uønskede svangerskap og abort, og tiltak for å forebygge seksuelle overgrep. 1,5 mill. kroner var øremerket organisasjonen Menneskeverd. Denne øremerkingen foreslås videreført for 2018.

Sentrale indikatorer på seksuell helse viser en positiv utvikling siste femårsperiode. Forbruket av hormonell prevensjon øker markant, og abortraten er synkende i alle aldersgrupper. Det er likevel fortsatt utfordringer knyttet til seksuelt overførbare infeksjoner. Forekomsten av klamydia holder seg på et stabilt høyt nivå, og det er en fortsatt økning av nysmitte med gonoré.

Post 74 Stiftelsen Amathea

Det foreslås 20,4 mill. kroner som driftstilskudd til Stiftelsen Amathea. Stiftelsen tilbyr gratis informasjon, veiledning og samtale til kvinner og par som er blitt ikke-planlagt gravide. I tillegg tilbyr stiftelsen samtaler etter abort, fødselsforberedende kurs, mor/barn-grupper, samt seksualitetsundervisning og veiledning om kjønnslemlestelse, seksuell og reproduktiv helse og prevensjon på flere språk. Stiftelsen tilbyr også gratis hormonell prevensjon til sårbare grupper. Stiftelsen ønsker å bidra til å gi kvinner et bredest mulig grunnlag for å foreta valg, og å imøtekomme et behov hos særlig vanskeligstilte kvinner og par. Fra november 2014 ble Stiftelsen Amathea fusjonert med Suss-telefonen (Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet). Stiftelsen har 13 veiledningskontorer. Per 31. desember 2016 var det 30 ansatte fordelt på 23 årsverk. Det ble gjennomført 13 947 konsultasjoner der 5207 av klientene hadde personlig frammøte. Av klientene var 94 pst. kvinner og 370 av konsultasjonene var parsamtaler.

Strategi for seksuell helse (2017–2022) er et sentralt dokument for innretningen av stiftelsens arbeid.

Kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

118 402

129 710

104 126

60

Kommunale tjenester, kan overføres

313 149

398 768

401 976

62

Rusarbeid, kan overføres

466 067

468 653

472 418

71

Brukere og pårørende, kan overføres

137 772

145 952

149 393

72

Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

258 591

366 925

336 832

73

Utviklingstiltak mv.

128 795

142 251

148 092

74

Kompetansesentre, kan overføres

297 093

304 700

305 447

75

Vold og traumatisk stress, kan overføres

161 279

173 031

206 403

Sum kap. 0765

1 881 148

2 129 990

2 124 687

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

  • 2 mill. kroner i økt tilskudd til Fontenehus

  • 40 mill. kroner redusert bevilgning pga. lav søkning i 2017 knyttet til tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner, som i samarbeid med kommuner tilbyr institusjons- og aktivitetstilbud for mennesker med rus- og/eller prostitusjonserfaringer

  • 2,6 mill. kroner flyttes fra Kulturdepartementet, knyttet til tilbakeføring av Helse- og omsorgsdepartementets bidrag i satsingen Homeless World Cup

For å styrke andre prioriterte tiltak er enkelte 21-, 60- og 70-poster redusert med til sammen om lag 25,4 mill. kroner, hovedsakelig gjennom redusert priskompensasjon.

Bevilgningen dekker bl.a. statlige stimuleringsmidler til kommunalt rus- og psykisk helsearbeid, midler til brukerstyrking, prosjekter innen arbeid og psykisk helse, drift av kompetansesentre og arbeid mot vold, traumatisk stress og selvmord.

Regjeringen har som overordnet mål at tjenestene til personer med psykisk helse- og/eller rusproblemer skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede. Arbeidet omfatter også tjenester til voldsutsatte og arbeid for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Regjeringen har som målsetning å sikre pasienter med psykisk lidelser og/eller rusproblemer et verdig liv med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeid, aktivitet og bedret livskvalitet. Dette skal skje bl.a. gjennom økt valgfrihet for den enkelte, reduserte ventetider, bedre oppfølging etter utskrivning og styrket lavterskeltilbud i kommunene.

Brukerne og pasientenes behov må styre tjenesteutviklingen. Brukerinnflytelse er viktig på systemnivå for å sikre at tjenestene utvikler seg til det beste for brukerne, men er minst like viktig på individnivå. At også mennesker med psykisk lidelser og/eller rusproblemer får råderett over sine egne liv og økt valgfrihet er et mål i seg selv. Gjennom å arbeide for reduksjon av tvangsbruk i psykisk helsevern, bedre tverrfaglig oppfølging, bedre samarbeid mellom tjenestenivåene og flere brukerstyrte plasser, får brukerne tilbake makten i eget liv.

Et godt kommunalt psykisk helse- og rusarbeid bygger på bred tverrfaglig og tverrsektoriell tenkning. De kommunale tjenestene til personer med psykiske helseutfordringer og/eller rusproblemer utføres i flere sektorer og av ulike faggrupper i kommunen, og fordrer således tett samarbeid både innad i kommunene, med relevante spesialisthelsetjenester og med frivillig sektor. Kommunens psykiske helse- og rusarbeid må være kunnskapsbasert og innovativt. Ansatte som jobber i helse- og omsorgstjenesten må ha kunnskap om psykisk helse, rus- og voldsproblemer. Dette er avgjørende for at tjenestene skal bli gode, sammenhengende og forsvarlige. Helsemyndighetene vil i større grad legge til rette for utprøving og evaluering av nye modeller, og understøtte kommunene i å implementere forskningsbaserte, effektive metoder.

Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak for å styrke kompetansen i tjenestene og for å bedre sammenheng og forsvarlighet i behandlingsforløp. Innføring av pakkeforløp innen psykisk helse- og rusområdet skal bidra til gode, sammenhengende og tverrgående pasientforløp, økt forutsigbarhet og mer likeverdige tilbud.

Forsøk med kommunal drift av distriktspsykiatriske senter (DPS) vil gi kunnskap om og erfaringer med mer sammenhengende pasientforløp når ansvaret for mer av behandlingen samles på ett nivå. Stortinget har sluttet seg til regjeringens forslag om å lovfeste kommuners plikt til psykologkompetanse fra 2020. Det har vært en solid økning i rekrutteringen fra 2013 til 2016, men samtidig er det fortsatt en stor andel kommuner som ikke har rekruttert psykolog. Tiltaket inngår som en del av Kompetanseløft 2020, og det vil settes i gang en begrenset evaluering av ordningen i løpet av 2017.

Partnerskap mot mobbing for 2016–2021 er signert av regjeringen og 13 organisasjoner. Det er utarbeidet en handlingsplan som sammen med partnerskapsavtalen utgjør en forpliktende plattform for partnerskapet. Mobbing kan føre til alvorlige psykiske helseutfordringer, og arbeid mot mobbing er en viktig del av det forebyggende arbeidet mot psykiske helseproblemer og forebygging av voldsproblemer.

Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021 ble lansert i 2017 for å motvirke innsattes levekårsutfordringer, bedre samordningen mellom kriminalomsorgen, ulike forvaltningssamarbeidspartnere og kommuner jf. omtale under kap. 762, post 61.

For en nærmere omtale av satsingen på det rusmiddelforebyggende arbeidet vises det til kap.714, og for satsingen innen spesialisthelsetjenesten vises det til kap.732 og 734.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet og gjennom Prop. 15 S (2015–2016) skal bevilgningene til rusfeltet økes med 2,4 mrd. kroner i perioden 2016–2020. I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), som sikres gjennom høyere prioritet av TSB enn somatikk, beregnet til om lag 150 mill. kroner i 2018. FNs bærekraftsmål 3.5 om styrking av forebygging og behandling av rusproblemer, følges opp gjennom opptrappingsplanen.

Det ble bevilget om lag 446 mill. kroner til oppfølging av Opptrappingsplanen i 2017, hvorav 300 mill. kroner som vekst i kommunenes frie inntekter For 2018 foreslås en opptrapping med 300 mill. kroner som vekst i kommunenes frie inntekter med begrunnelse i Opptrappingsplanen.

Tabell 4.11 Årlig oppdatering av rusfeltet (i mill. kroner)

År

Opptrapping

Sum bevilgning

2016

5711

571

2017

4581

1029

2018

2602

1 289

1 Bevilgningen er prisjustert til 2018-kroner

2 300 mill. kroner som vekst i kommunenes frie inntekter, med fradrag for den foreslåtte reduksjonen med 40 mill. kroner i tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommuner tilbyr institusjons- og aktivitetstilbud for mennesker med rus- og/eller prostitusjonserfaringer. Reduksjonen er foreslått grunnet et lavt antall søknader i 2017.

Bolig for velferd

I 2014 la regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020). Strategien skal styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, IMDi og Kriminalomsorgsdirektoratet gjennomfører strategien på statlig nivå. Hvert år lager de en felles tiltaksplan. I 2016 var bosetting av flyktninger et særskilt innsatsområde i tiltaksplanen.

1. november 2016 lanserte direktoratene Veiviser Bolig for velferd (veiviseren.no), det største tiltaket i strategien. Veiviseren samler alt fagstoff om boligsosialt arbeid på ett sted og blir løpende oppdatert. Den formidler gode lokale eksempler, digitale kurs, steg-for-steg veiledning i arbeidsprosesser og gir tilgang til lover, regelverk, verktøy og maler. I 2016 ferdigstilte også direktoratene prosjektet Bedre styringsinformasjon. Prosjektet har ført til at det blir enklere å måle resultater og effekter av innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet.

I 2018 vil direktoratene særlig rette oppmerksomheten mot mennesker i sårbare overganger bl.a. ved utskriving fra institusjon og bosetting i egnet bolig. Dette vil også bidra til at målene i Bolig for velferd og i Opptrappingsplanen for rusfeltet kan løses i sammenheng.

Vold og overgrep

Arbeidet mot vold i nære relasjoner og overgrep er høyt prioritert av regjeringen. Bruk av vold er i strid med norsk lov og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Dette gjelder også vold i nære relasjoner og vold som anvendes med den hensikt å oppdra barn. Vold i nære relasjoner og overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge og de helsemessige konsekvensene kan være omfattende og potensielt livstruende. I tillegg til de store konsekvensene for den enkelte, har vold også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak, samt hjelp fra krisesentertilbud, sosialhjelp og økte behov for politiressurser.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 623 (2014–2015) fremmet regjeringen høsten 2016 Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Stortinget vedtok planen med 36 anmodningsvedtak 25. april 2017. Det er nødvendig med et tverrsektorielt samarbeid for å løse utfordringene. Det gjennomføres et omfattende tverrdepartementalt arbeid for å forebygge og avverge vold og å bedre tilbudet til voldsutsatte og traumatiserte personer. Det er behov for tiltak som kan forebygge at mennesker utvikler seg til voldsutøvere, samt å hindre at utøvelse av vold og overgrep skjer igjen. Videre skal tjenestenes kompetanse styrkes, kunnskap videreutvikles og behandlingstilbudet bedres. Ved behandling av Prop.71 L (2016–2017) vedtok Stortinget å tydeliggjøre helse- og omsorgstjenestens ansvar på systemnivå for å bidra til å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep.

Strategi for god psykisk helse

I august 2017 ble Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) lagt fram. Dette er en helhetlig strategi for hele befolkningen, med et særskilt fokus på barn og unge. Både de helsefremmende, forebyggende og kurative aspekter er inkludert. Strategien omhandler både folkehelse- og tjenesteperspektivet, kunnskaps- og forskningsbehov, og hvordan samfunnet skal legge bedre til rette for inkludering og deltagelse. Se også nærmere omtale under kap. 714. Strategien skal danne grunnlaget for en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 840 (2015–2016), 9. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for barn og unges psykiske helse som omfatter individ og samfunn, og som inneholder både helsefremmende, sykdomsforebyggende og kurative initiativ. I utformingen av strategien skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:43 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at regjeringen 25. august 2017 la fram en strategi for befolkningens psykiske helse, Mestre hele livet, hvor barn og unge er særskilt omtalt.

Vedtak nr. 108.54 (2015–2016), 5. desember 2016:

«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 om å legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk helse, som også særlig tar for seg barn og unges psykiske helse, som et forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Vedtaket er fulgt opp gjennom at regjeringen 25. august 2017 la fram en strategi for befolkningens psykiske helse, Mestre hele livet, hvor barn og unge er særskilt omtalt.

Vedtak nr. 786 (2015–2016), 7. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame generelt, og reklame i offentlige rom spesielt.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp gjennom at regjeringen har lagt fram Ungdomshelsestrategien og strategien for god psykisk helse, hvor helsefremmende og forebyggende tiltak løftes fram. Regjeringen vil bl.a. videreutvikle program for folkehelse, tilrettelegge for bedre kunnskap om barn og unges helse og livskvalitet herunder hvordan sosiale medier påvirker barn og unge. Regjeringen vil også innføre livsmestring og folkehelse som tverrfaglig tema i læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Vedtak nr. 787 (2015–2016), 7. juni 2016:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ungdomshelsestrategien foreslå tiltak for å motvirke at barn og unge blir utsatt for kroppspress gjennom reklame.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:26 S (2015–2016), jf. Innst. 327 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp gjennom at regjeringen har lagt fram Ungdomshelsestrategien og strategien for god psykisk helse, hvor helsefremmende og forebyggende tiltak løftes fram. Regjeringen vil bl.a. videreutvikle program for folkehelse, tilrettelegge for bedre kunnskap om barn og unges helse og livskvalitet herunder hvordan sosiale medier påvirker barn og unge. Regjeringen vil også innføre livsmestring og folkehelse som tverrfaglig tema i læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker statlige driftsutgifter til kompetanse- og kvalitetsutvikling på rus-, volds- og psykisk helsefeltet.

Det foreslås å flytte:

  • 2,6 mill. kroner fra Kulturdepartementets kap. 315, post 79, knyttet til tilbakeføring av Helse- og omsorgsdepartementets bidrag i satsingen Homeless World Cup

  • 0,5 mill. kroner fra kap. 740, post 01, knyttet til fordeling av kompensasjon for pensjonspremie, jf. omtale under den posten

  • 22,1 mill. kroner til kap. 765, post 75, knyttet til flytting av tilskudd til RVTS sør til samme post som de øvrige RVTS-ene

  • 6,6 mill. kroner til kap. 765, post 75, knyttet til oppfølging av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Flyttingen er en videreføring av tilsvarende flytting i Prop. 129 S (2015–2016), jf. Innst. 401 S (2015–2016)

  • 0,5 mill. kroner til kap. 740, post 01, knyttet til fast oppgave med forvaltning av tilskuddsordninger

For å styrke andre prioriterte tiltak, foreslås bevilgningen redusert med 2,4 mill. kroner.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Helsedirektoratet og rusrådgiverne hos Fylkesmannen er sentrale i gjennomføringen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere et evalueringsprogram for å følge effektene av opptrappingsplanen. Helsedirektoratet har engasjert ekstern evaluator til dette arbeidet. Hovedmålsettingen med evalueringen vil være å se i hvilken grad tiltakene i planen har ført til et bedre tilbud til personer som er i ferd med eller allerede har utviklet rusmiddelproblemer, samt evaluere i hvilken grad tilbudet til pårørende (inkludert barn som pårørende) har blitt styrket i planperioden. Sluttevalueringen skal gi svar på i hvilken grad målsettingene i opptrappingsplanen har blitt nådd.

Dagens kommunale utgifter knyttet til rusfeltet dekkes i hovedsak gjennom inntektssystemet til kommunesektoren, og en videre satsing gjennom kommunenes frie inntekter bidrar til forenkling og forutsigbarhet for kommunene. Den samlede evalueringen må kunne besvare i hvilken grad kommunene styrker sitt arbeid på rusfeltet innenfor veksten i de frie inntektene, iht. opptrappingsplanens målsettinger.

Som en del av evalueringen er det i 2017 gjennomført en nasjonal brukerundersøkelse med formål å kartlegge brukernes erfaringer og grad av tilfredshet med kommunale rustjenester i opptrappingsplanperioden. Tilsvarende undersøkelse er planlagt gjennomført ytterligere to ganger i planperioden.

Det foreslås 1 mill. kroner til evalueringen i 2018.

Fylkesmannen fikk i 2017 i oppdrag å bidra til at kommunene utvikler sitt rusarbeid i tråd med opptrappingsplanen for rusfeltet. Fylkesmannen har laget egne planer og lokale målsettinger for dette arbeidet i 2017. Embetene bistår Helsedirektoratet regionalt i arbeidet med opptrappingsplanen.

Rus- og psykisk helserådgivere hos Fylkesmannen

Det er ved samtlige fylkesmannsembeter etablert egne stillinger med et særlig ansvar for å gi faglig bistand og oppfølging til kommunene om rus og psykisk helse. Fylkesmannen er en viktig ressurs i styrkingen av det kommunale rus- og psykisk helsearbeidet, og belastningsfullmaktene til Fylkesmannen bidrar til drift av tverrfaglige regionale fora og nettverk, samt iverksetting av ulike kompetanseutviklingstiltak.

Fylkesmannens psykisk helse- og rusrådgivere er sentrale samarbeidspartnere i Helsedirektoratets arbeid med Opptrappingsplanen for rusfeltet, bl.a. ved å tilrettelegge for gjennomføring i kommunene, erfaringsutveksling- og vurdering av måloppnåelse og effekt. Det er etablert et arbeidsutvalg hvor representanter for embetene inngår sammen med representanter for kompetansesentrene på rus- og psykisk helseområdet. Arbeidsutvalget skal bistå og være et bindeledd mellom Helsedirektoratet, fylkesmannsembetene og kompetansesentrene i arbeidet med å gjennomføre Opptrappingsplanen for rusfeltet på regionalt og lokalt nivå.

Det foreslås 17,5 mill. kroner i belastningsfullmakt i 2018. I 2017 ble det bevilget 15 mill. kroner til formålet. Det foreslås 17,5 mill. kroner i belastningsfullmakt i 2018.

Nasjonal overdosestrategi

Stortinget ga, gjennom behandlingen av Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg!, jf. Innst. 207 S (2012–2013), tilslutning til at det skulle utarbeides en egen nasjonal femårig overdosestrategi med mål om en årlig nedgang i antallet narkotikadødsfall. Det ble videre besluttet å legge til grunn en nasjonal nullvisjon for overdosedødsfall, jf. Innst. 207 S (2012–2013). Strategien ble lansert våren 2014 for perioden 2014–2017.

Resultatrapporteringen fra Helsedirektoratet viser at alle tiltak i strategien er satt i gang i løpet av perioden, herunder etablering av Switch-kampanjen i de største kommunene, en egen tilskuddsordning for kommunene med størst overdosebelastning, pilotkommuneprosjektet og et læringsnettverk som samordner erfaringer. Livreddende motgift i form av nalokson nesespray er gjort tilgjengelig i Oslo og Bergen og Naloksonprosjektet har blitt utvidet til fem nye kommuner i 2016. Pasientsikkerhetsprogrammets pilotprosjekt med utarbeiding av tiltakspakke for overdoseforebygging i fengsel ble pilotert i tre fengsler og videreføres i regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter (Krus) med fokus på implementering og spredning av kunnskap og erfaringer fra pilotene. Verdens overdosedag 31. august er etablert som nasjonal minnedag med arrangementer i 24 kommuner i 2016. Nasjonal lavterskel helsekonferanse ble avholdt i november 2016 med hovedfokus på overdoseforebyggende arbeid. I 2016 har kommunenettverket påbegynt arbeidet med en håndbok i overdoseforebygging i kommunene. Arbeidet med å styrke det overdoseforebyggende fokuset i etablerte tiltak i spesialisthelsetjenesten fortsetter, særlig i LAR.

I 2014 døde 266 personer av overdose. I 2015 steg overdosetallene til 289 narkotikautløste dødsfall. Variasjonen i antall overdosedødsfall fra år til år kan i noen grad skyldes tilfeldigheter. Ser man på trender over tid, har antall overdosedødsfall vært forholdsvis stabilt i perioden fra 2003 til 2015.

Å redusere antall overdoser er et langsiktig arbeid. Strategien løper ut 2017, det foreslås imidlertid å videreføre øremerket tilskudd for oppfølging av sentrale tiltak og målsettinger i overdosestrategien i 2018. Bevilgningen foreslås videreført på samme nivå som i 2017.

Vold og overgrep

Bevilgningen dekker arbeid med tiltak mot traumer, vold og overgrep, herunder Opptrappingsplan mot vold og overgrep, tiltaksplan om barn og unge, arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, arbeid med traumatiserte, arbeid med overgripere og arbeidet mot mobbing. Bevilgningen finansierer bl.a. handlingsplantiltak som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og de fem Regionale kompetansesentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) skal gjennomføre. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017) ble det bevilget 5 mill. kroner til behandlingstilbud for unge overgripere. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2018.

Læringsnettverk

Læringsnettverkene er forankret i utviklingsavtalen mellom regjeringen og KS. Arbeidet ledes av KS og utføres i samarbeid med Kunnskapssentret gjennom opprettelse av læringsnettverk i kommunene. Læringsnettverket hvor verktøyet skal utvikles, kan rekrutteres fra kommuner som mottar tilskudd til samhandlingsmodeller over kap. 765, post 60. I 2017 ble det bevilget 2 mill. kroner til KS sitt arbeid med læringsnettverkene. Bevilgningen foreslås videreført i 2018.

Behovet for å forbedre pasientforløp, koordinering og samordning er kan hende enda større for barn og unge med psykisk helse- og/eller rusproblemer. I 2017 ble det derfor bevilget 2 mill. kroner til KS til læringsnettverk for barn og unge med psykisk helse- og/eller rusproblemer. Det foreslås å videreføre denne bevilgningen i 2018. Samlet foreslås det 4,1 mill. kroner til utvikling og drift av læringsnettverk på psykisk helse- og rusområdet. Se kap. 762, post 21, for en samlet omtale av læringsnettverkene.

Styrke ledelseskompetanse

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ble etablert i 2015. Oppdraget er gitt til Handelshøyskolen BI. Målgruppen er ledere i den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå. Utdanningen startet opp høsten 2015 med to klasser i Oslo og Bergen/Stavanger med 56 studenter i hver klasse. Første kull ble uteksaminert våren 2016. Over 93,5 pst. av studentene fullførte studiet. Underveisevalueringen fra Rambøll viser at deltakerne er svært godt fornøyde med utdanningen, både på tvers av utdanningssteder og profesjoner. I 2016 var det 420 søkere til totalt 162 studieplasser. Utdanningen skal evalueres. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020. Se også omtale under kap. 761, post 21.

Bevilgningen til formålet foreslås videreført med 5,1 mill. kroner i 2018.

Statistikkutvikling

Helsedirektoratet har satt i verk flere tiltak for å følge med på utviklingen og skaffe økt kunnskap om helse- og omsorgstjenestene til personer med rus og/eller psykiske problemer.

Gjennom årlig rapportering innhenter Helsedirektoratet betydelig informasjon fra kommunene om status og utvikling innenfor kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS 24/8-rapportering). Statistikken dekker kommunenes årsverksinnsats, kompetanse og tjenesteorganisering.

Brukerplan er et verktøy som i utgangspunktet var utformet for kommuner som ønsket å kartlegge omfang og karakter av rusmiddelproblemer blant brukere av kommunenes helse-, omsorgs- og/eller velferdstjenester. Fra 2015 ble personer med psykiske problemer uten rusproblemer innlemmet i rapporteringen. Fra 2016 kunne også kommunene kartlegge brukere under 18 år.

I 2016 kartla 264 kommuner 20 535 brukere med rusproblematikk og 218 kommuner har kartlagt 26 325 voksne brukere med psykiske helseproblemer. I alt ble det i 2016 registrert 410 personer under 18 år som mottar kommunale tjenester.

Helse Stavanger HF har i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og Nasjonalt kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid (NAPHA) arbeidet systematisk med opplæring og tilrettelegging for Brukerplan-kartlegging blant landets kommuner. Arbeidet med videre statistikkutvikling innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, herunder utarbeidelse av nye kvalitetsindikatorer og tilretteleggelse for økt andel kommuner som gjennomfører Brukerplan-kartlegging, foreslås videreført.

Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge

Formålet med tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er å tilby en praksisnær videreutdanning for høgskoleutdannet personell. I 2017 ble det bevilget 20,5 mill. kroner til videreutdanningen. Bevilgningen foreslås videreført i 2018.

Rask psykisk helsehjelp

Evalueringen av Rask psykisk helsehjelp viser at tilbudet både er etterspurt og effektivt, og at det når målgruppen med milde til moderate angst- og depresjonslidelser. Å videreutvikle og spre denne modellen forutsetter videre arbeid med relevante terapiutdanninger, erfaringsutveksling og utvikling av selvhjelpsmateriell og digitale verktøy. Det foreslås bevilget 2,1 mill. kroner til formålet i 2018. Se også omtale under kap. 765, post 60.

Evaluering av fleksible oppsøkende behandlingsteam (Fact)

Evalueringen av de aktivt oppsøkende behandlingsteamene etter ACT-metoden viste imponerende gode resultater. De siste årene har det blitt etablert flere fleksible oppsøkende behandlingsteam etter Fact-modellen, som er en mer fleksibel ACT-modell. Etableringen av Fact-modellen er under evaluering. Bevilgningen på 2 mill. kroner til evaluering av Fact-modellen foreslås videreført i 2018. Se også omtale under kap. 765, post 60.

Forebygge unødig bruk av medikamenter blant barn og unge

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017), ble det bevilget 3 mill. kroner til tiltak som intensiverer innsatsen for å forebygge og bekjempe unødig bruk av antidepressiva og sovepiller blant barn og unge. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2018.

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – RVTS Sør

RVTS Sør har besluttet å endre organisatorisk tilknytning, og vil fra 2018 inngå i stiftelsen Rbup sammen med Rbup Øst og Sør og RVTS Øst. På bakgrunn av denne endringen foreslås det å flytte 22,1 mill. kroner til kap. 765, post 75, jf. omtale der.

Evaluering av tilskuddsordninger

Hensikten med statlige tilskuddsordninger er å legge til rette for å nå prioriterte mål for samfunnet. For å sikre at tilskudd er innrettet slik at de bidrar til måloppnåelse bør de evalueres. For tilskudd under kap. 765, er mange av programmene det gis tilskudd til evaluert, uten at tilskuddsordningene i seg selv har vært gjenstand for evaluering. Det foreslås 1 mill. kroner til å sette i gang et arbeid med evaluering av tilskuddsordninger på kap. 765.

Post 60 Kommunale tjenester

For å styrke andre prioriterte tiltak, foreslås bevilgningen redusert med 7,2 mill. kroner.

Bevilgningen dekker tilskudd til utviklingstiltak og kvalitetsforbedring i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Videre er formålet med bevilgningen å stimulere til utvikling av samhandlingsprosjekter mellom kommunalt psykisk helse- og rusarbeid og psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), herunder private og ideelle behandlingsinstitusjoner.

Rekruttere psykologer til kommunene

Med bakgrunn i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, har Stortinget innført et lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020. Fram til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog til sine helse- og omsorgstjenester kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.

Psykologene som rekrutteres gjennom ordningen kan arbeide systemrettet og/eller klinisk med mennesker i alle aldersgrupper med risiko for å utvikle, eller som har utviklet problemer med psykisk helse, rus eller vold. Målgruppen inkluderer spesifikt også barn og unge som står i fare for å falle ut eller har falt ut av skole og opplæring. Det er videre også et mål at økt tilgang på psykologkompetanse skal gi styrket helsefremmende arbeid i kommunene, f.eks. gjennom lærings- og mestringstiltak. Psykologene skal bidra til å spre og heve kompetanse i tjenestene.

Det har vært en solid økning i rekrutteringen fra 2013 til 2016, hvor antall stillinger det ble ytt tilskudd til økte fra 130 til 377. Over halvparten (264) av landets kommuner og bydeler hadde rekruttert psykolog gjennom tilskuddsordningen ved utgangen av 2016. Måloppnåelsen for ordningen vurderes som høy ut fra den markante økningen de siste årene. Samtidig er det fortsatt en stor andel kommuner som ikke har rekruttert psykolog, og det er en vedvarende tendens at mindre kommuner ikke får rekruttert og ikke søker om tilskudd. Tiltaket inngår som en del av Kompetanseløft 2020, og det vil settes i gang en begrenset evaluering av ordningen i løpet av 2017.

Det foreslås å videreføre 155 mill. kroner til formålet i 2018.

Tilbud til mennesker med langvarige og/eller sammensatte tjenestebehov

Formålet med ordningen er å styrke tilbudet til brukere med store tjenestebehov gjennom å utvikle mer helhetlige og samtidige tjenester fra ulike sektorer og nivåer, inkludert utvikling av tjenester til barn og unge. Tjenester og hjelpetiltak må innrettes slik at den enkelte møter et sammenhengende, helhetlig og tilgjengelig hjelpetilbud. Styrket samarbeid mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten er en nøkkel for å sikre alvorlig psykisk syke et godt tjenestetilbud, men det er også behov for å styrke brukerinnflytelsen i tjenestene. Konkrete løsninger må utvikles lokalt, men det er behov for å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Tiltak som inngår i Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), herunder etablering av flere oppsøkende behandlingsteam vil bli prioritert.

Resultatrapporteringen viser at Fylkesmannen i 2016 mottok 340 søknader for om lag 470 mill. kroner. 240 tiltak fikk midler over ordningen i 2016. Tildelingene i 2016 gikk i hovedsak til følgende formål:

  • Aktivt oppsøkende behandlingsteam, inkl. ACT- og fleksible ACT-team (Fact-team) (75 tiltak).

  • Boligrelaterte tiltak, som oppfølgingstjenester i bolig, inkl. Housing first (37 tiltak).

  • Samhandling om utsatte barn og unge (59 tiltak).

I tillegg ble det gitt tre tildelinger til Mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter) og tre tildelinger til lavterskel substitusjonsbehandlingstilbud.

Evalueringen av ACT-teamene viser svært gode resultater med halvering av antall liggedøgn i spesialisthelsetjenesten, inntil 70 pst. reduksjon i tvangsbruk og mer fornøyde brukere og pårørende. 60 pst. av brukerne i teamene har betydelige rusproblemer i tillegg til alvorlige psykiske lidelser.

For å understøtte god måloppnåelse gjennom implementering og videreføring av ACT- og FACT- modellene, har Helsedirektoratet i 2016 fortsatt lagt til rette for opplæring av teamansatte og drift av ledernettverk. Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser (N-ROP) har fått i oppdrag å evaluere seks FACT-team i perioden 2015–2018.

Tilskuddsordningen ble opprettet i 2015 da fem ulike ordninger ble samlet i én ordning forvaltet av Fylkesmannen. Helsedirektoratet anser at ordningen i hovedsak treffer de uttalte behovene som finnes på psykisk helse- og rusfeltet, men ordningens innretning og antall formål begrenser muligheten til å etablere nye tiltak over ordningen og gjør det utfordrende å måle effekt og resultatoppnåelse av bevilgningen. Det er også et uttalt ønske om i større grad å ta i bruk kunnskapsbaserte modeller på rus- og psykisk helsefeltet. Helsedirektoratet er derfor gitt i oppdrag å gjennomgå tilskuddsordningen og foreslå endringer i regelverket for 2018 med sikte på å avgrense ordningen til:

  • Tilskudd til etablering av allerede utprøvde kunnskapsbaserte og kostnadseffektive modeller på psykisk helse- og rusfeltet

  • Tilskudd til utprøving og evaluering av nye metoder/arbeidsformer og modeller på psykisk helse- og rusfeltet

Ordningen skal tidsavgrenses til maksimum fire år med tilskudd til samme tiltak med gradvis nedtrapping, jf. tilskuddsordningen til kommunalt rusarbeid. Økt grad av egenfinansiering kan bidra til at gode modeller i større grad videreføres etter prosjektperiode. Nåværende tilskuddsmottakere må ivaretas gjennom en overgangsordning.

Helsedirektoratet skal også vurdere om det fra 2019 kan være hensiktsmessig å dele opp ordningen for bedre å ivareta de formål og målgrupper som i dag er samlet i én ordning.

I 2017 ble det bevilget 225,5 mill. kroner til formålet. Det foreslås til sammen 227 mill. kroner til utvikling av tilbud til mennesker med langvarige og sammensatte behov for tjenester i 2018.

Rask psykisk helsehjelp

Formålet med ordningen er å stimulere kommuner til utvikling av et behandlingstilbud, Rask psykisk helsehjelp, som del av det kommunale tjenestetilbudet innen psykisk helse. Rask psykisk helsehjelp skal være et kommunalt lavterskel behandlingstilbud for voksne med lettere og moderat angst og depresjon. Tilbudet skal være gratis for brukerne, det skal gi direkte hjelp uten henvisning, det skal være tilgjengelig for alle i målgruppen og inneholde personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål. Se også omtale under kap. 765, post 21.

Det ble i 2016 gitt tilskudd til drift av 28 piloter i Rask psykisk helsehjelp (RPH).

Folkehelseinstituttet har evaluert pilotprosjektet og publiserte evalueringsrapporten i oktober 2016. Modellen ser ifølge evalueringen ut til å fungere etter målsetningen. Funnene viser at halvparten av brukerne tok kontakt selv, ventetiden var lav, brukerne opplevde økt livskvalitet og hadde økt arbeidsdeltakelse etter endt behandling. Det var høy grad av brukertilfredshet, og evalueringen viste at brukerne hadde sterk reduksjon i symptomer på depresjon, angst og insomni.

Rask psykisk helsehjelp er en effektiv måte å organisere utførelsen av lovpålagte oppgaver, og er etterspurt av brukerne selv. Med lav terskel og god tilgjengelighet er RPH et tiltak som bidrar med å komme tidlig til i et forløp for å unngå at problem og sykdom oppstår og utvikles.

I tråd med omtalen i Prop. 1 S (2016–2017) vil ordningen fra 2018 legges om til et etableringstilskudd.

I 2017 ble det bevilget 18 mill. kroner til Rask psykisk helsehjelp. Det foreslås å bevilge 19,9 mill. kroner til formålet i 2018.

Post 62 Rusarbeid
  • For å styrke andre prioriterte tiltak, foreslås bevilgningen redusert med 8,4 mill. kroner

Formålet med tilskuddet er å bidra til kapasitetsvekst i det samlede kommunale tilbudet til personer med rusproblemer for å gi et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Kommunene kan organisere tjenestene etter lokale behov, herunder etablere egne tjenester eller inngå samarbeid med privat, frivillig eller ideell sektor. Samarbeidet må falle inn under formål nevnt i regelverket, samt oppfylle krav som kommer fram under tildelingskriterier. Kommunen vil være søker, mottaker og rapporteringspliktig for tilskuddet.

Det er et prioritert mål for regjeringen å styrke bruker- og pårørendeperspektivet i tjenestene. Brukermedvirkning er nødvendig for å sikre at brukernes erfaringer blir hørt, og at deres behov blir ivaretatt. Medarbeidere med brukererfaring eller erfaringskonsulenter kan ansettes gjennom ordningen.

Ordningen forvaltes av Fylkesmannen som mottok søknader om tilskudd i 2016 med et samlet søknadsbeløp på 670,5 mill. kroner. 575 tiltak mottok tilskudd i 2016, av disse er 77 oppgitt som nye tiltak. 275 kommuner disponerte tilskudd i 2016. I tillegg er noen kommuner omfattet av ordningen gjennom interkommunalt samarbeid. Det er ønskelig at flere kommuner søker tilskudd for å bygge kapasitet og utvikle tjenestetilbudet i det kommunale rusarbeidet. Nye kommuner skal prioriteres ved tildeling av tilskudd.

Resultatrapportering fra Helsedirektoratet viser at ordningen i all hovedsak har bidratt til å opprettholde eksisterende kapasitet og at måloppnåelse knyttet til formålet om økt kapasitet ikke oppnås.

Helsedirektoratet har derfor fra 2017 foretatt vesentlige endringer i ordningens regelverk. Bl.a. er det innført tidsbegrenset periode for tilskudd og definert en fast tildelingssum per stilling som trappes ned over en 4 års periode. Dette bidrar til bedre forutsigbarhet for tilskuddsmottakere og planmessig overgang til full kommunal finansiering av stillinger etablert med tilskudd. Innretningen på ordningen har også skiftet fokus fra enkelttiltak til et mer helhetlig fokus basert på lokale behov. Ordningen må ses i sammenheng med Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), veksten i rammetilskuddet til kommunene begrunnet med Opptrappingsplanen, samt andre satsinger på helse- og velferdsområdet. Forventet effekt av omleggingen er oppbygging av varige tjenester til målgruppen, i stedet for tidsbegrensede tiltak og prosjekter finansiert av tilskuddsmidler.

I 2017 ble det bevilget 468,6 mill. kroner til formålet. Det foreslås bevilget 472,4 mill. kroner til formålet i 2018.

Post 71 Brukere og pårørende

Bevilgningen dekker tilskudd til styrking av bruker- og pårørendearbeid, og videreutvikling av selvorganisert selvhjelp på rus- og psykisk helsefeltet.

Det foreslås å flytte 0,5 mill. kroner til kap. 714, post 79, knyttet til tilskudd til organisasjonen MOT.

Tilskudd til bruker- og pårørendearbeid

Formålet med tilskuddet er å styrke bruker- og pårørendeorganisasjonenes drift og informasjonsvirksomhet, slik at de kan fremme økt brukermedvirkning både individuelt og på systemnivå i utformingen av tilbud og tjenester til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Tilskuddet dekker videre støtte til brukerstyrte tiltak som f.eks. de regionale brukerstyrte sentrene og selvhjelpsgrupper mv. Diagnose- og gruppenøytrale paraplyorganisasjoner for pårørende kan også motta støtte gjennom ordningen.

I 2016 ble det gitt tilskudd til 29 ulike interesseorganisasjoner på rus- og psykisk helsefeltet. Disse organisasjonene har bidratt positivt til å fremme brukermedvirkning og blir hyppig benyttet i råd, utvalg og styrings- og arbeidsgrupper. I tillegg mottar de seks regionale brukerstyrte sentrene tilskudd gjennom ordningen. Disse er viktige møteplasser for brukere, pårørende, organisasjoner og fagmiljø, og drev i 2017 også utstrakt formidling av brukererfaringer. 7 brukerstyrte tiltak, 5 pårørendesentre/-tiltak og 4 tiltak knyttet til selvhjelp og sorgstøttearbeid mottok også tilskudd over ordningen i 2016.

I 2017 ble det bevilget 113,2 mill. kroner til tilskudd til bruker- og pårørendearbeid. Det foreslås bevilget 116 mill. kroner til formålet i 2018.

Rådet for psykisk helse

Rådet for psykisk helse arbeider for økt kunnskap om psykiske lidelser, forebygging, behandling og rehabilitering, og er en paraplyorganisasjon med 29 medlemsorganisasjoner på tvers av bruker- og pårørendeorganisasjoner, humanitære organisasjoner, universiteter og høgskoler, profesjonsorganisasjoner og fagforbund. Rådet gir ut bladet Psykisk helse, arrangerer dialogkonferanser og initierer møteplasser og konferanser, driver utstrakt opplysningsarbeid og var i 2016 representert i 25 ulike komiteer og utvalg. Rådet for psykisk helse leverte høringssvar på 6 saker i 2016.

Nye nettsider for Rådet for psykisk helse ble lansert i februar 2016, der målsettingen var å gjøre alt innhold lesbart på alle flater og forenkle tilgang til informasjon. Resultatet er at trafikken til nettsidene har økt betraktelig. Også antallet henvendelser til Rådet for psykisk helse har økt sterkt, noe som tilskrives økt synlighet i mediene og bruk av sosiale medier for å gjøre egne innsatsområder bedre kjent.

I 2017 ble det bevilget 3,8 mill. kroner til Rådet for psykisk helse. Bevilgningen foreslås videreført i 2018.

Harry Benjamin Ressurssenter

Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS) er en pasient og brukerorganisasjon som arbeider for å informere og øke kunnskap vedrørende diagnosen transseksualisme. HBRS har som mål å arbeide politisk og sosialt for at personer som går igjennom en kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet skal kunne leve åpent, uten frykt for å bli sosialt utstøtt eller diskriminert.

Det foreslås 2,5 mill. kroner til Harry Benjamin Ressurssenter i 2018.

Selvhjelp

Målet med bevilgningen er å gjøre metoden selvorganisert selvhjelp tilgjengelig for flere, og å fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp på psykisk helse- og rusfeltet. Nasjonal plan for selvhjelp ble revidert i 2014, og løper ut 2018. Selvhjelp Norge består av et hovedkontor i Oslo og sju distriktskontorer. I 2016 økte antall lokale kontaktpunkter fra 117 til 139. Gjennom distriktskontorene og hovedkontoret er det blitt avholdt over 400 foredrag, møter, arrangementer og kurs.

I 2017 ble det bevilget 18 mill. kroner til Selvhjelp Norge. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2018.

Verdensdagen for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse markeres 10. oktober hvert år over hele verden. Målet er å øke befolkningens forståelse av egen psykisk helse, hva som bidrar til god og dårlig psykisk helse og å øke åpenheten om psykisk helse i samfunnet. Mental Helse koordinerer arrangementene som blir gjennomført i perioden medio september til medio oktober.

Overordnet tema i 2013, 2014, og 2015 var inkludering og relasjoner. Overordnet tema for Verdensdagen i 2016 var Fordi livet forandrer seg. En befolkningsundersøkelse viser at folk synes at det er blitt mer åpenhet i samfunnet om psykisk helse, men at mange fortsatt har en større barriere for å være åpen om sin egen psykiske uhelse.

I 2016 ble det gjennomført 16 dialogkonferanser i 15 ulike byer med 1500 deltakere. Det ble avholdt 900 lokale arrangementer, 250 flere enn i 2015.

I 2017 ble det bevilget 6,6 mill. kroner til Verdensdagen for psykisk helse. Bevilgningen foreslås videreført i 2018.

Post 72 Frivillig arbeid mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner på rus- og psykisk helsefeltet. Bevilgningen omfatter følgende ordninger:

  • Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommunene driver institusjonsbaserte tjenester.

  • Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud.

  • Hjelpetelefoner.

Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner, pga. lavt antall søknader hittil i 2017 om tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner, som i samarbeid med kommuner tilbyr institusjons- og aktivitetstilbud for mennesker med rus- og/eller prostitusjonserfaringer. Etter første gangs utlysning og behandling gjensto om lag 80 mill. kroner på de aktuelle ordningene. Ordningene har vært lyst ut for andre gang, med søknadsfrist 30. august.

Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommunene driver institusjonsbaserte tjenester

Målet med ordningen er å støtte opp om frivillige eller ideelle organisasjoner som driver institusjonsbaserte dag- og døgntiltak med oppfølging og rehabilitering av personer med rusproblemer og/eller prostitusjonserfaring. Tiltakene det gis tilskudd til skal være et supplement til det offentlige tiltaksapparatet, og bidra til styrking og samordning av samfunnets samlede innsats overfor målgruppene. Det blir lagt vekt på at virksomhetene kan dokumentere et samarbeid med kommunen som har hovedansvaret for tjenester til personer med rusproblemer, og at det er etablert et system for brukermedvirkning.

Helsedirektoratet mottok 22 søknader på til sammen 137,2 mill. kroner for 2016. Det ble gitt 114 mill. i tilskudd fordelt på 15 søkere. Av bevilgningen til ordningen var 109,6 mill. kroner øremerket 4 mottakere. Tre av tiltakene var i 2016 fullfinansiert gjennom tilskuddsmidler.

Resultatrapporteringen fra Helsedirektoratet viser at målet om samarbeid med kommunene har lav måloppnåelse, kun tre tiltak tilbyr plass utelukkende når kommunene stiller dekningsgaranti. Totalt er kapasitetsutnyttelsen på om lag 68 pst. som er en nedgang på 5 pst. fra 2015. Kommunene har stilt dekningsgaranti for om lag 36 pst. av totalt forbrukte liggedøgn. Rapporteringen viser at tiltakene som utelukkende tilbyr plasser der kommunene stiller dekningsgaranti har høyere kapasitetsutnyttelse enn de andre tiltakene og har mindre behov for tilskudd. Den lave kapasitetsutnyttelsen kan tyde på at det er en viss overkapasitet når det gjelder denne typen tilbud.

Helsedirektoratet har i 2017 flyttet enkelte mottakere mellom denne og tilskudd til aktivitetstiltak, for å sikre at midlene i størst mulig grad utbetales i tråd med formålet, uten at det har innvirkning på totalbevilgningen på posten.

Juridisk gjennomgang av tilskuddsordningen

I 2016 ble det gjennomført en juridisk gjennomgang av dagens tilskuddsordning til frivillige og ideelle organisasjoner som driver institusjonstilbud til personer med rusproblemer (kap. 765, post 72). Bakgrunnen for gjennomgangen var en usikkerhet med henhold til reglene om statsstøtte og anskaffelsesreglene.

Regjeringen er opptatt av å skape et større rom for private og ideelle initiativ i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene og Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført møter med berørte parter. Helse- og omsorgsdepartementet har videre i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, innledet en dialog med ESA for en vurdering av hvorvidt dagens ordning er forenlig med støttereglene.

Tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud

Formålet med ordningen er å støtte opp om frivillige og ideelle virksomheter som driver aktivitets- og oppfølgingstilbud overfor personer med rusproblemer og/eller prostitusjonserfaring. Tiltakene skal bidra til større mangfold i samfunnets samlede innsats overfor målgruppen. Tiltakene skal som en hovedregel komme i tillegg til de ordinære, lovpålagte oppgavene som utføres i regi av kommunene. Det blir lagt vekt på at virksomhetene kan dokumentere et samarbeid med kommunen, som har hovedansvaret for tjenester til personer med rusproblemer, og at det er etablert et system for brukermedvirkning.

Helsedirektoratet mottok 86 søknader på til sammen 191,6 mill. kroner for 2016. Av disse ble det gitt tilskudd på om lag 107 mill. kroner til 78 tilskuddsmottakere. Tilskuddene dekker imidlertid langt flere tiltak da enkelte av søknadene omhandler flere prosjekter. 13,5 mill. kroner av bevilgningen for 2016 var øremerket ti tiltak.

Helsedirektoratet vurderer at ordningen oppfyller formålet om å støtte opp om frivillige virksomheter og stimulere til større mangfold i samfunnets samlede innsats overfor målgruppen. Flere av tiltakene har høy grad av brukerstyring og brukermedvirkning. Det har vært en økning i antall tiltak med fokus på fysisk aktivitet, fritids- og sosiale aktiviteter og nettverksbygging, og -tiltakene bidrar med oppsøkende arbeid, møteplasser og kafeer, arbeidstrening og likepersonsarbeid.

Det er imidlertid i mindre grad dokumentert samarbeid med kommunene i form av samarbeidsavtaler eller som en del av rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Det er derfor i liten grad dokumentert at tiltakene og tilskuddsordningen bidrar som et supplement og dekker lokale behov. Det er videre relativt få tydelig avgrensede prosjekter som kan bidra til innovasjon og utvikling av nye tiltak. Dette, sammen med at deler av midlene er bundet opp av øremerkede tilskudd, gjør at det er lite dynamikk i tilskuddsordningen.

Enkelte øremerkede tilskudd vurderes å falle utenfor tilskuddsordningens formål, og bidrar således til lavere måloppnåelse for tilskuddsordningen. Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS) og Stabburshella vurderes å falle inn under bruker og pårørendearbeid, kap. 765, post 71. Blå Kors – Kompasset er øremerket tilskudd under kap. 781, post 79. Det ble allikevel øremerket 3,5 mill. kroner til tiltaket under kap. 765, post 72. I tillegg er tiltak som normalt faller utenfor ordningen og således bidrar til lavere måloppnåelse øremerket under posten for 2016. Dette gjelder Stiftelsen Kraft, Bjugstadhøiden Gård og Helseklyngen Valdres & Land.

I 2017 ble bevilgingen på post 72 økt med 100,8 mill. kroner. Bevilgningen til ordningene med tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som i samarbeid med kommunene driver institusjonsbaserte tjenester og tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud foreslås redusert med 40 mill. kroner i 2018, med bakgrunn i lav søknadsinngang til ordningene i 2017. Samlet foreslås det å bevilge 295,9 mill. kroner til disse to ordningene i 2018.

Hjelpetelefoner og nettjenester

Formålet med bevilgningen er å sikre driften av Mental Helses landsdekkende hjelpetelefon, Kirkens SOS krisetjeneste og Snakk om mobbing, den nasjonale chattetjenesten til Blå Kors. Videre er formålet å bidra til drift av den nasjonale kontakttelefonen Vern for eldre i Oslo, et tilbud for støtte, informasjon, råd og veiledning til voldsutsatte eldre, pårørende og til ansatte i hjelpeapparatet.

Mental Helses Hjelpetelefon besvarte 54 765 anrop i 2016, en liten nedgang fra 2015. Det utgjør kun 37 pst. av alle anropene Hjelpetelefonen mottar. Veiledningstjenesten mottok 6379 meldinger. Hjelpetelefonen har blitt utviklet til å gjelde flere tjenester i tråd med brukernes behov og måloppnåelsen vurderes som meget god. I rapporteringen fra Mental Helse går det fram at man ønsker større kapasitet for å besvare en høyere andel av anropene.

Kirkens SOS besvarte 166 443 telefonsamtaler i 2016, 9374 samtaler på SOS-chat og 6342 SOS-meldinger. Andelen henvendelser per telefon og chat øker, mens meldingstjenesten er mindre brukt. Selvmord var tema i henholdsvis 12 pst. av telefonsamtalene og 50 pst. av henvendelsene via chat. En evaluering av krisetjenesten vil bli ferdigstilt i 2017.

Blå Kors nettsted Snakk om mobbing åpnet september 2015, og er et anonymt lavterskeltilbud for barn og unge mellom 9 og 19 år. Chatten har mottatt 5552 henvendelser og besvart 4146 av disse i 2016. Snakkommobbing.no hadde 28 137 treff på nettsiden i 2016. 73 pst. av brukerne var nye brukere.

Nasjonal kontakttelefon for eldre utsatt for vold mottok 166 henvendelser i 2016, mot 212 i 2015, 66 pst. av henvendelsene er private, hvorav 49 pst. kommer fra den voldsutsatte personen selv. Psykiske overgrep utgjør 43 pst. av henvendelsene, økonomiske overgrep 30 pst. Over 60 pst. av henvendelsene kommer fra Oslo. Vern for eldre har innledet et samarbeid med NKVTS og RVTS-ene, bl.a. med mål om å gjøre tjenesten mer kjent for hjelpeapparatet.

I 2017 ble det bevilget 39,8 mill. kroner til formålet. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2018, hvor midlene foreslås øremerket med 18,2 mill. kroner til krisetjenesten til Kirkens SOS, 17,5 mill. kroner til Mental Helses hjelpetelefon, 3,1 mill. kroner til Blå Kors Snakk om mobbing og 1,1 mill. kroner til Vern for eldre i Oslo.

Post 73 Utviklingstiltak mv.

Bevilgningen foreslås styrket med 2 mill. kroner til Fontenehus.

Formålet med bevilgningen på posten er å styrke befolkningens kunnskap om psykisk helse, rus- og voldsproblematikk, øke den samlede kompetansen i helsetjenestene og bidra til utviklingsarbeid på særskilte satsningsområder. Kommunal sektor skal prioriteres.

Forandringsfabrikken

I budsjettforliket for 2016 ble det enighet om å bevilge 4 mill. kroner til Forandringsfabrikken hvor midlene i hovedsak skulle gå til Psykisk helseproffene, men hvor Forandringsfabrikken også kunne finansiere andre, nye prosjekter.

Psykisk helseproffene har i 2016 bestått av fire tiltak: 1) Mitt Liv psykisk helse, 2) Snakkeforløp, 3) Barns psykiske helse etter å ha fortalt om vold og overgrep og 4) Ny i Norge, hvorav hovedvekten av innsatsen ble lagt på tiltak 1, Mitt Liv psykisk helse. Det er gjennomført arrangementer og formidlingsarbeid rettet mot politikere, fagfolk og studenter i psykisk helsevern og psykisk helsearbeid, som presenteres av de unge selv. Tilskuddet muliggjør omfattende og bred geografisk spredning av de ulike tiltakene, ved bl.a. å finansiere to stillinger og dekke reiseutgifter og utgifter til arrangementer.

Det foreslås å videreføre tilskuddet til Forandringsfabrikken i 2018.

Stimuleringstiltak for psykologer

Det nasjonale rekrutteringsprogrammet Dobbeltkompetanse i psykologi ble etablert for å bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til stillinger ved universiteter, høyskoler og i helsevesenet som krever både klinisk og forskningsmessig kompetanse. Prosjektet omfatter utdanningsløp for 30 stipendiater og spesialistkandidater. Fire kandidater fullførte sitt løp i 2016. Totalt har 24 av kandidatene avlagt doktorgrad i prosjektet og 27 kandidater er ferdige med spesialistutdanningen.

Fordi det er få kandidater som ikke har fullført dobbeltkompetanseløpet, ble det bevilget 1,2 mill. kroner til formålet i 2017. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2018.

Institutt for sjelesorg ved Modum bad

Institutt for sjelesorg er en del av Modum bad, og tilbyr rekreasjonsopphold med sjelesorgsamtaler, veiledning og utdanning i sjelesorg. I 2016 ble det avholdt 20 rekreasjonsuker og 305 personer mottok sjelesorgsamtaler i 2016. Institutt for sjelesorg gjennomførte i 2016 14 kurs med sjelesørgeriske temaer, hvor totalt 237 personer deltok. I tillegg har utdanningstilbudet til instituttet hatt 117 deltakere.

I 2017 ble det bevilget 1,6 mill. kroner til formålet. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2018.

Institutter og foreninger

Det gis tilskudd over denne posten til institutter og foreninger som driver etter-, videre- og spesialistutdanning i psykisk helse. Det gis også tilskudd til Tilskuddsordningen for videreutdanning i psykoterapi og psykoanalyse, som er en individuell støtteordning. Administrasjon av tilskuddsordningen finansieres over post 21.

Det pågår et arbeid med gjennomgang av hele tilskuddsordningen for å legge til rette for opplæring basert på kunnskapsbaserte metoder. Arbeidet vil bl.a. sees i sammenheng med etablering av læringsmål i ny spesialistutdanning for leger. Regjeringen vil i 2018 vurdere om den individuelle tilskuddsordningen for videreutdanning i psykoterapi og psykoanalyse bør overføres til de regionale helseforetakene som ledd i deres arbeidsgiveransvar.

I 2017 ble det bevilget 33,1 mill. kroner til formålet. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2018.

Seprep

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (Seprep) ble etablert i 1990 og har over tid fått tilskudd til et utdanningsprogram. Programmet er en toårig, tverrfaglig videreutdanning for ansatte i kommunene og spesialisthelsetjenesten med behandlings- og oppfølgingsansvar for mennesker med psykoseproblematikk/alvorlig psykiske lidelser. Fra 2004 ble integrert behandling av ruslidelser og alvorlige psykiske lidelser implementert i programmet.

Det toårige programmet gir i alt 60 studiepoeng og over 3000 studenter har fullført programmet. Seprep ble evaluert i 2015 med gode resultater.

Helsedirektoratet utreder i samarbeid med Seprep framtidig organisering og tilknytningsform for senteret for å etablere trygge og forutsigbare rammevilkår.

Det ble bevilget 10 mill. kroner til Seprep i 2017. Bevilgningen foreslås videreført i 2018.

Arbeid og psykisk helse

Formålet med bevilgningen er å styrke satsningen på arbeid og psykisk helse, og å videreutvikle samhandlingsmodeller mellom helsetjenesten og Nav.

Selv om de fleste med psykiske helseproblemer deltar i arbeid eller utdanning, har mange mennesker med psykiske helseutfordringer svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Milde til moderate angst- og depresjonslidelser ligger f.eks. bak en stor andel av sykefraværet i Norge. Lengre tids sykefravær kan gi dårligere helse for den enkelte, og øker risikoen for varig utstøting fra arbeidslivet. Tilknytningen til arbeidslivet er både en viktig faktor i bedringsprosessen og en beskyttende faktor for sykdomsutvikling.

Fordi arbeid i mange tilfeller bør være en del av behandlingen, vil mange derfor trenge samtidig bistand fra både Nav og helsetjenestene for å stå i, eller komme tilbake til arbeidslivet. Det er verken god pasientbehandling eller fornuftig ressursbruk at kommunale, sosiale og arbeidsrettede tiltak settes i gang først når pasienten er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten. Kostnadene ved å yte samtidig hjelp blir små målt opp mot verdien av bedre livskvalitet for den enkelte og potensielle innsparinger i form av redusert behov for spesialiserte helsetjenester og mindre sykefravær. Et styrket samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og Nav vil derfor være tjenlig både for den enkelte bruker og for samfunnet som helhet.

Bevilgningen har inngått som en del av Oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse som utløp i 2016. Tiltak i oppfølgingsplanen, som jobbmestrende oppfølging (JMO), individuell jobbstøtte (IPS), Rask psykisk helsehjelp og Raskere tilbake-ordningen har gitt svært gode resultater. Evalueringene av enkelttiltak i oppfølgingsplanen viser at personer med mod