Forsiden

Prop. 1 S (2017–2018)

FOR BUDSJETTÅRET 2018 — Utgiftskapitler: 1800–1840, 2440 og 2490 Inntektskapitler: 4800–4825, 5440, 5490, 5582, 5680 og 5685

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 18 Olje- og energiformål

Programkategori 18.00 Administrasjon

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementets skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleums- og energipolitikk.

Departementet ivaretar rollen som sektorforvalter, har ansvar for etatsstyringen av Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat og eieroppfølgingen av Enova SF, Gassnova SF, Statnett SF, Petoro AS og Gassco AS. Departementet forvalter statens aksjer i Statoil ASA. Videre har Olje- og energidepartementet ansvar for forvaltningen av SDØE-ordningen, Klima- og energifondet og Fond for CO2-håndtering.

Departementet hadde 149 årsverk i 2016, hvorav to nasjonale eksperter ved EU-kommisjonen i Brussel. I tillegg har departementet en energiråd ved Norges delegasjon til EU i Brussel, en energiråd ved ambassaden i Washington, en energi- og miljøråd ved ambassaden i Moskva og en energimedarbeider ved OECD-delegasjonen i Paris.

Departementets petroleums- og energipolitiske mål og oppgaver for 2018 og resultatrapport for 2016 beskrives under de aktuelle programkategoriene.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

167 905

187 754

189 489

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

13 760

26 927

27 000

50

Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

498

498

500

70

Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.1

4 031

2 000

22 8001

71

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

42 800

45 800

13 500

72

Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

2 000

5 000

5 000

Sum kap. 1800

230 994

267 979

258 289

1 Midler til deltakelse i forskningsprogram under MIT og CIP er flyttet til kap. 1800, post 70 fra henholdsvis kap. 1800, post 21 og kap. 1830, post 70.

Vedrørende 2017

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2017 ble post 21 redusert med 0,5 mill. kroner og post 72 økt med 2 mill. kroner, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter og andre utgifter til drift av Olje- og energidepartementet. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 80 prosent av bevilgningen.

Det foreslås en bevilgning på om lag 189,5 mill. kroner. Økningen fra Saldert budsjett 2017 har sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2017.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

Bevilgningen skal dekke utgifter til tjenester, oppdrag og prosjekter som igangsettes av departementet. Dette er prosjekter som er viktige for departementets arbeid, men som departementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å utføre selv. Dette omfatter blant annet større utredninger og analyser, beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer.

Det foreslås en bevilgning på 27 mill. kroner. Av dette er 6 mill. kroner øremerket gjennomføring av kulturminnetiltak i regulerte vassdrag. Tiltakene finansieres av sektoravgifter som kreves inn fra konsesjonærer, jf. kap. 5582, post 70. Riksantikvaren som følger opp de arkeologiske undersøkelsene, forventer aktivitet i vassdragene Skjerka, Møsvatn, Årdalsvassdraget, Selbusjøen, Osensjøen, Røgden og Mesna i 2018.

Det foreslås å gi Kongen fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA, jf. forslag til vedtak IV. Videre foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser for inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VII.

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

Bevilgningen skal dekke overføring til Naturfagsenteret sin videreføring og videreutvikling av Energiskolene.

Olje- og energidepartementet samarbeider med Naturfagsenteret for å øke interessen for energi og petroleum blant ungdom og for å gi elever i videregående skole kunnskap om lokale energibedrifter og selskaper knyttet til oljenæringen. Energiskolene er et samarbeid mellom energibedrift og videregående skole om energiundervisning, en undervisningsmodell og et kompetanseutviklingsprosjekt.

Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner.

Resultatrapport 2016

Det ble overført om lag 0,5 mill. kroner til Sametinget i 2016. Midlene ble benyttet til å dekke utgifter til et halvt årsverk for å styrke Sametingets kapasitet til behandling av saker knyttet til utbygging av kraftledningsnett og nye kraftsøknader.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Bevilgningen skal dekke kontingenter og bidrag til ulike internasjonale organisasjoner. Utbetalingene avhenger blant annet av valutakurs på betalingstidspunktet for de aktuelle betalingsvalutaene og endring i anslag for utbetaling i det enkelte budsjettår.

Det foreslås en bevilgning på 22,8 mill. kroner.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) ble avsluttet i 2013. Olje- og energidepartementet har hatt ansvar for delprogrammet Intelligent Energy – Europe (IEE), som har hatt som formål å redusere ikke-teknologiske barrierer som hindrer økt bruk av fornybar energi og energieffektive løsninger.

Deler av aktivitetene i CIP er videreført i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 (2014–2020). Kontingenten for den norske deltakelsen i Horisont 2020 dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Utestående forpliktelser for den norske deltakelsen i IEE var på om lag 1,95 mill. euro ved utgangen av 2016.

Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER)

Våren 2017 besluttet EØS-komiteen, med forbehold om Stortingets samtykke, å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. Tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke innebærer at ACER-forordningen innlemmes i EØS-avtalen. Kontingentutgiftene til deltakelse i ACER anslås til om lag 300 000 euro når forordningen er innlemmet i avtalen.

Gasseksporterende lands forum

Gasseksporterende lands forum er en organisasjon for dialog mellom gassprodusenter og består av tretten medlemsland. Målet for organisasjonen er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse for gasseksporterende land. Deltakelse som observatør i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om utviklingen i gassektoren, samt opprettholde kontakten med andre gassproduserende land og følge utviklingen i forumet.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges bidrag til Gasseksporterende lands forum er beregnet til 100 000 amerikanske dollar.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum består av 72 land som samlet står for rundt 90 prosent av produksjon og forbruk av olje og gass. Organisasjonen er en arena for global energidialog, og målsettingen er å skape forståelse for fellesinteresser blant medlemslandene, tilrettelegge for stabile markeder og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etterspørselssiden og utvikle prinsipper og retningslinjer for transparente og robuste energimarkeder. Innsamling, analyse og spredning av informasjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekretariatene til IEA og OPEC yter viktige bidrag i så måte.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges bidrag til Det internasjonale energiforum er beregnet til 140 000 amerikanske dollar.

Joint Program on the Science and Policy of Global Change

Massachusetts Institute of Technologys Joint Program on the Science and Policy of Global Change er et forskningsprogram som har et tverrfaglig perspektiv på hvordan løse globale klimaproblemer. Deltakelse i programmet gir Olje- og energidepartementet faglig input på relevante områder og bringer departementet i dialog med et bredt faglig og internasjonalt miljø med høy kompetanse, og bidrar til økt teknisk forståelse av globale problemstillinger knyttet til energi, klima og samfunn.

Bidraget til Massachusetts Institute of Technologys forskningsprogram er 100 000 amerikanske dollar.

Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum

Bevilgningen skal dekke et øremerket tilskudd til Norsk Oljemuseum som skal benyttes til drift av museets samlede virksomhet i 2018.

Stiftelsen Norsk Oljemuseum er et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. Museets hovedoppgave er å dokumentere og formidle den norske oljehistorien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale, samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstillinger og annen publisering.

Det foreslås en bevilgning på 13,5 mill. kroner.

Resultatrapport 2016

Norsk Oljemuseums virksomhet har i 2016 hovedsakelig vært rettet mot dokumentasjon, formidlingstilbud og utstillinger. Innen dokumentasjon ble blant annet prosjektene «Kulturminne Draugen» og «Historien om norsk undervannsteknologi» påbegynt i 2016. Utstillingsvirksomheten ble preget av ny utstilling om økonomi og jubileumsutstillingen «Fra oljeformue til finansformue» og museumsfilmen «Oljeunge».

Museet tilbyr flere ulike undervisningsopplegg tilrettelagt for ulike klassetrinn. Det mest brukte opplegget er «På sporet» som gir en introduksjon av flere av museets temaer. Newton-tilbudet er innrettet mot å gjøre realfagene mer forståelige gjennom ulike eksperimenter og aktiviteter som har energi og miljø som hovedtema. Totalt deltok 9 690 elever i organisert undervisning på Norsk Oljemuseum i 2016. Museet hadde et samlet besøkstall på 103 387 gjester, en liten økning fra 2015.

Arbeidet med prosjektering av det nye museumsmagasinet ble lyst ut på våren og kom i gang høsten 2016. Ved årsavslutning 2016 var et revidert forprosjekt av det opprinnelige skisseprosjektet fra 2009 nesten ferdigstilt.

Norsk Oljemuseum hadde samlede driftsinntekter på 31,9 mill. kroner i 2016, hvorav 12,8 mill. kroner i tilskudd fra Olje- og energidepartementet. I tillegg fikk Norsk Oljemuseum et øremerket tilskudd på 30 mill. kroner til etablering av nytt museumsmagasin i Stavanger. Norsk Oljemuseum hadde et negativt årsresultat på om lag 1,4 mill. kroner, som ble dekket gjennom overføring fra annen egenkapital. Annen egenkapital var på om lag 51,5 mill. kroner per 31. desember 2016. Fra og med regnskapsåret 2016 er museets Sponsorfond på om lag 50 mill. kroner tatt inn som en del av egenkapitalen i det ordinære regnskapet. Det innebærer at avkastning på denne kapitalen føres som finansinntekt i museets regnskap. Disponering av denne inntekten skjer gjennom et årlig uttak av egenkapital, det vil si dekning av det tapet som framkommer i regnskapet.

Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Bevilgningen skal dekke øremerkede tilskudd til olje- og energiformål og tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.

Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner og en fullmakt til å gi tilsagn på 126 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI.

Tilskudd til Standard Norge

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til Standard Norge ved Sektorstyret for petroleumsstandardisering. Tilskuddet er øremerket et prosjekt som skal bidra til økt konkurransekraft og sikre kostnadseffektive løsninger gjennom standardisering i petroleumssektoren. Dette arbeidet er en oppfølging av et analyseprosjekt som vurderte hvilke petroleumsstandarder for norsk sokkel (NORSOK) som skal anbefales som internasjonale standarder (ISO), hvilke anbefales videreført nasjonalt (NORSOK) og hvilke som anbefales trukket tilbake. Prosjektet er planlagt å gå over tre år, 2017–2019.

Resultatrapport 2016

Departementet har utbetalt 2 mill. kroner til Sektorstyret for petroleumsstandardisering ved Standard Norge. Tilskuddet har bidratt til å ta igjen etterslepet av å revidere standarder. I 2016 ble det i alt utført revisjon av ti NORSOK-standarder. Videre ble det gjennomført et analyseprosjekt som skal legges til grunn for videreutvikling av NORSOK-standardene i årene framover.

Tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak

Det foreslås 1 mill. kroner i tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.

Mål for ordningen

Formålet med ordningen er å gi støtte til virksomhet, tiltak eller samarbeid internasjonalt som understøtter departementets mål og oppgaver eller som tjener Norges interesser for øvrig innenfor petroleums- og energiområdet, herunder klima og CO2-håndtering. Under ordningen ytes tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land eller støtte til frivillige organisasjoner om oppfølging av internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak.

For CO2-håndtering er det fastsatt følgende særskilte mål:

  • Økt forståelse for CO2-håndteringsteknologiers potensial for å bidra til reduserte klimagassutslipp.

  • Kunnskapsbygging, kompetanseoverføring og generell kapasitetsbygging internasjonalt, herunder fremme samarbeid om utvikling av rammer og regelverk for transport og lagring av CO2, samt samarbeid om lagring av allerede utskilt CO2.

  • Heve andre lands myndigheter og andre, aktuelle aktørers kompetanse med hensyn til nødvendig regulering og tilrettelegging for CO2-håndtering.

  • Anvendelse av CO2-håndteringsteknologier, herunder støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Olje- og energidepartementet kan gi tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak innenfor rammen av internasjonale organisasjoner eller organisasjoner i Norge som står for oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge eller internasjonalt etter en særskilt vurdering uten forutgående kunngjøring. Det kan blant annet omfatte prosjekter og søknader fra eksempelvis det internasjonale energibyrået (IEA) eller samarbeid med lignende internasjonale organisasjoner.

Tiltak som gis støtte må ha et internasjonalt rettet formål eller innebære oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge, eksempelvis kompetanseoppbygging og kunnskapsspredning om klima og energi. Tiltak som vil bli prioritert skal understøtte departementets mål og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på å støtte prosjekter og prosesser der forholdene ligger godt til rette for å oppnå resultater eller etablere kunnskap gjennom internasjonalt samarbeid og fellesfinansiering.

Det vil også være aktuelt å yte tilskudd til aktiviteter som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om CO2-håndtering som klimatiltak. Det er foretatt en prioritering av viktige utslippsland hvor regjeringen ønsker en særskilt innsats innen CO2-håndtering. Dette gjelder det sørlige Afrika, Indonesia, Kina og Gulfstatene. Det vil være spesielt aktuelt å støtte prosjekter og aktiviteter som bidrar til økt kunnskap om og aksept for CO2-håndtering som klimatiltak i disse landene.

Resultatrapport 2016

Demonstrasjon av fullskala CO2-håndtering i Europa

Regjeringen svarte i 2014 på en forespørsel fra Europakommisjonen at Norge er innstilt på å delta i et samarbeid med minst to andre europeiske land for å bidra til realisering av et europeisk CO2-fangst- og lagringsprosjekt. Samarbeidet Europakommisjonen skisserte er bygget på støtte gjennom forskningsprogrammet Horizon 2020s ERA-NET Cofund-ordning. Denne ordningen gjør det mulig for tre eller flere land å søke om finansiell støtte fra Europakommisjonen til gjennomføring av en felles utlysning innenfor bestemte tema. I denne sammenheng vil det være aktuelt med en utlysning som kan støtte oppstarts-, test- og driftsfasen av et storskala demonstrasjonsprosjekt for CO2-håndtering i en avgrenset periode.

The Rotterdam Capture and Storage Demonstration Project (ROAD) i Nederland har i flere år vært regnet som det mest modne CO2-håndteringsprosjektet under planlegging i Europa. I juni 2017 meddelte initiativtakerne til ROAD-prosjektet nederlandske myndigheter at de trekker sin støtte til prosjektet. Norge vil opprettholde dialogen med Kommisjonen og relevante lands myndigheter om fremtidige demonstrasjonsprosjekter for CO2-håndtering i Europa. Det er fremdeles mulig at Kommisjonen og relevante lands myndigheter samler seg om en ny utlysning, men en eventuell utlysning vil være aktuell senere i tid enn 2017 som opprinnelig antatt.

Sekretariatet for Clean Energy Ministerial

Departementet har utbetalt 1 mill. kroner i tilskudd til det internasjonale energibyrået (IEA) til etablering av en nyopprettet sekretariatsfunksjon under Clean Energy Ministerial (CEM). CEM består av 23 andre land og EU-kommisjonen, og har som formål å fremskynde overgangen til lavutslippsløsninger i energisektoren globalt. Norge deltar i arbeidsgrupper for henholdsvis lavutslippsløsninger i transportsektoren, sol- og vindenergi og smarte strømnett.

Innovasjon Norge i Brasil

Departementet har utbetalt 160 000 kroner i tilskudd til Innovasjon Norge til gjennomføring av en bilateral konferanse om forsknings- og teknologisamarbeid innen olje og gass mellom Brasil og Norge.

Bellona

Departementet har foretatt en sluttutbetaling på 23 000 kroner til Bellonas arbeid med rapporten «Closing the gap on climate – Why CCS is a vital part of the solution».

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

02

Ymse inntekter

38 248

03

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

3 469

10

Refusjoner

24

638

703

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 418

1 450

1 450

Sum kap. 4800

43 159

2 088

2 153

Post 10 Refusjoner

Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter som Olje- og energidepartementet samarbeider med, blant annet NORAD.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Olje- og energidepartementet har stilt en garanti innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som oppstår som følge av forsettlige handlinger hos ledende personell i Gassco AS

Garantiprovisjonen er satt til 70 prosent av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring.

Programkategori 18.10 Petroleum

Utviklingstrekk

Petroleumssektoren

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskapning, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Virksomheten bidrar til å finansiere velferdsstaten og sysselsetter et betydelig antall personer. Den stimulerer til positiv nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. I 2016 utgjorde petroleumssektoren 12 prosent av all verdiskaping i landet og stod for 36 prosent av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville være store industriprosjekter hvis gjennomført på land.

I 2016 var om lag 183 800 sysselsatte knyttet til petroleumsnæringen, direkte eller indirekte, noe som utgjør 6,7 prosent av samlet sysselsetting.

Ressursregnskapet for norsk kontinentalsokkel per 31. desember 2016 viser en økning i anslaget for totale utvinnbare petroleumsvolumer på 56 millioner Sm3 o.e. sammenlignet med fjorårets. Totalanslaget er på 14,3 milliarder Sm3 oljeekvivalenter, hvorav 48 prosent er solgt og levert.

I 2016 økte petroleumsproduksjonen for tredje år på rad, etter en periode med gradvis fall i produksjonen fra 2004 til 2013. Oljeproduksjonen (inkludert NGL og kondensat) steg med om lag 50 000 fat per dag, og den totale væskeproduksjonen var på 2 mill. fat per dag. Gassproduksjonen var på omtrent samme rekordhøye nivå som i 2015, og tilsvarer om lag halvparten av den totale petroleumsproduksjonen. Av produksjonen på 115 mrd. Sm3, ble 109 mrd. Sm3 eksportert til mottakerland i Europa via rørledninger, mens 6 mrd. Sm3 ble eksportert som LNG til et større marked.

Økt produksjon finner sted samtidig med at driftskostnadene har gått ned. Industrien har tatt nødvendige grep for å redusere kostnader og bli mer konkurransedyktige.

Petroleumsindustrien er en syklisk bransje. Næringen har hatt noen år med avtakende investeringer, men denne trenden er i ferd med å snu. Investeringsanslaget for 2017 er på 125 mrd. kroner, hvilket er et høyt nivå i historisk perspektiv. Dette skyldes delvis Sverdrup-feltet, som utgjør en betydelig andel av investeringene på kort sikt. Fremover vil vi se at flere prosjekter modnes frem som resultat av at næringen har oppnådd kostnadsreduksjon gjennom effektivisering og konseptendringer. I tillegg er det ledig kapasitet i deler av leverandørmarkedet. Investeringsanslagene er derfor oppjustert fram mot 2020. Det arbeides aktivt i næringen med å bringe flere nye, store prosjekter frem mot investeringsbeslutning. Blant disse prosjektene er Castberg, Troll fase 3, Snorre Expansion Project, Sverdrup byggetrinn 2, Fenja, Snadd, Skarfjell, Snøhvit/Askeladd og Valhall Vestflanke.

Det er også mye arbeid og nyinvesteringer som skal gjøres på produserende felt fremover. De nye utbyggingene som settes i produksjon skal driftes, og aktivitet som tidligere har blitt utsatt på feltene vil gjenopptas.

Optimismen i næringen påvirker også leteaktiviteten, som forventes å trappes opp de neste årene. Leting er avgjørende for å opprettholde aktiviteten på kort sikt samt for å påvise nye funn som kan materialiseres på lengre sikt. Interessen for Barentshavet øker, og nye funn i området vil kunne bidra til å øke aktiviteten i dette området ytterligere. Aktivitetsnivået på norsk sokkel innen både leting, utbygging og drift ventes fremover fortsatt å være høyt historisk sett.

Olje- og gassmarkedet

Oljemarkedet er syklisk. Oljeprisen økte kraftig i årene etter årtusenskiftet til et prisnivå på over 100 USD/fat. Fra andre halvdel av 2014 falt oljeprisen betydelig og var i januar 2016 under 30 USD/fat, før den økte til om lag 55 USD/fat fram mot slutten av året. Kuttavtalen mellom OPEC-landene, Russland og ti andre land utenfor OPEC har bidratt til å redusere oljetilbudet i år. Samtidig har det ført til at produksjon av skiferolje i USA har økt igjen. Hittil i år har oljeprisen stort sett holdt seg mellom 45 og 55 USD/fat.

Prisfallet 2014–2016 skyldes at oljeproduksjonen økte mer enn forbruket slik at oljelagrene økte. Tilbudet av olje er nå lavere enn etterspørselen, og det har vært lagertrekk. Det har imidlertid tatt lengre tid enn forventet å balansere markedet. Fremover forventes det videre vekst i skiferoljeproduksjonen. Etterspørselsveksten de nærmeste årene er forventet å holde seg robust og noe høyere enn det historiske snittet. Det har vært store kutt i investeringene i næringen og utsettelser av prosjekter. Dette vil gi utslag i produksjonsutviklingen framover. Oljemarkedet vil være preget av hvordan landene håndterer kuttavtalen i 2018. Videre påvirkes markedet av situasjonen i store oljeeksporterende land som Venezuela, Nigeria og Libya, hvor det er politisk uro og produksjonsbortfall. Det er dermed fortsatt usikkerhet og forventet volatilitet i prisbildet de nærmeste årene.

Det er mange store oljefelt med fallende produksjon rundt omkring i verden, noe som gjør at det fortløpende kreves betydelig ny lete- og utbyggingskapasitet for å opprettholde oljeproduksjonsnivået. I tillegg skal forventet etterspørselsvekst dekkes. Ulike oljeressurser i verden har forskjellige kostnader knyttet til seg. Tre år med betydelig lavere priser og reduserte investeringer har ført til kostnadsreduksjoner for de ulike oljeutbyggingene, dette gjelder også for norsk sokkel. De langsiktige globale tilbuds- og etterspørselsforholdene tilsier at oljeprisnivået over tid vil understøtte en lønnsom utvikling av ressursbasen på norsk sokkel.

Prisen på gass i det europeiske markedet – hvor nesten all norsk gass avsettes – har i år vært i overkant av 5 USD/mmBTU i gjennomsnitt, som er noe høyere enn i 2016. Etterspørselen etter gass i Europa er relativt stabil, men med store sesongmessige variasjoner. Fremover er det muligheter for økt bruk av gass i kraftsektoren, betinget særlig av utviklingen for kullbasert kraftproduksjon. På tilbudssiden er gassproduksjonen i flere store produsentland i jevn tilbakegang. Det bidrar til å øke behovet for å importere gass fra Norge og andre kilder. En forventet sterk vekst i tilgangen på LNG i Europa og tilbudsoverskudd i LNG-markedet kan imidlertid legge en demper på gassprisene de nærmeste årene. LNG-tilgangen avhenger imidlertid av mange faktorer så det er usikkert hvor mye LNG som faktisk vil bli tilbudt i Europa. Norsk gassproduksjon er lønnsom og konkurransedyktig også med lave priser, i kraft av nærhet til markedet og en godt utbygget infrastruktur med lave kostnader.

Hovedmål for petroleumspolitikken

Det overordnede målet for petroleumssektoren er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass og verdiskaping i et langsiktig perspektiv.

Dette legges det best til rette for gjennom en satsing på økt utvinning, utbygging av alle drivverdige funn og aktiv utforskning i både modne og umodne områder. Det skal legges til rette for kostnadseffektiv leting, utbygging og drift der en ivaretar hensyn til helse, miljø, sikkerhet og andre brukere av havet. Sentralt for realiseringen av verdipotensialet som ligger i petroleumsressurser på norsk sokkel er investeringsvillige aktører og et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta.

Fortsatt høyt aktivitetsnivå og effektiv utnyttelse av ressursene skal sikres gjennom økt utvinning fra eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn og fortsatt tilgang på attraktivt areal for leting. Olje- og energidepartementet har et overordnet ansvar for at disse målene nås. For regjeringen vil det være viktig å bidra til at leverandørindustrien får mulighet til vekst og videreutvikling for å sikre ledende posisjoner i et internasjonalt marked.

Oljedirektoratet skal bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning. Virksomheten skal foregå i sameksistens med andre brukere av havet.

Gassco AS skal som operatør for det norske transportsystemet for gass bidra til maksimal verdiskaping av gassressursene på norsk kontinentalsokkel.

Statens eierskap i SDØE, Petoro AS og Statoil ASA skal bidra til at den statlige deltakelsen i petroleumsvirksomheten fører til høyest mulig verdiskaping for staten.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig petroleumspolitikk. Et overordnet mål er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av petroleumsressursene, herunder videreutvikle og opprettholde en helhetlig, effektiv olje- og gasspolitikk. Departementet skal være en forvalter med et langsiktig perspektiv og legge til rette for lønnsom produksjon av norske petroleumsressurser.

Departementet vil videreføre hovedlinjene i petroleumspolitikken ved å:

  • legge til rette for at potensialet i eksisterende felt og infrastruktur utnyttes,

  • legge til rette for at alle lønnsomme funn bygges ut,

  • legge til rette for at det regelmessig gjøres nye store funn, og at påvisningen av nye ressurser fortsetter i modne områder, og

  • støtte opp under næringens arbeid med omstilling, kostnadskontroll og ta i bruk nye, mer effektive tekniske og kommersielle løsninger.

Departementet vil følge opp rettighetshavernes drift av feltene for å bidra til en effektiv ressursutnyttelse. Departementet vil foreta grundig behandling av fremlagte planer for utbygging, anlegg og drift, samt disponering. Departementet har dialog med rettighetshaverne på sokkelen også i forkant av innlevering av plan for utbygging og drift (PUD).

Tilgang til nye leteområder er nødvendig for å gjøre nye funn og opprettholde verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter på lang sikt. Departementet har satt i gang 24. konsesjonsrunde på norsk sokkel og tar sikte på tildeling første halvår 2018. Årets konsesjonsrunde i det forhåndsdefinerte området (TFO 2017) med blokker i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet ble lyst ut i mai 2017. Ved søknadsfristens utløp 1. september var det kommet inn et rekordstort antall søknader. Det tas sikte på tildeling i løpet av første kvartal 2018. Det tas videre sikte på å utlyse TFO 2018 i løpet av første halvår 2018.

Departementet vil følge opp Oljedirektoratets arbeid med en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning gjennom styringsdialogen.

Departementet har som mål å ha en god og aktiv oppfølging av Petoro AS med sikte på at selskapet ivaretar SDØE på en effektiv måte. Departementet vil på vegne av staten beholde andeler i utvinningstillatelser som tildeles hovedsakelig basert på ressurspotensialet i den enkelte tillatelse. Ved tilleggstildelinger og feltnært areal vil departementet på vegne av staten som hovedregel beholde en andel lik SDØE-andelen i den eksisterende tillatelsen.

Staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil ASA. Departementet vil aktivt følge opp statens eierskap gjennom analyser og møter med selskapet.

Staten eier 100 prosent av aksjene i Gassco AS som er operatør for gasstransportsystemet på norsk sokkel. Departementet vil bidra til at Gassco er en effektiv og nøytral operatør for gasstransportsystemet.

Departementet vil videreføre arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder bidra med anslag til nasjonalbudsjettet og følge markedsutviklingen for olje og gass.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2016

Departementet bidro gjennom sitt arbeid til å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass fra norsk sokkel i et langsiktig perspektiv. Arbeidet skjer i nært samarbeid med Oljedirektoratet og med Gassco for gasstransportsystemet.

En forutsetning for å realisere de store verdiene i uoppdagede ressurser er at næringen får tilgang til interessante leteområder. Departementet har, i tråd med etablert politikk, arbeidet med konsesjonsrunder både i og utenfor det forhåndsdefinerte området (TFO-området) i 2016/2017. I TFO 2016 ble det tildelt 56 nye utvinningstillatelser til 29 selskaper. TFO 2017 ble utlyst i mai 2017. I 23 konsesjonsrunde ble det tildelt ti nye utvinningstillatelser til 13 selskaper. 24. konsesjonsrunde ble startet opp høsten 2016 og utlyst før sommeren 2017.

Departementet har fulgt opp selskapenes letevirksomhet i tråd med gjeldende petroleumspolitikk.

Departementet har behandlet plan for utbygging og drift (PUD) for feltet Oseberg Vestflanken 2.

Avslutningsplaner for feltene Varg, Atla/Skirne, Ekofisk 2/4 C-Tor 2/4 E, Jotun og Jette har blitt godkjent.

Departementet har fulgt opp selskapenes arbeid med pågående og fremtidige feltutbygginger og videreutviklingsprosjekter. De ulike rettighetshavergruppenes arbeid med felt i drift er fulgt opp i nært samarbeid med Oljedirektoratet.

Det er gitt årlige produksjonstillatelser til henholdsvis gass og væske.

Departementet har fulgt og analysert utviklingen i energimarkedene. Departementet har vært sekretariat i Petroleumsprisrådet.

Departementet har videreført arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet, herunder bidratt med anslag til nasjonalbudsjettet.

Departementet har fulgt opp statens eierinteresser i selskaper under OEDs forvaltning, herunder Statoil ASA, Gassco AS, Petoro AS og ivaretakelsen av SDØE-andelene.

Departementet og interessentgruppen for EITI Norge er ansvarlige for å utarbeide årlige rapporter med oversikt over selskapenes innbetalinger til staten. Det er publisert åtte slike rapporter, hvor den siste ble publisert i desember 2016 med tall for 2015.

Oljedirektoratet

Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og er et viktig rådgivende organ for departementet innenfor petroleumsvirksomheten. OD utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen. Dette omfatter også myndighet til å fastsette forskrifter og fatte vedtak i henhold til regelverket for petroleumsvirksomheten.

OD skal være en aktiv pådriver for å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen og skape størst mulige verdier for samfunnet. OD har videre et nasjonalt ansvar for data fra kontinentalsokkelen og har en oversikts- og formidlerrolle når det gjelder data, analyser og beslutningsgrunnlag.

OD har hovedkontor i Stavanger, samt et kontor i Harstad. OD hadde 216 årsverk i 2016.

Mål

Oljedirektoratets hovedmål er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og andre brukere av havet.

Hovedmålet søkes nådd ved at OD i 2018 skal arbeide for å nå tre nærmere spesifiserte delmål:

Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet

OD har en viktig rolle med å legge til rette for langsiktig ressurstilgang gjennom sine bidrag ved nye konsesjonsrunder samt oppfølging av leteaktiviteten. Oljedirektoratet har ansvar for å ha kunnskap om petroleumspotensialet på norsk sokkel. Direktoratet skal:

  • følge opp konsesjonspolitikken og legge forholdene til rette for rask og effektiv utforsking av tildelt areal

  • stå for gjennomføringen av det tekniske arbeidet i forbindelse med Olje- og energidepartementets konsesjonstildeling av areal, både i nummererte konsesjonsrunder og i konsesjonsrunder i forhåndsdefinerte områder

  • følge opp den pågående leteaktiviteten

  • gjennomføre geologiske kartleggingsprosjekter og tolke innsamlede data for å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet og komplettere datadekningen for uåpnede områder

  • følge opp og aktivt delta i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene

  • opparbeide oversikt over de eksisterende dataene som er relevante for mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel

  • utarbeide utkast til plan for ytterligere kartlegging av de kommersielt mest interessante mineralforekomstene på norsk kontinentalsokkel

Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift

OD har en viktig rolle som pådriver for å sikre at muligheter for langsiktig verdiskaping blir vurdert innenfor leting, utbygging og drift på norsk sokkel. Direktoratet har som mål at reservetilveksten skal øke med 1,2 mrd. Sm3 olje i perioden 2014 til 2023. Skal målet nås, er det viktig at aktørene i sektoren arbeider aktivt for at funn bygges ut og for at tiltak for å øke utvinningen fra felt i drift gjennomføres. Direktoratet skal:

  • være en pådriver for utbygging av nye ressurser, fra tidlig fase og gjennom de sentrale prosjektmilepælene. Være en pådriver for utbyggingsløsninger som gir god ressursforvaltning og størst mulig verdiskaping. Følge opp utbygging av tidskritiske ressurser og at eksisterende infrastruktur utnyttes effektivt

  • være en pådriver for gode, kostnadseffektive områdeløsninger. Følge opp at utbygging og produksjon av petroleum skjer på en kostnadseffektiv måte. Sørge for at muligheten for kraft fra land vurderes av rettighetshaverne for alle nye utbygginger og større ombygginger

  • følge opp at oljeselskapenes utbyggingsprosjekter planlegges og gjennomføres i henhold til godkjente planer på tid, kost og kvalitet

  • følge opp feltene i driftsfasen og være en pådriver for god ressursforvaltning, størst mulig verdiskaping og at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak blir realisert, herunder for økt utvinning og innfasing av tilleggsressurser

Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap

ODs mangeårige arbeid med å samle inn og gjøre data og informasjon tilgjengelig har gitt norsk sokkel et konkurransefortrinn i forhold til andre petroleumsprovinser. Direktoratet skal:

  • utarbeide ressursregnskap og ha god oversikt over alle petroleumsrelaterte data på norsk sokkel, herunder beskrive utviklingen innenfor ressursgrunnlaget og kostnadsnivået på sokkelen, samt gjøre analyser av hvilke forhold som påvirker disse faktorene

  • gjøre informasjon og data i alle faser av virksomheten enkelt tilgjengelig og formidle fakta og faglig kunnskap til myndigheter, næring og samfunn for øvrig

  • spre kunnskap om sektorens status, fremtidige behov og utfordringer overfor myndigheter, næringen og samfunnet for øvrig

Resultatrapport 2016

OD har gjennom sin virksomhet fulgt opp og bidratt til å realisere regjeringens hovedambisjoner for petroleumsnæringen, herunder direktoratets mål slik de er beskrevet i Prop. 1 S (2015–2016).

Arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet

Direktoratet bruker store ressurser på å følge opp regjeringens tildelingspolitikk og legge forholdene til rette for at utforskningen av tildelt areal skjer effektivt. OD gir tillatelse til leteboringer, og i 2016 påbegynt selskapene 36 letebrønner på norsk sokkel. Av disse ble 29 boret i Nordsjøen, tre i Norskehavet og fire i Barentshavet. Letevirksomheten resulterte i 14 funn i Nordsjøen, to i Norskehavet og to i Barentshavet.

OD kartlegger areal og evaluerer prospektivitet i forkant av konsesjonsrundene. I 2016 bisto direktoratet departementet med geologiske, tekniske og økonomiske evalueringer av alle søknadene til 23. konsesjonsrunde og vurderte i hvilke utvinningstillatelser SDØE-andeler skulle anbefales.

Forut for utlysing av areal i det forhåndsdefinerte området (TFO) i 2016 har direktoratet gitt råd om utvidelse av arealet basert på kunnskap og vurdering av ressurspotensialet. Arealutvidelsen i TFO 2016 besto av 24 blokker i Norskehavet og 32 blokker i Barentshavet.

I initiell periode av leteaktiviteten har OD fulgt opp arbeidsforpliktelser og frister i utvinningstillatelsene, og sett til at dette blir fulgt opp av rettighetshaverne i henhold til gjeldende regelverk. Videre har OD påsett at lovpålagt rapportering og informasjon til myndigheter og aktuelle instanser er oppfylt.

I perioden 2012–2016 har direktoratet samlet inn seismiske 2D-data i Barentshavet, nord for 74 grader 30’. Disse dataene gir et viktig bidrag til å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet for de uåpnede områdene For å øke den geologiske forståelsen på begge sider av delelinjen i Barentshavet ble det sommeren 2016 signert en samarbeidsavtale med Russland om utveksling av seismiske data. Avtalen er viktig fordi den åpner for en bedre forståelse av de regionale geologiske forholdene på begge sider av delelinjen.

Det pågår et arbeid med å lage en sammenstilling av sentrale forhold ved petroleumsvirksomhet i nordområdene. Arbeidet er basert på informasjon innhentet fra relevante aktører i Norge, Canada og andre arktiske kyststater, samt litteraturgjennomgang av tilgjengelig materiale. Kunnskap fra mange års operasjoner i farvann påvirket av is i andre land enn Norge og erfaringer fra den stegvise utbyggingen av norsk kontinentalsokkel, vil sett under ett bidra til at operasjoner i nordområdene gjennomføres forsvarlig.

Departementet vurderer at OD i 2016 gjennom sitt arbeid har bidratt til å styrke den langsiktige ressurstilgangen.

Sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift

Ved utgangen av 2016 var 80 felt i drift. To nye felt kom i produksjon; Goliat (Eni) og Ivar Aasen (Aker BP), mens fire felt ble stengt ned; Varg (Repsol), Volve (Statoil), Jette (Aker BP) og Jotun (ExxonMobil). Det ble levert planer for utbygging og drift (PUD) for fem funn, med en forventet investering på totalt 23 mrd. kroner. Oljeproduksjonen økte for tredje år på rad, og det ble produsert like mye gass som året før, da det ble satt produksjonsrekord.

Alle funn og felt på norsk sokkel blir fulgt opp av OD med en differensiert innsats, basert på en systematisk årlig prioritering. Departementet vurderer at OD gjennom sitt arbeid innenfor utbygging og drift i 2016 har bidratt til en effektiv ressursforvaltning og høy verdiskaping for samfunnet.

Nordsjøen

I den sørlige delen av Nordsjøen arbeides det med en felles utvikling av ressursene i området mellom feltene Grane og Balder. Alternative utbyggingsløsninger blir studert. For å bidra til at det skapes størst mulige verdier fra ressursene i området har OD bedt rettighetshaverne sørge for at alternative løsninger ikke blir lagt bort for tidlig.

For å sikre gode, kostnadseffektive områdeløsninger av funn i Ekofiskområdet, har direktoratet bedt rettighetshaverne i Tommeliten Alpha og King Lear utrede om en samordnet utvikling av funnene kan skape økte verdier. Dette arbeidet vil pågå inn i 2017.

Ekofisk er blant de feltene hvor størst ressurser vil bli liggende igjen i bakken med dagens vedtatte planer. Direktoratet uttrykte i 2016 en forventning om at rettighetshaverne ville ta beslutninger knyttet til økt vanninjeksjon i feltet. Et vanninjeksjonsprosjekt ble besluttet av rettighetshaverne i 2017.

I forbindelse med produksjonstillatelse 2016 for Valhall stilte myndighetene vilkår om trykkvedlikehold i det nordlige bassenget. I tillegg krevde myndighetene en feltrapport for å belyse videre planer for utvikling av feltet.

I den nordlige delen av Nordsjøen har Statoil, Aker BP og Lotos inngått et samarbeid for å vurdere ulike løsninger for en samordnet utbygging av ressursene i Krafla/Askja- og Nord for Alvheim-området. OD følger opp dette arbeidet.

Oljedirektoratet er opptatt av en fornuftig avveining mellom gass- og oljeuttak slik at det legges til rette for størst mulig verdiskaping. På Oseberg fulgte OD opp studier og gjennomførte faglig arbeid i forbindelse med beslutning om tidspunkt for økt gassuttak. Direktoratet behandlet PUD for Oseberg Vestflanken 2, som sikrer en videreutvikling av gjenværende ressurser i området.

Troll har betydelige, gjenværende olje- og gassressurser. OD har utført egne faglige studier for å vurdere effekten på oljeutvinningen ved økt gassuttak. OD har fulgt prosjektet Troll Olje og Gass Optimalisering (TOGO), som skal danne grunnlag for videre beslutninger.

Norskehavet

I Norskehavet gjorde OD en områdevurdering i forbindelse med valg av vertsinnretning for funn i området rundt Njord og Draugen.

OD har fulgt opp arbeidet til rettighetshaverne i Ormen Lange og spørsmålet om landbasert kompresjon. I tillegg er fremdriften i prosjektet for feltnær kompresjon fulgt opp.

Åsgard har betydelige gjenværende ressurser, og rettighetshavergruppens planer for modning av nye reserver og tilrettelegging av infrastrukturen for innfasing av nye forekomster følges tett opp. OD utførte en faglig studie knyttet til tette reservoar på Smørbukk. Arbeidet er en del av direktoratets pådriv for økt utvinning på feltet. ODs oppfølging av utviklingen av Trestakk har bidratt til forlenget levetid for Åsgard A.

Heidrun er et stort felt med store gjenværende ressurser, lang produksjonshorisont og høyt aktivitetsnivå. Direktoratet følger opp videreutviklingen av de nordlige områdene av Heidrun og gassdisponeringen på feltet. OD har i samarbeid med konsulent utført reservoartekniske studier omkring gassdisponeringen.

Barentshavet

Direktoratet har fulgt opp arbeidet i rettighetshavergruppen i Castberg i forbindelse med beslutning om videreføring (BoV).

Nye utbygginger

Ved utgangen av 2016 pågikk sju utbyggingsprosjekter. OD har fulgt opp utvalgte prosjekter i utbyggingsfasen med formål om å bidra til erfaringsoverføring fra prosjekter i gjennomføringsfasen og redusere risikoen for kostnadsoverskridelser på kommende prosjekter.

Direktoratet gjennomførte en analyse av sju planlagte utbygginger som nærmer seg oppstart. Analysen viste at kostnadene for feltutbygging har falt med over 40 prosent siden høsten 2014. Nedgangen skyldes en kombinasjon av enklere utbyggingsløsninger, mer effektiv boring og lavere kostnader for arbeid og utstyr. OD ser en positiv utvikling i kostnadsnivået på sokkelen. Samtidig er OD opptatt av at kostnadskuttene ikke skal redusere den framtidige fleksibiliteten på feltene, eller går ut over evnen og viljen til å ta i bruk ny teknologi.

OD er særlig opptatt av at det ved funn og ombygginger på felt i drift velges utbyggingsløsninger som har fleksibilitet til å ivareta muligheter i et langsiktig perspektiv. Ved rettighetshavernes beslutning om videreføring (BoV) for både Castberg og Snorre Expansion Project ba OD rettighetshaverne blant annet om å fokusere på at prosjektene blir gjennomført som beskrevet i underlaget til BoV, og at fleksibiliteten ikke blir redusert i fasen fram mot innlevering av PUD.

Direktoratet er opptatt av at utbyggingsløsninger bidrar til en kostnadseffektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur, som ledig prosess- og rørkapasitet. Oda og Dvalin er to gode eksempel på dette. OD har fulgt disse feltene fra tidlig fase og gjennom de sentrale prosjektmilepælene.

Oda, som skal knyttes opp mot Ula, skal i tillegg gjenbruke produksjonsutstyr fra Oselvar, og gass fra Oda vil gi økt utvinning på Ula.

Utbyggingen av Dvalin kan også gi muligheter for videre utvikling av andre ressurser i området.

Øvrige aktiviteter

OD gjennomgår operatørenes utbyggingsplaner ved nye utbygginger og større ombygginger. Valg av kraftløsning skal sikre en best mulig ressursforvaltning og verdiskaping for området totalt. OD har vurdert kraftløsningen for Castberg. OD har også vurdert om den planlagte områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøgda vil gi tilstrekkelig kraft til å sikre god ressursforvaltning i området.

OD har hatt et tett samarbeid med Gassco i FIC-prosjektet, som er en studie av mulig framtidig konsolidering av gassinfrastrukturen på norsk sokkel. Første fase av prosjektet ble fullført ved utgangen av 2016. Direktoratet har gjennomført ressursanalyser – inkludert scenarioanalyser for uoppdagede ressurser, hatt møter med aktuelle oljeselskap for å innhente informasjon og utført egne samfunnsøkonomiske analyser.

OD har sekretariatsfunksjonen i forskningssamarbeidsforumet Force, som i 2016 hadde 49 medlemsselskaper. Strategien til Force bygger på OG21, og det har vært et tett samarbeid mellom Force og OG21 i forbindelse med etablering av OG21 sin nye strategi. Formålet er å etablere en felles forståelse for utfordringene med å øke ressursbasen på norsk sokkel og bidra til erfaringsoverføring mellom ulike utvinningstillatelser.

Være nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap

I sin rolle som nasjonalt sokkelbibliotek forvalter OD fakta som står sentralt i ressursforvaltningen. I 2016 startet OD prosjektet Sokkelbiblioteket 2026 som skal se alle ODs data i en helhet og forbedre datafangst og dataflyt internt og eksternt. Faktagrunnlaget skal både ligge til grunn for utviklingen av petroleumspolitikk og være sentral informasjon i utarbeidelsen av nasjonal- og statsbudsjett. ODs tilgjengeliggjøring av data gjør det også enklere for etablerte og nye selskaper å finne relevant informasjon, noe som gir et mer velfungerende marked. Felles databaser som Diskos gir stordriftsfordeler og lavere kostnader for alle involverte. I tillegg oppnår vi at selskapene ikke konkurrerer på datatilgang, men på kvaliteten av egne vurderinger og tolkninger.

OD formidler kunnskap om sokkelen på flere ulike måter, blant annet gjennom Faktasidene og norskpetroleum.no, og ved deltakelse på eksterne arenaer. Direktoratets største egne formidlingsarrangement er det årlige «Sokkelåret» i januar. Her presenteres resultatene fra fjorårets virksomhet på norsk sokkel og prognosene for de nærmeste årene. OD har i 2016 fortsatt arbeidet med å forenkle prosesser hvor data blir innrapportert gjennom SMIL-prosjektet (SMart Interaktiv Lisensadministrasjon).

OD har fortsatt arbeidet med informasjonssikkerhet for å sikre at alle disse prosessene gjennomføres sikkert og effektivt. Styringssystemet er en del av direktoratets virksomhetsstyring og består av en strategi for informasjonssikkerhet og et årshjul med fastlagte aktiviteter.

Departementet vurderer at OD gjennom sitt arbeid med å være et nasjonalt sokkelbibliotek i 2016 har bidratt til å spre fakta og kunnskap på effektiv og god måte.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

260 986

296 220

298 400

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

200 190

36 443

36 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

125 000

117 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

2 448

Sum kap. 1810

463 624

457 663

451 400

Vedrørende 2017

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2017 ble post 23 redusert med 8 mill. kroner, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter og andre utgifter til drift av Oljedirektoratet. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 70 prosent av bevilgningen.

Det foreslås en bevilgning på 298,4 mill. kroner. Økningen fra Saldert budsjett 2017 har sammenheng med kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2017.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen på områder som ligger under Oljedirektoratets ansvarsområde, herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. I uåpnede områder er det kun staten som kan drive kartlegging. Innsamling av kunnskap for å øke den geologiske forståelsen og ressurspotensialet på norsk sokkel er avgjørende for å sikre god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser.

Det foreslås en bevilgning på 36 mill. kroner og en fullmakt til å pådra staten forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VII.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til oppgaver innenfor dataforvaltning og utvinningsteknologi, samt ODs andel av samarbeidsprosjektene Diskos og Force. Videre omfatter det utgifter knyttet til ODs samarbeidsavtale med Norad om rådgiving innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland.

Det foreslås en bevilgning på 117 mill. kroner og en fullmakt til å overstige bevilgningen mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Kap. 4810 Oljedirektoratet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Gebyrinntekter

15 018

36 577

25 700

02

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

137 229

124 625

117 000

03

Refusjon av tilsynsutgifter

9 358

04

Salg av undersøkelsesmateriale

1 518

10

Refusjoner

1 779

Sum kap. 4810

164 902

161 202

142 700

Vedrørende 2017

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2017 ble post 02 redusert med 8 mill. kroner, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1810, post 23.

Petoro AS

Petoro er et statlig aksjeselskap som på vegne av staten ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) på et forretningsmessig grunnlag. Selskapet er lokalisert i Stavanger og hadde 63 årsverk i 2016.

Petoro er forskjellig fra andre rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel blant annet ved at selskapet ikke:

  • er eier, men rettighetshaver for statens deltakerandeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Petoro er heller ikke operatør.

  • selv står for salg av olje og gass som selskapet forvalter og er således ikke en aktør i olje- og gassmarkedene. Gjennom en egen instruks er Statoil ASA gitt ansvaret for avsetning av statens petroleum. Alle inntekter fra Statoils avsetning av volumer fra SDØE-porteføljen går direkte fra Statoil og inn på statens konto.

Mål og oppgaver

Det overordnede målet for ivaretakelsen av SDØE-porteføljen er å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten. På bakgrunn av rammer og føringer for Petoros virksomhet som følger av petroleumslovens kapittel 11, relevante stortingsdokumenter og selskapets vedtekter, har Olje- og energidepartementet som ansvarlig eierdepartement definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

  1. Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler i interessentskap der staten til enhver tid har slike.

  2. Overvåking av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler i tråd med Statoils avsetningsinstruks.

  3. Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltakerandeler.

Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler

Petoro skal være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen. Arbeidet skal orienteres mot områder og oppgaver der selskapet med basis i porteføljen, og i samspill med øvrige aktører på norsk kontinentalsokkel, i særlig grad kan bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens samlede økonomiske interesser. Petoro skal sikre effektiv og lønnsom utbygging og drift samt sikkerhet for mennesker og miljø.

Petoro skal i 2018 særlig prioritere større pågående forretningsmessige prosesser i industrien der Petoro gjennom sin deltakelse kan sikre og øke verdiene i SDØE-porteføljen.

Petoro skal bidra til:

  • realisering av prosjekter for videre feltutvikling og økt utvinning fra modne felt som Troll, Oseberg, Heidrun, Snorre og Ormen Lange.

  • identifikasjon av nye brønnmål i modne felt samt effektiv utnyttelse av rigg- og borekapasitet.

  • robuste og helhetlige utbyggingsløsninger for prosjekter som Sverdrup og Castberg.

Overvåking av Statoils avsetning av statens petroleum

Petoro skal overvåke at Statoil utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med avsetningsinstruks gitt til Statoil ASA, herunder bidra til en rettmessig fordeling av inntekter og kostnader.

Petoro skal:

  • overvåke avsetningen av statens petroleum med oppmerksomhet på markedssituasjonen samt saker av stor verdimessig betydning eller av prinsipiell karakter.

  • bidra til gode oppfølgingssystemer for overvåkingen av avsetningen av statens petroleum i henhold til avsetningsinstruksen.

Økonomistyring

Petoro skal:

  • ivareta god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten

  • utarbeide og følge opp budsjett og prognoser, forestå regnskapsføring og finansiell rapportering, samt foreta periodiske avviksanalyser og rapportering av SDØEs finansielle tilstand og utvikling.

Resultatrapport 2016

Petoro hadde et negativt årsresultat på 4 mill. kroner, som ble dekket gjennom overføring fra annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 7 mill. kroner per 31. desember 2016.

Ivaretakelse av statens direkte andeler

Selskapet har i 2016 særlig prioritert arbeid med modne felt og feltutvikling.

Modne felt

Petoros innsats knyttet til de modne feltene i SDØE-porteføljen har til hensikt å øke utvinningen fra prioriterte felt gjennom valg av gode løsninger for langsiktig feltutvikling, boring av flere brønner per år og mer effektiv boring. Petoro har siden 2012 lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med å bidra til økt utvinning fra modne felt. Rettighetshavernes arbeid har ført til store forbedringer innen borefremdrift og feltkostnadene er redusert for alle produserende felt i SDØE-porteføljen.

Petoro har rettet en særlig innsats mot feltene Snorre, Heidrun, Troll og Oseberg i 2016. I forbindelse med et videreutviklingsprosjekt for Snorre-feltet, Snorre Expansion, har Petoro arbeidet med å få etablert økt forståelse av reservepotensialet i feltet, herunder økning av ressursgrunnlaget for å legge til rette for nye investeringer. Petoro viser til at de har bidratt til å forbedre reservoarforståelsen i Heidrun samt å øke anslaget for basisreserver på feltet. Petoro har vært en pådriver for å sikre utnyttelse av riggkapasitet på Troll.

Feltutvikling

Petoro har arbeidet særskilt med Sverdrup fase 2 og Castberg. Petoro er opptatt av å sikre at konseptløsningen for Sverdrup fase 2 ivaretar den funksjonaliteten som er nødvendig for størst mulig verdiskaping. Det er planlagt en investeringsbeslutning for Castberg i 2017. Petoros innsats har vært rettet mot å øke verdiskapingsmulighetene i prosjektet samtidig som fleksibiliteten opprettholdes i det valgte konseptet.

Overvåking av Statoils avsetning av statens petroleum

Petoro har i 2016 prioritert å følge opp implementeringen av et nytt oppfølgingssystem for avsetningen. Oppfølgingssystemet vil tilrettelegge for bedre rapportering fra Statoil til Petoro om virksomhetsutøvelsen. Videre har Petoro bidratt til at revidert formelverk for LPG ble innført fra 2017. Endringene vil gi en mer rettmessig fordeling av verdiskapingen enn tidligere. Det har blitt gjennomført kontroller for å sikre at staten får sin rettmessige andel av kostnader og inntekter relatert til avsetningen.

Økonomistyring

Petoro har ivaretatt god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten og instruks for økonomistyring av SDØE.

Kap. 1815 Petoro AS

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

70

Administrasjon

343 656

342 685

351 000

72

Administrasjon, Petoro Iceland AS

1 500

1 500

1 500

73

Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres

9 100

7 100

28 700

Sum kap. 1815

354 256

351 285

381 200

Post 70 Administrasjon

Bevilgningen skal dekke utgifter til Petoros administrasjon og ivaretakelse av SDØE-ordningen som ikke dekkes under kap. 2440/5440. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og selskapets kjøp av eksterne tjenester, særlig knyttet til rådgivere og ekstern spisskompetanse.

Det foreslås en bevilgning på 351 mill. kroner og en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 35 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VII. Videre foreslås en fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning under kap. 1815 Petoro AS, post 79 Erstatninger, eventuelle tap som Norges Bank kan bli påført som følge av feil i innrapportering av valutabeløp fra avsetning av volumer fra SDØE-porteføljen, jf. forslag til vedtak V. Det vises til Prop. 119 S (2014–2015) for nærmere omtale av fullmakten.

Post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS

Petoro Iceland AS er et heleid datterselskap av Petoro AS som ivaretar den norske stats deltakelse på islandsk kontinentalsokkel. Selskapets formål er på vegne av staten, for statens regning og risiko, å ivareta de forretningsmessige forholdene knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel og virksomhet i tilknytning til dette.

Bevilgningen skal dekke utgifter til selskapets administrasjon og oppgaver knyttet til ivaretakelsen av statens deltakerandel.

Det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner.

Resultatrapport 2016

Petoro AS har ivaretatt de administrative funksjonene til Petoro Iceland i 2016. Petoro Iceland AS hadde et positivt årsresultat på 0,4 mill. kroner, som ble overført til annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 2 mill. kroner per 31. desember 2016.

Post 73 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres

Den norske stat deltar med en 25 prosent andel i en utvinningstillatelse på islandsk sokkel. Bevilgningen skal dekke statens andel av utgifter i tillatelsen. Dette gjelder i hovedsak utgifter til innhenting og prosessering av geologiske data.

Det foreslås en bevilgning på 28,7 mill. kroner og en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen med inntil 35 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III. Videre foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover gitt bevilgning på inntil 100 mill. kroner, jf. forslag til fullmakt VII.

Bruk av ovennevnte bevilgning og fullmakter forutsetter videreføring av norsk statlig deltakelse i utvinningstillatelsen. Regjeringen vil vurdere videre deltakelse på bakgrunn av ressurspotensial og lønnsomhet når tilfredsstillende beslutningsgrunnlag foreligger.

Resultatrapport 2016

Petoro Iceland AS har i 2016 vært deltaker med 25 prosent i to utvinningstillatelser på islandsk sokkel. Aktivitetene i utvinningstillatelsene følger et arbeidsprogram som er delt inn i tre faser. Aktivitetene i 2016 har i hovedsak vært knyttet til innsamling, kjøp, prosessering og tolkning av seismiske data.

Første fase av arbeidsprogrammet for den ene utvinningstillatelsen ble fullført høsten 2016. I tråd med operatørens anbefaling, ble det besluttet ikke å videreføre aktiviteten i tillatelsen i andre fase av arbeidsprogrammet. Utvinningstillatelsen ble tilbakelevert til islandske myndigheter i januar 2017.

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Petoro AS er, på vegne av staten, ivaretaker av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE).

SDØE-ordningen innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktører på norsk sokkel, betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende statens deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter.

Mål

Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å maksimere inntektene til staten fra det direkte eierskapet på norsk kontinentalsokkel. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en stor andel av verdiskapingen i petroleumsvirksomheten.

Produksjon av olje og gass er en grunnrentevirksomhet. Meravkastningen oppstår som en følge av at ressursene eksisterer i begrensede mengder. Grunnrenten vil imidlertid være avhengig av prisene på olje og gass samt utvinningskostnadene. Eksistensen av grunnrente er en hovedårsak til at staten vil fortsette å ta en betydelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen. På den måten sikrer man at størst mulig andel av grunnrenten tilfaller staten som ressurseier. Staten, ved Petoro AS, konsentrerer seg om de store inntektsgenererende olje- og gassfeltene, infrastrukturen, samt andre felt av stor verdi som måtte bli besluttet utbygd.

SDØE-porteføljen

Porteføljen er sammensatt av utvinningstillatelser i letefasen, felt under utbygging og felt i drift. Videre er staten en stor eier i rørledninger og landanlegg. Staten hadde andeler i 180 utvinningstillatelser og 15 interessentskap for rørledninger og landanlegg ved utgangen av 2016. Porteføljen består av 34 produserende felt. I Nordsjøen er det SDØE-andeler i store felt som Troll, Kvitebjørn, Visund, Ekofisk, Gjøa, Oseberg, Gullfaks, Snorre og Grane. I Norskehavet har staten andeler i feltene Åsgard, Ormen Lange, Heidrun, Draugen, Norne og Kristin. I Barentshavet har staten andeler i Snøhvit, som er det eneste feltet med SDØE-andel som hittil er satt i produksjon i denne delen av norsk sokkel.

Tabell 5.1 Nøkkeltall for SDØE

2014

2015

2016

Netto kontantstrøm (mill. kroner)

111 068

93 639

65 897

Produksjon – olje og NGL (tusen fat/dag)

407

411

409

Produksjon – tørrgass (mill. Sm3/dag)

94

105

100

Olje- NGL og tørrgassproduksjon (tusen fat o.e./dag)

1 000

1 068

1 040

Gjenværende reserver (mill. fat o.e.)

6 145

6 276

5 968

Reserveerstatningsgrad (årlig i prosent)

24

133

22

Reservetilgang (mill. fat o.e.)

88

520

82

Oljepris (USD/NOK)

99

53

43

Oljepris (NOK/fat)

617

420

361

Gasspris (NOK/Sm3)

2,23

2,14

1,62

Ved utgangen av 2016 ble porteføljens olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver anslått til om lag 5 968 mill. fat oljeekvivalenter (o.e.), en reduksjon på om lag 308 mill. fat o.e. sammenlignet med utgangen av 2015. Dette fordeler seg på 1 487 mill. fat o.e. olje, NGL og kondensat og om lag 4 472 mill. fat o.e. gass (711 mrd. Sm3gass), jf. tabell 5.2. Reserveerstatningsgraden var 22 prosent i 2016 mot 133 prosent i 2015. Nedgangen i reservene skyldes hovedsakelig produksjon i 2016 og at det ikke ble fattet noen beslutninger om større utbygginger med SDØE-andel. Det ble produsert 381 mill. fat o.e. i 2016.

Tabell 5.2 SDØEs olje- og gassreserver

Forventede reserver1

Olje, våtgass/NGL og kondensat (mill. fat)

Gass (mrd. Sm3)2

Ved inngangen til 2016

1 599

743

Endring anslag og korreksjon fra tidligere år

15

-2

Utvidelser og funn

1

Forbedret utvinning

20

1

Overdragelse av reserver

2

6

Produksjon

-150

-37

Ved utgangen av 2016

1 487

711

1 Forventede reserver representerer forventningsverdier i henhold til ressursklasse 1-3 i Oljedirektoratets ressursklassifiseringssystem: Reserver i produksjon, reserver med godkjent plan for utbygging og drift og reserver som rettighetshaverne har besluttet å utvinne.

2 1 000 Sm3 gass tilsvarer 6,29 fat oljeekvivalenter i energimengde, det vil si 711 mrd. Sm3 tilsvarer 4 472 mill. fat o.e.

Tabell 5.3 Kapitalbalanse (regnskapsprinsippet) for SDØE

Eiendeler

2015

2016

Anleggsmidler:

Driftsmidler, eiendommer

225 515 641 261

220 996 471 655

Immaterielle eiendeler

76 078 906

72 115 458

Finansielle anleggsmidler

280 144 864

361 665 413

Sum anleggsmidler

225 871 865 031

221 430 242 526

Omløpsmidler:

Lager

4 286 529 228

2 737 334 857

Kundefordringer

17 870 128 140

16 839 449 913

Bankinnskudd

83 859 827

149 387 772

Sum omløpsmidler

22 240 517 195

19 726 172 542

Sum eiendeler

248 112 382 226

241 156 415 068

Egenkapital og gjeld

2015

2016

Egenkapital:

Egenkapital

161 524 409 158

153 053 145 458

Sum egenkapital

161 524 409 158

153 053 145 458

Langsiktig gjeld:

Langsiktige fjerningsforpliktelser

74 960 257 210

67 545 758 899

Annen langsiktig gjeld

2 558 991 966

7 268 276 221

Sum langsiktig gjeld

77 519 249 176

74 814 035 120

Kortsiktig gjeld:

Leverandørgjeld

1 967 321 097

2 411 148 133

Annen kortsiktig gjeld

7 101 402 794

10 878 086 357

Sum kortsiktig gjeld

9 068 723 891

13 289 234 490

Sum egenkapital og gjeld

248 112 382 226

241 156 415 068

Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Tabell 5.4 Bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (i mill. kroner)

(i mill. kroner)

Kap./Post/Underpost

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Kap. 2440

30

Investeringer

27 815 084

25 500 000

25 000 000

Sum kap. 2440

27 815 084

25 500 000

25 000 000

Kap. 5440

24.1

Driftsinntekter

127 908 604

128 100 000

130 200 000

24.2

Driftsutgifter

-31 160 202

-30 900 000

-26 300 000

24.3

Lete- og feltutviklingsutgifter

-2 478 009

-1 700 000

-1 500 000

24.4

Avskrivninger

-23 276 648

-25 400 000

-22 200 000

24.5

Renter av statens kapital

-3 805 804

-3 700 000

-3 300 000

24

Driftsresultat

67 187 941

66 400 000

76 900 000

30

Avskrivninger

23 276 648

25 400 000

22 200 000

80

Renter av statens kapital

3 819 819

3 700 000

3 300 000

85

Renter av mellomregnskapet

-14 015

Sum kap. 5440

94 270 393

95 500 000

102 400 000

Kontantstrømmen til SDØE:

Innbetalinger1

127 894 589

128 100 000

130 200 000

Utbetalinger2

61 453 295

58 100 000

52 800 000

Netto kontantstrøm fra SDØE

66 441 293

70 000 000

77 400 000

1 Innbetalinger = driftsinntekter + renter på mellomregnskapet

2 Utbetalinger = investeringer + driftsutgifter + lete- og feltutviklingsutgifter

Vedrørende 2017

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2017 ble kap. 2440, post 30 økt med 1 500 mill. kroner. Videre ble i kap. 5440, post 24 økt med 17 900 mill. kroner og kap. 5440, post 30 redusert med 1 900 mill. kroner, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Post 30 Investeringer

Bevilgningen skal dekke SDØEs andel av investeringer på norsk sokkel. Dette gjelder investeringer i felt i drift, under utbygging og prosjekt under vurdering.

Det foreslås en bevilgning på 25 000 mill. kroner. De største investeringene omfatter Troll, Sverdrup, Oseberg, Gullfaks, Heidrun, Martin Linge, Castberg og Snorre.

Ved utgangen av 2016 var kontraktsmessige forpliktelser relatert til utbygging av nye felt og anlegg totalt 25 700 mill. kroner for hele utbyggingsperioden. Forpliktelsene er basert på operatørenes innrapportering per 31. desember 2016.

Post 24 Driftsresultat
Underpost 24.1 Driftsinntekter

Driftsinntektene består av inntekter fra salg av petroleumsprodukter, netto tariffinntekter knyttet til prosessering og transport av olje og gass samt andre inntekter som hovedsakelig består av inntekter fra netto overskuddsavtaler.

Driftsinntektene anslås til 130 200 mill. kroner, en økning på 2 100 mill. kroner fra Saldert budsjett 2017. Dette skyldes i hovedsak høyere prisforutsetninger. Anslaget baserer seg på en oljepris for 2018 på 439 kroner per fat sammenlignet med 425 kroner per fat i Saldert budsjett 2017.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består av utgifter til drift av anlegg, tariffutgifter, gasskjøp og gassadministrasjonsutgifter samt fjerningsutgifter. Utgifter til eventuelle redetermineringer under samordningsavtaler for petroleumsvirksomhet der staten er deltaker gjennom SDØE dekkes også under posten.

Driftsutgiftene anslås til 26 300 mill. kroner, en reduksjon på 4 600 mill. kroner fra Saldert budsjett 2017. Dette skyldes i hovedsak lavere kostnader for kjøp av tredjepartsgass, lavere tariffutgifter og reduserte kostnader for drift av felt og anlegg.

Driftsrelaterte kontraktsforpliktelser og transport- og lagerforpliktelser for SDØE var henholdsvis om lag 22 200 mill. kroner og 14 300 mill. kroner per 31. desember 2016. Driftsrelaterte kontraktsforpliktelser består av leie av rigger, forsyningsskip, produksjonsskip, helikoptre, beredskapsfartøy, baser og lignende. Transportforpliktelser er knyttet til gassalgsaktiviteten som hovedsakelig består av transport- og lagerforpliktelser i Storbritannia og på kontinentet. Forpliktelsene er basert på innrapportering fra operatørene.

Underpost 24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter

Lete- og feltutviklingsutgifter er knyttet til leting etter olje- og gassressurser, samt bearbeiding og utvikling av konsepter fra funn som er gjort til beslutning om drivverdighet. Utgiftene omfatter geologistudier, seismisk kartlegging, leteboring, avgrensningsboring, testing av funn, feltevaluering og konseptstudier.

Lete- og feltutviklingsutgifter anslås til 1 500 mill. kroner.

Ved utgangen av 2016 var Petoro forpliktet til å delta i 12 brønner med en forventet kostnad for SDØE på 530 mill. kroner. Hele beløpet forventes å påløpe i 2017.

Underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger

Driften belastes med avskrivninger for å ta hensyn til kapitalslit og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømseffekt, jf. motpost under kap. 5440, post 30.

Avskrivninger anslås til 22 200 mill. kroner.

SDØE-regnskapet blir avgitt både etter kontantprinsippet og etter NGAAP. I regnskapet i henhold til NGAAP bokføres avskrivninger basert på produksjonsenhetsmetoden og på linearitet. Ordinære avskrivninger på olje- og gassproduserende anlegg beregnes for hvert enkelt felt og feltdedikert transportsystem etter produksjonsenhetsmetoden. Denne metoden innebærer at investeringer avskrives i tråd med produksjonen det enkelte år. Avskrivningsnøkkelen er som følger: (Netto bokført verdi * produksjon i perioden)/gjenværende reserver. Av praktiske årsaker benyttes salgsvolumene i perioden som en erstatter for produksjonsvolumene. Dette fordi salgsvolumene er tilgjengelig tidligere enn produksjonstallene og at de to volumene over tid er like. For avskrivningsformål benyttes en andel av Oljedirektoratets forventningsbaserte reserveanslag for utbygde reserver. Disse anslagene revideres årlig. Ordinære avskrivninger for transportsystemer samt stigerørsplattformer som benyttes av flere felt, blir beregnet lineært over gjeldende konsesjonstid. Andre driftsmidler blir avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid.

Underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital

Driften belastes med renter på statens kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømseffekt, jf. motpost under kap. 5440, post 80.

Renter av statens kapital anslås til 3 300 mill. kroner.

Post 85 Renter på mellomregnskapet

På utgiftssiden oppstår det et mellomværende med staten som utgjør differansen mellom føring på kapittel/post i bevilgningsregnskapet og likviditetsbevegelser. Mellomværende omfatter differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør, arbeidskapital i avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer.

Statoil ASA forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, salg av statens petroleum sammen med sin egen. Inntekter fra salg av olje, våtgass og tørrgass vil etter kontantprinsippet normalt bli regnskapsført i SDØE-regnskapet samme måned som Statoil mottar oppgjør for salg. På tidspunktet for rapportering til det sentrale statsregnskapet vil det som følge av dette normalt ikke være et mellomværende på inntektssiden som inkluderes i mellomværende i kasserapporten for SDØE.

Det budsjetteres ikke med renter på mellomregnskapet. Denne beregnes ved årets slutt og regnskapsføres i statsregnskapet.

Fullmakt til å overskride bevilgning

I henhold til samarbeidsavtalene for de fleste av utvinningstillatelsene på norsk sokkel, har staten en forkjøpsrett som kan utøves dersom det inngås en avtale om overdragelse av deltakerinteresser i tillatelsen. Staten kan overta andelen til den pris og de vilkår som er avtalt mellom partene. Forkjøpsretten gjelder både der SDØE har deltakerandeler og i utvinningstillatelser uten statlig deltakelse. Frist for utøvelse av forkjøpsretten er normalt innen 40 dager etter at departementet er underrettet om overdragelsen. På bakgrunn av den korte fristen foreslås en fullmakt til at Kongen kan overskride bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten med inntil 5 mrd. kroner ved utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel, jf. forslag til vedtak IV. Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Norpipe Oil AS eier og driver oljerørledningen fra Ekofisk til Teesside. Staten eier 5 prosent av aksjene i Norpipe Oil AS. Aksjonærene har gjennom aksjonæravtalen for Norpipe Oil AS en finansieringsplikt dersom det skulle bli nødvendig å ta opp lån for å sikre vedlikehold, utvidelser og drift av anlegget. Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet ved behov kan utgiftsføre uten bevilgning under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner i lån til Norpipe Oil AS for å dekke kapitalbehov som ikke kan dekkes over driften i selskapet eller på annen måte, jf. forslag til vedtak V. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med bevilgningsforslag hvis det skulle bli aktuelt å trekke på lånerammen. Det vises til Prop. 125 S (2009–2010) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten til løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum og avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA, jf. forslag til vedtak VIII. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for nærmere omtale av fullmakten.

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten hvor øvre grense for statens forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør inntil 5 mrd. kroner i forbindelse med deltakelse i utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel og utviklingsprosjekter under Gassled eller andre interessentskap, jf. forslag til vedtak IX. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006) og St.prp. nr. 69 (2006–2007) for nærmere omtale av fullmakten.

Det foreslås en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover bevilgningene under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten i forbindelse med kontraktsmessige forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til pre-interessentskapsfase, jf. forslag til vedtak X. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006), St.prp. nr. 69 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2007–2008) for nærmere omtale av fullmakten.

Andre fullmakter

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, jf. forslag til vedtak XI. Hensikten med fullmakten er å forenkle prosessen ved utbyggingsprosjekter som ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning, der investeringsanslaget er under 20 mrd. kroner, har akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og er rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992–1993), St.prp. nr. 1 (2000–2001) og Prop. 149 S (2012–2013) for nærmere omtale av fullmakten.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe mot bruksrett, jf. forslag til vedtak XII. Fullmakten gjelder prosjekter der Olje- og energidepartementet har fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992–93) for nærmere omtale av fullmakten.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overdragelse av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE der det antas at ressursene i utvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragelsen er mindre enn 3 mill. Sm3 oljeekvivalenter, jf. forslag til vedtak XIII. Det vises til Prop. 149 S (2012–2013) for nærmere omtale av fullmakten.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne at Petoro AS som ivaretaker av SDØE deltar i overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser, jf. forslag til vedtak XIV. Fullmakten omfatter overdragelser i tilfelle en rettighetshavers uttreden fra et interessentskap, forenklet samordning og enkelte andre forhold knyttet til samordning. Fullmakten bidrar til at Petoro AS kan delta i transaksjoner som del av den normale kommersielle virksomheten på sokkelen. Det vises til St.prp. nr. 41 (2003–2004) for nærmere omtale av fullmakten.

Det foreslås en fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel i Gassled eller andre interessentskap, jf. forslag til vedtak XV. Statens eierandel skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen. Det vises til St.prp. nr. 1 (2007–2008) for nærmere omtale av fullmakten.

I forbindelse med nysalderingen, vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om bruken av fullmaktene XI-XV.

Statoil ASA

Staten eier 67 prosent av aksjene i Statoil ASA. Olje- og energidepartementet har ansvar for eieroppfølgingen av statens aksjer i selskapet. Målet med statens eierskap i Statoil ASA er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk industrikonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning. I samsvar med avsetningsinstruksen selger Statoil statens olje og gass sammen med sin egen.

Styret i Statoil ASA vedtar utbytte for første, andre og tredje kvartal basert på fullmakt fra generalforsamlingen. Utbytte for fjerde kvartal (og for året totalt) vedtas av generalforsamlingen basert på styrets anbefaling. Utbetalingen av utbytte skjer om lag fire måneder etter at utbytte annonseres i forbindelse med framleggelsen av selskapets kvartalsresultater. Statens utbytte fra Statoil inngår i inntektene fra petroleumsvirksomheten til Statens pensjonsfond utland.

Statoil ASA innførte i 2016 et utbytteaksjeprogrammet som gir aksjeeierne i Statoil et valg mellom å motta utbytte helt eller delvis i form av kontanter eller nyutstedte aksjer i selskapet til rabattert pris. Programmet skal vare frem til og med utbetalingen av utbytte for tredje kvartal 2017. Staten deltar i programmet med forutsetning om at eierandelen holdes konstant på 67 prosent gjennom hele programmets varighet. Dette skjer ved at staten tegner seg proratarisk for det antall aksjer som øvrige aksjonærer har valgt i sum. Staten vil motta utbyttet fra Statoil i form av kontanter og nyutstedte aksjer gjennom hele programmets varighet. Dette innebærer at statens kontantutbytte vil bli redusert i perioden utbytteaksjeprogrammet pågår. Antall aksjer staten innehar i Statoil vil øke selv om eierandelen holdes konstant. Det vises for øvrig til Prop. 84 S (2015–2016) Deltakelse i utbytteaksjeprogram og kapitalforhøyelse i Statoil ASA for nærmere informasjon om programmet og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 260 S (2015–2016).

Staten vil i 2018 motta aksjer og kontanter i den første av fire utbytteutbetalinger fra Statoil ASA, og kun kontanter i de resterende tre utbytteutbetalingene.

Tabell 5.5 Fordeling av kontantutbytte og utbytteaksjer i Statoil ASA for fjerde kvartal 2016 til staten

Fjerde kvartal 2016

Kontantutbytte per aksje i USD

0,2201

Kontantutbytte per aksje i NOK

1,8784

Samlet utbytte til staten i NOK

4 111 051 913

Kontantutbytte til staten i NOK

2 209 612 960

Antall aksjer

13 582 677

Pris per aksje, tegningskurs

139,99

Økt aksjekapital, bokført verdi (NOK)

1 901 438 953

Utbetalt kontantutbytte i norske kroner påvirkes av vekslingsforholdet mellom amerikanske dollar og norske kroner. Videre er det vanskelig å anslå budsjettmessige konsekvenser av utbytteaksjeprogrammet i Statoil for staten i 2018, både når det gjelder kontantutbytte og utbytteaksjeandelen. Olje- og energidepartementet orienterer Stortinget om utviklingen i programmet og innarbeider budsjettmessige konsekvensene for staten i de ordinære budsjettprosessene.

Kap. 1811 Statoil ASA

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

96

Aksjer

5 024 647

6 407 000

1 900 000

Sum kap. 1811

5 024 647

6 407 000

1 900 000

Post 96 Aksjer

Den delen av utbyttet som blir benyttet til å utstede nye aksjer for staten inntektsføres under kap. 4811, post 96 og utgiftsføres under denne posten. Dermed vil statens andel av utbyttet som benyttes til å utstede nye aksjer, bli synliggjort og inntektsført som utbytte og samtidig utgiftsført som aksjekjøp i statsregnskapet slik at aksjekapitalen i Statoil ASA økes tilsvarende i statens kapitalregnskap, bokført verdi.

Staten vil motta utbytte i kontanter og aksjer for utbyttet fra tredje kvartal 2017 i 2018. I de øvrige tre kvartaler som utbetales i 2018 vil staten motta kontanter. For budsjettformål legges det til grunn samme utbyttebeløp og fordeling mellom kontantutbytte og utbytteaksjer for tredje kvartal 2017 som for fjerde kvartal 2016.

Det budsjetteres dermed med utbytteaksjer for totalt 1 900 mill. kroner.

Kap. 4811 Statoil ASA

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

96

Utbytteaksjer

5 024 647

6 407 000

1 900 000

Sum kap. 4811

5 024 647

6 407 000

1 900 000

Post 96 Utbytteaksjer

Det budsjetteres med utbytteaksjer for totalt 1 900 mill. kroner i 2018, jf. omtale under kap. 1811, post 96.

Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

85

Utbytte

10 717 498

9 068 000

14 544 000

Sum kap. 5685

10 717 498

9 068 000

14 544 000

Post 85 Utbytte

Den delen av utbytte som utbetales i kontanter budsjetteres og regnskapsføres i norske kroner under denne posten. I 2018 vil Statoil utbetale utbytte fire ganger. Dette omfatter utbytte for tredje og fjerde kvartal 2017 og første og andre kvartal 2018.

Ved den første utbytteutbetalingen (for tredje kvartal 2017) vil staten motta aksjer og kontanter. I de tre øvrige utbetalingene vil staten motta kontanter. For budsjettformål legges det til grunn samme utbyttebeløp og fordeling mellom aksjer og kontanter for første utbytteutbetaling i 2018, som for utbetalingen av utbytte for fjerde kvartal 2016, se tabell 5.5 for detaljer. For de øvrige tre utbetalingene i 2018 legges samlet utbytte til staten for fjerde kvartal 2016 til grunn som anslag for kontantutbyttet.

Det budsjetteres dermed med et samlet kontantutbytte på 14 544 mill. kroner i 2018.

Programkategori 18.20 Energi og vannressurser

Utviklingstrekk

Regjeringen har i Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030 (energimeldingen) trukket opp retningen for en helhetlig energipolitikk der energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng. Energimeldingen gir en bred gjennomgang av utviklingstrekk, status og perspektiver for den innenlandske energiforsyningen i Norge.

Energisystemet er en sentral del av norsk økonomi. Nesten alle viktige samfunnsfunksjoner er avhengige av en sikker energiforsyning. Knapphet og avbrudd i tilgangen på energi kan være alvorlig og kostbart.

Energipolitikken må ses i et langsiktig perspektiv. En stor del av produksjonsanleggene og infrastrukturen som bygges nå vil være i drift i 2050. Bygg og anlegg som skal forsynes med energi har også lang levetid.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Den store regulerbare vannkraften vil fortsatt være ryggraden i energisystemet vårt, supplert med andre typer produksjon.

Det store innslaget av fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra den norske energiforsyningen. Utgangspunktet vårt er derfor annerledes enn i land hvor det arbeides for å erstatte kull- og kjernekraft med fornybar energi. Tilgangen på relativt billig vannkraft har formet energibruken vår, og Norge er mer elektrifisert enn de fleste andre land. Norge har en stor kraftintensiv industri, elektrisitet blir i mye større grad enn i andre land benyttet til oppvarming og vi er i ferd med å utvikle en transportsektor der elektrisitet spiller en stadig viktigere rolle.

Energimarkedene og energipolitikken i landene omkring oss har endret seg betydelig og utvikler seg stadig. Særlig har utviklingen av energipolitikken i EU og arbeidet med EUs energiunion økende betydning for energisektoren i Norge. EU har som mål å få på plass et integrert europeisk energimarked, og et omfattende regelverk er under utvikling. I tillegg er det vedtatt en rekke direktiver knyttet til energibruk. Flere sentrale energirettsakter innenfor energiforsyningssikkerhet, fornybar energi og energieffektivisering er nå under revisjon. Nytt EU-regelverk vurderes fortløpende og vil bli tatt inn i norske lover og forskrifter dersom det anses EØS-relevant og akseptabelt.

Vi er vitne til en rask teknologiutvikling på energiområdet. Fallende kostnader for klimavennlige energiteknologier og økt bruk av IKT endrer energimarkedene. Norge har et godt utgangspunkt i møte med utfordringene og mulighetene.

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi. Kraftproduksjon bør bygges ut etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Konsesjonspolitikken skal legge opp til en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny vannkraft og vektlegge reguleringsevne og fleksibilitet. Regjeringen vil også legge opp til en utvikling av lønnsom vindkraft og innføre en langsiktig nasjonal ramme for vindkraft på land som skal bidra til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt og dempe konflikter.

Norge og Sverige har siden 2012 hatt et felles marked for elsertifikater. Våren 2017 ble det inngått en endringsavtale som legger til rette for at Sverige kan forlenge det felles elsertifikatsystemet og innføre et mål om ny fornybar elproduksjon på 18 TWh i 2030. Systemet vil med dette vare ut 2045. Fra den tidligere avtalen er Sverige forpliktet til å finansiere 15,2 TWh i 2020, og Norge 13,2 TWh med frist for idriftsettelse av norske anlegg innen utgangen av 2021.

Driftssikkerheten i kraftnettet i Norge er god og har hatt en positiv utvikling over flere år. Større innfasing av uregulerbar fornybar energi, både i Norge og i nabolandene våre, stiller økte krav til kraftsystemet. Et godt fungerende kraftmarked er avgjørende for forsyningssikkerheten for strøm. Samtidig må aktører som er helt avhengig av en uavbrutt strømforsyning selv ta ansvar for tilstrekkelig egenberedskap. I proposisjonens del III gis en nærmere omtale av tilstanden i kraftforsyningen, jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn.

Vi er inne i en periode med betydelige investeringer i det norske strømnettet. I perioden fram mot 2025 planlegger Statnett investeringer i størrelsesorden 50–70 mrd. kroner i transmisjonsnettet, hovedveiene i strømnettet. Det er behov for å gjennomføre tiltak for å bedre forsyningssikkerheten i enkelte deler av landet og for å tilrettelegge for nytt forbruk, ny fornybar kraftproduksjon og økt kraftutveksling med utlandet. I tillegg er store deler av nettet gammelt, og flere anlegg nærmer seg slutten av teknisk levetid. Også på lavere nettnivåer står vi overfor et betydelig investeringsbehov. Nye teknologiske løsninger og bruk av smarte styringssystemer skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten i årene fremover.

Investeringene i strømnettet finansieres i hovedsak gjennom nettariffene. Tariffene utformes med sikte på samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse. Det høye investeringsnivået aktualiserer oppmerksomhet om kostnadseffektivitet i nettsektoren.

Det står sentralt i departementets vurderinger av utenlandsforbindelser at de skal etableres i den grad de er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Norge har i dag utenlandsforbindelser til Sverige, Danmark, Nederland, Finland og Russland. To nye utenlandsforbindelser, én til Tyskland og én til Storbritannia, skal etter planen ferdigstilles i 2019 og 2021. Strømforbindelser til utlandet knytter oss nærmere til det europeiske kraftmarkedet, bidrar til en bedre samlet utnyttelse av kraftressursene og gir norske aktører adgang til et større marked.

Utviklingen i energibruken påvirkes av langsiktige utviklingstrekk i samfunnet som økonomisk vekst, utvikling av mer energieffektiv teknologi, endret bosettingsmønster og endringer i næringsstruktur. Videre vil skatter, avgifter og direkte reguleringer på energi-, miljø- og klimaområdet påvirke hvordan vi bruker energi. I tillegg svinger energibruken mellom år med temperaturen.

Norge er gjennom EUs fornybardirektiv forpliktet til en fornybarandel på 67,5 prosent innen 2020. Fornybarandelen bestemmes blant annet av energibruken. I 2015 var fornybarandelen over 69 prosent.

Regjeringen legger opp til fortsatt styrket innsats gjennom Enova. Departementet har inngått en ny styringsavtale med Enova for perioden 2017 til 2020. Det legges til grunn at virksomheten til Enova skal ha en langsiktig og forutsigbar finansiering gjennom Klima- og energifondet.

Våren 2017 besluttet EØS-komiteen, med forbehold om Stortingets samtykke, å innlemme EUs tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen. Som en del av gjennomføringen av pakken, tas det sikte på å etablere en uavhengig reguleringsmyndighet for energi fra 2018. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil fortsette å være reguleringsmyndighet, men denne funksjonen samles i en egen enhet, reguleringsmyndigheten for energi (RME). Reguleringsmyndigheten skal blant annet holde oppsyn med de nasjonale markedene og aktørene og delta aktivt i regionalt og europeisk regulatorsamarbeid. RME vil få egne budsjettildelinger, jf. kap. 1820, post 26 Driftsutgifter, reguleringsmyndighet for energi.

I dag er departementet klageinstans for enkeltvedtak som fattes av NVE. Det tas sikte på å etablere en uavhengig klageinstans for enkeltvedtak fattet av reguleringsmyndigheten for energi når tredje energimarkedspakke er gjennomført (Energiklagenemnda). Det legges opp til at sekretariatsfunksjonen til energiklagenemnda samordnes med Klagenemndssekretariatet (KNS), som er under opprettelse av Nærings- og fiskeridepartementet i Bergen.

Norge har store vannressurser og viktig vassdragsnatur. Vannkraften er den viktigste økonomiske utnyttelsen av vannressursene. Det er viktig for kraftsystemet at vannkraften som er bygd ut kan opprettholdes og videreutvikles. Det skal samtidig legges til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygging basert på gode avveininger av kostnader og nytte. Innsatsen på dette området vil øke framover, blant annet som en oppfølging av vedtatte vannforvaltningsplaner etter vannforskriften. I de nærmeste årene vil det bli behandlet flere saker om revisjon av vilkår i eldre vassdragsreguleringskonsesjoner.

Å ivareta sikkerheten ved vassdragsanlegg er en viktig oppgave. Brudd på dammer kan ha alvorlige konsekvenser og det er derfor viktig at NVE fører et effektiv tilsyn. Klimaendringer forsterker utfordringene knyttet til damsikkerhet.

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Norge har de senere årene opplevd flere flom- og skredhendelser med betydelige skader. Farekartlegging har avdekket flere fareområder og økt bevisstheten i samfunnet omkring risiko. Befolkningsvekst og økonomisk vekst bidrar til at skadepotensialet er voksende. Klimaendringer vil forsterke dette.

NVE skal bistå kommunene innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling og beredskap. I arealplanleggingen skal NVE legge vekt på å veilede og gi tidlige innspill om nasjonale og viktige regionale interesser knyttet til flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg, slik at kommunene kan ivareta sitt ansvar for disse interessene. Som høringspart skal NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede kommuneplaner og områdereguleringsplaner. NVE må prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

Hovedmål for energi- og vannressursområdet

De overordnede målene på energi- og vannressursområdet er å:

  • legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning

  • bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene

  • bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE har ansvar for å forvalte landets energi og vannressurser, og er reguleringsmyndighet for energi. NVE har en sentral rolle i arbeidet med å forebygge flom- og skredfare, og bistår kommunene på dette området.

Statnett er operatør av transmisjonsnettet (TSO) og det systemansvarlige nettselskapet i Norge. Statnett har ansvar for en samfunnsmessig rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet.

Enova skal gjennom forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Departementet skal legge til rette for et effektivt og velfungerende kraftmarked.

Konsesjons- og klagebehandling av produksjons- og nettanlegg vil være en viktig oppgave også i 2018. Samordnet og god framdrift i konsesjonsbehandlingen av anlegg for overføring og produksjon av energi skal legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi. Konsesjonsbehandlingen skal vektlegge samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjennom gode avveininger mellom kostnadseffektivitet, forsyningssikkerhet og miljø.

Departementet vil i 2018 arbeide videre med forbedringer og forenklinger i konsesjonsbehandlingen i tråd med energimeldingen og Stortingets behandling av denne. Dette gjelder blant annet arbeidet med en langsiktig nasjonal ramme for vindkraft. Departementet vil også, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, arbeide med å fjerne konsesjonsordningen for fjernvarme.

Departementet legger opp til effektiv behandling av klager på enkeltvedtak fattet av NVE, blant annet klager på nettselskapenes inntektsrammer, tariffer og forhold som gjelder måling og avregning. Det tas sikte på å etablere en uavhengig klageinstans for enkeltvedtak fattet av reguleringsmyndigheten for energi når tredje energimarkedspakke er gjennomført.

Det europeiske kraftmarkedet blir stadig tettere integrert. Departementet vil arbeide videre for at den tredje energimarkedspakken kan gjennomføres med tilpasninger i norsk regelverk og vil følge opp relevante direktiver EU har vedtatt for energibruk og energieffektivisering.

EU-kommisjonen la frem en rekke forslag til nye og reviderte rettsakter på energiområdet i 2016 (Clean energy package). Departementet vil vurdere disse forslagene, gi innspill i regelverksutviklingen og bidra til en effektiv gjennomføring i EØS-avtalen av relevante rettsakter.

Departementet vil følge opp forvaltningen av elsertifikatsystemet i god kontakt med Miljö- och energidepartementet i Sverige.

Departementet vil vurdere innretningen av energimerkeordningen for bygg.

Departementet vil utrede systemet med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon nærmere.

Departementet vil følge opp NVEs arbeid innenfor sine ansvarsområder gjennom styringsdialogen, herunder utflytting av tilsynsoppgaver fra hovedkontoret til regionkontorene.

Det er en prioritert oppgave for departementet å legge til rette for at beredskapen i kraftforsyningen er god. NVE er delegert viktige beredskapsoppgaver.

Departementet vil følge opp NVEs arbeid med å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Det er også viktig for departementet å legge til rette for god sikkerhet ved vassdragsanlegg der svikt kan ha store konsekvenser. NVEs utøvelse av tilsyn er viktig for å oppnå en god nok sikkerhet.

Departementet vil bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene. Det innebærer både å ivareta miljøhensyn ved ny utbygging og å legge til rette for miljøforbedring i allerede regulerte vassdrag. Departementet vil prioritere opp arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkår i 2018.

Departementet vil følge opp statens eierskap i statsforetakene Statnett og Enova. Videre vil departementet følge opp styringsavtale med Enova om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 455, 17. mars 2015

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad om bedre energimerking av bygg, jf. Dokument 8:21 S (2014–2015) og Innst. 192 S (2014–2015).

Virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv er beskrevet i kap. 13 i proposisjonens del III. Med bakgrunn i denne beskrivelsen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 50, 1. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med energimeldingen legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, og ser på mulighetene for norsk leverandørindustris utvikling innenfor fornybar energiproduksjon.»

Dokumentet som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om satsing på flytende vindkraft i Norge, jf. Dokument 8:118 S (2014–2015) og Innst. 70 S (2015–2016).

Anmodningsvedtaket ble fulgt opp i Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030, jf. også Innst. 401 S (2015–2016) og anmodningsvedtak nr. 869 (2015–2016).

En strategi for flytende vindkraft, herunder beskrivelse av støtteordninger som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, herunder grunnlaget for næringsutvikling, er beskrevet i kap. 16 i proposisjonens del III. Med bakgrunn i denne beskrivelsen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 56, 1. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utvikling av ny og umoden teknologi for utslippsreduksjoner i skipsfarten tillegges vekt i utarbeidelsen av ny avtale og mandat for Enova.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Else-May Botten, Eirik Sivertsen, Eirin Sund, Magne Rommetveit og Terje Aasland om bruk av nullutslippsteknologi i fergetransporten og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, jf. Dokument 8:126 S (2015–2015) og Innst. 78 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp gjennom ny styringsavtale mellom departementet og Enova for perioden 2017 til 2020, jf. omtale av mål for Enova og ny styringsavtale.

I styringsavtalen er det lagt til grunn at Enova skal bidra på regjeringens prioriterte innsatsområder i klimapolitikken knyttet til reduserte utslipp i transportsektoren, miljøvennlig skipsfart, styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi samt utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi. Det følger også av avtalen at omstillingen til en mer klimavennlig transportsektor vil være et stort arbeidsfelt i avtaleperioden, der utvikling av infrastruktur for utslippsfri transport både på sjø og på land trekkes frem.

Enova har flere virkemidler rettet mot maritim sektor. Gjennom støtteprogrammene «Demonstrasjon av ny energi- og klimateknologi» og «Fullskala innovativ energi- og klimateknologi» bidrar Enova til at nye teknologiske løsninger i maritim næring utvikles og testes. Gjennom støtteprogrammet «Energi- og klimatiltak i skip» bidrar Enova til at energi- og klimaeffektive løsninger tas i bruk hurtigere og i større omfang enn de ellers ville blitt. Investeringsstøtten skal dekke deler av merkostnadene sammenlignet med konvensjonelle løsninger og bidra til at teknologiene og deres egenskaper blir bedre kjent.

Enova har støttet flere innovative prosjekter i maritim næring. For eksempel har Teekay i år fått tilsagn om tilskudd til bygging av fire nye bøyelastere som tar i bruk gassen som frigjøres ved lasting av olje som drivstoff. Sammen med bruk av batterier vil dette bidra til at LNG-forbruket i deres nye tankskip kan kuttes med en tredel. North Sea Shipping er ett av flere selskap som har fått støtte til batterihybridisering av skip. Målet med innsatsen mot batterihybridisering er å sette en ny standard for energieffektivitet i skip og dermed redusert dieselforbruk.

Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 82, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny avtale og mandat for Enova rettighetsfeste støtten til offentlig tilgjengelig ladeinfrastrukur for elbil frem til 2020. Støtten vil ikke gjelde for privatpersoner. Enovas program for utrulling av hurtigladere i transportkorridorene mellom byene videreføres etter dagens prinsipper.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp gjennom ny styringsavtale mellom departementet og Enova for perioden 2017 til 2020, jf. omtale av mål for Enova og ny styringsavtale. Det er i avtalen lagt til grunn at Enova skal bidra til reduserte utslipp i transportsektoren, jf. omtalen under vedtak nr. 56.

Ladeinfrastruktur for elbiler faller innenfor Enovas formål og delmål. Det er særlige vilkår i styringsavtalen om at Enova skal bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utslippsfri land- og sjøtransport, herunder el og hydrogen, og at Enova skal tilby en rettighetsbasert ordning for offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbil. Støtten skal ikke gjelde for privatpersoner.

Hurtigladerne bidrar til at flere kan benytte elbil på lengre reiser slik at den kan fungere som eneste bil i husholdningen, ikke bare bil nummer to. Enova har hittil støttet 230 hurtigladere på 130 steder langs hovedfartsårene i Norge.

Nylig lanserte Enova et tilbud rettet mot kommuner som har færre enn to hurtigladere. Det kan, med utgangspunkt i enkle kriterier, søkes om opptil 40 prosent investeringsstøtte. Ordningen er relevant for nesten 300 kommuner.

Infrastruktursatsingen kompletteres av at Enova også tilbyr investeringsstøtte til nullutslippskjøretøy til næringsformål. Dette inkluderer varebiler, lastebiler, anleggsmaskiner og andre typer næringskjøretøy.

Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 83, 3. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016 og Innst. 2 S (2015–2016).

Det vises til omtale under vedtak nr. 872 og omtale av mål for Enova og ny styringsavtale. Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 686, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016), Innst. 275 S (2015–2016).

Det vises til omtale under vedtak nr. 883 og omtale av mål for Enova og ny styringsavtale. Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 687, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016), Innst. 275 S (2015–2016).

Det vises til omtale under vedtak nr. 883 og omtale av mål for Enova og ny styringsavtale. Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 869,13. juni 2016

Stortinget ber regjeringen senest i 2017 sørge for en støtteordning til realisering av demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi.

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030 og Innst. 401 S (2015–2016).

Utvikling av havbasert fornybar teknologi faller innenfor Enovas formål og delmål. I 2017 har Enova lansert to programmer som er aktuelle for vindkraft til havs: «demonstrasjon av ny energi- og klimateknologi» og «fullskala innovativ energi- og klimateknologi». Målet for det første programmet er å avlaste teknologirisiko og at ny teknologi, for eksempel vindkraft til havs, skal bli demonstrert i reelle driftsforhold. Gjennom det andre programmet kan Enova støtte merkostnaden ved bruk av nye og innovative løsninger.

En strategi for flytende vindkraft, herunder beskrivelse av støtteordninger som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, er beskrevet i kap. 16 i proposisjonens del III.

Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 870,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030 og Innst. 401 S (2015–2016).

Et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg er beskrevet i kap. 14 i proposisjonens del III. Med bakgrunn i denne beskrivelsen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 872,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen i ny avtale og mandat for Enova sikre støtte til etablering av et nettverk av hydrogenstasjoner i de største byene og korridorene mellom, og sørge for at de første stasjonene etableres i 2017.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030 og Innst. 401 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp gjennom ny styringsavtale mellom departementet og Enova for perioden 2017 til 2020, jf omtale av mål for Enova og ny styringsavtale. Det er i avtalen lagt til grunn at Enova skal bidra til reduserte utslipp i transportsektoren, jf. omtalen under vedtak nr. 56.

Hydrogeninfrastruktur faller innenfor Enovas formål og delmål, og er fulgt opp med et særlig vilkår i avtalen om at Enova skal bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utslippsfri land- og sjøtransport, herunder el og hydrogen.

UNO-X mottok allerede i 2015 investeringsstøtte til bygging av en hydrogenfyllestasjon på Kjørbo i Bærum. Hydrogenstasjonen ble satt i drift året etter. I 2016 fikk samme selskap støtte til ytterligere to fyllestasjoner i Bergen, mens ASKO fikk støtte til uttesting av hydrogenlastebiler og trucker med hydrogenproduksjon på eget område. Hydrogenstasjonene har planlagt ferdigstillelse i 2017.

I et nytt program for offentlig tilgjengelige hydrogenfyllesstasjoner tilbyr Enova opptil 40 prosent investeringsstøtte. Enova legger opp til årlige utlysinger. Søknadsfrist for 2017 var i september, med mål om tildeling i november. Infrastruktursatsingen kompletteres av at Enova også tilbyr investeringsstøtte til nullutslippskjøretøy til næringsformål, herunder både personbiler, varebiler og tunge lastebiler, samt andre typer næringskjøretøy.

Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 877,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen gjennom Enova utrede ulike modeller for å støtte infrastruktur og utrullingsprosjekter for biogassforsyning og -kjøretøy.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030 og Innst. 401 S (2015–2016).

Enova har siden 2011 gitt tilskudd til en flere produksjonsanlegg for biogass, og har i dag et eget støtteprogram for produksjon av biogass og biodrivstoff. Vedtaket er fulgt opp ved at departementet i oppdragsbrevet for 2017 ba Enova utrede barrierene for økt utnyttelse av biogass i transportsektoren, herunder ulike modeller for å støtte infrastruktur og utrullingsprosjekter for biogassforsyning og -kjøretøy. Departementet fikk oversendt utredningen i august. Enova mener at det er grunnlag for å utvide virkemiddelbruken med tilbud rettet mot etterspørselssiden og vurderer nå hvordan investeringsstøtte til kjøp av kjøretøy og tilhørende infrastruktur kan utformes.

Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 883,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre at Enova har mulighet til å støtte realisering av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi innen alle de største norske industrigrenene, herunder nye produksjonsprosesser, hydrogen og biokarbon som reduksjonsmiddel, og skifte fra fossilt til fornybart råstoff i industrien.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030 og Innst. 401 S (2015–2016).

Vedtaket er fulgt opp gjennom ny styringsavtale mellom departementet og Enova for perioden 2017 til 2020. Det er i avtalen lagt til grunn at Enova skal bidra på regjeringens prioriterte innsatsområder i klimapolitikken, blant annet utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi. I den nye avtalen har innovasjon og utvikling av ny energi- og klimateknologi fått større plass enn før. Gjennom et eget delmål i avtalen skal Enova bidra til økt innovasjon innen energi- og klimateknologi tilpasset lavutslippssamfunnet.

Etter at den nye avtalen trådte i kraft 1. januar 2017 har Enova lansert nye programmer som bidrar til utvikling av ny innovativ energi- og klimateknologi. Enova har fire forskjellige programmer rettet mot forskjellige stadier i teknologiutviklingen, fra demonstrasjons- og forprosjektfasen til fullskala implementering og markedsintroduksjon. Programmene legger til rette for å støtte innovative teknologiprosjekter innenfor alle de største norske industrigrenene.

Programtilbudet rettet mot industrien styrker innsatsen som tidligere har bidratt til realisering av Hydros pilot for aluminiumsproduksjon på Karmøy, TiZirs pilot for avansert smelteverksteknologi i Tyssedal, Glencores energieffektive elektrolyseanlegg i Kristiansand, og Arbas demonstrasjonsanlegg for produksjon av biokull i Follum.

Det vises for øvrig til omtale av mål for Enova og ny styringsavtale. Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 885,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak til Stortinget innen våren 2017, hvor det gis en grundig gjennomgang av pågående prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion, og med orientering om hvilke grep som tas for å sikre norske energiinteresser. Stortinget ber videre regjeringen redegjøre for konsekvensene av energiunionen samlet sett for Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030 og Innst. 401 S (2015–2016).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017, jf. punkt 3.2 Prosesser og regelverksutvikling under EUs energiunion. Stortinget tok redegjørelsen til orientering, jf. Innst. 401 S (2016–2017).

Vedtak nr. 23, 18 oktober 2016

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvordan eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser eid og drevet av andre aktører enn den systemansvarlige, kan tilfalle fellesskapet»

Dokumentet som ligger til grunn for saken er Prop. 98 L (2015–2016) og Innst 24 L (2016–2017).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017, jf. omtale under Olje- og energidepartementet, Andre saker, Utenlandsforbindelser. Stortinget tok redegjørelsen til orientering, jf. Innst. 401 S (2016–2017).

Vedtak nr. 108, punkt 10, 5. desember 2016

«Senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 presentere en strategi for kommersiell utvikling av flytende vindmøller, som kan bidra til lønnsom elektrifisering av norsk sokkel.»

Dokumentet som ligger til grunn for saken er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett for 2017.

En strategi for flytende vindkraft, herunder beskrivelse av støtteordninger som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og utvikling av havbasert fornybar teknologi, er beskrevet i kap. 16 i proposisjonens del III. Med bakgrunn i denne beskrivelsen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 108, punkt 20, 5. desember 2016

«…. Støtte til landstrøm skal tillegges vekt i utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.»

Dokumentet som ligger til grunn for saken er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett for 2017.

Vedtaket er fulgt opp gjennom ny styringsavtale mellom departementet og Enova for perioden 2017 til 2020, jf. omtale av mål for Enova og ny styringsavtale. I avtalen er det lagt til grunn at Enova skal bidra til reduserte utslipp i transportsektoren, jf. nærmere omtale under vedtak nr. 56 over.

Landstrøm faller innenfor Enovas formål og delmål, og er fulgt opp med et særlig vilkår i avtalen om at Enova skal bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utslippsfri land- og sjøtransport, herunder el og hydrogen.

Enova har et eget program for landstrøm, der det er halvårlige utlysninger basert på konkurranse mellom prosjektene. Enova har allerede hatt tre tildelingsrunder under dette programmet, der Enova har tildelt 300 mill. kroner til over 50 landstrømprosjekter langs hele kysten, blant andre til hurtigrutekaier i Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø. Den fjerde utlysningsrunden hadde søknadsfrist i september, og Enova tar sikte på å offentliggjøre vinnerne innen årets slutt.

Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Janne Sjelmo Nordås, Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).

Et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg, herunder bruk av ulike virkemidler, er beskrevet i kap. 14 i proposisjonens del III. Med bakgrunn i denne beskrivelsen anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2016

Departementet la fram Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030. Stortingsmeldingen gir en bred gjennomgang av utviklingstrekk, status og perspektiver for den innenlandske energiforsyningen. Den legger frem en energipolitikk mot 2030, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng.

Departementet bidro i 2016 til effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene, et effektivt og velfungerende kraftmarked, en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene samt bedring av samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. Arbeidet skjedde i et nært samarbeid med NVE, og statsforetakene Enova og Statnett.

Leveringskvaliteten på strøm i Norge er god, og leveringspåliteligheten i 2016 var på 99,99 prosent. I gjennomsnitt opplevde en strømkunde 1,7 kortvarige og 1,9 langvarige strømbrudd i 2016. Hvert langvarige avbrudd varte i snitt i 1 time og 9 minutter.

Tydelige krav til beredskapsarbeid, og utstrakt tilsyns- og informasjonsvirksomhet fra NVE bidrar kontinuerlig til å sette fokus på beredskap i selskapene.

Flere ekstremvær, som «Tor» og «Urd», samt stort snøfall i november, satte beredskapsapparatene på prøve. Erfaringen fra slike hendelser er at nettselskapenes beredskap og gjenoppretting i hovedsak fungerte godt og at selskapene er godt forberedt.

Departementet har i 2016 behandlet i alt 15 klagesaker knyttet til nettselskapenes inntektsrammer, leveringskvalitet, rapporteringsplikt, tariffer og anleggsbidrag.

Departementet har forvaltet statens eierskap i Statnett SF. Statnett er som systemansvarlig for den norske kraftforsyningen et viktig sektorpolitisk foretak med ansvar for kritisk infrastruktur. Som eier holdt departementet seg orientert om blant annet foretakets investeringsportefølje, økonomi og drift.

Departementet har forvaltet statens eierskap i Enova SF. Departementet inngikk en ny styringsavtale med Enova om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet for perioden 2017 til 2020. Departementet har forberedt opprettelse av et nytt investeringsselskap som skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer. Den videre forvaltningen av selskapet er overført til Nærings- og fiskeridepartementet.

Departementet har i 2016 fulgt og analysert utviklingen i de nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedene.

Departementet har lagt vekt på EØS-samarbeidet. Gjennom deltakelse i Grensehandelskomiteen, har departementet i 2016 bidratt i utviklingen av nettkoder og bindende retningslinjer om det indre kraftmarkedet i EU, nettilknytning og driften av kraftsystemet. Departementet deltok i de regionale gruppene som er etablert under infrastrukturforordningen. Departementet startet i 2016 også arbeidet med å vurdere EU-kommisjonens siste pakke med forslag til nytt og revidert regelverk, «Clean Energy for All Europeans» (vinterpakken).

I 2016 arbeidet departementet videre med gjennomføring av tredje energimarkedspakke. Departementet arbeidet også med nødvendige tilpasninger og forberedelse til innlemmelse av bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet.

Departementet har fulgt med på og analysert utviklingen i elsertifikatmarkedet. Departementet har i 2016 gjennomført den andre kontrollstasjonen for elsertifikatordningen, inkludert utarbeidelse og høring av forslag til lovendringer, jf. Prop. 95 L (2016–2017). Departementet har ført samtaler med svenske myndigheter om deres ønske om å innføre et nytt mål under elsertifikatordningen. På bakgrunn av samtalene ble det våren 2017 inngått en endringsavtale som legger til rette for at Sverige kan forlenge det felles elsertifikatsystemet.

I Prop. 35 L (2015–2016) for Stortinget ble det foreslått flere endringer i energiloven, blant annet krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet og en hjemmel til å peke ut koordinerende operatører i distribusjonssystemet. Det ble også foreslått en ny definisjon av transmisjonsnettet for å legge til rette for gjennomføring av tredje energimarkedspakke i Norge. Stortinget vedtok våren 2016 lovendringene. Innen 1. januar 2021 skal alle nettforetak ha selskapsmessig og funksjonelt skille.

Departementet prioriterte i 2016 arbeidet med konsesjons- og klagebehandling av produksjonsanlegg og nettforsterkninger høyt. Det ble stadfestet seks konsesjoner og fem avslag til vindkraftverk gitt av NVE. Konsesjonene vil totalt kunne gi en produksjon på 2,4 TWh/år. Departementet behandlet åtte klagesaker om kraftledninger.

Regjeringen ga ved kongelig resolusjon konsesjon til fem nye vannkraftprosjekter og opprusting- og utvidelsesprosjekter med en mulig produksjon på i underkant av 0,6 TWh/år. En revisjonssak ble avgjort i 2016 og ett manøvreringsreglement ble endret. I tillegg fattet departementet endelig vedtak i 20 saker om små vannkraftverk. Det ble gitt konsesjon i åtte saker som ved utbygging vil kunne gi en produksjon på om lag 60 GWh/år.

Departementet bidro sammen med andre berørte departementer i arbeidet med å gjennomgå regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften. Regionale vannforvaltningsplaner ble godkjent med endringer av Klima- og miljødepartementet i juli 2016. På vannkraftområdet ble det gjort endringer for å ivareta nasjonale prioriteringer knyttet til kraftproduksjon.

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene. Videre har direktoratet ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredskader. NVE er engasjert i forskning og utvikling (FoU) og internasjonalt utviklingssamarbeid innenfor sine ansvarsområder.

NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. NVE hadde 578 årsverk i 2016.

Departementet har utredet en utflytting av tilsynsoppgavene i NVE fra hovedkontoret i Oslo til regionkontorene. Det legges til grunn at om lag 20 stillinger skal flyttes fra hovedkontoret til regionkontorene i perioden 2017–2019, og at NVE skal ha fleksibilitet i valg mellom regionkontorer. Det er en forutsetning at tilsynet med områder som har stor betydning for samfunnssikkerheten ikke skal svekkes.

Reguleringsmyndigheten for energi

Det tas sikte på å etablere en uavhengig reguleringsmyndighet for energi (RME) fra 2018. Krav om en slik reguleringsmyndighet følger av tredje energimarkedspakke fra 2009, som det ble fattet EØS-vedtak om 5. mai 2017, med forbehold om Stortingets samtykke.

I dag er oppgaver og kompetanse for reguleringsmyndigheten på energiområdet lagt til NVE. RME vil fortsatt være en del av NVE, men funksjonen som reguleringsmyndighet skal samles i en egen enhet. RME er en videreutvikling av Elmarkedstilsynet i NVE.

Reguleringsmyndighetens oppgaver og ansvarsområde følger av tredje elmarkedsdirektiv. En rekke av disse oppgavene utføres i dag av Elmarkedstilsynet i NVE. RME skal være uavhengig i utførelsen av sine oppgaver og innenfor sitt ansvarsområde. Det legges derfor opp til at enheten skal være atskilt fra NVEs øvrige organisasjon, som ivaretar andre oppgaver. Ansatte i RME kan ikke samtidig ha oppgaver for andre enheter i NVE eller i andre private eller offentlige virksomheter. Den uavhengige reguleringsmyndigheten skal kunne ta selvstendige beslutninger uavhengig av politiske myndigheter og kan verken søke eller motta direkte instrukser fra myndigheter eller private foretak i utførelsen av regulatoroppgaver.

I dag er departementet klageinstans for vedtak fattet av NVE ved Elmarkedstilsynet. Det tas sikte på å etablere en uavhengig klageinstans for enkeltvedtak fattet av reguleringsmyndigheten for energi når tredje energimarkedspakke er gjennomført.

RME skal bidra til å nå NVEs hovedmål om «Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi» innenfor sitt ansvarsområde. Generelt skal reguleringsmyndigheten sørge for at alle aktører i kraftbransjen overholder forpliktelser som følger av relevant regelverk.

Reguleringsmyndigheten skal føre tilsyn og kontroll med ulike sider av nettselskapenes virksomhet. Videre skal reguleringsmyndigheten forhåndsregulere forhold om tilgang og tilknytning til nettet, herunder nettselskapenes tariffer og inntekter. Blant annet skal reguleringsmyndigheten fastsette eller godkjenne metoder knyttet til driften av nettet og ha kontroll med vilkår og betingelser for tilgang til grensekryssende infrastruktur. Reguleringsmyndigheten skal også sikre at nettselskapene gis riktige insentiver til å øke effektiviteten, fremme markedsintegrasjon, forsyningssikkerhet og tilhørende forskningsvirksomhet.

Reguleringsmyndigheten skal føre kontroll med transmisjonssystemoperatører (TSOer). Dette inkluderer blant annet utpeking og sertifisering av TSO, kontroll knyttet til systemansvaret og overvåkning av TSOens investeringsplaner. Statnett er TSO i det norsk kraftsystemet.

Reguleringsmyndigheten skal overvåke kraftmarkedet. Blant annet skal reguleringsmyndigheten utføre undersøkelser av hvordan kraftmarkedet fungerer og overvåke gjennomføringen av effektiv markedsadgang og konkurranseforhold på engros- og sluttbrukernivå. Reguleringsmyndigheten skal også regulere kraftbørser og sikre forbrukerbeskyttelse. Videre skal reguleringsmyndigheten føre tilsyn med nettselskapenes tilknytningsplikt og avverge mulig konkurranseskadelig kontraktspraksis.

Reguleringsmyndigheten skal ha oppgaver knyttet til rapportering, publisering, overvåkning mv. Dette inkluderer blant annet overvåkning av investeringer i ny produksjonskapasitet i lys av forsyningssikkerhet og gjennomføring av midlertidige sikkerhetstiltak. Reguleringsmyndigheten skal samarbeide med nasjonale myndigheter og andre lands reguleringsmyndigheter for energi.

I dag er NVE delegert kompetanse både til å fatte enkeltvedtak og til å fastsette forskrifter. Ved en innføring av tredje energimarkedspakke, legges det opp til at forskrifter skal fastsettes av departementet, mens reguleringsmyndigheten for energi skal fatte uavhengige enkeltvedtak. Dette skal ikke være til hinder for at NVE som fagorgan og reguleringsmyndighet skal kunne forberede og bistå departementet ved fastsettelsen av forskrifter.

Mål

NVE skal i 2018 bidra til å nå fire hovedmål inkludert et antall nærmere spesifiserte delmål.

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

NVE skal:

  • ha god oversikt over hydrologi og vannressurser i Norge og gjøre hydrologiske data og analyser lett tilgjengelig

  • ha god kunnskap om konsekvensene for vannressurser og miljø av inngrep, andre fysiske påvirkninger og klimaendringer

  • avveie miljø- og brukerinteresser når nye tiltak og endringer i eksisterende tiltak behandles

  • påse at miljøkrav og sikkerhetskrav til nye og bestående vassdragsanlegg følges

  • bidra til en god forvaltning av vassdragsvernet

  • bidra til gjennomføring av vannforskriften med særlig hensyn til vannkraftproduksjon og en sikker energiforsyning

  • bidra til å bevare og formidle norsk vassdrags- og energihistorie

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi

NVE skal:

  • ha god kunnskap om utviklingen i kostnader, ressursgrunnlag og miljøeffekter for aktuelle energiteknologier

  • ha god kunnskap om kostnader, virkninger av klimaendringer, kraftforbruk, produksjon og forsyningssikkerhet i kraftsystemet

  • ha god innsikt i utviklingen av energibruk for ulike energibærere og hvilke faktorer som påvirker denne

  • ha god oversikt over utviklingstrekkene i det europeiske energisystemet, politikk- og regelverksutviklingen i EU og hvordan dette påvirker Norge

  • bidra til en god og samfunnsøkonomisk riktig ressursutnyttelse gjennom effektiv konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi

  • påse at vilkår i tillatelser til utbygging og drift av anlegg for produksjon og overføring av energi følges

  • bidra til effektive energimarkeder gjennom regulering og tilsyn

  • bidra til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av kraftnettet og produksjonsressurser gjennom regulering og tilsyn

  • delta aktivt i regionalt og europeisk regulatorsamarbeid

Fremme en sikker kraftforsyning

NVE skal:

  • overvåke og analysere utviklingen i kraft- og effektbalansene på kort og lang sikt

  • ha god oversikt over kraftsituasjonen i ulike regioner, og være forberedt på mulige knapphetssituasjoner og andre anstrengte kraftsituasjoner

  • påse at beredskapen i energiforsyningen er god og i tråd med gjeldende krav

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE skal:

  • øke kunnskapen i samfunnet om flom- og skredfare

  • bidra til at det tas tilstrekkelig hensyn til flom- og skredfare ved arealplanlegging

  • redusere risikoen for flom- og skredskader ved å bidra til fysiske sikringstiltak

  • redusere konsekvensene av flom- og skredhendelser gjennom overvåking, varsling, og rådgivning

  • fremme godt samarbeid og god koordinering mellom aktørene

Resultatrapport 2016

Bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene

Det hydrologiske målestasjonsnettet gir grunnlag for å holde god oversikt over vannressursene i Norge. NVE overvåker vannressursene i Norge ved hjelp av over 600 hydrologiske målestasjoner, i tillegg til målinger av grunnvannstand, vanntemperaturer, bre, snø, is og sedimenttransport på utvalgte steder. De hydrologiske dataene har blitt gjort fortløpende tilgjengelig på nett.

NVE har i 2016 arbeidet med å oppdatere kunnskapen om fremtidige virkninger av klimaendringene på hydrologi og kryosfære (snø, bre, is). NVE har formidlet informasjon om virkninger av klimaendringer og klimatilpasning. Det er laget klimaprofiler for ni fylker som viser dagens klima, forventede klimaendringer og -utfordringer.

I konsesjonsbehandlingen av tiltak i vassdrag har påvirkninger på miljø- og brukerinteresser blitt utredet og helhetlig avveid. NVE har også lagt vekt på vassdragsmiljø ved planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot flom og skred. Ved vurdering av tiltak i vernede vassdrag legges det stor vekt på verneverdiene. Ved høring av kommunale arealplaner vurderer NVE om planene er i konflikt med vassdragsvernet.

NVE har i 2016 fortsatt prioritert miljøtilsyn med vassdragsanlegg under bygging. I hovedsak har tilsynet avdekket at vassdragsanlegg blir bygget i tråd med de krav som er satt. På grunn av stort omfang av nye anlegg har det vært nødvendig å prioritere ned tilsynet med anlegg under drift. Grunnlaget for å vurdere anlegg i drift er derfor ikke like godt som for anlegg under bygging. Det ble gjort vedtak om overtredelsesgebyr i fire saker og to virksomheter ble politianmeldt i 2016. Disse sakene gjaldt brudd på manøvreringsreglement.

NVE godkjenner vassdragsteknisk ansvarlige, fagansvarlige, flomberegninger og planer for nybygging og ombygging av dammer, vannveier og kraftverk. Dammer og vannveier skal klassifiseres i en av fem konsekvensklasser slik at det settes riktige sikkerhetskrav til planlegging, bygging og drift av anleggene. Fortsatt mangler mange dammer, først og fremst i de lavere konsekvensklassene, gyldig vedtak om riktig konsekvensklasse. Antallet er imidlertid redusert i 2016. NVE har forenklet saksbehandlingen knyttet til anlegg i de laveste konsekvensklassene, for å kunne legge mer vekt på de anleggene som har høyest bruddkonsekvenser. Det er gjennomført en rekke revisjoner og inspeksjoner på anlegg. I følge NVE er damsikkerheten i Norge samlet sett god.

NVE ga i 2016 innspill til den nasjonale godkjenningen av de regionale forvaltningsplanene etter vannforskriften. NVE har blant annet bidratt med krafttapsberegninger i arbeidet med vannforvaltningsplanene.

Gjennom tilskudd til Norsk Skogmuseum, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, det fredede kraftanlegget Tysso I og Telemarkskanalen har NVE bidratt til bevaring og formidling av norsk vassdrags- og vannkrafthistorie. I tillegg har NVE gjennomført aktiviteter i egen regi, blant annet knyttet til dokumentasjon og formidling.

Departementet vurderer at NVE i 2016 gjennom sitt arbeid har lagt til rette for en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene.

Fremme en samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi

NVE har i 2016 sørget for god kunnskap om utviklingen i kostnader, ressursgrunnlag og miljøeffekter for aktuelle energiteknologier og blant annet oppdatert kostnadsgrunnlaget for vannkraftverk. Dette vil være et viktig verktøy i konsesjonsbehandlingen. NVE har videre arbeidet med et nytt kostnadsgrunnlag for lagringsteknologier, som viser en sterk reduksjon i prisene for batteri- og hydrogenteknologi.

Flere analyser utført av NVE i 2016 bidrar til økt kunnskap om kostnader, kraftbruk, produksjon og forsyningssikkerhet i kraftsystemet. Blant annet viser en analyse som er utført med eksterne samarbeidspartnere at klimaendringene kan bidra til en bedre utnyttelse av produksjonssystemet i Glomma- og Laagenvassdraget.

NVE har videre analysert om kraftnettet vil kunne takle 1,5 millioner elbiler i 2030. Konklusjonen er at det norske strømnettet kan håndtere elektrifisering av transport, selv om det vil være behov for økt kapasitet i enkelte områder. Innføring av AMS (avanserte måle- og styringssystemer) og effekttariffering vil kunne være viktige verktøy for smart styring av elbillading.

NVE har i 2016 publisert kvartalsvise rapporter for ny kraftproduksjon. Ved utgangen av fjerde kvartal 2016 var 5,9 TWh kraftproduksjon under bygging i Norge. Av dette var 4,2 TWh var vindkraft og 1,7 TWh vannkraft.

NVE har i 2016 også gjort analyser av hvordan bruken av ulike energibærere utvikler seg og hvilke faktorer som vil påvirke dette framover.

NVE har i 2016 bidratt til å utvikle det nordiske og europeiske regulatorsamarbeidet og har hatt god oversikt over det europeiske kraftsystemet. NVE har blant annet arbeidet med å følge opp EUs vinterpakke og de nye reglene om nytt kraftmarkedsdesign. NVE har også deltatt i utarbeidelsen av nytt europeisk regelverk for kraftmarkedet, gjennom deltakelse i CEER og ACER1, det nordiske regulatorsamarbeidet, NordREG, og gjennom støtte til departementet i arbeidet med komitologiprosessene og implementeringen av regelverk i Norge.

I 2016 har NVE bidratt til en god utnyttelse av ressursene gjennom en effektiv konsesjonsbehandling og gjort vedtak/levert innstilling på om lag 370 kilometer med nye kraftledninger. Prosjekter som skal opprettholde eller bedre forsyningssikkerheten har hatt særlig prioritet. NVE har fulgt planlagt framdrift i avviklingen av køen av småkraftsøknader. For vindkraft har effektiv behandling og godkjenning av endringssøknader, og oppfølging i byggefasen vært prioritert. Arbeidet med revisjon av gamle vannkraftrevisjoner og oppfølging av planer etter EUs vanndirektiv er prioritert.

NVE har i 2016 arbeidet med utviklingen av det nasjonale regelverket for energimarkedet gjennom forslag til og vedtak av forskriftsendringer. NVE har blant annet utarbeidet forskriftsendringer om forskuddsfakturering, plusskunder og gjennomfakturering. Videre har NVE stilt krav til at nettselskapene må konkurranseutsette konserninterne kjøp.

NVE har i 2016 fulgt opp arbeidet med utrullingen av AMS og felles nordisk balanseavregning (NBS). NVE har også, i samarbeid med Statnett og energibransjen, arbeidet videre for å etablere Elhub, en nasjonal database for måledata fra AMS. Formålet er å kunne best mulig utnytte de mulighetene digitaliseringen av strømnettet gir brukerne, nettselskapene og andre aktører. Det ble i 2017 kjent at oppstarten for Elhub er utsatt til 2018. Utsettelsen vil ikke påvirke utrullingen av AMS i Norge, som skal være ferdig innen 1.1.2019.

NVE førte tilsyn med nettselskapenes leveringskvalitet og feilanalyse, bruk av anleggsbidrag, tariffering og nøytralitet, og har kontinuerlig fulgt opp Statnett SFs utøvelse av systemansvaret. I 2016 utførte NVE to runder med nøytralitetstilsyn med nettsidene til alle norske kraftleverandører med særlig oppmerksomhet på eventuell sammenblanding mellom nett- og omsetningsvirksomhet. NVE gjennomførte også kontroll med avbruddsdata og spenningskvalitet for 2015.

NVE fattet vedtak om inntektsrammer for 2015 i februar 2016. Samlet inntektsramme for alle nettselskapene, eksklusiv Statnett SF, var 16 mrd. kroner. NVE har også endret modellene for beregning av kostnadsnorm til nettselskapene slik at de skal være mer treffsikre.

NVE har i 2016 arbeidet med alternative modeller for tariffering av distribusjonsnettet der det blir lagt mer vekt på effekt.

I oppfølgingen av de 17 regionale kraftsystemutredningene har NVE i 2016 hatt særlig vekt på forsyningssikkerhet og forventede investeringer. I rapporten «Status og prognoser for kraftsystemet 2016» har NVE sammenstilt informasjon fra kraftsystemutredningene fra 2015 og 2016. Forventede investeringer er 140 mrd. kroner de neste ti årene.

NVE har foreslått en rekke oppfølgingspunkt på planprosesser, konsesjonsbehandling og i reguleringen av nettselskap, for å gi aktørene bedre lokaliseringssignal ved utbygging av ny produksjon. NVE har også startet arbeidet med nye regler for anleggsbidrag i masket nett og betaling for nettutredninger.

NVE fører tilsyn både med at konsesjonsvilkårene for fjernvarme og relevante bestemmelser i beredskapsforskriften blir fulgt opp. NVE har gjennomført totalt seks tilsyn ved besøk hos fjernvarmeanlegg. NVE har fulgt opp én hendelse med omfattende konsekvenser (rørbrudd i Akersgata i Oslo). Det er gjort 20 fjernvarmevedtak, hovedsakelig endringer i eksisterende konsesjoner.

NVE er regulator for naturgassmarkedet i Norge. NVE har bygget opp intern kompetanse for å bli i stand til å løse de regulatoroppgavene som vil følge av tredje energimarkedspakke på gassområdet. I 2016 ble det gjennomført en høring av nettkoder for naturgass.

NVE har i 2016 fått utført kontroller med oppfølging av energimerking av hvitevarer og bygg. Energimerkingen i 40 yrkesbygg er kontrollert og hvitevaremerkingen er kontrollert i åtte butikker i Oslo-regionen, elleve internettbutikker og sju reklamemateriell i 2016.

NVE godkjente 256 anlegg med rett til elsertifikater i 2016. Dette skyldes i hovedsak utvidelsen av den såkalte overgangsordningen som ble vedtatt av Stortinget våren 2015. NVE har bistått departementet med analyser, videreutviklet kvartalsrapportene og levert to store oppdrag for den andre kontrollstasjonen.

Departementet vurderer at NVE i 2016 gjennom sitt arbeid har bidratt til samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi.

Fremme en sikker kraftforsyning

NVE har arbeidet systematisk og kontinuerlig med å utvikle og vedlikeholde oversikten over risiko, sårbarhet og robusthet i kraftforsyningen. NVE har gjennomført tilsyn og drevet utstrakt veiledningsvirksomhet blant annet gjennom konferanser og fagsamlinger.

NVE har som beredskapsmyndighet fulgt opp situasjoner og hendelser i kraftforsyningen, særlig ekstremværene «Tor» og «Urd». Trær som faller over linjer er en stor utfordring ved ekstremvær, og NVE har derfor utviklet en ny veileder om skogrydding i kraftledningstraseer.

NVE har gjennomført mange tilsyn med kraftforsyningsberedskapen i sektoren. Fire tilsyn er gjennomført i samarbeid med andre direktorater; DSB og NKOM. Det har vært lagt særlig vekt på IKT-sikkerhet, ROS-analyser, reparasjonsberedskap, sikring av anlegg og sikkerhet i store driftskontrollsystemer. Resultatene fra tilsyn understreker behovet for videre oppfølging av kraftforsyningen.

NVE prioriterer IKT-sikkerhet, og har gjennomgått regelverk og veiledninger. Eventuelle endringer vil bli fulgt opp i 2017. I tillegg er det stor oppmerksomhet på å få oversikt over situasjonen i bransjen på IKT-sikkerhetsområdet og sørge for at selskapene har tilgang til rett kompetanse. I det tverrsektorielle samarbeidet om IKT-sikkerhet er det blant annet arbeid med å etablere et nasjonalt rammeverk for håndtering av IKT-hendelser. NVE deltok også i den nasjonale øvelsen «IKT-2016».

Videre er NVE aktive innenfor NordBER (Nordisk beredskapssamarbeid), og har økt fokus på sikkerhet- og beredskapsarbeid som skjer i EU. NordBER er et samarbeid som fremmer deling av informasjon og erfaringer for løpende utvikling av sikkerhets- og beredskapsreguleringen, samt legger til rette for et effektivt beredskapssamarbeid i krisesituasjoner. Samarbeidet i NordBER involverer beredskapsmyndigheter og systemansvarlige i de nordiske landene og bidrar til en felles forståelse om utfordringer og muligheter i kraftforsyningsberedskapen. NordBER har økt oppmerksomhet på IKT-sikkerhet.

Departementet vurderer at NVE i 2016 gjennom sitt arbeid har bidratt til å ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.

Bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko

NVE har satt i gang faresonekartlegging av skred i bratt terreng for ti nye kommuner og kartlegging av kvikkleiresoner i utsatte bebygde områder i ti nye kommuner på Sørlandet og Østlandet. NVE har ferdigstilt seks nye flomsonekart.

Tilgang på laserdata for å lage detaljerte høydemodeller er vesentlig for all farekartlegging. NVE er derfor med i Geovekst-samarbeidet og har i 2016 deltatt i arbeidet med «Ny nasjonal høydemodell».

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra NVE drevet kartlegging av fjellskredfare i utvalgte fylker. Resultatene fra kartleggingen vil gi grunnlag for fare- og risikoklassifisering av enkeltobjekter i de kartlagte områdene. På oppdrag fra NVE har NGU også utført skredgeologisk kartlegging og kartlegging av løsmasser som underlag for farekartlegging av skred i bratt terreng og kvikkleirekartlegging.

NVE har gitt om lag 4 300 innspill til arealplansaker. NVE har prioritert å gi innspill til kommuneplaner, store eller prinsipielle reguleringsplaner og planer der kommunene har bedt NVE om bistand. NVEs kartlegging, veiledning og formidling har bidratt til at kommunene i økende grad tar hensyn til flom- og skredfare i arealplanleggingen. NVE fremmet innsigelse i 109 saker i 2016. Saksmengden har i samme periode økt med 50 prosent.

NVE har sluttført 87 sikringstiltak og flere er under gjennomføring. Blant de store tiltakene som ble prioritert i 2016 er bunnlastsperren i Fagervoll i Kvam i Nord-Fron kommune, som skal sikre bygda mot flomskred. Flomsikring av Folla ved Steinmoen i Alvdal kommune er ferdigstilt og arbeidet med flomsikring i Nedre Eiker kommune har fortsatt. Det er gjennomført sikringstiltak mot skred i blant annet kommunene Fauske, Kåfjord og Hammerfest, og sikring mot kvikkleireskred i kommunene Stjørdal, Klæbu og Grong.

NVE har fortsatt arbeidet med tiltak etter flommen på Vestlandet i 2014. Sikringstiltak i Granvin, Lærdal og Flåm er gjennomført, og arbeidet med elva Opo i Odda vil bli videreført i 2017. NVE arbeidet også med hastetiltak etter ekstremværet «Synne» som traff Rogaland og Vest-Agder i desember 2015.

Fjellskredovervåkingen i NVE har hatt god kontroll på overvåkingen av høyrisikoobjektene i Møre og Romsdal og Troms. I 2016 ble den første fasen av fare- og risikoklassifisering av store fjellskred gjennom det statlige kartleggingsprosjektet offentlig. Det er satt i gang arbeid med kontinuerlig overvåking av to nye høyrisikoobjekt, Joasetbergi i Aurland kommune i Sogn og Fjordane og Gamanjunni i Kåfjord kommune i Troms. Det er videre satt i gang et arbeid for å vurdere drenering som tiltak ved Åknes i Stranda kommune i Møre og Romsdal.

Det er i samarbeid med Norsk Romsenter og NGU etablert et senter for lasting, behandling og analyse av radardata fra satellittmålinger som vil være viktig for framtidig fjellskredovervåking. Det har vært god samhandling mellom beredskapsaktørene, og NVE var med på å arrangere «Åkneskonferansen» i Geiranger som samlet store deler av fagmiljøet innen beredskap.

NVEs varslingstjenester for jord- og snøskred og flom på varsom.no har gitt viktig informasjon til kommuner, myndigheter, skianlegg og allmennheten om potensielle naturfarer. NVE sendte i 2016 ut 18 flomvarsel og 17 jordskredvarsel. I tillegg var det tre hendelser på Svalbard som ble varslet i samarbeid med Meteorologisk institutt. Det har ikke vært noen stor vårflom eller alvorlige hendelser i 2016.

Varslingstjenesten for flom og skred har revidert og bedret varslingsportalen varsom.no og har satt i drift første utgave av en abonnementsløsning på SMS og/eller e-post. Snøskredvarslingen er utvidet med en ny region (Nordenskiöld Land på Svalbard), og det ble utført lokalvarsling for Longyearbyen etter snøskredet i desember 2015. Det har vært tett dialog med statlige styresmakter og Longyearbyen Lokalstyre på Svalbard etter skredhendelsen.

NVE har i 2016 bidratt på regionale og nasjonale fagsamlinger og bransjeseminar innenfor arealplanlegging, hydraulikk/flom, geoteknikk og snøskredforsking. Undervisning i fag som gir kompetanse om flom og skred er viktig for at NVE skal ha kvalifisert arbeidskraft i fremtiden, og NVE har vært på 14 utdanningsinstitusjoner med undervisning, foredrag og veiledning på bachelor, master- og doktorgradsoppgaver. NVE har i 2016 gitt ut en rapport om klimaendringer og framtidige flommer i Norge (NVE Rapport nr. 81- 2016).

NVE har utviklet pålitelige og robuste metoder for beregning av dimensjonerende flom for klimaet i dag og i framtida for viktig infrastruktur, dammer og arealplanlegging.

Departementet vurderer at NVE i 2016 gjennom sitt arbeid har bidratt til å bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Driftsutgifter

516 068

585 478

541 500

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

103 302

30 651

30 500

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

319 854

272 892

212 000

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

90 000

87 000

26

Driftsutgifter, reguleringsmyndighet for energi

55 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

4 757

17 000

17 000

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

35 532

70 000

20 000

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

1 601

5 000

5 000

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

20 000

10 000

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

10 163

8 600

6 600

Sum kap. 1820

1 011 277

1 089 621

974 600

Vedrørende 2017

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2017 ble post 22 økt med 20 mill. kroner, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter og andre utgifter til drift av NVE. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 70 prosent av bevilgningen.

Det foreslås en bevilgning på 541,5 mill. kroner. Reduksjonen har sammenheng med at driftsutgifter til reguleringsmyndighet for energi er skilt ut på egen bevilgning, jf. omtale under post 26. Reduksjonen motsvares noe som følge av kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i staten for 2017.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter knyttet til prosjekter som skal bidra til å øke NVEs forvaltningskompetanse og kvalitet innenfor direktoratets ansvarsområder. NVE samarbeider med en rekke utdannings- og forskningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt.

Det foreslås en bevilgning på 30,5 mill. kroner og en fullmakt til å pådra staten forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VII. Av bevilgningen er 7 mill. kroner øremerket ekstern bistand, programmering og til midlertidige prosjektansatte for å oppgradere og videreutvikle IKT-systemene i NVE.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 45, 60 og 72

(i 1 000 kr)

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Sikrings- og miljøtiltak

238 305

171 392

130 500

Kartlegging av flom og skred

43 013

70 000

50 000

Varsling av flom og skred

5 995

Fjellskredovervåking

32 541

31 500

31 500

Sum post 22

319 854

272 892

212 000

Bevilgningen skal dekke utgifter til tiltak for forebygging av flom- og skredskader som gjennomføres i regi av NVE.

Det foreslås en bevilgning på 212 mill. kroner og en fullmakt til å pådra staten forpliktelser for inntil 100 mill. kroner utover gitt bevilgning jf. forslag til vedtak VII. Reduksjonen i bevilgningen har sammenheng med at Saldert budsjett 2017 inkluderte midler til å forsere flomsikringstiltak som ett av flere tiltak for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting.

Sikrings- og miljøtiltak

Det foreslås 130,5 mill. kroner til sikrings- og miljøtiltak i regi av NVE.

Sikringstiltak er fysiske tiltak som enten skal beskytte bebyggelse mot skredmasser og flomvann, hindre erosjon eller redusere sannsynligheten for at skred utløses. NVE prioriterer bistand etter risiko, det vil si faregrad og konsekvenser for skade på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse, og der investering i sikring vil gi størst samfunnsøkonomisk nytte i forhold til kostnadene ved tiltaket.

Miljøtiltak er tiltak som avbøter virkningene av et fysisk inngrep som kanalisering og forbygninger i vassdrag. Eksempler på slike tiltak er åpning av avstengte sideløp og meandersvinger, etablering av vegetasjon, utlegging av stor stein for å skape variasjon i elva og tilførsel av gytegrus.

Bistand kan enten gis i form av at NVE tar på seg dette arbeidet på vegne av kommunen eller at det gis tilskudd der kommunen selv tar på seg oppgavene med utredning, planlegging og gjennomføring, jf. post 60.

Det gis normalt ikke bistand til tiltak med en kostnad mindre enn 500 000 kroner. NVE kan dekke inntil 80 prosent av kostnadene ved et tiltak. Kommunen er ansvarlig for å dekke de resterende 20 prosent, jf. kap. 4820, post 40.

Kartlegging av flom og skredfare

Det foreslås 50 mill. kroner til kartlegging av flom og skredfare.

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred kan medføre. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

NVE er ansvarlig for den statlige farekartleggingen når det gjelder flom og skred. Denne tar utgangspunkt i områder med eksisterende bebyggelse der de naturgitte forholdene medfører størst risiko. Effekter av klimaendring vil inngå i vurderingen av risiko. Kommunene vil fortsatt drive farekartlegging av både nyere og eldre bebyggelse som en del av ansvaret for arealplanlegging og for lokal beredskap. Statlige infrastruktureiere har som eiere og utbyggere et selvstendig ansvar for nødvendig kartlegging i tilknytning til sine anlegg.

Systematisk forebyggende arbeid innebærer å kartlegge farene, identifisere de områder der risikoen er størst og gjennomføre de tiltak som gir mest igjen for innsatsen. Gjennom gode farekart som avklarer hvilke områder som er utsatt, legges fundamentet for det øvrige forebyggende arbeidet. Farekartlegging vil ut fra dette fortsatt bli prioritert høyt.

Fjellskredovervåking

Det foreslås 31,5 mill. kroner til drift og vedlikehold av anlegg for fjellskredovervåking og gjennomføring av en studie som skal se på muligheten for drenering som avbøtende tiltak i Åknesrenna. Øvrige driftsutgifter dekkes over NVEs ordinære driftsbudsjett.

Så langt er syv fjell vurdert å utgjøre en så høy risiko at de overvåkes døgnkontinuerlig; Åknes, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal, Jettan, Indre Nordnes og Gamanjunni i Troms og Joasetbergi i Sogn og Fjordane. Måledata overføres løpende til NVEs overvåkingssentre på Stranda i Møre og Romsdal eller Kåfjord i Troms. Formålet er å kunne varsle beredskapsmyndighetene i god tid slik at befolkningen kan evakueres før det går fjellskred.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til hydrologisk oppdragsvirksomhet og institusjonelle oppdrag, drift av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning og rådgivning i Norge og utlandet. Videre skal posten dekke utgifter knyttet til NVEs samarbeidsavtale med NORAD om rådgivning innenfor vann- og energisektoren. Innenfor samarbeidsavtalen skal NVE bidra til kompetanse- og institusjonsbygging i utvalgte samarbeidsland, med særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Det foreslås en bevilgning på 87 mill. kroner og en fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til vedtak II.

Post 26 Driftsutgifter, reguleringsmyndighet for energi

Bevilgningen skal dekke lønnsutgifter og andre utgifter til etablering og drift av reguleringsmyndigheten for energi, jf. tidligere omtale. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 90 prosent av bevilgningen.

Det foreslås en bevilgning på 55 mill. kroner, en økning på 6,5 mill. kroner. Økningen skal dekke utgifter til fire nye stillinger og ekstern bistand til utredninger og analyser.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 22

Bevilgningen skal dekke utgifter til investeringer i overvåkingsutstyr til fjellskredovervåking, oppgraderinger av det hydrologiske stasjonsnettet og nye målestasjoner for jord- og snøskredvarsling.

Det foreslås en bevilgning på 17 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Bevilgningen omfatter tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag i regi av kommuner.

Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner og en fullmakt til å gi tilsagn på inntil 40 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI. Reduksjonen i bevilgningen har sammenheng med at Saldert budsjett 2017 inkluderte midler til å forsere flomsikringstiltak som ett av flere tiltak for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse. Ordningen skal i tillegg bidra til gjennomføring av tiltak for bedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppen er kommuner som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til kommuner skal prioriteres etter samfunnsmessig nytte i forhold til kostnadene (nytte/kost). Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om kommunen har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder styring av arealbruken i forbindelse med arealplanleggingen og plassering av byggverk i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som kommunen eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag. Det legges til grunn at NVE normalt ikke skal gi tilskudd til sikringstiltak med en kostnad mindre enn 500 000 kroner.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2016

Det ble utbetalt om lag 35 mill. kroner i tilskudd til kommuner for flom- og skredforebygging. En del av dette er knyttet til hastetiltak etter at ekstremværet «Synne» traff Rogaland og Vest-Agder i desember 2015. Eigersund kommune har satt i gang store sikringstiltak som vil sikre Egersund sentrum, og disse vil holde fram i 2017. I tillegg har det vært utført arbeid med opprensking av Feda i Kvinesdal kommune og flom- og erosjonssikring i Lund kommune.

Øvrige tilskudd har blitt gitt til blant annet kvikkleiresikring av Stubberud i Larvik, tømming av Ula dam i Sel kommune, flomsikring i Tokke kommune, samt skredsikringstiltak i Bergen og Sogndal.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Bevilgningen omfatter tilskudd til tiltak for forebygging av flom- og skredskader.

Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner og en fullmakt til å gi tilsagn på inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI.

Tilskudd til Norges geotekniske institutt

Det foreslås et tilskudd på 3 mill. kroner til Norges geotekniske institutt (NGI) til drift og utvikling av Ryggfonn i Grasdalen (Stryn) som er et fullskala feltlaboratorium for snøskredforskning. Dette vil bidra til at Ryggfonn opprettholdes som nasjonal infrastruktur til bruk i forskningsprosjekter. Tilskuddet skal også bidra til å styrke fagmiljøet som en viktig del av den nasjonale forskningskompetansen innen snøskred.

Resultatrapport 2016

NVE har utbetalt 3 mill. kroner i tilskudd til NGI. NGI har levert forventede resultat i tråd med prosjektbeskrivelsen for 2014–2016. Det har vært spesielt fokus på å utarbeide robuste statistiske modeller for beregning av utløpsdistanse for snøskred. Det er forsket på snøskredvarsling og sørpeskred, utført snøskredeksperiment og vedlikehold av Ryggfonn forskningsstasjon. Høsten 2016 arrangerte NVE og NGI et fagseminar om snøskredforskningen de siste 40 årene, og det ble laget en ny treårsplan for forskning på snø i perioden 2017–2019.

Tilskudd til flom- og skredforebygging og miljøtiltak langs vassdrag

Det foreslås 2 mill. kroner i tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag i privat regi.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse og tiltak for forbedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppene er private grunneiere, grunneierlag, borettslag, sameier og selskaper som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi. Ordningen omfatter tiltak som det er mer hensiktsmessig å gjennomføre i privat regi enn i regi av kommunen eller staten.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til private skal prioriteres etter tiltakets samfunnsmessige nytte i forhold til kostnadene (nytte/kost). Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om søker har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder plassering og utforming av byggverk, utforming og drenering av byggetomt og utearealer og lignende. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som søker eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2016

NVE har utbetalt om lag 1,6 mill. kroner i tilskudd til private, i hovedsak til skredsikring av bosteder i Bergen kommune, samt mindre sikringstiltak og miljøtiltak.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

Det foreslås ikke å bevilge tilskudd til utjevning av overføringstariffer. Det er ønskelig med strukturendringer blant nettselskapene som innebærer færre og mer robuste nettselskaper som har bedre forutsetninger for å tilby kostnadseffektiv drift, god forsyningssikkerhet og kvalitet i tjenesten.

Resultatrapport 2016

NVE har utbetalt 20 mill. kroner i tilskudd til utjevning av overføringstariffer, som omfattet syv distribusjonsnett med til sammen om lag 22 000 sluttbrukere. Tilskuddet ble gitt til selskap med kunder i fylkene Hordaland, Nordland, Buskerud og Telemark.

Selskapene som ble tildelt støtte hadde gjennomsnittlig nettkostnad lik eller høyere enn 47,95 øre/kWh. Tilskuddet lå mellom 1,68 og 11,95 øre/kWh.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Bevilgningen omfatter tilskudd til museums- og kulturminnetiltak.

Det foreslås en bevilgning på 6,6 mill. kroner.

Telemarkskanalen

Det foreslås et tilskudd på 4 mill. kroner til Telemarkskanalen som skal benyttes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Tilskuddet skal bidra til å sikre at anleggene er i samsvar med krav etter NVEs «Retningslinjer for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg» samt «Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg» og vannressursloven.

Resultatrapport 2016

NVE har utbetalt 4 mill. kroner i tilskudd til Telemarkskanalen til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene. Arbeidet har i hovedsak vært på slusene og dammene på Hogga, Lunde og Kjeldal i Bandakkanalen, og i nedre del av Telemarkskanalen ved Løveid. Det er også utført sikring og reparasjon etter erosjon og flomskader flere steder langs vassdraget.

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

Det foreslås et tilskudd på 1,75 mill. kroner til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet og vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vassdragssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2016

NVE har utbetalt 1,75 mill. kroner i tilskudd til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. Museet har i 2016 lagt vekt på formidling med utvikling av nettstedet vasskrafta.no og opplegg for undervisning i skolen. Museet har blant annet bidratt til et prosjekt knyttet til formidling av Alta-utbyggingen. Av tilskuddet er 0,9 mill. kroner nyttet til periodisk vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I.

Norsk Skogmuseum

Det foreslås et tilskudd på 0,85 mill. kroner til Norsk Skogmuseum som skal dekke lønns- og prosjektmidler til ett årsverk ved museet. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag. Videre skal midlene benyttes til drift og videreutvikling av nettstedene flommer.no og vasskrafta.no, samt å utvikle og arrangere ulike aktiviteter for undervisningssektoren.

Resultatrapport 2016

NVE har utbetalt 0,85 mill. kroner i tilskudd til Norsk Skogmuseum. Museet har i 2016 lagt vekt på formidling med utvikling av nettstedet flommer.no, tilbud om undervisning og temadager for skolesektoren og bidratt med utformingen av en historisk tidslinje på nettstedene til NVE. Museet har også bidratt til et prosjekt om formidling av utbyggingen av Alta.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Gebyrinntekter

79 309

72 786

74 500

02

Oppdrags- og samarbeidsinntekter

105 811

89 733

87 000

10

Refusjoner

6 509

40

Flom- og skredforebygging

35 637

19 000

21 000

Sum kap. 4820

227 266

181 519

182 500

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrinntekter fra sikkerhetstilsyn med dammer og andre vassdragsanlegg, tilsyn med elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, godkjenning av anlegg under elsertifikatordningen, miljøtilsyn, beredskapstilsyn og tilsyn med utenlandskonsesjoner.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten, jf. kap. 1820, post 23.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Posten omfatter inntekter fra kommuner mv. for sikrings- og miljøtiltak som er gjennomført i regi av NVE. Kommunene må normalt dekke en distriktsandel som utgjør 20 prosent av totalkostnaden.

Det kreves ikke distriktsandel for krisetiltak. Dette er tiltak som er nødvendige for å avverge overhengende fare under og rett etter en hendelse. Det er også praksis for at distriktsandelen kan reduseres for tiltak som primært er begrunnet med allmenne hensyn.

Distriktsandel for hastetiltak er 10 prosent. Hastetiltak er tiltak som må gjennomføres raskt for å avverge eller redusere ytterligere skadeutvikling, men der det likevel er tid til forenklet planlegging og saksbehandling.

NVE Anlegg

Det er etablert et regnskapsmessig skille mellom NVEs forvaltningsoppgaver og entreprenøroppgaver knyttet til NVEs sikringsarbeid. Anleggsvirksomheten er ikke organisatorisk skilt ut fra NVE som egen forretningsdrift.

NVE Anlegg utfører sikrings- og miljøtiltak i vassdrag og andre vassdragsrelaterte tiltak, samt skredforebyggende arbeid. Anleggsvirksomheten skal utøve sine oppgaver på en mest mulig kostnadseffektiv og rasjonell måte og samtidig sikre høy kvalitet med hensyn til sikkerhet og miljø. Det er et mål at NVE Anlegg skal gå i driftsmessig balanse.

Menon Economics gjennomførte i 2016, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, en bred evaluering av NVE. En av evalueringens anbefalinger var at NVE burde rendyrke sin rolle som planlegger og bestiller av sikringstiltak, og at selve utførelsen av sikringstiltakene burde settes ut til private entreprenører. I følge evalueringen ville konkurranseutsetting av utførelsen av sikringstiltak stimulere til økt kostnadseffektivitet og innovasjon, samt gjøre det enklere å skalere utbyggingsaktiviteten etter behov.

NVE anbefalte med bakgrunn i evalueringsrapporten at det burde vurderes en mer samlet, vassdragsfaglig spisset virksomhet dimensjonert for å ha tilstrekkelig kompetanse i krisesituasjoner.

Departementet har gjennomført en slik vurdering i samråd med NVE. I vurderingen legges til grunn at NVE Anlegg i dag utfører om lag 40 prosent av sikrings- og miljøtiltakene som er finansiert over kap. 1820, post 22. Resten utføres av private entreprenører. Departementet er opptatt av å ha en forvaltningsmodell som sørger for effektiv utbygging av sikringstiltak, god bistand til kommunene i beredskapssituasjoner og økt involvering av private aktører i arbeidet med flom- og skredforebygging. Utfordringene med å forebygge flom- og skredskader framover er betydelige, og departementet vurderer det som viktig at det private entreprenørmarkedet gis økte muligheter til å etablere kompetanse på bygging av sikringstiltak samtidig som NVEs evne til å bistå kommunene i forbindelse med hendelser opprettholdes. Det legges derfor opp til en omstilling av NVE Anlegg over tid som innebærer at private entreprenører i enda større grad enn i dag bygger permanente sikringstiltak. NVE Anleggs utførelse begrenses til krevende sikringstiltak som er spesielt viktig for å opprettholde kompetanse i NVE med sikte på å kunne bistå og rådgi kommunene i beredskapssituasjoner. Det legges opp til at omstillingen gjennomføres over en periode på tre til fem år gjennom naturlig avgang.

Tabell 5.6 Kapitalbalanse for NVE anlegg

Eiendeler

2015

2016

Egenkapital og gjeld

2015

2016

Anleggsmidler:

Egenkapital:

Anleggskapital

20 328 809

17 405 651

Egenkapital uten reguleringsfond

10 347 349

10 974 849

Reguleringsfond

18 320 452

20 778 731

Sum anleggsmidler

20 328 809

17 405 651

Sum egenkapital

28 667 801

31 753 580

Omløpsmidler:

Langsiktig gjeld:

Kortsiktige fordringer

18 320 452

20 778 731

Statens rentebærende gjeld

9 981 460

6 430 802

Sum omløpsmidler

18 320 452

20 778 731

Sum langsiktig gjeld

9 981 460

6 430 802

Sum eiendeler

38 649 261

38 184 383

Sum egenkapital og gjeld

38 649 261

38 184 383

Tabell 5.7 Nøkkeltall for NVE anlegg

2014

2015

2016

Driftsresultat i prosent av driftsinntekter1

1,9

8,5

1,8

Totalrentabilitet2

5,6

23,6

4,7

Ekstern omsetning i prosent

3,4

2,9

3,8

1 Driftsresultatet omfatter driftsinntekter, driftsutgifter og avskrivninger.

2 Totalrentabilitet viser resultat etter finanskostnader i prosent av totalkapitalen. Resultat omfatter driftsinntekter, driftsutgifter, renter og tap/gevinst ved salg.

Kap. 2490 NVE Anlegg

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

24

Driftsresultat

-13 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

1 904

Sum kap. 2490

1 904

-13 000

Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

24.1

Driftsinntekter

-133 972

-80 000

-80 000

24.2

Driftsutgifter

126 496

75 200

75 200

24.3

Avskrivninger

4 827

4 500

4 600

24.4

Renter av statens kapital

191

300

200

24.6

Reguleringsfond

2 458

-13 000

Sum post 24

-13 000

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Underposten omfatter i hovedsak inntekter fra oppdrag for NVE relatert til vassdrag.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Underposten dekker lønnsutgifter og andre utgifter til drift av NVE Anlegg.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Driften belastes med avskrivninger for å ta hensyn til kapitalslit og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontanteffekt, jf. motpost under kap. 5491, post 30.

Avskrivningene på de enkelte anleggsmidler foretas lineært, basert på en fastsatt avskrivningsperiode, 8 og 20 år for henholdsvis maskiner og bygninger. Anleggsmidler avskrives ikke i investeringsåret, men starter fra 1. januar påfølgende år. Anleggsmidler blir avskrevet for et helt år i salgsåret. Nytt utstyr som har en kostnad på under 50 000 kroner eksklusiv merverdiavgift, avskrives ikke. Brukt utstyr eller spesialutstyr behandles særskilt i hvert enkelt tilfelle. Påkostninger og oppgraderinger føres mot anleggsmidler og inngår i avskrivningsgrunnlaget. Normalt vedlikehold skal ikke avskrives.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Driften belastes med renter på statens kapital for å ta hensyn til kapitalkostnader og gi et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontanteffekt, jf. motpost under kap. 5603, post 80.

Kap. 5490 NVE Anlegg

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

01

Salg av utstyr mv.

628

200

200

Sum kap. 5490

628

200

200

Post 01 Salg av utstyr mv.

Posten omfatter inntekter fra salg av utstyr mv.

Enova SF

Statsforetaket Enova er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å fremme innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger. Enova er lokalisert i Trondheim og hadde 80 årsverk i 2016.

Enovas oppgaver er nærmere beskrevet i en styringsavtale med Olje- og energidepartementet om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet. Avtalen legger rammer for Enovas virksomhet, setter mål for aktiviteten og stiller krav til rapportering. Avtalen skal sikre at midlene fra fondet blir forvaltet i samsvar med de mål og forutsetninger som ligger til grunn for Stortingets vedtak om opprettelsen av fondet og øvrige rammer som gjelder for bruken av fondets midler.

I Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030 gjennomgikk departementet Enovas rolle og la fram perspektiver for den videre utviklingen av foretaket. Stortinget sluttet seg til at de overordnede målene for Enova skal være reduserte klimagassutslipp, styrket forsyningssikkerhet for energi og utvikling av klima- og miljøteknologi, og at Enova fortsatt skal ha stor faglig frihet til å utvikle virkemidler og tildele enkeltprosjekter, jf. Innst. 401 S (2015–2016).

Mål for Enova og ny styringsavtale

Olje- og energidepartementet og Enova inngikk en ny fireårig avtale i desember 2016. Med denne avtalen dreies Enovas oppmerksomhet over mot innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger tilpasset lavutslippssamfunnet. Satsingen på å redusere utslipp i transportsektoren og andre ikke-kvotepliktige næringer styrkes.

Enovas aktivitet kan rettes inn mot alle sektorer. Den nye styringsavtalen legger til rette for fortsatt innsats innenfor alle sektorene Enova har bidratt de siste årene.

Styringsavtalen gir Enova langsiktige økonomiske rammer og stor faglig frihet. Styringsmodellen gir Enova mulighet til å utnytte de ressursene som er stilt til rådighet effektivt.

I tillegg til Enovas formål, stiller styringsavtalen opp tre delmål om at Enova skal fremme:

  1. Reduserte klimagassutslipp som bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelse for 2030.

  2. Økt innovasjon innen energi- og klimateknologi tilpasset omstillingen til lavutslippssamfunnet.

  3. Styrket forsyningssikkerhet gjennom fleksibel og effektiv effekt- og energibruk.

Det er utarbeidet fire målindikatorer som underveis i avtaleperioden skal gi indikasjon på Enovas måloppnåelse. Målindikatorene utgjør ett av flere grunnlag for styringsdialogen mellom departementet og Enova.

Styringsavtalen stiller også opp særlige vilkår på enkelte områder, som Enova skal følge opp gjennom sine programmer. Enova skal:

  • bidra til utvikling av drivstoffinfrastruktur for utslippsfri land- og sjøtransport, herunder elektrisitet og hydrogen.

  • tilby en rettighetsbasert ordning for offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbil. Støtten skal ikke gjelde for privatpersoner.

  • tilby en rettighetsbasert ordning for enøk-tiltak i husholdninger. Ordningen skal være knyttet til skattesystemet slik at brukere også kan velge å få utbetalt støtten som en del av det årlige skatteoppgjøret. Enova skal årlig stille til disposisjon minimum 250 mill. kroner til denne ordningen.

  • ha et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester.

  • ivareta driften og utviklingen av energimerkeordningen og ordningen for energivurdering av tekniske anlegg.

EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) er ansvarlig for å overvåke at norske myndigheter overholder EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Enovas notifisering av støtteordningene under Klima- og energifondet er godkjent av ESA fram til 2022. I ESAs godkjenning er det lagt opp til at Enova skal benytte betingede lån som virkemiddel for store demonstrasjonsprosjekter. Hensikten er blant annet å bidra til at industrien ikke overkompenseres dersom teknologien lykkes.

Enova har de siste årene bidratt til flere store demonstrasjonsprosjekter i industrien. Dette er prosjekter der teknologier demonstreres i industriell skala før de tas i bruk på kommersielle vilkår. Prosjektene er ofte forbundet med teknologisk risiko for industriaktørene. Den teknologiske risikoen kan avlastes gjennom prosjektutløsende støtte fra Enova. Ved bruk av betingede lån, vil det være aktuelt å omgjøre disse til tilskudd dersom teknologien feiler.

Departementet vil legge til rette for at Enova innenfor rammene av styringsavtalen med departementet og regelverket for forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet kan benytte betingede lån som virkemiddel der ESA krever det. Se også omtale under kap. 1825, post 50.

Resultatrapport 2016

I 2016 regnskapsførte Enova SF et administrasjonstilskudd på om lag 151 mill. kroner inklusiv merverdiavgift. Enova hadde et positivt årsresultat på om lag 6 mill. kroner, som ble overført til annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 15 mill. kroner per 31. desember 2016.

Enovas hovedmål i 2016 har vært å fremme:

  • Utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet.

  • Mer effektiv og fleksibel bruk av energi.

  • Økt bruk av andre energibærere enn elektrisitet, naturgass og olje til varme.

  • Økt bruk av nye energiressurser, herunder gjennom energigjenvinning og bioenergi.

  • Mer velfungerende markeder for effektive energi, miljø- og klimavennlige løsninger.

  • Økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive, miljø- og klimavennlige løsninger.

  • Reduserte klimagassutslipp i transportsektoren.

Virkemidler og programmer er utformet med sikte på å bidra til varige markedsendringer. Enova hadde et kvantitativt resultatmål på 7 TWh energi- og klimaresultater som skulle anspore til effektivitet og være ett av flere grunnlag for styringsdialogen mellom departementet og Enova. Rapportering av resultater skulle gi en tidlig indikasjon på Enovas måloppnåelse. I avtalen var det også tatt inn særlige føringer for enkelte områder, herunder arbeidet med energi- og klimateknologi og transport.

Enova ble i tilleggsavtalen med Olje- og energidepartementet i 2015 gitt nye føringer for satsingen på miljøvennlig transport og en rettighetsbasert ordning for enøktiltak i husholdningene. Enova har i 2016 jobbet med å utvikle og forbedre tilbudet rettet mot transportsektoren og private husholdninger.

Til sammen har Enova gitt tilsagn om tilskudd på om lag 800 mill. kroner til prosjekter i transportsektoren i 2016. Satsingen var bredt innrettet mot både gods- og persontransport på land og til sjøs. Flere havner har fått på plass landstrøm og flere fylkeskommuner har investert i elektriske ferger og busser. Batterier og hybriddrift er blir vanligere på alt fra offshore supplybåter og oljetankere til hurtigrutens ekspedisjonsskip og arbeidsbåter i oppdrettsanlegg. Med muligheter for hurtiglading langs hovedfartsårene er elbiler blitt et mer realistisk alternativ på lengre reiser. Gjennom støtte til produksjon av biogass har Enova også bidratt til reduserte utslipp der gassen fortrenger fossilt drivstoff.

Enova utbetalte til sammen 119 mill. kroner i tilskudd til 6 468 enkelttiltak gjennom den rettighetsbaserte støtteordningen for enøktiltak i husholdninger, Enova-tilskuddet. Støtte til luft-vann og væske-vann varmepumper utgjorde om lag 40 prosent av tiltakene. Enova utformer ordningen med sikte på å kunne utbetale om lag 250 mill. kroner i året i tilskudd til private husholdninger. Det ble gitt tilskudd til 40 prosent flere prosjekter enn i 2015, da 4 575 prosjekter fikk til sammen 65 mill. kroner i støtte. Enova lanserte støtte til oppgradering av bygningskroppen til dagens standard som et rettighetsbasert tiltak i 2016. En forenklet, digital rapporteringsprosess gjør det enkelt for boligeiere å registrere tiltak og få tilskudd.

Enova skal bidra til utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier. For 2016 ga en støtte på 515 mill. kroner til totalt 80 teknologiprosjekter et direkte energiresultat på 215 GWh/år. Denne støtten utgjør drøye 20 prosent av de disponerte midlene i 2016.

Boks 5.1 Eksempler på prosjekter

Ny energi- og klimateknologi i industrien: Elkem Solar fikk tilsagn om 72 mill. kroner i tilskudd til energieffektiv produksjon av solcellesilisium på Herøya. Elkem Solar produserer solcellesilisium og solcelleblokker. Prosessen er over 25 prosent mer energieffektiv enn dagens teknologi. Spredningspotensialet for nyutviklingen innen ovnsteknologi er stor. Energieffektive produksjonsprosesser er helt sentralt for lavutslippssamfunnet, og om teknologien blir tatt i bruk i land der elektrisitet i større grad produseres med kull og olje vil det innebære betydelige utslippsreduksjoner.

Ny energi- og klimateknologi i maritim sektor: Hurtigruten fikk tilsagn om 45,1 mill. kroner i tilskudd til energitiltak på to nye ekspedisjonsskip. Ekspedisjonsskipene skal bygges som hybrider slik at de kan gå på bare batteri i opptil en halvtime i strekk. Det er første gang så store skip blir bygget med mulighet for ren batteridrift. I tillegg til batteriene støtter Enova skipenes høyeffektive framdriftssystem, inkludert effektive motorer og propeller. Til sammen gir disse tiltakene 15 prosent redusert dieselforbruk.

Produksjon av bærekraftig biodrivstoff: Greve Biogass fikk tilsagn om 36,5 mill. kroner i tilskudd for å utvide produksjon av biogass. I anlegget produseres biogass fra våtorganisk avfall, renseanleggslam og husdyrgjødsel. Dette er restprodukter som ellers ville gått til spille, og som bidrar til redusert klimagassutslipp fordi det alternativt ville blitt metanutslipp. Når fossile brensler i transportsektoren erstattes med denne biogassen, reduseres klimagassutslippene ytterligere.

Energieffektive bygg: Sør-Trøndelag fylkeskommune fikk tilsagn om 21,5 mill. kroner i tilskudd for å gjøre Heimdal videregående skole til Norges mest energieffektive skole. Blant annet vil isolasjon, valg av tekniske løsninger og bruk av bergvarmepumper bidra til et beregnet energibruk på om lag 37 kWh/m2. Taket på skolen skal dekkes med i underkant av 2 000 m2 solceller. Overskuddsvarme skal benyttes i Husebybadet

Enova skulle bidra til mer effektiv og fleksibel bruk av energi. Programmene rettet mot bygg og industri var sentrale i oppfølgingen av dette hovedmålet i 2016.

Enova skulle også bidra til mer bruk av andre energibærere enn elektrisitet, naturgass og olje til varme. Programmene for fjernvarme og varmesentraler var sentrale i dette arbeidet i 2016.

Enova hadde hovedmål om å bidra til økt bruk av nye energiressurser. Energiutnyttelse av blant annet avfall, ulike bioressurser, spillvarme og varmepumper var sentrale i oppfølgingen av dette hovedmålet i 2016.

Enova skulle etter avtalen bidra til mer velfungerende markeder for effektive energi, miljø- og klimavennlige løsninger. Det er en grunnleggende forutsetning for hele virksomheten at den skal være markedsnær og søke å redusere barrierer for energiomlegging og teknologiutvikling. Selve innretningen av programmene sikter inn mot å bidra til varige markedsendringer.

Selv om mye av læringen er knyttet til forberedelse og gjennomføring av prosjekter, har Enova også en bred satsing på informasjon og rådgivning. Samlet er dette med på å bidra til økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive og klimavennlige løsninger. Den rene informasjonsaktiviteten er rettet mot både husholdninger, barn og unge og profesjonelle aktører i markedet. I 2016 fikk 313 husholdninger støtte til innleie av energirådgiver. «Enova svarer» er en nasjonal svartjeneste for husholdninger og profesjonelle aktører. Svartjenesten besvarte 42 337 henvendelser i 2016.

Enovas satsing på miljøvennlig transport bidrar til reduserte klimagassutslipp i transportsektoren. Enova støtter blant annet utbygging av ladeinfrastruktur og landstrøm, produksjon av biodrivstoff og utvikling av ny transportrelatert energi- og klimateknologi.

Kontraktsfestet energiresultat i 2016

I 2016 ble det inngått kontrakter med et samlet forventet energiresultat på om lag 3,8 TWh/år. Det ble gitt tilsagn om tilskudd til om lag 1 000 små og store prosjekter og 6 500 energitiltak i husholdningene. Ved utgangen av avtaleperioden hadde Enova kontraktsfestet et energi- og klimaresultat på 9,7 TWh/år, korrigert for kanselleringer og sluttrapporterte prosjekter. Det samlede resultatmålet for avtaleperioden var 7 TWh for perioden 2012 til 2016.

Kontraktsfestet resultat er forventet årlig energiresultat fra prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Støtten utbetales etter hvert som støttemottaker kan dokumentere framdrift i prosjektet.

Gjennomsnittlig støttesats i 2016 var 50 øre/kWh, sett bort fra energi- og klimateknologiprosjektene. Dette er det laveste nivået over avtaleperioden og skyldes at energiledelsesprosjekter i olje- og gassindustrien trekker ned gjennomsnittet. Støttesatsen fordelt over prosjektenes levetid lå mellom 2,6 øre/kWh for prosjekter i industrien og 27 øre/kWh for boligprosjekter, gitt en diskonteringsfaktor på 6 prosent.

Tabell 5.8 Klima- og energifondets energiresultater og disponeringer i 2016, korrigert for kanselleringer

2016

Område

Mill. kroner

GWh/år

Industri

647

2 563

Transport

823

695

Yrkesbygg

476

323

Anlegg

26

26

Fornybar varme

203

162

Fornybar kraft

13

6

Bolig

120

46

Eksterne analyser og utviklingstiltak

40

Internasjonale prosjekter

3

Rådgivning og kommunikasjon

67

Administrasjon inkludert merverdiavgift

151

Sum disponerte midler og resultat

2 569

3 821

Herav prosjekter innen ny energi- og klimateknologi

515

215

To tredeler av energiresultatet kom fra industrien i 2016. Det ble kontraktsfestet mer enn 2,5 TWh i 307 industriprosjekter innen fastlandsindustrien og olje- og gassvirksomheten. Syv av de prosjektene med størst kontraktsfestet resultat var energiledelsesprosjekter på landanlegg og felt i petroleumssektoren.

I Enovas andre år med aktivitet i transportsektoren ble det kontraktsfestet et energiresultat på om lag 700 GWh . Enova har blant annet støttet maritime batterihybridiseringsprosjekter, hydrogenprosjekter, hurtigladeinfrastruktur for elbiler og landstrøm.

For yrkesbygg ble det kontraktsfestet 323 GWh, noe lavere enn i 2015. Enova rapporterer om flere prosjekter enn i 2015 med jevn interesse fra markedsaktørene.

Prosjekter innen anlegg har bidratt med 26 GWh i 2016. Dette er en nedgang fra 2015. Innen havbruk og anleggsbelysning var omfanget på samme nivå som foregående år.

Innen fornybar varme har Enova kontraktsfestet et energiresultat på 162 GWh, noe lavere enn i 2015. Lave kraftpriser gir lavere lønnsomhet i fjernvarmemarkedet. Aktiviteten knyttes nå i stor grad til utvidelse og fortetting.

Innenfor boligsektoren har Enova oppnådd et energiresultat på 46 GWh i 2016. Den viktigste satsingen var Enova-tilskuddet, hvor Enova har gitt tilskudd til 70 prosent flere energitiltak i 2016 enn i 2015.

Enova kontraktsfestet 515 mill. kroner i støtte til 80 prosjekter innen ny energi- og klimateknologi i 2016. Dette var flere enn i 2015. Det høyeste antallet prosjekter kom innenfor yrkesbygg, mens de største prosjektene var i industrien.

Samlet resultatrapport for avtaleperioden 2012–2016

Avtaleperioden ble i 2015 utvidet med et år for å ta inn nye føringer for satsingen på miljøvennlig transport og en rettighetsbasert ordning for enøktiltak i husholdningene. Resultatmålet ble samtidig økt til 7 TWh innen utgangen av 2016.

Enova hadde ved utgangen av 2016 kontraktsfestet energi- og klimaresultater tilsvarende 9,7 TWh, som dermed oppfylte resultatmålet med god margin.

Tabell 5.9 gir en oversikt over disponerte midler, kontraktsfestet energiresultat, forventet resultat fra igangsatte anlegg, sluttrapporterte energiresultat og realisert energiresultat per satsingsområdeområde for perioden 2012–2016. Tabellen viser at 49 prosent av energiresultatet er knyttet til prosjekter som er igangsatt, sluttrapporterte eller realisert.

Tabell 5.9 Disponerte midler, kontraktsfestet energiresultat, prosjekter under gjennomføring og sluttrapportert energiresultat etter markedsområde (2012–2016)1

Område

Disponert

(mill. kr)

Kontraktsfestet

GWh/år

Igangsatt

GWh/år

Sluttrapportert GWh/år2

Realisert GWh/år

Fornybar varme

1 376

1 201

824

233

1

Fornybar kraft

51

18

5

7

Industri

4 766

5 267

769

1 206

1

Transport

1 103

955

143

55

Anlegg

185

155

102

17

Yrkesbygg

2 532

1 903

811

395

10

Bolig

525

215

139

52

Sum

10 538

9 714

2 793

1 965

12

Herav ny teknologi

3 761

796

321

77

0

1 Alle tallene er korrigert for kansellerte prosjekter.

2 Når et prosjekt er sluttrapporterte innebærer det at anlegget er ferdig bygget, men ikke hentet ut realisert resultat per utgangen av 2016.

Kap. 1825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

50

Overføring til Klima- og energifondet

1 563 690

2 586 000

2 670 000

95

Kapitalinnskudd

14 250 000

15 000

96

Aksjer

10 000

Sum kap. 1825

15 813 690

2 611 000

2 670 000

Vedrørende 2017

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2017 ble post 50 økt med 15 mill. kroner, mens post 95 og post 96 ble redusert med henholdsvis 15 mill. kroner og 10 mill. kroner, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Post 50 Overføring til Klima- og energifondet

Bevilgningen omfatter samlede overføringer til Klima- og energifondet inkludert inntekter fra påslag på nettariffen, jf. kap. 5582, post 72.

Det foreslås en bevilgning på 2 670 mill. kroner og en fullmakt til å gi tilsagn på inntil 400 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VI. Inntektene fra påslaget på nettariffen utgjør 670 mill. kroner. I tillegg anslås det om lag 50 mill. kroner i inntekter fra opptjente renter på innestående fondskapital.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Målgruppe for ordningen er prosjekter i Norge eller norsk økonomisk sone, skip registrert i NIS eller NOR og norsk deltakelse i internasjonale ordninger. Aktiviteten under ordningene kan rettes inn mot alle sektorer.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Enova har fullmakt til å utforme virkemidler i overensstemmelse med rammene i styringsavtalen med departementet, oppdragsbrev, bestemmelser og statlige regelverk. Midlene fra Klima- og energifondet skal forvaltes på en slik måte at målene nås og pålagte oppgaver utføres mest mulig kostnadseffektivt. Virkemidlene som benyttes skal utformes for å utløse tiltak som ellers ikke ville ha blitt realisert og skal ta sikte på å oppnå varige markedsendringer. Enovas virkemidler skal ikke intervenere i allerede velfungerende markeder.

Enovas tildeling av midler fra Klima- og energifondet skal skje etter objektive og transparente kriterier. Kriterier for hvert enkelt virkemiddel eller ordning skal publiseres.

Notifisering av Klima- og energifondet til ESA forutsetter at Enova benytter betingede lån som virkemiddel for store demonstrasjonsprosjekter. Dersom et demonstrasjonsprosjekt lykkes, beholder mottaker verdien av teknologien. Ved å gi betingete lån unngår man å overkompensere industrien. Det er lagt opp til at Enova kan gi tilsagn om inntil 60 prosent av godkjente kostnader i lån. Renter på lån skal ikke være lavere enn markedsrentene i tråd med ESAs retningslinjer. I tilfeller der teknologien lykkes, skal lån fra Enova nedbetales når den teknologiske risikoen i prosjektet er avklart.

Det må forventes at ikke alle demonstrasjonsprosjekter oppnår ønsket resultat og at enkelte betingede lån må omgjøres til tilskudd som følge av at teknologier ikke lykkes. Det foreslås derfor at Enova gis fullmakt til å omgjøre betingede lån til tilskudd etter forhåndsdefinerte og forutsigbare betingelser, jf. forslag til vedtak XVI.

Søknader om lån skal behandles etter de samme kriteriene og rutinene som i dag gjelder for tilskudd. Søknad om tilskudd eller lån skal inneholde informasjon som angir hvordan tiltaket vil underbygge relevante delmål samt tilfredsstille de krav som er stilt til resultatrapportering. Enovas utlysninger under hvert enkelt virkemiddel skal spesifisere ytterligere hvilke opplysninger som er påkrevet knyttet til det enkelte program, ordning eller virkemiddel.

Styringsavtalen pålegger Enova å sikre at de ikke unødig forstyrrer de markedene de berører med sine virkemidler, men heller retter opp markedssvikt og bygger ned barrierer. Enova skal benytte seg av tredjepartsvurderinger fremfor å bygge opp særlig kreditvurderingskompetanse.

Tilsagn om tilskudd, lån og andre forpliktelser må holdes innenfor disponibel ramme og fullmakter for Klima- og energifondet. Midler fra tilbakebetalte eller refinansierte lån skal resirkuleres i fondet.

Kap. 4825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

85

Fondsavkastning

1 636 490

1 861 000

95

Tilbakebetaling av kapitalinnskudd

67 750 000

Sum kap. 4825

1 636 490

1 861 000

67 750 000

Post 95 Tilbakebetaling av kapitalinnskudd

Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging foreslås avviklet fra 2018. Tilbakebetaling av innestående fondskapital på 67 750 mill. kroner inntektsføres under posten.

Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

70

Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag

300

400

71

Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

154 110

156 000

164 300

72

Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

630 000

670 000

Sum kap. 5582

154 110

786 300

834 700

Post 70 Bidrag til kulturminnevern i regulerte vassdrag

Sektoravgift for kulturminnevern i regulerte vassdrag dekker kostnader til arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Det er konsesjoner gitt før 1960 der det ikke ble gjort arkeologiske undersøkelser ved utbygging, som omfattes av ordningen når konsesjon skal fornyes eller vilkårene revideres.

Konsesjonæren betaler et beløp basert på størrelsen på produksjonen i reguleringsmagasinet, og midlene stilles til disposisjon til Riksantikvaren som følger opp de arkeologiske undersøkelsene, jf. kap. 1800, post 21.

Post 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

Ved konsesjoner gitt etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven, plikter kraftverkseierne å betale en årlig avgift til staten og berørte kommuner. Sektoravgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor energi- og vassdragsområdet. Avgiften til staten kan i ekstraordinære tilfeller dekke utgifter til å forebygge, erstatte og avbøte skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer.

Post 72 Påslag på nettariffen til Klima- og energifondet

Omsetningskonsesjonærer som tarifferer for uttak av elektrisk energi skal i forbindelse med fakturering legge et påslag på tariffen til alle sluttbrukere på alle nettnivåer.

For husholdningsbruk skal påslaget utgjøre 1 øre/kWh. For andre sluttbrukere enn husholdninger skal påslaget utgjøre 800 kroner/år per målepunkt-ID.

Bidraget omsetningskonsesjonærer skal betale til Klima- og energifondet er 1 øre/kWh multiplisert med den energimengden som er fakturert husholdningsbruk, samt summen av påslag per målepunkt-ID som er fakturert andre sluttbrukere enn husholdninger, i den angjeldende termin. Enova står for innkreving og oppfølging av påslaget mot nettselskapene som innbetales til Klima- og energifondet.

Statnett SF

Statsforetaket Statnett er det systemansvarlige nettselskapet i Norge. Statnett SF skal sikre balanse mellom produksjon og forbruk av kraft til enhver tid. Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet.

For å ivareta sine oppgaver skal Statnett planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg og utenlandsforbindelser. Innenfor de rammer foretaket er pålagt skal Statnett drives etter forretningsmessige prinsipper. Statnett er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats monopolkontroll.

Kap. 5680 Statnett SF

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

85

Utbytte

357 000

366 000

336 000

Sum kap. 5680

357 000

366 000

336 000

Vedrørende 2017

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2017 ble post 85 redusert med 16 mill. kroner, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Post 85 Utbytte

Statnett har igangsatt og planlegger investeringer i størrelsesorden 50–70 mrd. kroner for perioden fra 2015 til 2025. Det store investeringsomfanget var bakgrunnen for at foretaket fikk tilført 3 250 mill. kroner i økt innskuddskapital i 2014 og at den langsiktige utbyttepolitikken for selskapet ble endret fra 50 til 25 prosent for regnskapsårene 2014–2016. Det ble vurdert at tilførsel av egenkapital og redusert utbytte ville bidra til å opprettholde gunstige lånevilkår og fornuftige betingelser i en periode med betydelige investeringer i transmisjonsnettet.

De største investeringene i transmisjonsnettet forventes å finne sted de nærmeste årene, for deretter å gradvis avta. Regjeringen mener det er viktig med en forutsigbar utbyttepolitikk i denne perioden. På denne bakgrunn foreslo regjeringen i Prop. 1 S (2016–2017) å videreføre utbyttepolitikken på 25 prosent av utbyttegrunnlaget i ytterligere to år, det vil si også for regnskapsårene 2017 og 2018.

For regnskapsåret 2017 vil et utbytte på 25 prosent av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 336 mill. kroner basert på siste resultatanslag (1 344 mill. kroner). Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2018 basert på faktisk resultat for 2017.

Resultatrapport 2016

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 645 mill. kroner i 2016 mot 1 103 mill. kroner i 2015. Årsresultatet etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt (utbyttegrunnlaget), var på 1 398 mill. kroner i 2016 mot 1 427 mill. kroner i 2015. I Prop. 1 S (2015–2016) ble utbyttet for regnskapsåret 2016 satt lik 25 prosent av utbyttegrunnlaget. For regnskapsåret 2016 ga dette et utbytte på 350 mill. kroner til staten.

Driftsinntektene i 2016 var på 6 678 mill. kroner mot 5 906 mill. kroner i 2015. Driftsresultatet var 1 152 mill. kroner i 2016 mot 1 714 mill. kroner i 2015. Den bokførte egenkapitalandelen var på 27,3 prosent per 31. desember 2016.

Programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling

Utviklingstrekk

Støtte til forskning og næringsutvikling er viktig for norsk verdiskaping og for effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning innenfor energi- og petroleumssektoren. Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som bygger på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig satsing på forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet, at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse, og at de er internasjonalt konkurransedyktige.

Forskning og teknologiutvikling

Ressursene på norsk kontinentalsokkel representerer langsiktige muligheter for verdiskaping. Staten har, som ressurseier og desidert største aktør på norsk sokkel, en særlig interesse av kompetansebygging og teknologiutvikling innenfor petroleumssektoren.

Fallende oljeproduksjon i modne felt representerer en hovedutfordring som krever bedre teknologiske løsninger og produktivitetsøkning innen både leting, utbygging og produksjon. I lys av lavere oljepriser er det særlig viktig at forskning og teknologiutvikling vektlegger løsninger som kan gjøre fremtidig leting, utbygging og drift mer kostnadseffektiv og lønnsom.

I de modne områdene på norsk sokkel er det nødvendig med en betydelig innsats for å øke utvinningen fra eksisterende felt. Med dagens planer vil om lag halvparten av oljen bli liggende igjen. Fortsatt satsing på forskning og utvikling av ny teknologi er viktig for å øke verdiskapingen fra modne felt og områder.

I tillegg er det nødvendig å utvikle lavutslippsteknologier som bidrar til mindre klimagassutslipp fra olje- og gassvirksomheten. I tråd med klimaforliket vil departementet vektlegge klimarelaterte utfordringer i petroleumsforskningen. Erfaringer fra tidligere støttede prosjekter viser at FoU innenfor petroleumsteknologi generelt bidrar til mer miljøvennlige løsninger, også der det primære formålet ikke er miljøhensyn.

Den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren, OG21 (Olje og gass i det 21. århundre), er med på å sikre en effektiv og målrettet forskningsinnsats, både innenfor offentlig og privat finansiert forskning. OG21 retter oppmerksomheten mot hovedutfordringene knyttet til en langsiktig og bærekraftig verdiskaping i næringen.

Fire teknologiområder er trukket frem i strategien:

  • Energieffektivitet og miljø

  • Leting og økt utvinning

  • Boring, komplettering og intervensjon

  • Produksjon, prosessering og transport

OG21 er også opptatt av at nye løsninger skal kunne tas i bruk så raskt som mulig og at de bidrar til reduserte kostnader og økt lønnsomhet. OG21 har i 2016 revidert sin nasjonale strategi. Den reviderte strategien inkluderer også tverrgående temaer, herunder digitalisering og arbeidsprosesser ved opptak av ny teknologi.

Innenfor energisektoren er FoU viktig for å utnytte norske energiressurser effektivt og utvikle nødvendig teknologi og kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Den offentlige innsatsen er rettet mot mer effektiv energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. Satsingen på FoU er sentral for regjeringens mål om at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og energiproduksjon.

Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling og kommersialisering av ny, klimavennlig energiteknologi. Strategien skal bidra til en samordnet, effektiv og målrettet forsknings- og teknologiinnsats, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Energi21 gir myndighetene og industrien råd om innretning av satsingen på forskning og utvikling av teknologier for fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering.

Energi21 anbefaler å prioritere forsknings-, utviklings- og demonstrasjonssatsingen på seks temaområder: vannkraft, fleksible energisystemer, solkraft, havvind, energieffektivisering og CO2-håndtering. Innenfor disse satsingsområdene er potensialet betydelig og mulighetene store, ettersom Norge har komparative fortrinn gjennom naturgitte energiressurser, betydelig teknologi- og kompetansebase samt industriell erfaring. Strategien løfter spesielt frem temaområdene vannkraft og fleksible energisystemer. Disse områdene representerer fundamentet i vårt energisystem og har stor betydning for dagens og fremtidens verdiskaping.

I tillegg trekker Energi21 frem behovet for å forske tematisk i bredden og sikre at hele energisektoren har tilgang på riktig kompetanse. Den understreker også viktigheten av å forsterke norske forsknings- og teknologimiljøers deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Energi21-strategien er under revisjon. Styret for Energi21 vil legge frem en ny versjon våren 2018.

Enova SF har også virkemidler rettet mot utvikling av ny energi- og klimateknologi og støtter teknologier og løsninger nær markedsintroduksjon. Videre støtter Gassnova SF demonstrasjonsprosjekter innen CO2-håndtering.

I forbindelse med klimaforhandlingene i Paris i desember 2015 (COP21), sluttet Norge og 20 andre land seg til «Mission Innovation». I ettertid har EU-kommisjonen og to nye land sluttet seg til. En viktig del av Mission Innovation er at alle deltakerlandene skal søke å doble sine investeringer i utvikling av ny miljø- og klimavennlig energiteknologi i løpet av en fem-års periode. Videre jobbes det for økt internasjonalt samarbeid om de store energiutfordringene samt legge til rette for økte private investeringer i sektoren. Ved starten av initiativet ble det fra norsk side meldt inn en «baseline» – et startpunkt – for norsk offentlig FoU-innsats på området på 1 132 mill. kroner. To år ut i perioden er Norge i rute for å klare ambisjonen om dobling. Samtidig er det fortsatt mye som gjenstår for å nå dette målet.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Industrien som leverer varer og tjenester til virksomheten på norsk sokkel og til andre petroleumsprovinser er Norges største næring målt i omsetning, etter produksjonen av olje og gass. Norske selskaper er blitt verdensledende innen seismikk, undervannsproduksjonssystemer, boreutstyr og servicefartøy. Grunnlaget for denne utviklingen er lagt gjennom en langsiktig FoU-innsats og innsats for å løse teknologiske utfordringer for å kunne lete og utvikle ressursene på norsk sokkel. Den petroleumsrettede leverandørindustrien er viktig for sysselsettingen og er lokalisert i alle landets fylker.

Et høyt kostnadsnivå kombinert med lavere oljepriser har ført til investeringskutt og prosjektutsettelser hos oljeselskapene både globalt og på norsk sokkel. Dette har ført til færre oppdrag å konkurrere om for leverandørindustrien og nedbemanning i industrien. En samlet industri, både operatører og leverandører, arbeider kontinuerlig med å tilpasse seg den nye markedssituasjonen. Næringen har arbeidet med effektivisering og konseptendringer som har ført til at flere utbyggingsprosjekter har lagt fram betydelige kostnadsreduksjoner. Optimismen i markedet er økende og trenden med avtakende investeringer er i ferd med å snu. Situasjonen for deler av leverandørindustrien er likevel fortsatt utfordrende. Internasjonal satsing er viktig for å ha flere ben å stå på. Om lag 40 prosent av den totale omsetningen for den petroleumsrettede leverandørindustrien kommer fra internasjonale markeder og utgjorde i 2015 om lag 195 mrd. kroner.

Når det gjelder energinæringen, har Norge mer enn 100 års erfaring innen vannkraft og har bygget opp en høy internasjonal kompetanse innen utbygging og drift av vannkraft, samt overføring, distribusjon og handel med elektrisk kraft. Norge har også kompetanse på samspillet mellom energi og miljø. Relativt sett lave kraftpriser, som forventes å vedvare fremover, medfører færre nye utbyggingsprosjekter og at opprustingsprosjekter utsettes. Dette medfører i sin tur færre oppdrag i Norge for leverandørindustrien. Som for petroleumsnæringen, er det derfor svært viktig å bidra til internasjonal satsing, slik at bedriftene kan balansere de negative effektene av markedssvingningene i Norge.

Hovedmål innenfor forskning og næringsutvikling

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene.

Forskning og teknologiutvikling

Forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsvirksomheten skal bidra til økt verdiskaping gjennom sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- og petroleumsressursene.

Innsatsen har følgende delmål:

  • Sikre langsiktig kunnskaps- og teknologiutvikling.

  • Bidra til økt konkurransedyktighet og økt verdiskaping i energi- og petroleumsnæringene i Norge.

Forskningsinnsatsen skal være langsiktig, men også tilpasningsdyktig til nye behov og endringer i samfunnet og rammebetingelsene. Offentlig støtte skal forsterke og utløse økt aktivitet i næringenes egen satsing på FoU. Midlene skal gå til prosjekter med samfunnsøkonomisk nytte som ikke ville blitt realisert, eller blitt realisert i et mindre omfang uten støtte.

Olje- og energidepartementet har et overordnet ansvar for at disse målene nås. Viktige roller og oppgaver er tildelt Norges forskningsråd, Gassnova SF og Enova SF.

Næringsutvikling og internasjonalisering

Næringsutvikling og internasjonaliseringsarbeidet skal understøtte den energi- og petroleumsrettede leverandørindustriens arbeid med å skape og utnytte muligheter til videre utvikling av konkurransekraften nasjonalt og internasjonalt. Skal norsk industris posisjon som en av de fremste på sine fagfelt opprettholdes, er det behov for styrking av kompetanse og teknologi, og konsentrering av innsatsen i de viktigste markedene. Det er viktig å utnytte muligheter i andre markeder der norsk teknologi og kompetanse etterspørres.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for en samordnet og helhetlig politikk for forskning, teknologi og næringsutvikling innenfor energi- og petroleumsområdet.

Departementet vil videreføre den etablerte forvaltningen av FoU-bevilgningene, der konkurranseutsetting av forskningsmidler gjennom forskningsprogrammer står sentralt. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning vil bli fulgt opp.

Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid innen energi og petroleum er et viktig supplement til den nasjonale FoU-innsatsen og bidrar til å styrke kompetansen i norske forskningsmiljøer og næringsliv. Departementet er særlig opptatt av at de norske aktørene lykkes med sin deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 og legger til rette for dette gjennom deltakelse i relevante styringskomitéer i EU og finansiering av sentrale virkemidler i Norges forskningsråd.

FoU-strategiene OG21 (Olje og gass i det 21. århundre) og Energi21 gir et godt og omforent grunnlag for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor energi- og petroleumsforskningen. Departementet vil påse at prioriteringene i de nasjonale FoU-strategiene blir ivaretatt gjennom programmene i Norges forskningsråd. Næringsrettet FoU er viktig for å opprettholde og styrke næringenes konkurransekraft.

Departementet vil arbeide for å opprettholde verdiskaping, sysselsetting og kompetanse på et høyt nivå i petroleums- og energinæringen.

Departementet vil bidra til å videreutvikle petroleums- og energinæringens konkurransekraft både i hjemmemarkedet og internasjonalt, herunder videreføre arbeidet med internasjonalisering av den norskbaserte petroleums- og energinæringen gjennom blant annet støtte til Norwegian Energy Partners. Departementet vil i tillegg arbeide for å realisere potensialet for akselerert kompetanseoverføring og økt synergi mellom petroleum-, fornybar- og maritimnæringene.

Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert og langsiktig satsing på nye teknologier innenfor fornybar energi, energibruk, energisystem, energi til transport, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap. Forskningen skal skje i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. Departementet vil følge aktiviteten i de ti sentrene som departementet finansierer.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 884,13. juni 2016

«Stortinget ber regjeringen etablere et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren og slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og gassnæringen. Programmet bør utvikles i samarbeid med partene i næringen som en del av eller som et supplement til «veikartet for høy produksjon og lave utslipp» som partene i næringen nå utarbeider. Målet er at nye installasjoner som har et driftspotensial utover 2050, driftes etter et slikt prinsipp.»

Grunnlag for vedtaket er Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring og Innst. 401 S (2015–2016) om energipolitikken frem mot 2030.

Lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren er en sentral del av Olje- og energidepartementets arbeid med forskning og teknologiutvikling. Dette reflekteres i forskningsprogrammene for petroleum, der teknologi som bidrar til energieffektivisering og nullutslipp av klimagasser er sterkt prioritert. I 2016 gikk 136 mill. kroner til dette formålet gjennom de to store petroleumsforskningsprogrammene PETROMAKS 2 og DEMO 2000 i Norges forskningsråd. Dette tilsvarer 30 prosent av bevilgningene til programmene. Blant annet har prosjekter knyttet til elektrifisering av havbunnsinstallasjoner på norsk sokkel og mer effektiv kraftgenerering fått støtte.

Slik gir de eksisterende programmene betydelige bidrag til å utvikle teknologi for å redusere klimagassutslipp på norsk sokkel. Innretningen på de to programmene gjør også at forskningsprosjekter kan følges gjennom virkemiddelapparatet gjennom hele innovasjonsløpet til kommersialisering av ny teknologi. Den reviderte programplanen til PETROMAKS 2, som implementeres fra høsten 2017, legger enda sterkere vekt på reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering, både som et tverrgående tema og som et eget teknologiområde. Dette er i tråd med anbefalinger i den reviderte OG21-strategien som er utarbeidet i samarbeid med næringen. Videre slår OG21 fast at dagens struktur og organisering av det offentlige virkemiddelapparatet fungerer godt for petroleumsindustrien og bør videreføres.

Departementets vurdering er på denne bakgrunn at det ikke vil gi tilstrekkelig merverdi å opprette et eget program for lavutslippsteknologi. Fordi lavutslippsteknologier spenner over et bredt spekter av teknologiområder, er det krevende å avgrense hvilke type prosjekter som bør kvalifisere til støtte over et eget program. Et eget lavutslippsprogram vil overlappe med eksisterende ordninger og kreve økt administrasjon i Forskningsrådet. Olje- og energidepartementet mener derfor at en styrket innsats på lavutslippsteknologi best kan ivaretas innenfor eksisterende programstruktur (PETROMAKS 2 og DEMO 2000) og ikke gjennom etablering av et eget program på siden av disse.

Med bakgrunn i ovennevnte anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vedtak nr. 953,15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen»

Grunnlag for vedtaket er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S (2016–2017).

Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging av vedtaket.

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2016

Olje- og energidepartementet har gjennom satsingen på forskning og teknologiutvikling arbeidet for å styrke kompetansen og innovasjonsevnen innenfor energi- og petroleumssektoren. Det har vært et tett samarbeid med Norges forskningsråd i dette arbeidet.

Arbeidet i FoU-strategiene OG21 og Energi21 ble fulgt opp av departementet, blant annet gjennom observatørrollen i strategistyrene. OG21 og Energi21 drives av hvert sitt sekretariat i Norges forskningsråd i nært samarbeid med departementet. OG21 la i 2016 frem en revidert strategi og det ble gjennomført studier og konferanser; OG21 Forum ble innledet av olje- og energiministeren og er med på å synliggjøre viktigheten av offentlige forskningsmidler for olje- og gassnæringen. Energi21, sammen med Olje- og energidepartementet, Norges forskningsråd, Enova og Innovasjon Norge, la i 2016 frem rapporten «Fra forskningsresultat til marked» som avdekker og beskriver de viktigste utfordringene under kommersialiseringsforløpet til klimavennlig energiteknologi, på en slik måte at de kan bruke resultatene til å forbedre offentlige virkemidler.

Departementet har deltatt som observatører i Forskningsrådets store programmer PETROMAKS 2 og ENERGIX. Departementet har også vært observatør i programmet DEMO 2000 og deltatt i programstyret for PETROSAM 2. I tillegg har departementet fulgt utviklingen i forskningssentrene for arktiske utfordringer og økt utvinning.

Departementet har fulgt aktiviteten i de åtte teknologisk rettede Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) og de to samfunnsvitenskapelige sentrene som departementet finansierer. De teknologiske FME-ene har gjennomført sin åtteårsperiode, og flere hadde avslutningskonferanse i 2016. Departementet deltok i oppstarten av åtte nye FME-er som også skal løpe i åtte år.

Departementet har deltatt i internasjonale fora for FoU-samarbeid innenfor energi- og petroleumsområdet, hovedsakelig innenfor EU-samarbeidet, IEA og i Nordisk energiforskning. På EU-arenaen har departementet engasjert seg i arbeidet i EUs Strategic Energy Technology Plan (SET-planen), i første rekke gjennom deltakelse i styringsgruppen og den underliggende arbeidsgruppen for CCS som ble startet opp i 2016. Norge ved OED leder gruppen sammen med Nederland. Departementet har også vært involvert i energidelen av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Innenfor IEA-samarbeidet var departementet særlig engasjert i samarbeidsprogrammet Gas and Oil Technologies (GOT), der departementet leder styringskomiteen.

Som et ledd i departementets kunnskapsinnhenting, ble det også i 2016 gjennomført møter med ulike aktører innenfor petroleums- og energinæringene, herunder bedrifter, relevante interesseorganisasjoner og virkemiddelaktører. Videre ble det gjennomført studier av internasjonal omsetning og sysselsetting i petroleumsnæringen. Dette ga viktig innsikt om hvordan næringene påvirkes av markedssituasjonen nasjonalt og internasjonalt. Departementet var tett involvert i prosessen som ledet til sammenslåingen av INTSOK og INTPOW til Norwegian Energy Partners. Arbeidet med det bilaterale forsknings- og teknologisamarbeidet innen olje og gass mellom Brasil og Norge ble videreført. Norske universiteter, forskningsinstitutter og industri deltar i dette samarbeidet.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

22

Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71

23 145

50

Overføring til Norges forskningsråd

898 612

893 654

761 700

70

Tilskudd til Nordisk energiforskning

42 012

31 300

11 3001

71

Tilskudd til Norges geotekniske institutt, kan overføres, kan nyttes under post 22

3 000

72

Tilskudd til Norwegian Energy Partners

20 900

34 200

34 000

73

Tilskudd til INTPOW

6 000

Sum kap. 1830

993 669

959 154

807 000

1 Midler til deltakelse i forskningsprogram under CIP er flyttet til kap. 1800, post 70.

Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Bevilgningen omfatter overføring til Norges forskningsråd som forvalter de offentlige forskningsmidlene innen energi- og petroleumsområdet, der konkurranseutsetting av forskningsmidler gjennom forskningsprogrammer står sentralt.

Det foreslås en bevilgning på om lag 762 mill. kroner. Reduksjonen på om lag 132 mill. kroner har sammenheng med at Saldert budsjett 2017 inkluderte en økning på til sammen 100 mill. kroner til programmene DEMO 2000 og ENERGIX som ett av flere tiltak for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting.

Videre foreslås det å samle alle bevilgninger til administrasjon og drift av Norges forskningsråds virksomhet og forskningsprogrammer mv. På denne bakgrunn foreslås det å flytte 53 mill. kroner fra kap. 1830, post 50 til kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader. Omleggingen innebærer at midler til drift av Forskningsrådets virksomhet som tidligere har vært en del av forskningsbevilgningene under det enkelte departement, permanent rammeoverføres til Kunnskapsdepartementet fra og med 2018. Midlene som overføres er utgifter knyttet til drift, forvaltning av forskningsmidler, kommunikasjon og formidling, rådgivning, evalueringer og rapporter og annen særlig tjenesteyting. Rammeoverføringen er av teknisk karakter og innebærer i seg selv ingen endring i nivået på virksomhetskostnadene eller noen endringer i aktiviteten til Forskningsrådet. For nærmere omtale av den nye posten for virksomhetskostnader i Forskningsrådet, se Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2018, programkategori 07.70

Regjeringen ønsker med dette å sikre mer overordnet og effektiv styring av de samlede kostnadene ved Forskningsrådets virksomhet. Bakgrunnen er rapporten fra ekspertgruppen for områdegjennomgangen av Forskningsrådet som foreslo en omlegging av finansieringssystemet for administrasjonskostnader (virksomhetskostnader) i Forskningsrådet.

Gjennom programmer i Norges forskningsråd finansieres langsiktig grunnleggende forskning, anvendt forskning, teknologiutvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjekter, samt samfunnsfaglig energi- og petroleumsforskning.

Det er fastsatt følgende fem mål for Norges forskningsråd:

  • Økt vitenskapelig kvalitet

  • Økt verdiskaping i næringslivet

  • Møte store samfunnsutfordringer

  • Et velfungerende forskningssystem

  • God rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et system for departementenes styring av Forskningsrådet i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet, og Olje- og energidepartementet styrer sine midler til Forskningsrådet i tråd med dette. Styringssystemet og samlet resultat av Norges forskningsråds virksomhet i 2016 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2018.

(i 1 000 kr)

Formål

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Petroleumssektoren:

PETROMAKS 2

224 000

214 500

DEMO 2000

122 200

70 000

Forskningssentre for petroleumsvirksomhet

15 300

15 200

MARINFORSK

6 000

5 500

Strategisk petroleumsforskning

6 500

6 500

Sum Petroleumssektoren

374 000

311 700

Energisektoren:

ENERGIX

317 654

265 000

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

185 000

177 000

Strategisk energiforskning

8 000

8 000

Sum Energisektoren

510 654

450 000

Strategiske fellesfunksjoner, informasjon og internasjonalisering mv.

9 000

Sum overføring til Norges forskningsråd1

893 654

761 700

1 Norges forskningsråd disponerer i tillegg midler over Olje- og energidepartementets budsjett kap. 1840, post 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen, men blir i hovedsak finansiert over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.

Mer informasjon om programmene finnes på forskningsradet.no.

Petroleumssektoren

PETROMAKS 2 – stort program for petroleumsforskning

Det foreslås 214,5 mill. kroner til programmet PETROMAKS 2, som støtter strategisk grunnleggende forskning, kunnskaps- og kompetansebygging, anvendt forskning og teknologiutvikling på petroleumsområdet. PETROMAKS 2 skal bidra til å nå målsetningene som er satt i OG21-strategien (Olje og gass i det 21. århundre) samt prioriterte mål for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Gjennom støtte til kunnskaps- og teknologiutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes effektivt innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Programmet har fem tematiske prioriteringer:

  • Energieffektivitet og miljø

  • Leting og økt utvinning

  • Boring, komplettering og intervensjon

  • Produksjon, prosessering og transport

  • Storulykker og arbeidsmiljø

Programmet har fire tverrgående prioriteringer som skal knyttes opp mot de fem temaområdene:

  • Nordområdene

  • Reduksjon av klimagassutslipp og energieffektivisering

  • Digitalisering

  • Utfordringer ved organisering, implementering og bruk av ny teknologi

PETROMAKS 2 vil i større grad enn tidligere vektlegge utfordringer ved organisering, implementering og bruk av ny teknologi, noe som gir rom for mer tverr-/flerfaglige forskning som vil kreve involvering av samfunnsvitenskapelige disipliner. PETROMAKS 2 vil i 2018 også følge opp de samfunnsvitenskapelige prosjektene som fortsatt løper under programmet PETROSAM 2, da dette programmet er i en avslutningsfase (se omtale under resultatrapport for PETROSAM 2).

Programmet er viktig for forskerrekruttering og utvikling av fremtidens kompetanse i en petroleumssektor som fortsatt vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

Det foreslås 70 mill. kroner til DEMO 2000. Programmet har som formål å kvalifisere norsk teknologi primært til bruk på norsk sokkel samt bidra til økt teknologieksport fra Norge.

Midlene skal bidra til å opprettholde og styrke kompetanse og kapasitet i leverandørindustrien. Programmet skal utløse nye teknologiprosjekter og vil derigjennom ha en viktig sysselsettingseffekt. Midlene skal også bidra til at mer miljøvennlig og energieffektiv teknologi blir demonstrert. Dette kan gi reduserte utslipp og mer kostnadseffektiv utnyttelse av petroleumsressursene.

DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til kvalifisering av teknologier og gjennomføring av pilot- og demonstrasjonsprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfaringsmessig er dette en utfordring, fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Offentlig støtte gjennom DEMO 2000 bidrar til å utløse slike prosjekter. DEMO 2000 bistår også norske leverandør-/servicebedrifter og forskningsinstitutter med å gjennomføre piloter på utenlandsk sokkel, der dette kan hjelpe bedriftene med kvalifisering av ny teknologi og raskere kommersialisering i et globalt offshoremarked. Teknologien som testes ut må være relevant for norsk sokkel.

Forskningssentre for petroleumsvirksomhet

Det foreslås totalt 15,2 mill. kroner til de to forskningssentrene for arktiske utfordringer og økt oljeutvinning på norsk sokkel. Senterordningen for petroleumsforskning (PETROSENTER) skal bidra til kompetansebygging og forskning av høy kvalitet innenfor sentrenes temaområder.

Forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis

Forskningssenteret ARCEx som er lokalisert i Tromsø har som mål å fremskaffe ny kunnskap om petroleumsressursene i Arktis og utvikle nødvendig kunnskap og metodikk for miljøvennlig leting. Universitetet i Tromsø er vertsinstitusjon og samarbeider tett med petroleumsindustrien og nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ordningen skal også styrke tilbudet for master- og doktorgradsutdanning.

Forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel

National IOR Centre er lokalisert i Stavanger og har som mål å utvikle kunnskap, kompetanse og teknologi for utvikling og drift av reservoarer på norsk sokkel for å oppnå en høyere utvinningsgrad enn det som ligger i dagens vedtatte planer. Dagens vedtatte planer gir en gjennomsnittlig forventet utvinningsgrad på 46 prosent for olje og 70 prosent for gass på norsk sokkel. Selv en beskjeden økning i gjennomsnittlig utvinningsgrad for norsk sokkel vil kunne utløse store verdier for samfunnet. Universitetet i Stavanger er vert for senteret og samarbeider tett med IRIS og IFE. Senteret skal videre samarbeide med industrien slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Forbedring av eksisterende og utvikling av ny utvinningsmetodikk er sentrale satsingsområder.

MARINFORSK – Marine ressurser og miljø

Det foreslås 5,5 mill. kroner til programmet MARINFORSK. Målet med programmet er å framskaffe økt kunnskap om langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp. Kunnskapen er nødvendig for at myndighetene skal kunne styre utviklingen i virksomheten og samordne utnyttelsen av olje- og gassressursene med annen bruk og vern av havmiljøet. Det er sentralt at den samlede påvirkningen av havmiljøet ikke skal føre til vesentlige negative effekter på marine organismer.

Strategisk petroleumsforskning

Det foreslås 2,5 mill. kroner i tilskudd til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations). Programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, blant annet innenfor petroleumsvirksomheten.

Videre foreslås 3 mill. kroner i tilskudd til The International Ocean Discovery Program (IODP), et internasjonalt, maringeologisk forskningsprogram rettet blant annet mot forskning i arktiske områder, og 1 mill. kroner i tilskudd til ordningen «Fri prosjektstøtte» knyttet til matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energisektoren

ENERGIX (2013–2022) – Stort program energi

Det foreslås 265 mill. kroner til ENERGIX. Programmet skal bidra til:

  • Bærekraftig utnyttelse og bruk av de fornybare energiressursene

  • Reduksjon av norske og globale klimagassutslipp

  • Styrket nasjonal forsyningssikkerhet

  • Styrking av innovasjon i næringslivet og offentlig sektor

  • Videreutvikling av norske forsknings- og utdanningsmiljøer

ENERGIX skal bidra til å nå målsetningene som er satt i Energi21-strategien og karakteriseres av et tett samspill mellom næringsliv, akademia og myndighetene. ENERGIX samarbeider og koordinerer sine aktiviteter med Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) samt andre relevante forskningsprogrammer. ENERGIX samarbeider også med Enova og Innovasjon Norge for å sikre et mest mulig helhetlig og sømløst virkemiddelapparat. Disse aktørene vil i 2018 videreføre det nye virkemiddelet PILOT-E, som skal sette fart på utviklingen av miljøvennlig energiteknologi i Norge. PILOT-E er et finansieringstilbud til næringslivet. Første utlysningsrunden var i 2016/2017 og hadde tema «utslippsfri maritim transport». Utlysningen i 2017/2018 er på temaene «utslippsfri nyttetransport på land» og «fremtidens digitaliserte energisystem». Gjennom ordningen vil aktørene følges tett gjennom hele innovasjonsløpet – fra idé til marked.

Forskningssentre for miljøvennlig energi

Det foreslås 177 mill. kroner til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), som er en målrettet og langsiktig satsing på forskning og innovasjon innenfor fornybar energi, energibruk, energisystem, energi til transport, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap. Forskningen skal skje i et tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. FME-ene kan ha en varighet på inntil åtte år, men vurderes etter fem års virksomhet.

Sentrene er satt sammen av sterke forskningsmiljøer og et stort antall brukerpartnere fra næringslivet og offentlig forvaltning. Brukerpartnere skal delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Forskningen i sentrene skal ligge på et høyt faglig nivå og styrke innovasjonsevnen i næringslivet. FME-ordningen skal også stimulere til utdanning av forskere og internasjonalt forskningssamarbeid på energiområdet.

Det er åtte teknologisk rettede FME-er i drift innenfor områdene CO2-håndtering, vannkraft, biodrivstoff, smarte energisystemer, energieffektivisering i industrien, solceller, nullutslipp i transport og nullutslippsområder i smarte byer. I tillegg er det tre samfunnsvitenskapelige FME-er som skal bidra til å løse utfordringer i energi- og klimapolitikken.

Strategisk energiforskning

Det foreslås 6,5 mill. kroner til prosjektetableringsstøtte gjennom PES2020-ordningen, som skal styrke norske forsknings- og teknologimiljøers deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 (2014–2020).

Det foreslås 1,5 mill. kroner i tilskudd til Nordisk institutt for sjøretts strategiske universitetsprogram om energirett, med fokus på regulering av kraftmarkedet. Hovedmålet er kompetanseoppbygging og forskning innenfor alle rettsspørsmål med tilknytning til energisektoren.

Resultatrapport 2016

Petroleumssektoren

PETROMAKS 2

Programmet har hatt et høyt aktivitetsnivå. Antall mottatte søknader var 150 mot 130 i 2015.

Det har vært stor konkurranse om midlene med en bevilgningsprosent som var under 20 prosent. Kvalitetene på søknadene er gjennomgående høy. I 2016 hadde de bevilgede kompetanseprosjektene for næringslivet (KPN) og forskerprosjektene (FP) gjennomsnittlig score på over 6 (hvor 7 er best) på kriteriet vitenskapelig kvalitet.

Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp er blant de tverrgående målene for programmet, noe som blir ivaretatt av prosjekter i hele bredden av programmets portefølje. I 2016 brukte PETROMAKS 2 om lag 80 mill. kroner på prosjekter med relevans til Klimaforliket.

I 2016 har programmet gjennomført en fellesutlysning med Forskningsrådets motpart i Brasil, FINEP, der man spesielt ønsket å stimulere til søknader fra små og mellomstore bedrifter. Satsingen resulterte i 4 fellesfinansierte innovasjonsprosjekter i regi av små og mellomstore bedrifter. Som del av Forskningsrådets Havteknologisatsing deltok programmet i en fellesutlysning med ENERGIX og MAROFF der det var mulig å søke om innovasjonsprosjekter i næringslivet.

PETROMAKS 2 har i 2016 blitt evaluert av Oxford Research. Rapporten slår blant annet fast at programmet bidrar til både kompetanseheving hos sine brukere og til styrking av petroleumsrelatert næringsutvikling nasjonalt og internasjonalt. Evalueringen peker også på at programmet i stor grad er utløsende for mer forskning og innovasjon innen sin sektor, noe som underbygges av at den offentlige støtten fra PETROMAKS 2 utløser betydelige investeringer i FoU fra næringslivet.

Kvantifiserbare resultater for 2016:

  • Antall prosjekter: 127 hvorav 29 nye

  • Antall doktorgradsstipendiater: 94 hvorav 31 kvinner

  • Antall postdoktorgradsstipendiater: 42 hvorav 20 kvinner

  • Antall nye foretak/nye forretningsområder i eksisterende bedrifter: 5

  • Antall søkte patenter: 6

  • Antall avlagte doktorgrader: 17

  • Antall publiserte artikler og monografier: 249

Boks 5.2 Prosjekteksempel PETROMAKS 2

Ecotone er en bedrift med utspring i NTNU som har fått støtte til prosjektet Ny teknologi og metodikk for kartlegging og overvåking av marine bunnhabitater. I samarbeid med Akvaplan-niva i Tromsø vil Ecotone utvikle en mer effektiv og presis metodikk for kartlegging av havbunnen. Målet er å integrere hyperspektral avbildning og gjenkjenning med dagens metoder for miljøkartlegging. I tillegg vil prosjektet undersøke om den nye teknologien og metodikken kan brukes til å registrere endring i organismers helsetilstand. Prosjektet hadde oppstart i 2014 og er støttet av flere oljeselskaper på norsk sokkel. Prosjektet er svært relevant for kartlegging av områder hvor det planlegges leting og utvinning av olje og gass.

DEMO 2000

DEMO 2000 har siden oppstarten i 1999 bidratt betydelig til teknologiutvikling, som igjen har ført til styrket eksport av norsk teknologi og økt utvinning på norsk sokkel.

Menon Economics har i 2016/2017 på oppdrag fra Forskningsrådet gjennomført en evaluering av DEMO 2000. Menon Economics har evaluert DEMO 2000s nytteverdi gjennom å vurdere programmets oppnåelse av de definerte hovedmålene:

  • Sikre kontinuerlig teknologiutvikling for utvinning av petroleum på norsk sokkel.

  • Bidra til å opprettholde en konkurransedyktig olje- og gassindustri ved teknologiutviklingen som kvalifiseres gjennom DEMO 2000.

  • Fremme samarbeidet mellom norsk leverandørindustri og petroleumsnæringen.

  • Bidra til en energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi, samt bedre sikkerhetsnivået på norsk sokkel.

  • I tillegg har evalueringen vurdert kommunikasjon og omdømme samt om DEMO 2000 har en utløsende effekt på prosjekter.

Menons konklusjon er at programmet har høy utløsende effekt. Prosjektene som utløses resulterer i et stort antall realiserte teknologier og DEMO 2000 fører til utvikling av teknologi som øker selskapenes konkurranseevne gjennom økte inntekter og reduserte kostnader, og bidrar til at aktørene utvider sine markeder både nasjonalt og internasjonalt. Teknologien som realiseres gir også positive sysselsettingseffekter. DEMO 2000 har en positiv effekt på samarbeidet i bransjen. DEMO 2000 er godt kjent i markedet og har et godt omdømme.

Tilleggsbevilgningene på totalt 150 mill. kroner i 2016 var knyttet til tiltakspakken for økt sysselsetting og har ført til et særdeles aktivt år for DEMO 2000. Lavere aktivitet i olje- og gassindustrien har hatt størst innvirkning på sysselsettingen i Sør- og Vest-Norge. I 2016 gjennomførte programmet to utlysninger og tildelte midler til 37 nye prosjekter. Total tildeling var på 250 mill. kroner, herunder 134 mill. kroner til prosjekter i fylker hvor nedgangen i petroleumsvirksomheten har vært særlig merkbar. Den totale prosjektporteføljen var på 85 prosjekter. Disse fordelte seg på OG21-strategiens fire tematiske områder. Nedgangen i oljeprisen og kravet om økt lønnsomhet og mer effektiv drift har bidratt til økt interesse for DEMO 2000 i norsk leverandørindustri. Programmet mottok i alt 135 søknader og det ble søkt om totalt 815 mill. kroner i prosjektstøtte fra programmet i 2016. Tilsvarende tall for 2015 var 57 søknader om prosjektstøtte på totalt 361 mill. kroner. Det er gjennomført flere søkerseminarer i forbindelse med utlysningene for å øke interessen for programmet.

Kvantifiserbare resultater for 2016:

  • Antall prosjekter: 85

  • Antall søkte patenter: 19

  • Antall nye/forbedrete produkter/prosesser/tjenester: 34

  • Antall metoder/modeller/prototyper: 8

Boks 5.3 Prosjekteksempel DEMO 2000

Et godt eksempel på et prosjekt som vil medføre god sysselsettingseffekt for prosjekteier og samarbeidspartnerne er Demonstration of Automated Drilling Process Control, som ledes av International Research Institute of Stavanger (IRIS), og utføres i samarbeide med blant andre leverandørbedriftene Robotic Drilling Systems AS (RDS) og Sekal AS. Prosjektet skal demonstrere en automatisk boreprosess, inkludert bruk av robotiserte boremaskiner fra RDS og boreprosesskontroll fra Sekal. Sammenstilling av teknologiene vil gi et betydelig steg innen teknologi for boreeffektivitet og gi mulighet for raskere feltutvikling og tryggere og mer kostnadseffektive operasjoner på norsk sokkel. Bevilgningen fra DEMO 2000 til prosjektet utløser betydelige investeringer fra industrideltakerne og sikrer aktivitet for mange medarbeidere hos IRIS, som er en viktig FoU-leverandør, samt hos industripartnerne.

Forskningssentre for petroleumsvirksomhet (PETROSENTER)

Sentrene er inne i en periode med stabil og høy aktivitet. PETROSENTER har bidratt betydelig til økt forskningskapasitet hos forskningsmiljøene og også til forskerrekruttering. 42 PhD og postdoktorstipendiater jobber nå med forskning i de to sentrene. En tredjedel av disse er kvinner. De to sentrene har bidratt til opprettelsen av nye studietilbud på masternivå hos Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø. Resultatindikatorene viser at den vitenskapelige produksjonen er økende. Det er en betydelig brukerfinansiering fra næringslivet i begge sentrene. Begge sentrene er også engasjert i internasjonale aktiviteter, i første rekke mot IEA.

Forskningen i ARCEx representerer et viktig bidrag til ny kunnskap og teknologi for de geologiske ressursene og håndtering av miljørisiko i nordområdene. Resultater fra ARCEx har bidratt til kunnskap om den geologiske utviklingen av Loppahøyden hvor flere olje- og gassfunn har blitt gjort de senere år. ARCEx har og gjennomført to store ekspedisjoner: et forskningstokt til den marginale issonen rundt Svalbard og en feltekspedisjon til Bjørnøya. Innsamlete data gir viktig grunnlag for videre forskning i prosjektet, som også vil ha en bred interesse i andre fagfelt utenfor olje- og gassektor.

National IOR Centre har fortsatt sitt arbeid med å utvikle metodikk og simuleringsverktøy for å kunne forutsi og overvåke hvordan vann, olje og gass beveger seg i reservoarene. Senteret har utført en stor test av polymerinjeksjon som gir en bedre fortrengning av olje i reservoaret. Testene er analysert, og neste fase av en storskalatest er startet opp, blant annet for å finne løsninger på hvorfor polymeren ofte blir brutt ned under injeksjon.

MARINFORSK OG PROOFNY

Utfordringer knyttet til hvordan petroleumsnæringen påvirker marine økosystemer ved operasjonelle og akutte utslipp, avvikling av offshore aktivitet, avfallshåndtering og seismikk dekkes av programmet MARINFORSK. Programmet tildelte midler til prosjekter innen dette temaområdet i 2015 og 2016 og prosjektresultatene vil gi viktige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å avgjøre miljøpåvirkningen av petroleumssektoren til havs. Programmet fulgte i 2015 og 2016 også opp tidligere igangsatte prosjekter under satsingen PROOFNY i det nå avsluttede programmet Havet og kysten. Prosjekter med relevans for olje- og gassektoren ble tildelt om lag 14 mill. kroner i 2016.

PETROSAM 2

Programmet hadde i 2016 totalt ni pågående prosjekter. Programmet har lyst ut midler over alle deler av programplanen i to runder, samt én gang i samarbeid med PETROMAKS 2. Det er blitt oppfordret til tverrfaglighet i prosjektene og relevans for utfordringer petroleumsindustrien står overfor. Fagområdene dekker økonomi, statsvitenskap, antropologi, geografi og sosiologi, med vekt på det første.

Programmet har bidratt til å øke forskningskapasiteten i noen av de involverte miljøene, som i hovedsak kommer fra universitets- og instituttsektoren. Prosjektene kan vise til varierende grad av publiseringsresultater i vitenskapelig forstand, både i skriftlige fagfellevurderte og internasjonale tidsskrifter.

Programperioden til PETROSAM 2 avsluttes i 2018. Programmet vil fases ut som selvstendig program. Prosjekter som fortsatt løper, vil ivaretas av PETROMAKS 2.

Strategisk petroleumsforskning

I 2016 ble 3 mill. kroner benyttet til IODP-kontingent (The International Ocean Discovery Program). Programmet skal legge til rette for internasjonalt samarbeid om avansert forskningsinfrastruktur for vitenskapelige boringer. Oljedirektoratet har fått tilgang på borekjerner og kunnskap om havbunnsgeologi fra ulike havområder og fremmet forslag om vitenskapelig boring i nordområdene spesielt. Videre har det gått 2,5 mill. kroner til sjøfuglprogrammet SEAPOP i regi av Norsk Polarinstitutt og Norsk institutt for naturforskning. SEAPOP har kartlagt sjøfugl i norske farvann, blant annet overvåket bestand og hekkesuksess på 18 arter fra Svalbard i Nord til Vest-Agder i sør. Økt kunnskap om fuglers næringsvalg/diett og bedre metoder for overvåking og logging av fugletrekk er noen av forskningsresultatene. I tillegg er det gitt 1 mill. kroner i støtte til en strategisk satsing på teknologifagene gjennom FRINATEK – Fri prosjektstøtte for matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energisektoren

ENERGIX

I 2016 finansierte ENERGIX 260 prosjekter med til sammen 406 mill. kroner. Videre ble det tildelt nær 500 mill. kroner til 56 nye prosjekter ved tildelingen i desember. Av dette gikk mer enn 200 mill. kroner til 29 prosjekter der næringslivet står som søker og prosjekteier. Gjennom disse prosjektene utløses ytterligere 200 mill. kroner i egenfinansiering fra de deltakende bedriftene. Generelt er ENERGIX et svært næringsrettet program, og om lag 80 prosent av programmets midler går til prosjekter der bedrifter er med. I tillegg settes det hvert år i gang et mindre knippe forskerprosjekter som er viktige for å sikre grunnleggende FoU og kompetansebygging på en del områder som er viktige for utviklingen av energisektoren.

Forskningsrådet (ENERGIX og MAROFF), Enova og Innovasjon Norge utviklet i 2016 et nytt felles virkemiddel, PILOT-E. Det overordnede målet er å få frem nye konkurransedyktige norsk næringer innenfor området miljøvennlig energiteknologi. PILOT-E omfatter hele kjeden fra forskningsaktiviteter til demonstrasjonsfasen, og vil bidra til å forsere høy-risiko utviklingsløp rettet mot nye energiløsninger. Det at søkerne kan komme i dialog med alle deler av virkemiddelapparatet samtidig, er ressurseffektivt og gir større forutsigbarhet for næringslivsaktørene. Første utlysning ble rettet mot utslippsfri sjøtransport. Det ble gjort en omfattende mobilisering med informasjonsmøter hos bransjeaktører som Norsk Industri, NCE Maritime Cleantech og Rederiforbundet. PILOT-E mottok totalt 15 søknader fra konsortier bestående av blant annet 51 små og store bedrifter innen sektoren. Fem konsortier nådde opp i konkurransen og disse har fra 2017 startet opp ambisiøse prosjekter for å realisere ulike konsepter for ferger, hurtigbåter og supplybåter med batteri- og hydrogendrift.

I 2016 ble det gjennomført en underveisevaluering av ENERGIX. Resultatet av brukerundersøkelsen og intervjuer viser at ENERGIX er et program med stor tillit og anseelse hos brukerne. Programmet oppfattes som veldrevet, relevant og ambisiøst når det gjelder strategiske mål. Resultatene av evalueringen underbygger at det er viktig og riktig at ENERGIX er et stort forskningsprogram som dekker et bredt spekter av temaer og virkemidler. Det gir rom for at det jobbes både bredt og langsiktig med mange teknologier og samfunnsmessige endringer som skal bidra til at vi lykkes med den grønne omstillingen. Omverdensanalysen av ENERGIX gjennomført i 2016 viser også at programmet har svært høy addisjonalitet og i stor grad er utløsende for mer forskning og innovasjon innen energisektoren. Resultatene var basert på svar fra over 400 prosjektledere, samarbeidspartnere og deltakere, både i prosjekter som har fått finansiering og avslag.

Kvantifiserbare resultater for 2016:

  • Antall nye/forbedrede produkter/prosesser/tjenester: 31

  • Antall nye metoder/modeller/prototyper: 83

  • Antall nye foretak/nye forretningsområder i eksisterende bedrifter: 13

  • Antall årsverk dr.grad /postdoktor: 60/51

  • Antall avlagte dr.grader: 17

  • Antall publiserte artikler og monografier: 285

Boks 5.4 Prosjekteksempel ENERGIX

Innenfor porteføljen for fornybar energiproduksjon, var det 20 prosjekter innen vannkraft i 2016. Kompetanseprosjektet HydroBalance analyserer behovet for storskala bruk av norsk vannkraft som balansekraft gjennom ulike scenarier frem mot 2050. Resultatene så langt antyder at vannkraft kan dekke en mye større andel av behovet enn tidligere antatt. Prosjektet vurderer hvilke teknologiske løsninger som best møter behovene og undersøker ukjente miljøkonsekvenser for vannreservoarene. I tillegg ser prosjektet nærmere på hvordan europeisk energi- og miljøpolitikk, sosial aksept og konkrete rammebetingelser skaper muligheter og barrierer for norsk vannkraft som balansekraft i de europeiske kraftmarkedene. Prosjektet skal resultere i et bærekraftig veikart for balansekrafttjenester som også tar innover seg usikkerheten frem mot 2050.

Forskningssentre for miljøvennlig energi

Den viktigste hendelsen i 2016 var tildelingen av åtte nye FME-er. Dette var et resultat av en lang og grundig prosess med utlysning og søknadsevaluering. De nye sentrene vil få en årlig bevilgning fra Forskningsrådet på mellom 15 til 25 mill. kroner i inntil åtte år. Det ble opprettet nye sentre på temaene vannkraft, solceller, energisystem, energibruk i industrien, biodrivstoff, nullutslipps byområder, energi til transport og CO2-håndtering. Antallet brukerpartnere som deltar i de åtte nye FME-ene er nesten tredoblet sammenliknet med første runde sentre, og inntrykket er at de har hatt en god innflytelse på sentrene i den viktige etableringsfasen.

De åtte første FME-ene er i sluttfasen og tre sentre hadde sine sluttkonferanser i 2016. Inntrykket er at disse teknologisk rettede sentrene har nådd sine vitenskapelige mål og at brukerpartnerne har hatt god nytte av å delta i arbeidet. I tillegg til finansieringen gjennom selve ordningen, er et stort antall prosjekter – i hovedsak finansiert gjennom ENERGIX- og CLIMIT-programmene – koplet opp mot sentrene. Det har også vært en betydelig oppgradering av laboratorier og vitenskapelig utstyr i tilknytning til sentrene.

De åtte teknologiske sentrene har i 2016 hatt 46 forskningspartnere og 85 brukerpartnere. Den vitenskapelige produksjonen er svært høy og til sammen rapporterer de om totalt nærmere 2000 vitenskapelige publikasjoner. Tilsvarende tall for de tre samfunnsvitenskapelige sentrene er 480. Forskerrekruttering er en viktig oppgave for sentrene. Mer enn 200 doktorgradskandidater har avlagt eller i ferd med å fullføre sin doktorgrad i tilknytning til et FME.

Sentrene har også en viktig oppgave i utdanning av mastergrader. Alle sentrene har internasjonale forskningspartnere som de samarbeider tett med. FME-ene er gjennomgående også svært aktive i Horisont 2020.

Sluttrapportene fra de åtte teknologiske sentrene vil foreligge i løpet av 2017.

Strategisk energiforskning

I 2016 ble det gitt 6,5 mill. kroner i tilskudd over OEDs budsjett til PES2020 – prosjektetableringsstøtte rettet mot EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. PES2020 skal bidra til økt norsk deltakelse i Horisont 2020 ved å avlaste kostnader for norske aktører som søker om støtte fra rammeprogrammet. Ordningen rettet mot forskning og undervisning innenfor energirett ved Universitetet i Oslo ble videreført med en støtte på 1,5 mill. kroner i 2016. Programmet har som hovedmål kompetansebygging og forskning innenfor alle rettsspørsmål med tilknytning til energisektoren, dvs. offentligrettslige, privatrettslige og EØS-rettslige spørsmål, og med hovedfokus på regulering av kraftmarkedet.

Post 70 Tilskudd til Nordisk energiforskning

Bevilgningen skal dekke Norges andel av finansieringen av Nordisk energiforskning som finansieres i fellesskap av de nordiske landene etter en fastsatt fordelingsnøkkel basert på landenes bruttonasjonalprodukt.

Nordisk energiforskning har som formål å fremme nordisk samarbeid på energiforskningsområdet. Institusjonen skal støtte forskning og kunnskapsutvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Dermed kan virksomheten skape nordisk merverdi utover de rent faglige resultatene.

Det foreslås en bevilgning på 11,3 mill. kroner som er et anslag for det norske bidraget.

Resultatrapport 2016

Den andre utgaven av Nordic Energy Technology Perspectives (NETP) ble lansert i alle de nordiske hovedstedene i mai og juni 2016. Denne publikasjonen er et resultat av et samarbeid mellom Nordisk energiforskning, flere nordiske forskningsinstitusjoner og det internasjonale energibyrået.

I 2016 har Nordisk energiforskning startet arbeidet med å følge opp analysene fra NETP. Dette arbeidet har blant annet omfattet analyser for klimavennlig, forsyningssikker og kostnadseffektiv energiproduksjon i tynt befolkede områder som er relevant for Norden. Nordisk energiforskning har også gjennomført en studie om økt bruk av klimavennlig biodrivstoff til luftfart.

NEF videreførte også arbeidet med å følge opp de tre Nordic Flagship Projects som ble satt i gang i 2015. Disse tre fireårige forskningsprosjektene handler om temaer innen økt integrering av fornybar energi i kraftsystemet, reduserte utslipp i transportsektoren og økende bruk av biomasse i elforsyningen.

Post 72 Tilskudd til Norwegian Energy Partners

Bevilgningen skal dekke et øremerket tilskudd til Norwegian Energy Partners (Norwep) som skal benyttes til drift av stiftelsens samlede virksomhet i 2018.

Norwep er en videreføring av stiftelsen INTSOK som etter vedtektsendring endret navn fra 1. januar 2017. Mandatet ble samtidig utvidet til også å omfatte energirelaterte tjenester som tidligere ble dekket av foreningen INTPOW. Synergiene ved sammenslåingen vil bidra til å styrke næringenes konkurransekraft, og dermed også sysselsetting og verdiskaping for leverandørbedriftene i Norge som jobber internasjonalt. Energi Norge, Statkraft og LO ble med som medinnskytere fra 1. januar 2017, i tillegg til de opprinnelige stifterne.

Det foreslås en bevilgning på 34 mill. kroner.

Mål og aktiviteter

Norwep skal styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskapning og sysselsetting i energirelaterte virksomheter ved å tilrettelegge for fokusert internasjonal forretningsutvikling. Dette vil skje i et nært samarbeid mellom myndigheter og næringen.

Norwep skal blant annet arbeide for:

  • Å opprettholde den sterke posisjonen norsk leverandørindustri har innenfor olje- og gassbransjen, og styrke norsk leverandørindustri sin posisjon innen fornybar energi.

  • At norske virksomheter innenfor energirelaterte næringer tar en økende andel av det sterkt voksende markedet globalt.

  • Å bidra til både vekst og risikospredning ved å utnytte eksisterende kompetanser og styrker på tvers av flere bransjer, og dermed oppnå en bedre integrering av energirelaterte virksomheter i Norge.

  • At norske virksomheter bidrar til å utvikle og levere bærekraftige energiløsninger globalt.

Norwep skal i 2018 fortsette integrasjonsprosessen gjennom å videreutvikle organisasjonen og kompetansen. Innen teknologiområdene vil Norwegian Energy Partners i 2018 øke innsatsen innen fornybar energi samtidig som aktiviteten innen olje og gass videreføres på tidligere nivå.

Den digitale revolusjonen vil endre måten det jobbes på, måten vi utnytter informasjon og måten vi samhandler på. Implementering av digital teknologi blir et nytt satsingsområde i Norwegian Energy Partners i årene som kommer.

Blant de prioriterte markedene i 2018 for petroleumsnæringen er Australia, Brasil, De Forente arabiske Emirater, Iran, Canada, Sør-Korea, Malaysia, Mexico, Storbritannia, USA og Kina. I tillegg vil internasjonale ingeniørsentre være viktige: I Houston, London, Haag, Paris, Milano og Kuala Lumpur tas det beslutninger og gjøres ingeniørarbeid på prosjekter som blant annet skal til norsk sokkel. Prioriteringene vurderes fortløpende i tråd med markedsutviklingen.

Mulighetene for vekst i norsk fornybarnæring er hovedsakelig i det internasjonale markedet. Norwegian Energy Partners vil arbeide i Norge med å motivere og forberede norske selskaper på internasjonal ekspansjon og med å koble norske aktører med kunder og samarbeidspartnere. Spesielt kan dette være interessant for selskaper innenfor tradisjonell olje- og gassvirksomhet der det kan åpne seg nye muligheter innenfor offshore vind.

Norske aktører har i dag en forholdsvis liten andel av det sterkt voksende internasjonale markedet innenfor fornybar energi. Gjennom systematisk arbeid med leverandører, konsulenter og utviklere er det potensiale for å øke denne andelen betydelig.

Fornybarnæringen er mer sammensatt når det gjelder markeder og teknologier. Innsatsen innen fornybar energi/kraftsektoren vil ha hovedvekt på vannkraft, offshore vind og muliggjørende teknologier/kraftsystemer som naturlig hører til. For vannkraft vil fokus i utgangspunktet rette seg mot Uganda/Rwanda, Colombia og sørøst-Europa/Georgia. For vindkraft er nordsjøområdet det viktigste markedet offshore, og utover dette vil markedet kartlegges for fremtidige behov, geografisk og på prosjektnivå. Innen solenergi er Kina, USA og Japan viktige markeder i tillegg til utviklingsregioner.

Det er flere barrierer som hindrer norske selskaper i å ekspandere internasjonalt. Dette gjelder manglende klyngesamarbeid og nettverk, samt manglende internasjonaliseringskompetanse, risikoforståelse og ressurser. Norwep tilbyr derfor rådgiving til medlemmene innenfor disse områdene, også knyttet til antikorrupsjon. Små og mellomstore bedrifter har mindre ressurser til å bruke på aktiviteter i internasjonale markeder. Ved å i større grad opptre samlet får disse også lettere tilgang til myndigheter og kunder.

Fra departementets side ser en også et generelt behov for å få til en mer målrettet bruk av de samlede ressursene i det norske virkemiddelapparatet på myndighetsnivå. Dette vil en jobbe videre for sammen med Norwep, da det er viktig at den spesialiserte virkemiddelaktøren for energinæringene gis anledning til å samarbeide sømløst med andre aktører.

Etter sammenslåingen blir det jobbet konkret med prosjekter som kan medføre at selskaper som tradisjonelt har vært orientert mot olje- og gassvirksomhet nå også kan kartlegge mulighetene i det voksende internasjonale markedet for fornybar energi. Særlig innenfor offshore vind er det stor interesse fra leverandører til petroleumssektoren. Norwep ønsker også å utforske nye teknologiområder der kompetanse fra både fornybar- og petroleumsnæringen kan utnyttes.

Kartlegging av eksisterende kompetanse blir sentralt, og en styrking av dialogen med øvrig virkemiddelapparat og aktører må gjøres slik at det blir en tydelig rolleavklaring som gir en mest mulig effektiv arbeidsdeling.

Resultatrapport 2016

Norwegian Energy Partners er et resultat av sammenslåingen av INTSOK og INTPOW som trådte i kraft fra 1. januar 2017. INTSOK og INTPOW hadde et samlet positivt årsresultat på om lag 6 mill. kroner i 2016, som gir en samlet annen egenkapital for Norwegian Energy Partners på om lag 13 mill. kroner per 1. januar 2017.

INTSOK

INTSOK hadde 207 partnere ved utgangen av 2016, en nedgang på 28 fra 2015. Dette har sammenheng med den svært utfordrende markedssituasjonen og den finansielle situasjonen bransjen står oppe i, samt fusjoner og oppkjøp av norske leverandører.

INTSOK har også i 2016 organisert et stort omfang av kunde- og nettverksmøter, seminarer, arbeidsverksteder og delegasjonsreiser i prioriterte markeder. Dette har fremmet norsk petroleumsrettet industri, spesifikke produkter, teknologi og kompetanse inkludert for små- og mellomstore bedrifter.

INTSOK fokuserte på de viktigste markedene Australia, Angola, Brasil, Canada, Sørøst-Asia, Midtøsten, Storbritannia og USA (Mexicogolfen), samt ingeniørsenterne i Houston, London, Paris, Haag og Milano. INTSOKs lokale rådgivere er etablert i mange petroleumsprovinser og har innsikt og erfaring om lokale forretningsmessige og kulturelle forhold. I 2016 hadde INTSOK 16 lokale rådgivere i ulike petroleumsprovinser. Disse rådgiverne tilførte INTSOKs partnere betydelig lokal kompetanse. Gjennom rådgivningsmøter med partnerne og konsulentoppdrag ble INTSOK-partnernes posisjon i de aktuelle markedene styrket.

INTSOK videreførte og styrket innsatsen for å posisjonere norsk leverandørindustri i en krevende markedssituasjon som følge av lave oljepriser. Et konkret prosjekt har vært å se på markedsmuligheter og forretningsutvikling innen norsk arktisk offshore, maritim og petroleumsrelatert teknologi og kompetanse for å kommersialisere teknologi. I tillegg har INTSOK videreført prosjektet om globale innkjøpsprosesser i internasjonale oljeselskaper for å bistå leverandører til å kvalifisere seg som underleverandører for eksempel til verft i Sørøst-Asia.

INTSOK har også utviklet nye og reviderte kataloger som skal bidra til partnernes suksess i utvalgte markeder og presentere deres kompetanse internasjonalt.

I tillegg til de løpende aktivitetene har det blitt videreutviklet rutiner og veiledning for å håndtere korrupsjonsrisiko for partnerbedrifter. INTSOK spilte også en viktig rolle i å planlegge og gjennomføre seminarer og aktiviteter i forbindelse med statsbesøk og politiske besøk til utlandet. Sammenslåingsprosessen med INTPOW, som ledet til Norwegian Energy Partners fra 1. januar 2017, har krevd mye arbeid for både styret og administrasjonen.

INTPOW

INTPOW hadde 28 medlemmer ved utgangen av 2016, en netto økning på tre medlemmer fra 2015.

INTPOW gjennomførte faste aktiviteter knyttet til nettverksbygging, internasjonal promotering av kompetansen til den norske fornybarnæringen og gjennomførte myndighetsdialoger i ulike markeder. Viktige områder har vært å bygge internasjonaliseringskompetanse i næringen, spre markedsinformasjon samt å gi råd til medlemmene om utfordringer og muligheter knyttet til ulike markeder.

I 2016 var INTPOW engasjert i aktiviteter rettet mot flere markeder, blant annet Laos, India, Storbritannia, Canada og land i tilknytning til nordsjøbassenget. Aktivitetene rettet seg mot ulike fornybarteknologier og spesielt mot vannkraft, offshore vind og sol, samt tilhørende kraftmarkedssystemer.

Gjennom året ble det gitt råd til enkeltbedrifter og avholdt flere arrangementer rettet mot kompetansebygging og nettverksetablering. INTPOW har hatt en viktig rolle i å planlegge og gjennomføre fornybarseminarer/-aktiviteter i forbindelse med statsbesøk og politiske besøk til utlandet.

INTPOW har også arbeidet med å etablere et mobiliseringsnettverk for fornybar energi inn mot EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. I tillegg har de deltatt i arbeidsgrupper som Forum for Grønn Vekst og i FME-ene Cedren og Censes.

Som for INTSOK har sammenslåingsprosessen, som ledet til Norwegian Energy Partners fra 1. januar 2017, krevd mye arbeid og ledelsesoppmerksomhet for både styret og administrasjonen.

Programkategori 18.40 CO2-håndtering

Utviklingstrekk

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk som bidrar til en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050. CO2-håndtering kan bidra til at verden når målene i Parisavtalen. FNs klimapanel har vist at det kan bli mer enn dobbelt så dyrt å nå togradersmålet dersom CO2-håndtering ikke tas i bruk i store deler av verden. Ved utgangen av 2016 var det, ifølge Det Globale CCS-instituttet, 15 storskala CCS-prosjekter i drift globalt, med en samlet fangstkapasitet på nesten 30 millioner tonn CO2 i året. Ni av disse er i USA, og elleve bruker CO2 til økt oljeutvinning. Til sammenligning var det i 2010 under ti store CCS-prosjekter i drift.

CO2-håndtering er ett av fem prioriterte innsatsområder i den norske klimapolitikken. Det overordnede målet er å bidra til at CO2-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Regjeringens arbeid med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensial. For å nå målet er det nødvendig med teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner, blant annet gjennom utbygging av fullskala demonstrasjonsanlegg.

Regjeringen presenterte sin strategi for arbeidet med CO2-håndtering i Prop. 1 S (2014–2015) for Olje- og energidepartementet. Tiltakene i strategien omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeidet med å realisere fullskalaprosjekt med spredningspotensial. Fullskala anlegg omfatter fangst, transport og lagring eller alternativ bruk hvor CO2 permanent bindes og ikke slippes ut til atmosfæren. Strategien omfatter også internasjonalt arbeid for å fremme CO2-håndtering.

CO2-håndtering er fortsatt for kostbart, og de globale prisene på utslipp for lave, til at industrien vil implementere slike løsninger uten betydelig støtte. Det er fortsatt behov for oppskalering og utprøving av teknologier. Nye prosjekter vil gi erfaring med bygging og drift av integrerte anlegg og infrastruktur for fangst, transport og lagring av CO2 som kan bidra til læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter. CO2-håndtering kan bli et klimatiltak av betydning først når mange anlegg over hele verden tar det i bruk.

Fullskala CO2-håndtering i Norge er utredet og fulgt opp gjennom flere studier, blant annet idéstudien fra 2015 og mulighetsstudien fra 2016. Mulighetsstudien konkluderte med at det er teknisk mulig å realisere en kjede av fangst, transport og lagring av CO2 i Norge.

Basert på resultatene fra mulighetsstudien ble planleggingsarbeidet besluttet videreført, jf. Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2016–2017). Gassnova har tildelt kontrakter for konseptstudier med opsjon på forprosjektering for CO2-fangst og -lagring. Tre industriaktører, Norcem, Yara og Klemetsrudanlegget leverer sine konseptstudier høsten 2017. Gassco har tildelt kontrakter for konseptstudier av skipstransport av CO2 til Larvik Shipping og Brevik Engineering. Disse studiene vil også være ferdigstilt høsten 2017. Statoil har blitt tildelt kontrakt for konseptstudier av CO2-lager. Konseptvalg for lagerdelen av prosjektet er planlagt sommeren 2018.

Konseptstudiene vil blant annet gi oppdaterte kostnadsestimater for fangst og transport av CO2, bedre forståelse av risikoen i de ulike prosjektene og dermed også et overordnet bilde av statens kostnader og risiko. Samtidig jobber selskapene, Gassnova og Olje- og energidepartementet med å utrede nyttesiden av prosjektet. Prosjektets hovedformål er å bidra til læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende CO2-håndteringsprosjekter. Det vil dermed komme ny informasjon om både kostnader og nytte ved et fullskala CO2-håndteringsprosjekt i Norge i konseptstudiene. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Regjeringen vil her gi en vurdering av industriaktørenes bidrag og insentiver til kostnadsreduksjoner, statens samlede kostnader og risiko samt potensialet for kostnadsreduksjoner og teknologispredning til prosjekter internasjonalt.

Hovedmål for arbeidet med CO2-håndtering

Det overordnede målet er å bidra til at CO2-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer.

Regjeringen presenterte sin strategi for arbeidet med CO2-håndtering i Prop. 1 S (2014–2015) Olje- og energidepartementet. Tiltakene i strategien omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeid med å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg med et spredningspotensial. Fullskala demonstrasjonsanlegg omfatter fangst, transport, lagring og alternativ bruk av CO2. Strategien omfatter også internasjonalt arbeid for å fremme CO2-håndtering.

Olje- og energidepartementet har et ansvar for å bidra til at det overordnede målet nås. Viktige roller og oppgaver er tildelt Norges forskningsråd og Gassnova SF som har som oppgave å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO2-håndtering.

Olje- og energidepartementets mål og oppgaver

Olje- og energidepartementet skal legge til rette for utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring eller alternativ bruk av CO2 som reduserer utslippene av klimagasser og som får bred anvendelse.

Med bakgrunn i regjeringens strategi for CO2-håndtering vil departementet bidra til gjennomføring av tiltak som reduserer kostnader og teknisk og økonomisk risiko knyttet til CO2-fangst og -lagring. Videre vil departementet legge til rette for en effektiv og helhetlig regulering av virksomheten.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Oppfølgingen av fullskala CO2-håndtering vil være en sentral del av departementets arbeid i 2018.

Oppfølging av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 685, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Heikki Eidsvoll Holmås, Kirsti Bergstø og Siv Elin Hansen om oppfølging av klimaavtalen fra Paris frem mot 2020, jf. Dokument 8:50 S (2015–2016) og Innst. 275 S (2015–2016).

Vedtaket ble fulgt opp i Olje og energidepartementets Prop. 1 S (2016–2017). Det vises også til omtale av regjeringens arbeid med fullskala CO2-håndtering i statsbudsjettet for 2018.

Regjeringen arbeider målrettet for å utforske mulighetene for å realisere et fullskalaprosjekt for CO2-håndtering i Norge. Arbeidet tar utgangspunkt i regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering som ble lagt fram i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S og behandlet av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. I strategien er ikke realisering av fullskalaambisjonen knyttet til oppfyllelse av norske klimamål i 2020. Hovedformålet for arbeidet med fullskala CO2-håndtering er å bidra til læring og kostnadsreduksjoner slik at CO2-håndtering kan bli tatt i bruk i Europa og i verden for øvrig.

Det pågår nå konseptstudier for fangst, transport og lagring av CO2. For at dette skal bli et vellykket prosjekt er man blant annet avhengig av at industriaktørene er interessert i å delta og at man følger beste praksis for prosjektutvikling fra industrien slik at man har best mulig kontroll på kostnader og risiko. Det vil derfor ikke være mulig å realisere prosjektet innen 2020. Dersom arbeidet skulle forsøkes framskyndet risikerer man å sette i gang et prosjekt uten tilstrekkelig kontroll på kostnader, risiko og tidsplan.

Med bakgrunn i ovennevnte beskrivelse er det ikke mulig å følge opp Stortingets vedtak. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Regjeringen vil her vurdere industriaktørenes bidrag og insentiver til kostnadsreduksjoner, statens samlede kostnader og risiko samt potensialet for kostnadsreduksjoner og teknologispredning til fullskalaprosjekter internasjonalt.

Vedtak nr. 108, punkt 24, 5. desember 2016

«Komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2017 med de nødvendige bevilgninger og fullmakter for å kunne sikre rask videre fremdrift i CCS-prosjektet etter at konseptvalg er tatt høsten 2017.»

Dokumentet som ligger til grunn for saken er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett for 2017.

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017, jf. omtale under Olje- og energidepartementet, Andre saker, CO2-håndtering. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 401 S (2016–2017).

Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2016

Departementet har i 2016 fulgt opp regjeringens strategi for arbeidet med CO2-håndtering slik den er presentert i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2014–2015).

Departementet har ivaretatt eieroppfølging av Gassnova SF, herunder foretakets forvaltning av statens eierinteresser i teknologisenteret på Mongstad. Departementet har også hatt tett dialog med foretaket om oppfølgingen av arbeidet med å studere aktuelle prosjekter for fullskala CO2-håndtering i Norge.

Olje- og energidepartementet fullførte sommeren 2016 mulighetsstudiearbeidet. Formålet med mulighetsstudiene var å dokumentere kostnadene ved en samlet CO2-håndteringskjede og at minst én samlet CO2-håndteringskjede er teknisk gjennomførbar. Arbeidet med mulighetsstudiene ble ledet av Olje- og energidepartementet, med bistand fra Gassnova og Gassco. Gassnova hadde ansvaret for å gjennomføre mulighetsstudier av CO2-fangst og CO2-lager samt bistå departementet med nødvendige ressurser for koordinering og styring av prosjektet. Gassco hadde ansvaret for gjennomføring av transportdelen av mulighetsstudiearbeidet.

Tre industriaktører gjennomførte CO2-fangststudier; Norcem i Brevik, Yara på Herøya og Klemetsrudanlegget i Oslo. Gassco gjennomførte en studie av skipstransport av fanget CO2 mellom utslippslokasjon og lagerlokasjon. Statoil ASA gjennomførte en studie av CO2-lagring ved tre ulike lokasjoner på norsk kontinentalsokkel. Resultatene fra studiene viser at det er teknisk mulig å realisere en CO2-håndteringskjede i Norge.

Arbeidet ble besluttet videreført til konseptstudier. Dette arbeidet startet opp høsten 2016.

Som en del av forberedelsene til en framtidig CO2-håndteringskjede har departementet, i samarbeid med Gassnova, arbeidet med insentiver og rammevilkår i utbyggings- og driftsfasen.

Arbeidet med et fullskala CO2-håndteringsprosjekt er underlagt statens ordning med ekstern kvalitetssikring. I 2016 ble departementets arbeid med en konseptvalgutredning (KVU) ferdigstilt. Denne var så gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS1). KS1-rapporten ble lagt fram høsten 2016. Kvalitetssikrer er tydelig på at det er nødvendig å arbeide godt med nyttesiden av prosjektet.

Olje- og energidepartementet har også i 2016 deltatt som observatører i programstyret for CLIMIT, som er Norges forskningsråds og Gassnovas felles program for forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndteringsteknologier.

Departementet har sammen med Utenriksdepartementet og relevante utenriksstasjoner fulgt opp handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av fangst og lagring av CO2 internasjonalt. I handlingsplanen er blant annet Kina og det sørlige Afrika prioritert, siden dette er viktige land med en særskilt innsats innen CO2-håndtering.

Departementet samarbeider tett med en rekke land gjennom internasjonale fora for å fremme fangst og lagring av CO2. Dette gjelder blant annet The North Sea Basin Task Force, som er et samarbeidsforum der myndigheter og industri fra Norge, Storbritannia, Nederland, Tyskland og Flandern deltar. Forumet arbeider for felles prinsipper for sikker transport og lagring av CO2 i Nordsjøbassenget. I 2016 prioriterte dette forumet arbeidet med å legge til rette for såkalte «Projects of Common Interests». Dette har i 2017 bidratt til at Europakommisjonen har mottatt fire søknader om støtte til slike prosjekter hvorav ett er norsk. En avgjørelse på disse søknadene forventes i 2018. Et annet sentralt multilateralt samarbeidsorgan er Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF), der Norge samarbeider med en rekke sentrale land, herunder USA, Canada, Australia og Saudi-Arabia, for å fremme CO2-håndtering. I forbindelse med klimaforhandlingene i Paris i desember 2015 (COP21), sluttet Norge seg til «Mission Innovation». Her arbeides det blant annet med å styrke den internasjonale forskningen på CO2-håndtering.

Videre samarbeider Norge tett med EU og deltar i en rekke av EUs organ og fora rettet mot blant annet utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO2 i tillegg til generelt å fremme CO2-håndtering som et klimatiltak. Sammen med Forskningsrådet arbeider departementet for å få større oppmerksomhet om forskning, utvikling og demonstrasjon av nye teknologier for CO2-håndtering, blant annet i forbindelse med utlysningsrundene i Horisont 2020. Departementet har også deltatt i ledelsen av en arbeidsgruppe for CO2-håndtering innenfor arbeidet i SET-planen (EUs Strategic Energy Technology Plan) og myndighetsgruppa for Zero Emission Platform.

Departementet har sammen med blant annet Gassnova og Norges forskningsråd fulgt opp samarbeidsavtalen om forskning og teknologiutvikling mellom Olje- og energidepartementet og Det amerikanske energidepartementet (DOE). Det har blitt gjennomført bilaterale møter for å stimulere til flere samarbeidsprosjekter innenfor CO2-håndtering mellom forskningsaktører og industri i begge land.

Gassnova SF

Gassnova er et statsforetak som på vegne av staten ivaretar statens interesser knyttet til CO2-håndtering. Foretaket er lokalisert i Porsgrunn og hadde 37 årsverk i 2016.

Mål og oppgaver

Gassnovas hovedmål er å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO2-håndtering.

CLIMIT-Demo

Gassnova skal gjennom sitt ansvar for demonstrasjonsdelen av CLIMIT gi økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering som bidrar til:

  • utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO2-håndtering

  • utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med kommersielt og internasjonalt potensial.

Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM) skal bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO2-fangst globalt. Teknologisenteret har som mål å skape en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO2-fangst og bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO2-fangst kan reduseres.

Gassnova skal:

  • legge til rette for at statens deltakelse i teknologisenteret kan nyttiggjøres best mulig blant annet gjennom kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko ved fullskala CO2-fangst kan reduseres

  • legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen ved at nye samarbeidspartnere knytter seg til teknologisenteret for å teste alternative teknologier.

Fullskala CO2-håndtering

Gassnova vil være ansvarlig for å følge opp pågående prosjektaktiviteter herunder Statoils konseptstudie av CO2-lager. Gassnova vil også følge opp konklusjonene fra det helhetlige framlegget om fullskala CO2-håndtering.

Resultatrapport 2016

Gassnova SF hadde et positivt årsresultat på om lag 9,2 mill. kroner i 2016. Annen egenkapital var om lag 38,8 mill. kroner per 31. desember 2016.

På oppdrag fra Olje- og energidepartementet leverte Gassnova to evalueringsrapporter av TCM i 2016. Disse rapportene ble brukt i arbeidet med beslutningsgrunnlag for videre drift av TCM etter at deltakeravtalen utløper august 2017. Gassnova ble, sammen med Statoil og Shell, enige om rammene for videre forhandling om videreføring av teknologisenteret i tre nye år. Gassnova har fulgt opp forhandlingene etter at føringer ble gitt i Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2016–2017).

Gassnova har arbeidet med å rekruttere nye industrielle eiere til TCM og nye brukere til aminanlegget ved TCM.

I 2016 hadde Gassnova ansvaret for å gjennomføre mulighetsstudier av CO2-fangst og CO2-lager samt bistå departementet med nødvendige ressurser for koordinering og styring av prosjektet, jf. Olje- og energidepartementets resultatrapport for 2016. Resultatene fra mulighetsstudien ble lagt fram sommeren 2016. Prosjektet ble besluttet videreført og Gassnova har fått i oppdrag av Olje- og energidepartementet å gjennomføre konsept- og forprosjekteringsstudier for fullskala CO2-håndtering i Norge. Gassnova forberedte disse studiene høsten 2016.

Gassnova startet også opp arbeidet med å identifisere og synliggjøre gevinster ved å realisere et nytt fullskala CO2-håndteringsprosjekt i Norge.

Kap. 1840 CO2-håndtering

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 72

38 991

4 665

4 500

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

239 600

199 236

182 500

70

Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 72

160 324

436 619

107 000

71

Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

1 587 547

617 000

195 000

72

Fullskala CO2-håndtering, kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 70

20 000

74

Tilskudd til Gassco AS, kan overføres

14 425

30 000

Sum kap. 1840

2 040 887

1 287 520

509 000

Vedrørende 2017

Ved Stortingets vedtak av 21. juni 2017 ble post 96 Aksjer bevilget med 2 mill. kroner, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017).

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 72

Bevilgningen skal dekke utgifter til ekstern bistand, blant annet til juridiske og organisatoriske problemstillinger, statsstøtteregelverk, prosjektstyring og kvalitetssikring i forbindelse med statens engasjement i CO2-håndteringsprosjektene. Dette inkluderer bistand til å gjennomføre arbeidet med konseptstudier av fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge, jf. nærmere omtale under kap. 1840, post 72.

Det foreslås en bevilgning på 4,5 mill. kroner.

Post 50 Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

Bevilgningen skal dekke overføring til Norges forskningsråd som forvalter midlene til CLIMIT-FoU og overføring til Fond for CO2-håndtering som finansierer CLIMIT-demo. Gassnova SF er ansvarlig for forvaltningen av midlene fra Fond for CO2-håndtering som også finansierer videreutvikling av Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM).

Det foreslås en bevilgning på 182,5 mill. kroner. Bevilgninger til administrasjon og drift av Norges forskningsråds virksomhet og forskningsprogrammer mv. foreslås samlet på kap. 285 Norges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader under Kunnskapsdepartementets budsjett fra og med 2018, jf. omtale under kap. 1830. På denne bakgrunn foreslås det å flytte 7,5 mill. kroner fra kap. 1840, post 50 til kap. 285, post 55. Midlene som overføres er utgifter knyttet til drift, forvaltning av forskningsmidler, kommunikasjon og formidling, rådgivning, evalueringer og rapporter og annen særlig tjenesteyting.

CLIMIT-programmet

CLIMIT er et program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering, herunder vurdering av barrierer og insentiver knyttet til relevant teknologiutvikling og implementering. Programmet omfatter Norges forskningsråds støtte til forskning og utvikling (FoU-delen) og Gassnova SFs støtte til utvikling og demonstrasjon (demo-delen). Gassnova har koordineringsansvar for sekretariatsfunksjonen som ivaretas i fellesskap mellom Gassnova og Norges forskningsråd. Programstyret, oppnevnt av Olje- og energidepartementet, har som oppgave å vedta programplan, utlysningstekster og gi tilsagn om tilskudd etter innstilling fra Gassnova og Norges forskningsråd.

Mål for programmet

CLIMIT har som hovedmål å bidra til å utvikle teknologi og løsninger for CO2-håndtering. Programmet skal gjennom støtte til prosjekter i hele kjeden fra forskning til demonstrasjon bidra til utvikling av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO2-håndtering. Samtidig skal CLIMIT bidra til utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med internasjonalt potensial.

Innsatsen i programmet skal være rettet mot teknologiutvikling. Det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri. Programmet henvender seg til norske bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler, gjerne i samarbeid med internasjonale bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til å påskynde kommersialisering av CO2-håndtering. En mindre del av CLIMITs portefølje settes av til samfunnsfaglig forskning. Vurderingene skal være forankret i arbeidet med å fremme utvikling, demonstrasjon og implementering av CO2-håndtering.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

CLIMIT skal støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger for:

  • CO2-fangst før, under eller etter kraftproduksjonen og i industrielle prosesser

  • kompresjon eller annen håndtering av CO2

  • transport av CO2

  • langtidslagring av CO2 i form av injeksjon og deponering

  • bruk av CO2 som medfører langtidslagring

Kriterier som tillegges vekt i søknadsbehandlingen er kommersielt potensial, faglig grunnlag, støttens utløsende effekt og verdiskaping i Norge. Norges forskningsråd og Gassnova er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølgingen av programmet innenfor henholdsvis CLIMIT-FoU og CLIMIT-demo. Tilskuddsordningene kunngjøres på programmets hjemmeside climit.no, via Gassnovas hjemmeside gassnova.no og via Norges forskningsråds hjemmeside forskningsradet.no.

Resultatrapport 2016

CLIMIT-programmet har i senere år blitt stadig viktigere i realiseringen av fullskala CO2-håndtering, blant annet som følge av støtte til prosjekter innen CO2-fangst, transport, lagring og internasjonalt samarbeid. Dette gjelder både forskningsaktiviteter under CLIMIT-FoU og testing gjennom CLIMIT-demo.

Forskning og utvikling

Forskning i forbindelse med CLIMIT-FoU har vært viktig for teknologi som er valgt i forbindelse med fullskalaprosjekter som nå vurderes, herunder blant annet Akers fangstteknologi.

Innenfor framtidige fangst teknologier er det knyttet betydelig forskning knyttet til membraner. Et prosjekt ved Universitet i Oslo studerer metoder som kan bidra til at keramiske membraner kan reparere seg selv. Dersom de lykkes med dette, vil det løse utfordringer ved holdbarheten for keramiske membraner. Keramiske membraner kan benyttes både til oksygen- og hydrogenseparasjon.

I et annet prosjekt studerer SINTEF Materialer og kjemi forbedrede Pd-membraner. Dette prosjektet kan bidra til at fangstteknologien som Hydrogen Men-Tech AS utvikler på Tjeldbergodden, blir enda mer effektiv.

IFE studerer utfordringer med korrosjon i forbindelse transport av CO2. Prosjektet har som mål å bestemme driftsvinduet for CO2 med mindre mengder forurensinger for å unngå korrosjon.

Ved Uni Research har norske forskere sett på hvor gode simuleringsmodellene er til å avdekke hva som skjer før CO2 er injisert. Lærdommen fra dette prosjektet brukes nå i fullskalaprosjektet.

CO2-fangst

Norcem har testet av etterforbrenningsteknologier på røykgass fra sementindustri. I 2016 fikk også Norcem med partnerne Aker Solutions og Norsk Energi støtte fra CLIMIT-demo til testing og vurdering av teknologi for varmegjenvinning for å kunne utnytte overskuddsvarme til å dekke energibehovet i desorberen i et CO2-fangstanlegg. Prosjektet støtter opp under statens fullskala demonstrasjonsprosjekt og er viktig for å redusere risiko rundt Norcems varmegjenvinningskonsept.

Utvikling av NTNUs membranteknologi er støttet gjennom flere CLIMIT-prosjekter. Gjennom samarbeid mellom NTNU og Air Products er membranene testet på Norcems sementfabrikk i Brevik med støtte fra CLIMIT-Demo. Høsten 2016 signerte NTNU og Air Products en eksklusiv lisensavtale. Air Products avdeling i Kristiansand skal ta membranene videre mot kommersialisering.

CO2-transport

Prosjektet CO2SafeArrest er et samarbeid mellom DNV GL og australske Energy Pipelines CRC som støttes av CLIMIT-demo. CO2-rørledninger risikerer løpende brudd som følge av faseovergang under dekompresjon. Prosjektet skal utvikle kunnskap som kan bidra til at CO2-rørledninger kan dimensjoneres med mindre marginer enn dagens praksis, noe som vil kunne gi store kostnadsreduksjoner. Prosjektet finansieres både av Norge og Australia.

CO2-lagring

Aker Solutions avsluttet i 2016 et prosjekt som har vurdert om det er gjennomførbart å bygge ut et CO2-EOR-prosjekt ved hjelp av havbunnsteknologi. Målsettingen med teknologien er å flytte kompresjonsarbeid og CO2-separasjon ned på havbunnen for å unngå kostbar ombygging av produksjonsplattformer. Fullskala satsing i Norge øker sannsynligheten for at det blir CO2 tilgjengelig i mengder som kan muliggjøre CO2-EOR på norsk sokkel. Dette motiverer teknologiutvikling hos leverandører og brukere av teknologi. Utviklingsarbeid er også motivert av muligheter for internasjonal anvendelse av denne teknologien.

Internasjonalt samarbeid

CLIMIT har fokus på internasjonalt samarbeid. De siste par årene har det gjennom flere prosjekter vært fruktbart bilateralt samarbeid mellom norske aktører og aktører fra USA, Canada, EU og Australia.

Et godt eksempel er samarbeidet mellom amerikanske ION Engineering og SINTEF, der det er utviklet et nettbasert analyseutstyr. SINTEF har gjennom prosjektet fått styrket sin infrastruktur og sitt tjenestekonsept samtidig som aktiviteter i prosjektet har vært viktige i forbindelse med testing av ION Engineerings solvent på TCM i 2016.

Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

Det foreslås ikke ny særskilt bevilgning til investeringer ved Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad i 2018.

Resultatrapport 2016

Det er investert i mindre modifikasjoner av anlegget som har gjort anlegget bedre tilpasset formålet. Videre er det blitt gjennomført et prosessmodifikasjonsprosjekt (MIST-prosjektet) som har hatt som mål å hindre tåkedannelse og dermed høyere aminutslipp når det fanges CO2 fra røykgass fra raffineriet.

Post 70 Administrasjon, Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 72

Bevilgningen skal dekke utgifter til Gassnovas administrasjon, ivaretakelse av oppdrag og statens interesser knyttet til CO2-håndtering, herunder ivaretakelse av statens eierandel i Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad.

Det foreslås en bevilgning på 107 mill. kroner og en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak VII.

Post 71 Tilskudd til Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad

Bevilgningen skal dekke statens andel av driftsutgiftene ved Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Dette omfatter utgifter til TCM Operations DA som står for driften av testanleggene, hvor staten har en eierandel på 77,5 prosent. De øvrige eierne i driftsselskapet er Statoil, Shell og Total med 7,5 prosent eierandel hver. Gassnova SF ivaretar statens eierandel i TCM Operations DA. Videre omfatter det utgifter til TCM Assets AS, et datterselskap av Gassnova SF, som står som eier anleggene ved teknologisenteret og betaler den kommunale eiendomsskatten.

Det foreslås en bevilgning på 195 mill. kroner, hvorav 167 mill. kroner omfatter driftsutgifter til TCM Operation DA og 28 mill. kroner til TCM Assets AS. Reduksjonen fra Saldert budsjett 2017 har sammenheng med at lånet som finansierte investeringene i anleggene ved TCM er tilbakebetalt i 2017. Bevilgningen omfatter dermed ikke lenger utgifter til avdrag og renter.

Mål og aktiviteter

Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM) har som mål å skape en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO2-fangst. Hovedmålet med TCM er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO2-fangst globalt. Gjennom teknologisenteret skal det vinnes praktisk erfaring med design, oppskallering og drift av store CO2-fangstanlegg. Det er videre et mål å bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO2-fangst kan reduseres.

Med bakgrunn i ovennevnte hovedmål arbeides det for å nå følgende delmål:

  • Legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen ved at nye samarbeidspartnere knytter seg til teknologisenteret for å teste ut alternative teknologier.

  • Industrielle selskapers deltagelse i TCM skal bidra til å sikre teknologisenteret industriell og kommersiell kompetanse og bidra til spredning av erfaringene fra teknologisenteret.

Resultatrapport 2016

Gjennom 2016 har det blitt gjennomført tre testkampanjer ved TCM hvor den første startet høsten 2015 og den siste ble avsluttet i mai 2017. Arbeidet har bidratt til å videreutvikle CO2-fangstteknologier. Det er blant annet høstet viktige driftserfaringer og oppstarts- og driftsprosedyrer er videreutviklet og verifisert. Erfaringene har bidratt til å redusere teknisk risiko, miljørisiko og kommersiell risiko ved framtidig bygging og drift av store CO2-fangstanlegg. Det ble også holdt et milepælsarrangement for å presentere erfaringer med driften av anlegget.

Carbon Clean Solutions Ltd. (CCSL) gjennomførte en kampanje i perioden november 2015 til mars 2016. Formålet med kampanjen var å kvalifisere teknologien ytterligere. Testingen ble uført både på røykgass fra gasskraftverket og fra raffineriet. CCSL er et engelsk/indisk selskap som har fått utviklingsstøtte fra britiske myndigheter. Det primære formålet var å studere utslipp til luft og degradering av solventen.

Shell Cansolv gjennomførte i 2016 sin andre testkampanje ved anlegget. Basert på erfaringene fra første kampanje ble det gjennomført nye tester for å validere selskapets andregenerasjons solvent.

Det amerikanske selskapet ION Engineering startet høsten 2016 testing av sin solvent ved TCM. Første del av kampanjen er på røykgass fra gasskraftverket.

Det ble også gjennomført et prosessmodifikasjonsprosjekt hvor målet var å hindre tåkedannelse og derved høyere aminutslipp når det fanges CO2 fra røykgassen fra raffineriet.

TCM samarbeidet i 2016 med andre testsentre gjennom et internasjonalt nettverk for testsentre innen CO2-fangst. Målet er å framskynde teknologiutviklingen gjennom samarbeid. Nettverket har bidratt til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom testsentre internasjonalt.

Post 72 Fullskala CO2-håndtering, kan overføres, kan nyttes under postene 21 og 70

Bevilgningen skal dekke utgifter til planlegging av fullskala CO2-håndtering i Norge. Midlene disponeres av Gassnova SF og Gassco AS.

Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått.

Resultatrapport 2016

Gassco gjennomførte på oppdrag fra Olje- og energidepartementet mulighetsstudier av transportløsninger for CO2 fra aktuelle utslippskilder til lagerlokasjon som en del av arbeidet med å utrede mulighetene for fullskala demonstrasjon av CO2-håndtering i Norge. Gassco dokumenterte flere konseptuelle løsninger for skipstransport av CO2. Resultatene ble innarbeidet i Gassnova og Gassco sin fellesrapport «Mulighetsstudier av fullskala CO2-håndtering i Norge» som ble oversendt Olje- og energidepartementet sommeren 2016. Gassco stilte også en prosjektleder for mulighetsstudiearbeidet til disposisjon for departementet.

Fotnoter

1.

Council of European Energy Regulators (CEER) og Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER).

Til dokumentets forside