Prop. 107 L (2017–2018)

Lov om arv og dødsboskifte (arveloven)

Til innholdsfortegnelse

31 Når arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer

31.1 Gjeldende rett

En gjenlevende ektefelle eller samboer etter arvelateren vil gjerne stå i en annen stilling enn andre arvinger. Dette gjelder både på det personlige plan og på det økonomiske området. Særlig der samlivet har vart noen år, vil partene gjerne ha hatt en integrert økonomi og sammenblandede eierforhold. Dette gjør at det kan være behov for særlige regler om skiftet når arvelateren har vært gift eller etterlater seg en samboer.

Etterlater arvelateren seg en ektefelle, vil det i hovedsak foreligge fire måter å behandle boet på. For det første kan den gjenlevende ektefellen ønske å skifte straks. Det innebærer at det først må skje et skifte av et eventuelt felleseie mellom ektefellene. Deretter kan arvelaterens dødsbo skiftes med den gjenlevende ektefellen som en av arvingene. Dette kalles ofte et sammensatt skifte. For det andre kan den gjenlevende ektefellen velge å sitte i uskifte når vilkårene for det foreligger. Hadde arvelateren særskilte livsarvinger, kan et delvis uskifte være aktuelt. Et fjerde typetilfelle er der den gjenlevende ektefellen i første omgang overtar boet uskiftet, men deretter velger å skifte. Reglene om ektefellers og samboeres rett til å sitte i uskifte, er nærmere behandlet i punkt 8 og 9.

Et sammensatt skifte kjennetegnes som nevnt ved at det først skal skje en deling av ektefellenes felleseie og deretter et skifte av arvelaterens dødsbo. Arvelaterens dødsbo vil da bestå av hans eller hennes del av felleseiet og eventuelle særeiemidler. Deling av felleseie ved den ene ektefellens død er regulert i ekteskapsloven kapittel 15. Disse reglene følger i utgangspunktet reglene for deling av felleseie ved separasjon og skilsmisse. Det er imidlertid enkelte unntak fra dette, jf. ekteskapsloven § 77. Unntakene går blant annet ut på at dødsboet ikke kan gjøre gjeldende regler om lemping av avtaler, vederlagskrav og retten til å kreve skjevdeling ved deling av et uskiftebo.

Skifteloven har i § 98 regler om såkalt «summarisk skifte» for tilfeller der boet skiftes offentlig mellom den gjenlevende ektefellen og arvelaterens øvrige arvinger. Reglene om «summarisk skifte» går ut på at reglene om registrering og verdsettelse av boets eiendeler og gjeld er forenklet. Reglene innebærer at hvis den gjenlevende ektefellen begjærer det, skal skifte foretas uten at det opptas registrering eller takst over boets eiendommer, og uten at det utstedes proklama. Den gjenlevende ektefellen skal i stedet avgi en summarisk oppgave over boets eiendeler og gjeld i en skiftesamling. Hvis den gjenlevende ektefellen ikke har sittet i uskiftet bo, kan de andre arvingene kreve «full offentlig skiftebehandling». Retten kan ellers beslutte slik behandling hvis den finner det hensiktsmessig. Bestemmelsen var opprinnelig begrenset til tilfeller der den gjenlevende ektefellen skiftet et uskiftebo med arvelaterens umyndige livsarvinger.

Skifteloven § 63 gjelder retten for en gjenlevende ektefelle til å overta eiendeler på skiftet. Ektefellen har etter første ledd rett til naturalutlegg i egne eiendeler, med mindre det vil være åpenbart urimelig etter forholdene. På samme vilkår kan en gjenlevende ektefelle kreve boligeiendom med innbo i felleseie utlagt til seg etter annet ledd første punktum. Var eiendelen arvelaterens særeie, kan den legges ut til den gjenlevende ektefellen bare dersom særlige grunner taler for det, jf. § 63 annet ledd tredje punktum.

Skifteloven § 66 har regler om tidspunktet for verdsettelsen av eiendeler som den gjenlevende ektefellen beholder eller overtar på skiftet.

I skifteloven § 107 første ledd annet punktum er det gitt en regel om at dersom arvelateren var insolvent, kommer bare arvelaterens rådighetsdel av felleseiet i betraktning. Bestemmelsen står i skifteloven kapittel 15 om offentlig skiftebehandling hvor arvelaterens gjeld ikke er overtatt. Bestemmelsen er nærmere beskrevet av Skiftelovutvalget på side 121–122 i NOU 2007: 16. Utvalget uttaler på side 121:

«Bakgrunnen for regelen er denne: Hvor ektefellene har felleseie, vil – med de unntak som følger av ekteskapsloven – felleseiets netto bli delt likt mellom gjenlevende og avdødes dødsbo, etter stort sett de samme regler som gjelder delingen ved separasjon og skilsmisse, ekteskapsloven § 77 og fremstillingen i punkt 13.2.1 Hvor avdøde var insolvent, vil dette føre til at gjenlevende må avgi halvdelen av sitt felleseie til avdødes dødsbo, mens det ikke går noe til deling fra dette. Det er et slikt resultat som § 107 første ledd annet punktum hindrer ved å si at av felleseiet er det bare avdødes del som tilfaller dødsboet. Gjenlevende beholder sin del ubeskåret.
Denne regelen kom inn i skifteloven ved lovendringene i 1990. Før endringen måtte følgelig gjenlevende avgi halvparten av sin netto rådighetsdel til det insolvente dødsboet. Dødsfallet kunne derfor medføre at kreditorene fikk en dekning de ellers ikke ville fått. Det er dette som regelen i skifteloven § 107 første ledd annet punktum tar sikte på å hindre.»

Det er i gjeldende skiftelov ikke gitt egne regler om gjenlevende samboeres rettigheter i forbindelse med skiftet. Sammensatt skifte er ikke aktuelt for samboere i og med at samboere ikke kan ha felleseie. I husstandsfellesskapsloven § 2 er det gitt regler om at en gjenlevende samboer kan gis rett til å overta bolig og innbo «når særlige grunner taler for det».

31.2 Skiftelovutvalgets forslag

Skiftelovutvalget behandler reglene om gjenlevende ektefellers skifterettslige stilling på side 119 flg. i NOU 2007: 16.

Utvalget foreslår ikke realitetsendringer i ekteskapsloven kapittel 15 om oppgjøret ved den ene ektefellens død. Utvalget foreslår imidlertid en ny bestemmelse i sitt forslag til ny dødsboskiftelov som har til hensikt å klargjøre forholdet til ekteskapsloven, jf. utvalgets forslag § 5-2 første ledd, der det slås fast at skiftet av felleseiet mellom arvelaterens dødsbo og den gjenlevende ektefellen foretas etter reglene i ekteskapsloven kapittel 15.

Utvalget foreslår at reglene om summarisk skifte i skifteloven § 98 endres. Utvalget viser til at ved offentlig skifte er konfliktnivået for høyt til at summarisk skifte blir aktuelt. Utvalget konkluderer, etter en gjennomgang av hvordan den nåværende regelen vil slå ut i forskjellige typetilfeller, med at det er vanskelig å begrunne «det summariske skiftet» i den form det har etter skifteloven § 98, se side 128. Utvalget uttaler at «da det fortsatt kan være behov for at det ved offentlig skifte er hjemmel for å muliggjøre en fremleggelse fra gjenlevendes side av en oppgave over eiendeler og gjeld, foreslår utvalget en uttrykkelig regel om dette i utk. § 8-8 annet ledd». Utvalget uttaler videre at denne bestemmelsen «bør gjelde generelt for skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger, og det synes naturlig at den også gjelder hvor det skiftes privat».

Departementet er noe i tvil om utvalget – til tross for lovforslaget § 8-8 annet ledd – med dette mener at det ikke bør videreføres noen regel om mulighet for en enklere registrering av boets eiendeler og gjeld ved offentlig skifte med en gjenlevende ektefelle. I sitatet foran viser utvalget til en forenklet regel om summarisk skifte i lovforslaget § 8-8 annet ledd, men beskrivelsen passer best til lovforslaget § 5-3 (som i motsetning til § 8-8 ikke er plassert i kapitlet om offentlig skifte, men i et felleskapittel). Departementet viser videre til merknaden til § 5-3 der utvalget blant annet uttaler at denne bestemmelsen erstatter skifteloven § 98 med vesentlige endringer.

Utvalget foreslår også en ny bestemmelse som klargjør den gjenlevende ektefellens rett til å rå over egne og arvelaterens eiendeler under skiftet, jf. § 5-4 i utvalgets lovforslag. Bestemmelsen slår fast at den gjenlevende beholder råderetten over egne eiendeler vederlagsfritt frem til skiftet er avsluttet. Utvalget foreslår at dødsboet skal kunne kreve vederlag fra den gjenlevende for bruk av eiendeler som fullt ut var eid av arvelateren, og for eiendeler som var i sameie mellom partene, når det har gått seks måneder etter dødsfallet. Utvalget foreslår en særregel for bolig og innbo som går ut på at den gjenlevende har rett til vederlagsfri bruk så lenge det ikke er fastsatt hvem som skal overta disse eiendelene. Det foreslås et unntak fra dette der skiftet trekker ut, eller der det ellers er åpenbart urimelig at bruken er vederlagsfri.

I § 5-2 annet ledd foreslår utvalget å videreføre bestemmelsen i skifteloven § 107 første ledd annet punktum om at bare arvelaterens rådighetsdel av felleseiet kommer i betraktning hvis arvelateren var insolvent. Utvalget viser til at det kan reises innvendinger mot bestemmelsen, se nærmere side 122 i utredningen, men går likevel inn for å beholde den. Utvalget viser blant annet til at bestemmelsen er forholdsvis ny, og at begrunnelsen for den har samme tyngde i dag som da den ble gitt i 1990.

Utvalget foreslår å videreføre reglene i skifteloven § 63 om den gjenlevende ektefellens rett til naturalutlegg, jf. utvalgets forslag til ny § 76 c i arveloven. I utvalgets forslag til § 76 c annet ledd er det likevel foreslått en endring når det gjelder rett til naturalutlegg i eiendeler som er arvelaterens særeie. Utvalget mener regelen bør snus, og viser til at bestemmelsen omfatter eiendeler som felles bolig og innbo, se utredningen side 288. Etter utvalgets syn bør en gjenlevende ektefelle som hovedregel kunne kreve utlagt eiendeler i arvelaterens særeie, med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Mens det etter gjeldende rett er den gjenlevende ektefellen som må godtgjøre at det finnes særlige grunner for å få utlagt eiendeler til seg, innebærer utvalgets lovforslag at de øvrige arvingene må godtgjøre særlige grunner for at den gjenlevende ektefellen ikke skal få utlagt eiendelen.

Utvalget foreslår ikke særlige regler om oppgjøret og fordeling av eiendeler når arvelateren etterlater seg en samboer. Utvalget utarbeidet sitt forslag før samboere ble gitt arverett etter loven, jf. arveloven kapittel III A.

31.3 Høringsinstansenes syn

Oslo byfogdembete slutter seg til forslaget om videreføring av gjeldende rett. Oslo byfogdembete er enig i at reglene om «summarisk skifte» bør utgå, men mener at det heller ikke er behov for en slik regel som er foreslått i § 8-8 annet ledd i utvalgets lovforslag. Når det gjelder forslaget om vederlag for bruk av arvelaterens eiendeler under skiftet, uttaler denne høringsinstansen:

«Det er foreslått at arvingene kan kreve vederlag for ektefellens bruk av avdødes eiendeler under skiftet, jf § 5-4. Den vederlagsfrie periode er satt til seks måneder der det dreier seg om annet enn fellesbolig eller løsøre. For felles bolig og løsøre skal det være vederlagsfrihet frem til det er avklart hvem som skal overta. Der bobehandlingen trekker ut eller det ellers er åpenbart urimelig at bruksretten er vederlagsfri, kan retten bestemme at det skal betales helt eller delvis vederlag.
Etter vår mening bør gjenlevende ektefelle få mer romslig tid til å områ seg på enn seks måneder, og vi foreslår ett år. Forslaget om at retten på bakgrunn av en skjønnsmessig vurdering skal avgjøre vederlagspørsmål, er tvistefremmende og vil medføre en ekstrabelastning for retten.»

Den Norske Advokatforening er enig i utvalgets forslag om den gjenlevende ektefellens rett til å overta eiendeler i arvelaterens særeie. Advokatforeningen uttaler dessuten følgende om forholdene når den avdøde er insolvent:

«Advokatforeningen er enig i utvalget at det bare er avdødes rådighetsdel av felleseiet som skal anses som avdødes dødsbo. At det ikke skal skje noen overføring av gjenlevende rådighetsdel er i tråd med ønske om å styrke gjenlevende posisjon og gjøre det mulig å opprettholde tilvant levestandard.»

31.4 Departementets vurdering

Departementet foreslår særlige skifterettslige regler for gjenlevende ektefeller og samboere i kapittel 15 avsnitt IV i lovforslaget. Forslaget er langt på vei i samsvar med §§ 5-1 til 5-5 i Skiftelovutvalgets lovforslag samt forslaget til ny § 76 c i arveloven. En viktig forskjell er at utvalget ikke har foreslått regler for samboere. I det følgende behandles først gjenlevende ektefellers stilling.

Departementet går i likhet med utvalget ikke inn for innholdsmessige endringer i ekteskapsloven kapittel 15. Det innebærer at ved et sammensatt skifte reguleres delingen av felleseiet av ekteskapsloven, mens det påfølgende skiftet av dødsboet reguleres av arveloven. Departementet er imidlertid enig med utvalget i at det kan være behov for å klargjøre forholdet mellom reglene i ekteskapsloven og reglene i den nye arveloven. Departementet foreslår i likhet med utvalget en henvisning til ekteskapsloven kapittel 15 i lovforslaget § 109, men departementet foreslår i tillegg en tilføyelse i ekteskapsloven § 77 tredje ledd som viser til reglene om naturalutlegg i arveloven. Med en slik tilføyelse vil det fremgå tydeligere at det ved skifte av felleseiet ikke er aktuelt å fordele eiendeler etter ekteskapsloven kapittel 13, da eiendelene i boet i stedet fordeles etter reglene i arveloven.

Departementet foreslår i § 141 annet ledd en regel som avløser nåværende § 98 om summarisk skifte. Departementet foreslår i likhet med utvalgets § 8-8 annet ledd en regel om at registrering av eiendeler og gjeld kan unnlates hvis ektefellen fremlegger en oversikt over boets eiendeler og gjeld og de andre arvingene ikke bestrider oversikten. Departementet antar at bestemmelsen er mindre praktisk, men at den likevel kan ha en funksjon der det offentlige skiftet ikke har sin bakgrunn i et høyt konfliktnivå mellom partene, men andre forhold som for eksempel behov for praktisk bistand med å gjennomføre skiftet. En endring i forhold til gjeldende lov er at bestemmelsen gir en adgang til å gjennomføre skiftet på en forenklet måte. Bestemmelsen gir ikke anvisning på en skifteform som ektefellen i utgangspunktet har krav på etter begjæring, jf. gjeldende § 98 første ledd. Departementet foreslår i likhet med utvalgets lovforslag også at fremleggelsen av oversikten over eiendeler og gjeld ikke trenger å skje i skiftesamling. I motsetning til utvalget foreslår departementet på den annen side at bestemmelsen begrenses til tilfeller der en av arvingene har påtatt seg ansvaret for arvelaterens gjeld, jf. den tilsvarende begrensningen som følger av at nåværende § 98 er plassert i kapittel 14 i skifteloven. Departementet foreslår dessuten at adgangen til ikke å utstede proklama videreføres.

Departementet foreslår også å følge opp utvalgets forslag om at retten kan be om at ektefellen setter opp en fortegnelse over sine eiendeler og gjeld, jf. lovforslaget § 110. Mens § 141 annet ledd gjelder ved offentlig skifte og handler om en adgang til forenklet registrering av eiendeler og gjeld i dødsboet, gir lovforslaget § 110 en hjemmel for retten til å be om at den gjenlevende ektefellen setter opp en fortegnelse over sine egne eiendeler og gjeld. En slik bestemmelse gir mulighet til å få en oversikt over hva som inngår i felleseiet, og på det grunnlaget beregne hva som inngår i dødsboet. Bestemmelsen er ikke begrenset til offentlig skifte, men kan blant annet være aktuell i forbindelse med et forberedende rettsmøte etter § 131.

I lovforslaget § 111 første ledd følger departementet opp utvalgets forslag til regler om den gjenlevende ektefellens råderett over eiendeler under skiftet. Departementet antar at det kan være klargjørende at det følger direkte av loven at den gjenlevende beholder råderetten over egne eiendeler under skiftet. Departementet antar også at det er hensiktsmessig å gi nærmere regler om når dødsboet kan kreve vederlag fra den gjenlevende for bruk av arvelaterens eiendeler. Departementet deler imidlertid Oslo byfogdembetes vurdering av at en regel som gir rett til vederlagsfri bruk av eiendeler i seks måneder, gir den gjenlevende for knapp tid til å områ seg på. Departementet foreslår derfor en frist på ett år.

Departementet går som utvalget inn for å videreføre regelen i nåværende § 107 første ledd annet punktum i skifteloven om at bare arvelaterens rådighetsdel av felleseiet kommer i betraktning hvis arvelateren var insolvent, se § 109 annet ledd i departementets lovforslag. Departementet slutter seg til utvalgets begrunnelse.

Regler om rett til å overta eiendeler ved sammensatt skifte følger av lovforslaget § 113. Det foreslås at en gjenlevende ektefelle i utgangspunktet skal ha rett til å få overta på skiftet enhver eiendel som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i felleseiet. I tillegg foreslås det at en gjenlevende ektefelle normalt også skal ha rett til å overta bolig og løsøre som har vært felleseie. I begge tilfeller er det satt som vilkår for å overta eiendelen at dette ikke fremstår som «åpenbart urimelig». Departementet følger videre opp utvalgets forslag om å utvide retten for en ektefelle med særeie til å få lagt ut felles bolig med innbo på skiftet, se lovforslaget § 114 første ledd. Til tross for at ektefellene har avtalt særeie, vil det normalt være grunn til å gi den gjenlevende ektefellen en mulighet til å velge å bli boende i det felles hjemmet forutsatt at han eller hun kan løse ut de øvrige arvingene til markedspris. For mange vil det å kunne bli boende i det felles hjemmet være av stor betydning etter at en livsledsager har falt fra.

I § 115 foreslår departementet med noen endringer en videreføring av skifteloven § 66 om tidspunktet for verdsettelsen av eiendeler som den gjenlevende ektefellen beholder eller overtar på skiftet. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

I lovforslaget §§ 12 og 13 er det gitt regler om arverett etter loven for visse samboere. Regler om samboeres arverett kom inn i arveloven ved endringslov 19. desember 2008 nr. 112. Skifteloven har ikke egne regler om gjenlevende samboeres rettigheter. Regler om sammensatt skifte er ikke aktuelt for samboere siden samboere ikke har felleseie. I og med at samboere nå har arverett etter hverandre, og samboere kan ha en like integrert økonomi og like sammenblandede eierforhold som ektefeller, kan det likevel være behov for regler også om gjenlevende samboeres stilling i forbindelse med et dødsboskifte.

Departementet foreslår som nevnt en regel i lovforslaget § 110 første ledd om at retten kan be den gjenlevende ektefellen å sette opp en fortegnelse over eiendeler og gjeld. Bestemmelsen passer ikke direkte for samboere, men departementet foreslår i annet ledd at retten kan be en gjenlevende samboer om å sette opp en fortegnelse over hvilke eiendeler som er i eneeie, og hvilke som er i sameie mellom den gjenlevende og arvelateren. Departementet antar videre at det kan være hensiktsmessig med en regulering av samboerens råderett over eiendeler under skiftet og vederlag for bruk, i likhet med bestemmelsen som er foreslått for gjenlevende ektefeller. Lovforslaget § 111 omfatter etter dette både gjenlevende ektefeller og gjenlevende samboere.

Samboeres rett til å overta felles bolig og innbo er regulert i husstandsfellesskapsloven § 2. Departementet foreslår ingen innholdsmessige endringer i disse reglene, da reglene i husstandsfellesskapsloven ligger utenfor rammene for dette lovarbeidet. I lovforslaget § 114 annet ledd foreslås imidlertid – for oversiktens skyld – en henvisning til husstandsfellesskapsloven.

Til dokumentets forside