Prop. 108 L (2019–2020)

Lov om språk (språklova)

Til innhaldsliste

11 Språklova som tiltak

11.1 Innleiing

Regjeringa legg her fram forslag til lov om språk (språklova). Forslaget skal erstatte den gjeldande lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste (mållova) og inneheld i tillegg framlegg til overordna føresegner med framlegg til ny rett om språk i Noreg.

Føremålet med lovproposisjonen er å styrkje alle delar av det norske språket. Hovudmålet med språkpolitikken er å sikre norsk som hovudspråket i Noreg, som samfunnsberande språk for heile landet og som forvaltningsspråk i alle sektorar. At vi har to likeverdige og jamstilte norske skriftspråk, er ein verdi i seg sjølv, og språklova legg i tillegg vekt på mindretalsomsynet i eit demokratisk og fleirspråkleg samfunn. Staten får såleis eit særskilt ansvar for å verne og fremje nynorsk, samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk teiknspråk. Dette skal bidra til meir rettferdige vilkår for bruk av små språk andsynes dei større språka.

Framlegget til språklov følgjer opp språkmeldinga (del I av dette dokumentet) som det viktigaste tiltaket. Departementet understrekar at lovfestinga er eit verkemiddel for å bidra til at det offentlege sikrar språka på systematisk vis. I tillegg til ny lov trengst også andre tiltak, slik det er gjort greie for i meldingsdelen.

Føremålet med lover er å normere åtferd. Ønskt åtferd byggjer på verdiar som demokrati, fleirspråklegheit, myndiggjering og danning, kulturelt mangfald og vern av språklege minoritetar og mindretal. Å etterleve lova krev språkkompetanse og forståing og respekt for ulike språklege identitetar.

Eit viktig demokratisk utgangspunkt er at norsk skal vere felles språk for alle som bur i Noreg. Norsk skal vere eit rikt bruks- og kulturspråk som alle har tilgang til, og som alle må meistre for å kunne delta i samfunnet.

Internasjonalt er språkvern eit viktig demokratisk og kulturelt grunnprinsipp. Språk er ein integrert del av nasjonal kultur og tradisjon. Staten pliktar å halde språket i hevd og gjere det tilgjengeleg i samfunnet. Det er vanleg at språklege majoritetar i demokratiske samfunn aksepterer at staten har ansvar for å ta vare på mindretala og minoritetsspråka i samfunnet. Det er vanskelegare å få aksept for at eit slikt ansvar krev særlege tiltak – at det som mange oppfattar som «urettferdig særbehandling», er nødvendig for å få eit rettferdig resultat. Språklova løftar fram dette mindretalsomsynet.

Fleirspråklegheit er eit uttrykk for kulturell rikdom og eit godt utgangspunkt for språklæring. Språklova fremjar kulturell og språkleg danning.

11.2 Språklovgjeving i Noreg

Det står ingen stader i gjeldande lovgjeving at norsk er språket i Noreg. Noreg har heller inga overordna og samla lovgjeving på språkområdet. Den overordna statusen til norsk språk følgjer av sedvane.

Det finst likevel enkeltføresegner om språk i ei rekkje særlover i dagens lovverk. Mållova med tilhøyrande forskrifter gjev føringar for bruken av bokmål og nynorsk i offentleg teneste, særleg for statsforvaltninga. Opplæringslova gjev reglar for bruken av bokmål og nynorsk og retten til språkopplæring i skulen, medrekna opplæring i og på samisk, i og på norsk teiknspråk og i kvensk/finsk. Universitets- og høgskulelova har ein eigen paragraf (§ 1-7) som slår fast det ansvaret institusjonane har for vedlikehald og vidareutvikling av norsk fagspråk. Teiknspråkbrukarar er gjevne konkrete rettar i folketrygdlova § 10-7 (tolkehjelp for høyrselshemma og tolke- og følgjehjelp for døvblinde) og domstollova § 137 (rett til tolketeneste).

Statlege styresmakter har ei plikt til å leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle dei samiske språka og samisk kultur og samfunnsliv, jf. Grunnlova § 108. Denne plikta er konkretisert mellom anna gjennom språkreglane i samelova kapittel 3.

Dei tre nasjonale minoritetsspråka kvensk, romani og romanes har folkerettsleg vern gjennom den europeiske rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoritetar og den europeiske pakta for regions- eller minoritetsspråk. Ei nyleg vedteken endring av opplæringslova § 2-7 presiserer at dei som har rett til opplæring i finsk, kan velje kvensk viss dei heller vil lære det.

Som part i den nordiske språkkonvensjonen, som tok til å gjelde i 1987, har Noreg forplikta seg til å verke for at borgarar frå dei andre nordiske landa på visse vilkår skal få bruke sitt eige språk (norsk, dansk, finsk, islandsk eller svensk) i kontakt med offentlege organ i andre nordiske statar.

11.3 Språklovgjeving i andre land

I Norden og Europa er det no vanleg med lovgjeving som slår fast statusen til nasjonalspråket og andre språk som staten har ansvar for, til dømes minoritetsspråk og teiknspråk. Dei andre nordiske landa har i dag ei generell språklovgjeving som er meir oppdatert og til dels meir utfyllande enn den norske mållova.

Den nyaste språklova er den islandske, som vart vedteken av Alltinget 27. mai 2011. Ho har teke modell av den svenske språklova, som tok til å gjelde 1. juli 2009. Ei meir omfattande finsk språklov tok til å gjelde 1. januar 2004, og ei eiga finsk teiknspråklov tok til å gjelde 1. mai 2015. Finland har dessutan ein eigen grunnlovsparagraf om språk. Danmark har to språklover, som begge tok til å gjelde frå 1. august 1997: éi lov om dansk rettskriving og ei anna om Dansk Sprognævn, systerinstitusjonen til Språkrådet i Noreg.

Island

Den islandske språklova frå 2011 slår fast at islandsk er nasjonalspråket til islendingane og offisielt språk på Island. Lova slår òg fast at nasjonalspråket er fellesspråket for innbyggjarane, og at styresmaktene skal syte for at det er mogleg å bruke det på alle samfunnsområde. Lova fastset at alle som er busette på Island, skal ha høve til å lære og å bruke islandsk til allmenn deltaking i det islandske samfunnslivet, at staten og kommunane har ansvar for å bevare og styrkje det islandske språket og for å syte for at det blir bruka, at språket deira skal vere godt, enkelt og klart, og at dei skal bidra til utvikling av islandsk fagterminologi. Lova fastset òg at islandsk er offisielt språk for Island i internasjonal samanheng.

Elles har lova føresegner om islandsk teiknspråk og islandsk punktskrift. Ho inneheld òg meir detaljerte reglar om Islandsk språkråd, om Råd for islandsk teiknspråk, om tolking og teiknspråktolking hos styresmaktene og om dei pliktene stat og kommune har til å sikre stillinga til det islandske teiknspråket.

Sverige

Den svenske språklova frå 2009 slår fast at svensk er hovudspråk i Sverige og dermed det fellesspråket som alle som bur i Sverige, skal ha tilgang til. Svensk språk skal kunne brukast på alle samfunnsområde. Det offentlege («det allmänna») har eit særskilt ansvar for å bruke og utvikle språket. Vidare slår lova fast at finsk, jiddisch, meänkieli (tornedalsfinsk), romani chib og samisk er nasjonale minoritetsspråk, og at det offentlege skal verne og fremje («skydda och främja») desse språka. Det offentlege har òg ansvar for å verne og fremje det svenske teiknspråket. Kvar og ein som er busett i Sverige, skal «ges möjlighet» til å lære seg, utvikle og bruke svensk, og den som høyrer til ein nasjonal minoritet, skal «ges möjlighet» til å lære seg, utvikle og bruke sitt minoritetsspråk. Den som på grunn av høyrselsskade eller av andre grunnar har behov for teiknspråk, skal ha tilsvarande rettar.

Lova har også føresegner om at svensk er språket i domstolar, i forvaltninga og i andre organ som «fullgör uppgifter i offentlig verksamhet», at svensk er offisielt språk for Sverige i internasjonal samanheng, og at forvaltningsorgan har eit særleg fagleg ansvar for at svensk terminologi er tilgjengeleg og blir bruka og utvikla. Lova seier òg at språket i offentleg verksemd skal vere «vårdat, enkelt och begripligt». Sverige har dessutan ei eiga lov frå 2009 om nasjonale minoritetar og minoritetsspråk, som regulerer språka til dei nasjonale minoritetane nærare.

Finland

Den finske grunnlova frå 1999 slår fast at finsk og svensk er Finlands nasjonalspråk, at det offentlege skal tilgodesjå dei kulturelle og samfunnsmessige behova hos den finskspråklege og svenskspråklege befolkninga i landet på ein likeverdig måte («enligt lika grunder»), og at «samerna såsom urfolk samt romerna och andre grupper» har rett til å bevare og utvikle både språket sitt og kulturen sin. Grunnlova fastset òg at kvar enkelt har rett til å bruke finsk eller svensk i eiga sak og til å få «expeditioner» på finsk eller svensk. Samar har rett til å bruke samisk overfor styresmaktene. Også rettar for dei som brukar teiknspråk, og dei som på grunn av «handikapp» treng hjelp til tolking og omsetjing, er sikra i lova.

Dette er følgt opp i meir detaljerte føresegner i språklova frå 2003. Lova gjev mellom anna retningslinjer for den språklege inndelinga av kommunar og styresmakter som anten einspråklege eller tospråklege. Ho inneheld såleis eigne kapittel om retten til å bruke finsk og svensk overfor styresmaktene, om saksbehandlingsspråket hos styresmaktene, om språket i «expeditioner och andra handlingar», om arbeidsspråket hos styresmaktene, om språket i lovgjeving og allmenn informasjon, om sikring av språklege rettar og om korleis språklege rettar skal fremjast og følgjast opp. Finland har òg ei eiga samisk språklov frå 2003. I 2015 vart det vedteke ei eiga teiknspråklov. Institutet för de inhemska språken, Språkrådets systerinstitusjon, er lovfesta med ei eiga lov frå 2011.

Danmark

I Danmark er det fastsett i eiga lov om Dansk Sprognævn at institusjonen har til oppgåve å følgje utviklinga av dansk språk, gje råd og opplysningar om det danske språket og fastleggje dansk rettskriving. Dansk Sprognævn redigerer og gjev ut den offisielle danske rettskrivingsordboka og kan i nyutgåver av boka på eiga hand gjere endringar og ajourføringar av ikkje-prinsipiell karakter. Endringar av prinsipiell karakter krev godkjenning av kulturministeren etter fråsegn frå utdanningsministeren.

Dansk Sprognævn skal etter lova samle inn nye ord og ordsamband og ny ordbruk, svare på spørsmål frå styresmakter og publikum om bruk av dansk, publisere skrifter om dansk språk og samarbeide med terminologiorgan, ordbokredaksjonar og offentlege institusjonar som autoriserer eller registrerer stadnamn, personnamn og varenamn.

I ei eiga rettskrivingslov er det fastsett at dansk rettskriving skal følgjast i alle delar av den offentlege forvaltninga, av Folketinget og organ for Folketinget og av domstolane, likeins av ikkje-offentlege utdanningsinstitusjonar under Undervisningsministeriet.

Andre europeiske land og USA

Også andre europeiske land har språklover. Mange er langt meir omfattande og detaljerte enn framlegget i denne proposisjonen. Vi nemner ikkje her særlover som har enkeltføresegner om språk, til dømes lover som gjev rett til opplæring i og på eit språk eller tolking til og frå eit språk osb.

Lova om bruk av fransk språk frå 1994 er svært detaljert, og på ulike måtar og i ulik grad påbyr ho fransk i alt frå reklame, varenamn og bruksrettleiingar via arbeidsavtalar til innlegg og støtteark på seminar og konferansar. Det finst også eit strengt lovvern for det nasjonale språket i fleire av dei austeuropeiske landa, til dømes Polen og Latvia. Den spanske grunnlova slår fast at kastiljansk er det offisielle språket i Spania. Samtidig har dei ulike spanske regionane eigne autonomistatuttar i grunnlova, som jamstiller baskisk, katalansk og galisisk med kastiljansk innanfor dei respektive regionane. Også andre spanske språk har vern etter statuttane.

USA vedtok The Plain Writing Act i 2010. Lova seier at alle statlege dokument i USA skal halde ein viss språkleg standard. Språket i dokument frå staten skal vere «klart, konsist, velstrukturert og i tråd med mønsterpraksis på fagfeltet».1

11.4 Tilhøvet til andre lover

Framlegget til ny språklov har 22 paragrafar. I §§ 1 til 11 slår lova fast føremålet med språklova og definerer den overordna statusen til norsk språk, samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk teiknspråk i Noreg. Lova skal sikre statusen til norsk som samfunnsberande språk i landet og framheve den grunnleggjande funksjonen norsk skal ha som eit felles språk for alle i Noreg. Samtidig skal lova vere eit formalisert uttrykk for det mangfaldet av språk som styresmaktene i Noreg har ansvar for.

Paragrafane 1 til 11 i lova gjev generelle reglar om ansvaret det offentlege har for å bruke og utvikle norsk språk, dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk, både der bruken av språka allereie er regulert, og i tilfelle der språkbruken ikkje er regulert. Det er dette som ligg i omgrepet «heilskapleg språklov», jf. Granavollplattforma.

Dei generelle reglane i språklova vil ikkje erstatte eller setje til sides eksisterande særlovgjeving. Lova er snarare meint som ei overbygning over eksisterande særlovgjeving, men utan å ta opp i seg desse reglane. Ei allmenn lov, som framlegget til språklov er, skal også kunne vere med på å rydde veg for meir konkrete språkføresegner.

Dersom det i spesielle situasjonar likevel viser seg å vere motstrid mellom reglar i punkt 1 i språklova og konkrete reglar i særlover, vil den spesialiserte regelen i særlovgjevinga normalt gå føre den generelle regelen i språklova (lex specialis).

Departementet understrekar at §§ 12 til 18 i språklova er annleis innretta. Denne delen av lova inneheld dels nye reglar, dels ein revisjon og vidareføring av dei spesialiserte reglane i den gjeldande mållova. Pliktene og rettane som er regulerte i §§ 12 til 18, utgjer derfor det spesielle rettsområdet som gjeld bruk av nynorsk og bokmål i offentleg teneste. §§ 1 til 11 og §§ 12 til 18 i lova har ulikt verkeområde, jf. § 3 i lovframlegget.

Framlegget til generelle reglar i §§ 1 til 11 vil ha rettsleg innverknad på dei språkbrukssituasjonane som i dag ikkje er regulerte i anna lovgjeving. Desse reglane er likevel formulerte slik at dei verken utløyser nye konkrete rettar hos dei ulike språkbrukargruppene eller detaljregulerer plikter.

Gjennomgangstemaet for dei generelle reglane er at «det offentlege» skal «verne og fremje» dei språka som lova gjeld for.

Departementet har vurdert om det bør vere uttømmande tilvisingar til anna regelverk i sjølve lovteksten, men har kome til at dette ikkje er tenleg. Det vil gjere lova vanskeleg å lese og vil innebere at språklova må endrast kvar gong føresegner i anna lovverk blir endra. I framlegget til § 5 i språklova er det likevel ei direkte tilvising til kapittel 3 i samelova, ettersom det er samelova som regulerer samiske språk. Dette er grunnleggjande for å forstå språklova rett.

Sambandet mellom opplæringslova og språklova er ikkje eksplisitt uttrykt verken i den gjeldande mållova eller i den gjeldande opplæringslova. Likevel er det av språkpolitiske grunnar verdt å peike på at opplæringslova og reglane om sidemålsundervisning er ein føresetnad for den breie norskkompetansen som gjer det mogleg å etterleve mållova. Eit fundament i gjeldande lov om målbruk i offentleg teneste (mållova) er den plikta ei nærare definert gruppe av tilsette i staten har til å nytte begge dei norske skriftspråka i arbeidet sitt. Denne plikta byggjer i praksis på ein grunnkompetanse som igjen har sin basis i sidemålsundervisninga i skulen. Sidemålskompetansen frå grunnopplæringa er eit grunnleggjande vilkår for jamstillinga mellom nynorsk og bokmål i det offentlege.

Når det offentlege gjennom den føreslåtte føresegna i § 1 andre ledd får eit ansvar for å bruke, utvikle og styrkje norsk språk, er det for alle praktiske føremål ei lovfesting av at språkpolitisk ansvar er sektorovergripande. I dette ligg det at alle offentlege aktørar har eit sjølvstendig språkpolitisk ansvar i den sektoren dei representerer. Det betyr at dei skal ta relevante språkpolitiske omsyn i utviklinga og utøvinga av politikk og mynde på sitt felt.

11.5 Høyringa

11.5.1 Høyringa hausten 2019

23. august 2019 sende Kulturdepartementet framlegg til ei ny, heilskapleg språklov på høyring, med frist for innspel 15. november 2019. Høyringa var open for alle. Lovforslaget blir teke gjennomgåande godt imot. Det går fram av mange høyringssvar at ei lovfesting av statusen til norsk språk er nødvendig og etterspurd. Ingen høyringsinstansar går imot å lovfeste arbeidet til Språkrådet. Elles er det delte meiningar om enkeltframlegga. Dette blir gjort greie for i dei aktuelle kapitla.

Høyringsnotatet vart sendt til følgjande høyringsinstansar:

  • Departementa

  • Arkivverket

  • Brønnøysundregistera

  • Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

  • DIKU – Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning

  • Fylkesmennene

  • Helsedirektoratet

  • Likestillings- og diskrimineringsombodet

  • Nasjonal behandlingsteneste for høyrsel og psykisk helse

  • Nasjonalbiblioteket

  • Nav sentralt

  • Noregs forskingsråd

  • Norsk kulturråd

  • Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

  • Språkrådet

  • Statped

  • Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking

  • Universiteta og høgskulane

  • Universitets- og høgskolerådet

  • Utdanningsdirektoratet

  • Sametinget

  • Fylkeskommunane

  • Kommunane

  • By- og regionforskingsinstituttet NIBR

  • Halti kvenkultursenter IKS

  • Kainun institutti – Kvensk institutt

  • NRK Norsk rikskringkasting

  • Storfjord språksenter

  • Vadsø museum – Ruija kvenmuseum

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Bokmålsforbundet

  • Den norske Forfatterforening

  • Den norske Forleggerforening

  • Den norske kyrkja

  • Den Norske Romforening

  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

  • Det Norske Videnskaps-Akademi

  • Dramatikerforbundet

  • Døvekyrkja

  • Døves Media

  • Elevorganisasjonen

  • FONTS

  • Foreningen Norden

  • Foreningen Romanifolkets kystkultur

  • Glomdalsmuseet

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Høgnorskringen

  • Hørselshemmede barns organisasjon (HHBO)

  • Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)

  • IKT Norge

  • Johannes læringssenter – Spesialavdelingen voksne

  • Kringkastingsringen

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Kvenlandsforbundet

  • Kvensk språksenter i Porsanger

  • Kvænangen språksenter

  • Landslaget for lokalaviser

  • Landslaget for norskundervisning

  • Landslaget for språklig samling

  • Landsorganisasjonen for Romanifolket

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Landssamanslutninga av nynorskkommunar

  • Lesesenteret, Universitetet i Stavanger

  • Litteraturselskapet Det Norske Samlaget

  • Mediebedriftenes landsforbund

  • NHO

  • Noregs Mållag

  • Norges Døveforbund

  • Norges museumsforbund

  • Norsk Bibliotekforening

  • Norsk Døvehistorisk Selskap

  • Norsk Døvemuseum

  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

  • Norsk Journalistlag

  • Norsk Lektorlag

  • Norsk Målungdom

  • Norsk Oversetterforening

  • Norsk Presseforbund

  • Norsk Redaktørforening

  • Norsk Studentorganisasjon

  • Norsk Tegnspråklærerforbund

  • Norske barne- og ungdomsbokforfattere

  • Norske Kveners Forbund

  • Norsk-finsk forbund

  • Nynorsk avissenter

  • Nynorsk forum

  • Nynorsk kultursentrum

  • Nynorsk mediesenter

  • Nynorsk pressekontor

  • Nynorsklaget

  • Nynorsksenteret – Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

  • Oslo VO Skullerud

  • Ressurssenter for hørsel og syn i Trondheim

  • Riksmålsforbundet

  • Romani Council Union

  • Romsk råd i Norge

  • Rådgivningskontoret for syn og hørsel – Oslo kommune

  • Rådgivningskontor for hørselshemmede og døvblinde – Bergen kommune

  • Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

  • Signo

  • Skrivesenteret, Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking, NTNU

  • Statsautoriserte translatørers forening (STF)

  • Taterne/romanifolkets menneskerettighetsforening

  • Taternes landsforening

  • Teater Manu

  • Teknologirådet

  • Tolkeforbundet

  • Unio

  • Utdanningsforbundet

  • Vadsø kvenske språksenter

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

  • Ål folkehøgskole og kurssenter for døve

I høyringa kom det inn 121 høyringssvar. 113 av desse hadde merknader. Følgjande 8 høyringsinstansar hadde ingen merknader:

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Utanriksdepartementet

  • Brønnøysundsregistera

  • Noregs handelshøgskole (NHH)

  • Statens vegvesen

Følgjande 113 instansar uttalar seg om realiteten i forslaget:

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Folkehelseinstituttet

  • Fylkesmannen i Nordland

  • Fylkesmannen i Rogaland

  • Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

  • Høgskulen i Volda

  • Høgskulen på Vestlandet

  • Høgskulen på Vestlandet – fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett. Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking

  • Nasjonalbiblioteket

  • Nasjonalt fagorgan for teiknspråk og tolking

  • Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

  • NTNU – Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

  • Nydalen videregående skole

  • OsloMet

  • Patentstyret

  • Språkrådet

  • Statped

  • Universitetet i Agder

  • Universitetet i Bergen

  • Universitetet i Oslo

  • Universitetet i Stavanger

  • Utdanningsdirektoratet

  • Utdanningsforbundet

  • Samediggi/Sametinget

  • Finnmark fylkeskommune

  • Rogaland fylkeskommune

  • Telemark fylkeskommune

  • Troms fylkeskommune

  • Trøndelag fylkeskommune

  • Vestland fylkeskommune

  • Bergen kommune

  • Fjell kommune

  • Gloppen kommune

  • Kautokeino kommune

  • Oslo kommune

  • Sveio kommune

  • Vinje kommune

  • Øvre Eiker kommune

  • Ålesund kommune

  • Det Norske Teatret

  • Kainun institutti – Kvensk institutt

  • Noregs institusjon for menneskerettar

  • NRK

  • Posten

  • Teater Manu

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Autismeforeningen i Norge

  • Bergen Døvesenter

  • Bokhandlerforeningen

  • Bokmålsforbundet

  • Bokmålsforbundet Sunnmøre

  • Cerebral Parese-foreningen

  • Den norske Forfatterforening

  • Den norske Forleggerforening

  • Den norske kyrkja – Kyrkjerådet

  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

  • Døvekirken

  • FFO – Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • FONTS – Forening for norsk tegnspråk

  • Foreningen Norden

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon – FFO

  • Høgnorskringen

  • Isaac Norge

  • Ivar Aasen-sambandet

  • Kringkastingsringen

  • KS – Kommunesektorens organisasjon

  • Kven Østlandet

  • Kvenlandsforbundet og Nordreisa kvensk-finsk forening

  • Landslaget for norskundervisning

  • Landslaget for språklig samling

  • Landssamanslutninga av nynorskkommunar

  • Litteraturselskapet Det Norske Samlaget

  • Mållaget i Kristiansand

  • Nord-Varanger kvenforening

  • Noregs Mållag

  • Norges Døveforbund

  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede

  • Norsk Målungdom

  • Norsk Oversetterforening

  • Norsk Studentorganisasjon

  • Norsk Tolkeforening

  • Norske kveners forbund – Ruijan Kveeniliitto

  • Norskt Måldyrkingslag

  • Nynorsk forum

  • Nynorsk kultursentrum

  • Nynorsklaget

  • Rennesøy Mållag

  • Ressurssenter for hørsel og syn – Trondheim kommune

  • Riksmålsforbundet

  • Statsautoriserte translatørers forening

  • Stiftelsen Signo

  • Tolkeforbundet

  • Ullensvang mållag

  • Ål folkehøyskole og kurssenter for døve

  • Ås Mållag

  • Anna Rekdal

  • Christoph Franzen

  • Erlend Bakke

  • Erling Løklingholm Leivestad

  • Håkon Remøy

  • Ingunn Vespestad Steinsvåg

  • Ingvar Engen

  • Ottar Grepstad

  • Privatperson

  • Privatperson

  • Privatperson

  • Privatperson

  • Ragnhild M. Kvifte

  • Sondre Breivik Benjaminsen

  • Åsmund M. Kvifte

11.5.2 Målform eller skriftspråk

I ei ny lov om norsk språk må det kome til uttrykk at norsk har to offisielle skriftstandardar, bokmål og nynorsk. St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk omtalar bokmål og nynorsk som lingvistisk sett to variantar av norsk språk, men det heiter også at dei som skriftformer fungerer som eigne språk. Kva som er eit eige språk, kan definerast anten ut frå lingvistisk avstand eller på politisk grunnlag. Språk som står like nær einannan som bokmål og nynorsk, kan med god grunn kallast ulike språk. Kvar for seg er nynorsk og bokmål like mykje språk i seg sjølve som svensk og dansk, samisk og kvensk er det, men dei skal samstundes reknast som to variantar av norsk. Ordet målform vart allereie på slutten av attenhundretalet teke i bruk for å omtale denne delte statusen. Det kan framleis vere nyttig når ein skal omtale dei to språka i høve til kvarandre, til dømes i skuleverket.

I den gjeldande mållova er nemninga «jamstilte skriftspråk» bruka i § 1, medan «språkønske» er nytta i § 6 om den målforma eit privat rettssubjekt ønskjer at staten skal bruke i skriv til han eller henne. Elles er «målform» nytta gjennomgåande i mållova.

Målform er likevel ikkje ein naudsynt term å bruke i språklova. Det kan dessutan skape mistydingar og sende uheldige signal om han blir bruka i staden for skriftspråk. Når tilnærmingspolitikken er forlaten og bokmål og nynorsk no skal normerast på sjølvstendig grunnlag, er det grunn til å understreke at dei er to norske skriftspråk. Det er viktig at språklova nyttar termar som fremjar jamstilling mellom nynorsk og bokmål, og som gjer det tydeleg at nynorsk er eit språk på line med bokmål, både som språksystem og som politisk realitet. Framlegget til språklov slår derfor fast at nynorsk og bokmål er norske skriftspråk.

Departementet understrekar at det å rekne bokmål og nynorsk som to separate skriftspråk ikkje står i vegen for å omtale norsk som eitt språk.

Ordet målform kan framleis brukast, og ein må ikkje skifte til ordet språk i alle samansetningar der ordet mål inngår i dag. Til dømes vil Språkrådet ikkje tilrå termane hovudspråk og sidespråk som erstatningar for hovudmål og sidemål. Der det er mogleg, bør opplæringsfeltet bruke nynorsk og bokmål. Mål er eit godt norsk ord, som ikkje bør gå av bruk, og ordet målform kan iblant vere naudsynt for å omtale tilhøvet mellom språka. Føremålet med forslaget er heller ikkje å ta stilling i ein lingvistisk debatt om kva som skal til for å rekne noko som språk eller dialekt.

Fotnotar

1.

«The term «plain writing» means writing that is clear, consice, well-organized, and follows other best practices appropriate to the subject or field and intended audience.» (seksjon 3(3) i lova)

https://www.gpo.gov/fdsys/pkg/PLAW-111publ274/pdf/PLAW-111publ274.pdf.

Til forsida av dokumentet