Prop. 168 L (2016–2017)

Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Barne- og likestillingsdepartementet foreslår endringer i kapittel 14 i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Forslagene innebærer forenklinger i foreldrepengeordningen. Forslagene må ses i sammenheng med et pågående arbeid i Arbeids- og velferdsdirektoratet for å forenkle søknadsprosessen og saksbehandlingen for foreldrepenger, og legge til rette for mer selvbetjening. Et hovedformål er å legge til rette for best mulige tjenester både for brukerne og for Arbeids- og velferdsetaten, og samtidig bygge effektive administrative systemer. Forslagene er i første rekke lovtekniske forenklinger, som i liten grad vil berøre mottakere av foreldrepenger. Endringene vil imidlertid gjøre regelverket enklere å forstå for brukerne og mindre komplisert å forvalte for etaten.

Foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter. I tillegg er det et krav at man har hatt en årsinntekt på minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G), for tiden 93 634 kroner. Departementet foreslår i kapittel 5 at for å ha rett til foreldrepenger, må beregningsgrunnlaget for foreldrepenger utgjøre minst ½ G.

Departementet foreslår i kapittel 6 å fjerne regelen som gir kombinert utbetaling av foreldrepenger og engangsstønad. Videre foreslår departementet å fjerne adgangen til å ombestemme seg når man har valgt henholdsvis engangsstønad eller foreldrepenger.

Departementet foreslår i kapittel 7 å lovfeste at arbeidsavklaringspenger skal tas med ved beregningen av foreldrepenger for foreldre som går direkte over fra arbeidsavklaringspenger til foreldrepenger.

I dag er det en regel om samordning av engangsstønad og sykepenger som er utbetalt etter fødselen. Departementet foreslår i kapittel 8 å fjerne denne regelen.

Departementet foreslår i kapittel 9 å fjerne kravet om at foreldrepenger må tas ut sammenhengende i minst 30 dager før uttaket kan utsettes.

I dag er praksis at eventuell resterende stønadsperiode faller bort når en ny foreldrepengeperiode starter fordi foreldrene venter et nytt barn. Departementet foreslår i kapittel 10 å lovfeste dagens praksis.

I høringsnotatet foreslo departementet å fjerne ventelønn og vartpenger som grunnlag for opptjening av foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 14-6 fjerde ledd, bokstav b og c. Ordningene fases ut, og svært få personer omfattes av disse ytelsene i dag. I Prop. 2 L (2015–2016) og Innst. 89 L (2015–2016), går det fram at de som allerede mottar ventelønn og vartpenger skal fortsette med det, selv om ordningene fases ut. Stortingskomiteen uttalte følgende, jf. Innst. 89 L (2015–2016):

«Fleirtalet legg vesentleg vekt på at utfasinga av ordningane ikkje skal føre til negative konsekvensar for dei som i dag har rett til desse ytingane.»

Å fjerne ventelønn og vartpenger som opptjeningsgrunnlag for foreldrepenger vil være en negativ konsekvens, siden de som mottar ytelsene da vil miste muligheten til å motta foreldrepenger. Stortingskomiteens uttalelser sitert ovenfor, tilsier at departementet ikke går videre med forslaget. På denne bakgrunn går departementet ikke videre med forslaget om å fjerne ventelønn og vartpenger som grunnlag for å tjene opp rett til foreldrepenger.

Til toppen
Til dokumentets forside