6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Den sentrale og mest omfattende delen av inn- og utreisesystemet EES utvikles av eu-LISA og finansieres gjennom EUs indre sikkerhetsfond (ISF). Det vil også påløpe kostnader som må dekkes av medlemsstatene. Dette er blant annet tilpasninger og drift av nasjonale systemer, anskaffelse av utstyr i grensekontrollen og bemanning.

Fremreisesystemet ETIAS bygger i stor grad på de tekniske løsningene som utvikles for EES. Investerings- og driftskostnader for EES og ETIAS må således ses i sammenheng. Investeringskostnader for EES og ETIAS er anslått til ca. 300 mill. kroner i perioden 2019-2023 (2020-kroner). Årlige varige økte driftskostnader for politiet og utlendingsforvaltningen, primært til bemanning og drift av IKT og utstyr, er anslått til om lag 90 mill. kroner (2020-kroner). Kostnadsanslagene legger til grunn et alternativ for gjennomføring som innebærer et minimum av tiltak som må gjennomføres for å innfri kravene i forordningene. Bemanningsøkningen er i hovedsak knyttet til håndtering av kontroll på sjøgrensen, samt til bemanning av nasjonal ETIAS-enhet som bl.a. skal behandle søknader om fremreisetillatelser, koordinere/samarbeide med andre nasjonale ETIAS-enheter og EUROPOL mv. Eventuell bemanningsøkning eller investering i løsninger for å redusere mulig økt kø og ventetid som følge av at grensekontroll vil ta lengre tid, inngår ikke i kostnadsestimatet. Det er forventet at ventetider i grensekontrollen bl.a. ved lufthavnene vil kunne øke dersom kontrollkapasiteten ikke økes for å kompensere for økt tidsbruk. Dette vil imidlertid variere med sesong, tid på døgnet, type fartøy og grenseovergangssted. I situasjoner med store samtidige flyankomster med høy andel tredjestatsborgere kan ventetidene derfor bli lengre, mens ved ankomster av mindre flyvinger med EU/EØS-borgere vil økningen bli mindre. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til konsekvensene økte kontrollkrav vil få for kø- og ventetider ved grenseovergangene.

EU vil delvis finansiere utviklingen av den nasjonale delen av EES og ETIAS. For implementering av EES er det forventet at Norge vil motta om lag 60 mill. kroner, mens tildeling for ETIAS er foreløpig anslått til om lag 30 mill. kroner. I tillegg forventes det at Norge kan benytte samlet ca. 66 mill. kroner som mottas gjennom grense- og visumordningen under EUs Indre sikkerhetsfond til utvikling av systemene. For disse midlene påløper imidlertid en egenandel.

Når ETIAS er trådt i kraft, vil systemet gi gebyrinntekter. Norge vil på linje med de øvrige Schengen-landene motta bidrag fra disse til blant annet drift at den nasjonale enheten. EU-Kommisjonen legger til grunn at systemet i tillegg vil gi et overskudd. Deler av dette vil bli distribuert mellom medlemslandene, herunder Norge, for tiltak til implementering av ETIAS på grensen. Overskudd ut over dette vil gå inn i EUs generelle budsjett.

Forslag fra regjeringen som krever budsjettendringer vil bli fremmet i forbindelse med de årlige budsjettfremleggene til Stortinget.