Prop. 4 LS (2015–2016)

Endringar i sjøloven og samtykkje til godkjenning av vedtak nr. 116/2015 av 30. april 2015 i EØS-komitéen om innlemming i EØS-avtala av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1177/2010 av 24. november 2010 om rettar ved passasjerfart med båt på sjøen og på innanlandske vassvegar og om endring av forordning (EF) nr. 2006/2004 (båtpassasjerrettsforordninga)

Til innhaldsliste

2 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1177/2010 av 24. november 2010 om passasjerers rettigheter på reise til sjøs og på innlands vannvei og om endring av forordning (EF) nr. 2006/2004

(Uoffisiell omsetting)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 91 nr. 1 og artikkel 100 nr. 2,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosessen2, og

ut fra følgende betraktninger:

  • 1) Unionens tiltak på området sjøtransport og transport på innlands vannvei bør blant annet ha som mål å sikre et godt vern for passasjerene på lik linje med det som gjelder for andre transportmåter. Dessuten bør det tas fullt hensyn til de allmenne kravene til forbrukervern.

  • 2) Ettersom en passasjer til sjøs eller på innlands vannvei er den svake parten i transportavtalen, bør alle passasjerer sikres et minstevern. Det bør ikke være noe til hinder for at transportørene tilbyr avtalevilkår som er gunstigere for passasjerene enn vilkårene i denne forordning. Samtidig har denne forordning ikke som formål å gripe inn i de kommersielle forbindelsene mellom foretak med hensyn til transport av varer. Særlig bør en avtale mellom en transportør på vei og en annen transportør ikke forstås som en transportavtale i henhold til denne forordning, og bør derfor ikke gi veitransportøren eller dens ansatte rett til kompensasjon etter denne forordning ved forsinkelser.

  • 3) Vernet av passasjerene bør ikke bare omfatte ikke persontransport mellom havner på medlemsstatenes territorium, men også persontransport mellom disse havnene og havner utenfor medlemsstatenes territorium, av hensyn til risikoen for konkurransevridning i markedet for persontransport. Uttrykket «EU-transportør» bør derfor tolkes så vidt som mulig i denne forordning, men uten at andre unionsrettsakter berøres, for eksempel rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 av 22. desember 1986 om fastsettelse av nærmere regler for anvendelse av traktatens artikkel 85 og 86 på sjøtransport3 og rådsforordning (EØF) nr. 3577/92 av 7. desember 1992 om anvendelse av prinsippet om adgangen til å yte tjenester innen sjøtransport i medlemsstatene (maritim kabotasje)4.

  • 4) Det indre markedet for persontransport til sjøs og på innlands vannvei bør komme alle borgere til gode. Derfor bør personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne, uansett om dette skyldes funksjonsnedsettelse, alder eller andre forhold, ha mulighet for å benytte seg av persontransport og delta på et cruise på lik linje med andre borgere. Personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne har samme rett som alle andre borgere til fri bevegelighet, valgfrihet og likebehandling.

  • 5) Medlemsstatene bør fremme bruken av offentlige transport og integrerte billettsystemer for å optimalisere bruken av ulike transportmåter og transportører og deres samtrafikkevne.

  • 6) På bakgrunn av artikkel 9 i De forente nasjoners konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og for å gi personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne mulighet for å reise til sjøs og på innlands vannvei på lik linje med andre borgere, bør det fastsettes regler om likebehandling og assistanse på reisen. Disse personene bør derfor gis adgang til å reise og ikke nektes transport, med mindre dette berettiges ut fra sikkerhetshensyn og er fastsatt av vedkommende myndigheter. De bør ha rett til assistanse i havner og om bord i passasjerfartøyer. Av hensyn til prinsippet om sosial integrasjon bør assistansen være gratis for dem det gjelder. Transportørene bør fastsette vilkår for tilgang, fortrinnsvis ved å anvende det europeiske standardiseringssystemet.

  • 7) I forbindelse med beslutninger om utforming av nye havner og terminaler og som en del av større ombygginger bør organer som har ansvar for disse anleggene ta hensyn til behovene hos personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne, framfor alt hva angår tilgjengelighet, og ta særlig hensyn til kravene om «utforming for alle». Transportørene bør ta hensyn til disse behovene når de treffer beslutning om utforming av passasjerfartøyer som nybygges og ombygges, i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/87/EF av 12. desember 2006 om fastsettelse av tekniske krav til fartøyer på innlands vannveier5 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/45/EF av 6. mai 2009 om sikkerhetsstandarder for passasjerfartøyer6.

  • 8) Assistanse i havner som ligger på en medlemsstats territorium bør blant annet gjøre det mulig for personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne å forflytte seg fra et nærmere angitt ankomststed i en havn til et passasjerfartøy, og fra et passasjerfartøy til et nærmere angitt avreisested i en havn, herunder å komme seg om bord og komme seg i land.

  • 9) Når transportørene organiserer assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne, og sin personalopplæring om dette, bør de samarbeide med organisasjoner som representerer personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med nedsatt bevegelsesevne. I dette arbeidet bør de også ta hensyn til relevante bestemmelser i den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, samt anbefalingen fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) om utforming og drift av passasjerfartøyer for å ivareta behovene hos eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.

  • 10) Bestemmelsene om ombordstigning for personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med nedsatt bevegelsesevne bør ikke berøre alminnelige bestemmelser om ombordstigning for passasjerer fastlagt ved gjeldende internasjonale eller nasjonale regler, eller unionsregler.

  • 11) Unionens rettsakter om passasjerrettigheter bør ta hensyn til at passasjerer, og framfor alt personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne, kan ha behov for å benytte forskjellige transportmåter og forflytte seg mellom dem på en smidig måte, med forbehold for gjeldende sikkerhetsbestemmelser om drift av fartøyer.

  • 12) Passasjerene bør få tilfredsstillende informasjon når en persontransport eller et cruise blir innstilt eller forsinket. Denne informasjonen bør hjelpe passasjerene til å ta nødvendige forholdsregler og om nødvendig innhente opplysninger om alternative forbindelser.

  • 13) Passasjerenes ulemper som følge av innstilte eller svært forsinkede avganger bør begrenses. Passasjerene bør derfor bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte, og bør kunne avbestille reisen og få billettene refundert, eller få tilbud om en ny reiserute på tilfredsstillende vilkår. Tilfredsstillende overnattingsmulighet for passasjerene behøver ikke nødvendigvis være hotellrom, men kan også være andre passende overnattingsmuligheter som finnes tilgjengelig, alt etter omstendighetene i hvert enkelt tilfelle, passasjerenes kjøretøyer og fartøyets egenskaper. I denne forbindelse og i behørig begrunnede tilfeller under ekstraordinære og presserende omstendigheter bør transportørene ha mulighet til å benytte seg av tilgjengelige, relevante lokaler i samarbeid med sivile myndigheter

  • 14) Transportørene bør sørge for at passasjerene får kompensasjon dersom en persontransport blir innstilt eller forsinket, svarende til en prosentandel av billettprisen, unntatt når innstilt eller forsinket avgang skyldes værforhold som vanskeliggjør sikker drift av fartøyet, eller ekstraordinære omstendigheter som ikke kunne vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet.

  • 15) Transportørene bør, i samsvar med alminnelig anerkjente prinsipper, kunne bevise at den innstilte eller forsinkede avgangen skyldtes slike værforhold eller ekstraordinære omstendigheter.

  • 16) Værforhold som vanskeliggjør sikker drift av fartøyet bør omfatte, men ikke begrenses til, kraftig vind, tung sjø, sterk strøm, vanskelige isforhold og ekstremt høy eller lav vannstand, orkan, tornado og flom.

  • 17) Ekstraordinære omstendigheter bør omfatte, men ikke begrenses til, naturkatastrofer som brann og jordskjelv, terrorangrep, krig og militær eller sivil væpnet konflikt, opprør, militær eller rettsstridig konfiskering, arbeidskonflikt, ilandsetting av en syk, skadet eller død person, søk og redning til sjøs eller på innlands vannvei, nødvendige tiltak for å beskytte miljøet, beslutninger truffet av trafikkstyringsorganer eller havnemyndigheter, eller vedkommende myndigheters beslutninger knyttet til offentlig orden og sikkerhet og for å dekke akutte transportbehov.

  • 18) Transportørene bør, sammen med interessegrupper, yrkessammenslutninger og organisasjoner som representerer forbrukere, passasjerer, personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne, samarbeide om å innføre ordninger på nasjonalt eller europeisk nivå for å bedre den ivaretakelse og assistanse som tilbys passasjerer når reisen blir avbrutt, framfor alt ved store forsinkelser eller innstilte avganger. Nasjonale tilsynsorganer bør underrettes om disse ordningene.

  • 19) Den europeiske unions domstol har allerede fastslått at problemer som fører til innstilte eller forsinkede avganger kommer inn under begrepet ekstraordinære omstendigheter bare i den grad de skyldes hendelser som ikke inngår i vedkommende transportørs normale virksomhet og ligger utenfor transportørens faktiske kontroll. Merk at værforhold som vanskeliggjør sikker drift av fartøyet selvsagt ligger utenfor transportørens faktiske kontroll.

  • 20) Denne forordning bør ikke berøre passasjerrettigheter fastsatt ved rådsdirektiv 90/314/EØF av 13. juni 1990 om pakkereiser, herunder pakkeferier og pakketurer7. Denne forordning bør ikke gjelde dersom en pakketur innstilles av andre årsaker enn at passasjertransporten eller cruiset blir innstilt.

  • 21) Passasjerene bør få full informasjon om sine rettigheter i henhold til denne forordning, i en form som er tilgjengelig for alle, slik at de faktisk kan utøve disse rettighetene. Passasjerrettighetene bør omfatte informasjon om persontransporten eller cruiset før og under reise. All viktig informasjon til passasjerene bør også gis i en form som er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne, slik at passasjerene får tilgang til de samme opplysningene, for eksempel ved hjelp av tekst, blindeskrift, lyd, video og/eller et elektronisk format.

  • 22) Passasjerene bør kunne utøve sine rettigheter gjennom egnede og tilgjengelige klageordninger som transportørene og terminaloperatørene har innført på sine respektive områder, eller eventuelt ved å inngi klage til det eller de organer som vedkommende medlemsstat har utpekt for dette formålet. Transportører og terminaloperatører bør besvare passasjerklager innen et bestemt tidsrom, og være klar over at manglende reaksjon på en klage vil kunne brukes mot dem.

  • 23) En klage som gjelder assistanse i en havn eller om bord i et fartøy bør fortrinnsvis rettes til det eller de organer som er utpekt til å håndheve denne forordning i medlemsstaten der ombordstigningshavnen ligger og, når det gjelder persontransport fra en tredjestat, der ilandstigningshavnen ligger, og det skal da tas hensyn til de framgangsmåter medlemsstaten har fastsatt for å inngi klage.

  • 24) Medlemsstatene bør sikre at denne forordning overholdes, og utpeke ett eller flere kompetente organer som skal stå for tilsyn og håndheving. Dette berører ikke passasjerenes rett til å søke om erstatning ved en domstol i henhold til nasjonal rett.

  • 25) Det eller de organer som er utpekt til å håndheve denne forordning bør være uavhengige av kommersielle interesser. Hver medlemsstat bør utpeke minst ett organ som i aktuelle tilfeller har fullmakt og evne til å undersøke klager fra enkeltpersoner og legge til rette for tvisteløsning. Passasjerer bør ha rett til et begrunnet svar fra det utpekte organet innen et rimelig tidsrom. Ettersom pålitelig statistikk er viktig for å kunne håndheve denne forordning, ikke minst for å sikre enhetlig anvendelse i hele Unionen, bør rapportene fra disse organene om mulig inneholde statistikk over klager og utfallet av dem.

  • 26) Medlemsstatene bør fastsette sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning og sikre at disse sanksjonene anvendes. Sanksjonene bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

  • 27) Ettersom målene for denne forordning, som er å sikre at passasjerer har godt vern og får god assistanse i alle medlemsstater, og å sikre at markedsdeltakere driver sin virksomhet på harmoniserte vilkår i det indre marked, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

  • 28) Håndhevingen av denne forordning bør skje med hjemmel i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2006/2004 av 27. oktober 2004 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning (forordningen om forbrukervernsamarbeid)8. Nevnte forordning bør derfor endres.

  • 29) Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger9 bør overholdes og håndheves strengt for å sikre respekt for fysiske og juridiske personers personvern, og for å sikre at de opplysninger og rapporter som bes utlevert, utelukkende tjener til å oppfylle forpliktelsene i denne forordning og ikke benyttes på en måte som er til skade for disse personer.

  • 30) Denne forordning er forenlig med de grunnleggende rettigheter og de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, som er omhandlet i artikkel 6 i traktaten om Den europeiske union –

Vedtatt denne forordning:

Kapittel I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Formål

I denne forordning fastsettes regler for transport til sjøs og på innlands vannvei med hensyn til:

  • a) likebehandling av passasjerene med hensyn til de transportvilkår som tilbys av transportørene

  • b) likebehandling av og assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne

  • c) passasjerrettigheter ved innstilt eller forsinket avgang

  • d) hvilke opplysninger som minst skal gis til passasjerene

  • e) klagebehandling

  • f) alminnelige regler om håndheving.

Artikkel 2

Virkeområde

  • 1. Denne forordning skal gjelde for passasjerer som reiser

    • a) med persontransport der ombordstigningshavnen ligger på en medlemsstats territorium

    • b) med persontransport der ombordstigningshavnen ligger utenfor en medlemsstats territorium og ilandstigningshavnen ligger på en medlemsstats territorium, forutsatt at transporten foretas av en EU-transportør som definert i artikkel 3 bokstav e)

    • c) på et cruise der ombordstigningshavnen ligger på en medlemsstats territorium. Artikkel 16 nr. 2, artikkel 18 og 19 og artikkel 20 nr. 1 og 4 skal imidlertid ikke gjelde for disse passasjerene.

  • 2. Denne forordning skal ikke gjelde for passasjerer som reiser

    • a) med fartøyer som er sertifisert for inntil 12 passasjerer

    • b) med fartøyer der besetningen med ansvar for fartøyets drift utgjør høyst tre personer, eller der den totale strekningen for persontransporten er under 500 meter én vei

    • c) på utflukter og sightseeing som ikke inngår i et cruise, eller

    • d) på fartøyer som ikke drives med mekanisk kraft, samt opprinnelige, historiske passasjerfartøyer og kopier av slike fartøyer, utformet før 1965 og bygd hovedsakelig av de opprinnelige materialene, og sertifisert for høyst 36 passasjerer.

  • 3. Medlemsstatene kan, i to år fra 18. desember 2012, unnta sjøgående fartøyer i innenriksfart på under 300 bruttotonn fra anvendelsen av denne forordning, forutsatt at passasjerrettighetene etter denne forordning er tilstrekkelig sikret i nasjonal rett.

  • 4. Medlemsstatene kan unnta persontransport som omfattes av forpliktelser til offentlig tjenesteyting, eller kontrakter om offentlig tjenesteyting eller integrerte tjenester, fra anvendelsen av denne forordning, forutsatt at passasjerrettighetene etter denne forordning er tilsvarende sikret i nasjonal rett.

  • 5. Med forbehold for direktiv 2006/87/EF og direktiv 2009/45/EF skal ingen bestemmelse i denne forordning tolkes som tekniske krav som pålegger transportører, terminaloperatører eller andre foretak å endre eller skifte ut fartøyer, infrastruktur, havner eller havneterminaler.

Artikkel 3

Definisjoner

I denne forordning menes med:

  • a) «person med nedsatt funksjonsevne» eller «person med nedsatt bevegelsesevne» enhver person hvis bevegelighet er nedsatt i forbindelse med transportbruk som følge av en fysisk funksjonsnedsettelse (sensorisk eller motorisk, varig eller midlertidig), psykisk funksjonsnedsettelse eller -svekkelse, eller enhver annen grunn til funksjonsnedsettelse, eller som en følge av alder, og som er i en situasjon som krever behørig oppmerksomhet og tilpasning til denne personens spesielle behov av de tjenester som er tilgjengelige for alle passasjerer

  • b) «en medlemsstats territorium» et territorium der traktaten om Den europeiske unions virkemåte får anvendelse etter dens artikkel 355, på de vilkår som er fastsatt der

  • c) «vilkår for tilgang» relevante standarder og retningslinjer for, og opplysninger om, tilgjengeligheten i havneterminaler og fartøyer, herunder deres utstyr for personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med nedsatt bevegelsesevne

  • d) «transportør» en fysisk eller juridisk person som ikke er reisearrangør, reisebyrå eller billettutsteder, og som tilbyr persontransport eller cruise til allmennheten

  • e) «EU-transportør» en transportør som er etablert på en medlemsstats territorium, eller som tilbyr persontransport til eller fra en medlemsstats territorium

  • f) «persontransport» en kommersiell persontransporttjeneste til sjøs eller på innlands vannvei i henhold til en offentliggjort ruteplan

  • g) «integrert transport» transporttjenester som er knyttet sammen innenfor et bestemt geografisk område, med felles informasjonstjeneste, billettsystem og ruteplan

  • h) «utførende transportør» en annen person enn transportøren, som rent faktisk utfører hele transporten eller deler av den

  • i) «innlands vannvei» et naturlig eller kunstig seilbart innlands vannområde, eller system av sammenknyttede vannområder, som benyttes til transport, for eksempel innsjøer, elver eller kanaler eller en kombinasjon av dem

  • j) «havn» et sted eller et geografisk område der det er foretatt utbedringsarbeider og finnes anlegg som gjør det mulig å ta imot fartøyer der passasjerer jevnlig går om bord eller i land

  • k) «havneterminal» en terminal, bemannet av en transportør eller en terminaloperatør, i en havn med anlegg og utstyr, for eksempel innsjekkingsskranker, billettskranker eller venterom, samt personale til å ta om bord eller sette i land passasjerer som benytter persontransport eller er på cruise

  • l) «fartøy» et fartøy som benyttes i fart til sjøs eller på innlands vannvei

  • m) «transportavtale» en avtale om transport mellom en transportør og en passasjer om å gjennomføre en eller flere persontransporter eller ett eller flere cruise

  • n) «billett» et gyldig dokument eller annet bevis på en transportavtale

  • o) «billettutsteder» enhver detaljist som inngår transportavtaler på vegne av en transportør

  • p) «reisebyrå» enhver detaljist som opptrer på vegne av en passasjer eller en reisearrangør når det inngås en transportavtale

  • q) «reisearrangør» en arrangør eller detaljist som ikke er transportør, som definert i artikkel 2 nr. 2 og 3 i direktiv 90/314/EØF

  • r) «reservasjon» en bestilling av en passasjertransport eller et cruise på en bestemt avgang

  • s) «terminaloperatør» et privat eller offentlig organ på en medlemsstats territorium med ansvar for administrasjon og ledelse av en havneterminal

  • t) «cruise» en transporttjeneste til sjøs eller på innlands vannvei som utføres utelukkende med sikte på fornøyelse eller rekreasjon, som har lugarer og andre fasiliteter, og som varer mer enn to netter om bord

  • u) «sjøulykke» forlis, kantring, kollisjon eller grunnstøting av fartøyet, eksplosjon eller brann om bord i fartøyet, eller feil på fartøyet.

Artikkel 4

Billetter og ikke-diskriminerende avtalevilkår

  • 1. Transportørene skal utstede en billett til passasjeren, med mindre andre dokumenter gir rett til transport etter nasjonal rett. Det kan utstedes en elektronisk billett.

  • 2. Med forbehold for honnørtakster skal avtalevilkår og takster som anvendes av transportører eller billettutstedere tilbys allmennheten uten noen direkte eller indirekte forskjellsbehandling på grunnlag av sluttkundens nasjonalitet eller transportørenes eller billettutstedernes etableringssted i Unionen.

Artikkel 5

Andre utførende parter

  • 1. Når en det er overlatt til en utførende transportør, en billettutsteder eller enhver annen person å oppfylle forpliktelsene i henhold til denne forordning, skal den transportør, det reisebyrå, den reisearrangør eller den terminaloperatør som har overlatt disse forpliktelsene til andre, likevel være ansvarlig for den utførende partens handlinger og unnlatelser når denne part handler innenfor rammen av sine arbeidsoppgaver.

  • 2. Den part som transportøren, reisebyrået, reisearrangøren eller terminaloperatøren har overlatt en forpliktelse til, skal i tillegg til bestemmelsen i nr. 1 omfattes av bestemmelsene i denne forordning, herunder bestemmelser om ansvar og innsigelser, med hensyn til nevnte forpliktelse.

Artikkel 6

Oppfyllelsesplikt

Rettigheter og forpliktelser i henhold til denne forordning skal ikke begrenses eller oppheves, for eksempel ved et unntak eller en begrensende klausul i transportavtalen.

Kapittel II

Rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne

Artikkel 7

Rett til transport

  • 1. Transportører, reisebyråer og reisearrangører skal ikke nekte å godta en reservasjon fra, utstede eller på annen måte gi billett til, eller ta om bord, personer utelukkende på grunnlag av nedsatt funksjonsevne eller nedsatt bevegelsesevne.

  • 2. Reservasjoner og billetter skal tilbys personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne uten ekstra kostnader og på samme vilkår som for alle andre passasjerer.

Artikkel 8

Unntak og særlige vilkår

  • 1. Som unntak fra artikkel 7 nr. 1 kan transportører, reisebyråer og reisearrangører nekte å godta en reservasjon fra, utstede eller på annen måte gi billett til, eller ta om bord, en person med nedsatt funksjonsevne eller en person med nedsatt bevegelsesevne

    • a) for å overholde gjeldende sikkerhetskrav fastsatt i folkeretten, unionsretten eller nasjonal rett, eller for å oppfylle sikkerhetskrav fastsatt av vedkommende myndigheter

    • b) når passasjerfartøyets utforming eller havnens infrastruktur og utstyr, herunder havneterminaler, gjør det umulig å ta om bord eller sette i land, eller transportere vedkommende på en trygg og praktisk gjennomførlig måte.

  • 2. Transportører, reisebyråer og reisearrangører skal, dersom de nekter å godta en reservasjon eller utstede eller på annen måte gi en billett av de grunner som er nevnt i nr. 1, gjøre alt som med rimelighet er mulig for å tilby vedkommende et akseptabelt transportalternativ med en persontransport eller et cruise som transportøren utfører.

  • 3. Når en person med nedsatt funksjonsevne eller en person med nedsatt bevegelsesevne som har en reservasjon eller en billett, og som har oppfylt kravene omhandlet i artikkel 11 nr. 2, likevel nektes ombordstigning med hjemmel i denne forordning, skal vedkommende og eventuelle ledsagere som nevnt i nr. 4 gis mulighet til å velge mellom refusjon av billettprisen og en ny reiserute som fastsatt i vedlegg I. Retten til å velge en returreise eller en ny reiserute skal være betinget av at alle sikkerhetskrav er oppfylt.

  • 4. Transportører, reisebyråer og reisearrangører kan, når det er strengt nødvendig og på de vilkår som er fastsatt i nr. 1, kreve at en person med nedsatt funksjonsevne eller en person med nedsatt bevegelsesevne ledsages av en annen person som er i stand til å gi vedkommende nødvendig assistanse. Ved persontransport skal en slik ledsager transporteres gratis.

  • 5. Når transportører, reisebyråer og reisearrangører gjør bruk av nr. 1 eller 4, skal de umiddelbart opplyse personen med nedsatt funksjonsevne eller personen med nedsatt bevegelsesevne om de konkrete grunnene til dette. På anmodning skal personen med nedsatt funksjonsevne eller personen med nedsatt bevegelsesevne få opplyst disse grunnene skriftlig innen fem virkedager etter at anmodningen ble framsatt. Ved avvisning i samsvar med nr. 1 bokstav a) skal det vises til de sikkerhetskrav som gjelder.

Artikkel 9

Tilgjengelighet og opplysninger

  • 1. I samarbeid med organisasjoner som representerer personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med nedsatt bevegelsesevne skal transportører og terminaloperatører, eventuelt gjennom sine organisasjoner, innføre eller ha innført ikke-diskriminerende vilkår for tilgang i forbindelse med transport av personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne. Vilkårene for tilgang skal på anmodning oversendes til nasjonale tilsynsorganer.

  • 2. Vilkårene for tilgang omhandlet i nr. 1 skal offentliggjøres av transportører og terminaloperatører, fysisk eller på Internett, på anmodning i en tilgjengelig form, og på de språk som normalt benyttes til å informere alle passasjerer. Det skal tas særlig hensyn til behovene hos personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne.

  • 3. Reisearrangører skal gjøre vilkårene for tilgang som omhandlet i nr. 1 tilgjengelige, gjeldende for reiser som inngår i pakkereiser, pakkeferier og pakketurer som de arrangerer, selger eller tilbyr for salg.

  • 4. Transportører, reisebyråer og reisearrangører skal, også i forbindelse med direktekoplet reservasjon og informasjon, sørge for at alle relevante opplysninger om transportvilkår, reiseinformasjon og vilkår for tilgang foreligger i en form som er hensiktsmessig og tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne. Personer med behov for assistanse skal motta en bekreftelse på assistansen på enhver tilgjengelig måte, herunder elektronisk eller via SMS.

Artikkel 10

Rett til assistanse i havner og om bord i fartøyer

Med forbehold for vilkårene for tilgang omhandlet i artikkel 9 nr. 1 skal transportører og terminaloperatører, på sine respektive områder, gi gratis assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelighetsevne som angitt i vedlegg II og III i havner, herunder ved ombordstigning og ilandstigning, og om bord i fartøyer. Assistansen skal om mulig tilpasses de individuelle behovene hos personen med nedsatt funksjonsevne eller personen med nedsatt bevegelsesevne.

Artikkel 11

Vilkår for å gi assistanse

  • 1. Transportører og terminaloperatører skal, på sine respektive områder, gi assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne som fastsatt i artikkel 10, forutsatt at:

    • a) transportøren eller terminaloperatøren får melding, på enhver tilgjengelig måte, herunder elektronisk eller med SMS, om vedkommendes behov for slik assistanse senest 48 timer før det er behov for assistansen, med mindre det er avtalt en kortere frist mellom passasjeren og transportøren eller terminaloperatøren, og

    • b) personen med nedsatt funksjonsevne eller personen med redusert bevegelsesevne møter opp i havnen eller på et nærmere angitt sted som nevnt i artikkel 12 nr. 3

      • i) på et tidspunkt fastsatt skriftlig av transportøren, men ikke mer enn 60 minutter før offentliggjort tidspunkt for ombordstigning, eller

      • ii) dersom det ikke er fastsatt et tidspunkt for ombordstigning, senest 60 minutter før offentliggjort tidspunkt for avreise, med mindre det er avtalt en kortere frist mellom passasjeren og transportøren eller terminaloperatøren.

  • 2. I tillegg til bestemmelsen i nr. 1 skal personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med nedsatt bevegelsesevne, når de reserverer eller forhåndskjøper billetten, melde fra til transportøren om sine spesielle behov med hensyn til lugar, sitteplass eller nødvendige tjenester, eller sitt behov for å bringe med seg medisinsk utstyr, forutsatt at behovet er kjent på det aktuelle tidspunktet.

  • 3. En melding i henhold til nr. 1 bokstav a) og nr. 2 kan alltid gis til reisebyrået eller reisearrangøren der billetten ble kjøpt. Når billetten gjelder for flere reiser, skal det være nok med én melding, forutsatt at det gis tilfredsstillende informasjon om tidspunktene for de etterfølgende reisene. Passasjeren skal motta en bekreftelse på at det er meldt fra om behovet for assistanse i samsvar med kravene i nr. 1 bokstav a) og nr. 2.

  • 4. Når det ikke er gitt melding i samsvar med nr. 1 bokstav a) og nr. 2, skal transportører og terminaloperatører likevel gjøre alt som med rimelighet er mulig for å sikre at det gis assistanse på en slik måte at personen med nedsatt funksjonsevne eller personen med nedsatt bevegelsesevne kan komme seg om bord, komme seg i land og reise med fartøyet.

  • 5. Når en person med nedsatt funksjonsevne eller en person med nedsatt bevegelsesevne ledsages av en godkjent førerhund, skal hunden innkvarteres sammen med vedkommende, forutsatt at det meldes fra til transportøren, reisebyrået eller reisearrangøren i samsvar med gjeldende nasjonale regler om transport av godkjente førerhunder om bord i passasjerfartøyer, når det finnes slike regler.

Artikkel 12

Mottak av meldinger og angivelse av møtesteder

  • 1. Transportører, terminaloperatører, reisebyråer og reisearrangører skal treffe alle tiltak som er nødvendige i forbindelse med anmodning om og mottak av meldinger i henhold til artikkel 11 nr. 1 bokstav a) og artikkel 11 nr. 2. Denne forpliktelsen skal gjelde på alle deres salgssteder, også ved salg over telefon og Internett.

  • 2. Reisebyråer eller reisearrangører som mottar en melding som nevnt i nr. 1 bokstav a) skal umiddelbart, innenfor sin vanlige kontortid, oversende opplysningene til transportøren eller terminaloperatøren.

  • 3. Reisebyråer og terminaloperatører skal angi et sted i eller utenfor havneterminalen der personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med nedsatt bevegelsesevne kan melde sin ankomst og be om assistanse. Dette stedet skal være tydelig skiltet og gi de viktigste opplysningene om havneterminalen og den assistanse som tilbys, i en tilgjengelig form.

Artikkel 13

Kvalitetsstandarder for assistanse

  • 1. Terminaloperatører og transportører som driver havneterminaler eller persontransport med over 100 000 kommersielle passasjerforflytninger totalt i løpet av det foregående kalenderåret skal, på sine respektive områder, fastsette kvalitetsstandarder for den assistanse som er oppført i vedlegg II og III og skal, eventuelt gjennom sine organisasjoner, bestemme hvilke ressurser som kreves for å oppfylle disse standardene, i samarbeid med organisasjoner som representerer personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med nedsatt bevegelsesevne.

  • 2. Ved fastsettelsen av kvalitetsstandarder skal det tas fullt hensyn til internasjonalt anerkjente retningslinjer og atferdsregler om tilrettelegging av transport for personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne, og særlig IMOs anbefaling om utforming og drift av passasjerfartøyer for å ivareta behovene hos eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.

  • 3. Kvalitetsstandardene omhandlet i nr. 1 skal offentliggjøres av transportører og terminaloperatører, fysisk eller på Internett, i en tilgjengelig form og på de språk som normalt benyttes til å informere alle passasjerer.

Artikkel 14

Opplæring og instruksjon

Med forbehold for den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, og regler vedtatt i henhold til den reviderte konvensjonen om skipsfart på Rhinen og konvensjonen om skipsfart på Donau, skal transportører og eventuelt terminaloperatører fastsette framgangsmåter for opplæring om nedsatt funksjonsevne, med instruksjon, og sørge for

  • a) at personale, herunder personer ansatt av en annen utførende part, som gir direkte assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne, får opplæring eller instruksjon som beskrevet i vedlegg IV del A og B

  • b) at personale, herunder personer ansatt av en annen utførende part, som ellers har ansvar for reservasjon og salg av billetter eller ombordstigning og ilandstigning, får opplæring eller instruksjon som beskrevet i vedlegg IV del A, og

  • c) at det personale som er nevnt i bokstav a) og b) holder sin kompetanse ved like, for eksempel gjennom instruksjon eller oppfriskningskurs når det er hensiktsmessig.

Artikkel 15

Erstatning for forflytningsutstyr eller annet spesielt utstyr

  • 1. Transportører og terminaloperatører skal ha ansvar for tap som er oppstått fordi forflytningsutstyr eller annet spesielt utstyr benyttet av en person med nedsatt funksjonsevne eller person med nedsatt bevegelsesevne er kommet bort eller er skadet, dersom hendelsen som forårsaket dette skyldtes en feil eller forsømmelse fra transportørens eller terminaloperatørens side Feil eller forsømmelse fra transportørens side skal antas å foreligge dersom tapet skyldes en sjøulykke.

  • 2. Erstatningen nevnt i nr. 1 skal svare til gjenanskaffelsesverdien av det aktuelle utstyret, eller eventuelt til reparasjonskostnadene.

  • 3. Nr. 1 og 2 skal ikke gjelde dersom artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 392/2009 av 23. april 2009 om transportørers erstatningsansvar ved ulykker under transport av passasjerer10 gjelder.

  • 4. Dessuten skal midlertidig erstatningsutstyr som er et egnet alternativ, skaffes raskt til veie så langt det er mulig.

Kapittel III

Transportørens og terminaloperatørens forpliktelser dersom reisen blir avbrutt

Artikkel 16

Informasjon ved innstilte eller forsinkede avganger

  • 1. Dersom en persontransport eller et cruise blir innstilt eller forsinket, skal passasjerer som reiser fra havneterminalen, eller om mulig passasjerer som reiser fra havnen, så snart som mulig og senest 30 minutter etter fastsatt avgangstid informeres om dette av transportøren eller eventuelt av terminaloperatøren, og om beregnet avgangs- og ankomsttid så snart denne informasjonen foreligger.

  • 2. Dersom passasjerer mister en korresponderende persontransport fordi en avgang er innstilt eller forsinket, skal transportøren og eventuelt terminaloperatøren gjøre det som med rimelighet er mulig for å informere de berørte passasjerene om alternative forbindelser.

  • 3. Transportøren eller eventuelt terminaloperatøren skal sørge for at personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med nedsatt bevegelsesevne får nødvendig informasjon i henhold til nr. 1 og 2 i en tilgjengelig form.

Artikkel 17

Assistanse ved innstilte eller forsinkede avganger

  • 1. Når en transportør har rimelig grunn til å tro at en persontransport eller et cruise blir innstilt eller forsinket med mer enn 90 minutter ut over fastsatt avgangstid, skal passasjerer som reiser fra havneterminaler tilbys gratis snacks, måltider eller forfriskninger som står i et rimelig forhold til ventetiden, forutsatt at dette er tilgjengelig eller kan skaffes til veie på en rimelig måte.

  • 2. Ved en innstilt eller forsinket avgang som krever en eller flere overnattinger eller et lengre opphold enn det passasjeren hadde hatt til hensikt, skal transportøren, i den grad det er fysisk mulig, tilby passasjerer som reiser fra havneterminaler gratis, tilfredsstillende overnattingsmulighet om bord eller i land, samt transport til og fra havneterminalen og overnattingsstedet, i tillegg til de snacks, måltider eller forfriskninger som er omhandlet i nr. 1. For hver passasjer kan transportøren begrense de totale utgiftene til overnatting i land, utenom transport til og fra havneterminalen og overnattingsstedet, til 80 euro per natt, og til høyst tre netter.

  • 3. Ved anvendelse av nr. 1 og 2 skal transportøren ta særlig hensyn til behovene hos personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne, og eventuelle ledsagere.

Artikkel 18

Ny reiserute og refusjon ved innstilte eller forsinkede avganger

  • 1. Dersom en transportør har rimelig grunn til å tro at en persontransport vil bli innstilt, eller at en avgang fra en havneterminal vil bli forsinket med mer enn 90 minutter, skal passasjeren umiddelbart få valget mellom:

    • a) ny reiserute til det endelige bestemmelsesstedet, som fastsatt i transportavtalen og på sammenlignbare vilkår, snarest mulig og uten ekstra kostnad

    • b) refusjon av billettprisen og, dersom det er relevant, gratis transport snarest mulig tilbake til det første avgangsstedet, som fastsatt i transportavtalen.

  • 2. Når en persontransport blir innstilt, eller en avgang fra en havn blir forsinket med mer enn 90 minutter, skal passasjerene ha rett til ny reiserute eller refusjon av billettprisen fra transportøren.

  • 3. Innbetaling av refundert beløp som omhandlet i nr. 1 bokstav b) og nr. 2 skal skje innen sju dager, kontant, ved elektronisk bankoverføring, bankanvisning eller banksjekk, og skal dekke hele billettprisen på kjøpstidspunktet for den eller de deler av reisen som ikke er gjennomført og, dersom reisen ikke lenger tjener noe formål sett ut fra passasjerens opprinnelige reiseplan, for den eller de deler av reisen som allerede er gjennomført. Om passasjeren samtykker, kan full refusjon også skje i form av verdikuponger og/eller andre tjenester til et beløp som motsvarer billettprisen på kjøpstidspunktet, forutsatt at vilkårene er fleksible, særlig med hensyn til gyldighetstid og bestemmelsessted.

Artikkel 19

Kompensasjon for billettprisen ved forsinket ankomst

  • 1. Passasjerer som opplever forsinket ankomst til det endelige bestemmelsesstedet, som fastsatt i transportavtalen, kan kreve kompensasjon fra transportøren uten å miste retten til transport. Kompensasjonen skal utgjøre minst 25 % av billettprisen ved en forsinkelse på minst

    • a) én time for en reise med fastsatt varighet på inntil fire timer

    • b) to timer for en reise med fastsatt varighet på over fire timer, men ikke mer enn åtte timer

    • c) tre timer for en reise med fastsatt varighet på over åtte timer, men ikke mer enn tjuefire timer, eller

    • d) seks timer for en reise med fastsatt varighet på over tjuefire timer.

    Dersom forsinkelsen er mer enn det dobbelte av den tid som er oppført i bokstav a)–d), skal kompensasjonen utgjøre 50 % av billettprisen.

  • 2. Passasjerer som har et abonnementskort eller periodekort, og som gjentatte ganger har vært rammet av forsinket ankomst i løpet av gyldighetstiden, kan be om passende kompensasjon i samsvar med transportørens regler om kompensasjon. Disse reglene skal angi kriteriene for å fastslå når det foreligger en forsinket ankomst, og for å beregne kompensasjonen.

  • 3. Kompensasjonen skal beregnes ut fra den pris passasjeren faktisk har betalt for den forsinkede persontransporten.

  • 4. Når transporten gjelder en tur-retur-reise, skal kompensasjon for forsinket ankomst på enten utreisen eller returreisen beregnes ut fra halvparten av prisen som er betalt for persontransporten.

  • 5. Kompensasjonen skal betales innen én måned etter at anmodningen om kompensasjon er levert. Kompensasjonen kan gis i form av verdikuponger og/eller andre tjenester, forutsatt at vilkårene er fleksible, særlig med hensyn til gyldighetstid og bestemmelsessted. Kompensasjonen skal gis i kontanter dersom passasjeren ber om det.

  • 6. Kompensasjonen av billettprisen skal ikke reduseres med fradrag for transaksjonskostnader, for eksempel gebyrer, telefonkostnader eller frimerker. Transportøren kan fastsette en minste terskel for betaling av kompensasjon. Denne terskelen skal ikke overstige seks euro.

Artikkel 20

Unntak

  • 1. Artikkel 18 og 19 skal ikke gjelde for passasjerer med åpen billett, så lenge avgangstiden ikke er angitt, med unntak av passasjerer som har abonnementskort eller periodekort.

  • 2. Artikkel 17 og 19 skal ikke gjelde dersom passasjeren før billettkjøpet får opplyst at reisen er innstilt eller forsinket, eller dersom avgangen er innstilt eller forsinket på grunn av en feil hos passasjeren.

  • 3. Artikkel 17 nr. 2 skal ikke gjelde når transportøren beviser at avgangen er innstilt eller forsinket på grunn av værforhold som vanskeliggjør sikker drift av fartøyet.

  • 4. Artikkel 19 skal ikke gjelde når transportøren beviser at avgangen er innstilt eller forsinket på grunn av værforhold som vanskeliggjør sikker drift av fartøyet, eller ekstraordinære omstendigheter som er til hinder for at persontransporten kan gjennomføres, og som ikke kunne ha vært unngått selv om alle rimelige tiltak var truffet.

Artikkel 21

Andre krav

Ingen bestemmelse i denne forordning skal være til hinder for at passasjerer fremmer krav i samsvar med nasjonal rett ved nasjonale domstoler om erstatning for tap som skyldes innstilt eller forsinket persontransport, herunder i henhold til direktiv 90/314/EØF.

Kapittel IV

Alminnelige bestemmelser om informasjon og klager

Artikkel 22

Rett til reiseinformasjon

Transportører og terminaloperatører skal, på sine respektive områder, gi passasjerene tilfredsstillende informasjon under hele reisen, i en form som er tilgjengelig for alle og på de språk som normalt benyttes til å informere alle passasjerer. Det skal tas særlig hensyn til behovene hos personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne.

Artikkel 23

Informasjon om passasjerrettigheter

  • 1. Transportører, terminaloperatører og eventuelt havnemyndigheter skal, på sine respektive områder, sørge for at informasjon om passasjerrettigheter i henhold til denne forordning er offentlig tilgjengelig om bord i fartøyer, i havneterminaler og om mulig i havner. Informasjonen skal så langt det er mulig gis i en tilgjengelig form og på de språk som normalt benyttes til å informere alle passasjerer. Behovene hos personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne skal vies særlig oppmerksomhet.

  • 2. For å oppfylle informasjonskravet nevnt i nr. 1 kan transportører, terminaloperatører og eventuelt havnemyndigheter benytte et sammendrag av bestemmelsene i denne forordning som Kommisjonen utarbeider på alle offisielle språk i Den europeiske unions institusjoner og stiller til rådighet for dem.

  • 3. Transportører, terminaloperatører og eventuelt havnemyndigheter skal på hensiktsmessig måte, om bord i fartøyer, i havneterminaler og om mulig i havner, gi passasjerene kontaktopplysningene til det tilsynsorgan som er utpekt av vedkommende medlemsstat i henhold til artikkel 25 nr. 1.

Artikkel 24

Klager

  • 1. Transportører og terminaloperatører skal innføre eller ha innført en tilgjengelig ordning for behandling av klager knyttet til rettigheter og forpliktelser som omfattes av denne forordning.

  • 2. En passasjer som omfattes av denne forordning, og som ønsker å klage til transportøren eller terminaloperatøren, skal inngi klagen innen to måneder fra den dag transporten ble utført eller skulle vært utført. Innen én måned etter å ha mottatt klagen skal transportøren eller terminaloperatøren gi passasjeren melding om at klagen er tatt til følge, er avvist eller fortsatt er til behandling. Det endelige svaret skal gis senest to måneder etter at klagen er mottatt.

Kapittel V

Håndheving og nasjonale tilsynsorganeR

Artikkel 25

Nasjonale tilsynsorganer

  • 1. Hver medlemsstat skal utpeke ett eller flere nye eller eksisterende organer med ansvar for å håndheve denne forordning med hensyn til persontransport og cruise fra havner på dens territorium og persontransport fra en tredjestat til disse havner. Hvert organ skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at bestemmelsene i denne forordning blir overholdt.

    Hvert organ skal, med hensyn til organisasjon, beslutninger om finansiering, rettslig form og beslutningstaking være uavhengig av kommersielle interesser.

  • 2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om det eller de organer som er utpekt i samsvar med denne artikkel.

  • 3. Enhver passasjer kan i samsvar med nasjonal rett inngi klage over en angivelig overtredelse av denne forordning til vedkommende organ som er utpekt i henhold til nr. 1, eller til ethvert annet kompetent organ som er utpekt av en medlemsstat,. Vedkommende organ skal gi passasjeren et begrunnet svar på klagen innen et rimelig tidsrom.

    En medlemsstat kan beslutte:

    • a) at passasjeren som et første skritt skal inngi klage i henhold til denne forordning til transportøren eller terminaloperatøren, og/eller

    • b) at det nasjonale tilsynsorganet eller ethvert annet kompetent organ utpekt av medlemsstaten skal være klageinstans for klager som ikke har fått sin løsning i henhold til artikkel 24.

  • 4. Medlemsstater som har valgt å unnta bestemte tjenester i henhold til artikkel 2 nr. 4 skal sørge for at det finnes en tilsvarende ordning for håndheving av passasjerrettigheter.

Artikkel 26

Rapport om håndheving

Innen 1. juni 2015 og hvert annet år etter dette skal tilsynsorganer utpekt i henhold til artikkel 25 offentliggjøre en rapport om sin virksomhet i de to foregående kalenderårene, som særlig skal inneholde en beskrivelse av tiltak truffet for å gjennomføre bestemmelsene i denne forordning, statistikk over klager og iverksatte sanksjoner.

Artikkel 27

Samarbeid mellom tilsynsorganer

Nasjonale tilsynsorganer som omhandlet i artikkel 25 nr. 1 skal utveksle opplysninger om sitt arbeid og om beslutningsprinsipper og beslutningspraksis, i den grad det er nødvendig for å oppnå en enhetlig anvendelse av denne forordning. Kommisjonen skal bistå dem i dette arbeidet.

Artikkel 28

Sanksjoner

Medlemsstatene skal fastlegge regler om sanksjoner for overtredelse av bestemmelsene i denne forordning, og skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at sanksjonene gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal gi Kommisjonen melding om disse reglene og tiltakene innen 18. desember 2012, og skal umiddelbart melde fra til Kommisjonen om alle senere endringer.

Kapittel VI

Sluttbestemmelser

Artikkel 29

Rapport

Kommisjonen skal innen 19. desember 2015 legge en rapport fram for Europaparlamentet og Rådet om anvendelsen og virkningene av denne forordning. Med rapporten skal det om nødvendig følge forslag til regelverk om en mer detaljert gjennomføring av bestemmelsene i denne forordning, eller om endring av forordningen.

Artikkel 30

Endring av forordning (EF) nr. 2006/2004

I vedlegget til forordning (EF) nr. 2006/2004 skal nytt punkt 18 lyde:

  • «18. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2010 av 24. november 2010 om passasjerers rettigheter på reise til sjøs og på innlands vannvei11

Artikkel 31

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 18. desember 2012.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 24. november 2010.

For Europaparlamentet

For Rådet

J. BUZEK

O. CHASTEL

President

Formann

Vedlegg I

Rett til refusjon eller ny reiserute for personer med nedsatt funksjonsevne eller nedsatt bevegelsesevne som omhandlet i artikkel 8

  • 1. Når det vises til dette vedlegg, skal personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne få valget mellom:

    • a) – refusjon innen sju dager – kontant, ved elektronisk bankoverføring, bankanvisning eller banksjekk, – av hele billettprisen på kjøpstidspunktet for den eller de deler av reisen som ikke er gjennomført og, dersom reisen ikke lenger tjener noe formål sett ut fra passasjerens opprinnelige reiseplan, for den eller de deler av reisen som allerede er gjennomført samt, når det er relevant,

      – transport snarest mulig tilbake til det første avgangsstedet, eller

    • b) ny reiserute til det endelige bestemmelsesstedet snarest mulig, som fastsatt i transportavtalen, uten ekstra kostnad og på sammenlignbare vilkår, eller

    • c) ny reiserute til det endelige bestemmelsesstedet, som fastsatt i transportavtalen og på sammenlignbare vilkår, på et senere tidspunkt som passer for passasjeren, forutsatt at det finnes ledige billetter.

  • 2. Nr. 1 bokstav a) skal også gjelde for passasjerer hvis reiser er en del av en pakkereise, med unntak av retten til refusjon når en slik rett oppstår i henhold til direktiv 90/314/EØF.

  • 3. Når en by eller region betjenes av flere havner og en transportør tilbyr en passasjer en reise til en annen havn enn den som reservasjonen gjelder for, skal transportøren bære kostnadene ved å overføre passasjeren fra denne andre havnen, enten til den havn som reservasjonen gjelder for, eller til et annet nærliggende bestemmelsessted etter avtale med passasjeren.

Vedlegg II

Assistanse i havner, herunder ombordstigning og ilandstigning, som omhandlet i artikkel 10 og 13

  • 1. Assistanse og ordninger som er nødvendige for at personer med nedsatt funksjonsevne og nedsatt bevegelsesevne skal kunne:

    • – melde sin ankomst til en havneterminal, eller om mulig til en havn, og be om assistanse

    • – forflytte seg fra ankomststedet til en eventuell innsjekkingsskranke, eller til fartøyet

    • – om nødvendig sjekke inn og registrere bagasje

    • – forflytte seg fra en eventuell innsjekkingsskranke til fartøyet, gjennom utreise- og sikkerhetskontrollen

    • – komme seg om bord i fartøyet, ved hjelp av heis, rullestol eller annen nødvendig assistanse etter behov

    • – forflytte seg fra fartøyets dør til sin sitteplass/sitt område

    • – sette på plass og hente bagasje i fartøyet

    • – forflytte seg fra sitt sete til fartøyets dør

    • – forlate fartøyet, ved hjelp av heis, rullestol eller annen nødvendig assistanse etter behov

    • – hente eventuell bagasje og fortsette gjennom innreise- og tollkontrollen

    • – forflytte seg fra bagasjehallen eller ilandstigningsstedet til en angitt utgang

    • – om nødvendig ta seg til et eventuelt toalett.

  • 2. Når en person med nedsatt funksjonsevne eller en person med nedsatt bevegelsesevne assisteres av en ledsager, må denne personen på anmodning kunne gi nødvendig assistanse i havnen og ved ombordstigning og ilandstigning.

  • 3. Håndtering av alt nødvendig forflytningsutstyr, herunder elektriske rullestoler.

  • 4. Midlertidig erstatning av skadet eller bortkommet forflytningsutstyr med utstyr som er et passende alternativ.

  • 5. Håndtering på bakken av godkjente førerhunder, når det er relevant.

  • 6. Formidling av opplysninger som er nødvendige i forbindelse med ombordstigning og ilandstigning, i en tilgjengelig form.

Vedlegg III

Assistanse om bord i fartøyer, som omhandlet i artikkel 10 og 13

  • 1. Transport av godkjente førerhunder om bord i fartøyet, med forbehold for nasjonale bestemmelser.

  • 2. Transport av medisinsk utstyr og forflytningsutstyr som personen med nedsatt funksjonsevne eller personen med nedsatt bevegelsesevne trenger, herunder elektriske rullestoler.

  • 3. Formidling av viktige opplysninger om en rute i en tilgjengelig form.

  • 4. Alt som med rimelighet er mulig for å tilpasse sitteplassen til behovene hos personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med nedsatt bevegelsesevne, på anmodning og med forbehold for sikkerhetsbestemmelser og tilgjengelighet.

  • 5. Om nødvendig assistanse til å ta seg til et eventuelt toalett.

  • 6. Dersom en person med nedsatt funksjonsevne eller en person med nedsatt bevegelsesevne assisteres av en ledsager, skal transportøren gjøre alt som med rimelighet er mulig for å gi vedkommende et sete eller en lugar ved siden av personen med nedsatt funksjonsevne eller personen med nedsatt bevegelsesevne.

Vedlegg IV

Opplæring knyttet til nedsatt funksjonsevne, med instruksjon, som omhandlet i artikkel 14

  • A. Bevisstgjørende opplæring om funksjonsnedsettelse, med instruksjon

    Bevisstgjørende opplæring om funksjonsnedsettelse, med instruksjon, omfatter

    • – bevisstgjøring om, og hensiktsmessig atferd overfor, passasjerer med nedsatt fysisk, sensorisk (syn og hørsel) eller skjult funksjonsevne, eller lærevansker, herunder å kunne skille mellom de ulike evnene til personer som kan ha nedsatt bevegelsesevne, orienteringsevne eller kommunikasjonsevne

    • – hvilke hindringer personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne støter på, herunder holdningsmessige, miljømessige/fysiske og organisatoriske hindringer

    • – godkjente førerhunder, herunder deres rolle og behov

    • – håndtering av uventede hendelser

    • – mellommenneskelige ferdigheter og metoder til å kommunisere med mennesker med nedsatt hørselsevne, nedsatt synsevne eller talevansker, samt mennesker med lærevansker

    • – generelt kjennskap til IMOs retningslinjer knyttet til anbefalingen om utforming og drift av passasjerfartøyer for å ivareta behovene hos eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.

  • B. Opplæring om assistanse ved funksjonsnedsettelse, med instruksjon

    Opplæring om assistanse ved funksjonsnedsettelse, med instruksjon, omfatter

    • – hvordan hjelpe rullestolbrukere med å komme seg inn i og ut av rullestolen

    • – hvordan gi assistanse til personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne som reiser med en godkjent førerhund, herunder slike hunders rolle og behov

    • – teknikker til å ledsage personer med nedsatt synsevne og til å håndtere og transportere godkjente førerhunder

    • – kjennskap til hva slags utstyr som kan være til hjelp for personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne, og kunnskap om hvordan slikt utstyr skal håndteres med forsiktighet

    • – bruken av utstyr som benyttes til hjelp ved ombordstigning og ilandstigning, og kunnskap om hvilke framgangsmåter for assistanse ved ombordstigning og ilandstigning som ivaretar tryggheten og verdigheten til personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne

    • – forståelse for nødvendigheten av pålitelig og profesjonell assistanse. Dessuten bevissthet om at enkelte personer med nedsatt funksjonsevne og personer med nedsatt bevegelsesevne kan føle seg sårbare under reisen fordi de er avhengige av assistanse

    • – kunnskap om førstehjelp.

Fotnotar

1.

EUT C 317 av 23.12.2009, s. 89.

2.

Europaparlamentets holdning av 23. april 2009 (EUT C 184 E av 8.7.2010, s. 293), Rådets holdning ved første behandling av 11. mars 2010 (EUT C 122 E av 11.5.2010, s. 19), Europaparlamentets holdning av 6. juli 2010 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 11. oktober 2010.

3.

EFT L 378 av 31.12.1986, s. 4.

4.

EFT L 364 av 12.12.1992, s. 7.

5.

EUT L 389 av 30.12.2006, s. 1.

6.

EUT L 163 av 25.6.2009, s. 1.

7.

EFT L 158 av 23.6.1990, s. 59.

8.

EUT L 364 av 9.12.2004, s. 1.

9.

EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31.

10.

EUT L 131 av 28.5.2009, s. 24.

11.

EUT L334 av 17.12.2010, s. 1.

Til forsida av dokumentet