Ressurser og resultater i grunnopplæringen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Det er et paradoks at mange skoleledere opplever ressursknapphet til tross for stor ressursinnsats, og at den store ressursinnsatsen i den norske skolen går sammen med statistisk sett middelmådige elevresultater.

På oppdrag fra KD har Senter for økonomisk forskning (SØF) belyst ulike sider ved ressursbruk i norsk grunnskole. Rapporten er et forprosjekt til et større forskningsprosjekt om ressurser og resultater i grunnopplæringen. Hans Bonesrønning, Lars-Erik Borge, Marianne Haraldsvik og Bjarne Strøm står bak rapporten. De bygger på eksisterende forskning og egne analyser. 

Forskerne viser at ressursbruk per elev i Norge ligger 40 prosent over OECD gjennomsnittet, mens realressursbruken ligger 20 prosent over OECD-nivået.

Realressursbruken anslås som produktet av lærertetthet og årlig undervisningstid per lærer og gir uttrykk for lærerinnsatsen per elev.

Lærertettheten ligger 28 prosent over OECD snittet, mens undervisningstid per lærer ligger 7-8 prosent under OECD snittet, som gir  en forskjell i realressursbruk på 20 prosent i forhold til OECD. 

Forskjellen mellom total ressursbruk og realressursbruk fanger bl.a. opp lønnsnivået til lærerne, men kan ikke forklare hele forskjellen. Startlønn for norske lærere ligger noe over OECD snittet (hhv 13 prosent for barnetrinnet og 5 prosent for ungdomstrinnet). En vesentlig del av forskjellen må tilskrives at annen ressursinnsats enn at lærerårsverk er relativt høy i Norge.  

Forskerne har også undersøkt i hvilken grad den høye ressursbruken i Norge skyldes spredt bosetting og inkludering av elever med funksjonsnedsettelser i vanlige skoler og klasser i stedet for spesialskoler og klasser. Dette er vanlige forklaringer på den høye ressursnivået i Norge.

Forskerne finner at dersom vi hadde hatt en vesentlig mer konsentrert bosetting, omtrent som Danmark, med gjennomsnittlig skolestørrelse opp mot 400 elever, kunne ressursbruken vært redusert med 5-6 prosent. Dette ville ha medført nedlegging av nær halvparten av skolene i Norge.  Dette illustrerer størrelsesorden på smådriftsulempene som følge av spredt bosettingsmønster og mange små skoler. Det viser at dette langt fra forklarere forskjellen i ressursbruk på 20 prosent i forhold til OECD snittet. 

Forskerne finner ingen indikasjoner på at inkludering medfører høyere kostnader i forhold til andre land.  

For nærmere omtale av resultatene viser vi til forskernes eget sammendrag side 1-10 i rapporten.