Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Rentesats ved arveoppgjør eller skismisse

Justisdepartementet har sendt på høring et forslag om fastsettelse av rentesats som benyttes i forbindelse med arveoppgjør eller skilsmisse. Formålet med forskriften er å sikre en rente som er nær markedsrenten i disse tilfellene. (18.11)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 02.02.2006

Vår ref.: -

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

200507563 EP KKF/bj

16.11.2005

Høring - forslag om forskrift om fastsettelse av rentesats etter ekteskapsloven og skifteloven

Justisdepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om fastsettelse av rentesats etter ekteskapsloven og skifteloven, se vedlagte høringsnotat.

Liste over adressatene er vedlagt høringsbrevet. Vi ber om at adressatene selv forelegger høringsbrevet for eventuelle berørte underliggende etater. Flere eksemplarer av høringsbrevet kan fås ved henvendelse til departementet.

Høringsfristen er 2. januar 2006. Høringsuttalelser sendes Justisdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.

Med hilsen

Tone Ofstad
avdelingsdirektør

Katrine Kjærheim Fredwall
rådgiver

1. Hovedinnholdet i høringsnotatet

Høringsnotatet gjelder et forslag til forskrift om fastsettelse av rentesats etter lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 70 annet ledd og lov 21. februar 1930 om skifte § 65 tredje ledd. Notatet beskriver ulike sider ved et nytt system for rentefastsettelse. Formålet med forskriftsforslaget er å legge til rette for et system for hyppigere endringer av renten. Det at fremgangsmåten og tidsintervallene foreslås fastsatt i forskriften, vil også gi økt forutberegnelighet for brukerne.

2. Bakgrunn

Det er i flere sammenhenger vanlig at rentesatser fastsettes av myndighetene med hjemmel i lov eller forskrift. Lovverket har flere slike hjemler også på familie- og arverettens område. Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 70 annet ledd og lov 21. februar 1930 om skifte § 65 tredje ledd gir Justisdepartementet hjemmel til å fastsette konkrete rentesatser til bruk i nærmere beskrevne situasjoner.

Ved endringslov 12. desember 2003 nr. 111, jf. Ot.prp. nr. 3 (2003-2004) Om lov om endringar i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (gjennomføring av direktiv 2000/35/EF av 29. juni 2000 om kamp mot forseinka betaling i handelshøve), ble systemet for fastsettelse av forsinkelsesrenten endret. Denne loven har nå vært i kraft siden 1. januar 2004. Basert på knappe to års erfaring legger departementet til grunn at erfaringene med systemet for fastsettelse av forsinkelsesrenten etter disse reglene er gode.

Departementet ser grunn til å vurdere om man bør endre systemet for fastsettelse av rente også på familie- og arverettens område, slik at man får en mer automatisert og fleksibel rentefastsettelse.

3. Gjeldende rett

Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap trådte i kraft 1. januar 1993. Ekteskapsloven § 70 omhandler tilfeller hvor verdien av de eiendeler en ektefelle skal overta på skiftet overstiger den lodd ektefellen har krav på. Hovedregelen etter første ledd er at vedkommende ektefelle skal betale den andre ektefellen det overskytende. Overtar ektefellen fast eiendom mv., må den andre ektefellen nøye seg med en fordring med pantesikkerhet i eiendommen, jf. annet ledd. Fordringen kan sies opp av begge parter med seks måneders varsel. Fordringen forrentes etter en rentesats som etter loven skal fastsettes av Kongen. Kongens myndighet etter denne bestemmelsen er delegert til Justisdepartementet ved kgl.res. 18. desember 1992 nr. 1077.

Rentesatsen etter § 70 annet ledd får også betydning for bestemmelsen i ekteskapsloven § 70 fjerde ledd. Det følger av denne bestemmelsen at en ektefelle som har krav mot den andre ektefellen etter første ledd, kan tilkjennes renter ”dersom det er rimelig etter forholdene”. Renten skal da tilsvare den rentesatsen som er fastsatt i medhold av annet ledd.

Rentesatsen ble opprinnelig satt til 13 prosent effektiv årlig rente. Renten er i dag 8 prosent effektiv årlig rente jf. forskrift 18. desember 1992 nr. 1082.

Lov 21. februar 1930 om skifte har en tilsvarende regel i loven § 65. I bestemmelsens annet ledd heter det:

”Overtas fast eiendom eller andel av fast eiendom, eller andel eller aksje i boligselskap, eller obligasjon som leierett til bolig er knyttet til, må likevel en loddeier nøye seg med en fordring på overtakeren med pantesikkerhet i eiendommen eller rettigheten. Dersom det stilles fullgod sikkerhet, kan lodd til en umyndig også i andre tilfeller legges ut ved en fordring på den som overtar eiendelen eller rettigheten. ”

Det følger av bestemmelsens tredje ledd at Kongen fastsetter den rentesats som skal legges til grunn. Kongens myndighet etter § 65 tredje ledd er delegert til Justis- og politidepartementet, jf. kgl.res. 10. desember 1993 nr. 1120. Departementet har i forskrift 16. desember 1993 nr. 1199 fastsatt rentesatsen etter skifteloven § 65 tredje ledd til 8 prosent effektiv årlig rente.

4. Løsninger ellers i lovverket. Særlig om systemet etter forsinkelsesrenteloven

Lovverket har flere rentehjemler der renten fastsettes enten i loven, av et departement eller av Kongen. Ofte vil disse hjemlene ikke gi nærmere retningslinjer for når det skal tas stilling til rentenivået, eller på hvilket grunnlag renten skal beregnes. Ulempen ved slike ordninger kan være at renteutviklingen blir lite forutsigbar for de partene det gjelder.

Med virkning fra 1. januar 2004 har forsinkelsesrenten blitt fastsatt ved halvårlige rentevedtak jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3.

Det følger av denne bestemmelsen at departementet hvert halvår fastsetter størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente. Denne renten skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik den er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle året tillagt minst sju prosentpoeng.

I høringen forut for utarbeidelsen av Ot.prp. nr. 3 (2003-2004) ba Finansdepartementet Justisdepartementet om å vurdere om Kongens myndighet etter forsinkelsesrenteloven burde delegeres til Finansdepartementet. Dette ble fulgt opp i proposisjonen, se punkt 4.3.5 side 17.

Ordningen innebærer at nivået på forsinkelsesrenten blir vurdert på bakgrunn av den pengepolitiske styringsrenten to ganger i året. Det er etablert relativt enkle rutiner som sikrer jevnlige justeringer av rentenivået når det er behov for det. Systemet innebærer en plikt til å treffe halvårlige rentevedtak, men dette innebærer ikke nødvendigvis en endring av renten. Et nytt rentevedtak kan gjerne inneholde samme rentesats som det det erstatter.

5. Drøfting av mulige løsninger

5.1 Innledning

Det har tidligere rådet en oppfatning om at rentenivået over tid vil ligge relativt stabilt slik at det sjelden vil være behov for å endre lov- eller forskriftsbestemte renter. Dette har for eksempel kommet til uttrykk i forbindelse med vedtakelsen av forsinkelsesrenteloven der det i Ot.prp. nr. 55 (1975-1976) side 23 heter:

”Med hensyn til spørsmål om myndigheten til å fastsette rentesatsens høyde bør delegeres, har man ikke noe å bemerke til det som er anført av Finansdepartementet, om at myndigheten bør utøves av Kongen i statsråd jf. grunnloven § 28. Det dreier seg om vedtak som ikke vil bli truffet hyppig, slik at hensynet til Regjeringens arbeidsbyrde ikke skulle være noe tungtveiende moment mot at myndigheten ikke skulle delegeres.”

Denne forutsetningen om at rentevedtak vil treffes sjelden, er vanskeligere å opprettholde i en tid der renten brukes mer aktivt som et pengepolitisk virkemiddel. Pengepolitikken skal bidra til å nå Regjeringens inflasjonsmål og til å stabilisere utviklingen i produksjonen og sysselsettingen. Renten på bankenes innskudd i Norges Bank (styringsrenten) er det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken. I perioder der styringsrenten brukes aktivt, er det derfor grunn til å forvente hyppige renteendringer også for husholdningene.

Departementet ønsker derfor å vurdere et system for en mer fleksibel rentefastsettelse etter ekteskapsloven og skifteloven, som lettere kan følge endringene i styringsrenten. Et formål er også å beskrive prosedyren for rentefastsettelsen slik at dette gir økt forutsigbarhet.

5.2 Nærmere om rentenivå

Rentenivået og rentefastsettelsen for de nevnte bestemmelsene i skifteloven og ekteskapsloven ble vurdert i forbindelse med vedtakelsen av ny ekteskapslov. Det ble foreslått i NOU 1987: 30 side 143 første spalte at Kongen skulle fastsette rentesatsen. Det ble også forutsatt at satsen ”blir justert i tilknytning til tilnærmet gjeldende markedsrente”.

I høringen uttalte Den Norske Advokatforening at dagens rentesats var altfor lav til å virke som en effektiv kompensasjon, og foreslo at man i stedet skulle henvise til forsinkelsesrentebestemmelsene i forbrukerforhold i lov om renter ved forsinket betaling.

I Ot.prp. nr. 28 (1990-1991) Om lov om ekteskap side 130 uttalte departementet:

”Det er da etter departementets syn heller ikke rimelig at morarentesatsen benyttes. Departementet kan heller ikke se at det er noen annen rentesats som reguleres jevnlig det er naturlig å henvise til.”

Skifteloven § 65 ble i samme proposisjon foreslått endret i tråd med de foreslåtte endringene i ekteskapsloven § 70 annet ledd.

Departementet legger på bakgrunn av dette til grunn at målet for rentefastsettelsen bør være en rente som ligger nær markedsrenten.

Det er imidlertid ikke opplagt hva som skal anses for å være ”markedsrente” i dette tilfellet. For det første ville man ikke kunne konstruere en helt reell markedsrente for skiftetilfellene, til det er situasjonen for spesiell. Selv om en skulle velge å se bort fra de særegne forholdene ved selve skifteoppgjøret, ville en konkret markedsbasert rentefastsettelse også være avhengig av en rekke forhold, der mange av dem er av konkret art i forhold til låntakeren og den sikkerhet han kan tilby.

I rentemarkedet vil det også være mange ”markedsrenter” ut fra hvilket segment eller delmarked man finner det meningsfullt å gå ut fra. Departementet har foreløpig vurdert det slik at det er hensiktsmessig å ta utgangspunktet i markedsrenten for lån til husholdninger med pant i bolig. Dette er begrunnet med at renten skal brukes i forbindelse med utløsning av bolig og/eller fast eiendom i forbindelse med et skifteoppgjør.

Departementet har foretatt en vurdering av rentenivået på lån til husholdninger med pant i bolig. Mer konkret har departementet sett på utviklingen i gjennomsnittlige (veide) rentesatser inkl. provisjoner for disponerte utlån eksklusive nullstilte utlån fra forretningsbankene til publikum, og da nærmere bestemt for nedbetalingslån til husholdningene med pant i bolig. Vi har vurdert perioden fra første kvartal 1996 og fram til og med fjerde kvartal 2004. Disse årene er valgt fordi det her finnes tilgjengelig statistikk 1kilde: Norge Bank, Statistikkavdelingen, Seksjon for finansstatistikk 31. august 2005, Tabell 4, fordi det viser et relativt langt tidspenn der rentenivået har gjennomgått store endringer, og fordi dette ligger nær oss i tid.

Disse tallene for utlån til husholdningene er sammenholdt med den pengepolitiske styringsrenten, representert ved årsgjennomsnittet av daglige noteringer.

For denne perioden har forskjellen mellom styringsrenten og utlån til publikum med sikkerhet i bolig i gjennomsnitt utgjort omlag 1,8 prosentpoeng.

Departementet ber om høringsinstansenes vurdering av å benytte dette som grunnlag for en regel som innebærer at renten på fordringer etter ekteskapsloven og skifteloven settes til styringsrenten pluss 1,8 prosentpoeng. Fra 3. november 2005 er styringsrenten satt til 2.25 prosent.

5.3 Faste endringsintervaller

For forsinkelsesrenteloven er det bestemt at renten skal fastsettes to ganger i året, pr. 1. januar og 1. juli. Det følger av Ot.prp. nr. 3 (2003-2004) punkt 4.3.5 på s. 16 at departementet har plikt til å foreta en konkret vurdering av rentenivået og dernest treffe et vedtak to ganger i året, men det er ikke gitt at rentevedtaket vil føre til en endret rente. Systemet sikrer imidlertid at dette blir vurdert.

Dette har en viss overføringsverdi for renter på familie- og arverettens område. En klar fordel ved dette er at man sikrer relativt hyppige endringer av rentenivået og en rente som følger styringsrenten relativt tett. En ulempe med halvårlige rentefastsettelser er imidlertid at selve utregningen av korrekt rente blir vanskeligere for partene. En mulig løsning kan i stedet være at renten endres kun en gang i året og da pr. 1. januar, slik at man kan ha lik rente gjennom hele kalenderåret. Departementet ber om høringsinstansenes syn på dette.

5.4 Fastsettelse av renten

Som det fremgår ovenfor, er det etter forsinkelsesrenteloven Finansdepartementet som fastsetter forsinkelsesrenten. Dette er på mange måter en naturlig løsning tatt i betraktning at man her har ansvar for å oppfylle et direktiv som krever at renten ligger ”minst” 7 prosentpoeng over styringsrenten. Denne regelen forutsetter blant annet utøvelse av et visst skjønn, noe som i seg selv kan være et argument for at renten bør fastsettes i et offentlig vedtak.

Dette stiller seg annerledes på familie- og arverettens område, der man kan tenke seg andre løsninger. Om det fastsettes at renten for hvert kalenderår skal være styringsrenten pr. 1. januar pluss 1,8 prosentpoeng, antar departementet at det er unødvendig at det skal treffes et særskilt vedtak om hva renten går ut på. Størrelsen på Norges Banks styringsrente vil kunne finnes på flere måter. Et oppslag på Norges Banks hjemmeside på Internett vil for eksempel være en måte å finne den aktuelle styringsrenten på. Forutsatt dagens styringsrente vil partene da måtte summere 2,25 + 1,8 for å komme frem til renten på 4,05 prosent. For kalenderåret 2006 foreslår departementet som en overgangsordning at rentesatsen fastsettes direkte i forskriften.

Denne måten å fastsette rente på vil muligens føre til at renten etter forskriften i et stigende rentemarked vil være litt høyere enn en gjennomsnittlig effektiv markedsrente i begynnelsen av året og litt lavere ved slutten av året. Det motsatte vil antakelig være tilfelle i en periode med synkende rente.

5.5 Informasjon

Justisdepartementet antar at dersom ansvaret for beregningen av denne renten overlates til partene, vil det være ønskelig med supplerende informasjonstiltak. En nærliggende mulighet kan være at det opplyses om den gjeldende rentesatsen på Internett.

6. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. For private parter vil en systemendring føre til at man kan få en mer hensiktsmessig ordning for rentefastsettelse og større forutberegnelighet for brukerne.

Forslag til forskrift om fastsettelse av rentesats etter ekteskapsloven og skifteloven

§ 1 Renten etter lov 21. februar 1930 om skifte § 65 tredje ledd annet punktum og lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 70 annet ledd er for hvert kalenderår en fast prosent effektiv årlig rente, som svarer til den pengepolitiske styringsrenten slik den er fastsatt av Norges Bank pr. 1. januar det aktuelle året tillagt 1,8 prosentpoeng.

§ 2 Forskriften trer i kraft xx 2006. Fra ikrafttredelsen er renten for 2006 4.05 prosent. Den nye rentesatsen gjelder for både eksisterende og nye fordringer.

§ 3 Fra den tid forskriften trer i kraft oppheves forskrift 18. desember 1992 nr. 1082 om rentesats etter ekteskapsloven § 70 annet ledd og forskrift 16. desember 1993 nr. 1199 om rentesats etter skifteloven § 65 tredje ledd.

Arbeids- og sosialdepartementet

Barne- og familiedepartementet

Finansdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Moderniseringsdepartementet

Domstolene

Fylkesmennene

Norges Bank

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Aleneforeldreforeningen

Den Norske Advokatforening

Den norske Dommerforening

Finansnæringens hovedorganisasjon

Juridisk Rådgivning for kvinner

Juss-Buss

Jussformidlingen i Bergen

Jusshjelpa i Nord-Norge

Foreningen 2 Foreldre

Kirkens familievern

Landsorganisasjonen i Norge

Næringslivets Hovedorganisasjon

Offentlige Familievernkontorers Organisasjon

Sparebankforeningen i Norge

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Til toppen