Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Retningslinjer for statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter og forskningskonsern

Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14. januar 2020

1 FORMÅL

Forskningsinstituttene og forskningskonsernene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig.

Grunnfinansieringens formål er å sikre en sterk instituttsektor (forskningsinstitutter og forskningskonsern) som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Den statlige grunnfinansieringen skal disponeres til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, og skal stimulere instituttenes og konsernenes vitenskapelige kvalitet, internasjonalisering og samarbeid.

Retningslinjene skal sikre at den statlige grunnfinansieringen fordeles etter fastsatte kriterier, og styres og forvaltes etter en klar arbeidsdeling mellom departementene og Norges forskningsråd. Retningslinjene skal sikre at gjeldende regler for bruk av statlige bevilgninger overholdes, herunder regelverket for økonomistyring i staten og statsstøtteregelverket[1].

2 VIRKEOMRÅDE

Retningslinjene gjelder for finansierende departementers behandling av saker som gjelder tildeling av statlig grunnbevilgning, og Norges forskningsråds strategiske og administrative ansvar for grunnfinansieringen. Retningslinjene fastsetter grunnleggende krav som må være innfridd for at instituttene skal kunne inngå i ordningen.

Retningslinjene gjelder for grunnbevilgning til forskningsinstitutter og til forsknings­konsern. I disse retningslinjene gjelder betegnelsen forsknings­institutt/institutt både institutt og forskningskonsern.

Grunnbevilgningen til institutter som inngår i et forskningskonsern, utbetales til og disponeres av morselskapet i konsernet. Et forskningskonsern må oppfylle følgende krav:

  • Virksomheten er organisert som et konsern etter aksjeloven § 1-3
  • Hvert av datterselskapene som inngår i grunnfinansieringsordningen, må oppfylle de grunnleggende kravene i pkt. 4
  • Den samlede virksomheten i forskningskonsernet (datterselskap som inngår i ordningen, og morselskap) må oppfylle de grunnleggende kravene i pkt. 4

Forskningskonsernets fordeling av grunnbevilgningen til datterselskapene må være i samsvar med Stortingets budsjettvedtak. Eksempelvis er det ikke anledning til å tildele grunnfinansiering bevilget til samfunnsvitenskapelige institutter/enheter over Kunnskapsdepartementets budsjett, til teknisk-industrielle institutter/enheter med grunnbevilgning over budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet.   

3 DELTAKELSE I ORDNINGEN

Deltakelse i ordningen er ikke rettighetsbasert. Forskningsinstitutter som ikke er med i ordningen, kan be Forskningsrådet vurdere om de oppfyller kravene i pkt. 4. Hvilke kvalifiserte institutter som får delta i ordningen, vil avhenge av en helhetlig vurdering og av at det stilles grunnfinansiering til rådighet. Hovedregelen er at eier av et institutt, når eier er en del av staten, skal overføre midler til grunnbevilgning for det nye instituttet. Bevilgningen skal være på samme nivå som tidligere drifts-/grunnbevilgning til instituttets forskningsoppgaver. Ved innlemmelse av institutter uten tidligere drifts-/grunnbevilgning skal fordelingsarenaen instituttet plasseres på, tilføres et beløp som tilsvarer hva det nye instituttet ville fått dersom det skulle ha grunnbevilgning som andel av totale FoU-inntekter på nivå med gjennomsnittet for fordelingsarenaen. Disse vil i første budsjettår motta en grunnbevilgning som tilsvarer andelen til det instituttet som har lavest andel grunnbevilgning på fordelingsarenaen. Departementer med grunnfinansieringsansvar (arenadepartementene), jf. pkt. 5.2, må stille grunnfinansiering til rådighet for institutter som ikke er eid av staten.

Departementer med grunnfinansieringsansvar, jf. pkt. 5.2, foreslår i statsbudsjettet hvert år hvilke forskningsinstitutter som skal motta grunnfinansiering, herunder om noen institutter skal tas inn eller ut av ordningen.

4 GRUNNLEGGENDE KRAV TIL INSTITUTTENE

Statlig grunnfinansiering kan bare gis til institutter som oppfyller følgende krav:

  • Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse for norsk næringsliv, forvaltning eller samfunnsliv.
  • Instituttet må ha faglig og vitenskapelig kompetanse som kommer til uttrykk gjennom vitenskapelige publikasjoner i anerkjente publikasjonskanaler.
  • Instituttet må ha tilstrekkelig stor forskningsaktivitet til at det skjer reell kompetanseoppbygging i organisasjonen.
  • Instituttet må ha flere inntektskilder og delta i en åpen konkurranse om nasjonale og internasjonale forskningsmidler.
  • Instituttet må inngå i en hensiktsmessig arbeidsdeling i det norske forskningssystemet.
  • Verken instituttets organ, eiere eller enkeltforetak kan gis fortrinnsrett til forskningsresultater som er finansiert av grunnbevilgningen.
  • Instituttet eller morselskap i konsern må være organisert og drevet slik at det ikke betales utbytte. Datterselskap som er 100 prosent eid av et selskap i konsern, kan betale utbytte.
  • Instituttet må legge til rette for at prinsippene om akademisk frihet skal gjelde for all offentlig finansiert forskning som utføres av forskere ansatt ved instituttet, så fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett. Forskerne skal ha frihet til å stille spørsmål, også ved det som anses som etablert kunnskap og forståelse, størst mulig frihet til å uttale seg offentlig om sin forskning, frihet til å fremme nye ideer og frihet til å velge metode og materiale for sitt forsknings- og utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet, prosjektbeskrivelser eller andre særskilte avtaler. Forskere ansatt ved instituttet skal som hovedregel ha rett til å offentliggjøre sine resultater, og skal sørge for at offentliggjøring skjer når oppdraget er offentlig finansiert. Når oppdragets finansiering er dels privat, skal prosedyrer vedrørende offentliggjøring avklares før kontraktsinngåelse og inngå i oppdragsavtalen. Dersom offentliggjøring er til hinder for beskyttelse eller kommersiell utnyttelse av resultatene, kan offentliggjøring utsettes.
  • Instituttet må følge opp det forskningsetiske ansvaret i samsvar med kravene som påligger forskningsinstitusjoner etter forskningsetikkloven (lov av 28. april 2017 nr. 23).

5 GRUNNFINANSIERINGENS OPPBYGGING

5.1 Hva grunnfinansieringen skal benyttes til

Grunnbevilgningen skal disponeres til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging. Dette omfatter kun aktiviteter av ikke-økonomisk og åpen karakter, jf. EØS-statsstøttereglene, blant annet:

  • flerårige og langsiktige forskningsprosjekter som forventes å bli av fremtidig betydning for instituttets brukere, og som tematisk bygger opp under instituttets formål og strategi
  • nettverksbygging, internasjonalisering, kompetanseutvikling og faglig fornyelse av forskerstaben
  • kvalitetssikring av forskningens resultater
  • publisering og formidling
  • doktorgradsutdanning og veiledning
  • egenandel i forskningsprosjekter som ikke er knyttet til instituttets økonomiske aktivitet (EU-prosjekter mv.)
  • investeringer i forskningsinfrastruktur, herunder vitenskapelig utstyr, databaser, tidsserier og e-infrastruktur

Grunnfinansieringen må ikke benyttes til å kryss-subsidiere instituttets  økonomiske aktiviteter, dvs. instituttets tilbud av varer og tjenester i et marked i konkurranse med andre aktører (oppdragsforskning o.l.).

Rettigheter til forskningsresultater finansiert av grunnfinansieringen ligger hos vedkommende institutt. Instituttet skal stille resultatene til disposisjon for alle interesserte på ikke-diskriminerende vilkår.

5.2 Grunnbevilgning

5.2.1 Fordelingsarenaer

Instituttene fordeles på fire fordelingsarenaer, etter instituttenes faglige innretning og deres brukergrupper. Etter råd fra Norges forskningsråd avgjør Kunnskapsdepartementet i samråd med berørte departementer hvilken fordelingsarena det enkelte institutt skal plasseres på.

Ansvaret for å finansiere instituttenes grunnbevilgning er fordelt mellom følgende departementer (fordelingsarena med ansvarlig arenadepartement i parentes):

  • Miljøinstitutter (Klima- og miljødepartementet)
  • Primærnæringsinstitutter (Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet)
  • Samfunnsvitenskapelige institutter (Kunnskapsdepartementet)
  • Teknisk-industrielle institutter (Nærings- og fiskeridepartementet)

5.2.2 Fordeling av grunnbevilgning

Ansvarlig arenadepartement eller arenadepartementer foreslår en totalramme til fordelingsarenaen og hvor stor andel som skal fordeles etter resultater (jf. pkt. 5.2.3).

5.2.3 Fastsettelse av resultatbasert grunnbevilgning

Den resultatbaserte delen av grunnbevilgningen fordeles utfra hvilke resultater instituttene oppnår på følgende indikatorer (vekting i parentes):

  • vitenskapelig publisering (30 prosent)
  • avlagte doktorgrader (5 prosent)
  • internasjonale inntekter (20 prosent)
  • nasjonale oppdragsinntekter (45 prosent)

6 NORGES FORSKNINGSRÅDS STRATEGISKE ANSVAR

Norges forskningsråd er tillagt et strategisk ansvar for instituttsektoren i norsk forskning, jf. § 2 i vedtektene for Norges forskningsråd, fastsatt 10. juni 2016. Forskningsrådet skal vurdere grunnfinansieringsordningen for forskningsinstituttene i sammenheng med andre virkemidler overfor disse instituttene og instituttenes øvrige finansieringsstruktur. Det strategiske ansvaret for instituttsektoren omfatter blant annet et ansvar for å:

  • bidra til at instituttene utfører forskning av høy kvalitet, blant annet gjennom tildeling av grunnbevilgning, evalueringer og systemvurderinger
  • bidra til at instituttene inngår som en effektiv og hensiktsmessig del av det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og samvirker med andre FoU-institusjoner om forskning, innovasjon og doktorgradsutdanning
  • bidra til å styrke instituttenes strategiske og langsiktige kunnskapsoppbygging gjennom utformingen av Forskningsrådets egne virkemidler
  • bidra til at instituttene leverer kunnskap på områder som er relevante for forvaltning, næringsliv og samfunnsliv, nasjonalt og internasjonalt
  • bidra til økt internasjonalisering av instituttene
  • arbeide systematisk med instituttevalueringer, styrke kunnskapen om instituttene og legge til rette for en kunnskapsbasert dialog mellom Forskningsrådet, institutter og brukere
  • gi generelle instituttpolitiske råd og anbefalinger til departementene
  • gi forslag til årlige budsjetter (grunnbevilgninger), innenfor rammer fastsatt i pkt.5) for instituttene til arenadepartementene
  • vurdere og gi råd om institutter bør tas inn eller ut av ordningen, basert på kriteriene under pkt.4
  • samle inn og kvalitetssikre årlige nøkkeltall for instituttene som grunnlag for grunnfinansieringssystemet, og øvrig resultatvurdering, samt rapportere om utviklingen i sektoren

7 NORGES FORSKNINGSRÅDS ADMINISTRATIVE ANSVAR

Norges forskningsråd forvalter grunnfinansieringen til instituttsektoren etter disse retningslinjene. Forskningsrådet har et særlig ansvar for å påse og kontrollere at de institutter som mottar grunnfinansiering, oppfyller de grunnleggende krav for grunnfinansiering fastsatt i pkt. 4 og pkt. 5 i retningslinjene. Forskningsrådets oppfølging av punktet om akademisk frihet og om forskningsetikk i pkt. 4 avgrenses til å innhente en egenerklæring fra instituttene.

Norges forskningsråd skal stille de krav til mottaker av grunnfinansieringen som er nødvendige for å sikre at midlene blir brukt i samsvar med formålet og gjeldende regler, herunder at reglene for tilskuddsforvaltning i reglement for økonomistyring og bestemmelser om økonomistyring i staten overholdes.

7.1 Regnskap

Norges forskningsråd skal kreve separat regnskapsføring for bruken av grunnfinansieringsmidlene. Instituttene skal kunne dokumentere gjennom regnskapet at det ikke skjer kryss-subsidiering fra grunnfinansieringen til instituttets  økonomiske aktivitet (oppdragsforskning o.l.). Instituttene skal sørge for at alle felleskostnader (husleie, vitenskapelig utstyr, administrative felleskostnader osv.) fordeles mellom den økonomiske og den ikke-økonomiske aktiviteten slik at inntektene fra den økonomiske aktiviteten dekker alle variable kostnader knyttet til den økonomiske aktiviteten og en forholdsmessig andel av instituttets faste kostnader.

7.2 Revisjon

I de tilfeller der mottakeren av grunnfinansieringen har egen, valgt revisor, skal Norges forskningsråd vurdere om det er behov for at instituttet  leverer revisorattestasjon av at de oppfyller kravene til regnskapsførsel og ressursbruk som følger av disse retningslinjene.

8 ENDRINGER AV RETNINGSLINJENE

Kunnskapsdepartementet kan i samråd med berørte departementer og etter råd fra Norges forskningsråd fastsette endringer eller tillegg i retningslinjene.

9 IKRAFTTREDELSE

Retningslinjene trådte i kraft 1. januar 2009. De reviderte retningslinjene fastsatt 14. januar 2020 trer i kraft fra samme dato.

[1]  Se lov om offentlig støtte av 27. november 1992 nr. 117 og veileder om offentlig støtte fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet på regjeringen.no