Forsiden

Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern

Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14. januar 2020 og 21. desember 2021

1 FORMÅL


Forskningsinstituttene og forskningskonsernene skal utvikle kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og bidra til bærekraftig utvikling og omstilling i næringsliv og offentlig sektor gjennom forskning av høy kvalitet og relevans.


Grunnbevilgningens formål er å sikre en instituttsektor (forskningsinstitutter og forskningskonsern) som kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv relevant kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet.
Instituttene skal bruke den statlige grunnbevilgningen til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging, relevant for dagens og framtidens brukere.

Grunnbevilgningen tildeles og fordeles etter krav og bestemmelser fastsatt i disse retningslinjene og styres og forvaltes etter en fastsatt arbeidsdeling mellom departementene og Norges forskningsråd (heretter Forskningsrådet). Bruk av grunnbevilgningen skal følge retningslinjene og øvrige regler for bruk av statlige bevilgninger, herunder regelverket for økonomistyring i staten og statsstøtteregelverket.

2 VIRKEOMRÅDE

I disse retningslinjene gjelder i det følgende betegnelsen forskningsinstitutt/institutt både forskningsinstitutt og forskningskonsern.

Retningslinjene gjelder den statlige grunnbevilgningen til instituttene som
departementene tildeler til Forskningsrådet og som Forskningsrådet fordeler videre til instituttene. Retningslinjene fastsetter videre grunnleggende krav som må være innfridd for at instituttene skal kunne inngå i ordningen med statlig grunnbevilgning.


Et forskningskonsern må oppfylle følgende krav:

  • Virksomheten er organisert som et konsern etter aksjeloven § 1-3, eller virksomheten er organisert som et konsern der en stiftelse har en tilsvarende kontroll over datterselskapene som angitt i aksjeloven § 1-3.
  • Hvert av datterselskapene som inngår i grunnbevilgningsordningen, må oppfylle de grunnleggende kravene i pkt. 4.
  • Den samlede virksomheten i forskningskonsernet (datterselskap som
    inngår i ordningen, og morselskap) må oppfylle de grunnleggende kravene i pkt. 4.

3 DELTAKELSE I ORDNINGEN

Deltakelse i ordningen er ikke rettighetsbasert. Forskningsrådet skal årlig vurdere om instituttene som er med i ordningen, oppfyller kravene i pkt. 4. Hvis kravene ikke oppfylles, kan Forskningsrådet etter en helhetlig vurdering anbefale vedkommende arenadepartement å ta instituttet ut av ordningen.


Forskningsinstitutter som ikke er med i ordningen, kan be Forskningsrådet vurdere om de oppfyller kravene i pkt. 4. Hvis kravene oppfylles, kan Forskningsrådet etter en helhetlig vurdering anbefale berørte arenadepartementer å ta instituttet inn i ordningen.

Departementer med grunnbevilgningsansvar, se pkt. 5.1, foreslår i statsbudsjettet hvert år hvilke forskningsinstitutter som skal motta grunnbevilgning, herunder om noen institutter skal tas inn i eller ut av ordningen.

For at nye institutter skal kunne tas inn i ordningen, må arenadepartementet i forslaget til statsbudsjett foreslå å øke bevilgningen på fordelingsarenaen med et beløp som tilsvarer den gjennomsnittlige grunnbevilgningen for instituttene i vedkommende arena, målt som andel av totale FoU-inntekter.

Institutter som tas inn i ordningen, vil i det første budsjettåret motta en grunnbevilgning som tilsvarer grunnbevilgningen til det instituttet i arenaen som har lavest grunnbevilgning, regnet som andel av totale FoU-inntekter. Deretter deltar instituttet i konkurransen om resultatbasert grunnbevilgning på linje med de øvrige instituttene på arenaen.

4 GRUNNLEGGENDE KRAV TIL INSTITUTTENE

4.1 Statlig grunnbevilgning kan bare gis til institutter som innfrir følgende krav:

  • Instituttet må ha som hovedformål å utføre uavhengig forskning og forskningsformidling på felter som er relevante for norsk næringsliv, forvaltning og/eller samfunnsliv.
  • Instituttet må ha inntekter oppnådd ved deltakelse i et nasjonalt oppdragsmarked. Instituttet må også ha inntekter vunnet i åpen konkurranse om nasjonale og/eller internasjonale forskningsmidler.
  • Instituttet må ha et rimelig forhold mellom det totale omfanget av forskningsaktivitet og instituttets faglige bredde for å sikre tilstrekkelig kompetanse og robusthet på instituttets forskningsområder.
  • Instituttet må utvikle og vedlikeholde tilstrekkelig bredde i kompetanse til å kunne presentere oppdragsforskningens resultater i relevante
  • sammenhenger. Instituttet må videre kunne gjøre rede for om avgrensningen i et oppdrag påvirker resultatet av forskningen i vesentlig grad.
  • Instituttet må ha faglig og vitenskapelig kompetanse som kommer til uttrykk gjennom vitenskapelige publikasjoner i anerkjente publikasjonskanaler.
  • Instituttet må være registrert i norsk foretaksregister.
  • Instituttet må være organisert og drevet slik at det ikke betales utbytte. Datterselskap i forskningskonsern som er 100 prosent eid av annet selskap i konsernet, kan betale utbytte til morselskapet.
  • Verken instituttets organ, eiere eller enkeltforetak kan gis fortrinnsrett til forskningsresultater som er finansiert av grunnbevilgningen.
  • Instituttet må inngå i en hensiktsmessig arbeidsdeling i det norske forskningssystemet.

Forskningsrådet kan i samråd med Kunnskapsdepartementet fastsette utfyllende regler som konkretiserer kravene i punktene ovenfor.

4.2. Akademisk frihet

Instituttet må legge til rette for at prinsippene om akademisk frihet skal gjelde for all offentlig finansiert forskning som utføres av forskere ansatt ved instituttet, så fremt det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers styringsrett.

Forskerne skal ha frihet til å stille spørsmål, også ved det som anses som etablert kunnskap og forståelse, størst mulig frihet til å uttale seg offentlig om sin forskning, frihet til å fremme nye ideer og frihet til å velge metode og materiale for sitt forsknings- og utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet, prosjektbeskrivelser eller andre særskilte avtaler. Forskere ansatt ved instituttet skal som hovedregel ha rett til å offentliggjøre sine resultater, og skal sørge for at offentliggjøring skjer når oppdraget er offentlig finansiert. Når oppdragets finansiering er dels privat, skal prosedyrer for offentliggjøring avklares før kontraktsinngåelse og inngå i oppdragsavtalen. Dersom offentliggjøring er til hinder for beskyttelse eller kommersiell utnyttelse av resultatene, kan offentliggjøring utsettes.

4.3 Forskningsetisk ansvar

Instituttet må følge opp det forskningsetiske ansvaret i samsvar med kravene som påligger forskningsinstitusjoner etter forskningsetikkloven (lov av 28. april 2017 nr. 23).

5 GRUNNBEVILGNINGEN

5.1. Fordelingsarenaer

Instituttene grupperes i følgende fem fordelingsarenaer etter instituttenes faglige aktivitet:

  • Miljøinstitutter med grunnbevilgning fra Klima- og miljødepartementet
  • Primærnæringsinstitutter med grunnbevilgning fra Landbruks- og matdepartementet
  • Primærnæringsinstitutter med grunnbevilgning fra Nærings- og fiskeridepartementet
  • Samfunnsvitenskapelige institutter med grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet
  • Teknisk-industrielle institutter med grunnbevilgning fra Nærings- og fiskeridepartementet

Etter råd fra Forskningsrådet avgjør Kunnskapsdepartementet i samråd med berørte arenadepartementer hvilken arena det enkelte institutt skal plasseres på.

5.2. Fastsettelse av resultatbasert grunnbevilgning

Ansvarlig arenadepartement (eller arenadepartementer) foreslår i statsbudsjettet en totalramme til fordelingsarenaen og hvor stor andel som årlig skal fordeles etter skår på resultatindikatorene.

I Forskningsrådets utregning av resultatbasert grunnbevilgning til de enkelte instituttene samles alle instituttene på en felles konkurransearena. Instituttenes skår på indikatorer i den felles konkurransearenaen avgjør hvor stor andel av resultatbasert grunnbevilgning på vedkommende fordelingsarena hvert institutt skal tildeles.

I utregningen benyttes følgende indikatorer (vekting i parentes):

  1. vitenskapelig publisering (33 pst.)
  2. avlagte doktorgrader (2 pst.)
  3. internasjonale inntekter (20 pst.)
  4. nasjonale oppdragsinntekter (43 pst.)
  5. patenter og lisenser (2 pst.)

Forskningsrådet fastsetter i samråd med Kunnskapsdepartementet en begrensning i hvor stor uttelling hver indikator kan gi et enkelt institutt.

Arenadepartementene kan i tildelingsbrevet til Forskningsrådet presisere nærmere hvordan Forskningsrådet skal fordele grunnbevilgningen til instituttene på arenaen innenfor rammen gitt i dette punktet.

5.3 Disponering av grunnbevilgningen

Instituttet kan fritt disponere grunnbevilgningen til langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging iht. instituttets formål og strategi. Dette omfatter kun aktiviteter av ikke-økonomisk og åpen karakter, (jf. EØS-statsstøttereglene), blant annet:

  • langsiktige forskningsprosjekter som forventes å bli av betydning for instituttets nåværende og framtidige brukere, herunder eventuelle bidrag til doktorgradsutdanning.
  • publisering og annen forskningsformidling

Grunnbevilgningen må ikke komme instituttets økonomiske aktiviteter til gode (kryssubsidiering), se pkt. 7.

Rettigheter til forskningsresultater finansiert av grunnbevilgningen ligger hos vedkommende institutt.

Grunnbevilgningen til institutter som inngår i et forskningskonsern, utbetales til og disponeres av morselskapet i konsernet.

Forskningskonsernets fordeling av grunnbevilgningen til datterselskapene må være i samsvar med Stortingets budsjettvedtak. Eksempelvis er det ikke anledning til å anvende grunnbevilgning gitt til institutter/enheter som inngår i den samfunnsvitenskapelige fordelingsarenaen til institutter/enheter som inngår i den teknisk-industrielle fordelingsarenaen.

6 FORSKNINGSRÅDETS ANSVAR

Forskningsrådet forvalter grunnbevilgningen til institutter etter disse retningslinjene som en del av sitt vedtektsfestede strategiske ansvar for instituttsektoren. Forskningsrådet har et særlig ansvar for å påse at de institutter som mottar grunnbevilgning, oppfyller kravene til instituttene fastsatt i pkt. 4 og pkt. 5.3 i retningslinjene. Forskningsrådets oppfølging av punktene om akademisk frihet og om forskningsetikk i pkt. 4 avgrenses til å innhente en egenerklæring fra instituttene.

Forskningsrådet skal:

  • stille de krav til mottaker av grunnbevilgningen som er nødvendige for å sikre at midlene blir brukt i samsvar med formålet og gjeldende regler, herunder at reglene for tilskuddsforvaltning i reglement for økonomistyring og bestemmelser om økonomistyring i staten, overholdes
  • gi forslag til årlige budsjetter (grunnbevilgninger) for instituttene til ansvarlige arenadepartementer
  • vurdere og gi råd om institutter bør tas inn eller ut av grunnbevilgningsordningen, basert på kriteriene under pkt. 4
  • samle inn og kvalitetssikre årlige nøkkeltall for instituttene som grunnlag for grunnbevilgningssystemet, og øvrig resultatvurdering, samt rapportere om utviklingen i sektoren
  • foreta regelmessige evalueringer av instituttenes FoU-virksomhet, styrke kunnskapen om instituttene og legge til rette for en kunnskapsbasert dialog mellom Forskningsrådet, institutter og brukere
  • gi generelle instituttpolitiske råd og anbefalinger til departementene
  • bidra til økt internasjonalisering av instituttenes virksomhet.

7 REGNSKAP OG REVISJON

Forskningsrådet skal kreve separat regnskapsføring for bruken av grunnbevilgningen. Hvert institutt skal kunne dokumentere gjennom regnskapet at det ikke skjer kryssubsidiering fra grunnbevilgningen til instituttets økonomiske aktivitet (oppdragsforskning o.l.).

Det må skilles klart mellom den ikke-økonomiske aktiviteten og den virksomhet som tilbys i markedet. Alle inntekter og kostnader skal fordeles mellom de ulike delene av virksomheten etter konsekvent anvendte og objektivt begrunnete prinsipper. Prinsippene for føring av separate regnskaper skal være klarlagt.

Forskningsrådet skal påse at det foreligger revisorattestasjon som bekrefter at instituttene oppfyller kravene til regnskapsførsel og ressursbruk som følger av disse retningslinjene.

8 ENDRINGER AV RETNINGSLINJENE

Kunnskapsdepartementet kan i samråd med berørte departementer og etter råd fra Forskningsrådet fastsette endringer eller tillegg i retningslinjene.

9 IKRAFTTREDELSE

Retningslinjene trådte i kraft 1. januar 2009. De reviderte retningslinjene fastsatt 21. desember 2021 trer i kraft fra 1. januar 2022.