Ringerike kommune, tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Ringkollen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Saken gjelder kommunens anmodning om tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Ringkollen etter markaloven § 6 første ledd, jf. § 7. Miljøverndepartementet gir med dette kommunen tillatelse til igangsetting av planarbeidet innenfor markalovens rammer og øvrige bestemmelser. Kommunen må i forbindelse med planarbeidet ta hensyn til virkningene for øvrig friluftsliv og idrett og muligheten for naturopplevelse. Kommunen må velge løsninger som sikrer at ulempene for de øvrige hensyn loven skal ivareta blir så små som mulig, både når det gjelder utforming av prosjektet og når det gjelder gjennomføringen av nødvendige anleggsarbeider. Departementet viser for øvrig til de forutsetninger som fremgår av dette brevet.

Vi viser til Ringerike kommunes brev av 16. mars 2011, oversendt fra Fylkesmannen i Buskerud med Fylkesmannens tilrådning 11. mai 2011.  

Saken gjelder kommunens anmodning om tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Ringkollen etter markaloven § 6 første ledd, jf. § 7.

Miljøverndepartementet gir med dette kommunen tillatelse til igangsetting av planarbeidet innenfor markalovens rammer og øvrige bestemmelser. Kommunen må i forbindelse med planarbeidet ta hensyn til virkningene for øvrig friluftsliv og idrett og muligheten for naturopplevelse. Kommunen må velge løsninger som sikrer at ulempene for de øvrige hensyn loven skal ivareta blir så små som mulig, både når det gjelder utforming av prosjektet og når det gjelder gjennomføringen av nødvendige anleggsarbeider. Departementet viser for øvrig til de forutsetninger som fremgår av dette brevet.

Bakgrunn

Ringerike kommune ber om tillatelse etter markaloven § 6 til oppstart av arbeid med reguleringsplan for Ringkollen. Store deler av aktuelt planområde er statlig sikret friluftsområde, som ble ervervet av Miljøverndepartementet og servituttbelagt i 1983. 

Det er særlig er utvidelse av Ringkollstua som ønskes vurdert i en ny reguleringsplan.
I reguleringsplanprosessen ønsker kommunen å vurdere oppføring av en bygningskropp i tilknytning til Ringkollstua med anslagsvis 40 nye overnattingsplasser, fordelt på 20 to-sengs rom.

Ringerike kommune og styret for Ringkollstua ønsker å tilby overnatting for brukere av Marka til idrett og friluftsliv.

Videre ønskes det i reguleringsprosessen utredet og vurdert anleggelse av et skiskytteranlegg, videreutvikling av eksisterende anlegg i området og eventuelt etablering av nye aktivitetstilbud innenfor idrett og friluftsliv. I tillegg er formålet med planen å vurdere i en helhetlig sammenheng alle aktivitetene som er på området.

Kommunen ønsker i forbindelse med reguleringsprosessen å gå gjennom eksisterende reguleringsplan for Ønstadlia, og innlemme dette området i reguleringsplanen for Ringkollen. Ønstadlia ligger i det statlig sikrede friluftsområdet og omfatter blant annet alpinanlegget.

Området har i dag parkeringsarealer og anlegg for organisert og uorganisert idrett, i hovedsak vinteraktiviteter. Dette er langrennstraseer av ulik bredde og lengde, stadionanlegg, slalåm-, brett-, og akebakker, hoppbakker, et eget skilekeland med mer. Ringkollstua ligger midt blant disse aktivitetstilbudene. Kommunen opplyser at det er økonomisk vanskelig å drive Ringkollstua slik den fremstår i dag, den driftes på et lavt nivå med tilskudd fra Miljøverndepartementet. Styret for Ringkollstua mener stua må kunne tilby overnatting for å få nok inntjening.

Fylkesmannens vurdering

Fylkesmannen er positiv til at Ringerike kommune gis tillatelse til oppstart av arbeid med reguleringsplan for Ringkollområdet, med sikte på å ivareta behovet knyttet til eksisterende idrettsanlegg, samtidig som hensynet til allmenne friluftsinteresser og det statlig sikrede friluftsområdet blir vurdert og ivaretatt. Fylkesmannen forutsetter at skjøtsel i friluftsområdet, tilretteleggingstiltak, stier og løyper, vassdragshensyn, estetikk og landskapstilpasning belyses og ivaretas i planarbeidet.

Fylkesmannen er i tvil om skiskytteranlegg er i tråd med markaloven, og anbefaler at departementet stiller krav til kommunen om en nærmere utredning av konsekvenser for friluftsliv ved en eventuell etablering av skiskytingsanlegg, særlig i forhold til støy og sikkerhet. Videre bør det stilles krav om en vurdering av behovet for et skiskytingsanlegg her i et regionalt perspektiv, før det eventuelt gis tillatelse til planoppstart med sikte på å legge til rette for skiskyting.

Fylkesmannen fraråder å tillate igangsetting av planarbeid med sikte på å anlegge et nytt overnattingsbygg i tilknytning til Ringkollstua. Fylkesmannen anser et slikt bygg å være et ledd i utvikling av ny kommersiell virksomhet, som vil føre til endret bruk av området i strid med markalovens formål. Fylkesmannen anfører at det kan bli vanskelig å øremerke overnattingstilbudet for spesielle brukergrupper, med henvisning til at tilbudet i første rekke er ment for brukere av omkringliggende idretts-, og friluftsanlegg.

Fylkesmannen mener at det må være avgjørende at en utvikling av Ringkollstua har som hovedformål å være en markastue og anlegg til bruk under idrettsarrangementer. Dersom det gis tillatelse er det viktig at virkningene for allmennhetens bruk av området og bygningenes virkninger for landskapsbildet analyseres.

Direktoratet for naturforvaltnings vurderinger

Da store deler av aktuelt planområde er statlig sikret friluftsområde, er saken forelagt Direktoratet for naturforvaltning for uttalelse. Direktoratet skriver at realisering av planene om kurs- og konferansesenter og skiskytteranlegg vil føre til omdisponering av friluftsområdet som er i strid med formålet med sikringen, og at disse tiltakene vil kunne fortrenge allmennheten fra å bruke friluftsområdet. Direktoratet er imot at det gis tillatelse til reguleringsarbeid med sikte på å utvikle kurs- og konferansesenter og skiskytteranlegg. Direktoratet har ikke noe imot at det utføres enkle tilretteleggingstiltak for allmennhetens friluftsbruk på eiendommen. For øvrig støtter direktoratet uttalelsen fra Fylkesmannen i Buskerud i saken.

Departementets vurderinger

Departementet finner å kunne gi tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Ringkollen innenfor rammene av markalovens formål og øvrige bestemmelser, og med de forutsetninger som fremkommer under.

Markalovens formål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal også bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Samtidig skal det tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.

I henhold til markaloven § 6 krever igangsetting av arbeid med reguleringsplan som vedrører Marka tillatelse av departementet.

Bygge- og anleggstiltak i Marka er i utgangspunktet forbudt, jf. markaloven § 5. Etter markaloven § 7 kan kommunale planer åpne for nærmere angitte tiltak, uavhengig av byggeforbudet i § 5. I markaloven § 7 fremkommer at stier, løyper og idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål er blant den type tiltak som kommunale planer kan åpne for i Marka, uten hensyn til lovens forbud mot bygge- og anleggstiltak.

Loven må videre forstås slik at det også kan planlegges for andre tiltak enn de som er nevnt i § 7, såfremt tiltakene er forenlige med lovens formål.

Ringkollstua
Departementet vurderer dagens Ringkollstue som en tradisjonell markastue, som gir et tilbud til utøvere av friluftsliv og idrett i Marka. Omsøkt utvidelse av Ringkollstua vil gi brukerne av denne delen av Marka et enda bedre tilbud og bidra til økt bruk av Marka til friluftsliv og idrett. Et overnattingstilbud på Ringkollstua vil etter departementets syn støtte opp om de idretts-, og friluftsanleggene som allerede ligger på Ringkollen.

Vi viser til at Ringkollstua ligger i Markagensens ytterkant og i et område som allerede har en anleggsmessig bebyggelse i form av blant annet Ringkollen kapell, hytter, veger/infrastruktur, idretts-, og friluftslivsanlegg inkludert hoppbakke og alpinbakke med heis, i tillegg til eksisterende Ringkollstue.  Det har tidligere vært overnattingskapasitet på stedet, den gamle Ringkollstua som brant ned i 1970 hadde 50 overnattingsplasser.

Departementet legger vekt på kommunens opplysning om at kommunen samt Ringkollstuas styre gjennom utviklingen av Ringkollstua ønsker å møte et marked for overnatting som knytter seg til utøver av idrett, friluftsliv og barnefamilier, og at det er viktig for kommunen at stua fremstår som bærekraftig og som et attraktivt mål for tur- og idrettsfolket. 

Vi finner på denne bakgrunn at en begrenset utvidelse av Ringkollstua i form av et overnattingstilbud tilpasset brukerne av Marka, vil være i samsvar med markalovens formål om å legge til rette for idrett og friluftsliv. En slik utvidelse vil i tillegg bidra til å sikre videre drift av Ringkollstua for bruk i forbindelse med idrett og friluftsliv.

Departementet forutsetter at plankart og planbestemmelser ivaretar forutsetningen om at Ringkollen skal være en markastue primært rettet inn mot brukere av Marka til idrett og friluftsliv.

Ringkollstua ligger på en bakketopp, og det forutsettes at en eventuell ny bygningskropp plasseres slik at den blir lite eksponert fra omgivelsene og uten å medføre vesentlige negative landskapsvirkninger og reduserte opplevelsesverdier i området.

Skiskytingsanlegg
Markaloven åpner for at det kan gis tillatelse til etablering av idrettsanlegg, stier og løyper i Marka. Det fremgår klart av markalovens forarbeider at det ikke er aktuelt å anlegge nye skytebaner i Marka. Forarbeidene nevner ikke anlegg for skiskyting. Det heter imidlertid eksplisitt i merkandene til lovens formålsbestemmelse at fravær av støy i Marka er en forutsetning for områdets verdi for friluftsliv og naturopplevelse, og at det ved behandling av søknader om tiltak eller annen virksomhet skal legges vekt på støyvirkningene i marka (Ot. prp. nr. 23 (2008-2009) side 38).

Departementet viser til at skiskyting er en form for skyting som gir et vesentlig lavere støynivå enn skyting med rifle og hagle, jf. støyrapport som er omtalt nedenfor. Aktiviteten gir ikke støyvirkninger ut over en begrenset radius rundt standplassen.  Skiskyting er videre nært tilknyttet langrenn og således en idrett som kan sies å naturlig høre hjemme i Marka. Departementet mener derfor at skiskytingsanlegg i utgangspunktet er idrettsanlegg som det kan planlegges for etter markaloven.

COWI AS utarbeidet i 2011 en rapport om støy fra skiskytingsanleggi forbindelse med forslag om etablering av skiskytingsanlegg ved nedlagte Huken pukkverk i Oslo. Det fremkommer i rapporten at skiskytingsanlegg gir noe støy i de nærmeste omgivelsene til standplass, men at omfang og grad av støy vil variere, og må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I en situasjon med flatt terreng og ingen støydemping vil rød og gul sone utgjøre 650 meter i skyteretning og 300 meter i sideretning. Rapporten viser at topografisk plassering av de enkelte anlegg har avgjørende betydning for omfang og grad av støy. I tillegg vil det være mulig å støydempe standplassene.

Ovennevnte utredning viser at skiskytingsanlegg kan være problematiske i viktige friluftsområder. Konsekvensene av skiskytingsanlegg må vurderes og utredes grundig og konkret i de enkelte tilfeller, med detaljerte støysonekart.  

I tillegg til støyaspektet kan skiskyting gi en følelse av utrygghet for brukere av nærliggende markaområder, og det må stilles strenge krav til utforming av skiskytterarenaen i forhold til sikkerhet. Dette må utredes i planarbeidet.

Videre må anleggets konsekvenser for øvrig idrett og friluftsliv utredes.

Departementet forutsetter videre at kommunen utreder og foretar en objektiv vurdering av behovet for skiskytingsanlegg på Ringkollen i et regionalt perspektiv. Det er i denne sammenheng viktig at tiltaket vurderes i forhold til hvilke idrettsanlegg av samme kategori som ligger i det geografiske omlandet i dag, - både i og utenfor Marka. Det er viktig å fremskaffe informasjon om hvor nærmeste tilsvarende anlegg ligger, og behovet for et skiskytingsanlegg på Ringkollen i forhold til omkringliggende skiskytingsanlegg, både eksisterende og planlagte anlegg.

Dersom det etter ovennevnte utredninger fortsatt er aktuelt med et skiskytingsanlegg på Ringkollen, forutsettes at det anleggsmessige omfanget ikke blir større enn behovet. Anlegget bør i utgangspunktet legges i tilknytning til de øvrige idrettsanleggene på området, for å konsentrere inngrepene.

Øvrige anlegg for idrett og friluftsliv
Departementet viser til at området ligger i markagrensens ytterkant, med helårsvei og i umiddelbar tilknytning til etablert bebyggelse og anlegg, med blant annet Ringkollstua, et omfattende nett av skiløyper/lysløyper, stadionanlegg, slalombakke, hoppbakker, akebakker, brettbakker og et eget skilekeland. Området har dermed i dag et preg av område for vinteridrett og friluftslivsanlegg. Idrettsanleggene ligger relativt samlet i området rundt Ringkollstua.

Departementet forutsetter at kommunen i reguleringsprosessen gjennomgår dagens situasjon i området og eventuelt foretar revideringer og presiseringer i reguleringsbestemmelsene, dersom dette anes nødvendig for å ivareta markalovens formål.

 

Ringerike kommune må særlig legge vekt på følgende momenter i den videre planleggingen:

  • Forslag om nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak må utredes
    og vurderes i forhold til virkningene for øvrig friluftsliv, idrett og naturopplevelse, samt for landskap, kulturlandskap og kulturmiljø med kulturminner.
  • Gjennom reguleringsplanen må det sikres at alle inngrep skal skje med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig eksponering.
  • Konsekvenser for naturmiljøet, herunder for eventuelle truede og nær truede
    rødlistearter eller viktige naturtyper som kan berøres av tiltaket, må utredes og vurderes i tråd med naturmangfoldloven §§ 8-12.
  • Kommunen må utrede behovet for et skiskytingsanlegg på Ringkollen i et regionalt perspektiv.
  • Dersom ovennevnte utredning viser at det er behov for et skiskytingsanlegg på Ringkollen, må konsekvenser for allment friluftsliv utredes, herunder særlig sikkerhet og støy. Eventuelle støydempende tiltak og effekten av disse må også vises.
  • I planarbeidet må overnattingsbyggets virkning for landskapsbildet og opplevelsesverdiene i området analyseres.  Gjennom reguleringsplanen må det sikres at Ringkollstua forblir en markastue for utøvere av friluftsliv og idrett.

Konklusjon

Departementet gir med dette tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for Ringkollen, Ringerike kommune, etter markaloven § 6 første ledd, jf. § 7. I planarbeidet må det legges særlig vekt på de momenter departementet har påpekt ovenfor.

For å få rettsvirkninger etter plan- og bygningsloven må kommunens endelige planvedtak i saken stadfestes av Miljøverndepartementet, jf. markaloven § 6 annet ledd.
Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer som anses nødvendige.

Det er et krav i naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 12 skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet og at vurderingen og   vektleggingen skal fremgå av beslutningen. Kravet i naturmangfoldloven § 7 gjelder også for kommunen som planmyndighet. Det legges til grunn at kommunen gjør rede for og synliggjøre alle relevante forhold og vurderinger i forhold til naturmangfoldloven §§ 8-12 ved innsending av eventuelt planvedtak til stadfesting, slik at departementet får et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.

Tillatelse til igangsetting av planarbeid innebærer ikke at det gis forhåndstilsagn om at kommunens fremtidige planvedtak vil bli stadfestet av departementet. Departementets tillatelse til igangsetting av planarbeid er en prosessledende beslutning som ikke kan påklages. Departementet minner for øvrig om at bestemmelsene om arkeologisk registrering etter kulturminneloven gjelder i tillegg til markaloven. Videre gjelder krav om tillatelse eller konsesjon etter andre lover i tillegg til markaloven.

 

Med hilsen

Hege H. Feiring (e.f.)
kst. avdelingsdirektør

                                                                                          Erlend Smedshaug
                                                                                          seniorrådgiver

 

Kopi:

Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Østfold
Direktoratet for Naturforvaltning