Rundskriv F-006-02

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Rett til grunnskoleopplæring for voksne fra 1. august 2002 (06.03.2002)

Rundskriv
F-006-02

Saksnr. 01/7484

06.03.02

Kommunene
Fylkeskommunene
Statens utdanningskontorer

Rett til grunnskoleopplæring for voksne fra 1. august 2002

Under behandling av Ot.prp.nr. 44 (1999-2000) Om lov om endringar i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) m.m. vedtok Stortinget rett til grunnskoleopplæring for voksne. Retten til grunnskoleopplæring for voksne trer i kraft fra 1. august 2002.

Loven gir voksne som trenger det, rett til grunnskoleopplæring, og kommunene får plikt til å sørge for slik opplæring. For at kommunene og andre som skal gi grunnskoleopplæring, skal kunne gjøre seg kjent med oppgavene, gjengir vi de delene av opplæringsloven som gjelder grunnskoleopplæring for voksne, og gir noen kommentarer til denne:

§4A-1 Rett til grunnskoleopplæring for voksne

Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte.

Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis.

§4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område

Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning.

Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring.

For opplæring etter denne paragraf gjeld §§ 5-1 tredje leddet bortsett frå siste punktum, og 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande.

§4A-4 Kommunen og fylkeskommunen si plikt

For opplæringa etter dette kapitlet gjeld §§ 13-1 til 13-3.

Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund, fjernundervisningsinstitusjonar og andre som gir tilbod om grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for å oppfylle plikta til å gi opplæring til vaksne.

Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at vaksne får dokumentert opplæringa som dei har gjennomført. Kommunen og fylkeskommunen skal leggje til rette for at vaksne som får opplæring etter dette kapitlet, får høve til å ta aktivt del i arbeidet med å fremje eit godt læringsmiljø og utdanningstilbod.

Departementet gir nærmare forskrifter om vurdering, om klage på vurdering, om eksamen og om dokumentasjon

§4A-5 Kompetansekrav for undervisningspersonell

§ 10-1 med tilhøyrande forskrift gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet. Departementet kan gi forskrifter om at ein likevel kan tilsetje personell utan formell pedagogisk kompetanse.

For opplæring etter § 4A-2 andre leddet gjeld ikkje § 10-1 med tilhøyrande

forskrift. Opplæringa skal likevel skje under fagleg og pedagogisk rettleiing

og ansvar.

§4A-6 Innhaldet i opplæringa

Læreplanar etter § 1-3, § 2-3, § 3-4 og § 6-4 gjeld med dei tilpassingar som følgjer av dette kapitlet.

§4A-7 Skyss m.m.

Vaksne som ikkje har fullført grunnskolen, og som bur meir enn fire kilometer frå skolen, har rett til gratis skyss når dei får grunnskoleopplæring etter dette kapitlet.

Vaksne som på grunn av funksjonshemming, sjukdom eller skade har behov

for det, har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda når dei får

grunnskoleopplæring etter dette kapitlet. § 7-4 gjeld tilsvarande.

Kommunen skal innlosjere dei vaksne når dagleg skyss etter første og andre

leddet ikkje er forsvarleg. Når det er nødvendig, gjeld tilsyn etter § 7-1 fjerde leddet tilsvarande.

Elles gjeld § 13-4 tilsvarande for dei pliktene som følgjer av denne

paragrafen.

§4A-8 Rådgiving

Vaksne med rett til opplæring etter §§ 4A-1 og 4A-2 har rett til rådgiving for å kartleggje kva tilbod den vaksne har behov for.

§4A-9 Bortvising

Når ein elev eller deltakar vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev eller deltakar alvorleg forsømmer pliktene sine, kan kommunen/fylkeskommunen vise eleven/deltakaren bort frå resten av det kurset eleven/deltakaren er teken inn på. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av kurset kan fylkeskommunen også vedta at eleven/deltakaren skal misse retten til vidaregåande opplæring etter § 4A-3.

Kommunen/fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å gjere vedtak etter denne paragrafen om bortvising eller tap av retten til opplæring.

Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.

§4A-10 Tilsyn, kontroll og klage

§ 14-1, § 15-1 første leddet og § 15-2 gjeld også for opplæring etter dette kapitlet.

§4A-11 Forsøk

§ 1-4 gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet.

Nærmere om lovteksten

I Ot.prp.nr.44 (1999-2000) er det gitt nærmere omtale av lovteksten:

Målgrupper

Retten til grunnskoleopplæring for voksne omfatter

  • de som ikke har fullført grunnskolen
  • de som har fullført grunnskolen, men som likevel trenger mer grunnskoleopplæring
  • norske så vel som utlendinger med bosettingstillatelse, arbeids-og/eller oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosettingstillatelse eller kollektivt vern. Asylsøkere får ingen rett til grunnskoleopplæring for voksne, men de kan delta i opplæringen dersom kommunen har slike tiltak i gang.

Lovtekstens "treng opplæring" innebærer at det må vurderes om den enkelte søker trenger grunnskoleopplæring. I vurderingen skal det legges vekt på de uttalte behovene søkeren har, men søkerens vurdering kan ikke uten videre være avgjørende for om vedkommende har krav på opplæring. Det er behovet for opplæringen som er avgjørende for retten, ikke årsaken til behovet.

Også en del personer som har fått et likeverdig opplæringstilbud, vil ha behov for ytterligere grunnskoleopplæring og dermed rett til slik opplæring. Dersom den tidligere opplæringen ikke inkluderte de fagene en i dag trenger for å få vitnemål for fullført grunnskole for voksne, vil en kunne ha behov for, og dermed rett til slik opplæring, så langt behovet rekker.

Personer med utenlandsk bakgrunn og utdanning vil måtte bedømmes ut fra de behov for opplæring de måtte ha etter norske forhold.

Retten til spesialundervisning for voksne omfatter

  • de som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det vanlige, tilpassede opplæringstilbudet
  • de som har rett til opplæring for å utvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter.

Opplæring i henhold til § 5-2

Fram til 01.08.2002 – når retten til grunnskoleopplæring for voksne trer i kraft – har en del voksne rett til opplæring etter § 5-2 i opplæringsloven. § 5-2 er imidlertid utformet slik at det ikke er skilt klart mellom vanlig undervisning og spesialundervisning.

Ut fra at overskriften er "Spesialundervisning", er det naturlig å oppfatte det slik at betegnelsen "spesialundervinsing" blir brukt som fellesbetegnelse på all undervisning gitt etter denne paragrafen, uten hensyn til det nærmere innholdet i undervisningen.

Når retten til grunnskoleopplæring for voksne trer i kraft 01.08.2002, innebærer det en utvidelse og mer generell utforming av de rettighetene som inntil da har fulgt av § 5-2 i opplæringsloven. I tillegg kommer en egen paragraf om spesialundervisning for de som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det vanlige opplæringstilbudet til voksne. Ved ikrafttredelsen av retten til grunnskoleopplæring for voksne, oppheves § 5-2 i opplæringsloven.

Opplæring i henhold til § 4A-2

Retten til opplæring etter §§ 4A-1 og 4A-2 regulerer selve grunnretten til opplæring for dem som trenger det, og i tillegg omfatter den tilleggsretten til spesialundervisning for de som har særlige behov. Voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet grunnskoleopplæring, vil være omfattet av retten til grunnskoleopplæring og som oftest også av retten til spesialundervisning. Dette kan f. eks. gjelde re-læring av grunnleggende kommunikasjonsferdigheter og grunnleggende lese- og skriveferdigheter.

De som i dag har rett til opplæring for å utvikle og holde ved like grunnleggende ferdigheter (ADL-trening), har fremdeles rett til slik opplæring (§ 4A-2 annet ledd). Voksne som får rett til spesialundervisning, har rett til ekstra ressursinnsats. Videre skal saksbehandlingsreglene for spesialundervisning følges. Dette innebærer bl.a. krav om sakkyndig vurdering og individuell opplæringsplan.

Når en skal ta stilling til om en voksen har rett til spesialundervisning etter første ledd i § 4A-2, må en på mange måter gjøre de samme vurderingene som for elever i opplæringspliktig alder som blir vurdert etter § 5-1 første ledd. En må likevel ta hensyn til at undervisningsopplegget for voksne i utgangspunktet vil være mer tilpasset til det behov den enkelte har, enn det som er tilfellet etter normalordningen i grunnskolen.

Fag

Retten til grunnskoleopplæring for voksne omfatter

  • til vanlig opplæring i de fag en trenger for å få fullført grunnskole for voksne, dvs. norsk, engelsk og matematikk og to av fagene kristendomskunnskap med religions- og livsynsundervisning, natur- og miljøfag og samfunnsfag. Opplæringen skal bygge på L97 og L97S.
  • i spesielle tilfelle opplæring i andre enn de fem fagene.

Opplæring ut over de fem fagene vil særlig gjelde dem som trenger spesialundervisning. Der kan det være aktuelt å ta utgangspunkt i hele læreplanverket, utarbeide individuell opplæringsplan og tilpasse undervisningsopplegget slik at deltakeren kan få tilfredsstillende utbytte.

Opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal kunne brukes i kombinasjon med grunnskoleopplæringen. Ordningen omfatter alle nivå, fra dem som trenger alfabetiseringsundervisning til dem med høyere utdanning.

All opplæringen og alt undervisningsmateriellet skal være gratis for deltakerne.

Ansvar

  • Kommunene har ansvar for opplæringen, men opplæringen kan gjennomføres av studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner eller andre.
  • Kommunene har ansvar for at voksne får dokumentert den opplæringen de har gjennomført.
  • Kommunen skal legge til rette for at voksne som får opplæring, får anledning til å ta aktivt del i arbeidet med å fremme et godt læringsmiljø og utdanningstilbud.

Kommunen har ansvar for at opplæringstilbudene er i samsvar med loven. Selv om det er en individuell rett til grunnskoleopplæring, må det offentlige ha rimelig tid til å planlegge, tilrettelegge og iverksette tilbudet.

Lærerkompetanse

  • Lærere som tilsettes i undervisningsstilling i grunnskoleopplæring for voksne, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Dette gjelder også for spesialundervisning for voksne.
  • Lærere som skal undervise voksne som har rett til opplæring for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter (§ 4A-2 annet ledd), er ikke underlagt kravet til formell pedagogisk kompetanse. Opplæringen skal skje under faglig og pedagogisk veiledning og ansvar

Tilpasning

  • Opplæringen skal tilpassses den situasjon den voksne står i med hensyn til omfang, innhold, lengde, sted og tidspunkt for undervisningen.
  • Som hovedregel skal det nyttes komprimerte løp
  • Voksne skal ikke plasseres i ordinære klasser sammen med barn og unge.

Kommunen har stor frihet til å organisere tilbudet.

Tilpasset undervisning vil bl.a. kunne omfatte målform, opplæring i og på tegnspråk, i punktskrift, i og på samisk og på finsk, samt tilbud for dem som trenger lese- og skriveopplæring. Dette gjelder bare i den grad det er nødvendig for at den voksne kan få forsvarlig opplæring.

Lengden på og omfanget av tilbudet skal tilpasses det behovet den enkelte har, og må derfor fastsettes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle. I denne sammenheng kan det være naturlig å nytte "Grunnskoleopplæring for voksne Veiledning tilpasset L97 og L97S" (KUF 1999). Opplæringen må ha omfang og lengde som gjør at den voksne har sjanse til å nå de mål det i hvert enkelt tilfelle er realistisk å sette opp.

Også når det gjelder spesialundervisning skal opplæringen ha omfang, innhold og lengde som gir den voksne sjanse til å nå de mål som det i hvert enkelt tilfelle er realistisk å sette opp.

Skyss

En del voksne som har rett til grunnskoleopplæring, har rett til skyss etter § 4A-7 første ledd når de bor mer enn fire kilometer fra skolen. Dette gjelder voksne som fram til 1. aug. 2002 har opplæring etter lovens § 5-2 første ledd, dvs. voksne som tidligere har manglet eller fått et mangelfullt grunnskoletilbud, og voksne som pga sykdom eller skade har behov for fornyet grunnskoleopplæring.

Alle voksne som har rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-1 og § 4A-2 har rett til skyss uavhengig av veilengden dersom de har behov for det pga. funksjonshemming, sykdom eller skade.

Nærskoleprinsippet gjelder ikke grunnskoleopplæring for voksne. Opplæringen kan f eks organiseres gjennom interkommunalt samarbeid. Når daglig skyss ikke er forsvarlig, skal kommunen sørge for innlosjering. Dersom det er nødvendig, skal kommunen også sørge for tilsyn m.m. i slike tilfeller.

Rådgivning

Rett til grunnskoleopplæring for voksne omfatter

  • rett til rådgivning for å få kartlagt hvilket tilbud den enkelte har behov for.

Klage

  • Departementet er klageinstans for alle enkeltvedtak om grunnskoleopplæring for voksne. Departementet har delegert klagearbeidet til statens utdanningskontor.
  • Departementet (delegert til statens utdanningskontor) fører tilsyn med kommunene og kan bl.a. gi pålegg om å rette på forhold som er i strid med opplæringsloven.

I og med at det er åpnet for større fleksibilitet med hensyn til hvilke instanser som kan stå for opplæringen, er det behov for tilsyn og kontroll for å sikre at opplæringen er i samsvar med regelverket.

Med hilsen

Anne Brit Udahl e.f.
rådgiver

Rønnaug Eitrem
rådgiver