Praktisering av forskriftsbestemmelsene om lærerkompetanse i skoleverket

Gjennom rundskriv F-21-02 orienterte departementet om nye forskriftsbestemmelser for lærerkompetanse gjeldende fra 01.08.02. De nye forskriftsbestemmelsene står i kapittel 14 i forskriften til opplæringsloven (28.06.99, nr. 722). Forskriften kan hentes opp på internett under denne adressen: www.lovdata.no/for/sf/uf/uf-19990628-0722.html

I perioden etter 01.08.02 har det overfor departementet vært reist flere spørsmål knyttet til praktisering og tolkning av bestemmelsene. Departementet har også selv avdekket enkelte uklare og dels mangelfulle formuleringer i forskriftens kapittel 14. På dette grunnlag vil departementet nedenfor gi noen kommentarer knyttet til forskriftsbestemmelsene. Enkelte av kommentarene tilsier at det gjennomføres faktiske endringer i selve forskriftsteksten. Slike endringer vil bli foretatt, men de må sees i en større sammenheng. Reviderte forskriftsbestemmelser om lærerkompetanse vil derfor tidligst kunne foreligge høsten 2004.

For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at departementet i dette rundskrivet bare tar opp spørsmål knyttet til forskriftens kapittel 14 og noen bestemmelser i opplæringslovens kapittel 10. Det tas ikke opp spørsmål knyttet til skoleeiers forhold til annet lov- eller forskriftsverk eller til avtaleverk.

Generelle kommentarer:

Hva er det forskriftens kapittel 14 regulerer?

Forskriften inneholder minimumskrav med hensyn til utdanning/bakgrunn for personer som skal tilsettes i en undervisningsstilling. Det er opp til arbeidsgiver selv å bestemme om det ved en tilsetting skal stilles krav ut over de minimumskrav som går fram av forskriften. Se dog opplæringslovens § 10-5 om valg mellom flere søkere.

Siden kapittel 14 bare inneholder hvilke minimumskrav som skal stilles til den som tilsettes i en lærerstilling, gir bestemmelsene ikke svar på spørsmål knyttet til hvordan en skoleeier kan bruke allerede tilsatte lærere.

Hvem har kompetanse til å fattet beslutninger i den enkelte tilsettingssaken?

Det er skoleeierne, dvs. kommunene, fylkeskommunene og eierne av de private skolene, som tilsetter lærere. Det er derfor skoleeier som er tillagt den konkrete tilsettingsmyndigheten, og som har ansvaret for at den enkelte tilsettingen skjer i samsvar med bestemmelsene i opplæringsloven og i forskriftens kapittel 14. I tillegg til å sikre at kvalifiserte personer blir tilsatt, har tilsettende instans også ansvar for å tilsette den av søkerne som er best kvalifisert. Dette siste går fram av opplæringslovens § 10-5 om valg mellom flere søkere.

Ut fra ovenstående er det skoleeier som selv må påse at lovens kapittel 10 og forskriftens kapittel 14 brukes/tolkes riktig. Til nå har det, særlig ved tilsetting av lærere med utenlandsk utdanningsbakgrunn, men også i en del andre saker, vært praktisert at statens utdanningskontorer/fylkesmennene, Norgesnettrådet ved NAIC/NOKUT 1NAIC, dvs. National Academic Information Center, som lå under Norgesnettrådet ble nedlagt ved utgangen av 2002. NOKUT, dvs. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, ble opprettet 01.01.03. eller departementet selv har vært den instans som har godkjent den enkelte tilsettingen eller godkjent innplassering i konkret lærerkategori. Det finnes ingen hjemmel for fortsatt å kreve en slik prosedyre i tilsettingssaker. Dette betyr at det er skoleeier selv som har tolkningskompetansen i forhold til alle deler av forskriftsbestemmelsene om lærerkompetanse, dvs. hele kapittel 14.

Selv om skoleeier har ansvaret for å påse at en tilsetting skjer innen de rammer som går fram av lov og forskrift, betyr ikke dette at han er avskåret fra enhver hjelp i sin vurdering av enkeltsøkere. Både fylkesmennene og NOKUT vil kunne bidra med hjelp. Departementet antar at dette særlig kan være aktuelt i en overgangsfase inntil skoleeierne selv behersker tilsetting av personer med utenlandsk bakgrunn.

For personer som selv er usikre på om de har en kompetanse som kvalifiserer for å søke lærerstillinger, vil det også være mulig å få råd/hjelp. Særlig kan dette være aktuelt for personer med utenlandsk utdanning/bakgrunn. NOKUT kan bistå med generell nivåvurdering av en persons bakgrunn i forhold til norsk høyere utdanning. Den enkelte høgskole eller det enkelte universitet kan vurdere/godkjenne en persons bakgrunn i forhold til institusjonens egne utdanningstilbud.

Kommentarer til de enkelte paragrafene i forskriften:

§ 14-1

-Kravene til pedagogisk kompetanse i § 14-1 gjelder for alle som skal tilsettes som lærere i skoleverket. Dette betyr at dersom det ikke skulle gå eksplisitt fram av f.eks. § 14-2 om tilsetting i grunnskolen eller av § 14-3 om tilsetting i den videregående skolen, gjelder likevel kravene i § 14-1 ved slike tilsettinger.

-§ 14-1 åpner for at det ved tilsetting i ordinære lærerstillinger i skoleverket også kan vurderes søkere med annen pedagogisk bakgrunn enn den som er beskrevet i universitets- og høgskoleloven § 54b. Betingelsen er at denne andre pedagogiske bakgrunnen kan sies å tilsvare kravene i universitets- og høgskoleloven § 54b. Skoleeier må i slike tilfeller vurdere om en søker både gjennom annen pedagogisk utdanning og praksis har slik tilsvarende bakgrunn. Departementet mener at personer som ikke har alternativ pedagogisk utdanning, men kun pedagogisk praksis, bør kunne vurderes å ha slik tilsvarende pedagogisk kompetanse som nevnt i § 14-1 første ledd, dersom de har minst 5 års reell undervisningspraksis og dersom skoleeier samtidig har forsikret seg om at vedkommende har den nødvendige teoretiske pedagogiske innsikten.

-Ved tilsetting av lærere til å undervise voksne (jf. opplæringslovens kap. 4A) kan det også tilsettes personer uten formell pedagogisk kompetanse. Dersom dette skal kunne skje forutsettes det imidlertid at skoleeier på forhånd har funnet ut at vedkommende har en reell kompetanse til å undervise voksne.

§ 14-2

-Førskolelærere med "20 vekttal/60 studiepoeng vidareutdanning innretta på undervisning på småskoletrinnet" kan tilsettes som lærere på 2. - 4. klassetrinn i grunnskolen. Skoleeier må selv avgjøre hvilket innhold i de 20 vekttall/60 studiepoeng som kan tilfredsstille kravet om "vidareutdanning innretta på undervisning på småskoletrinnet". Slik forskriften er formulert på dette punktet, er ikke videreutdanningskravet knyttet til bestemte universitets- eller høgskolekurs, men skoleeier må forsikre seg om at vedkommende har den nødvendige kompetansen i grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring.

-Det kan tilsettes personer med "Førskolelærerutdanning med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 20 vekttal/60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova for elevane gjer slik utdanning ønskeleg." Dette betyr at skoleeier selv må avgjøre og ta ansvaret for hva som skal kreves av innhold i den spesialpedagogiske tilleggsutdanningen på 20 vekttall/60 studiepoeng.

§§ 14-2 og 14-3

-Ved tilsetting av lærere i enkeltfag er det et krav at tilsetting skal skje "for undervisning i fag/på fagområder der vedkommande har minst [xx] vekttall/[yy] studiepoeng relevant utdanning". Det betyr at det er skoleeier selv som må avgjøre og ta ansvar for hva som skal anses som relevant innhold i de vekttall/studiepoeng som kreves for at bakgrunnen skal kunne vurderes som faglig relevant.

§ 14-3

-Det kan tilsettes personer med "Lærerutdanning, jf. § 14-2, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 20 vekttal/60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova for elevane gjer slik utdanning ønskeleg". Dette betyr at skoleeier selv må avgjøre og ta ansvaret for hva som skal kreves av innhold i den spesialpedagogiske tilleggsutdanningen på 20 vekttall/60 studiepoeng.

§ 14-4

-Morsmålslærere som ikke er norskspråklige, må for å få tilsetting bl.a. kunne dokumentere "gode norskkunnskaper". Skoleeier må selv avgjøre og ta ansvar for vurderingen av hva som er "gode norskkunnskaper". Dette betyr at det ikke bare er personer med helt bestemte universitets- eller høgskolekurs, eller som har gjennomført tilleggsprøve i norsk, som kan vurderes som kvalifiserte. Det finnes ulike studietilbud i norsk språk og kultur som kan være aktuelle. Slike studier kan for denne gruppen også inkluderes i kravet om tre års høyere utdanning for dem som må oppfylle det for å få kompetanse som morsmålslærer. Departementet vil framholde at det er viktig at skoleeiere bidrar til å kvalifisere morsmålslærere til full lærerkompetanse, og oppfordrer til at det etableres samarbeid med aktuelle universitet og høgskoler ut fra lokale behov.

-For morsmålslærere med samme morsmål som eleven gjelder mellom annet "1^2 år av utdanninga må omfatte språket og kulturen til eleven". Det skal altså legges vekt på at denne utdanningen skal dekke både språket og kulturen til eleven. Inn i begrepet "kulturen til eleven" er det naturlig også å kunne legge vekt på utdanning som gir innsikt i den minoritetsspråklige elevens liv og kultur i Norge og ikke bare den historiske kulturbakgrunnen fra det landet eleven selv eller hans foreldre kommer fra.

§ 14-5

-Det går fram av § 14-5 at tilsetting på vilkår av seinere fullføring av utdanning bare kan nyttes ved tilsetting av yrkesfaglærere i den videregående skolen og ved tilsetting av morsmålslærere.

§ 14-6

-Formuleringen i denne paragrafen har dessverre blitt misvisende. Den formelle forskriftsteksten i § 14-6 vil bli rettet opp ved førstkommende revidering av forskriften. Inntil dette skjer ber departementet om at skoleeierne forholder seg til nedenstående.

-De aktuelle EØS-bestemmelsene sier hvordan statsborgere fra EØS-land og fra Sveits (siden Sveits har sluttet seg til bestemmelsene) skal behandles i tilsettingssaker. Bestemmelsene står i følgende direktiver:

--89/48/EØF om innføring av en generell ordning for gjensidig anerkjennelse av eksamensbevis for ervervskompetansegivende videregående utdanning av minst tre års varighet

--92/51/EØF om annen generell ordning for anerkjennelse av ervervsutdannelser til supplering av dir 87/48/EØF

--2001/19/EF om den generelle ordning for anerkjennelse av ervervsutdannelser m.m.

Hovedbudskapet i direktivene er at statsborgere fra EØS-land og fra Sveits har rett til å bli aksepterte som kvalifiserte søkere til stilling i Norge dersom den utdanning og praksis de har fått godkjent i annet land innenfor EØS og Sveits, kan sies å tilsvare det utdannings- og praksiskravet som er satt for vedkommende norske stilling. Dette betyr at norske skoleeiere må vurdere om den lærerutdanning søkere fra EØS-land og Sveits har, er likeverdig med den norske lærerutdanningen som kreves for tilsetting.

-Etter § 14-6 er det ikke et forskriftskrav at statsborgere fra EØS-land eller Sveits må dokumentere tilfredsstillende kunnskaper/innsikt i norsk språk eller samfunnsforhold. Tilsettende myndighet må selv vurdere hvilke krav som skal stilles i det enkelte tilfellet på dette området.

§§ 14-6 og 14-7

-I begge paragrafer står det beskrevet hvordan personer med grad/utdanning fra utlandet kan få denne generelt godkjent i Norge. Dette må betraktes som en opplysningstekst. Det er ikke meningen at personer med utenlandsk grad eller utdanning må dokumentere en generell norsk godkjenning før de kan tilsettes i skolen. Det er heller ikke nødvendig at skoleeier, dersom han ikke selv ønsker det, innhenter slik godkjenning. Skoleeier må imidlertid, enten ut fra egne vurderinger eller på grunnlag av innhentet råd, ta standpunkt til om den dokumenterte utenlandske utdanningen/bakgrunnen kan anses som likeverdig med den aktuelle norske lærerutdanningen som kreves for stillingen.

-Personer med utenlandsk grad eller utdanning kan, uavhengig av en eventuell søknad på en konkret lærerstilling, få sin utdanning/bakgrunn vurdert av NOKUT. Det NOKUT kan vurdere er om en utenlandske utdanning generelt er på samme nivå og omfang som en norsk grad og hvilken generell uttelling i studiepoeng som kan gis. Dersom det ønskes godkjenning i forhold til eller innpassing i konkrete norske utdanninger, må vedkommende derimot henvende seg til et universitet eller en høgskole som gir slik utdanning.

-I begge paragrafer står det at departementet kan gi godkjenning som lærer i Norge ut fra fag- eller svennebrev m.m. fra utlandet. Også dette må betraktes som en opplysningstekst. Beskrivelsen skal ikke oppfattes som om det er krav til at skoleeier må innhente godkjenning før tilsetting kan foretas. Også for disse personene vil det være slik at skoleeier selv kan vurdere hvem som fyller de krav som gjelder for lærertilsetting. Dersom skoleeier eller vedkommende selv ønsker den faglige kompetansen vurdert og formalisert før eventuell tilsetting, er det pt fylkesmennenes utdanningsavdelinger som etter delegasjon fra departementet gir slike godkjenninger.

§ 14-8

Alle som før 01.08.02 har fått aksept for å ha lærerkompetanse etter tidligere forskrifts-regler, har fortsatt gyldig kompetanse selv om kompetansereglene nå er endret. Dette gjelder også om slik aksept er gitt gjennom dispensasjon enten direkte fra departementet eller i form av delegert fullmakt fra fylkesmennene/statens utdanningskontorer.

§ 14-9

-Forskriften sier ikke noe om hva som er utdanningskravene til stillingstitlene "lærer", "adjunkt" og "lektor". Så lenge tariffpartene ikke har forhandlet fram nye bestemmelser om krav knyttet til de ulike stillingsbetegnelser, må skoleeier ta utgangspunkt i de beskrivelser som går fram av den tidligere forskriften og eksisterende tariffbestemmelser. Arbeidstakere som fyller de kompetansekravene som tidligere var fastsatt for de ulike stillingsbetegnelsene har, så lenge ikke annet er bestemt, krav på å bli innplassert i samsvar med dette. Den nye forskriften gir imidlertid arbeidsgiveren større fleksibilitet i forhold til å vurdere innplassering der kompetanse og dermed lønnsinnplassering ikke går klart fram av den gamle forskriften.

----------------------------

Skoleeiere som måtte ha behov for ytterligere veiledning om hvordan forskriftsbestemmelsene om lærerkompetanse skal praktiseres kan henvende seg til fylkesmennenes utdanningsavdelinger. Forespørsler om veiledning i forhold til vurdering av personer med utenlandsk utdanning/bakgrunn kan også rettes til NOKUT.

Vi gjør særskilt oppmerksom på at NOKUT på sine hjemmesider www.nokut.no under stikkordet utenlandsk utdanning har lagt ut god informasjon om vurdering og eventuell godkjenning i Norge av ulike utenlandske høyere utdanninger.

Med hilsen