Endring av lov om universiteter og høgskoler om opptak, privatistadgang og fritak for del av studium på grunnlag av realkompetanse, samt fastsetting av undervisningsterminer

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet la våren 2000 fram Ot.prp. nr. 58 (1999 - 2000) med forslag om endringer i lov om universiteter og høgskoler, slik at opptak til studier og adgang til eksamen ved universiteter og høgskoler skal kunne skje på grunnlag av realkompetanse. Det skal også kunne gis fritak for del av studium på grunnlag av realkompetanse, mens fritak tidligere bare ble gitt for tilsvarende eksamen eller prøve. Det ble videre foreslått å endre loven slik at institusjonene selv fastsetter undervisningsterminer.

Stortinget har nå sluttet seg til de foreslåtte endringer, jf. Innst.O. nr. 1 (2000-01). Lovendringene skal tre i kraft med virkning fra 1. januar 2001. Dette innebærer at institusjonene, dersom de har studier som begynner før sommeren 2001, har adgang til å ta opp på grunnlag av realkompetansvurdering, men de er ikke pliktige til å foreta slike vurderinger for studier som starter før ordinær studiestart høsten 2001.

Endringene og premissene for disse framgår av Ot.prp. nr. 58 (1999 -2000). De nye lovbestemmelsene går fram av vedlagt kopi av Innst. O. nr.1 (2000-01). På denne bakgrunn må universiteter og høgskoler forholde seg til følgende:

Opptak på grunnlag av realkompetanse

Generell studiekompetanse er fortsatt det normale grunnlag for opptak til studier ved universiteter og høgskoler. Ved endring av ordlyden i § 37 nr. 1 innskjerpes det imidlertid at opptaksorganet har plikt til å vurdere realkompetanse som svarer til de fagkrav som er fastsatt i forskrift om generell studiekompetanse. Realkompetanse er definert som kunnskaper ervervet gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, etterutdanning eller på annen måte. Departementet forutsetter i proposisjonen at eventuelle vurderinger som er gjort på grunnlag av realkompetanse innen videregående opplæring, også blir lagt til grunn når universiteter og høgskoler skal vurdere kvalifikasjon for opptak.

Ny § 37, nr. 2 lyder:

Institusjonene kan gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. Departementet kan gi nærmere regler om dokumentasjon, saksbehandling og samordning.

Søkere som er 25 år eller mer, og som ikke kan dokumentere generell studiekompetanse, har krav på å få vurdert om de er studiekvalifisert på grunnlag av realkompetanse, ved opptak til alle studier ved universiteter og høgskoler fra og med studieåret 2001/2002. Det er den enkelte institusjon selv som har myndighet til å vurdere hva som er nødvendige kvalifikasjoner, og til å avgjøre hva som er en egnet og hensiktsmessig framgangsmåte for slike vurderinger. Vi viser bl.a. til omtale og eksempel på vurderingsskjema i NOU 1999: 17. Ot.prp. nr. 58 (1999-2000) drøfter også tester som en mulig metode.

De institusjoner som har hatt forsøk med opptak på grunnlag av realkompetanse, har allerede etablert vurderingsformer som kan tjene som eksempler for andre institusjoner. Departementet vil i samarbeid med Samordna opptak arrangere en konferanse 16. januar 2001, der erfaringer fra dette arbeidet kan drøftes som grunnlag for institusjonenes egen planlegging av opptak på grunnlag av realkompetanse.

Vi minner om at departementet i proposisjonen har uttalt at det kan være ønskelig at underorganene av Universitets- og høgskolerådet samarbeider om å definere nødvendige kunnskapskrav for utdanninger som har felles rammeplan.

Ved universitetene skjer opptak normalt til studier ved et fakultet. Søkere som ønsker opptak på grunnlag av realkompetanse, vil ofte bare ønske å ta ett fag. Det er viktig å understreke at når det gjelder opptak på grunnlag av realkompetanse etter § 37, nr. 2 ikke stilles krav om alle de kunnskaper som er nødvendige for generelle studier ved fakultetet. Søkernes kvalifikasjoner skal vurderes i forhold til det faget de ønsker å studere. Disse søkerne kan da ikke påberope seg studiekompetanse ved andre fag eller studier, jf. § 37 nr. 6.

Søkere som ønsker å bli vurdert for opptak på grunnlag av realkompetanse, vil trenge god veiledning, og en vurdering av realkompetanse vil kunne utføres også utenom de vanlige opptaksfristene. Det vil gi den enkelte tilbakemelding, og det vil lette trykket på opptaksorganene ved de ordinære frister for opptak.

Departementet har fastsatt 1. mars som egen frist for å søke om opptak ut fra realkompetanse til grunnutdanninger, slik at søkere som ber om slik vurdering, og som blir tilkjent kompetanse, skal ha muligheten for studiestart høsten 2001. Dette innebærer at søkere som leverer søknad etter 1. mars 2001, kan vurderes dersom institusjonene ønsker det, men søkerne har ikke krav på slik vurdering for opptak høsten 2001.

Lærestedene må selv legge til rette for og fastsette frister for søkere som ønsker å bli vurdert for opptak til videreutdanninger.

Søkere som er 25 år eller mer, og som ønsker å søke opptak på grunnlag av realkompetanse til studier som inngår i den samordnede opptaket, må markere dette på søknadsskjemaet som sendes til Samordna opptak.

Dersom en søker ber om vurdering av sin realkompetanse for opptak til ett eller til flere studier ved flere institusjoner, vil søknaden måtte behandles for hvert av studiealternativene og av den enkelte institusjon. Loven gir departementet en hjemmel til å gi nærmere regler om dokumentasjon, saksbehandling og eventuell samordning av realkompetansevurderinger. Departementet er, som varslet i proposisjonen, i utgangspunktet ikke innstilt på å gi slike regler, men vil følge erfaringene som vinnes med behandling av søknader på grunnlag av realkompetanse.

Institusjonene kan, dersom de har opptak til studier som begynner før sommeren 2001, iverksette realkompetansevurdering, men de er ikke pliktige til å foreta slike vurderinger for studier som starter før ordinær studiestart høsten 2001.

Rangering av søkere

Det er i lovproposisjonen vist til at institusjonene i sitt arbeid med å vurdere søkere på grunnlag realkompetanse skal nytte dagens regler for rangering, fastsatt i Forskrift om rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler av 14. desember 1999 (rundskriv F-83-99), som gjelder fra studieåret 2000/2001. Her heter det i § 4-2 at søkere som ikke kan poengberegnes, skal rangeres i forhold til poengberegnede søkere ut fra en skjønnsmessig vurdering.

Klage over opptak

Når det er de enkelte institusjoner som har ansvar for å definere og vurdere opptak på grunnlag av realkompetanse, må klager behandles i samsvar med den klageordning som er etablert ved det enkelte lærested. Klager på vurdering av realkompetanse skal ikke behandles i sentral klagenemnd.

Opptak ved private høgskoler

Vi viser til omtalen i Ot.prp. nr. 58 (1999-2000), punkt 2.2. Private høgskoler forutsettes å kunne vurdere søkere på grunnlag av realkompetanse på linje med offentlige høgskoler, jf. § 7 i lov om private høgskoler. De enkelte høgskoler kan etter dette ta inn nye bestemmelser i sine opptaksreglementer. Departementet forutsetter at private høgskoler som deltar i det samordna opptaket, vil følge de samme retningslinjene som gjelder for de offentlige institusjonene. Vi forutsetter også at det stilles krav om generell studiekompetanse for søkere under 25 år, slik at realkompetansevurdering i forhold til det enkelte fag eller studium skjer for de samme grupper som ved statlige institusjoner.

Privatister

Med lovendringen er det fastsatt at de som fyller krav til realkompetanse for et studium, også skal ha adgang til å gå opp til eksamen som privatist. Også her vil aldersgrensen være 25 år for å bli vurdert i forhold til det enkelte studium.

Generell studiekompetanse på grunnlag av ett års fullført studium

I forbindelse med høringsnotatet om lovendring sendte departementet også på høring forslag til endring av forskrift om generell studiekompetanse som grunnlag for opptak til universiteter og høgskoler, fastsatt av KUF 23. desember 1996. Endringsforslaget innebærer at fullført studium av ett års varighet skal kunne gi generell studiekompetanse, mens kravet til nå har vært 2 år.

Departementet har nå fastsatt endring i forskriften, som skal virke fra 1.januar 2001. Paragraf 3 i forskriften får nå slik ordlyd :

§ 3 Opptak på grunnlag av fullført høgre utdanning

Søkjarar som er 25 år eller eldre i opptaksåret, får generell studiekompetanse på grunnlag av eksamen frå studium av eitt års lengd eller to studium av eit halvt års lengd ved universitet eller høgskole. Det same gjeld søkjarar med eksamen av tilsvarande omfang som er godkjend i samsvar med § 9 i lov om private høgskolar av 11. juli 1986 og/eller eksamen frå utdanning av tilsvarande omfang som har tilråding frå det tidlegare Nasjonalt koordinerande utval for godkjenning av eksamenar (NKU).

Gjeldende forskrift stiller krav om to års høgre utdanning for å få generell studiekompetanse. Der er det også tatt forbehold om at eksamen fra studier der det ikke er stilt krav om fullført videregående skole, ikke skal telle. Med den nye bestemmelsen faller dette forbeholdet bort. Da er det etter departementets syn logisk å innføre en tilsvarende aldersgrense som for opptak på grunnlag realkompetanse. Det er derfor foretatt en endring i teksten i forhold til høringsutkastet, ved at 25-årsgrensen er satt inn også her.

Departementet minner om at det i kommentar til den foreslåtte endringen i odelstingsproposisjonen er forutsatt at examen philosophicum og examen facultatis samlet kan utgjøre et halvt års studium i denne sammenheng.

Som det framgår av forskriftens ordlyd, vil gjennomført privat høgskoleutdanning også kunne gi grunnlag for generell studiekompetanse ved eksamen fra studium tilsvarende ett års varighet.

Departementet er kjent med at enkeltpersoner har tatt eksamener ved universiteter og høgskoler uten å ha hatt generell studiekompetanse, og at det har vært forutsatt at de ikke skulle få vanlig vitnemål eller karakterutskrift på linje med de studenter som fyller opptakskravene. Dette gjelder også ved enkelte private høgskoler.

Med bakgrunn i adgang til eksamen på grunnlag av realkompetanse og bestemmelsen om at man erverver generell studiekompetanse på bakgrunn av ett års gjennomført studium, finner departementet det riktig at de som har avlagt slik eksamen, nå kan få bevitnelse på linje med de øvrige studenter. At slike studier gir grunnlag for generell studiekompetanse, skal ikke være til hinder for at de også kan telle som del av grad.

Fritak for eksamen eller prøve på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse

§ 49 i loven er nå endret, slik at adgangen til fritak for eksamen eller prøve ikke bare skal kunne skje på grunnlag av annen eksamen, men også på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse. I merknaden til denne bestemmelsen i Ot.prp. nr. 58 (1999-2000) heter det at eksamen i denne sammenheng er en teknisk betegnelse, og at fritak også vil kunne gjelde for prøver og ferdigheter som evalueres gjennom praksisperioder og liknende.

Fastsetting av undervisningsterminer

Det er foretatt en mindre endring i § 44, slik at det er institusjonene selv ved sitt styre som har det fulle ansvar for å fastsette undervisningsterminer. Tidligere hadde departementet formell myndighet til å godkjenne undervisningsterminer og dermed til nasjonal samordning, men denne bestemmelsen har ikke vært anvendt de siste årene.

I merknaden til lovbestemmelsen vises det til at nye studieformer tilsier økt fleksibilitet og ulike løsninger. Departementet vil understreke betydningen av at institusjonene selv legger opp undervisning og eksamen slik at det best mulig legges til rette for at studentene utnytter studieåret så lenge og så effektivt som mulig. Det er forutsatt at institusjonenes eget kvalitetssikringssystem, bl.a. med bruk av studentevalueringer, prøver om dette skjer.

Med hilsen

Vedlegg:

Innst. O. nr. 1 – 2000-2001, Kirke-, utdannings og forskningskomiteen

Kopi:

Det norske universitets- og høgskolerådet
Norgesnettrådet
Læringssenteret
Statens utdanningskontorer
Videregående skoler
Private videregående skoler
Studentorganisasjonene
Elevorganisasjonene
Justisdepartementet
Norsk forbund for undervisning
Voksenopplæringsforbundet