Rundskriv G-112/00

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Ordensvakter på serveringssteder

Rundskriv
G -112/2000
J nr 99/02976 PJ-P MHO/åbw
21.12.2000

Politidirektoratet

Politimestrene

Ordensvakter på serveringssteder

1. Innledning

Det vises til Justisdepartementets rundskriv G-113/95 av 22. desember 1995 om ordensvakter på skjenkesteder – samarbeid med politiet. Videre vises til Justisdepartementets rundskriv

G-18/99 av 22. februar 1999 vedrørende innhenting av erfaringsmateriale fra politidistriktene.

Når det gjelder sistnevnte rundskriv, kan opplyses at departementet har fått en meget god respons fra politidistriktene. Av det materialet vi har fått oversendt, fremgår også at det foreligger positive erfaringer med avholdelse av kurs for ordensvakter. Til orientering vedlegges en summarisk oversikt over det innhentede materialet.

Departementet er av den oppfatning at ordningen med godkjenning av ordensvakter har vært og vil være et viktig tiltak i kriminalitetsforebyggende øyemed. Ordningen medfører videre økt kompetanse for dem som får godkjenningen samt mulighet for å utelukke kriminelle personer som ordensvakter.

Det kan opplyses at utkastet til rundskriv har vært forelagt Nærings- og handelsdepartementet, som ikke har hatt merknader utover spørsmål vedrørende tilbakekall av godkjenning, jf. pkt. 3.

2. Hjemmel for pålegg om ordensvakter

Det fremgår i dag av lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 16 at det ved serveringsstedet skal holdes ordensvakt godkjent av politiet når politiet finner det påkrevet. Med hensyn til forarbeid til serveringsloven, kan vises til Ot. prp. nr. 55 (1996-97) og Innst. O. nr. 93 (1996-97). Ansvaret for denne loven tilligger for øvrig Nærings- og handelsdepartementet.

Etter serveringsloven § 16 kan politiet, som grunnlag for godkjenningen, kreve gjennomført kurs. Blant de kriterier det bør legges vekt på ved godkjenningen, er ordensvaktenes vandel samt om vedkommende synes å ha de fysiske og psykiske forutsetningene som er nødvendige for å utføre arbeidet som ordensvakt, jf. Ot. prp. nr. 55 (1996-97) side 52.

Det fremgår av forarbeidene til serveringsloven at ordensvaktordningen antas å ha en forebyggende og begrensende effekt på en del av den kriminalitet som finner sted i tilknytning til serveringssteder. I den forbindelse understrekes viktigheten av at det stilles krav til ordensvaktene for å sikre vaktenes profesjonalitet.

Med denne bakgrunn vil det være viktig med et godt samarbeid mellom politi, kommunal bevillingsmyndighet og bransjen. Etter det departementet er kjent med foreligger det gode erfaringer på dette området.

Etter serveringsloven § 16 skal det ved serveringsstedet holdes ordensvakter godkjent av politiet når politiet finner det påkrevet. I den forbindelse kan det bl.a. ses hen til stedets plassering og hvilken risiko for voldsutøvelse og annen kriminalitet som er knyttet til serveringsstedet. Hvorvidt et serveringssted skal pålegges å ha godkjente ordensvakter etter denne bestemmelsen, er imidlertid en vurdering som må foretas av politimesteren. Den som ikke oppfyller politiets pålegg, kan for øvrig straffes med bøter etter serveringsloven § 21 pkt. d.

Det fremgår videre av bestemmelsen at ordensvakter skal være godkjent av politiet og at politiet som grunnlag for godkjenningen kan kreve gjennomført kurs.

3. Vandelskontroll

Departementet finner det vanskelig å kunne gi en uttømmende opplisting av hvilke typer kriminalitet som kan gi grunnlag for å nekte å godkjenne søknad som ordensvakt etter serveringsloven § 16, eventuelt tilbakekalle en godkjenning p.g.a. dette. Det straffbare forholdet må imidlertid være av en slik karakter at vedkommende anses uskikket til å være ordensvakt. Herunder må det foretas en vurdering av lovbruddets grovhet, antall overtredelser og hvor langt tilbake i tid overtredelsen ligger.

Som hovedregel må det legges til grunn at bagatellmessige forhold og forhold som ligger tilbake i tid ikke tillegges avgjørende betydning. Som utgangspunkt vil heller ikke henlagt(e) straffesak(er) tillegges betydning, men den/disse vil kunne være med i en totalvurdering.

Nedenfor følger en liste av ulike former for kriminalitet som kan være uforenlig med rollen som ordensvakt. Departementet gjør oppmerksom på at eksemplifiseringen ikke er ment å være uttømmende, men kun en retningslinje for politiet.

  • Avgjorte saker

Straffereaksjon (dom/bot/påtaleunnlatelse) for bl.a. følgende overtredelser:

1. Vold5. Vinning

2. Trusler6. Ordensforstyrrelser

3. Sedelighet7. Alkoholloven

4. Narkotika

Når det gjelder straffereaksjon og betydning i forhold til tidsaspektet, må det foretas en konkret vurdering, der det bl.a. ses hen til lovbruddets karakter og aIvorlighet.

  • Verserende saker

Utgangspunktet for vandelsvurderingen vil være forhold som er avgjort ved en straffereaksjon. Hensynet bak loven tilsier imidlertid at det også må være anledning til å legge vekt på en verserende sak, dersom denne er av en slik karakter at politiet finner at den ville hatt betydning i forhold til spørsmål om godkjenning og det er overveiende sannsynlig at handlingen er begått og/eller det foreligger tilståelse.

  • Tilbakekall av godkjenning

Til dette punktet har Nærings- og handelsdepartementet uttalt følgende: Nærings- og handelsdepartementet har erfart at det kan reises spørsmål vedrørende tilbakekall av godkjenning. Spørsmålet er ikke direkte regulert i loven, men departementet mener at problemet må løses med utgangspunkt i forutsetningslæren.

Dette innebærer at ordensvakter som, etter å ha blitt godkjent, er blitt ilagt straffereaksjon for forhold som nevnt ovenfor kan få sin godkjenning tilbakekalt, etter nærmere vurdering foretatt av politimesteren.

  • Saksbehandling

Vedtak etter serveringsloven § 16 treffes av politiet som forvaltningsorgan, og det legges til grunn at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder. De vedtak som treffes av politiet i medhold av serveringsloven § 16 er enkeltvedtak, slik at også lovens regler om klage og omgjøring kommer til anvendelse.

Spørsmålet om klageinstans er ikke løst av serveringsloven, som kun avklarer spørsmålet om klageinstans der vedtak er fattet av kommunen. Politiloven er også taus m.h.t. hvem som er klageinstans for politiets vedtak. Det fremgår imidlertid av politiloven § 29 at Justisdepartementet har instruksjonsmyndighet overfor politiet og at politiet er organisatorisk underlagt Justisdepartementet (politiloven § 15). Med bakgrunn i ovenstående har detvært lagt til grunn at Justisdepartementet er klageinstans etter forvaltningsloven § 28 første ledd for samtlige vedtak som politiet treffer etter serveringsloven § 16.

Som følge av opprettelsen av Politidirektoratet vil myndigheten til å behandle klager over politimesterens avgjørelse etter serveringsloven § 16 etter 01.01.01 tilligge Politidirektoratet.

5. Temaer på kurs

Det vises til rundskriv G-113/95 for så vidt gjelder hovedformål med kurset og forslag til temaer, samt bestemmelser som er relevante å omtale under kurset. I vedlegg til dette rundskrivet fulgte videre en liste over forslag til temaer som det kan være aktuelt å omtale på kurset, men som må tilpasses/suppleres ut fra lokale forhold.

I dette rundskrivet ble også vist til kursmanual, benyttet til kurs gjennomført i Kristiansand og Trondheim.

Etter det departementet er kjent med har de fleste politidistrikt, i samarbeid med kommunal bevillingsmyndighet og bransjen, etablert opplegg i forhold til ordensvakter og kurs med aktuelle temaer, herunder tilpasset lokale forhold. Dette finner departementet meget positivt og det forutsettes at kursene videreutvikles i tråd med kriminalitetsutviklingen og lokale behov. Det kan i denne sammenheng være verdifullt å utveksle erfaringer med andre politidistrikter.

Med hilsen

Magnar Aukrust e.f.

avdelingsdirektør

Magne Svor

underdirektør

Saksbehandler:

Marianne Holtet

rådgiver

VEDLEGG