Rundskriv G-20/01

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Om endring i forskrift om tinglysing ved bruk av EDB 3. november 1995 nr. 875 og forskrift om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing 1. november 1995 nr. 869

Rundskriv G-20/2001
Jnr.: 01/2075 C-J TJ
Dato: 18.07.2001

RUNDSKRIV OM ENDRING I FORSKRIFT OM TINGLYSING VED BRUK AV EDB 3. NOVEMBER 1995 NR. 875 OG FORSKRIFT OM STANDARDISERT OPPSETT FOR BLANKETTER TIL TINGLYSING 1. NOVEMBER 1995 NR. 869

Innledning

I tilknytning til oppfølging av prosjektrapporten "Forprosjekt - nytt tinglysingssystem" har Justisdepartementet igangsatt arbeidet med en revisjon av tinglysingsforskriften og blankettforskriften. Departementet har funnet det hensiktsmessig å iverksette endringene etterhvert som de utarbeides. Arbeidet med øvrige endringsforslag er påbegynt, og vil bli samlet i kommende endringsforskrifter.

Endringene som ikke er av rent teknisk karakter, det vil si punktene 3 - 9, har vært sendt på høring til utvalgte domstoler, Norsk Eiendomsinformasjon as, Brønnøysundregistrene, Finansnæringens hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og Eiendomsmeglerforbundet. Det var i det vesentlige enighet om endringene.

Rundskriv G-100/95 inneholder tinglysingsforskriften med Justisdepartementets kommentarer. Departementet tar ikke sikte på å oppdatere rundskrivet før arbeidet med de øvrige forskriftsendringer sluttføres. Det gjøres derfor oppmerksom på at merknadene til bestemmelsene som endres ikke er oppdatert i samsvar med forskriftsendringene. Merknadene til de endrede bestemmelser kan derfor være misvisende.

Endringene trer i kraft 1. oktober 2001.

Nærmere om de enkelte forskriftsendringene

1 Endring av tittel på tinglysingsforskriften

Det antas ikke lenger å være behov for å markere at tinglysingen skjer ved bruk av elektronisk databehandling. Tittelen endres derfor til forskrift om tinglysing.

2 Endringer i reglene om pant i driftstilbehør

Ved lov 1. juni 2001 nr. 28 med ikrafttredelse 1. juli 2001 er det bestemt at pant i driftstilbehør for fremtiden skal få rettsvern ved tinglysing i Løsøreregisteret. Dette medfører at det må gjøres endringer i tinglysingsforskriften § 2 annet ledd og blankettforskriften § 5 felt 3 siste avsnitt og § 5 felt 6 annet avsnitt.

3 Dokumentasjon for fødselsnummer og organisasjonsnummer

I praksis er det et problem at tinglysingsembetene stiller ulike krav til dokumentasjon for fødselsnummer og organisasjonsnummer. På sikt er det ønskelig at slik dokumentasjon blir unødvendig idet tinglysingsmyndigheten selv foretar oppslag i de aktuelle registre. Inntil dette er innført som ordinær praksis, ønsker departementet at flere typer dokumentasjon skal kunne benyttes. Dette er i samsvar med brukernes ønsker og deler av praksis. Hensynet som kan anføres mot dette, er faren for manipulasjon. Med dagens teknologi vil faren for manipulasjon likevel ikke være betydelig større enn for de typer dokumentasjon som godtas i dag.

For å sikre en enhetlig praksis, vil listen over dokumentasjon som skal godtas være uttømmende.

Reglene om dokumentasjon flyttes ut av tinglysingsforskriften § 4 og inn i ny § 4a for å bedre oversikten. Nåværende § 4 tredje ledd angående registrering i Løsøreregisteret flyttes til § 16 som nytt sjette ledd.

Endringene består i hovedsak av at det fastslås at pass, førerkort og bankkort kan brukes som dokumentasjon for fødselsnummer, samt at foretaksopplysninger fra Brønnøysundfaksen kan godtas som dokumentasjon for organisasjonsnummer også i tilfeller hvor denne ikke sendes direkte til embetets telefaks. Det fastlegges videre på hvilke vilkår kopier av de aktuelle dokumenter kan brukes som dokumentasjon.

4 Registrering av navn i Grunnboken

Det er uheldig for tinglysingen at navnet til en person eller et foretak kan registreres i Grunnboken med ulike stavemåter. I utgangspunktet skal tinglysingsmyndigheten registrere navnet slik det står skrevet i dokumentet som skal tinglyses. Dette gjelder likevel ikke dersom navnet ikke stemmer overens med den dokumentasjon som er innlevert, slik at det oppstår en uklarhet som medfører at dokumentet ikke kan tinglyses, se tinglysingsloven § 8.

Forskriftsendringen gir tinglysingsmyndigheten anledning til å legge inn en persons eller et foretaks riktige navn, det vil si navnet slik det fremstår i Folkeregisteret eller Brønnøysundregistrene, selv om navnet er angitt på en annen måte i dokumentene som leveres til tinglysing eller den vedlagte dokumentasjon. Tinglysingsmyndigheten har imidlertid mulighet til å legge inn navnet med en annen skrivemåte enn den som angitt i de nevnte registrene dersom dette finnes ubetenkelig. Det vil særlig være aktuelt hvor navnet inneholder skrifttegn som av registreringstekniske årsaker er vanskelige å registrere.

Bestemmelsen må ikke forstås som en uforbeholden plikt for tinglysingsmyndigheten til å kontrollere om det oppgitte navn samsvarer med det registrerte ved hver eneste tinglysing. Normalt må tinglysingsmyndigheten kunne presumere at dette er tilfellet. Regelen vil ha betydning dersom det etter omstendighetene er en uklarhet knyttet til navnet, for eksempel at navnet er skrevet på ulike måter i den innsendte dokumentasjon eller at det er forkortet.

Bestemmelsen skal heller ikke forstås som en plikt for tinglysingsmyndigheten til selv å klarlegge hva som står i de aktuelle registre. Det er tinglysingsrekvirenten som må rydde en eventuell uklarhet av veien for at et dokument skal tinglyses. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at tinglysingsmyndigheten foretar slike undersøkelser. I de fleste tilfeller vil tinglysingsrekvirenten selv fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon i forbindelse med angivelse av hjemmelshavers fødsels- eller organisasjonsnummer.

Regelen inntas i tinglysingsforskriften § 4 annet ledd.

5 Tinglysing av ektepakter som ikke overfører grunnbokshjemmel

Ektepakter som overdrar fast eiendom fra den ene ektefelle til den annen må tinglyses i Grunnboken for at overdragelsen skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, se ekteskapsloven § 55. I begrepet overdragelse ligger at det må skje en overføring av eiendomsrett, hvilket innebærer at ektepakter som kun inneholder avtaler om formuesordningen ikke trenger tinglyses. Slike ektepakter kan heller ikke tinglyses, se tinglysingsloven § 12. Ektepakter som angår fast eiendom skal kun registreres i Grunnboken når eiendomsrett helt eller delvis overføres fra den ene ektefellen til den annen. Praksis har derfor vært å avvise fra tinglysing ektepakter med bestemmelse om særeie som ikke overfører hjemmel, og likeledes ektepakter som overfører rådighetsdel i felleseie til den som allerede har hjemmel.

Problemene oppstår når Grunnbokens hjemmelsopplysninger ikke stemmer overens med de reelle eierforhold. Det typiske tilfelle er at hjemmelen står på mannen, men at konen har opparbeidet seg en sameieandel i eiendommen. En ektepakt som sier at eiendommen skal være mannens særeie vil da i realiteten kunne innebære en overføring av eiendomsrett, som må kunne tinglyses etter tinglysingsloven § 12. Konsekvensen er at vilkårene for å avvise ektepakten med hjemmel i tinglysingsloven § 12 nødvendigvis ikke er til stede selv om ektepakten ikke medfører endringer av hvem som har grunnbokshjemmel.

Utgangspunktet må fremdeles være at ektepakter som overfører grunnbokshjemmel kan tinglyses, ektepakter som ikke overfører grunnbokshjemmel kan det ikke. Man må imidlertid ta høyde for at det er aktuelt å gjøre unntak fra dette.

I dag fremgår det ikke av ektepakten om det underliggende eierforhold avviker fra det som er tinglyst. Dette vanskeliggjør kontrollen. Det må derfor stilles krav til klarhet når ektepakten ønskes tinglyst. Dette innebærer at dersom det ikke klart går fram at ektepakten reelt innebærer en overdragelse, må den kunne avvises med hjemmel i tinglysingsloven § 8.

Det tilligger tinglysingsrekvirenten å dokumentere at det foreligger en eiendomsoverdragelse når ektepakten ikke endrer hjemmelsopplysninger i grunnboken. Forskriften overlater til tinglysingsmyndigheten å avgjøre om dette er godtgjort. Departementet antar imidlertid at det kun i unntakstilfeller vil være nødvendig å kreve mer enn en egenerklæring utstedt av hjemmelshaver om at ektepakten reelt innebærer en eiendomsoverdragelse. Departementet anser at en slik egenerklæring vil gi tilstrekkelig klarhet i forhold til tinglysingsloven § 8.

Bestemmelsen inntas i ny § 4 tredje ledd.

Departementet gjør oppmerksom på at merknadene om dette spørsmål i rundskriv G-100/95 side 18 heretter ikke skal følges som annet enn et utgangspunkt.

6 Krav til dokumenters klarhet ved prioritetsvikelser

Tinglysingsforskriften § 11 gjelder selve innføringen i Grunnboken. Fjerde ledd fjerde punktum lyder: Prioritetsvikelser skal som hovedregel anmerkes med hvilket dagboknummer det vikes for.

Formålet med bestemmelsen i tinglysingsforskriften § 11 fjerde ledd er å bidra til oversikt i Grunnboken. Problemstillingen kan imidlertid også knyttes til kravet til dokumenters klarhet, se tinglysingsloven § 8, idet en entydig angivelse av det eller de pantekrav det vikes prioritet for er en forutsetning for at prioritetsvikelsen kan tinglyses.

Departementet ønsker at tinglysingsrekvirenten skal pålegges en plikt til å opplyse dagboknummer for heftelser det vikes prioritet for. For allerede tinglyste heftelser vil dette være uproblematisk.

En generell plikt til å opplyse dagboknummer vil umuliggjøre forhåndsvikelser. Det vil derfor være nødvendig å gjøre unntak fra opplysningsplikten. Det fastsettes imidlertid minstekrav som må stilles til angivelse av heftelsene/e det vikes prioritet for, slik at kravet til klarhet i tinglysingsloven § 8 skal være oppfylt. Forhåndsvikelser må angis med panthavers navn og pantekravets størrelse. Dette innebærer at en prioritetsvikelse for "den til enhver tid gjeldende pantegjeld" o.l. ikke er å anse som tilstrekkelig klar til å kunne tinglyses. Det innføres også et maksimum for tiden det kan gå mellom tinglysing av en forhåndsvikelse og tinglysing av panteretten det vikes prioritet for.

Reglene inntas i tinglysingsforskriften § 4 fjerde ledd og § 11 fjerde ledd.

Brønnøysundregistrene har uttalt at en regel som begrenser prioritetsvikelser vil være vanskelig å praktisere for Løsøregisteret. Det gjøres derfor unntak for registrering i Løsøreregisteret, dog slik at det ved forhåndsvikelser likevel kreves at vikelsen må angis med panthavers navn og pantekravets størrelse. Dette er i samsvar med Løsøreregisterets praksis.

7 Betaling av for lite dokumentavgift som nektelsesgrunn

Justisdepartementet ønsker å klargjøre at den fastsatte dokumentavgift skal betales før tinglysing tillates, også i de tilfeller hvor det er uenighet om avgiftsgrunnlaget. Dersom rekvirenten ikke betaler den dokumentavgiften tinglysingsdommeren fastsetter, skal dokumentet nektes tinglyst med hjemmel i dokumentavgiftsloven § 6. Av tekniske årsaker flyttes dagens tinglysingsforskrift § 8 tredje ledd annet punktum til første ledd annet punktum. Presiseringen i forhold til dokumentavgiften inntas i nytt annet ledd.

8 Tinglysing av panteretter

8.1 Bakgrunn

Blankettforskriftens krav til oppsett av pantobligasjoner har i praksis vist seg å være vanskelige å etterleve. Dette skyldes at reglene for krav til underskrift er kompliserte, og at den nye finansavtalelovens krav til låneavtaler er problematiske å oppfylle innenfor rammen av en pantobligasjon i henhold til blankettforskriften.

Reglene for krav til underskrift finnes ved å sammenholde tinglysingsloven § 13 første og femte ledd, § 17, tinglysingsforskriften § 3 og blankettforskriften. Disse kravene er i visse tilfeller vanskelige å etterleve i praksis. Dette gjelder særlig for ektefeller i forbindelse med pantobligasjoner, hvor ektefellene kan måtte underskrive som gjeldsansvarlig og hjemmelshaver, samt gi ektefellesamtykke. I tillegg kan andre enn ektefellene opptre som part, typisk hvor ektefellene stiller pant for en tredjemann.

Blankettforskriften tar høyde for de ulike partsforhold ved at forskriftens § 2 krever egne felt for underskrift og eventuelle vitnepåtegninger i den grad det er nødvendig i henhold til tinglysingsloven og tinglysingsforskriften. Formelt kreves derfor at partene må undertegne for hver av de ovennevnte roller de har i det enkelte tilfellet. I praksis skaper dette problemer ved at man ikke tilpasser blanketten som benyttes til den aktuelle partskonstellasjonen, men benytter standardblanketter som ikke i tilstrekkelig grad gir mulighet til å overholde underskriftskravene.

Mye av forvirringen omkring underskriftskrav på pantedokumenter skyldes kravene til feltinnhold etter blankettforskriftens § 5. Bestemmelsen gjelder etter sin ordlyd kun pantobligasjoner, ikke andre pantedokumenter. For øvrig bygger bestemmelsen på en for tinglysingen noe unødvendig sammenblanding av panterett og gjeldsansvar, som blant annet viser seg ved at begrepet "skyldneren" blir vanskelig å klarlegge fordi det i det aktuelle tilfellet kan bety enten den gjeldsansvarlige, hjemmelshaver eller begge deler.

Departementet ønsker å skape et klarere skille mellom panteretten og gjeldsansvaret, og vil slå fast at det er panteretten som sådan som tinglyses. Blankettforskriften § 5 vil derfor gjelde pantedokumenter generelt, med pantobligasjoner som en undergruppe. En eventuell erklæring om gjeldsansvar, som gjør et pantedokument til en pantobligasjon, vil kunne tas med i dokumentet, men vil ikke være nødvendig for tinglysing av panteretten.

Departementet presiserer at forskriftsendringene er av registreringsteknisk art. De er ikke ment å innebære endringer i obligasjons- og panterettslige regler, herunder den alminnelige lovregulering i panteloven, gjeldsbrevsloven, finansieringsvirksomhetsloven m.v. Det er heller ikke ment å gjøre endringer prioritetsreglene eller i adgangen til å videreopplåne og gjenopplåne obligasjoner. Hvorvidt et pantedokument har virkninger som en reell pantobligasjon, en gjort pantobligasjon, et skadesløsbrev eller et annet pantebrev må vurderes på samme måte som i dag.

Finansnæringens hovedorganisasjon og Sparebankforeningen skrev i sin felles høringssuttalelse følgende:

"Finansavtaleloven som trådte i kraft 1. juli i fjor, fastsetter omfattende krav til innholdet i låneavtaler (gjeldsbrev). Dette er i praksis svært vanskelig å få til innenfor rammen av en pantobligasjon, og fra den nevnte dato har reelle obligasjoner ikke vært benyttet av bankene. Ved utarbeidelse av nye mønstre for kundeavtaler i samsvar med finansavtaleloven, i felles regi, ønsket FNH og Sparebankforeningen nettopp en slik omlegging som departementet nå foreslår. At pantedokumentene burde rendyrkes qua sådanne, og at pantobligasjonene burde gå over i historien. Men blankettforskriften, med sine absolutte krav, hindret dette.

På denne bakgrunn gir vi klar støtte til departementets forslag til omlegning. Vi har heller ingen kommentarer til forslaget til ny formulering av blankettforskriften § 5.

Etter forholdene kan det i enkelte tilfeller fortsatt være behov for å ha med en skylderklæring, betalingsvilkår mv. Vi støtter derfor forslaget fra departementet at dette eventuelt kan tas inn i felt 6 Gjeldsansvar, som ikke tinglyses."

8.2 Enkelte kommentarer til endringsforslagene

8.2.1 Begrepene "pantobligasjon" og "pantedokument"

En pantobligasjon er et dokument som inneholder en skylderklæring og en erklæring om stiftelse av avtalepant, og som er negotiabelt i medhold av gjeldsbrevloven § 11 annet ledd nr. 3. Et pantedokument er ethvert dokument som gir uttrykk for en panterett stiftet ved avtale. En pantobligasjon er med andre ord et pantedokument inneholdende en skylderklæring. På bakgrunn av at en skylderklæring ikke er nødvendig for å få tinglyst en panterett, mener vi begrepet "pantedokument" bør brukes som avgrensing av området for blankettforskriftens § 5. Dette har blant annet den betydning at det blir enklere å avtale tredjemannspant.

Begrepet pantedokument omfatter alle dokumenter som etablerer kontraktspant i fast eiendom, det vil si pantobligasjoner, andre ikke-negotiable pantebrev og skadesløsbrev. I tinglysingsforskriften og blankettforskriften erstattes derfor begrepene pantobligasjon og skadesløsbrev med pantedokument. Dette vil i seg selv ikke innebære noen utvidelse av adgangen til å avtale eller tinglyse panteretter. Denne adgang må fremdeles bestemmes ut fra det alminnelige regelverk for pantsettelse og tinglysing.

8.2.2 Begrepet "skyldner"

Som nevnt over er det dette begrepet som skaper mye av vanskelighetene ved tinglysning av pantedokumenter. Dette erstattes derfor med begrepet "pantsetter". Pantsetteren er utstederen av pantedokumentet, som i samsvar med tinglysingsloven § 13 vil være hjemmelshaver eller en som opptrer med hjemmelshavers samtykke. På den måten lukes mer eller mindre uklare henvisninger til gjeldsansvaret ut, og pantedokumentene "rendyrkes" som uttrykk for hjemmelshavers stiftelse av panterett. Dette medfører også at tinglysingsloven og tinglysingsforskriftens underskriftskrav blir enklere å etterleve.

8.2.3 Felt 1 rubrikk 2

Rubrikken endres fra "erkjenner å skylde" til "angivelse av pantekravet", se panteloven § 1-4 som foreskriver at det skal angis "et bestemt beløp eller et høyeste beløp for pantekravet". En eventuell bestemmelse om gjeldsansvar vil kunne oppgis i felt 6.

9 Krav til underskrifter ved innlevering av dokumenter på løse ark

Blankettforskriften krever at "partene" skal undertegne på løse ark. Begrepet er ikke definert i forskriften, og det er noe uklart hvem som omfattes. Dette har medført at praksis hos embetene for krav om underskrift varierer.

På den ene side trekker ordlyden i retning av at det er samtlige parter i vedkommende avtale som må underskrive. På den annen side vil dette i så fall innebære, siden det normalt kun er hjemmelshavers underskrift som kreves for å kunne tinglyse et dokument, at det stilles andre krav til underskrift for dokumenter over flere løse ark enn for dokumenter over ett falset ark. Enkelte embeter tolker derfor bestemmelsen innskrenkende og krever som hovedregel kun hjemmelshavers underskrift.

Det avgjørende antas å være at hvert enkelt løsark i et dokument skal kunne knyttes til den eller de av partene som i det aktuelle tilfellet har rett til å disponere over en rettighet i eiendommen. Justisdepartementet ser ingen grunn til underskriftskrav som går ut over dette. Justisdepartementet anser det som mest hensiktsmessig at hvert enkelt ark underskrives av den eller de som i det aktuelle tilfellet disponerer over en rettighet i eiendommen. Dette vil som regel være hjemmelshaveren, men kan også være en som disponerer med hjemmelshavers samtykke, se tinglysingsloven § 13 første ledd. Begrepet "utstederen" antas å være dekkende, slik dette anvendes i tinglysingsloven §§ 13 og 17.

Dersom bekreftelse av underskrift kreves i henhold til tinglysingsloven § 17, antar departementet det er unødvendig at samtlige underskrifter bekreftes.

Bestemmelser i samsvar med det ovennevnte tas inn som endringer i blankettforskriften § 1 tredje ledd og § 2 fjerde ledd.

10 Ny tomtefestelov

Som følge av ikrafttredelsen av ny tomtefestelov 1. januar 2002 er det nødvendig å gjøre endringer i blankettforskriftens regler om oppsett av festekontrakter. Endringene gjelder festekontraktenes henvisninger til bestemmelser i tomtefesteloven, og gjelder blankettforskriftens § 3 felt 1 og § 4 felt 6.

11 Endring av GAB-nummereringen i skjøter

Blankettforskriften § 3 felt 2 inneholder feil GAB-koder for ulike omsetningstyper. Dette gjelder kodene 5. Skifteoppgjør og 6. Annet. Det korrekte skal være 5. Uskifte, 6. Skifteoppgjør og 8. Annet.

12 Felt for angivelse av valuta ved tinglysing av panterett

I blankettforskriften er det ikke avsatt plass til angivelse av valuta ved tinglysing av panterett. Det har i praksis vist seg at dette er ønskelig, og bestemmelse om dette inntas i blankettforskriften § 5 felt 1.

13 Utskrift av og direkte oppslag mot tinglysingsdatabasen

Tinglysingsforskriften § 20 femte ledd omtaler Tinglysingsdata a.s, som har skiftet navn til Norsk Eiendomsinformasjon as. Forskriften endres i samsvar med dette.

14 Personopplysningsloven

Personopplysningsloven trådte i kraft 1. januar 2001. Henvisningen i tinglysingsforskriften § 23 tredje ledd må derfor endres.

Med hilsen

Tove M. Voldbæk e.f.

underdirektør

Truls Johannesen

førstekonsulent

Vedlegg

FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM TINGLYSING VED BRUK AV EDB 3. NOVEMBER 1995 NR. 875 OG FORSKRIFT OM STANDARDISERT OPPSETT FOR BLANKETTER TIL TINGLYSING 1. NOVEMBER 1995 NR. 869

Fastsatt av Justis- og politidepartementet 18. juli 2001 med hjemmel i lov om tinglysing 7. juni 1935 nr. 2 § 38 og forskrift om tinglysing ved bruk av EDB 3. november 1995 nr. 875 § 2.

I

I forskrift 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing ved bruk av EDB gjøres følgende endringer:

Tittelen endres til:

Forskrift om tinglysing

§ 2 endres til:

§ 2. Blanketter

For følgende dokumenttyper som skal tinglyses i tinglysingsregisteret (grunnboken) skal det benyttes standardisert oppsett fastsatt av departementet:

a. skjøte

b. festekontrakt

c. pantedokumenter

d. tvangsforretning

e. seksjoneringsbegjæring

f. hjemmelsovergang ved arv/skifte/uskifte

Følgende dokumenttyper som skal registreres i Løsøreregisteret skal være skrevet på godkjent blankett:

a. dokument for panterett i varelager

b. dokument for panterett i driftstilbehør

c. dokument for panterett i motorvogner og anleggsmaskiner

d. dokument for panterett i redskaper, besetning, avling m.v. i landbruksnæring

e. dokument for panterett i fiskeredskaper

f. factoringavtale

g. salgspant i motorvogn

h. leasing av motorvogn

i. tvangsforretning

j. skifteutlegg

k. ektepakt

l. gjeldsordning og gjeldsforhandling

I særlige tilfelle kan det godtas at standardisert oppsett eller blankett som nevnt i første og annet ledd ikke er benyttet.

§ 4 skal lyde:

§ 4. Klarhet og form

Et dokument til tinglysing skal ha tydelig skrift. Det skal dessuten være så klart formulert at det er utvilsomt hva rettsstiftelsen omfatter, hvor den skal innføres og hvem som kan kreve den slettet dersom den ikke er ment å være evigvarende. Dokumentet bør være kort og såvidt mulig bare inneholde bestemmelser som kan tinglyses, jf tinglysingsloven § 12 og § 34. Inneholder dokumentet bestemmelser som ikke kan tinglyses, skal disse stå samlet for seg til slutt i dokumentet. Tinglysing kan i særlige tilfeller tillates selv om påbudet i forrige punktum ikke er fulgt.

Ved registrering av navn skal samme skrivemåte benyttes som i folkeregisteret eller Brønnøysundregistrene, med mindre annet er ubetenkelig.

Ektepakter som kun inneholder bestemmelse om at en eiendom skal være hjemmelshaverens særeie, eller som bestemmer at en ektefelle som allerede har hjemmel til eiendommen skal få eiendommen overført til sin rådighetsdel av felleseiet, skal nektes tinglyst, med mindre det godtgjøres at disposisjonen innebærer en overføring av eiendomsrett.

Ved prioritetsvikelser for allerede tinglyste heftelser oppgis hvilket dagboknummer det vikes prioritet for. Ved forhåndsvikelser oppgis panthavers navn og pantekravets størrelse. For forhåndsvikelser bortfaller virkningen av tinglysingen dersom panteretten det vikes prioritet for ikke leveres til tinglysing innen tre år etter tinglysing av prioritetsvikelsen. Første og tredje punktum gjelder ikke for tinglysing i Løsøreregistret.

Innsenderens navn og adresse skal oppgis på følgebrev dersom denne opplysning ikke fremgår av dokumentet som skal tinglyses. Det samme gjelder for returadressaten dersom dokumentet skal returneres til en annen enn innsender.

§ 4a skal lyde:

§ 4a. Angivelse av hjemmelshaver

På dokumenter som krever underskrift av hjemmelshaver, skal hjemmelshavers fødselsnummer eller organisasjonsnummer opplyses. På dokumenter som overfører hjemmel, skal i tillegg den nye hjemmelshavers fødselsnummer eller organisasjonsnummer opplyses og dokumenteres. Ved tinglysing av tvangsforretning skal saksøktes fødselsnummer opplyses dersom saksøkte er en fysisk person eller et enkeltmannsforetak. For andre saksøkte skal organisasjonsnummer opplyses.

For fysiske personer som ikke er tildelt norsk fødselsnummer, skal i tilfeller som nevnt i første ledd tildelt D-nummer for utlendinger benyttes.

Fødselsnummer dokumenteres med fødselsattest, likningsattest, pass, førerkort eller bankkort. D-nummer dokumenteres med attest fra folkeregisteret. Organisasjonsnummer dokumenteres med firmaattest, utskrift fra Enhetsregisteret eller Foretaksopplysninger fra Brønnøysundfaksen. Dokumentasjon for organisasjonsnummer må ikke være eldre enn ett år.

Kopi av dokumenter som nevnt i tredje ledd kan benyttes som dokumentasjon. Reglene i § 3 gjelder tilsvarende for bekreftelse av kopiens riktighet. Ansatt i finansinstitusjon med rett til å drive finansieringsvirksomhet og offentlig tjenestemann kan likevel alene bekrefte rett kopi.

§ 8 endres til:

§ 8. Betaling av rettsgebyr og dokumentavgift

Etter rettsgebyrloven § 3 skal rettsgebyr betales forskuddsvis, med mindre departementet ved forskrift har bestemt at betaling kan tas i etterskudd. For tinglysing i Løsøreregisteret skal gebyr betales etterskuddsvis, jf. rettsgebyrforskriften § 3-2.

Etter dokumentavgiftsloven § 6 skal dokumentavgift betales forskuddsvis.

Et dokument anses ikke som innkommet og skal derfor ikke innføres i registeret før tilstrekkelig rettsgebyr og dokumentavgift er betalt.

Rekvirenten skal snarest underrettes om gebyrmangel og om at dokumentet derfor ikke blir innført i registeret.

§ 11 fjerde ledd endres til:

I registeret anmerkes registreringsnummer og dato. Det registreres hva det stiftes rett i og ved bruk av koder beskrives rettsstiftelsen. For panteheftelser skal kreditor og beløp angis. Prioritetsvikelser for allerede tinglyste heftelser skal anmerkes med hvilket dagboknummer det vikes for. Forhåndsvikelser skal anmerkes med panthavers navn og pantekravets størrelse. For tvangsforretninger innføres tidspunktet for når forretningen ble holdt. Videre anmerkes rettighetshavers navn med fødselsdato eller eiendomshenvisning hvis rettighetshaver er en annen eiendom.

§ 16 nytt sjette ledd skal lyde:

Ved begjæring om tinglysing i Løsøreregisteret oppgis fødsels- eller organisasjonsnummer og adresse til den registreringen gjelder. For personer som ikke er tildelt norsk fødselsnummer oppgis tildelt D-nummer. Ved tinglysing i Løsøreregisteret kreves ikke dokumentasjon for fødselsnummer, D-nummer eller organisasjonsnummer.

§ 20 femte ledd endres til:

Norsk Eiendomsinformasjon as kan mot vederlag gi ubekreftede utskrifter og andre papirutskrifter enn nevnt i de foregående ledd, og inngå avtale med brukere om direkte oppslag mot den sentrale grunnbokdatabasen. Departementet kan kreve å få seg forelagt til godkjenning oppsettet for alle slike utskrifter.

§ 23 tredje ledd endres til:

For innsynsrett i Løsøreregisteret gjelder de alminnelige regler, jf. lov om behandling av personopplysninger 14. april 2000 nr. 31 og forskrifter gitt i medhold av denne.

II
I forskrift 1. november 1995 nr. 869 om standardisert oppsett av blanketter til tinglysing gjøres følgende endringer:

§ 1 tredje ledd endres til:

Dokumentene kan være på løse A4-ark eller på format A3 falset (4 sider A4 falset i midten). Hvis dokumentene går over flere løse A4-ark må sidene være nummerert, f.eks. 1 av 3, 2 av 3, 3 av 3. Hvert ark må i tilfelle dateres og underskrives av utstederen.

§ 2 fjerde ledd endres til:

Når dokumentet omfatter flere løse A4-ark skal det på hvert ark settes av et eget felt nederst på en av sidene for dato og utstederens underskrift, jf § 1 tredje ledd. Hvis vitnepåtegninger er nødvendig i henhold til tinglysingsloven § 17 og tinglysingsforskriften § 3, er det tilstrekkelig at underskriften på én av sidene bekreftes.

§ 3 felt 1 annet ledd punkt 3 endres til:

3. Godkjenning fra bortfesteren er ikke nødvendig i

henhold til tomtefesteloven kapittel 4

eller avtale.

Nei

Ja

§ 3 felt 1 tredje ledd endres til:

Hvis overdragelsen omfatter transport av festeretten må det bakerst i blanketten, etter utsteders underskrift, inntas et eget felt for godkjenning fra bortfesteren, jf. tomtefesteloven kapittel 4.

§ 3 felt 2 endres til:

Kjøpesum kr

Feltet fylles ut med den kjøpesum som faktisk er betalt. Av hensyn til offentlig prisstatistikk skal det i tillegg opplyses om eiendommen ble utlyst til salg på det frie marked. I tilknytning til feltet inntas rubrikk med følgende avkryssingsalternativer:

Omsetningstype: 1 Fritt salg

2 Gave (helt eller delvis)

3 Ekspropriasjon

4 Tvangsauksjon

5 Uskifte

6 Skifteoppgjør

8 Annet

§ 4 felt 6 endres til:

Panterett for festeavgiften

Dersom det er avtalt at bortfesteren skal ha panterett i festeretten og bygninger på tomten for et annet antall års festeavgift enn det som følger av tomtefesteloven, (jf § 14), skal dette feltet fylles ut. Ellers kan feltet sløyfes eller unnlates utfylt. I tilknytning til feltet kan det oppgis hvilken prioritet panteretten skal ha.

§ 5 skal lyde:

§ 5. Pantedokumenter

Felt 1

"Pantsetter(e)"

Feltet skal inneholde plass for pantsetters/pantsetteres fødsels- eller organisasjonsnummer og navn. Som pantsetter regnes hjemmelshaver til den pantsatte eiendom, pantsatte del av eiendom eller pantsatte rettighet i eiendom.

"Angivelse av pantekravets størrelse"

Feltet skal inneholde plass for beløp med tall og bokstaver, og rubrikk for valuta. Det kan også inneholde bestemmelser om tilleggsansvar.

Felt 2

"Panthaver"

Her skal det bare stå navn, ikke filialbetegnelse e.l.

Felt 3

"Pantobjekt"

Feltet skal inneholde rubrikk for kommunenummer, kommunens navn, gnr., bnr., festenummer, seksjonsnummer og ideell andel plassert på linje. Omfatter pantsettelsen flere eiendommer, oppgis identiteten i kolonner under hverandre. Hvis pantsettelsen gjelder underfestenummer, kan feltet for seksjonsnummer benyttes. Feltet for ideell andel kan sløyfes eller unnlates utfylt hvis pantsettelsen gjelder hele eiendommen.

Ved pantsettelse av særlig rett i fast eiendom bortsett fra festerett, jf panteloven §§ 2-1 og 3-4, skal det spesifiseres hva retten består i. Foran rubrikkene for eiendommens identitet inntas adkomstdokumentets betegnelse, dato, dagboknummer og år.

Felt 4

"Avtalt prioritet"

Feltet skal bare fylles ut dersom panteretten skal ha dårligere prioritet enn det som følger av tinglysingsloven.

Felt 5

"Tinglysingssperre"

I dette feltet kan en ta inn erklæring fra skyldneren/hjemmelshaver om at eiendommen ikke kan overskjøtes, pantsettes m.m. uten samtykke fra panthaveren.

Felt 6

"Gjeldsansvar"

Her kan inntas bestemmelser som ikke er gjenstand for tinglysing, så som skylderklæring, nedbetalingstid, renter, inndrivelse uten søksmål m.v.

Felt 7

"Erklæring om sivilstand m.v."

Feltet skal inneholde følgende ledetekst med avkryssingsalternativer

"1. Er pantsetteren/pantsetterne gift/registrert(e)

partner(e)?"

"Ja"

"Nei"

"Hvis ja må også spørsmål 2 besvares"

"2. Er pantsetterne gift/registrerte partnere med

hverandre og begge underskriver som

pantsettere?"

"Ja"

"Nei"

"Hvis nei må også spørsmål 3 besvares"

"3. Gjelder pantsettelsen eiendom som

pantsetteren/pantsetterne og dennes (deres)

ektefelle(r)/registrert(e) partner(e) bruker

som felles bolig?"

"Ja"

"Nei"

"Hvis ja må ektefellen(e)/registrert(e)

partner(e) samtykke i pantsettelsen."

Nedkvittering

Ved nedkvittering av obligasjoner skal påtegningen lyde: "Nedkvittert til:".

III
Ikrafttredelse

Endringene trer i kraft 1. oktober 2001.

 

 

Adressater:

Domstolene i første instans

Norsk Eiendomsinformasjon as

Brønnøysundregistrene

Finansnæringens hovedorganisasjon

Sparebankforeningen

Eiendomsmeglerforbundet

Rettsvesenets IT- og fagtjeneste

Den Norske Advokatforening

VEDLEGG