Rundskriv H-39/01

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet 2002 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

Rundskriv om det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak om statsbudsjettet 2002.

Kommuner
Fylkeskommuner
Fylkesmenn





Nr.

Vår ref

Dato

H-39/01

01/6367

03.01.2002

Statsbudsjettet 2002 – Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

Dette rundskrivet informerer om konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner av Stortingets vedtak om statsbudsjettet 2002. Rundskrivet vil være av særlig interesse for rådmenn og de som arbeider med økonomi.

De viktigste dokumenter som ligger til grunn for Stortingets vedtak er:

  • St.prp. nr 1 (2001-2002) – regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag framlagt 11. oktober 2001
  • St.prp. nr 1 Tillegg nr 4 (2001-2002) – Samarbeidsregjeringens budsjettforslag framlagt 9. november 2001
  • Budsjett-innst. S. nr I og Budsjett-innst. S. nr 1 fra Stortingets finanskomite avgitt 20. november 2001. Ved behandlingen av sistnevnte innstilling ble rammetilskuddene og skattørene vedtatt
  • Budsjettinnstillinger fra fagkomiteene på Stortinget. Ved behandlingen av disse er de øremerkede bevilgningene vedtatt

I vedlegg 1 vises kommunevis fordeling av rammetilskuddet i 2002. Endringer foretatt etter at St.prp. nr 1 ble lagt fram 11. oktober framgår.

Kap. 571, post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd inngår ikke i vedlegg 1 (midler til 20 forsøkskommuner). Stortinget vedtok den foreslåtte bevilgningen på 770,1 mill. kr. Informasjon om den endelige fordelingen av disse midlene for 2002 vil bli sendt de aktuelle kommunene i januar 2002.

I vedlegg 2 vises fylkeskommunevis fordeling av rammetilskuddet i 2002. Endringer foretatt etter at St.prp. nr 1 ble lagt fram 11. oktober framgår.

Vedlegg 3 er en oversikt over statlige overføringer til kommunesektoren i 2002 (øremerkede tilskudd og rammetilskudd).

Inntektsrammen
Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2002 innebærer en realvekst i de samlede inntektene på om lag 3,75 mrd kr eller vel 2 pst. Veksten er knapt 250 mill. kr høyere enn forslaget i St. prp. nr 1. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå 2001 i Kommuneproposisjonen 2002.

Skatteinntekter
Samarbeidsregjeringens forslag til skatteopplegg for 2002 fører isolert sett til en reduksjon i kommunenes skatteinntekter med om lag 860 mill. kr og fylkeskommunenes skatteinntekter med om lag 120 mill. kr i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag. Inntektsreduksjonen skyldes i hovedsak forslagene om å oppheve utbytteskatten, økt minstefradrag og en reduksjon av boligbeskatningen.

For at kommunenes skatteinntekter samlet sett ikke skal reduseres i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag, er den kommunale skattøren økt med 0,2 prosentpoeng til 12,4 pst. i 2002. Inntektsreduksjonen for fylkeskommunene kompenseres gjennom en økning av rammetilskuddet, jf. vedlegg 2.

Ved stortingsbehandlingen ble det vedtatt ytterligere justeringer av skatteopplegget (i forhold til Samarbeidsregjeringens forslag), som fører til at 1) satsen i minstefradraget økes til 23 pst., 2) øvre grense i minstefradraget økes ikke til 44 000 kr, men beholdes på 43 000 kr, 3) de skattefrie nettoinntektsgrensene for pensjonister økes med 1000 kr. Endringene medfører reduserte skatteinntekter for kommunene på 16 mill. kr og for fylkeskommunene på 2 mill. kr. For at den samlede inntektsrammen til kommunene og fylkeskommunene ikke skal påvirkes av dette, økes rammetilskuddet med hhv. 16 mill. kr og 2 mill. kr (jf vedlegg 1 og 2).

Dette gir følgende skatteanslag for 2002 (skatt på inntekt og formue).

Mill. kr og endring i pst. fra 2001 til 2002.


For fylkeskommunene er det en nedjustering av skatteanslaget for 2002 med 122 mill. kr i forhold til det anslaget som ble gitt i St.prp. nr 1 (Stoltenbergregjeringens budsjett), mens anslaget for kommunene er redusert med 16 mill. kr. Veksten fra 2001 til 2002 er nedjustert både for kommunene og fylkeskommunene fordi skatteanslaget 2001 ble oppjustert i Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.

De vedtatte skattører for kommuner og fylkeskommuner er som følger:


Prisvekst på kommunal tjenesteyting og varekjøp
Ved beregningen av realveksten i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en økning i prisene på kommunal tjenesteyting (deflatoren) på 3,5 pst. fra 2001 til 2002. Som det ble redegjort for i budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen, er dette en nedjustering med 0,1 prosentpoeng i forhold til St.prp. nr 1, bl.a. som følge av reduserte avgifter og lavere energipriser enn tidligere forutsatt. Nedjusteringen av deflatoren innebærer isolert sett en reell styrking av kommuneopplegget neste år med om lag 180 mill. kr.

Sykehusreformen – konsekvenser for fylkeskommunene
Som tidligere varslet vil regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2002 komme tilbake med en vurdering av det økonomiske oppgjøret som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr 5 fra Kommunalkomiteen (om statsbudsjettet 2002) fattet Stortinget følgende to vedtak:

”Stortinget ber Regjeringa om å komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med eit opplegg for eit rettferdig sluttoppgjer for fylkeskommunane.”

”Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2002 om å komme med et opplegg for et rettferdig oppgjør til fylkeskommuner som har fremtidige dokumenterte inntektstap. Det anmodes om en særlig oppmerksomhet på situasjonen i Østfold og Nord-Trøndelag. I opplegget må det tas hensyn til at Stortinget økte skjønnsrammen til fylkeskommunene med 200 mill. kroner for 2002 i forhold til forslag i kommuneproposisjonen.”

Pensjonsutgifter
Som tidligere varslet vil regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2002 komme tilbake med en bred gjennomgang av kommunesektorens pensjonskostnader. I Budsjett-innst. S. nr 5 fra Kommunalkomiteen er det gitt tilslutning til dette.

Kirkelige fellesråd
I St.prp. nr. 1 ble det foreslått at det særskilte tilskuddet til de kirkelige fellesrådene skulle innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. I budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen ble tilskuddet likevel opprettholdt som øremerket post på 112,3 mill. kr (nytt kap. 340 post 72). I den sammenheng ble rammetilskuddet redusert med tilsvarende beløp (jf vedlegg 1).

Ved stortingsbehandlingen ble tilskuddet fastsatt til 100 mill. kr.

Økt timetall for 2. til 4. klasse
Stortinget har vedtatt at timetallet i norskfaget for 2.-4. klasse skal økes med 1 time per uke fra høsten 2002. Rammetilskuddet til kommunene er som følge av dette økt med 100 mill. kr (jf vedlegg 1).

Eksamen i grunnskolen
Stortinget har vedtatt å redusere bevilgningen til avvikling av eksamen i grunnskolen med 12 mill. kr i 2002. Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til kommunene med hvilke konsekvenser dette vil få for avvikling av eksamen.

Leirskoler
De aller fleste grunnskoleelevene har et opphold på leirskole i løpet av skoletiden. I dag dekker det offentlige utgiftene til undervisningen ved leirskolene, mens elevene ofte må dekke andre kostnader i forbindelse med leirskoleoppholdet. Fra og med høsten 2002 er rammetilskuddet til kommunene økt med 25 mill. kr, slik at kommunene skal bli i stand til å dekke alle kostnadene ved leirskoleopphold fra høsten 2002. I forbindelse med dette vil Utdannings- og forskningsdepartementet fremme forslag til endring av opplæringsloven slik at leirskoler blir gratis for elevene.

Veiledende retningslinjer for utmåling av sosialhjelp
Sosial- og helsedepartementet ga i februar 2001 veiledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Satsene i de veiledende retningslinjene prisjusteres i 2002. Departementet vil, blant annet på bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002, foreta en heving av satsene for barns livsopphold i de veiledende retningslinjene utover det som følger av prisjusteringen. Departementet vil om kort tid sende ut rundskriv til kommunene med endringer. Departementet viser for øvrig til rundskriv I-34/2001 til sosialtjenestelovens kapittel 5 om økonomisk stønad, som ble sendt ut til kommunene i august 2001.

Ressurskrevende brukere
I kommuneproposisjonen for 2002 ble det gitt en bred orientering om ordningen med kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere over KRDs skjønnstilskudd. Fylkesmennene innhentet i sommer data fra kommunene om antall særlig ressurskrevende brukere og hva disse anslås å koste i 2002. Tildelingen av tilskudd for 2002 er foretatt, jf. KRDs rundskriv H-31/01 (Grønt hefte). Enkelte kommuner vil imidlertid få nye ressurskrevende brukere etter at fordelingen av skjønnsmidlene er foretatt. Dette kan særlig for mindre kommuner være vanskelig å håndtere. En kommune som får ansvaret for en ny særlig ressurskrevende bruker kan legge fram saken skriftlig for fylkesmannen innen 1. juni 2002. Denne søknaden skal gjelde nye brukere, og ikke være en fornyet vurdering av kommuner som for eksempel har fått økte utgifter knyttet til allerede innrapporterte personer.

Kommunen tar utgangspunkt i det skjema som fylkesmannen sendte ut i forbindelse med den ordinære kartleggingen i sommer. Det er her bare anslåtte årlige lønnsutgifter ved direkte tjenesteyting til brukere av helse-, pleie- og omsorgspersonell som skal tas med. Fylkesmannen foretar en vurdering der de samme retningslinjene legges til grunn som ved den ordinære skjønnstildelingen. Vi understreker at det ikke vil bli foretatt en partiell vurdering av den nye brukeren isolert, men at saken vil bli undergitt en samlet vurdering der også forhold som kommuneøkonomi og kommunestørrelse inngår. Fylkesmannen sender tilrådningen til departementet for endelig avgjørelse innen 1. juli, og departementet legger opp til å vurdere sakene under ett og gi tilbakemelding innen 15. august.

Vi viser for øvrig til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 har fattet vedtak om etablering av en toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere fra 2003. Regjeringen vil følge opp saken i kommuneproposisjonen til våren.

Landslinjer
I regjeringen Stoltenbergs budsjett var det foreslått at det øremerkede tilskudd til landslinjer (139,2 mill. kr i 2001) skulle avvikles fra 2002. I den forbindelse ble det innenfor skjønnsrammen gitt 45 mill. kr i kompensasjon til fylkeskommuner med relativt mange landslinjer. Ved behandlingen av finanskomiteens innstilling om statsbudsjettet 2002 (jf. Budsjett-innst. S. nr I) ble det lagt til grunn at tilskuddet til landslinjer skulle opprettholdes som et øremerket tilskudd. I den forbindelse ble 139,2 mill. kr trukket ut av fylkeskommunenes rammetilskudd, fordelt med 94,2 mill. kr fra innbyggertilskuddet (kap. 572 post 60) og 45 mill. kr fra skjønnstilskuddet (kap. 572 post 64). Trekket på skjønnstilskuddet ble foretatt fra de fylkeskommunene som i utgangspunktet var kompensert fordi det øremerkede tilskuddet skulle avvikles (jf vedlegg 2).

Ved behandling av bevilgningen til landslinjer i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er det øremerkede tilskuddet redusert med om lag 30 mill. kr i forhold til nivået i 2001 (jf vedlegg 3). Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til hvilke konsekvenser denne budsjettreduksjonen vil få for landslinjene. Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har bedt regjeringen komme tilbake med en total gjennomgang av tilskuddsordningen for landslinjene i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater legges om fra 1. januar 2002. Samtidig overføres hele det finansielle ansvaret for lærlingeordningen til fylkeskommunene. Formålet med omleggingen er å få en mer oversiktlig ordning. Det ekstraordinære tilskuddet til lærlinger med særskilte behov vil fortsatt bli bevilget over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Tilskudd til skoleanlegg
Stortinget har vedtatt å innføre en ny finansieringsordning for opprusting av skoleanlegg, der kommuner og fylkeskommuner kan søke om rentekompensasjon for skoleprosjekter som er ferdigstilt etter 01.01.02. Det er fastsatt en finansieringsramme for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Ytterligere detaljer i finansieringsordningen er meddelt alle landets kommuner og fylkeskommuner i rundskriv F-49-01 fra KUF.

Lærerlønn
Bevilgningene i forbindelse med Skolepakke 2 er vedtatt av Stortinget. Skolepakke 2- vedtaket innebærer at kommuner og fylkeskommuner får et eget tilskudd som kompensasjon for seniortiltak som partene har forhandlet seg fram til. For 2002 utgjør dette 43 mill. kr til tiltak i grunnskolen, og 42 mill. kr til tiltak i videregående opplæring, med en samlet helårseffekt på om lag 185 mill kr (jf vedlegg 3).

Skolepakke 2 innebærer at også alle lærere og skoleledere får en særskilt lønnsøkning på tre lønnstrinn – ett lønnstrinn med virkning fra 1. januar 2002, og to lønnstrinn med virkning fra 1. august 2002. Dette finansieres bl.a. med økt leseplikt. Avtalen innebærer en effektivisering på vel 3 600 årsverk i skoleverket.

Tilskudd til læremidler
Tilskudd til læremidler avvikles f.o.m. 2002 (jf vedlegg 3). Ordningen var innført fra skoleåret 2000-2001 og hadde som formål å redusere kostnadene til læremidler for elever i den videregående opplæringen. Det forutsettes at fylkeskommunene i 2002 benytter de midlene som allerede er overført til å redusere elevenes kostnader til læremidler.

Skole- og studentrabatt i kollektivtransporten
I regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag var rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 26 mill. kr som følge av den foreslåtte ordningen med skole- og studentrabatt på månedskort og lignende fra 1. august 2002. Etter forslag fra Samarbeidsregjeringen er rammetilskuddet økt med ytterlige 10 mill. kr som følge av en økning i rabattsatsen i den foreslåtte ordningen (jf vedlegg 2).

Inntektsutjevnende tilskudd (regnskapsmessig føring)
Det inntektsutjevnende tilskudd skal føres etter anordningsprinsippet slik prinsippet er for andre tilskudd. Anordningsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes.

Ved utbetaling av rammetilskuddet i januar og februar må det inntektsutjevnende tilskuddet henføres til den perioden utbetalingen gjelder for (oktober, november og desember 2001), mens det øvrige rammetilskuddet henføres til perioden som utbetalingen skjer (januar og februar 2002). På bilagene som (fylkes)kommunene mottar i januar og februar vil det inntektsutjevnende tilskuddet være merket inntektsutjevning 2001.

Det inntektsutjevnende tilskuddet for 2001 vil være ferdig beregnet 21. januar 2002. Departementet vil da legge ut tallene på departementets internettsider for løpende inntektsutjevning.

Datoer for utbetaling av rammetilskudd 2002

Rammetilskuddet vil være på mottakers konto på følgende dager:

04.01, 05.02, 05.03, 05.04, 03.05, 05.06, 05.07, 05.09, 04.10 og 05.11. På de 7 datoene som er uthevet, vil rammetilskudd inkludere inntektsutjevnende tilskudd. På bilagene som (fylkes)kommunene mottar, står det enkelte tilskudd på kapittel 571/572 oppført.

Med hilsen

Thor Bernstrøm e.f.
avdelingsdirektør

Einar Bye
rådgiver

Vedlegg 1 Rammetilskudd til kommunene Excel-format
Vedlegg 2 Rammetilskudd til fylkeskommunene Excel-format
Vedlegg 3 Øremerkede tilskudd Excel-format

Kopi m/vedlegg:

Kommunenes Sentralforbund
Sosialdepartementet
Helsedepartementet
Utdannings- og forskningsdepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Samferdselsdepartementet
Finansdepartementet


Vedlegg 1 Rammetilskudd til kommunene - leserveiledning

Kolonne 1 viser regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, det vil si rammetilskuddet i St.prp. nr 1 for 2001-2002. (ekskl. midler over kap. 571 post 68 til 20 kommuner som deltar i rammeforsøket)

Kolonne 2-5 viser endringer foreslått av Samarbeidsregjeringen i St.prp. nr 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Kolonne 2: Innlemmingen av det øremerkede tilskuddet til de kirkelige fellesrådene reverseres. Rammetilskuddet reduseres derfor med 112,3 mill. kr. Midlene trekkes ut av rammetilskuddet etter samme måte som de ble foreslått lagt inn i St.prp. nr 1, dvs 80 pst. etter den fordelingen som er vist i Grønt hefte, tabell B, kolonne 2 og 20 pst. etter kostnadsnøkkelen.

Kolonne 3: Økning av rammetilskuddet med 70 mill. kr knyttet til utmålingen av økonomisk sosialhjelp. Beløpet legges inn etter kostnadsnøkkelen.

Kolonne 4: Rammetilskuddet økes med 100 mill. kr som følge av en økning på 1 time per uke i norskfaget for 2.-4- klasse fra høsten 2002. Beløpet legges inn etter kostnadsnøkkelen.

Kolonne 5: Rammetilskuddet reduseres med 30 mill. kr som følge av manglede korreksjon av rammetilskuddet knyttet til opprettelsen av nytt turnustilskudd til fastleger. Beløpet trekkes ut etter kostnadsnøkkelen.

Kolonne 6: Justering av skatteopplegget ved stortingsbehandlingen som medfører 16 mill. kr i reduserte skatteinntekter for kommunene. Rammetilskuddet økes med tilsvarende beløp. Beløpet legges inn i rammetilskuddet med et likt beløp i kr pr innbygger.

Endringene i kolonne 2-6 vil komme på kommunenes innbyggertilskudd.

Kolonne 7: Vedtatt rammetilskudd for 2002.


Vedlegg 2 Rammetilskudd til fylkeskommunene - leserveiledning

Kolonne 1 viser regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, det vil si rammetilskuddet i St.prp. nr 1 (2001-2002).

Kolonne 2 og 3 viser endringer foreslått av Samarbeidsregjeringen i St.prp. nr 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Kolonne 2: I regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag ble rammetilskuddet økt med 26 mill. kr som følge av den foreslåtte ordningen med skole- og studentrabatt på månedskort. Etter forslag fra Samarbeidsregjeringen er rammetilskuddet økt med ytterlige 10 mill. kr som følge av en økning i rabattsatsen. Beløpet legges inn i rammetilskuddet på samme måte som de opprinnelige 26 mill. kr ble lagt inn, dvs 80 pst. etter den fordelingen som er vist i Grønt hefte, tabell B, kolonne 2 og 20 pst. etter kostnadsnøkkelen.

Kolonne 3: Justering av skatteopplegget som medfører 120 mill. kr i reduserte skatteinntekter for fylkeskommunene. Rammetilskuddet økes med tilsvarende beløp. Beløpet legges inn i rammetilskuddet med et likt beløp i kr pr innbygger.

Kolonne 4-6 viser endringer i rammetilskuddet vedtatt i forbindelse med stortingsbehandlingen.

Kolonne 4 og 5: Trekk i rammetilskuddet som følge av at det øremerkede tilskuddet til landslinjer likevel skulle opprettholdes. Beløpet trekkes dels etter kostnadsnøkkelen (kolonne 4) og dels i skjønnstilskuddet (kolonne 5). Trekket i skjønnstilskuddet foretas fra de fylkeskommunene som etter det opprinnelige forslaget skulle kompenseres over skjønnstilskuddet.

Kolonne 6: Justering av skatteopplegget ved stortingsbehandlingen som medfører 2 mill. kr i reduserte skatteinntekter for fylkeskommunene. Rammetilskuddet økes med tilsvarende beløp. Beløpet legges inn i rammetilskuddet med et likt beløp i kr pr innbygger.

Endringene i kolonne 2-6, med unntak av endringen i kolonne 5, vil komme på fylkeskommunenes innbyggertilskudd.

Kolonne 7: Vedtatt rammetilskudd for 2002.