Forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd - Kommentarer

Vi viser til de nye forskriftene om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke, jf. rundskriv V 17B/2003. I dette rundskrivet følger supplerende informasjon til forskriftene og oppfølgende bestemmelser. Forhold som er omtalt i dette rundskrivet vil i mindre grad ha betydning for menighetsrådene, med unntak av omtalen under punkt 1.2 som vil være relevant for enkelte menighetsråd, og endringen av artskontoplanen som følge av generell kompensasjon av merverdiavgift, jf. pkt 3 nedenfor.

God kommunal regnskapsskikk – regnskapsstandard for avgrensning mellom drift og investering

1.1 Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS)

I følgebrevet til forskriften og i kommentaren til forskriftens § 5.5 er det vist til at det er stiftet en forening, Foreningen for god kommunal regnskapsskikk, som har som formål å fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk. Foreningen vil primært arbeide med problemstillinger inn mot kommunale regnskaper, men uttalelser og regnskaps­standarder som blir vedtatt vil også gi detaljerte føringer for behandling av transak­sjoner i kirkelige regnskaper på områder hvor dette er relevant, jf. også pkt 1.2 neden­for.

Etter at en regnskapsstandard er utarbeidet blir den sendt på høring med minst tre måneders høringsfrist for høringsinstansene. De regnskapsmessige prinsipper som høringsut­kastet legger opp til kan følges, men vil ikke være bindende. Det vil således ikke være ”brudd på god kommunal regnskapsskikk”, jf. forskriftenes § 5.1, pkt 2, der­som prinsippene som følger av hø­ringsutkastet ikke blir fulgt. Etter at høringsuttal­elsene er vurdert utarbeides det en foreløpig standard som vil gjelde fra et gitt tids­punkt. Denne skal i utgangs­punktet følges og eventuelle avvik fra standarden må i til­felle begrunnes faglig. Avvik fra en foreløpig standard vil også naturlig kunne bli tatt opp av revisjonen. En foreløpig standard tas opp til revurdering etter en periode med erfaringer i praksis og minimum etter ett årsregnskap. Med bakgrunn i de erfaringer som er vunnet i perioden vil det bli fastsatt en endelig standard. Denne vil være like bindende som en lov eller forskrift, og et brudd mot en endelig standard vil innebære at regnskapet ikke er avlagt i samsvar med god kommunal regnskapsskikk som igjen kan innebære at regnskapet ikke blir godkjent av revisjonen.

1.2 Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

Som det framgår av §§ 4.3 og 5.2 i forskriftene om økonomiforvaltningen i Den norske kirke skal det fra og med 2004 vedtas separate drifts- og investeringsbudsjett og føres separate drifts- og investeringsregnskap. Foreningen for god kommunal regnskaps­skikk har utarbeidet regnskapsstandard for av­grensning mellom hva som er drift og hva som er investering. Regnskapsstandarden har vært på høring og har derfor status som en foreløpig standard, men virkningstidspunktet er først satt til 1. januar 2005. Felles­rådene og menighetsrådene vil derfor ikke pålegges å følge standarden som er gjengitt nedenfor, men departementet vil anbefale dette. Dersom fellesrådet/menig­hetsrådet ikke finner å kunne følge prinsippene, for eksempel som følge av at egen kommune ikke legger disse til grunn for 2004, skal avgrensningen mellom drift og investering skje i henhold til kommentarene til § 7 i forskrift om årsregnskap og årsberetning fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000.

I regnskapsstandarden som Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har ut­arbeidet skal følgende legges til grunn for av­grensning mellom drift og investering:

1. Som investering anses anskaffelser av eiendeler av vesentlig verdi som er bestemt til eget, varig eie eller bruk. Alle investeringer skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balansen.

1. Med varig eie eller bruk menes en økonomisk levetid på minst 3 år regnet fra anskaffelses­tidspunktet.

1. Med vesentlig verdi menes en anskaffelseskost på minst kr 100.000,-.

1. Som vedlikehold anses utgifter som påløper for å holde eiendelen i samme standard til­svarende som den var på opprinnelig anskaffelsestidspunktet. Vedlikehold regnskapsføres i driftsregnskapet.

1. Som påkostning regnes tiltak som fører eiendelen til en høyere standard eller til en annen funksjonalitet eller endret bruksområde enn den har vært i tidligere. Ved klassifisering av en utgift som påkostning skal det derfor vurderes hvorvidt utgiften bidrar til å øke eiendelens økonomiske levetid i forhold til det som ble lagt til grunn ved anskaffelsen og/eller bidrar til å øke eiendelens kapasitet og funksjonalitet.

1. Følgende inntekter/innbetalinger skal defineres som ikke-løpende inntekter og regnskapsføres i investeringsregnskapet:

1. Inntekter ved salg av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler. Utgifter som kan henføres direkte til salg av anleggsmidler, utgiftsføres i investeringsregnskapet etter bruttoprinsippet.

1. Som hovedregel inntekt/innbetaling ved salg av finansielle anleggsmidler.

1. Inntekter mottatt som vederlag eller kompensasjon for tapte anleggsmidler.

1. Andre inntekter/innbetalinger som er både uvanlig, uregelmessig og vesentlig.

Vi vil senere komme tilbake med mer utførlige kommentarer til regnskapsstandarden.

2. Rapportering - Nummerinndeling av kontoklasser og funksjoner

I økonomiforskriften er det ikke stilt krav til spesiell nummerering av kontoklassene (drifts­regnskap, investeringsregnskap og balanse) og funksjonene (kirkelig admini­strasjon, kirker, kirkegårder og annen kirkelig virksomhet). I § 7 i forskriften heter det imidler­tid at rapportering av regnskapene skal skje i henhold til de spesifikasjoner som fast­settes av departementet eller den departementet be­stemmer. For regnskapsåret 2004, som for foregående år, vil spesifikasjonene fastsettes av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Regnskapene til de kirkelige fellesrådene og menighetsrådene blir dels innrapportert til SSB av kommunene, dels av rådene selv og dels av andre. Dersom regnskapet for fellesrådet/menighetsrådet skal innrapporteres av kommunen ved filuttrekk ber SSB om at følgende nummerinndeling benyttes ved rapporteringen:

Kontoklasse ”3” – For driftsregnskapet

Kontoklasse ”4” – For investeringsregnskapet

Kontoklasse ”5” – For balanseregnskapet

Funksjon ”041” – Kirkelig administrasjon

Funksjon ”042” – Kirker

Funksjon ”043” – Kirkegårder

Funksjon ”044” – Annen kirkelig virksomhet

Ved regnskapsføringen vil det også i dette tilfellet være anledning til å benytte andre kontoklasser og funksjonsnummerinndeling, men regnskapsopplysningene må i tilfelle konverteres til nevnte nummerinndeling ved innrapporteringen til SSB.

Dersom rapporteringen av regnskapsopplysninger til SSB ikke skal skje ved filuttrekk fra kommunenes regnskapssystemer, vil det ikke være særskilt krav til organisering av regnskapsopplysningene mht. til nummerering av kontoklasser og funksjoner. SSB vil komme nærmere tilbake til rapporterings­prosedyrer for regnskapsåret 2004, men det vil bli lagt til rette for at rapportering av regnskapsopplysninger kan skje ved elek­tronisk dataut­veksling også når regnskapene ikke føres av kommunen.

Ved eventuelle spørsmål ved­rørende rapporteringen av kirkelige regnskaper ber vi om at henvend­elser rettes til SSB.

3. Endringer i forskriftens vedlegg

Investeringsbudsjett-/regnskapsskjema (Forskriftens vedlegg 2A og 2B)

Ved en inkurie er art 530 (dekning av tidligere års regnskapsmessige merfor­bruk) og art 930 (bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk) utelatt fra for­skriftens vedlegg 1B og vedlegg 2B. Disse er nå innarbeidet.

Balansen (Forskriftens vedlegg 3)

I forskriftens vedlegg 3 er kontiene i balansen oppgitt under kontoklasse 2. Den valg­frihet som det er lagt opp til i forskriften når det gjelder nummerering av konto­klasser og funksjoner skal imidlertid også være gjeldende for balansen. Med bakgrunn i dette er nummereringen i forskriftens vedlegg 3 endret slik at for eksempel tidligere 2.10 Kasse, bankinnskudd nå blir x.10 Kasse, bankinnskudd.

I balansen slik den følger av forskriftens vedlegg 3 vil kontiene 2.5950 og 2.5900 for­beholdes overskudd/underskudd fra driftsregnskapet. Det opprettes derfor to nye egenkapitalkonti i bal­ansen slik at udekket/udisponert fra investeringsregnskapet kan skilles ut. Disse be­nevnes som x.5960 Udisponert i investeringsregnskapet og x.5970 Udekket i investe­ringsregnskapet.

Artskontoplanen (vedlegg 4a og 4b)

I rundskriv av 20. november d.å. orienterte departementet om den nye generelle ord­ningen for kompensasjon av merverdiavgift. For varer og tjenester som omfattes av ordningen skal inngående faktura behandles som følger:

• Fakturabeløp eksklusive mva føres på aktuell utgiftsart i drifts- eller investerings­regnskapet.
• Fakturert mva føres til utgift under ny art, art 429 Moms generell kompensa­sjons­ordning, i drifts- eller investeringsregnskapet.

Samtidig skal fellesrådet/menighetsrådet inntektsføre forventet momsrefusjon fra staten. Følgende skal legges til grunn ved inntektsføringen:

• Refusjon for mva påløpt i investeringsregnskapet føres under ny art 728 i driftsregnskapet (tilsvarende beløp som er utgiftsført på art 429 i investe­ringsregnskapet).
• Refusjon for mva påløpt i driftsregnskapet føres under ny art 729 i driftsregn­skapet (tilsvarende beløp som er utgiftsført på art 429 i driftsregnskapet).

Alle posteringer vedrørende den generelle kompensasjonsordningen skal foretas på den aktuelle funksjon.

Som det framgår av ovenstående skal refusjonen for merverdiavgift inntektsføres i driftsregn­skapet uavhengig om refusjonen er forårsaket av drifts- eller investerings­utgifter. År­saken til dette er at det som følge av ordningen naturlig følger en tilpasning av de kommu­nale overføringene til kirken. Disse overføringene skal inntektsføres i drifts­regnskapet og den totale refusjonen ved ordningen må derfor også komme fram av driftsregn­skapet.

I vedlegget til dette rundskrivet følger skjemaene justert for ovenstående. Skjemaene er også tilgjengelige under Kultur- og kirkedep­artementets internettsider under følgende adresse; http://www.dep.no/kkd/norsk/regelverk/rundskriv/043051-250015/index-dok000-b-n-a.html. Ved eventuelle mindre justeringer av vedleggene framover vil dep­artementet orientere om dette i brev, men vedleggene vil ikke følge med i oversend­elsen. Disse vil imidlertid bli oppdatert på departementets internettsider.

4. Funksjonsinndeling – Finansieringsinntekter mv

I henvendelser til departementet er det bl.a. vist til at artene som står oppført under finansieringsinntekter ikke uten videre kan relateres til en av de fire obligatoriske funk­sjonene. I denne sammenheng er det reist spørsmål om det er adgang til å opprette en egen funksjon for føring av disse artene. Dersom det anses som problematisk å for­dele disse inntektene på de fire obligatoriske funksjonene vil ikke departe­mentet ha noe å merke til dette, men vil presisere at rapportering av regnskapsopp­lysninger skal skje i henhold til de fire obligatoriske funksjonene. Et alternativ til å opprette egen funksjon kan også være å be­stemme at en av de eksisterende obligatoriske funksjonene, for eksempel Kirkelig administrasjon, skal nyttes for disse artene.

Med hilsen

Oppdaterte vedlegg finner du her

Kopi: Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon
Bispedømmerådene
Kirkerådet
Statistisk sentralbyrå
Norsk kommunerevisorforbund