Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB)

Oppdatert juli 2010

Faktadel

Etablert:

1959

Hovedkontor:

Washington D.C.

President:

Luis Alberto Moreno (Colombia), tiltrådt 2005.

Antall medlemsland:

48 land, 26 fra Latin Amerika og Karibien (LAK), USA, Canada og 20 ikke-regionale land. Kina ble medlem i 2009.

Styre:

14 medlemmer. USA og Canada er sikret egne faste styreplasser. Øvrige land samarbeider i valggrupper. Styremedlemmene eksekutiv-direktørene) som er fast stasjonert ved hovedkontoret i Washington D.C., leder hvert sitt valggruppekontor med representanter fra valggruppens land.

Totale utlån 2008:

92 mrd. kroner

Faglig bistand:

1,6 mrd. kroner

Norsk medlemskap:

Norge ble medlem 7. juli 1986

Norsk andel av aksjekapital:

0,17 %

Norsk styredeltagelse:

I valggruppe med de øvrige nordiske land (minus Island), samt Frankrike, Spania og Østerrike.  Frankrike og Spania alternerer om å inneha eksekutivdirektørposten (lede vårt valggruppekontor), mens stedfortredende eksekutivdirektør- og rådgiver-postene roteres mellom de nordiske land og Østerrike. Fom. september 2009 er Norge ikke representert.

Norsk guvernør:

Ingrid Fiskaa

Norske ansatte:

Fem personer.

Nettside:

www.iadb.org

                                                 

 

Organisasjonens mandat og virkeområde

 

IDBs overordnede mål er å bidra til å redusere fattigdom og ulikhet og å bidra til en bærekraftig økonomisk vekst i Latin-Amerika og Karibia. Som den største multilaterale långiver i Latin-Amerika, låner IDB ut penger til berettigede medlemsland fra følgende to vinduer:

·         Ordinær kapital. IDB låner inn penger fra internasjonale kapitalmarkeder på grunnlag av sin aksjekapital. Aksjekapitalen, som alle medlemslandene har bidratt til, gjør IDB svært kredittverdig og gjør at banken kan låne inn midler på svært gunstige vilkår.  IDB låner så ut til mellominnteksland på samme gunstige vilkår tillagt en liten rentemargin, hvilket normalt er langt gunstigere betingelser enn disse landene selv kunne oppnå på kapitalmarkedene.

·         IDBs konsesjonelle fond (FSO) er IDBs utlånsordning for de fattigste medlemslandene, som ikke er i stand til å betjene vanlige lån. Utlånsmidlene har tidligere kommet fra giverlands bistandsbudsjetter gjennom påfyllingsforhandlinger med ujevne mellomrom. De neste ti årene vil FSO være bærekraftig, blant annet gjennom overføring av overskudd på ordinær kapital og reduserte lånekostnader for FSO. FSO-midlene lånes ut til en lav rente, og med lang avdragsfrihet og tilbakebetalingstid. Noe av midlene kan også gis som gaver. Det er bare Haiti som i dag kun mottar gaver. IDBs gaver til Haiti har økt betydelig etter jordskjelvkatastrofen i januar 2010.

Viktige prioriteringer

IDB forsøker å nå sine overordna mål gjennom å bidra til og å styrke sosial utvikling for likhet og vekst, infrastruktur for bedre konkurranseevne og sosial velferd, institusjoner for vekst og sosial velferd, konkurransedyktig regional og global internasjonal integrasjon og gjennom beskyttelse av miljøet, respondere på klimaendringer og satsing på fornybar energi og matvaresikkerhet. Bankens eiere ble i 2010 enige om å utvide IDB ordinære kapital med 70 %, til 170 milliarder dollar. Økningen kommer delvis som en respons på finanskrisen.

Norsk politikk overfor IDB

Både gjennom styrearbeid, forhandlinger, samfinansiering og på andre måter arbeides det for at sentrale, norske utviklingspolitiske mål. IDB er regionens største og viktigste utviklingsaktør og en viktig premissleverandør for regional og nasjonal utviklingspolitikk gjennom sitt analysearbeid og policyutvikling. IDB domineres av de regionale medlemslandene, og ikke-regionale medlemmer har generelt langt mindre innflytelse enn i de andre regionale utviklingsbankene. 

I vårt arbeid overfor IDB vektlegges:

·         At bekjempelse av fattigdom og sosial ulikhet blir integrert i alle faser av IDBs operative virke (policies, programmer, faglig bistand og øvrige aktiviteter). Å styrke fattigdomsorienteringen av privat sektor er også en viktig målsetting ved vårt medlemsskap i Det inter-amerikanske investeringsselskapet (IIC).

·         At hensyn til viktige tverrgående tema som likestilling, godt styresett, med særlig fokus på korrupsjonsbekjempelse og miljø blir ivaretatt mer systematisk. Spesielt arbeidet med å integrere likestillingssperspektivet og fokusere på andre underrepresenterte grupper, prioriteres av de nordiske land gjennom policy dialog med banken.

·         Ytterligere forbedringer i bankens interne styresett (åpnere personalpolitikk, styrking av landkontorenes rolle i form av økt kompetanse og delegering av ansvar) og styrke videreføringen av kontakten med det sivile samfunn, større åpenhet og deltakelse på landnivå. 

Organisasjonseffektivitet

IDB, som de andre utviklingsbankene, gjennomfører ganske regelmessig ulike typer reform av sin administrasjon, sin utlånspolitikk og virkemåte, med sikte på effektivisering, tilpasning og modernisering. Banken oppfattes som en relativt effektiv institusjon, med stor grad av eierskap og deltakelse i låntakerlandene. Den interne, men uavhengige, evalueringsfunksjonen får gode skussmål. IDB har allikevel utfordringer knyttet til oppfyllelse av internasjonale standarder for harmonisering og koordinering, i forhold til informasjonsflyt og åpenhet, og i forhold til internt styresett og organisasjonskultur, som f.eks. likestilling og anti-korrupsjon.

Organisasjonens relevans for resultater på landnivå

IDB ønsker å være mest mulig mottakelig og fleksibel overfor sine låntakeres behov, hvilket kan gjøre det vanskeligere å styre aktiviteten strategisk. Samtidig tar låntakerne et stort ansvar for oppfølging av prosjekter og manglende tilbakebetaling forekommer omtrent ikke. Banken har landkontor i alle låntakerland, med utstrakt grad av desentralisering. Det er generelt en høy grad av eierskap både til institusjonen og prosjekter. Oppfølging av enkeltprosjekter baseres i økende grad på nasjonale systemer, snarere enn bankens.

Utviklingstrender

IDB vil i 2011 få økt sin ordinære utlånskapital med 70 milliarder dollar. Det ble besluttet i 2010. Sist gang banken fikk tilført kapital fra sine eiere var i 1994. Siden den gang har regionen hatt stor økonomisk vekst. Kombinert med virkningene av finanskrisen ble det derfor i 2010 besluttet å øke bankens ordinære kapital. Dette for at banken skal kunne opprettholde sin relative størrelse og innflytelse som utviklingsaktør i regionen. Før kapitaløkningen oversteg etterspørselen etter finansiering det banken kunne tilby.

I forhandlingene om kapitalutvidelsen benyttet de ikke-regionale bidragsyterne sin ellers reduserte innflytelse over strategiske beslutninger i banken, i forhold til landene i regionen. I denne prosessen, som vil sluttføres i 2011, har norske og nordiske prioriteringer blitt løftet fram og forhandlet om. Norge la i prosessen stor vekt på økt fattigdomsorientering, høyere prioritet til FSO, og mer fokus på ulikhet, likestilling og anti-korrupsjon. Et konkret eksempel på at våre prioriteringer har vunnet fram er at IDB, for første gang, nå skal overføre overskudd av ordinær kapital til FSO, det subsidierte utlånsvinduet til de fattigste landene i regionen.