Sentrale endringer i våpenforskriftene

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Informasjon til våpeneiere: 1. januar 2000 er det foretatt en del endringer i våpenforskriftene. Endringene ble foretatt etter ordinær høring, deriblant hos skytter- og jegerorganisasjoner som representerer det brede lag av våpeneiere i landet.

Sentrale endringer i våpenforskriftene

Informasjon til våpeneiere

1. januar 2000 er det foretatt en del endringer i våpenforskriftene. Endringene ble foretatt etter ordinær høring, deriblant hos skytter- og jegerorganisasjoner som representerer det brede lag av våpeneiere i landet.

De vesentligste endringene kan kort oppsummeres som følgende:

Erverv av rifler og hagler - dispensasjon fra 18-årskravet

Det er foretatt visse skjerpede krav for å dispensere fra aldersgrensen på 18 år. Det viktigste er at våpenet skal oppbevares av verge eller annen person over 18 år som fyller de alminnelige krav til vandel og skikkethet.

For erverv av pistol og revolver gjelder en aldersgrense på 21 år. Loven gir her ingen tilsvarende dispensasjon fra aldersgrensen.

Erverv av våpen som skal benyttes av andre

Det er åpnet for å gi tillatelse til å erverve skytevåpen som i hovedsak skal benyttes av andre enn eieren når den som skal bruke våpenet er for ung til selv å erverve dette.

Slik tillatelse kan - på tilsvarende måte som når det gis dispensasjon fra aldersgrensen på 18 år - bare gis i de tilfelle våpenet kan oppbevares av verge eller annen person som fyller de alminnelige krav til vandel og skikkethet.

Dokumentasjon av forbundstilknytning

Krav om dokumentasjon for forbundstilknytning for å kunne erverve våpen til øvelses- og konkurranseskyting er blitt presisert.

Man har kun adgang til å erverve våpen som er tillatt benyttet til program administrert av det/de forbund søker er medlem av. Bakgrunnen for denne presiseringen er erfaring med at det har vært etablert skyteklubber hvor medlemmene har vært uten reell forbundstilknytning.

Oppbevaring av skytevåpen og/ eller ammunisjon

Hovedregelen er at den som innehar skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, plikter å oppbevare gjenstandene slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. Våpenet skal være tomt for ammunisjon under oppbevaring.

De sentrale endringene her kan kort oppsummeres som følgende:

Hvis man har flere enn fire registreringspliktige rifler og/eller hagler i husstanden er det fra 1. september 2000 krav om at våpnene eller en vital del av disse skal oppbevares i FG-godkjent våpenskap. Har man fire eller færre våpen i husstanden, skal våpnene eller en vital del oppbevares forsvarlig nedlåst. Også uregistrerte hagler ervervet før 1. oktober 1990 skal regnes med.

For registreringspliktige pistoler, revolvere, hel- og halvautomatiske rifler, gjelder kravet om våpenskap fra første våpen. Man kan selv velge om man på denne måten vil oppbevare hele våpenet eller bare den vitale delen.

Som vital del anses sluttstykke eller pipe. For brekkvåpen regnes pipe, forskjefte eller kolbe med avtrekkermekanisme som vital del.

Ved oppbevaring av flere enn 25 våpen kommer i tillegg krav om FG- godkjent alarmanlegg med overføring til døgnbemannet alarmstasjon.

Det er ikke lenger tillatt å oppbevare registreringspliktige skytevåpen i ubebodd hytte eller hus. Dette gjelder også hagler ervervet før 1. oktober 1990. Unntak er gjort for jaktsesongen såfremt våpnene kan oppbevares i FG- godkjent våpenskap.

Ammunisjon skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretniger, atskilt fra våpnet. I FG- godkjent våpenskap kan det sammen med våpen oppbevares inntil 500 patroner. Uten politiets samtykke er det i samme husstand ikke lov å oppbevare mer enn 10.000 patroner håndvåpenammunisjon. (15.000 hvis minst 5.000 er i cal. 22 Long rifle).

Transport av skytevåpen

Endringene er en presisering av lovens kravene om transport av våpen.

  • Under all transport skal våpenet være pakket inn i futteral, bag, veske, sekk eller liknende.
  • Det er på offentlig sted ikke tillatt å transportere våpen i hylster o.l. som bæres på kroppen.
  • Våpen som medtas i motorvogn skal være anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengelig.
  • Når motorvognen forlates må en vital del fjernes fra våpenet og medbringes.
  • Våpenets hoveddel og/eller ammunisjon kan etterlates innelåst i motorvogn, dersom det skjules på en forsvarlig måte.
  • Ved transport av våpen som reisegods eller postforsendelse, skal vital del fjernes og sendes/transporteres for seg.

Registreringsplikt for luftvåpen

Fra og med 1. januar 2000 er det innført registreringsplikt for luft- og fjærvåpen som har en anslagsenergi på 10 joule eller mer, målt fire meter fra våpenets munning. For hel- og halvautomatiske luft og fjærvåpen er kravet 3 joule.

Registreringspliktige luft og fjærvåpen teller med i kravet til oppbevaring i FG- godkjent våpenskap.

Paintballvåpen er ved rundskriv G-36/00 av 26. april 2000 unntatt fra kravet om registreringsplikt.

NB!

Luft og fjærvåpen – endring i kriteriene for registreringsplikt

Departementet har også her fått en rekke tilbakemeldinger om at kriteriene for registreringsplikt relatert til anslagsenergi målt fire meter fra munningen er meget problematiske å forholde seg til, særlig med tanke på at anslagsenergien kan variere fra våpen til våpen av samme type og produksjon. Justisdepartementet foreslår på denne bakgrunn at registreringsplikten på slike våpen knyttes til kaliberstørrelsen. Man får da klare og hensiktsmessige kriterier å forholde seg til.

Med hjemmel i våpenlovens § 5, 2. ledd foreslås våpenforskriften Del I litra H pkt. 38, første ledd endret til følgende ordlyd:

"Det er forbudt uten politmesterens tillatelse å eie eller inneha luft- og fjærvåpen (herunder luftvåpen drevet med gass) som har grovere kaliber enn 4,5 mm. Kravet om ervervstillatelse gjelder ikke for paintballvåpen. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på luft og fjærvåpen som er ervervet før 1. januar 2000."

Ervervstillatelse for lyddempere til registreringspliktige våpen og glidestykket (sleiden/sluttstykket eller tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler.

Fra og med 1. januar 2000 er det forbudt uten politiets tillatelse å erverve og inneha lyddempere, og glidestykket til hel- og halvautomatiske pistoler.

De som har lyddempere ervervet før 1. januar 2000 må henvende seg til politiet på stedet der de bor og sørge for å få lyddemperne registrert på våpenkortet til det våpen som demperen skal benyttes på. Det samme gjelder glidestykket (sleiden/sluttstykket eller tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler. Slik etterregistrering skal være gebyrfri og skje uten nærmere behovsvurdering. Fristen for etterregistrering er satt til 1. juni 2000.

Kravet til etterregistrering gjelder ikke for lyddempere ervervet før 1. januar 2000 til lovlig ervervet salongrifle (cal. 22).

NB!

Lyddempere – Endring i krav om ervervstillatelse fra politiet

Departementet har fått signaler om at effekten av nåværende ordning med ervervstillatelse og registrering av lyddempere (våpenforskriften Del I litra B, pkt. 2, 11. ledd) vil være liten, samtidig som det forekommer en tiltagende bruk av lyddempere for å redusere hørselsskader og støy for omgivelsene. Ordningen som ble innført i forskriften og gjort gjeldende fra 1. januar 2000 med en overgangsperiode fram til 1. juni 2000 vil også innebære økt ressursbruk for politiet.

Departementet har derfor bedt om at de enkelte politidistrikter avventer registrering av nyerverv av lyddempere hos private, samt avvente etterregistrering av allerede ervervede lyddempere, jf. Justisdepartementets rundskriv G-36/00 av 26. april 2000.

Justisdepartementet ønsker i stedet kontroll med omsetning av lyddempere lagt til importør, forhandler og/eller tilvirker. Justisdepartementet foreslår med hjemmel i våpenloven § 2, 2. ledd, jf. §§ 16 og 20, at det innføres krav om bevilling også for salg og tilvirkning av lyddempere. En slik løsning vil langt på vei tilsvare den man har ved salg og tilvirkning av ammunisjon. Dette vil innebære at våpeneieren kan kjøpe lyddemper av importør/forhandler eller tilvirker ved å fremvise våpenkortet for det aktuelle våpen han ønsker lyddemper til. Det vil være en forutsetning at kjøpet blir ført i en egen protokoll tilsvarende som ved kjøp av ammunisjon.

Med hjemmel i våpenlovens § 2, 2. ledd, jf. §§ 16 og 20 foreslås følgende endringer i våpenforskriftene:

Våpenforskriften del I litra B, punkt 2 foreslås endret ved tilføyelse av nytt ellevte ledd og at nåværende ellevte og tolvte ledd blir nytt tolvte og trettende ledd med følgende ordlyd:

"Det er forbudt uten politiets tillatelse å eie eller inneha lyddemper til registreringspliktig skytevåpen. Krav om politiets tillatelse gjelder ikke innehaver av gyldig våpenkort som ved å fremvise dette sammen med gyldig legitimasjon, kan erverve lyddemper direkte fra forhandler eller tilvirker til våpen oppført i våpenkortet. Krav om politiets tillatelse gjelder heller ikke innehaver av gyldig våpenkort som tilvirker lyddemper til eget bruk til våpen oppført i våpenkortet når vedkommende gir melding til politiet før tilvirkingen starter.

Det er forbudt uten politiets tillatelse å eie eller inneha glidestykket (sleiden/sluttstykket eller tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler.

Forskriftens krav til politiets samtykke til å eie eller inneha glidestykket (sleiden/ sluttstykket eller tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler der gjenstanden(e) er ervervet før 1. januar 2000, må være oppfylt innen 1. juni 2000."

Våpen som tilhører dødsbo

Når den som eier skytevåpen dør, vil de som er ansvarlig for dødsboet også være ansvarlig for at våpenet blir registrert på ny eier, enten den nye eieren er en i familien eller en utenforstående. Dette gjelder uten hensyn til om våpenet er registrert eller ikke. Når det er våpen i dødsbo bør politiet på hjemstedet kontaktes for nærmere informasjon og veiledning.

— — —

Vedrørende skjerpede krav til sikker oppbevaring av våpen kan nevnes at det i løpet av 1998 ble stjålet 299 våpen. Bare 21 av disse våpnene kom til rette. Resten må antas å ha havnet på det illegale markedet. Det er imidlertid ikke bare ønsket om å forhindre tyveri av våpen som ligger til grunn for kravet om sikrest mulig oppbevaring. At barn og andre uvedkommende ikke lett skal få adgang til våpen, med de uheldige konsekvenser det kan få i form av alvorlige ulykker, er også vesentlig.

Uforsvarlig omgang med våpen kan få alvorlige og tragiske konsekvenser både for deg selv og dine omgivelser. Det er det desverre enkelte som har fått erfare. En ulykke er en for mye.

SØKNAD OM ERVERVSTILLATELSE

Ved søknad om ervervstillatelse av skytevåpen er det viktig at man gir politiet den nødvendige informasjon slik at de får tilstrekkelig grunnlag til å vurdere hvorvidt lovens vilkår for erverv er tilstede. Mangelfullt utfylte søknader vil bare føre til avslag eller forlengelse av saksbehandlingstiden.

Viktige momenter å huske ved utfylling av søknad:

Opplys hva våpenet skal brukes til, f.eks. jakt, øvelses- eller konkurranseskyting mv.

Du må deretter dokumentere behovet for de(t) våpen det søkes om innenfor de(t) bruksområde du har oppgitt.

Ved erverv av våpen til jakt må du f.eks. dokumentere at du er registrert i jegerregistret eller har avlagt jegerprøve. Du må i tillegg redegjøre for hva slags jakt våpenet skal benyttes til.

Ved erverv til konkurranse og øvelsesskyting må du dokumentere aktivt medlemskap i skytterlag eller idrettslag, tilknyttet en godkjent skytterorganisasjon med program for det aktuelle våpen.

Våpenforskriftene gir utfyllende regler for hva som kreves av dokumentasjon. Husk det er du og ikke politiet som er pliktig til å dokumentere og skaffe til veie nødvendig informasjon for en riktig behandling av søknaden.

Har du flere våpen av samme type fra før, bør du redegjøre for bruken av disse og begrunne behovet for ytterligere et. Politiet vil i disse tilfellene kunne be om at du gir en slik redegjørelse før de tar stilling til din søknad.

Ved privat kjøp av våpen/våpendeler (utenom godkjent forhandler) må du oppgi selgers navn og adresse, samt våpenets nummer og fabrikkmerke.

Ved kjøp av halvautomatisk rifle må fabrikkmerke og modellbetegnelse oppgis.

Husk å oppgi nummeret på ditt tidligere våpenkort. Du beholder det gamle våpenkortet inntil du har mottatt nytt. Dette gjelder først og fremst i de politidistrikt hvor det utstedes ett våpenkort for samtlige våpen du innehar. Enkelte politidistrikt utsteder imidlertid eget våpenkort for hvert enkelt våpen. Dette skal da leveres politiet når salget er forestått.

NB!

Det er innført nye våpengebyrer fra 1. januar 2000.

Nærmere informasjon om loven og gjeldende forskrifter får du hos politiet.

Lykke til !