Skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter for ansattes barn

Høringsfrist: 11.april 2003 Resultat :Forskrift av 01.07.2003 og Forskrift av 18.12.2003

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  • Høringsfrist: 11.april 2003
  • Nytt i høringssaken:
  • Saken sendt på høring 14. feb 2003

Vår ref.:

Høringsinstanser

Vår ref

Dato

03/184 SL HPL/rla

14.02.2003

Skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter for ansattes barn

Vedlagt følger Finansdepartementets høringsnotat av i dag med forslag til eventuelle endringer i skattelovgivningen for å gjennomføre Stortingets vedtak om etablering av skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes barnehageutgifter.

Stortinget har vedtatt at skattefritaket skal innføres i 2003, men det er foreløpig ikke sikret inndekning for det provenytapet skattefritaket medfører. Det er derfor uklart når de endringer som foreslås i vedlagte høringsnotat kan gis virkning. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Av hensyn til arbeidet frem mot Revidert nasjonalbudsjett, er høringsfristen satt til 11. april 2003.

Det bes om at høringsinstansene vurderer behovet for, og eventuelt selv besørger, foreleggelse av høringsnotatet for underliggende virksomheter/enheter.

Kopi av brevet er sendt til Stortingets finanskomité.

Med hilsen

Jon Tingvold e.f.
avdelingsdirektør

Hans Peter Lødrup
seniorrådgiver

1. Innledning og sammendrag

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2002 og statsbudsjettet for 2003 at det skulle gjennomføres lempninger i skattlegging av arbeidsgiverbetalte barnehageplasser for ansattes barn. Lempningene ble forutsatt gjennomført ved forskriftsendringer, og det ble vedtatt hjemmel for slike forskriftsbestemmelser i skatteloven, se § 5-15 annet ledd annet punktum.

Dette høringsnotatet inneholder forslag til forskriftsendringer som medfører lempninger i skattleggingen av arbeidsgiverfinansierte barnehageplasser for ansattes barn. Det presenteres to alternative ordninger med tilhørende forskriftsbestemmelser. Den ene ordningen innebærer en utvidelse av gjeldende skattefritaksordning for bedriftsbarnehageplasser, der arbeidsgiver disponerer plassene. Den andre ordningen innebærer et generelt skattefritak for alle former for arbeidsgiverfinansierte barnehageplasser, også der arbeidsgiver dekker (refunderer) den ansattes utgifter til barnehageplasser uten å ha noe direkte forhold til barnehagen eller innflytelse over denne.

Ordningen med generelt skattefritak innebærer at også refusjon/godtgjørelse fra arbeidsgiver av den ansattes utgifter til barnehage for sine barn gjøres skattefrie. Etter gjeldende rett vil refusjon/godtgjørelse av slike privatutgifter være forskuddstrekkpliktig og arbeidsgiveravgiftspliktig, selv om det gjøres skattefritt for den ansatte. Et generelt skattefritak forutsetter derfor at det ved lovendring også gjøres særskilte unntak fra plikten til å foreta forskuddstrekk og å beregne arbeidsgiveravgift når dekningen skjer i form av refusjon/godtgjørelse. Regjeringen vil komme tilbake til disse unntakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Stortinget har forutsatt at endringene skal tre i kraft i 2003. Stortinget anviste likevel ikke inndekning for denne skatteletten i vedtatt budsjett for 2003. Provenytapets størrelse vil bl.a. avhenge av hvordan ordningen avgrenses, men antas å bli betydelige, jf. punkt 6. Regjeringen vil derfor komme tilbake til utvidelsen av gjeldende skattefritak i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

2. Gjeldende rett

2.1 Generelt

Etter gjeldende rett vil arbeidsgivers dekning av ansattes utgifter til barnehage for sine barn i utgangspunktet være skattepliktig for den ansatte på samme måte som lønn.

Dersom den ansatte helt eller delvis vederlagsfritt benytter barnehageplass som arbeidsgiver disponerer, vil dette i utgangspunktet anses som en naturalytelse. Skatteplikten for slike naturalytelser følger av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 5-1, jf. § 5-12.

For begrensede tilskudd til bedriftsbarnehageplasser er det imidlertid gitt et unntak fra skatteplikten, jf. punkt 2.2 nedenfor.

2.2 Skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehage (bedriftsbarnehage)

I Finansdepartementets forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 er det gitt bestemmelser om et særskilt skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehage for ansattes barn. Bestemmelsene er gitt i forskriftens § 5-15-5, og innebærer at arbeidsgivers tilskudd til driften av barnehage for ansattes barn ikke anses som skattepliktig inntekt for den ansatte, såfremt den ansatte betaler en egenandel.

Nedenfor omtales noen av skattefritakets sentrale vilkår nærmere.

Krav til egenbetaling

For å oppnå skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til bedriftsbarnehageplass, forutsettes det i utgangspunktet at foreldrenes egenbetaling utgjør minst 18 000 kroner for ett barn, og minst 9 000 kroner for hvert av eventuelle ytterligere barn, per år per heldagsplass. Beløpsgrensene reduseres forholdsmessig dersom det ikke er heldagsplass, og/eller dersom plassen ikke disponeres hele året.

Betaler den ansatte ingen egenandel, eller mindre enn ovennevnte satser, skattlegges differansen mellom det som betales og satsene. Dette innebærer at maksimal skattepliktig og arbeidsgiveravgiftspliktig fordel ved å disponere plass i bedriftsbarnehage er 18 000 kroner, eventuelt med tillegg av 9 000 kroner for hvert ytterligere barn, per år.

Egenbetalingen må skje med beskattede midler. Betales egenandelen i form av trekk i den ansattes lønn, må trekket gjøres i nettolønnen, uten reduksjon av skattegrunnlaget.

Krav til arbeidsgivers tilskudd og tilknytning til barnehagen

For å komme inn under ordningen med gunstig skattemessig behandling av bedriftsbarnehageplasser, må visse formelle vilkår knyttet til arbeidsgiverens forhold til barnehagen være oppfylt. Det kreves ikke at arbeidsgiveren selv eier og driver barnehagen, men det kreves en viss delaktighet i eierskap og drift. Deler av tilskuddet må være i form av eierandel eller kapitalinnskudd til barnehagen. Eierandelen/kapitaltilskuddet må videre gi arbeidsgiveren rett til å disponere et antall reserverte plasser og innflytelse over barnehagens drift. Antallet reserverte plasser og innflytelsen må stå i rimelig forhold til andelen/tilskuddet. Arbeidsgiveren skal også ha innsynsrett i barnehagens regnskaper og øvrige driftsrelaterte dokumenter. Arbeidsgivers rett til reserverte plasser, innflytelse og innsyn skal være vedtektsfestet.

Hvis ovennevnte vilkår ikke er oppfylt, vil ordningen falle utenfor de særlige reglene i skattelovforskriften § 5-15-5, og tilskuddet vil i sin helhet anses som skattepliktig inntekt for den ansatte.

2.3 Arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk

Plikten til å svare arbeidsgiveravgift av naturalytelser følger av folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 § 23-2 tredje ledd. Det bestemmes her at naturalytelser er avgiftspliktige i den utstrekning de skal tas med ved beregning av forskuddstrekk, jf. §§ 5 og 6 i skattebetalingsloven av 21. november 1952 nr. 2. Skattebetalingsloven § 6 annet ledd bestemmer at naturalytelser skal medregnes i trekkgrunnlaget i den utstrekning og med de beløp som fremgår av departementets forskrifter. Med hjemmel i denne bestemmelsen er det gitt forskrift av 21. juni 1993 nr. 546 om forskuddstrekk i naturalytelser og om verdsettelse av naturalytelser ved forskuddstrekket.

Forskriftens § 1-1 oppstiller en hovedregel om at skattepliktige naturalytelser er trekkpliktige. Naturalytelser som er skattefrie, eksempelvis i form av arbeidsgivers tilskudd til barnehageplasser for ansattes barn, faller derfor utenfor forskuddstrekk- og arbeidsgiveravgiftsplikten.

Det er etter gjeldende rett ikke aktuelt med skattefri utgiftsgodtgjørelse for private utgifter, herunder barnehageutgifter. Kontant dekning av ansattes utgifter til barnehage vil derfor anses som lønn, med tilhørende forskuddstrekk- og arbeidsgiveravgiftsplikt.

3. utenlandsk rett

Finansdepartementet har innhentet opplysninger om hvordan arbeidsgiverfinansiert pass og stell av barn behandles skattemessig i Sverige og Danmark.

Verken Sverige eller Danmark har spesielle regler om den skattemessige behandling av tilfeller der arbeidsgiver tilbyr ansatte plass i barnehage eller dekker hele eller deler av de ansattes utgifter til barnehage. Begge landene har regelverk som innebærer at fordelen ved slike ytelser skal skattlegges på tilsvarende måte som vanlig lønn. Den ansattes fordel av slike tilskudd vil derfor bli skattlagt for den reelle verdi etter en konkret vurdering.

4. Stortingets vedtak

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det inngått en avtale mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om barnehager. Punkt 1 bokstav o) i avtalen, som gjelder skattefritak for dekning av barnehageutgifter, er gjengitt slik i Innst.S. nr. 255 (2001-2002) punkt 10.4.2:

o)

Arbeidsgivere eller andre som tilbyr gratis barnehageplasser til ansatte eller andre, skal ikke betale arbeidsgiveravgift av det beløpet som ellers ville ha vært brukerens/foreldrenes egenbetaling. Brukeren/foreldre skal ikke skatte av den fordelen det er å ha gratis barnehageplasser. Dette gjelder i kommunale, private og bedriftsbarnehager. Det forutsettes, som i dag, at utgifter til barnehageplass er fradragsberettiget i inntekt med begrensing oppad som vedtatt av Stortinget hvert år. Med bedriftsbarnehager menes barnehager som er drevet av en bedrift(er) og som tilbyr plasser til bedriftens ansattes barn. Overskuddsplasser i bedriftsbarnehagen skal tilfalle samordnet opptak. Det oppstår selvsagt kun rett til skattefrihet og frihet fra arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverbetalt barnehageplass når barnehageplassen de facto er arbeidsgiverbetalt. Plasser som bedriftsbarnehagen tilbyr til andre enn bedriftens ansattes barn, omfattes ikke av skatte- eller avgiftsfrihet. Endringer i skattebestemmelsene vedtas i budsjettet for 2003.”

I Finanskomiteens innstilling til Odelstinget om skatte- og avgiftsopplegget 2003, jf. Innst.O. nr. 27 (2002–2003) punkt 21.1, viste flertallet til Stortingets tidligere vedtak om å innføre skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes barnehageutgifter og fremmet forslag om endring av skatteloven § 5-15 annet ledd annet punktum. Etter endringen, som ble vedtatt, lyder denne bestemmelsen slik:

 

”Departementet kan også gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnad til barnehave for ansattes barn.”

Finanskomiteens flertall uttalte samtidig følgende:

 

”Flertallet presiserer at fullmakten til å gi forskrift skal benyttes. Forskriften skal sikre skattefrihet på arbeidsgivers og arbeidstagers hånd for enhver arbeidsgiverbetalt barnehageplass, uavhengig av eierskap til barnehagen.”

5. Departementets vurderinger og forslag

Stortinget har vedtatt en endring i skatteloven som gir departementet hjemmel for å gi en forskrift om en ordning med skattefritak på arbeidsgivers og arbeidstakers hånd for arbeidsgivers dekning av ansattes utgifter til barnehage. Stortinget har forutsatt at departementet skal følge opp lovhjemmelen med å gi en forskrift om skattefritak.

Stortingets vedtak på bakgrunn av ovennevnte innstillinger innholder en del føringer på det nærmere innholdet i det fritak som nå skal forskriftsfestes. I punkt 5.2 behandles et forslag som anses å være i samsvar med barnehageavtalens punkt 1 bokstav o).

Videre hadde Finanskomiteens flertall i Innst.O. nr. 27 (2002-2003) uttalelser om rekkevidden av forslaget til lovvedtak. Disse uttalelsene synes å innebære at det forutsettes at det skal gis forskrift om et generelt fritak for arbeidsgivers dekning av ansattes utgifter til barnehage for sine barn, uavhengig av i hvilken form dette skjer. Dette synes å gå noe lengre enn det som følger av barnehageavtalens punkt 1 bokstav o). Departementet har likevel også utarbeidet et forslag til forskriftsbestemmelser i samsvar med dette, jf. punkt 5.3.

5.1 Generelt om utvidelse av skattefritaket

Et skattefritak for arbeidsgiverfinansierte barnehageplasser er et brudd med det grunnleggende prinsipp om at naturalytelser bør beskattes på samme måte som kontant lønn. Skattesystemet bør ikke være avgjørende for valg av avlønningsform. Slike særskilte skattefritak er tunge å administrere for arbeidsgiver og skatteetaten, og vil føre til en ytterligere komplisering av regelverket. Dette gjelder særlig ordningen med generelt fritak for arbeidsgivers dekning. Et slikt fritak vil kunne føre til omfattende tilpasninger i form av at de fleste som har anledning til det, vil gjøre om deler av lønnen til slik utgiftsdekning eller eventuelt avstå fra lønnsøkning til fordel for å få dekket utgifter til barnehage. I tillegg vil et slikt fritak ha uheldige fordelingsvirkninger. Dette skyldes både at personene med høy inntekt har høyest marginalskatt på lønn og at de gjerne har de høyeste barnehageutgiftene. I tillegg er det antakelig lettest for høyinntektsgrupper å etablere en ordning med skattefri dekning.

For å begrense de uheldige effektene av et utvidet skattefritak, mener departementet at utvidelsen ikke bør gå lenger enn det som følger av barnehageavtalens punkt 1 bokstav o).

5.2 Utvidet skattefritak for bedriftsbarnehageplasser

Denne ordningen bygger på gjeldende ordning med et delvis skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehager. Forskjellen fra gjeldende ordning er at vilkåret om egenandel, jf. skattelovforskriften § 5-15-5 første ledd, oppheves. For øvrig videreføres gjeldende vilkår.

Dette innebærer at arbeidsgiveren må spille en aktiv rolle i forhold til barnehagen, i motsetning til i ordningen med generelt skattefritak for alle former for dekning, jf. punkt 5.3. En slik aktiv rolle antas å medføre at utbredelsen av slike ordninger begrenses til de tilfellene hvor arbeidsgiver har en selvstendig interesse av å kunne tilby sine ansatte barnehageplasser. Eksempelvis vil dette være aktuelt for virksomheter som lettere får tak i arbeidskraft hvis de kan tilby slike plasser, eller som har spesielle forutsetninger som gjør det praktisk å etablere en barnehage ved eller i nærheten av arbeidsplassen. Slike bedriftsbarnehageløsninger er trolig mest utbredt i større bedrifter og i tilknytning til sykehus mv. Gjennom adgangen til å kjøpe/få disposisjonsretten til et begrenset antall plasser i etablerte barnehager, vil det imidlertid også være mulig for mindre arbeidsgivere å kunne tilby slike løsninger.

Ordningen kan benyttes både i private og offentlige virksomheter, og barnehageplassene kan være i private og i offentlige barnehager. Skattemessig er det i prinsippet ikke noe i veien for at private arbeidsgivere disponerer plasser i offentlige barnehager og tilbyr dem til sine ansatte, så fremt vilkårene om innskudd og vedtektsfestet innsynsrett mv. er oppfylt. Offentlige virksomheter kan på samme måte tilby plasser i private barnehager. Private arbeidsgivere vil imidlertid normalt være forhindret fra å disponere plasser i kommunale/offentlige barnehager på grunn av barnehagenes vedtekter.

Departementet ser i utgangspunktet ikke behov for å stille krav til størrelsen på kapitalinnskuddet/eierandelene. Det antas at barnehagene selv vil kreve at disse er på et visst nivå for å være villige til å gi vedkommende arbeidsgiver vedtektsfestet rett til å disponere barnehageplasser. Det blir dermed opp til arbeidsgiver og barnehage seg i mellom å bli enige om hvor stor andel av tilskuddet som kan dekkes som løpende ”oppholdstilskudd”.

Teknisk gjennomføres endringene ved at vilkårene knyttet til egenbetaling oppheves. Det skattefrie tilskuddet kan etter dette omfatte alle utgifter i forbindelse med de aktuelle barnehageplassene, herunder løpende driftsutgifter mv, mens vilkårene om eierandel/kapitalinnskudd og tilhørende rett til innflytelse og innsyn i barnehagens drift fortsatt vil gjelde.

Kontrollopplysninger

Ligningsmyndighetene vil ha behov for kontrollopplysninger om slike ytelser, jf. nærmere omtale av dette i punkt 5.3.2 nedenfor, og arbeidsgiver må derfor innberette verdien av eventuell skattefri barnehageplass på lønns- og trekkoppgaven for de ansatte og antall barn og hvilken periode ytelsen gjelder. For innberetning av skattefri naturalytelse i form av bedriftsbarnehageplass, er det imidlertid tilstrekkelig med endringen i forskriften om begrensning av lønnsoppgaveplikten av 30. desember 1983 nr. 1974, jf. forslaget til forskriftsendring i punkt 5.3.4.

5.2.1 Forslag til forskriftsendring (bedriftsbarnehageordningen):

§ 5-15-5 skal lyde:

§ 5-15-5.Arbeidsgivers dekning av kostnader til barnehage for ansattes barn

(1) Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for de ansattes barn er ikke skattepliktig på den ansattes hånd.

(2) Skattefritaket i første ledd gjelder for tilskudd til plass i barnehage hvor arbeidsgiver gjennom eierandel eller ved kapitalinnskudd disponerer reserverte plasser. Antall reserverte plasser må stå i rimelig forhold til eierandel eller kapitalinnskudd. Kapitalinnskuddet kan være et engangsinnskudd eller årlige, forskuddsbetalte innskudd. Eierandelen eller kapitalinnskuddene må gi arbeidsgiver innflytelse over barnehagens drift i forhold til antall reserverte plasser samt gi rett til innsyn i barnehagens regnskaper og andre dokumenter knyttet til driften. Arbeidsgivers rett til reserverte plasser, innsyn og innflytelse må fremgå av barnehagens vedtekter.

5.3. Generell ordning – fullt skattefritak

Denne ordningen innebærer at det skal gjelde et skattefritak for enhver form for arbeidsgivers dekning av ansattes utgifter til barnehage for sine barn. Samtidig er det lagt vekt på å begrense ”misbruksfaren” som en slik ordning kan medføre, ved å trekke opp nærmere grenser for skattefritakets anvendelsesområde og hvordan dekningen kan gjennomføres. Denne ordningen går noe lengre enn det som følger av barnehageavtalen, jf. Innst.S. nr 255 (2001-2002) punkt 10.4.2, men den er nok den som er mest i samsvar med de forutsetningene Finanskomiteens flertall uttalte ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003, jf. Innst.O. nr. 27 (2002-2003) punkt 21.1. Samtidig er det denne ordningen som er klart dyrest å finansiere. Den forutsetter også at det etableres en særskilt unntakshjemmel i folketrygdloven for å unngå arbeidsgiveravgiftsplikt av skattefri refusjon/godtgjørelse og et særskilt unntak fra forskuddstrekkplikten etter skattebetalingsloven, jf. punkt 5.4 nedenfor.

5.3.1 Skattefritakets anvendelsesområde

Personkrets

Skattefritaket gjelder arbeidsgivers dekning av ansattes utgifter. I dette ligger det at ordningen bare skal omfatte partene i reelle ansettelsesforhold. Tillitsverv, herunder lønnede styreverv mv., skal ikke omfattes av ordningen.

Det kan være grunn til å reise spørsmål om det bør være en nedre grense for ansettelsesforholdets omfang for å komme inn under ordningen, og om skattefritaket skal begrenses beløpsmessig til en forholdsmessig del av de samlede utgiftene der den ansatte ikke står i full stilling. Uten slike begrensninger kan det være en viss risiko for at ordningen misbrukes ved at den som har utgifter til barnehage for sine barn, etablerer et deltids arbeidsforhold hovedsakelig for å kunne nyte godt av denne ordningen. På den annen side vil en slik begrensning også ramme de som av legitime grunner ikke kan eller ønsker å arbeide i full stilling. Dersom ligningsmyndighetene mener at det foreligger et misbrukstilfelle, der arbeidsforholdet i det alt vesentlige synes å være begrunnet med at den ansatte skulle komme i posisjon til å utnytte skattefritaksordningen, antar departementet at det kan være grunn til å vurdere gjennomskjæring.

Skattefritakets anvendelsesområde foreslås videre, med hensyn til hvilke barn det kan mottas dekning for, å avgrenses på samme måte som retten til å kreve foreldrefradrag, jf. skatteloven § 6-48.

Dette innebærer at fritaket skal gjelde i forhold til den ansattes barn. Med det siktes det til egne hjemmeværende barn, herunder adopterte barn. Samboer uten felles barn kan derimot ikke motta skattefri dekning av utgifter til barnehage for den andre samboerens særkullsbarn. Ektefeller og samboere med felles barn vil imidlertid kunne få skattefritak for dekning av utgifter også til den annen ektefelle/samboers særkullsbarn.

Utgifter

Hvilke utgifter som kan dekkes skattefritt foreslås også avgrenset på samme måte som for foreldrefradrag. Dette innebærer at det kun er faktiske utgifter til pass og stell av barn som kan dekkes skattefritt. Andre utgifter, eksempelvis spesielle kurs mv. som ikke omfattes av ordinær oppholdsavgift, vil falle utenfor. Det er også en forutsetning at dekningen kun dekker faktiske utgifter, slik at arbeidsgivers dekning av utgifter som den ansatte eksempelvis har fått dekket ved skattefrie tilskudd fra folketrygden, vil være skattepliktig.

Forhold til fradrag

Dersom den ansatte ikke mottar dekning av alle sine utgifter til pass og stell av barn, kan det kreves fradrag for slike udekkede utgifter etter bestemmelsene om foreldrefradrag, jf. skatteloven § 6-48. Det kan naturligvis ikke kreves foreldrefradrag for utgifter som den ansatte ikke har hatt fordi arbeidsgiver har dekket dem skattefritt.

5.3.2 Gjennomføring av utgiftsdekning

Utgiftsdekning eller naturalytelse

Det stilles ingen krav til hvordan utgiftene dekkes. Dette kan derfor skje i form av naturalytelse, eksempelvis i form av en bedriftsbarnehage, eller at arbeidsgiver disponerer en barnehageplass og lar den ansatte benytte denne helt eller delvis vederlagsfritt.

Utgiftsdekning/-refusjon er en annen løsning, som innebærer at arbeidstakeren selv disponerer plassen og må ivareta forholdet til barnehagen, men at han/hun mottar kontant dekning av sine utgifter fra arbeidsgiveren, eller lar arbeidsgiveren betale oppholdsavgiften direkte. Slik dekning av privatutgifter faller utenfor utgiftsgodtgjørelsesbegrepet i skattelovgivningen. For utgiftsdekning vil det derfor være behov for særskilte unntak fra forskuddstrekk- og arbeidsgiveravgiftsplikten, jf. punkt 5.4 nedenfor.

Dokumentasjonskrav

Av kontrollhensyn forutsettes det for skattefri utgiftsdekning at arbeidsgiver må få den ansattes faktura eller kvittering for barnehagebetaling i original, og at dette må oppbevares av arbeidsgiver som ordinært bilag slik at det kan fremvises ved bokettersyn. Dette skal bl.a. sikre at ikke samme utgift dekkes mer enn én gang, og at det bare er egentlige barnehageutgifter som dekkes. Ved naturalytelse vil arbeidsgiver motta de nødvendige bilag direkte fra barnehagen.

Kontrollopplysninger

Skattefrie tilskudd til barnehage etter gjeldende ordning kreves ikke innberettet. Dersom skattefritaket utvides, vil det være større behov for innberetning av disse ytelsene. Slike opplysninger er bl.a. viktige for å kunne registrere omfanget mv. av slike ytelser og for å sikre at arbeidstakeren ikke får foreldrefradrag for de samme utgiftene. Dette tilsier at arbeidsgiver må innberette det beløp som dekkes skattefritt, antall barn og hvilken periode dekningen gjelder. Innberetningene må skje på lønns- og trekkoppgavene for de ansatte. Av hensyn til de maskinelle kontrollrutiner som ligningsmyndighetene benytter, må det fastsettes egne koder for slike ytelser. Det vises for øvrig til punkt 5.3.4 nedenfor om forslag til endring av forskrift av 23. desember 1983 nr. 1083 om levering av lønnsoppgave § 3 første ledd nr. 11 og forskrift 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten § 3.

5.3.3 Bruttolønnstrekk eller reell lønnsreduksjon

Departementet legger opp til at det ikke skal være anledning til å gjennomføre dekningen av slike utgifter ved å foreta såkalt bruttolønnstrekk, som bare har virkning for skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

Dersom dekningen skal kompenseres ved trekk i den ansattes bruttolønn med skattemessig virkning, må det derfor foretas en reell lønnsreduksjon. Dette innebærer at den nye (reduserte) lønnen legges til grunn fullt ut og for alle formål.

5.3.4 Forslag til forskriftsendringer (generell ordning):

Forslag til endringer i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14:

§ 5-15-5 skal lyde:

§ 5-15-5.Arbeidsgiversdekning av kostnadertil barnehage for ansattes barn

(1) Arbeidsgivers tilskudd til barnehage for de ansattes barn er ikke skattepliktig på den ansattes hånd. Skattefritaket gjelder også når arbeidsgiver dekker den ansattes kostnader til oppholdsavgift.

*****

Forslag til endring i forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning av lønnsoppgaveplikten:

§ 3 skal lyde:

Naturalytelser som i sin helhet er skattefrie kreves ikke lønnsinnberettet. Dette gjelder ikke for naturalytelser til pendlere i form av helt eller delvis fri kost, losji og besøksreiser til hjemmet , samt arbeidsgivers tilskudd til barnehage for ansattes barn.

*****

Forslag til endring i forskrift av 23. desember 1988 nr. 1083 om levering av lønnsoppgave:

§ 3 første ledd nr. 11 bokstav e. skal lyde:

e. skattefri dekning av ansattes utgifter til barnehage, herunder verdien av barnehageplass som naturalytelse

Gjeldende bokstav e. blir ny bokstav f.

5.4 Arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk

Under punkt 2.3 ovenfor er det redegjort for reglene om forskuddstrekk- og arbeidsgiveravgiftsplikt for naturalytelser.

Etter gjeldende regler vil et skattefritak for bedriftsbarnehageplasser (naturalytelse) medføre at ytelsene også blir fritatt fra forskuddstrekk- og arbeidsgiveravgiftsplikt.

Tilsvarende fritak fra forskuddstrekk- og arbeidsgiveravgiftsplikten gjelder også for skattefrie refusjoner og utgiftsgodtgjørelser for tjenesteutgifter.

Dekning av ansattes utgifter til barnehage anses imidlertid som dekning av privatutgifter, og dette faller utenfor refusjons- og utgiftsgodtgjørelsesbegrepet etter skattelovgivningen. Dette gjelder også om godtgjørelsen er skattefri for den ansatte. Etter gjeldende regler vil derfor et slikt beløp, som er utbetalt av arbeidsgiveren til den ansatte, anses som lønn, jf. skatteloven § 5-1, jf. § 5-10 første ledd bokstav a. Plikten til å foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av det beløp som dekkes følger da av den alminnelige innberetningsplikten, uavhengig av skatteplikten. Tilsvarende gjelder også dersom arbeidsgiver betaler oppholdsavgift for den ansattes barn direkte til barnehagen.

Departementet vil komme tilbake til forslag til de nødvendige lov- og forskriftsendringer for å unngå slik trekk- og avgiftsplikt av dersom det blir aktuelt å gjennomføre et generelt skattefritak i samsvar med forslaget i punkt 5.3.

5.5 Ikrafttredelse

I stortingsvedtaket om skattefritak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002, ble det forutsatt at de nødvendige regelverksendringer skulle vedtas i budsjettet for 2003. På bakgrunn av det betydelige provenytapet og de uheldige fordelingsvirkningene fant Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke mulighet til å følge opp dette punktet i barnehageavtalen, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2003 vedtok likevel flertallet en lovendring som ga Finansdepartementet hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om skattefritak. Finanskomiteens flertall presiserte at hjemmelen skulle benyttes. Det ble imidlertid heller ikke da sikret inndekning for det provenytapet som gjennomføring av et slikt skattefritak vil medføre. Regjeringen vil derfor måtte komme tilbake til denne saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

6. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

Økonomiske forhold

Skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes utgifter til barnehage vil ha uheldige fordelingsmessige konsekvenser ettersom det er arbeidstakere med høy inntekt som vil få den største fordelen. Det skyldes både at personer med høy inntekt har høyest marginalskatt på lønn, og at de betaler mest for en kommunal barnehageplass i kommuner med inntektsgradering.

Et skattefritak for arbeidsgivers dekning av utgifter til barnehage for ansattes barn vil innebære at statens og kommunenes inntekter fra skatt og arbeidsgiveravgift reduseres. Det er imidlertid svært usikkert hvor stort provenytapet av de skisserte ordningene i punkt 5.2 og 5.3 vil bli. Først og fremst er det svært usikkert hvor stort omfanget vil bli med et fullt skattefritak. I tillegg er det usikkert hvor omfattende arbeidsgivers dekning av utgifter til barnehage for ansatte er i dag. Ettersom et fullt skattefritak er gunstig både for arbeidsgiver og arbeidstaker, må man forvente at omfanget vil bli betydelig og øke over tid.

I St. prp. nr 1 (2002-2003)Skatte-, avgifts- og tollvedtak anslo Finansdepartementet på svært skjønnsmessig grunnlag provenytapet ved en ordning med fullt skattefritak som skissert i punkt 5.3 kunne bli 1 mrd. kroner.

Det ble videre skjønnsmessig anslått at dersom man vektla avtalens formulering om at arbeidsgiver de facto skal betale barnehageplassen, kunne provenytapet ligge mellom 200 mill. kroner og 600 mill. kroner pr. år. Ordningen, som er skissert i punkt 5.2, innebærer at kun de tilfellene hvor arbeidsgiveren selv driver barnehagen, eller disponerer plasser på bakgrunn av kapitalinnskudd el.l., får en skattemessig gunstig behandling. De skattemessige tilpasningene over tid vil trolig bli noe mindre ved en slik ordning enn ved et generelt skattefritak som nevnt i punkt 5.3.

Administrative forhold

Innføring av skattefritak i det omfang som er behandlet i dette notatet vil medføre en komplisering av regelverket og arbeidsgivernes innberetningsplikt overfor skattemyndighetene. Det må bl.a. opprettes flere nye koder i Skattedirektoratets tabell for innberetning av ytelser til de ansatte, og det vil kunne oppstå et større kontrollbehov for å unngå at det ytes dekning for samme utgift flere ganger eller at det kreves fradrag for utgifter som er dekket skattefritt av arbeidsgiver. Ovennevnte virkninger vil særlig følge av ordningen med et generelt skattefritak, men en utvidelse av skattefritaket for bedriftsbarnehageordningen vil også føre økt administrasjon.

Det er vanskelig å angi konkret hvilke konsekvenser dette får for arbeidsgiverne og skattemyndighetene.

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til de økonomiske og administrative konsekvensene i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Administrasjonsavdelingen

Her

Finansavdelingen

Her

Økonomiavdelingen

Her

Skatteøkonomisk avdeling

Her

Arbeids- og administrasjons-departementet

Postboks 8004 Dep

0030 Oslo

Barne- og familiedepartementet

Postboks 8036 Dep

0030 Oslo

Kommunal- og regionaldepartementet

Postboks 8112 Dep

0032 Oslo

Nærings- og handelsdepartementet

Postboks 8014 Dep

0030 Oslo

Sosialdepartementet

Postboks 8019 Dep

0030 Oslo

Utdannings- og forskningsdepartementet

Postboks 8119 Dep

0032 Oslo

Akademikerne

Kristian Augustsgate 9

0164 Oslo

Alene Foreldre Foreningen

Ebbellsgate 1

0183 Oslo

Barneombudet

Postboks 8036 Dep

0030 Oslo

Bedriftsforbundet

C.J. Hambros pl. 5

0164 Oslo

Den Norske Advokatforening

Kr. Augustsgt. 9

0164 Oslo

Den norske Revisorforening

Postboks 5864 Majorstua

0308 Oslo

Ensliges Landsforbund

Dynekilgaten 15

0569 Oslo

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Sporveisgaten 10

0354 Oslo

Handelshøyskolen BI

Elias Smiths vei 15

1337 Sandvika

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Postboks 2483 Solli

0202 Oslo

Kommunenes Sentralforbund

Postboks 1378 Vika

0114 Oslo

Konkurransetilsynet

Postboks 8132 Dep

0033 Oslo

Landsorganisasjonen i Norge

Youngsgaten 11

0181 Oslo

Likestillingsombudet

Postboks 8036 Dep

0030 Oslo

Kommunenes sentralforbund

Postboks 1378 Vika

0114 Oslo

NAVO (Norges Arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning)

Postboks 1511 Vika

0117 Oslo

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

Postboks 99 Sentrum

0101 Oslo

Norges Handelshøyskole

Hellevn. 30

5035 Bergen

Norges Husmorforbund

Kong Oscarsgt. 59

5017 Bergen

Norges Juristforbund

Kristian Augustsgt. 9

0164 Oslo

Næringslivets Hovedorganisasjon

Postboks 5250 Majorstua

0303 Oslo

Redd Barna

Postboks 6902 St. Olavs plass

0130 Oslo

Riksrevisjonen

Postboks 8130 Dep

0032 Oslo

Sivilombudsmannen

Postboks 3 Sentrum

0101 Oslo

Skattedirektoratet

Postboks 6300 Etterstad

0603 Oslo

Skattebetalerforeningen

Postboks 213 Sentrum

0103 Oslo

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Brugaten 19 Postboks 9232 Grønland

0134 Oslo