Skipsfart

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Skipsfartspolitikken i EU var i utgangspunktet overlatt til de enkelte medlemsland. EU-traktaten (art. 80.2) åpnet imidlertid for regulering av skipsfart og en domstolsavgjørelse fra 1974 slått fast at traktatens generelle regler også omfatter skipsfart. EU har på dette grunnlag gradvis utviklet en helhetlig skipsfartspolitikk.

Skipsfart

Hvordan påvirker EUs regelverk på sjøsikkerhet og miljø norsk innflytelse på regelverksutvikling regionalt og internasjonalt ?

Skipsfartspolitikken i EU var i utgangspunktet overlatt til de enkelte medlemsland. EU-traktaten (art. 80.2) åpnet imidlertid for regulering av skipsfart og en domstolsavgjørelse fra 1974 slått fast at traktatens generelle regler også omfatter skipsfart. EU har på dette grunnlag gradvis utviklet en helhetlig skipsfartspolitikk.

Skipsfart ble for alvor satt på dagsorden i EU gjennom planene om å utvikle EUs indre marked. Flere alvorlige skipsulykker medførte et strategidokument om tiltak for å styrke sikkerhet og miljø til sjøs i 1992. Dokumentet utløste en prosess som pågår fremdeles og har resultert i et omfattende EU regelverk i form av direktiver for å ivareta sikkerhet og miljø til sjøs. I dette arbeidet har EU hatt som utgangspunkt at regelverket i EU skal knyttes opp til internasjonalt regelverk utviklet i IMO.

EU systemets kapasitet til å følge opp og videreutvikle den felles skipsfartspolitikk på sikkerhets og miljøområdet er blitt vesentlig styrket gjennom vedtak i desember 2002 om å etablere et eget felles sjøsikkerhetsorgan, EMSA. Norge deltar gjennom EØS-avtalen i styret i dette organet, men uten stemmerett.

Gjennom utviklingen av et felles regelverk er det også skapt grunnlag for at EU landene koordinerer sine holdninger og opptreden i internasjonale skipsfartsorganer, særlig i IMO. Det er også fremmet forslag fra Kommisjonen om at EU skal bli medlem i IMO. Dette vil i så fall kunne innebære at EU vil tale med en stemme i IMO. Et flertall blant medlemslandene synes imidlertid foreløpig ikke å være beredt til å overføre slik kompetanse til et EU organ.

Utviklingen av EUs felles regelverk for maritim transport og etableringen av EMSA representere således en utfordring for Norges tradisjonelt betydelige innflytelse i det internasjonale sjøsikkerhetsarbeidet, selv om IMO fremdeles vil være den sentrale arena for sjøsikkerhetsspørsmål. Norge er en maritim og marin stormakt, og har en anerkjent rolle som pådriver i sjøsikkerhetsspørsmål. Norge har derfor interesse av så omfattende deltakelse i EUs prosesser og arbeidet i EMSA som vår status som ikke-medlem i EU gir anledning til.

Hva betyr EUs fellesskapsregler for maritim sikkerhet og miljø for konkurransedyktigheten til norsk flåte ?

For å få vedtatt internasjonalt regelverket kan kompromissløsningen være å overlate til administrasjonene å avgjøre hvordan deler av regelverk skal gjennomføres. Det er opp til den enkelte stat å avgjøre om den vil forplikte seg til internasjonalt regelverk. Gjennom Kommisjonens forslagskompetanse har EU et pressmiddel mot medlemsstatene til ratifisering av internasjonalt regelverk i tillegg til anledning til regulering av felleskapsl øsninger på områder som internasjonalt regelverk har overlatt til administrasjonene. Etablering av EMSA innebærer at EU blir mer slagkraftig når det gjelder regelverksutvikling på det maritime område, og får et mer effektivt apparat for kontroll med at reglene gjennomføres likt og overholdes i medlemslandene. Dette vil i større grad gi samme konkurransevilkår for skip og fiskebåter som anløper og drives fra EØS-området. Norsk flåte rangeres i internasjonal sammenheng i fremste rekke kvalitetsmessig. Alle tiltak som vanskeligjør konkurranse basert på lav kvalitet er derfor positivt for norsk skipsfartsnæring. En styrking av det europeiske arbeidet på sjøsikkerhet og miljø vil også være svært positivt for norske kyst- og havnestatsinteresser. Skipsfart er imidlertid en global næring hvor tilretteleggelse for internasjonal operasjon forutsetter internasjonale regler.

EU har opprettet et Europeisk sjøsikkerhetsorgan, EMSA. Vil dette avlaste norsk oppfølging av EU-initiativ ?

EMSA er et teknisk organ som skal bistå Kommisjonen i dens arbeid med oppdatering, utvikling og harmonisert gjennomføring av regelverk for maritim sikkerhet og miljø, og evaluere effektiviteten av eksisterende tiltak. EMSA skal også bistå Kommisjonen med teknisk kompetanse i arbeidet med havnestatskontroll og forholdet til klasseselskap.nytt regelverk, endringsforslag og implementering. Norge er representert i EMSAs styre, men uten stemmerett som er forbeholdt medlemsstater. Arbeidet i EMSA vil bl.a. foregå gjennom en fast ansatt stab, prosjektbaserte arbeid og arbeidsgrupper som etableres etter behov.

Norge er både betydelig flaggstat og kyststat og kan i disse egenskapene ha fravikende interesser fra Kommisjonen og medlemsstater. Etablering av EMSA innebærer et nytt fora for maritim regelverksutvikling, som vil innebære økt behov for oppfølging i Norge på dette fagfeltet. Regelverksarbeid må i enda større grad innrettes mot EUs prosesser i tillegg til IMO- arbeidet. Det vil ventelig også bli krav om økt rapportering fra nasjonalt hold til EMSA om gjennomføring av regelverk. EMSA forventes imidlertid å kunne avlaste Norge noe på områder hvor EMSA har fellesskapskompetanse, eks. godkjenning av utdanning i tredjeland og utredningsarbeid.